Stortinget - Møte onsdag den 9. oktober 2024

Dato: 09.10.2024
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:24:53]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 1, fra representanten Mímir Kristjánsson til arbeids- og inkluderingsministeren, vil bli tatt opp av representanten Emma Watne.

Spørsmål 2, fra representanten Thorleif Fluer Vikre til helse- og omsorgsministeren, vil bli tatt opp av representanten Bård Hoksrud.

Spørsmål 4, fra representanten Mari Holm Lønseth til justis- og beredskapsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 5, fra representanten Sofie Marhaug til klima- og miljøministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren på vegne av klima- og miljøministeren, som er bortreist.

Spørsmål 1

Presidenten []: Dette spørsmålet, fra representanten Mímir Kristjánsson til arbeids- og inkluderingsministeren, vil bli tatt opp av representanten Emma Watne.

Emma Watne (R) []: «I det siste har vi fått flere historier om folk som opplever å få sykemeldinger bestridt av sjefen, med andre ord: bedrifter som nekter å stole på legen. Tall fra Nav peker mot en tydelig økning i antall inntektsmeldinger der arbeidskjøper sår tvil om sykemelding. Bestridelsene er overrepresentert i bygg og anlegg og i vikarbyråbransjen, samt blant utenlandske arbeidsfolk – altså i bransjer med tøff arbeidsbelastning.

Er statsråden bekymret over denne utviklingen, og hva vil hun si til arbeidsfolk som får sykemeldingen bestridt?»

Statsråd Tonje Brenna []: La meg starte med å takke for et godt spørsmål og hilse representanten velkommen. Selv om avsenderen har et annet navn enn det representanten har, er det hyggelig å treffes på denne måten.

For å få rett til sykepenger kreves det etter folketrygdloven at man er arbeidsufør på grunn av funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Økonomiske og sosiale problemer gir ikke rett til sykepenger. Arbeidsgiver har ikke innsyn i diagnose og de medisinske opplysningene legen gir ved sykmelding. Som utgangspunkt må arbeidsgiver legge til grunn en sykmelding fra lege. Legene skal bare skrive ut sykmelding dersom de mener at de medisinske vilkårene er oppfylt.

Selv om det er en vanlig oppfatning at legen er den som sykmelder, er legens sykmelding i en sykepengesak formelt sett en sakkyndig uttalelse til et krav om sykepenger. Det er altså sånn at legens sykmelding kan overprøves. Noen ganger kan arbeidsgiver ha grunn til å stille spørsmål ved om en person fyller kravene for rett til sykepenger. Arbeidsgiver kan på den måten bidra til å forhindre at arbeidstakere urettmessig får utbetalt sykepenger. Jeg vil understreke at arbeidsgiver bare skal la være å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom det er en klar og berettiget mistanke om at den ansatte ikke er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Det å ikke få utbetalt sykepenger fra arbeidsgiver rammer arbeidstaker hardt. Sykepengene skal dekke lønnen som blir borte.

Arbeidstakere som ikke får sykepenger utbetalt fra arbeidsgiveren, kan henvende seg til arbeids og velferdsetaten og be om at etaten utbetaler sykepengene. Arbeids- og velferdsetaten vil ha tilgang til alle de medisinske opplysningene i saken og vil ha bedre grunnlag for å kunne vurdere om vilkårene for rett til sykepenger er oppfylt. Dersom arbeids- og velferdsetaten kommer fram til at vilkårene er oppfylt, vil etaten utbetale sykepenger til arbeidstakeren og kreve refusjon fra arbeidsgiveren.

Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet tyder på at det har vært en viss økning i antall bestridelser av sykmeldinger. Samtidig er antall bestridelser svært lav i forhold til det totale antall sykmeldinger. Så langt i år er det registrert i overkant av 1 200 inntektsmeldinger med tvil om arbeidsuførhet av totalt 575 000 inntektsmeldinger. Jeg vil selvfølgelig følge med på utviklingen på dette området.

Emma Watne (R) []: Jeg takker statsråden for svaret.

I FriFagbevegelse kunne vi lese om hotellarbeider Olav Jensen, som måtte vente på sine sykepenger i over ni måneder da arbeidsgiver bestred hans sykmelding. Det var først etter at han hadde klaget på vedtaket fra Nav og begynt på en anke til Trygderetten, at han fikk sykepengene sine utbetalt.

