Tom Einar Karlsen (A) [10:05:18] (ordfører for sakene): Som saksordfører vil jeg starte med å takke komiteens medlemmer for samarbeidet, og en takk går også til komitéråden, som har bistått med å samle trådene underveis, de politiske rådgiverne i partigruppene og alle som har bidratt med innspill til komiteens høring i saken. Jeg skal redegjøre kort for noen av de mest sentrale temaene i innstillingen, og så regner jeg med at de andre partigruppene melder seg i debatten der de føler det er nødvendig.

Denne saken bygger på arbeidet til to regjeringer, og en nær samlet komité har med noen mindre justeringer sluttet seg til det departementet nå foreslår. Jeg føler meg derfor trygg på at loven vil stå seg godt og utgjøre en trygg og forutsigbar ramme for videre utvikling av elektroniske kommunikasjonsløsninger i Norge.

Det er nå over 20 år siden gjeldende ekomlov ble til, og siden den gang har det skjedd mye. I en såkalt meme som landet i smarttelefonen min her om dagen, var Maslows berømte behovspyramide tegnet om. Nederste trinn i pyramiden hadde fått påskriften «wifi». Det var i grunnen et godt bilde på hvor utviklingen har tatt oss. Velfungerende elektroniske kommunikasjonsnett er i dag så grunnleggende at det er vanskelig å se for seg hvordan samfunnet vårt skal fungere uten, så det er på sin plass å tilpasse lovverket til den teknologiske utviklingen vi har hatt, endrede markedsforhold, nye krav til sikkerhet og beredskap og samfunnets behov for tilgang til høyhastighetsinternett.

Markedets aktører i bransjen har i høringen uttrykt bekymring rundt flere forskriftshjemler. Til det er det å bemerke at flertallet i komiteen mener det er hensiktsmessig med en fleksibel regulering som raskt kan tilpasses den teknologiske og sikkerhetspolitiske utviklingen, men de understreker også at den markedsbaserte utviklingen av sektoren forutsetter en god dialog, slik at vi får balansert forbrukerhensyn, nasjonale hensyn og markedsaktørenes behov for forutsigbarhet på en god måte.

Jeg føler også behov for å framheve at flertallet er spesielt opptatt av at loven skal sikre at brukere med funksjonsnedsettelser skal ha likeverdig tilgang til og utvalg av elektroniske kommunikasjonstjenester.

Flere mediehus har også reist spørsmål knyttet til mediebransjen og den fjerde statsmakts rammevilkår. Jeg tror jeg tør slå fast at en samlet komité mener at pressen må ha gode rammevilkår, og at hensynet til mediemangfold og beskyttelse av ytringsfriheten må veie tungt. Når det ikke har dannet seg flertall for de konkrete endringsforslagene som er spilt inn, skyldes nok ikke det at man ikke har ment at problemstillingen har vært viktig, men at den type spørsmål fortjener en noe bredere debatt enn det det legges opp til i denne saken.

Med denne loven får vi en modernisert regulering av ekomsektoren, som er langt bedre tilpasset dagens og morgendagens virkelighet enn hva vi har i dag. Regulering av datasentre, et forbud mot såkalte GPS-signaler, leveringsplikt for bredbånd, og styrket forbrukervern er noen eksempler på forbedringer som vil komme folk og næringsliv til gode.

Jeg er i ferd med å slippe opp for tid, så jeg vil komme tilbake senere i debatten med noen EØS-rettslige betraktninger også rundt dette.

Trond Helleland (H) [10:08:45]: Det er en murstein av en proposisjon vi nå skal behandle. Taletiden er ganske begrenset sett i forhold til innholdet i ekomloven, men desto mer er dette et veldig viktig lovverk å få på plass. Det moderne samfunnet er helt avhengig av et digitaliseringsregelverk som fungerer, og som kan bidra til å gjøre hverdagen for innbyggere og næringsliv enklere.

Regjeringen Solberg jobbet lenge med arbeidet for å omstille, modernisere og digitalisere Norge, og dagens regjering følger nå opp med lovverket knyttet til det som var basert på en stortingsmelding om vår felles digitale grunnmur.

