Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:26:32] (ordfører for saken): I Prop. 121 S for 2023–2024, som vi behandler i dag, ønsker regjeringen å bedre inntektssikringen for langtidspermitterte i fiskeriindustrien ved å endre permitteringsregelverket med en utvidelse fra 26 til 52 uker. Det er en enstemmig komité som slutter seg til disse grepene. Komiteen ser det samme som regjeringen, dvs. at det kan bli tøffe tak i en del fiskeriavhengige samfunn langsetter kysten ved at kvotene går ned, og på den måten blir aktiviteten mindre i en del av disse samfunnene. Da er det nødvendig at man gir en inntektssikring for dem som jobber i denne næringen.

Hvis jeg får lov, vil jeg også knytte noen kommentarer til et mindretallsforslag. Et mindretallsforslag som Fremskrittspartiet støtter, går på at man evaluerer denne ordningen ved framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2026. Utgangspunktet for det er at disse kvotene har svingt seg over mange, mange år i vår fiskerihistorie og vil komme til å gjøre det framover også, så det er naturlig at man vurderer dette underveis.

Jeg avslutter med å si at vi fremmer dette forslaget, som vi har sammen med Høyre.

Aleksander Stokkebø (H) [10:28:00]: Høyre er enig med regjeringen i midlertidig å utvide dagpengeperioden for permitterte i fiskeindustrien fra 26 til 52 uker. Vi registrerer at regjeringen varsler at det på et senere tidspunkt vil komme et forslag på høring om å innføre lønnsplikt etter 26 uker for bedrifter i industrien.

Høyre mener det er riktig å utvide dagpengeperioden i en tid som er utfordrende for fiskeindustrien på grunn av et stort nedtak i kvoter. Samtidig mener vi det bør gjøres en ny vurdering på et senere tidspunkt dersom naturlige endringer i situasjonen skulle tilsi det. Grunnen til det er rett og slett at vi må unngå situasjoner der arbeidskraft konserveres for lenge gjennom langvarige permitteringsperioder. I en tid med mangel på arbeidskraft er det viktig at arbeidskraften er tilgjengelig for næringslivet i Norge.

På denne bakgrunn fremmer vi et forslag sammen med Fremskrittspartiet der vi ber regjeringen gjøre en evaluering av ordningen med en utvidet dagpengeperiode innen framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2026. Jeg forstår det slik at Dagfinn Henrik Olsen allerede har tatt opp dette forslaget.

Statsråd Tonje Brenna [10:29:35]: Vi har hatt svært gode år i fiskeriene, og vi har svært mange dyktige mennesker som jobber i våre fiskerier. Nå står vi overfor en mer utfordrende tid som følge av betydelig kvotenedgang for torsk, i tillegg til at det også er nedgang i kvotene i flere andre fiskerier. Kvotene på torsk er halvert de siste fire årene.

Fram til nå har verdiøkningen kompensert for mye av kvotenedgangen. Det kan vi ikke forvente at skjer i like stor grad framover. Det blir mindre råstoff tilgjengelig, og det kommer til å påvirke både fiskeflåten, fiskeindustrien og fiskeriavhengige samfunn langs hele kysten.

Vi har i dag et godt permitteringsregelverk i Norge som skal sikre at folk får inntekt når de plutselig står uten jobb. Vi ser likevel behov for å justere regelverket for ansatte i fiskeindustrien. Regjeringen vil gi langtidspermitterte fra fiskeindustrien bedre inntektssikring. Dagens regelverk er slik at bedriftene i denne industrien ikke har lønnsplikt ved permitteringer.

Fravær av lønnsplikt kan føre til at permitterte i fiskeindustrien blir stående uten inntektssikring etter at de har brukt opp dagpengeperioden på 26 uker innenfor en 18-månedersperiode. Arbeids- og velferdsetaten har beregnet at om lag 300 personer i 2022 kom i en situasjon der de sto i fare for å miste inntektssikringen. Selv om det er nokså få, framstår konsekvensen for de permitterte som urimelig og utilsiktet. Regjeringen mener regelverket bør endres for å unngå at slike tilfeller oppstår.

Derfor vil vi sende på høring et forslag om begrenset lønnsplikt ved permitteringer i fiskeindustrien. Konkret innebærer det at bedriftene får lønnsplikt etter 26 uker med permittering innenfor en 18-månedersperiode, på samme måte som for andre bedrifter.

En innføring av lønnsplikt i fiskeindustrien vil imidlertid ta noe tid å implementere. Inntil videre vil regjeringen derfor midlertidig utvide dagpengeperioden fra 26 til 52 uker i løpet av en 18-månedersperiode for permitterte i fiskeindustrien, med virkning fra 1. desember 2024. Det er denne utvidelsen fra 26 til 52 uker vi debatterer i dag. Den midlertidige ordningen skal gjelde fram til en permanent ordning med begrenset lønnsplikt er på plass.

Forslaget er beregnet å ville øke utgiftene til dagpenger med rundt 0,4 mill. kr i 2024. Helårseffekten i 2025 er anslått til 5 mill. kr. Jeg er glad for at komiteen støtter forslaget, og merker meg også at et mindretall i komiteen ber regjeringen gjøre en evaluering av utvidet dagpengeperiode innen framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2026. Bekymringen som ligger bak mindretallsforslaget – om fare for innlåsing av arbeidskraft ved lange permitteringsperioder – er jeg ikke uenig i. Derfor er utvidelsen som nå foreslås, midlertidig inntil en permanent ordning kan komme på plass.

