Stortinget - Møte torsdag den 19. juni 2025 *

Dato: 19.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 545 S (2024–2025), jf. Meld. St. 27 (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 7 [13:24:49]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjonar i 2025 og inntektstilhøve for pensjonistar (Innst. 545 S (2024–2025), jf. Meld. St. 27 (2024–2025))

Talere

Presidenten []:Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (leder i komiteen og ordfører for saken): Jeg vil starte med å si takk til komiteen for kjapp og effektiv behandling av saken. Dernest vil jeg ta oss tilbake til 1962, for da sa daværende statsminister Einar Gerhardsen i et tv-intervju:

Det siste året før krigen brukte en 140 millioner kroner til trygdeytelser. I dag er beløpet kommet opp i 2 800 millioner. Dette er et uttrykk for en seier for fellesskapstanken og tanken om solidaritet mellom samfunnsgrupper og landsdeler.

I dag er det andre talepunkter som rår. I dag er det mer snakk om å stramme inn, at ingen skal få ei krone for mye i trygd eller i pensjon, sånn at det i teorien – på en kalkulator et sted i verden – ville lønnet seg mer å jobbe, som det sies, som om det noensinne ikke har lønt seg å være i jobb med alt det det betyr for både økonomisk trygghet, mening og mestring i livet.

Resultatet blir at minste ytelse for uføre er under fattigdomsgrensen, at minste pensjonsnivå er under fattigdomsgrensen, at minstesatsen for arbeidsavklaringspenger er under fattigdomsgrensen, og at de som har slitt ut kroppen i arbeid eller på grunn av sykdom må søke sosialhjelp og bostøtte i tillegg til å motta statens ytelser for å klare seg, har måttet dokumentere hver minste utgift for å rettferdiggjøre at de trenger pengene. Da er det fristende å trekke fram noe annet fra nevnte tidligere statsminister Einar Gerhardsen. Han så på det som helt av avgjørende at vi ikke skal komme med noen verdighetsattest når vi ber om hjelp. Det skal holde med en fødselsattest, sa han. Det var reisen fra det gamle fattigvesenet til den moderne velferdsstaten med universelle ordninger. Men i dag har vi glidd bakover igjen. Forskjellen er slående mellom hvordan de med lite blir behandlet sammenlignet med de få på toppen som har mye. For er du fattig må du dokumentere hver krone du trenger, men for de rike er det skattekutt som gjelder. Det er ingen som kontrollerer hva Stein Erik Hagens skal bruke sine ekstra millioner på fra skattegevinster, hvis formuesskatten ble kuttet. Er du fattig blir du motivert av å få mindre, er du rik blir du motivert av å få mer. Det er klasse- og forskjellspolitikk anno 2025.

Jeg glad for at SV har fått økt minstesatsene for uføre og for arbeidsavklaringspenger, og vi har økt sosialhjelpen, men vi er langt unna mål. Derfor tar jeg opp SVs forslag om å gjøre noe med det – nok en gang.

Presidenten []: Representanten Øvstegård har tatt opp de forslagene SV er med på.

Tone E. Berge Hansen (A) []: Trygdeoppgjøret i år sikrer et godt og rettferdig oppgjør for pensjonistene og trygdemottakerne. Et godt lønnsoppgjør sikrer også at pensjonister og uføre får økt kjøpekraft.

En rettferdig og bærekraftig folketrygd er avgjørende for å sikre tryggheten vår. Vi kommer alle en dag til det punktet at vi ikke lenger kan stå i arbeid, og da er det viktig at vi i fellesskap har et velfungerende system for å sikre oss inntekt.

Den norske folketrygden er i verdensklasse. Vi har den laveste andelen eldre som lever i fattigdom blant OECD-landene. Selv om vi alltid skal jobbe for et best mulig regelverk, er det også viktig å minne oss selv om hva som faktisk fungerer. Vi ser at andelen pensjonister som har inntekt under fattigdomsgrensen de siste årene, faller, og for noen av gruppene ganske markant. Samtidig har vi et pensjonssystem som også gir uttelling for å jobbe. Det er avgjørende for å sikre bærekraften i systemet, ikke fordi vi mangler penger, men fordi vi trenger alle folkene vi har, i jobb.

Pensjonsreformen viser resultater, og vi ser at stadig flere står lenger i jobb. Vi ser at vi klarer å samle oss på tvers av partilinjer for å sikre forutsigbarhet for pensjonister, samtidig som vi evner å enes om nødvendige tilpasninger når det er nødvendig.