Den digitale grunnmuren i Norge er både rask og robust med noen av verdens beste nettverk. Til tross for utfordrende topografi og klima har Norge i dag et av verdens best utbygde bredbåndsnett. Det er selvsagt oppnådd først og fremst gjennom konkurranse i markedet. Det er den markedsbaserte politikken der kommersielle aktører i hovedsak står for utbygging og finansiering av mobil- og bredbåndstilbudet som har ligget fast i mange år og er svært vellykket. I 2023 investerte ekombransjen over 12 mrd. kr i nettene både for å bygge dekning, modernisere eksisterende nett og for økt robusthet.

Vi har i denne loven stort sett blitt enige om det aller meste. Det er et par ting det er viktig å påpeke, og det er litt paradoksalt at det som kanskje har vakt mest debatt, er den gamle teknologien, nemlig 2G-nettet. Det er ikke sikkert alle en gang vet at det er 2G-nett, men de som har bil er klar over det, for disse alarmsystemene i bil baserer seg veldig ofte på gammel teknologi, på 2G-teknologi. Og hvis en velger å slokke dette nettet uten at det problemet er løst, har vi en utfordring. Derfor peker vi på fra vår side, og for så vidt fra regjeringspartiene på en litt annen måte, på at dette må skje i samråd med europeiske aktører, med andre land, slik at ikke Norge blir en enslig øy uten alarmdekning i bilen. Det ville vært en for stor sjanse å ta. Men det koster å opprettholde gamle nett, og da må man finne et balansepunkt her som er riktig.

Jeg vil også peke på at vi trenger solid sikkerhet knyttet til nettene våre. Derfor er det viktig at de aktørene som leverer tjenester, særlig til det offentlige, må være sikkerhetsklarert. Det har vi tatt ut ved at vi også sier at underleverandører må ha den klareringen, slik at en ikke står i en situasjon der en har aktører fra lite vennligsinnede land som leverer kritisk infrastruktur til den digitale verdenen.

Frank Edvard Sve (FrP) [10:12:11]: Det er liten tvil om at denne proposisjonen er så stor at ein kunne ha lese til auget vart både vått og tørt og det som verre er, for dette er omfattande.

For oss i Framstegspartiet er det openbert at det er fleire element i desse proposisjonane som har område med betydeleg overføring av suverenitet til EU, å gje frå seg sjølvråderett, og spesielt alvorleg er det med Kongens instruksjonsmyndigheit, som her på ein måte vert tatt vekk. Innanfor ekomsektoren er det jo eit omfattande område som er svært viktig for landet på ei rekkje område, og vi er sterkt bekymra for at ein skal fortsetje den myndigheitsoverføringa til EU som vi no ser i mange saker.

Så er det jo interessant å sjå – eg veit ikkje om Senterpartiet er i salen i det heile tatt, jo, der var det éin: Vi har jo høyrt at finansminister Vedum har sagt at han ikkje skal ha meir myndigheitsoverføring til EU, at det no er slutt på det, og så går det altså svært kort tid før det kjem ei ny sak der ein faktisk gjer det. Så ein seier éin ting og gjer det stikk motsette. Det er det som er grunnlaget for at vi fremja framlegg om å sende saka tilbake til regjeringa. Vi hadde nesten trudd at Senterpartiet i regjering hadde fått gjennomslag for å stoppe denne myndigheitsoverføringa til EU, noko dei tydelegvis ikkje har fått.

Eg skal ikkje gå meir inn i detaljar rundt denne saka. Det er mange faktorar her, mange område som er viktige for nasjonen, og det er utruleg mange viktige område. Det er eit betydeleg profesjonsnivå her, så eg skal ikkje gå inn i alle detaljane. Då er tre minutt altfor lite. Men vårt framlegg er fremja, og vi ønskjer å sende saka tilbake til regjeringa.