Det er helt urimelig at arbeidsfolk skal stå uten inntekt i nesten ett år når de er syke. Det er arbeidsgiver som har ansvaret her, men det har også Nav. Saksbehandlingstiden var altfor lang. Velferdssystemet bør styrkes, sånn at dette ikke skjer igjen. Enten må arbeidsgivers mulighet til å sabotere sykepengeutbetalingen stoppes, eller så må Nav bli langt raskere i sin behandling av sånne saker. Hva synes statsråden om at saksbehandlingstiden er så lang?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg kjenner ikke akkurat dette tilfellet, men hvis det er slik representanten beskriver det, er åpenbart saksbehandlingstiden for lang. Det er dramatisk for den enkelte å bli stående uten inntekt, spesielt hvis det ikke er noen grunn til å bestride sykmeldingen. Derfor har vi jo dette sikkerhetsnettet ved at Nav da skal utbetale sykepenger i mellomtiden – hvis arbeidsgiver har bestridt sykmeldingen.

Jeg vil likevel si at det er viktig at arbeidsgiver kan bestride sykmeldinger, selv om det egentlig ikke er noe vi liker at skjer, for ideelt sett hadde det vært tillit både mellom lege, den ansatte og arbeidsgiver. Det er allikevel viktig at dette er mulig å gjøre, rett og slett fordi vi må være sikre på at den som har rett på sykepenger, får det, og at den som ikke skal ha det, ikke får det. Det må også være trygghet i alle deler av de institusjonene som skal samarbeide, for at regelverket håndheves på riktigst mulig måte.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Emma Watne (R) []: Jeg vil omtale sykelønnsordningen som juvelen i det norske velferdssystemet. Faktisk skryter noen av at den er verdens beste. Men det er allikevel klasseforskjeller i hvordan den fungerer. For politikere og for andre i andre yrker der man har typisk høy lønn og behagelige dager på kontor, er det en selvfølge at arbeidsgiver betaler lønnen i tide, enten man er syk eller frisk.

I mange av de tøffe yrkene må man få sykepengene sine utbetalt fra Nav, og det er deres sykmeldinger som oftest blir bestridt. Det er ingen grunn til å tro at tømrere jukser mer enn ingeniører. Likevel får tømrerne oftere nei. Det er den som skal ha sykepenger, som er den svake part. Vil statsråden endre reglene, sånn at alle bedrifter har en plikt til å forskuttere sykelønn?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg mener at vi ikke er der nå at det er behov for særskilte tiltak for å håndtere dette. Men jeg mener generelt at det er viktig at Nav har de ressursene Nav trenger for å kunne håndtere den saksmengden de til enhver tid får, og at de kan være etterrettelige i møte med den enkelte, ved f.eks. bestridelse av sykepenger dersom man skal få pengene sine utbetalt fra Nav isteden.

Så vil jeg si at vi skal være litt forsiktige med å karakterisere det sånn at den som jobber på kontor, alltid har behagelige dager og alltid får sine rettigheter ivaretatt, aldri kommer i konflikt på arbeidsplassen eller aldri får bestridt sin sykmelding, mens folk som jobber i industri eller bygg og anlegg, i hotell- og restaurantbransjen eller andre steder, alltid har det vanskelig. Det å få bestridt sin sykmelding kan skje nær sagt uansett hvor du jobber. Det kan også være at det er uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om disse tingene uansett hvor du jobber. Jeg mener at vi må ha et system for trygghet for den enkelte ansatte, og også i stort gjennom Nav, som gjør at uansett hvem du er, og uansett hvor du jobber, skal den måten systemet behandler deg på, være etterrettelig og rettferdig.

Spørsmål 2

Presidenten []: Dette spørsmålet, frå representanten Thorleif Fluer Vikre til helse- og omsorgsministeren, vil verta teke opp av representanten Bård Hoksrud.

Bård Hoksrud (FrP) []: Først vil jeg få lov til å gratulere statsråden med bursdagen i dag. Det er hyggelig.

«I desember 2022 sendte regjeringen på høring et forslag om å lovfeste at unge ikke kan bosettes på sykehjem mot sin vilje. Høringsfristen gikk ut i mars i 2023, men til tross for dette har det enda ikke skjedd nødvendige endringer som sikrer at barn, unge og voksne under 50 år ikke skal bo på sykehjem mot sin vilje.

