Presidenten [10:25:54 ]: Etter ønske
fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte med inntil seks replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:26:32 ] (ordfører for saken): I
Prop. 121 S for 2023–2024, som vi behandler i dag, ønsker regjeringen
å bedre inntektssikringen for langtidspermitterte i fiskeriindustrien
ved å endre permitteringsregelverket med en utvidelse fra 26 til
52 uker. Det er en enstemmig komité som slutter seg til disse grepene.
Komiteen ser det samme som regjeringen, dvs. at det kan bli tøffe
tak i en del fiskeriavhengige samfunn langsetter kysten ved at kvotene
går ned, og på den måten blir aktiviteten mindre i en del av disse samfunnene.
Da er det nødvendig at man gir en inntektssikring for dem som jobber
i denne næringen.
Hvis jeg får lov, vil jeg også knytte noen
kommentarer til et mindretallsforslag. Et mindretallsforslag som Fremskrittspartiet
støtter, går på at man evaluerer denne ordningen ved framleggelsen
av revidert nasjonalbudsjett for 2026. Utgangspunktet for det er
at disse kvotene har svingt seg over mange, mange år i vår fiskerihistorie
og vil komme til å gjøre det framover også, så det er naturlig at
man vurderer dette underveis.
Jeg avslutter med å si at vi fremmer dette
forslaget, som vi har sammen med Høyre.
Presidenten [10:27:50 ]: Da har representanten
Dagfinn Henrik Olsen tatt opp det forslaget han refererte til.
Aleksander Stokkebø (H) [10:28:00 ] : Høyre er enig med regjeringen
i midlertidig å utvide dagpengeperioden for permitterte i fiskeindustrien
fra 26 til 52 uker. Vi registrerer at regjeringen varsler at det
på et senere tidspunkt vil komme et forslag på høring om å innføre lønnsplikt
etter 26 uker for bedrifter i industrien.
Høyre mener det er riktig å utvide dagpengeperioden
i en tid som er utfordrende for fiskeindustrien på grunn av et stort
nedtak i kvoter. Samtidig mener vi det bør gjøres en ny vurdering
på et senere tidspunkt dersom naturlige endringer i situasjonen
skulle tilsi det. Grunnen til det er rett og slett at vi må unngå
situasjoner der arbeidskraft konserveres for lenge gjennom langvarige
permitteringsperioder. I en tid med mangel på arbeidskraft er det
viktig at arbeidskraften er tilgjengelig for næringslivet i Norge.
På denne bakgrunn fremmer vi et forslag sammen med
Fremskrittspartiet der vi ber regjeringen gjøre en evaluering av
ordningen med en utvidet dagpengeperiode innen framleggelsen av
revidert nasjonalbudsjett for 2026. Jeg forstår det slik at Dagfinn
Henrik Olsen allerede har tatt opp dette forslaget.
Presidenten [10:29:21 ]: Det er korrekt.
Statsråd Tonje Brenna [10:29:35 ] : Vi har hatt svært gode
år i fiskeriene, og vi har svært mange dyktige mennesker som jobber
i våre fiskerier. Nå står vi overfor en mer utfordrende tid som
følge av betydelig kvotenedgang for torsk, i tillegg til at det
også er nedgang i kvotene i flere andre fiskerier. Kvotene på torsk
er halvert de siste fire årene.
Fram til nå har verdiøkningen kompensert for
mye av kvotenedgangen. Det kan vi ikke forvente at skjer i like
stor grad framover. Det blir mindre råstoff tilgjengelig, og det
kommer til å påvirke både fiskeflåten, fiskeindustrien og fiskeriavhengige
samfunn langs hele kysten.
Vi har i dag et godt permitteringsregelverk
i Norge som skal sikre at folk får inntekt når de plutselig står uten
jobb. Vi ser likevel behov for å justere regelverket for ansatte
i fiskeindustrien. Regjeringen vil gi langtidspermitterte fra fiskeindustrien
bedre inntektssikring. Dagens regelverk er slik at bedriftene i
denne industrien ikke har lønnsplikt ved permitteringer.