Statsråd Karianne O. Tung [10:14:33]: Vår digitale infrastruktur, med tilgang til nett og mobil, internett og datasentre, er i dag samfunnets livsnerve. Den gir oss tilgang til tjenester, verdiskaping, kunnskap og hverandre. Vi blir stadig mer avhengige, men den gjør oss også stadig mer sårbare.

Da Stortinget vedtok ekomloven i 2003, hadde majoriteten av oss Nokia-telefoner hvor vi kunne glede oss over å spille Tetris og Snake, og bare halvparten av husstandene hadde tilgang til internett, de fleste med et ISDN- eller ADSL-abonnement. Jeg er derfor veldig glad for at flertallet i komiteen er enig i at vi har behov for en ny lov med krav til økt sikkerhet og robusthet i elektroniske kommunikasjonsnett og tjenester.

Vi har som mål at datasentre og datasentertjenester skal ha forsvarlig sikkerhet i fred, krise og krig, og det er av stor betydning at et stort flertall støtter at datasentrene blir underlagt den samme reguleringen som resten av vår digitale grunnmur. Jeg har merket meg at Fremskrittspartiet mener at ekomdirektivets konsultasjonsprosedyre vil innebære myndighetsavståelse på et område som er viktig for nasjonal beredskap. Det er jeg uenig i. Konsultasjonsordningen gjelder kun markedsregulering, ikke sikkerhet og beredskap. Myndighetsoverføring er svært begrenset og avgrenset til den sektorspesifikke konkurransereguleringen. Derimot har BEREC en viktig rolle som samarbeidsorgan og diskusjonsforum for ekomtilsynene i Europa.

Et sterkt kildevern er avgjørende for pressens rolle for og i et fungerende demokrati. Jeg mener at loven ikke svekker kildevernet. Vi har foreslått å videreføre den tilgangen politiet og påtalemyndigheten har etter gjeldende ekomlov, og den nye loven utvider bestemmelsen til å gjelde straffesaker om deling av krenkende bilder, film og lydopptak. Det er snakk om utlevering av IP-adresser, i hovedsak informasjon om hvilken abonnent som har disponert et telefonnummer eller en IP-adresse på et gitt tidspunkt. Dette omfatter ikke innholdet i kommunikasjonen eller opplysninger om hvem som har snakket med hvem, når de har snakket sammen, hvor de befant seg, eller hvilken nettside som er besøkt.

I arbeidet med sikkerhet involverer vi bransjeaktørene tett. Vi har nylig etablert et strategisk sikkerhetsforum der de største og viktigste markedsaktørene inngår. Etter ønske fra markedsaktørene har vi laget en ny nasjonal kriserigg for sektoren. Engasjementet for økt sikkerhet og beredskap i sektoren er betydelig, og den nye ekomloven vil sammen med sikkerhetsloven danne et godt grunnlag for vårt videre arbeid med å sikre vår felles digitale grunnmur.

Tom Einar Karlsen (A) [10:23:46]: Jeg varslet noen EØS-rettslige betraktninger, for gjennom denne loven legger vi opp til å tilpasse oss relevant EU-regelverk. Som debatten allerede har avdekket, har to mindretall i komiteen et litt ulikt syn fra det flertallet har, med nær sagt motsatt fortegn.

Et mindretall er, som vi har hørt, bekymret for suverenitetsavståelse, mens et annet synes å mene at vi ikke går langt nok i å tilpasse oss EU. Vi som tilhører flertallet, ser det nok som en fordel med et mer harmonisert regelverk, ikke minst for norsk næringsliv, som opererer i et internasjonalt marked de er avhengig av å ha tilgang til, men også for forbrukere i Norge, som kan dra nytte av et forbrukervern som er tilnærmet likt det som andre EØS-borgere har.

Jeg vil også vise til departementets EØS-rettslige vurderinger, og at et flertall i utenriks- og forsvarskomiteen også slutter seg til transport- og kommunikasjonskomiteens innstilling.