Når planlegger regjeringen å fremme et lovforslag for Stortinget om å hindre at barn og unge bosettes på sykehjem mot sin vilje?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet, og jeg må også få takke representanten for en hyggelig hilsen. Jeg vil også si til representanten at jeg har gledet meg til at Stortinget skulle komme i gang igjen, og jeg ser fram til friske og gode diskusjoner også det neste halvåret.

Jeg kan forsikre om at regjeringen fullt ut anerkjenner den menneskelige uverdigheten og de følelsesmessige utfordringene som både brukere og deres pårørende står overfor når det gjelder spørsmål om bosetting i sykehjem. Jeg forstår godt den belastningen som oppstår når barn og unge blir plassert på sykehjem mot eget ønske. Regjeringen er selvsagt, sammen med Stortinget, engasjert i å finne løsninger som setter pasientene og brukerne i sentrum.

Barn og unge voksne skal ikke oppleve å bli plassert i sykehjem uten sitt eller pårørendes samtykke. Det er en grunnleggende rettighet som regjeringen vil beskytte. Så må vi samtidig sørge for at tjenestetilbudet som tilbys, er både verdig og faglig forsvarlig.

Regjeringen er helt enig i målet om at ingen personer under 50 år skal bosettes på sykehjem mot eget ønske, og vi tar konkrete grep for å nå dette målet. Vi iverksetter flere tiltak for å sikre at ingen blir plassert i sykehjem mot sin vilje uten at det er ytterst nødvendig, og da i en kortere periode. Derfor vil regjeringen be statsforvalterne om å intensivere sin oppfølging av kommunene hvor barn og unge fremdeles bosettes på sykehjem. Statsforvalterne vil nå arbeide mer målrettet for å støtte hver enkelt kommune i å finne alternativer og mer egnede løsninger.

Videre vil departementet klargjøre meget tydelig overfor alle landets kommuner hva som er gjeldende rett, og vi kommer til å understreke forventningene om at unge personer ikke skal bosettes i sykehjem mot sin vilje. Det mener jeg er et klart signal om at regjeringen mener alvor, og at vi også forventer at kommunene prioriterer dette arbeidet høyt.

Regjeringen vil også overvåke utviklingen i antall barn og voksne som bor på sykehjem mot sin vilje. Heldigvis er det tallet lavt, men vi mener likevel at vi må rette en innsats mot dette, så lenge det er behov for det. Det å få bedre tallgrunnlag og fortløpende kartlegge og overvåke situasjonen vil også gi oss en indikasjon på om de tiltakene som er satt i gang, og som nå settes i gang, har ønsket effekt. Det vil også gi oss et utgangspunkt for å vurdere om det er behov for ytterligere tiltak.

På denne bakgrunn mener regjeringen at det nå ikke er behov for lovendringer, og har derfor i budsjettproposisjonen foreslått å oppheve anmodningsvedtakene om lovforbud mot bosetting av barn og unge på sykehjem. Jeg vil da understreke, og være veldig tydelig på, at hvis de tiltakene vi nå har satt i gang, ikke viser seg å ha tilstrekkelig effekt, vil vi komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg har lyst til å sitere noe sosialminister Hill-Marta Solberg fra Arbeiderpartiet refererte til i en spørretime i 1996: «(…) det er en uverdig situasjon at yngre funksjonshemmede bor i alders- og sykehjem, og at de bør få tilbud om å få flytte ut så snart som mulig.»

Stortinget anmodet om og vedtok i 2020 og i 2018 at man skal sørge for at ingen unge blir plassert på sykehjem. Resultatet er at det fortsetter, og nå sier statsråden at han ikke har tenkt å følge opp de vedtak Stortinget har fattet – etter snart 30 års erfaring med at unge mennesker blir plassert på sykehjem. Jeg er ganske overrasket over at dette er svaret fra statsråden, når vi ser resultatene. Hvordan kan statsråden fortsette å la det være sånn? Vet statsråden hvor mange som nå bor på sykehjem mot sin vilje? Det kunne vært interessant å vite.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er en av de tingene vi vil be statsforvalterne om å få bedre tall på. Meg bekjent snakker vi om et lavt antall, men jeg mener fremdeles det antallet er for høyt. Det er grunnen til at vi nå setter i gang de tiltakene jeg redegjorde for.