Jeg ser at det er fremmet forslag om å legge til et kronetillegg til reguleringen. Det mener Arbeiderpartiet er et meget uheldig forslag og i strid med prinsippene som ligger til grunn for regulering av pensjon etter snitt av lønns- og prisvekst, så det ønsker Arbeiderpartiet ikke å støtte.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Anna Molberg (H) []: Det er mange helt legitime debatter i Stortinget gjennom året om hvordan våre ulike ordninger skal utformes, enten det gjelder ulike ytelser eller pensjonssystemet vårt. Det er debatter vi har når vi behandler statsbudsjettene, og det er debatter vi har rundt det historisk brede flertallet som samlet seg om justeringer i pensjonssystemet vårt i fjor. Der slo vi også fast at den reguleringen vi har av pensjonene i dag, skal videreføres.

Denne debatten handler altså ikke om hvordan pensjonssystemet vårt skal se ut. Denne stortingsmeldingen handler om den årlige reguleringen av pensjonene ut fra det systemet vi har. Den reguleringen har vi lang historie for at følger lønns- og prisveksten i samfunnet. Derfor gir også Høyre tilslutning til denne reguleringen uten å løfte mange av de andre og viktige debattene vi har rundt pensjonssystemet vårt.

Til slutt vil jeg varsle at Høyre vil stemme for forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og Rødt, der vi ber regjeringen om å reetablere Eldreombudet og komme tilbake til Stortinget med nødvendige bevilgninger i budsjettene for neste år. Eldreombudet ble jo opprettet under den forrige borgerlige regjeringen, og vi har også fremmet forslag om dette i Stortinget ved flere anledninger. Derfor er det selvfølgelig ryddig at også vi gir vår tilslutning til et slikt forslag, nr. 5, i dag.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Trygdeoppgjøret fungerer nå sånn at staten drøfter saken med organisasjonene, men så bestemmer bare regjeringen hvor skapet skal stå. Det er altså ingen reell innvirkning, og den sosiale profilen på trygdeoppgjørene er altfor dårlig som følge av at det er et sånt system.

Organisasjonene har hele tida ønsket en sterkere sosial profil. I forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmeldinga om et forbedret pensjonssystem var en viktig tittel ved siden av et forbedret pensjonssystem at en skulle ha en styrket sosial profil. Ett av de fem sentrale forslagene i den stortingsmeldinga for å realisere det var at minsteytelsen i pensjonssystemet skulle følge velstandsutviklingen ved at minstenivåene ved normert pensjoneringsalder skulle reguleres i takt med grunnbeløpet. Pensjonsutvalget som var i forkant av stortingsmeldinga, så dette som en indikasjon på at reglene som ble innført i 2011, ikke har hatt tilstrekkelig oppslutning. I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldinga, sluttet et bredt flertall av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og SV seg til den sosiale profilen, og flertallet viste til at pensjonsutvalgets flertall foreslo at minstenivåene ved normert pensjonsalder framover burde reguleres med lønnsveksten. Det er derfor beklagelig at regjeringa Støre ennå ikke har lagt fram forslag om en slik ny regulering av minstenivåene.

Senterpartiet har en merknad i innstillinga hvor vi viser til at fra og med 2022 reguleres pensjonene som utbetales, med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, og vi sier at det understreker at med en sånn prosentvis endring blir det årlige kronetillegget lavere sammenlignet med regulering lik prosentvis lønnsvekst. Det er viktig å presisere at det gjelder ved en reallønnsøkning. Det er nå ingen sosial profil på trygdeoppgjørene ved minstepensjon for minstepensjonistene ved at de får et ekstra kronetillegg, sånn som lavinntektsgruppene får i lønnsoppgjøret. Den sosiale profilen må forbedres, og vi har derfor forslag som vi fremmer om at minste pensjonsnivå skal reguleres i tråd med lønnsveksten. For øvrig går vi inn på en egen pott ved forhandlingene, slik at pensjonistorganisasjonene kan få delta med sin frivillighet for å styrke fellesskapets sektor. Jeg tar opp Senterpartiets forslag.

Presidenten []: Representanten Per Olaf Lundteigen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Mange eldre opplever utfordringer knyttet til tilgang på tjenester, digitalisering og rettssikkerheten i møtet med offentlig forvaltning. For mange eldre er det vanskelig å orientere seg i et stadig mer digitalisert samfunn, og det er behov for en tydeligere stemme som kan løfte fram eldres perspektiver i møtet med endringene i velferdsordninger, herunder pensjonssystemet.