Med tanke på vår mulighet til å ivareta Norges interesser i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv føler jeg meg også trygg på at vi vil stå langt bedre rustet til å ivareta den slags med den innstillingen som flertallet har lagt fram, ikke minst som følge av at vi nå får regulert datasenterbransjen, at vi får på plass forbud mot såkalt GPS-jammere, og at vi får forskriftshjemler, som representanten Trond Helleland nevnte, som gjør at vi kan stille krav om kvalifikasjoner og utførelse i hele verdikjeden i ekombransjen.

Jeg skjønner at enkelte i salen har lyst til å dra i gang en EØS-debatt, men når man i samme åndedrag er bekymret for nasjonal beredskap, synes jeg kanskje det er litt pussig å bruke akkurat denne saken, for her får vi på plass faktiske og konkrete forbedringer på det området.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:26:32] (ordfører for saken): I Prop. 121 S for 2023–2024, som vi behandler i dag, ønsker regjeringen å bedre inntektssikringen for langtidspermitterte i fiskeriindustrien ved å endre permitteringsregelverket med en utvidelse fra 26 til 52 uker. Det er en enstemmig komité som slutter seg til disse grepene. Komiteen ser det samme som regjeringen, dvs. at det kan bli tøffe tak i en del fiskeriavhengige samfunn langsetter kysten ved at kvotene går ned, og på den måten blir aktiviteten mindre i en del av disse samfunnene. Da er det nødvendig at man gir en inntektssikring for dem som jobber i denne næringen.

Hvis jeg får lov, vil jeg også knytte noen kommentarer til et mindretallsforslag. Et mindretallsforslag som Fremskrittspartiet støtter, går på at man evaluerer denne ordningen ved framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2026. Utgangspunktet for det er at disse kvotene har svingt seg over mange, mange år i vår fiskerihistorie og vil komme til å gjøre det framover også, så det er naturlig at man vurderer dette underveis.

Jeg avslutter med å si at vi fremmer dette forslaget, som vi har sammen med Høyre.

Aleksander Stokkebø (H) [10:28:00]: Høyre er enig med regjeringen i midlertidig å utvide dagpengeperioden for permitterte i fiskeindustrien fra 26 til 52 uker. Vi registrerer at regjeringen varsler at det på et senere tidspunkt vil komme et forslag på høring om å innføre lønnsplikt etter 26 uker for bedrifter i industrien.

Høyre mener det er riktig å utvide dagpengeperioden i en tid som er utfordrende for fiskeindustrien på grunn av et stort nedtak i kvoter. Samtidig mener vi det bør gjøres en ny vurdering på et senere tidspunkt dersom naturlige endringer i situasjonen skulle tilsi det. Grunnen til det er rett og slett at vi må unngå situasjoner der arbeidskraft konserveres for lenge gjennom langvarige permitteringsperioder. I en tid med mangel på arbeidskraft er det viktig at arbeidskraften er tilgjengelig for næringslivet i Norge.

På denne bakgrunn fremmer vi et forslag sammen med Fremskrittspartiet der vi ber regjeringen gjøre en evaluering av ordningen med en utvidet dagpengeperiode innen framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2026. Jeg forstår det slik at Dagfinn Henrik Olsen allerede har tatt opp dette forslaget.

Statsråd Tonje Brenna [10:29:35]: Vi har hatt svært gode år i fiskeriene, og vi har svært mange dyktige mennesker som jobber i våre fiskerier. Nå står vi overfor en mer utfordrende tid som følge av betydelig kvotenedgang for torsk, i tillegg til at det også er nedgang i kvotene i flere andre fiskerier. Kvotene på torsk er halvert de siste fire årene.

Fram til nå har verdiøkningen kompensert for mye av kvotenedgangen. Det kan vi ikke forvente at skjer i like stor grad framover. Det blir mindre råstoff tilgjengelig, og det kommer til å påvirke både fiskeflåten, fiskeindustrien og fiskeriavhengige samfunn langs hele kysten.

Vi har i dag et godt permitteringsregelverk i Norge som skal sikre at folk får inntekt når de plutselig står uten jobb. Vi ser likevel behov for å justere regelverket for ansatte i fiskeindustrien. Regjeringen vil gi langtidspermitterte fra fiskeindustrien bedre inntektssikring. Dagens regelverk er slik at bedriftene i denne industrien ikke har lønnsplikt ved permitteringer.