Det å lovfeste et generelt forbud er relativt inngripende i kommunenes rett til å organisere sitt velferdstilbud på en god måte. Det kan være eksempler der det er kurant i svært korte perioder, og i påvente av et bedre, mer helhetlig og langsiktig tilbud, også fordi vi har et sørge-for-ansvar for at innbyggerne våre – også de unge – har et forsvarlig tilbud. Basert på de høringsinnspillene som kom da dette ble sendt på høring, og at regjeringen mener det er raskere og bedre veier til målet, så er det det som ligger til grunn for den helhetlige vurderingen om at det per nå ikke vil være riktig med et lovendringsforslag, men jeg utelukker ikke at det kan bli aktuelt i fortsettelsen.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg synes det er trist av statsråden, når vi altså har 30 års erfaring. Senest i noen av de siste årene har det vært en økning i antall unge som blir plassert på sykehjem mot sin vilje. Statsråden var ikke sikker på tallet, men det tallet vi i hvert fall fikk for fjoråret, var altså at 78 unge under 50 år bor på sykehjem. 21 av dem bor der mot sin vilje. Jeg mener det allikevel viser at det ikke hjelper å si til kommunene at de må ta tak i dette, når erfaringen er så langvarig og så tydelig, og resultatene faktisk har vist at det blir plassert nye unge mennesker på sykehjem.

Det var en skoleklasse eller kanskje flere her i stad. Noen av dem kan risikere, med den politikken og det som skjer ute i kommunene, at de eller andre i et gitt tilfelle blir plassert på et sykehjem mot sin vilje.

Statsråden sier at han ikke har tenkt å følge opp anmodningsvedtak over flere år. Hvordan kan han mene at det er riktig medisin?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg vil igjen takke for spørsmålet og engasjementet. Jeg tror vi her er helt enige i sak, og så er spørsmålet hva som er riktig og effektivt å gjøre.

Jeg synes det er leit at dette har vært en problemstilling over såpass mange år, for jeg mener at en del av disse tilfellene kunne vært unngått med velvilje og fleksibilitet fra kommunenes side. Det er derfor vi nå foretar grep, både ved å be statsforvalterne – som jo er statens forlengede arm rundt om i Kommune-Norge – følge ekstra opp i de kommunene dette foregår i, og gjennom å klargjøre overfor kommunene hva som er gjeldende rett, være veldig tydelig på de forventningene vi har, og ikke minst også overvåke disse tallene. Vi må skille mellom eksempler der man har kortvarige opphold i en sykehjemslignende institusjon fordi det er det beste tilbudet akkurat der og da, og de som mot sin vilje er i sykehjem over tid. Det siste mener jeg ikke skal skje i Norge.

Spørsmål 3

Frank Edvard Sve (FrP) []: «Då Nasjonal transportplan vart behandla i juni 2024, var Møreaksen teke heilt ut av 12-årsplanen. Gjennom fleire spørsmål til statsråden har eg stilt spørsmål ved korleis Statens vegvesen region midt får høve til å fortsette med planlegging, pengebruk og ressursbruk på eit prosjekt som er heilt ute av NTP. Ein reguleringsplan er gyldig i ti år. No planlegg Statens vegvesen mudring på Vik-sida og massedeponi for tunnelmasse frå Møreaksen i Molde.

Kan statsråden forklare dette pengesløseriet?»

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Først vil jeg få opplyse representanten om den fullmakten som Stortinget har gitt for investeringsprosjekter.

Statens vegvesen har en generell fullmakt til å pådra forpliktelser knyttet til planlegging, forberedende arbeider og grunnerverv av prosjekter som ikke har fått vedtatt kostnadsramme i Stortinget. Den fullmakten er omtalt i Prop. 1 S for Samferdselsdepartementet.

Prosjektet E39 Vik–Molde, altså Møreaksen, ligger nå i utviklingsporteføljen i ny nasjonal transportplan, så beskrivelsen av den som helt ute er det grunn til å sette spørsmålstegn ved. Det betyr at det ikke er rom for å realisere prosjektet i sin nåværende form i tolvårsperioden, men det vil likevel kunne være aktiviteter på strekningen i perioden.

Statens vegvesen sluttfører nå de allerede igangsatte planleggingsprosessene på pågående prosjekter. Dette er for at arbeidet eventuelt skal kunne gjenbrukes på et senere tidspunkt.

I svar på skriftlig spørsmål fra representanten Sve har jeg forklart hvilke planprosesser Statens vegvesen sluttfører i prosjektet. Jeg vil gjenta det her nok en gang. Statens vegvesen har sendt inn en søknad til Statsforvalteren om sjøfylling m.m. på strekningen E39 Vik–Molde. Arbeidet med dette startet tilbake i desember 2022. Søknaden er foreløpig ikke godkjent, men statsforvalteren har startet saksbehandling av søknaden, som har vært til høring.

Jeg vil til slutt understreke det som er et veldig viktig poeng, nemlig at Statens vegvesen selvfølgelig ikke vil sette i gang byggeaktiviteter på prosjekter som ikke er prioritert i NTP.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Ja, det er på utbyggingsprosjekt, men dette prosjektet er ikkje eit utbyggingsprosjekt. Det er teke heilt ut av NTP, og regjeringa har sjølv skrive kva som er det vesle som Statens vegvesen får lov til å vurdere. Dei skal få vurdere nokre løysingar som ikkje inneber den undersjøiske tunnelen som ein no planlegg massedeponi og reguleringsplanar for.

Det er altså oppstandelse i fylket. Fylket forstår det rett og slett ikkje. Innbyggjarane forstår ikkje eit slikt pengesløseri. I andre samanhengar der ein har ete kake – f.eks. regjeringsmedlemer i samanheng med Voldatunnelen og NTP – går Statens vegvesen ut og seier at ein ikkje skal bruke ei krone fordi det ligg i siste periode, og så ser ein at ein her sløser vekk masse ressursar, bind opp masse ressursar i statlege instansar, på eit prosjekt som er heilt ute av NTP. Spørsmålet er rett og slett: Korleis er det mogleg at ein vidarefører dette når det gjeld Møreaksen, mens når det gjeld f.eks. Voldatunnelen, seier Statens vegvesen nei?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Representanten Sve lytter jo ikke til det jeg sier. Jeg sier at dette prosjektet nå er i utviklingsporteføljen i Nasjonal transportplan, og man skal fullføre de påbegynte planprosessene. Det er for å kunne ta vare på de verdiene, for når et prosjekt har havnet i utviklingsporteføljen, er det ikke en gravplass, som noen tror. Jeg vet at representanten Sve kunne ønske at det var slik, men slik er det ikke. Det er prosjekter som en kan vurdere å ta inn i NTP ved senere rullering. Vi vil selvfølgelig forutsette fra Samferdselsdepartementets side at når Statens vegvesen kommer med sin planportefølje, er det planporteføljen som skal prioriteres når det gjelder planmidler i de kommende årene.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg hadde håpt at dette prosjektet var ganske godt grave ned, og det er det nok også. Eg vil eigentleg be statsråden om å lese sin eigen NTP, for når det gjeld Hordfast f.eks., står det at ein skal vidareføre planlegginga. Det står det ikkje når det gjeld Møreaksen. Når det gjeld Møreaksen, står det om nokre andre bestillingar. Det Statens vegvesen gjer her, er fullstendig i strid med det som regjeringa sjølv har sagt. Det er spesielt, og det håper eg statsråden forstår. Når utbyggingsdirektøren i Statens vegvesen i møte i fylket framleis uttalar at Møreaksen skulle vore bygd, og framleis bruker pengar på eit prosjekt som er ute av NTP, og som har fått nokre heilt andre bestillingar, vert det oppstandelse. Det vert forakt mot den måten å bruke pengar på, og det vert eigentleg mistillit mot Statens vegvesen. Forstår statsråden at dette ikkje er bra, når det faktisk er i strid med regjeringa sin eigen NTP og dei bestillingane regjeringa sjølv har gjeve?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det forelå en NTP som var behandlet av Stortinget. Den er gyldig inntil inneværende år, og i den planporteføljen var dette prosjektet inne. Derfor var det igangsatt planleggingsaktivitet på prosjektet, basert på den NTP-en. Statens vegvesen jobber nå med å avslutte de påstartede prosessene på en hensiktsmessig måte.

Jeg tror ikke representanten Sve og jeg er så uenige om hvordan man skal forholde seg til prosjekter som ikke er prioritert i planporteføljen. De skal selvfølgelig ikke brukes mye ressurser på, men jeg tror at representanten Sve er enig med meg i at det er klokt å ta vare på de verdiene som er lagt inn i et slikt prosjekt. Nå er han riktignok dundrende uenig i prosjektet. Han vil ikke ha det prosjektet. Jeg har aldri uttalt det, og Stortinget har heller aldri uttalt det. Det ligger nå i en utviklingsportefølje, og det betyr at prosjektet på et eller annet tidspunkt kan komme tilbake i en eller annen form. I tillegg har regjeringen gitt en slags bestilling på hvordan man kan løse ut prosjektbehovet på denne strekningen.

Spørsmål 4

Fra representanten Mari Holm Lønseth til justis- og beredskapsministeren:

«Antall bedragerier og svindelforsøk øker. Kriminelle nettverk utnytter smutthull i offentlige ordninger og bruker kyniske metoder for å stjele penger fra folk. I alt for stor grad blir saker om bedrageri henlagt, og mange etterforskes ikke på en god nok måte. Mange som utsettes for denne typen kriminaliteten, opplever at politiet ikke har kapasitet eller kompetanse til å ta tak i disse sakene.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at politiet har ressurser til å håndtere denne typen kriminalitet på en bedre måte?»

Presidenten []: Spørsmål 4 er trukket.

Spørsmål 5

Presidenten []: Dette spørsmålet, frå representanten Sofie Marhaug til klima- og miljøministeren, vert svara på av helse- og omsorgsministeren på vegner av klima- og miljøministeren.

Sofie Marhaug (R) []: «Tror regjeringen man vil oppnå målet om 30 pst. restaurering av den ødelagte naturen med regjeringens tiltak slik de er skissert i den nylig framlagte norske handlingsplanen for naturmangfold?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Regjeringen har veldig nylig lagt fram Meld. St. 35 for 2023–2024, Bærekraftig bruk og bevaring av natur. Meldingen er en helt ny norsk handlingsplan for naturmangfold og viser hvordan Norge skal bidra til de 23 globale målene som er nedfelt i naturavtalen, som Norge også under denne regjeringen har vært en ivrig pådriver for.

I meldingen lanserer vi en mer helhetlig og systematisk naturpolitikk. Den er helhetlig fordi handlingsplanen omfatter hele Norge og mobiliserer alle sektorer som er i berøring med natur. Den er systematisk fordi vi nå får på plass et etterlengtet system for naturarbeidet i Norge, noe vi så langt har manglet. I tillegg fremmer vi en rekke ulike tiltak for å styrke norsk natur.

Målet om å iverksette effektiv restaurering av minst 30 pst. av arealene med forringede økosystemer på land og i hav er et globalt mål. Dette globale målet skal Norge selvsagt bidra til. Vi har kommet godt i gang med restaurering av myr og annen våtmark, og vi har en nasjonal strategi for restaurering av vassdrag, med mål om å restaurere minst 15 pst. av de forringede vassdragene innen 2030. Vi restaurerer også den artsrike naturtypen åpen kalkmark, sanddyner og flere andre truede naturtyper.

I handlingsplanen som vi nettopp har lagt fram, setter vi mål om å øke innsatsen for naturrestaurering i Norge fram mot 2030. Vi vil i den forbindelse klargjøre omfanget av arealer som er forringet eller ødelagt både på land og i kyst- og havområdene. Gjennom tiltak for å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet, veiledning og eksisterende tilskuddsordninger vil regjeringen videre legge til rette for at kommunene kan bidra med restaurering av natur. Samtidig skal vi legge til rette for restaurering internasjonalt gjennom klima- og skoginitiativet. For å støtte opp om den økte innsatsen for naturrestaurering foreslår regjeringen å øke midlene til naturrestaurering med 30 mill. kr i neste års statsbudsjett.

Vi setter ikke nå et prosentmål for restaurering i Norge. Det er fordi vi mener det er lurt å skaffe seg en bedre oversikt over hvilken natur som er forringet eller ødelagt, før vi mer konkret vurderer hva et konkret mål for restaurering i Norge kan være. Det mener vi også vil bidra til at vi får restaurert der det gir mest nytte for samfunnet.

Sofie Marhaug (R) []: En ting statsråden har helt rett i, er at vi ikke vet hvor mye natur som er ødelagt, og at vi ikke har noen oversikt over hvor mye som har blitt restaurert siden Stortinget f.eks. i 2016 vedtok et mål om 15 pst. restaurering innen 2020, som ikke har blitt fulgt opp. Vi er bakpå. Jeg hører statsråden peke på globale målsettinger i stedet for å sette nasjonale mål, og at han peker på kommunene. Samlet sett er det en form for ansvarsfraskrivelse når man på den siden peker på andre land og på den andre siden peker på kommunene. Det er satt av 30 mill. kr, blir det sagt her. Det er riktig, men miljøorganisasjonen Sabima har regnet ut at å restaurere 15 pst. forringet natur vil koste 50 mrd. kr. Å restaurere 30 pst. – hvis vi hadde satt det målet FN har – ville kostet 100 mrd. kr.

Jeg gjentar spørsmålet: Tror regjeringen selv på at man er i nærheten av å nå de målene?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Jeg er veldig glad for det sterke engasjementet for både klima og natur, for det er to kriser vi skal håndtere samtidig. Vi skal stoppe global oppvarming, men vi må også ta vare på biologisk mangfold, natur- og artsmangfold som nå globalt ødelegges i et tempo vi aldri har sett før. Vi gjør uopprettelig skade, og det er svært, svært, svært alvorlig – spesielt fordi vi vet at her går det an å få til resultater. Jeg er veldig stolt over at vi har lagt fram en helhetlig naturmelding, men den løser jo ikke alle utfordringene, ei heller med finansieringen. Det er viktig å ha klart for seg at målet på 30 pst. er et globalt mål. Det har Norge sluttet seg til. Norge var en tydelig pådriver for at denne avtalen skulle komme i stand. Vi starter nå et veldig viktig arbeid, som representanten selv sier, nettopp med å kartlegge og se hva som kan være realistisk å sette som mål i Norge. Vi vil også komme tilbake til Stortinget med den vurderingen, den rapporten. Da får man se på om det er grunnlag for å sette et sånt mål, og det er først da vi kan svare på om vi kan nå det målet.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg hadde håpet at den kartleggingen allerede skulle ligge i naturmeldingen. Det var jo noe av poenget med å be om en melding. Hvis man først skal bruke retorikken med at dette er et globalt mål, tilsier jo Norges arealer at vi sannsynligvis bør ta mer enn 30 pst., ikke minst hvis vi inkluderer havområdene. Jeg kjøper ikke helt den ansvarsfraskrivelsen som ligger i den retorikken. Samtidig er det ikke noen uenighet om problembeskrivelsen, men det er en voldsom avstand mellom problembeskrivelsen og de konkrete tiltakene man iverksetter for å få dette til. 30 mill. kr er ingenting. Samtidig kutter regjeringen i naturvern. De kutter nesten en halv milliard i skogvern, som er bra for både klima og natur, og så tror man at man skal være i nærheten av å nå disse målene. Regjeringen har jo en politikk for å ødelegge mer natur.

Igjen er spørsmålet: Hvordan skal man klare å restaurere natur uten tilførsel av friske midler, ressurser og politiske verktøy?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er jo nettopp det regjeringen gjør gjennom bl.a. 30 mill. kr i det forslaget til statsbudsjett som nå ligger til behandling i Stortinget, gjennom at vi har fått på plass denne naturmeldingen, som varsler et linjeskifte i systematikken – det at hele Norge skal være med på dette, at vi må kartlegge bedre, at vi også skal vurdere hvilke eventuelle nasjonale mål vi kan sette – og gjennom alt det vi allerede er i gang med når det gjelder myr, annen type restaurering og å ta vare på naturmangfoldet. Dette er en melding som har mange konkrete tiltak, så det er overhodet ikke noe forsøk på ansvarsfraskrivelse. Snarere tvert imot sier jeg jo at dette er et veldig viktig arbeid som fortjener mer oppmerksomhet og flere tiltak, og at Norge har gått i bresjen internasjonalt for å få til den globale naturavtalen. Vi hadde jo ikke gjort det hvis vi ikke mente at Norge skulle bidra, men da må vi også ha kunnskap om og kartlegge på en god måte hva som kan være Norges bidrag. Det vil vi komme tilbake til Stortinget med.

Presidenten []: Då er sak nr. 2 avslutta.

Forrige kapittel
Neste kapittel