Eldreombudet, som ble opprettet under Fremskrittspartiets tid i regjering, skulle bistå eldre innenfor flere områder. Dessverre ble ombudet lagt ned av dagens regjering, og Fremskrittspartiet mener at nedleggelsen har svekket det systematiske arbeidet med å ivareta eldres interesser, og at det er behov for å reetablere Eldreombudet for å sikre en uavhengig stemme for eldre i samfunnet.

Fremskrittspartiet mener at pensjonistene gjennom sine organisasjoner bør ha reell forhandlingsrett i trygdeoppgjøret. Det er nødvendig at trygdeoppgjøret kommer fram til andre reguleringer og tillegg enn det som ligger i pensjonssystemet i dag, f.eks. at det gis et kronetillegg til alle pensjonister, eller at minstesatsene heves. For å oppnå reell forhandlingsrett må lov- og regelverk endres, og det må settes av tilstrekkelige midler i statsbudsjettet til at det er rom for endringer på bakgrunn av forhandlinger. Andre spørsmål med betydning for pensjonistene bør også kunne tas inn og drøftes i forbindelse med trygdeoppgjøret.

I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025 foreslo vi en økning i minstepensjonen med 15 000 kr som en del av opptrappingen av minste pensjonsnivå til EU60. Dette følger vi opp i vårt forslag til RNB, med en økning på 8 000 kr for året 2025. Siden regjeringen Støre overtok regjeringsmakten, har skattebelastningen for mange pensjonister økt. Dette kom på toppen av den store prisveksten som rammet alle husholdningene, samtidig som løpende pensjoner underreguleres. Det er uverdig at mange pensjonister lever i fattigdom, og minstepensjonen bør heves betraktelig. Det er uholdbart at minstepensjonen er lavere enn EUs fattigdomsgrense, og det bør derfor utarbeides en forpliktende opptrappingsplan for å sikre at ingen pensjonister lever i fattigdom. Med dette regner jeg Fremskrittspartiet og de forslag som vi er en del av, som opptatt.

Presidenten []: Representanten Dagfinn Henrik Olsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Mímir Kristjánsson (R) []: I dag dømmer denne salen, slik vi gjør hvert år, mange titusenvis av nordmenn til et liv i fattigdom. Minstepensjonen i Norge er 272 430 kr. Minste uføretrygd i Norge er 303 143 kr. Minste arbeidsavklaringspenger i Norge er 265 657 kr, og minste arbeidsavklaringspenger for unge er 177 104 kr. Dette er ytelsene denne salen mener at syke og gamle mennesker skal klare å leve på. Vi har fattigdomsgrenser i Norge. Det er en lang, akademisk debatt hvilken man skal bruke – EUs, OECDs eller vår egen. Flere av disse ytelsene er under alle disse fattigdomsgrensene. Det er med andre ord helt med viten og vilje vi godtar at titusenvis av minstepensjonister og trygdede skal få utbetalinger som ligger under de fattigdomsgrensene vi selv opererer med.

Jeg tør minne på at det ikke er mer enn en halvtime siden denne salen stemte ned et forslag om å kutte i sin egen lønn, som nå har blitt økt med bredt flertall til 1,2 mill. kr. For såpass må man ha når man sitter på Stortinget. Det holder ikke med 900 000 kr,1 mill. kr, eller 1,1 mill. kr. Det må være 1,2 mill. kr nå. Det har man funnet ut av. Det er fire ganger mer enn minstesats på uføretrygd. Det er seks ganger mer og vel så det enn det som er minstesats for unge på arbeidsavklaringspenger.

Hvorfor er det sånn at vi alltid godtar at de som har lite, må få pisk for å begynne å jobbe, mens de som har mye, må få gulrot? Hvorfor det alltid sånn at for at de på toppen skal orke å gjøre jobben sin, må de belønnes med bonuser, med lønninger og alt mulig, mens de på bunn må straffes med kutt?

Høyre sa her i sted at dette er feil debatt å ta dette opp i. Nå diskuterer vi bare noen reguleringer, og det er bare teknisk og sånt. Saken er at dette alltid er feil for Høyre å ta opp. Det er feil når det er statsbudsjett, det er feil når det er revidert nasjonalbudsjett, det er feil når vi stiller representantforslag, og det er feil i trygdeoppgjøret hvert eneste år. Men vi kommer til å fortsette med – både i denne saken, i denne perioden og i neste periode – på innpust og utpust å ta opp nøyaktig de samme forslagene, for det er helt uverdig at en stat så rik som vår har pensjoner og trygder som ligger under fattigdomsgrensen. Det er derfor vi sammen med SV i dag går inn for et forslag om å øke de minste ytelsene, sånn at de kommer opp på et nivå der det går an å regulere dem på fornuftig vis videre.