Fravær av lønnsplikt kan føre til at permitterte i fiskeindustrien blir stående uten inntektssikring etter at de har brukt opp dagpengeperioden på 26 uker innenfor en 18-månedersperiode. Arbeids- og velferdsetaten har beregnet at om lag 300 personer i 2022 kom i en situasjon der de sto i fare for å miste inntektssikringen. Selv om det er nokså få, framstår konsekvensen for de permitterte som urimelig og utilsiktet. Regjeringen mener regelverket bør endres for å unngå at slike tilfeller oppstår.

Derfor vil vi sende på høring et forslag om begrenset lønnsplikt ved permitteringer i fiskeindustrien. Konkret innebærer det at bedriftene får lønnsplikt etter 26 uker med permittering innenfor en 18-månedersperiode, på samme måte som for andre bedrifter.

En innføring av lønnsplikt i fiskeindustrien vil imidlertid ta noe tid å implementere. Inntil videre vil regjeringen derfor midlertidig utvide dagpengeperioden fra 26 til 52 uker i løpet av en 18-månedersperiode for permitterte i fiskeindustrien, med virkning fra 1. desember 2024. Det er denne utvidelsen fra 26 til 52 uker vi debatterer i dag. Den midlertidige ordningen skal gjelde fram til en permanent ordning med begrenset lønnsplikt er på plass.

Forslaget er beregnet å ville øke utgiftene til dagpenger med rundt 0,4 mill. kr i 2024. Helårseffekten i 2025 er anslått til 5 mill. kr. Jeg er glad for at komiteen støtter forslaget, og merker meg også at et mindretall i komiteen ber regjeringen gjøre en evaluering av utvidet dagpengeperiode innen framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2026. Bekymringen som ligger bak mindretallsforslaget – om fare for innlåsing av arbeidskraft ved lange permitteringsperioder – er jeg ikke uenig i. Derfor er utvidelsen som nå foreslås, midlertidig inntil en permanent ordning kan komme på plass.

Irene Ojala (PF) [10:32:58]: Det grunnleggende problemet i fiskeindustrien er at kvotene på de viktigste fiskebestandene har gått ned. Fiskeindustrien er avhengig av en kontinuerlig flom av kvalitetsråstoff, og det at folk kan gå arbeidsledige et helt år, løser derfor ikke det grunnleggende problemet langs kysten, heller ikke i mitt hjemfylke, Finnmark. Sist uke var jeg i Vardø, i Kiberg. Der er det stor enighet om at løsningen på problemet er at fiskere kan dra ut på fiskefeltet for å fiske. Det er da landindustrien får råstoff. Kvoterådet som Havforskningsinstituttet la fram i sommer, viser en dramatisk nedgang i kvotene for viktige fiskebestander også i 2025. Det er altså alvorlige problemer kystsamfunnene står overfor langs hele kysten.

I april i år behandlet Stortinget kvotemeldingen, med undertittelen «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling». Rettferdig fordeling ble det ikke. Det er jo derfor vi står her i dag. Fiskere i Vardø som bor med utsikt til Hornøya og havet på yttersiden, sitter hjemme i sofaen sin og ser båter fra alle andre plasser i Norge fiske, og når båtene er ferdige, drar de sørover og leverer fangsten en helt annen plass enn i Finnmark, ja også til utlandet.

Kvotemeldingen ble vedtatt gjennom et forlik mellom regjeringspartiene og Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Det var underlig, for regjeringen kunne ha fått til en avtale med SV, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus. Da ville de ha sikret inntektslinjen i fiskeindustrien på en helt annen måte. SV, Miljøpartiet De Grønne, Rødt og Pasientfokus ønsker f.eks. å ta fisk fra havfiskeflåten til å styrke driftsgrunnlaget til kystflåten. Vi ønsker å følge nærhetsprinsippet, dvs. at de som bor nær ressursene, kan fortsette å høste. I tillegg ønsker vi en økning til opp mot 10 pst. av totalkvoten. Målet var også å få på plass leveringsplikten fra torsketrålerne. Denne snuoperasjonen ville ha styrket bosetningen i Finnmark og i Nord-Norge – men det gjorde altså ikke regjeringen. I Finnmark er det flest båter i åpen gruppe. Kvotegrunnlaget til åpen gruppe ble ikke vesentlig styrket i kvotemeldingen; det var bare en økning på 0,5 prosentpoeng, fra 6,12–6,62 pst. av totalkvoten for torsk.