Fravær av lønnsplikt kan føre til at permitterte
i fiskeindustrien blir stående uten inntektssikring etter at de
har brukt opp dagpengeperioden på 26 uker innenfor en 18-månedersperiode.
Arbeids- og velferdsetaten har beregnet at om lag 300 personer i
2022 kom i en situasjon der de sto i fare for å miste inntektssikringen. Selv
om det er nokså få, framstår konsekvensen for de permitterte som
urimelig og utilsiktet. Regjeringen mener regelverket bør endres
for å unngå at slike tilfeller oppstår.
Derfor vil vi sende på høring et forslag om
begrenset lønnsplikt ved permitteringer i fiskeindustrien. Konkret innebærer
det at bedriftene får lønnsplikt etter 26 uker med permittering
innenfor en 18-månedersperiode, på samme måte som for andre bedrifter.
En innføring av lønnsplikt i fiskeindustrien
vil imidlertid ta noe tid å implementere. Inntil videre vil regjeringen
derfor midlertidig utvide dagpengeperioden fra 26 til 52 uker i
løpet av en 18-månedersperiode for permitterte i fiskeindustrien,
med virkning fra 1. desember 2024. Det er denne utvidelsen fra 26
til 52 uker vi debatterer i dag. Den midlertidige ordningen skal
gjelde fram til en permanent ordning med begrenset lønnsplikt er på
plass.
Forslaget er beregnet å ville øke utgiftene
til dagpenger med rundt 0,4 mill. kr i 2024. Helårseffekten i 2025
er anslått til 5 mill. kr. Jeg er glad for at komiteen støtter forslaget,
og merker meg også at et mindretall i komiteen ber regjeringen gjøre
en evaluering av utvidet dagpengeperiode innen framleggelsen av
revidert nasjonalbudsjett 2026. Bekymringen som ligger bak mindretallsforslaget
– om fare for innlåsing av arbeidskraft ved lange permitteringsperioder
– er jeg ikke uenig i. Derfor er utvidelsen som nå foreslås, midlertidig
inntil en permanent ordning kan komme på plass.
Irene Ojala (PF) [10:32:58 ] : Det grunnleggende problemet
i fiskeindustrien er at kvotene på de viktigste fiskebestandene
har gått ned. Fiskeindustrien er avhengig av en kontinuerlig flom
av kvalitetsråstoff, og det at folk kan gå arbeidsledige et helt
år, løser derfor ikke det grunnleggende problemet langs kysten,
heller ikke i mitt hjemfylke, Finnmark. Sist uke var jeg i Vardø,
i Kiberg. Der er det stor enighet om at løsningen på problemet er
at fiskere kan dra ut på fiskefeltet for å fiske. Det er da landindustrien
får råstoff. Kvoterådet som Havforskningsinstituttet la fram i sommer,
viser en dramatisk nedgang i kvotene for viktige fiskebestander også
i 2025. Det er altså alvorlige problemer kystsamfunnene står overfor
langs hele kysten.
I april i år behandlet Stortinget kvotemeldingen, med
undertittelen «Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet
og rettferdig fordeling». Rettferdig fordeling ble det ikke. Det
er jo derfor vi står her i dag. Fiskere i Vardø som bor med utsikt
til Hornøya og havet på yttersiden, sitter hjemme i sofaen sin og
ser båter fra alle andre plasser i Norge fiske, og når båtene er ferdige,
drar de sørover og leverer fangsten en helt annen plass enn i Finnmark,
ja også til utlandet.
Kvotemeldingen ble vedtatt gjennom et forlik
mellom regjeringspartiene og Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti. Det var underlig, for regjeringen kunne
ha fått til en avtale med SV, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus.
Da ville de ha sikret inntektslinjen i fiskeindustrien på en helt
annen måte. SV, Miljøpartiet De Grønne, Rødt og Pasientfokus ønsker
f.eks. å ta fisk fra havfiskeflåten til å styrke driftsgrunnlaget
til kystflåten. Vi ønsker å følge nærhetsprinsippet, dvs. at de
som bor nær ressursene, kan fortsette å høste. I tillegg ønsker
vi en økning til opp mot 10 pst. av totalkvoten. Målet var også
å få på plass leveringsplikten fra torsketrålerne. Denne snuoperasjonen
ville ha styrket bosetningen i Finnmark og i Nord-Norge – men det
gjorde altså ikke regjeringen. I Finnmark er det flest båter i åpen
gruppe. Kvotegrunnlaget til åpen gruppe ble ikke vesentlig styrket
i kvotemeldingen; det var bare en økning på 0,5 prosentpoeng, fra 6,12–6,62 pst.
av totalkvoten for torsk.