Og med det, i den grad det er noen forslag igjen, tar jeg opp de samme forslagene som vi har i foreslått hele perioden.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Som komiteen forstår, er jeg her i dag på vegne av arbeidsministeren.

I den meldingen som er til behandling i Stortinget i dag, redegjøres det for årets trygdeoppgjør og om inntektsutviklingen blant den eldre befolkningen. Som vedlegg til meldingen følger bl.a. protokoll fra de drøftingsmøtene regjeringen har med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner i forkant av oppgjøret.

Drøftingene med organisasjonene om det tallgrunnlaget som skal legges til grunn for reguleringen, har vært gjort i tråd med avtale mellom regjeringen og organisasjonene. Formålet med drøftingene er å sikre en felles forståelse mellom partene. I årets oppgjør var det full enighet om tallgrunnlaget som skal legges til grunn.

Årets trygdeoppgjør sikrer en god realinntektsvekst for mer enn 1,5 millioner pensjonister og trygdede. I år øker alderspensjonen med 3,4 pst. Det er en økning fra 1. mai på 3,71 pst. Uføretrygd og andre trygdeytelser for personer under 67 år øker med 4,82 pst. i år, som er en vekst på 4,94 pst. fra 1. mai.

Stortinget har gjennom brede pensjonsforlik fastsatt klare regler for hvordan folketrygdens grunnbeløp og pensjoner skal reguleres. Dette regelverket har ligget fast i snart 15 år, med en justering for pensjoner under utbetaling fra 2022, slik at de nå følger et faktisk gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst. I pensjonsforliket fra 2024 stilte et bredt flertall på Stortinget seg bak fortsatt å regulere løpende alderspensjoner på denne måten. Regelverket er fullt ut regelstyrt og åpner ikke for skjønn. Dette sikrer forutsigbarhet både for den enkelte og for staten, og det reduserer faren for at kortsiktige hensyn dominerer ved den årlige reguleringen.

I innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen er det fremmet noen forslag fra mindretallet som går ut på å øke pensjonsnivået til pensjonister med lave inntekter, både gjennom opptrapping av minste pensjonsnivå og ved å endre hvordan trygdeoppgjøret fungerer.

Det er bred enighet om at det er viktig at alle har et nivå på pensjonen som gir grunnlag for en god og verdig alderdom. Som en del av statsbudsjettet for 2025 ble minste pensjonsnivå for enslige minstepensjonister økt med 6 000 kroner fra 1. mai, i tillegg til reguleringen.

Pensjonsbeslutninger er langsiktige, og langsiktigheten tilsier at konsekvenser av systemendringer bør vurderes nøye. På vegne av arbeidsministeren er jeg derfor glad for at et bredt flertall på Stortinget stilte seg bak pensjonsforliket i 2024, som inneholder en rekke grep for å styrke den sosiale bærekraften i pensjonssystemet, og at endringer kan skje gjennom helhetlige, gjennomtenkte løsninger. Grundige utredninger og brede forlik er en god måte å utvikle pensjonssystemet på.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Pensjonistforbundet og SAFO, Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes Organisasjoner, mener at trygdeoppgjøret mangler en sosial profil, og at Stortinget må ta ansvar. Organisasjonene mener at den ordinære pensjonsreguleringen de siste ti årene ikke har vært tilstrekkelig for å holde oppe pensjonistenes kjøpekraft. Det er et synspunkt som Fremskrittspartiet deler. Organisasjonene krever at pensjonistene får et kronetillegg som kommer i tillegg til den ordinære oppreguleringen, og foreslår at tillegget blir øremerket et løft av de laveste pensjonene, slik lavlønnstillegg fungerer i lønnsoppgjøret. Alle som har en pensjon under fattigdomsgrensen, må gis et løft.