Irene Ojala (PF) [10:32:58]: Det grunnleggende problemet i fiskeindustrien er at kvotene på de viktigste fiskebestandene har gått ned. Fiskeindustrien er avhengig av en kontinuerlig flom av kvalitetsråstoff, og det at folk kan gå arbeidsledige et helt år, løser derfor ikke det grunnleggende problemet langs kysten, heller ikke i mitt hjemfylke, Finnmark. Sist uke var jeg i Vardø, i Kiberg. Der er det stor enighet om at løsningen på problemet er at fiskere kan dra ut på fiskefeltet for å fiske. Det er da landindustrien får råstoff. Kvoterådet som Havforskningsinstituttet la fram i sommer, viser en dramatisk nedgang i kvotene for viktige fiskebestander også i 2025. Det er altså alvorlige problemer kystsamfunnene står overfor langs hele kysten.

I april i år behandlet Stortinget kvotemeldingen, med undertittelen «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling». Rettferdig fordeling ble det ikke. Det er jo derfor vi står her i dag. Fiskere i Vardø som bor med utsikt til Hornøya og havet på yttersiden, sitter hjemme i sofaen sin og ser båter fra alle andre plasser i Norge fiske, og når båtene er ferdige, drar de sørover og leverer fangsten en helt annen plass enn i Finnmark, ja også til utlandet.

Kvotemeldingen ble vedtatt gjennom et forlik mellom regjeringspartiene og Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Det var underlig, for regjeringen kunne ha fått til en avtale med SV, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus. Da ville de ha sikret inntektslinjen i fiskeindustrien på en helt annen måte. SV, Miljøpartiet De Grønne, Rødt og Pasientfokus ønsker f.eks. å ta fisk fra havfiskeflåten til å styrke driftsgrunnlaget til kystflåten. Vi ønsker å følge nærhetsprinsippet, dvs. at de som bor nær ressursene, kan fortsette å høste. I tillegg ønsker vi en økning til opp mot 10 pst. av totalkvoten. Målet var også å få på plass leveringsplikten fra torsketrålerne. Denne snuoperasjonen ville ha styrket bosetningen i Finnmark og i Nord-Norge – men det gjorde altså ikke regjeringen. I Finnmark er det flest båter i åpen gruppe. Kvotegrunnlaget til åpen gruppe ble ikke vesentlig styrket i kvotemeldingen; det var bare en økning på 0,5 prosentpoeng, fra 6,12–6,62 pst. av totalkvoten for torsk.

Når alt dette er sagt, er det jo viktig at fiskeindustrien får bedre inntektssikring. I stedet for at man sykmelder seg fordi man ikke tjener penger, støtter Pasientfokus forslag om en midlertidig endring i dagpengeperioden i fiskeindustrien fra 26 til 52 uker. Men vi kunne altså ha gjort det annerledes hvis vi hadde vært føre var. Det var ikke regjeringen.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [10:35:56]: Det er en fortvilt situasjon. Jeg kommer fra et lite fiskevær som sliter. Folket selger båtene sine, og de ser ikke håp for videre eksistens. Vi har enormt med fisk på yttersiden, men alle sjarkene er låst til kai, alle er permitterte. Det er helt stille. Samtidig fisker enormt mange trålere på yttersiden. De fører fisken rett forbi disse samfunnene, hvor de egentlig skulle levere. Det er fortvilende.

En omfordeling hadde vært tingen. Jeg er nødt til å si det: En omfordeling hadde vært tingen. Da hadde vi kunne hatt liv og røre. Jeg spår at ganske mange samfunn kommer til å få kjempeproblemer. Vi ser allerede i min kommune at det er flere med store båter som selger seg ut – de får mye penger for det, også. De med mindre båter som ikke har faste kvoter, vet ikke hva de skal gjøre, de vet ikke sin arme råd. Dette er realitetene.

Jeg støtter at man får litt penger til fiskeindustrien, men det vi trenger, er jo egentlig fisk. Hadde vi hatt fisk, kunne vi hatt liv.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:37:48]: Jeg tror ikke vi skal lede dette inn på en debatt om hvordan man skal fordele kvoter mellom fartøygrupper, for problemet er nok like stort for dem som har litt større kvotegrunnlag, som større fartøy har. Så ser man også at man sliter med å skaffe lærlingplasser innenfor næringen. Det er også slik at en del av disse fartøyene vurderer andre fiskeressurser for rett og slett å klare å drifte, så problemet er nok større.

For en som utdannet seg til fiskeskipper en gang i tiden og har drevet åtte–ni år fangst i Barentshavet, så er man godt kjent med forholdene. Da jeg bestemte meg for å forlate fiskerinæringen, var vi i akkurat samme situasjon som vi er nå. Slik vil det komme til å være i framtiden også, men det å sikre at det er en form for virke i dette er på sin plass. Man ser også at fiskelagene er ute og signaliserer at man i større grad må få lov til å legge noen båter til kaia for å fangste på færre fartøy. Selvfølgelig vil det være færre fiskere i sving, men det er iallfall en mulighet for å holde bedriften i gang, og at man ikke går konkurs.

Det som jeg tenkte å ta opp – jeg satt og sov litt i timen da statsråden var her, og jeg kunne tatt en replikk – går mer på arbeidstidsordninger, for sesongen kommer utvilsomt til å bli kortere for dem som jobber i fiskerinæringene. Hvis man jobber på et fartøy ute i Barentshavet, har man unntak fra arbeidstidsordninger. Det vil si at man kan jobbe tolvtimersdag, f.eks. Hva med å se på den typen ordninger også i fiskerinæringen? Det var noe som ble løftet fram i vinter, da komiteen var ute i Øksnes. At man ser på muligheten for å kunne jobbe lengre dager innenfor kortere perioder når man først er på jobb, og at man kunne sikret seg en stødig inntekt. Er det noe som statsråden og departementet har sett på, og som kunne ha vært en del av en slik vurdering framover?