Når alt dette er sagt, er det jo viktig at fiskeindustrien får bedre inntektssikring. I stedet for at man sykmelder seg fordi man ikke tjener penger, støtter Pasientfokus forslag om en midlertidig endring i dagpengeperioden i fiskeindustrien fra 26 til 52 uker. Men vi kunne altså ha gjort det annerledes hvis vi hadde vært føre var. Det var ikke regjeringen.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [10:35:56]: Det er en fortvilt situasjon. Jeg kommer fra et lite fiskevær som sliter. Folket selger båtene sine, og de ser ikke håp for videre eksistens. Vi har enormt med fisk på yttersiden, men alle sjarkene er låst til kai, alle er permitterte. Det er helt stille. Samtidig fisker enormt mange trålere på yttersiden. De fører fisken rett forbi disse samfunnene, hvor de egentlig skulle levere. Det er fortvilende.

En omfordeling hadde vært tingen. Jeg er nødt til å si det: En omfordeling hadde vært tingen. Da hadde vi kunne hatt liv og røre. Jeg spår at ganske mange samfunn kommer til å få kjempeproblemer. Vi ser allerede i min kommune at det er flere med store båter som selger seg ut – de får mye penger for det, også. De med mindre båter som ikke har faste kvoter, vet ikke hva de skal gjøre, de vet ikke sin arme råd. Dette er realitetene.

Jeg støtter at man får litt penger til fiskeindustrien, men det vi trenger, er jo egentlig fisk. Hadde vi hatt fisk, kunne vi hatt liv.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:37:48]: Jeg tror ikke vi skal lede dette inn på en debatt om hvordan man skal fordele kvoter mellom fartøygrupper, for problemet er nok like stort for dem som har litt større kvotegrunnlag, som større fartøy har. Så ser man også at man sliter med å skaffe lærlingplasser innenfor næringen. Det er også slik at en del av disse fartøyene vurderer andre fiskeressurser for rett og slett å klare å drifte, så problemet er nok større.

For en som utdannet seg til fiskeskipper en gang i tiden og har drevet åtte–ni år fangst i Barentshavet, så er man godt kjent med forholdene. Da jeg bestemte meg for å forlate fiskerinæringen, var vi i akkurat samme situasjon som vi er nå. Slik vil det komme til å være i framtiden også, men det å sikre at det er en form for virke i dette er på sin plass. Man ser også at fiskelagene er ute og signaliserer at man i større grad må få lov til å legge noen båter til kaia for å fangste på færre fartøy. Selvfølgelig vil det være færre fiskere i sving, men det er iallfall en mulighet for å holde bedriften i gang, og at man ikke går konkurs.

Det som jeg tenkte å ta opp – jeg satt og sov litt i timen da statsråden var her, og jeg kunne tatt en replikk – går mer på arbeidstidsordninger, for sesongen kommer utvilsomt til å bli kortere for dem som jobber i fiskerinæringene. Hvis man jobber på et fartøy ute i Barentshavet, har man unntak fra arbeidstidsordninger. Det vil si at man kan jobbe tolvtimersdag, f.eks. Hva med å se på den typen ordninger også i fiskerinæringen? Det var noe som ble løftet fram i vinter, da komiteen var ute i Øksnes. At man ser på muligheten for å kunne jobbe lengre dager innenfor kortere perioder når man først er på jobb, og at man kunne sikret seg en stødig inntekt. Er det noe som statsråden og departementet har sett på, og som kunne ha vært en del av en slik vurdering framover?