Når alt dette er sagt, er det jo viktig at
fiskeindustrien får bedre inntektssikring. I stedet for at man sykmelder
seg fordi man ikke tjener penger, støtter Pasientfokus forslag om
en midlertidig endring i dagpengeperioden i fiskeindustrien fra
26 til 52 uker. Men vi kunne altså ha gjort det annerledes hvis
vi hadde vært føre var. Det var ikke regjeringen.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [10:35:56 ] : Det er en fortvilt
situasjon. Jeg kommer fra et lite fiskevær som sliter. Folket selger
båtene sine, og de ser ikke håp for videre eksistens. Vi har enormt
med fisk på yttersiden, men alle sjarkene er låst til kai, alle
er permitterte. Det er helt stille. Samtidig fisker enormt mange
trålere på yttersiden. De fører fisken rett forbi disse samfunnene,
hvor de egentlig skulle levere. Det er fortvilende.
En omfordeling hadde vært tingen. Jeg er nødt
til å si det: En omfordeling hadde vært tingen. Da hadde vi kunne
hatt liv og røre. Jeg spår at ganske mange samfunn kommer til å
få kjempeproblemer. Vi ser allerede i min kommune at det er flere
med store båter som selger seg ut – de får mye penger for det, også.
De med mindre båter som ikke har faste kvoter, vet ikke hva de skal
gjøre, de vet ikke sin arme råd. Dette er realitetene.
Jeg støtter at man får litt penger til fiskeindustrien, men
det vi trenger, er jo egentlig fisk. Hadde vi hatt fisk, kunne vi
hatt liv.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:37:48 ] : Jeg tror ikke vi skal
lede dette inn på en debatt om hvordan man skal fordele kvoter mellom
fartøygrupper, for problemet er nok like stort for dem som har litt
større kvotegrunnlag, som større fartøy har. Så ser man også at man
sliter med å skaffe lærlingplasser innenfor næringen. Det er også
slik at en del av disse fartøyene vurderer andre fiskeressurser
for rett og slett å klare å drifte, så problemet er nok større.
For en som utdannet seg til fiskeskipper en
gang i tiden og har drevet åtte–ni år fangst i Barentshavet, så
er man godt kjent med forholdene. Da jeg bestemte meg for å forlate
fiskerinæringen, var vi i akkurat samme situasjon som vi er nå.
Slik vil det komme til å være i framtiden også, men det å sikre
at det er en form for virke i dette er på sin plass. Man ser også
at fiskelagene er ute og signaliserer at man i større grad må få
lov til å legge noen båter til kaia for å fangste på færre fartøy.
Selvfølgelig vil det være færre fiskere i sving, men det er iallfall
en mulighet for å holde bedriften i gang, og at man ikke går konkurs.
Det som jeg tenkte å ta opp – jeg satt og sov
litt i timen da statsråden var her, og jeg kunne tatt en replikk
– går mer på arbeidstidsordninger, for sesongen kommer utvilsomt
til å bli kortere for dem som jobber i fiskerinæringene. Hvis man
jobber på et fartøy ute i Barentshavet, har man unntak fra arbeidstidsordninger.
Det vil si at man kan jobbe tolvtimersdag, f.eks. Hva med å se på den
typen ordninger også i fiskerinæringen? Det var noe som ble løftet
fram i vinter, da komiteen var ute i Øksnes. At man ser på muligheten
for å kunne jobbe lengre dager innenfor kortere perioder når man
først er på jobb, og at man kunne sikret seg en stødig inntekt.
Er det noe som statsråden og departementet har sett på, og som kunne
ha vært en del av en slik vurdering framover?
Presidenten [10:39:52 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.
Stortinget tar nå pause fram til votering kl.
15.
Stortinget tok pause i forhandlingene
kl. 10.40.