Er statsråden og flertallet i denne salen av den oppfatning at minstepensjonistene lever et fett liv i Norge, og slik sett ikke har behov for en oppjustering av minste pensjonsnivå til EU60, som vi prøver å signalisere, siden man motsetter seg en slik vinkling av saken?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Nei, jeg tror ikke at det er noen her som går rundt og tenker at pensjonister lever et veldig fett liv. Jeg er opptatt av at denne reguleringen, som det er bred enighet om, er med på å sikre at alle pensjonister blir skjermet fra en negativ utvikling i kjøpekraften de årene det er lav reallønnsvekst, samtidig som de er sikret en del av den generelle velstandsutviklingen i samfunnet. Pensjonsforliket inneholder en rekke andre grep som skal bidra til å styrke den sosiale bærekraften i pensjonssystemet. De grepene er jeg trygg på at skal bidra til at vi har sosial omfordeling, gode levekår for alle, og til å sikre folk en trygg og verdig alderdom.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er mange ting man kunne spurt om, men jeg tror jeg nøyer meg med et enkelt spørsmål til statsråden: Hvorfor mener regjeringen det er riktig at minsteytelsene og minstepensjonen bør ligge under fattigdomsgrensen?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg tror regjeringen, i likhet med alle representantene her i salen, er opptatt av at pensjonister skal ha en trygg og verdig alderdom, og at vi skal gjøre noe med den sosiale bærekraften i pensjonssystemet. Dette er det bred enighet om her i Stortinget.

De prinsippene som ligger til grunn for regulering av pensjon, at man skal ha et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst, og at man skal sikre at pensjonister ikke får en negativ utvikling, men at de skal være en del av velstandsutviklingen, er gode prinsipper som sikrer forutsigbarhet for pensjonssystemet. Jeg er også opptatt av at vi skal ha et pensjonssystem som ikke er avhengig av vekslende flertall i denne salen, men at det er langsiktighet som ligger til grunn for utviklingen av pensjonen.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker for svaret, men jeg registrerte vel ikke noe egentlig svar på hvorfor det er riktig, fornuftig, bra og ønskelige at både minstepensjon og en rekke andre ytelser ligger under fattigdomsgrensen. Jeg kan jo prøve å stille et nytt spørsmål:

Mener statsråden og regjeringen det er fornuftig, klokt, bra og ønskelig at mennesker som går på statens minsteytelser, er nødt til å søke økonomisk sosialhjelp på toppen av det? Hvorfor ikke bare ha én ytelse som det går an å leve på?

Statens eget forbruksforskningsinstitutt, SIFO, sier selv hva som er et helt anstendig budsjett, hva man er nødt til å ha for å klare å leve, men de veiledende sosialhjelpssatsene ligger under dette. Hvorfor er det sånn? Hvorfor mener statsråden at folk skal få mindre enn det statens eget forbruksforskningsinstitutt mener det er mulig å leve for?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Regjeringen er opptatt av å sikre at folk har trygghet når de har behov for uføretrygd, når de har behov for arbeidsavklaringspenger, og ikke minst når de har minstepensjon. Derfor økte vi også satsene i 2024 og i 2025. Minstepensjonen økte med 6 000 kr i 2025.

Regjeringen er også veldig opptatt av å sikre legitimiteten i pensjonssystemet, og at det også er en sammenheng mellom den yrkesaktiviteten vi har, det som betales inn i løpet av yrkeslivet, og det vi mottatt som pensjonister. Samtidig skal man som minstepensjonist kunne leve et trygt og verdig liv. Derfor er vi opptatt av å se på hvordan man både kan øke minstesatsene og få mer sosial bærekraft inn i pensjonsforliket, som det er enighet om her på Stortinget. Det er jeg også trygg på at arbeidsministeren jobber med og kommer tilbake til Stortinget med.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg tror det er viktig å si at regjeringen ikke har foreslått å øke minste pensjonsnivå med 6 000 kr i sine statsbudsjettforslag. Det ble det enighet om etter forhandlinger her på Stortinget. Det har vi gjort i to runder, slik at minste pensjonsnivå nå har blitt økt med 10 000 kr i løpet av denne perioden, og begge ganger skjedde det altså gjennom budsjettforhandlinger på Stortinget.

Siden statsråden likevel nå trekker det fram, lurer jeg på om dette nå er ønsket politikk fra regjeringens side, å trappe opp minstepensjonsytelsen, og om det er noe regjeringen ønsker å gjøre framover, slik SV og Rødt fremmer forslag om i salen i dag.

Statsråd Kjersti Stenseng []: Jeg vil gjenta det jeg sa i sted, at det er bred enighet om å regulere pensjonene med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Det er enstemmig vedtatt av Stortinget. Men pensjonsforliket inneholder en rekke grep for å styrke den sosiale bærekraften i pensjonssystemet. Det er bl.a. å regulere minstenivåene. Det er å styrke pensjonen til uføre og å innføre en sliterordning i folketrygden. Dette er tiltak som vil bidra til å sikre gode og levelige kår og sikre bedre sosial omfordeling. Det er jeg også trygg på at arbeidsministeren jobber med og vil komme tilbake til Stortinget med.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel