Stortingspresident Masud Gharahkhani [09:02:37 ] : Lovforslaget
Stortinget skal behandle i dag, markerer slutten på en lang prosess
med grundige utredninger for å rydde i de ordningene vi som stortingsrepresentanter
skal ha for at vi kan utføre vervet vårt på best mulig måte. Partigruppene
på Stortinget, publikum og forvaltningen har fått mulighet til å
si sin mening, bl.a. gjennom en offentlig høring.
Lovforslaget følger opp forslagene fra representantordningsutvalget.
Utvalget gikk gjennom alle de økonomiske ytelsene en stortingsrepresentant
kan motta, og det ble satt ned av presidentskapet etter drøftelser med
de parlamentariske lederne.
Lovforslaget følger også opp Stortingets behandling av
utvalgets rapport i juni 2023. Da fikk presidentskapet i oppdrag
av Stortinget å legge fram et forslag til ny lov, og Stortinget
ga tydelige føringer om de viktigste endringene den nye loven skulle
inneholde. Presidentskapet ble i tillegg bedt om å fremme forslag
om oppheving av ordninger med pendlerdiett og feriepenger. Disse
innstrammingene ble vedtatt allerede høsten 2023.
Stortingsrepresentantene er valgt inn fra hele
landet, og de går inn i vervet med ulik bakgrunn. Ytelsene til stortingsrepresentantene
skal sikre at alle som blir valgt inn, får muligheten til å utøve
vervet på like vilkår, uavhengig av bosted, bakgrunn og livssituasjon.
Derfor må vi ha ordninger som dekker særskilte behov hos oss representantene.
For eksempel må vi ha pendlerboliger for representanter som bor
i andre deler av landet og må pendle hjemmefra til Stortinget. Vi
må også ha ordninger som kompenserer for kostnader som følge av
vervet, f.eks. dekking av reiseutgifter.
Samtidig er det viktig for innbyggernes tillit
til stortingsrepresentantene at ytelsene er rimelige sammenlignet
med ordninger som gjelder ellers i samfunnet. Ytelsene må også ha
et tydelig formål. Hvis det ikke er tydelig hva formålet med de
enkelte ytelsene er, vil de kunne ligne på frynsegoder. Det skal
vi ikke ha.
Jeg er glad for å kunne invitere Stortinget
til å vedta en ny og mer moderne lov om godtgjøring og andre ytelser
til stortingsrepresentanter. Alle ordninger er gjennomgått og vurdert.
De største innstrammingene kommer i den ordningen som i dag heter
etterlønn. Denne får nå navnet omstillingsytelse. Den maksimale lengden
på ytelsen reduseres fra tolv til seks måneder. Det innføres også
et krav om ansiennitet på minst to valgperioder, altså åtte år,
for å ha rett til omstillingsytelse. Disse endringene er til sammen
en betydelig innstramming i ytelsen fratrådte stortingsrepresentanter kan
få.
Det er et bidrag til forenkling av regelverket
at loven også får tydelige regler om avkorting av kapitalinntekter for
dem som får ytelser etter at de går av. De nye reglene er mer forutsigbare
for representantene og enklere å kontrollere for Stortingets administrasjon.
Regulering av rett til pendlerbolig flyttes
fra retningslinjer og inn i den nye loven. Retten til pendlerbolig
knyttes også opp mot skattelovgivningens regulering av skattefritak.
Som vi vet fra Stortingets behandling av Innst. 522 L for 2024–2025,
fra finanskomiteen, blir det foreslått strengere krav i skatteregelverket
tilknyttet bolig på hjemstedet for å kunne få skattefri pendlerbolig fra
Stortinget.
Finanskomiteens flertall går også inn for å
beholde dagens avstandskrav på 40 kilometer. Det er godt kjent at
presidentskapet i 2023 gikk inn for å øke kravet til 50 kilometer.
Fordi det er nødvendig at reglene for skattefritak og rett til pendlerbolig
har samme krav, foreslår flertallet i presidentskapet, som følge
av behandlingen i finanskomiteen, likevel nå å beholde avstandskravet
på 40 kilometer.
Jeg er fornøyd med at framtidens regler for
tildeling av pendlerbolig blir både tydeligere og strengere på noen
punkter. Det er viktig at ingen får skattefri pendlerbolig uten
å ha krav på det, og at reglene ikke er til å misforstå.
Vi har vært gjennom en ganske krevende runde
de siste årene, og jeg er veldig glad for at vi nå får nye ordninger
som har som tydelig formål at de er noe stortingsrepresentantene
trenger for å kunne gjøre jobben som ombud for folket, at de er
rettferdige, at det er åpenhet, og at det er enkelt å kontrollere
dem. Når de nye stortingsrepresentantene kommer på plass fra neste valgperiode,
får vi dermed håpe at det er ro og orden rundt ordninger, slik at
vi kan fokusere på det Stortinget skal handle om, nemlig å løse
hverdagsutfordringer for folk – og at det er tillit mellom folket
og vår demokratiske institusjon Stortinget.
Femte visepresident Ingrid Fiskaa [09:07:42 ] : Forslaget til
lov som me legg fram i dag, er ei sluttføring av eit stort arbeid
med å rydda opp i ordningar for stortingsrepresentantar, som stortingspresidenten
var inne på. Mykje av det som blir lagt fram no, er bra og betyr
at ordningane blir lettare å forstå, lettare å administrera og meir
like det andre folk har. Mykje er bra.
Men det er ut frå SV sitt syn synd at fleirtalet
ikkje bruker denne sjansen til å gjera denne ryddejobben skikkeleg.
Eit av måla med dette arbeidet er å gjera ordningane rimelegare,
sett opp mot det andre grupper i samfunnet har. Her har SV og eg
mindretalsforslag i presidentskapet på tre punkt.
For det første gjeld det avstandskravet for
å ha rett til pendlarbustad. Me føreslår at det aukar til 50 km
frå dagens 40 km, som òg representantordningsutvalet føreslo, og
som eit samrøystes storting slutta seg til for to år sidan. Eit
avstandskrav på 50 km vil gjera ordninga likare det som normalt
gjeld for andre pendlarar.
For det andre gjeld føreslår SV sjukeløn eller
sjukepengar i maksimalt eitt år. Det vil seia at representantane
ikkje vil ha full godtgjering under sjukdom dersom denne varer i
meir enn eitt år. SV føreslår at ein då etter eitt år, dersom ein
framleis er langtidssjukmeld, går over til 6 G. Det er framleis
ei inntekt å leva av. Per 1. mai i år er det ei inntekt på 780 690 kr.
Her er SV einig med fleirtalet i representantordningsutvalet, som
meinte at den gjeldande sjukefråværsordninga for representantane, sjukelønsordninga,
som altså fleirtalet ønskjer å halda på, er for sjenerøs og for
ulik det som gjeld for andre grupper i samfunnet. Me føreslår å
gjera den likare det som gjeld andre grupper etter folketrygdlova.
Det tredje handlar om heilt ut å avvikla ordninga med
etterløn, som i dag er på 12 månader, og som fleirtalet i presidentskapet
føreslår skal gjerast om til ei seks månaders omstillingsyting.
Det vil seia at med SV sitt forslag vil det vera tre månader maksimalt
med fråtredingsyting som i dag, og så, dersom det er behov for meir støtte
til livsopphald etter det, vil det vera Nav som overtek oppfølginga,
på like vilkår som for innbyggjarar elles. Her stør SV det som var
mindretalet i representantordningsutvalet, og me meiner det er urimeleg
at stortingsrepresentantar skal ha eit eige system for oppfølging
etter avslutta stortingsperiode. Det vil òg gjera det administrativt
enklare for Stortinget å ikkje ha ansvaret for stortingsrepresentantar
som er ute av huset – og ute av syne og sinn, får ein tru.
Generelt vil eg seia at desse innstrammingane
som SV føreslår i dag, etter mitt syn ikkje er urimelege. Det er altså
ingen som vil bli kasta ut i fattigdom eller måtta gå frå gard og
grunn. Men skal me vera folkets representantar, som me jo skal vera
som stortingsrepresentantar, må det vera eit visst samsvar mellom
slik ordningane er for andre grupper, og det Stortinget vedtek for
oss sjølve. Eg vil seia at særleg når det gjeld spørsmålet om sjukeløn og
etterløn eller omstillingsyting, er det svake argument frå fleirtalet
for å halda på desse ordningane. Det er heller ikkje slik for andre
langtidssjukmelde eller andre som ikkje er i arbeid, at det er lett
å finna seg eit anna arbeid og ei anna inntekt. Her er det god grunn,
meiner me, til å gjera ordningane likare – ikkje like, men likare
– det andre folk har.
Ordningane skal leggja til rette for at me
skal kunna gjera eit skikkeleg arbeid som folkets representantar. For
min eigen del kan eg berre seia at hadde eg ikkje hatt pendlarleilegheit,
hadde det ikkje vore mogleg å gjera eit skikkeleg arbeid som representant
frå Rogaland. Viss eg hadde måtta flytta til Oslo for å vareta oppgåvene mine
som representant frå Rogaland, ville det ikkje berre vore ulogisk
og upraktisk, men det ville òg betydd at eg gjorde eit dårlegare
arbeid for folk der heime. Eg er avhengig av å kjenna fylket mitt,
vita kva folk er opptekne av, og vera mest mogleg i livet der for
faktisk å kunna representera. Problemet er at når me har ordningar
som eigentleg er lette å forsvara, men det samtidig har andre ordningar
som ikkje så lett lèt seg forsvara, samanlikna med det andre folk
har, skaper det avstand, og det skaper mistillit. Det er òg noko
som me har fått kjenna på i desse fire åra eg har vore på Stortinget,
den mistilliten som dessverre har vore aukande, og som eg er redd
for at me ikkje gjer eit krafttak for å minska her i dag. Tillit
er avgjerande for å kunna representera, og mistillit gror når avstanden
mellom folkets representantar og innbyggjarane er for stor. Det
er òg slik i samfunnet generelt at avstanden mellom topp og botn
i samfunnet er stor og aukande, og me må heller gjera han mindre.
Med det tek eg opp forslaga frå meg sjølv og
dei eg har saman med tredje visepresident Morten Wold.
Presidenten [09:14:24 ]: Representanten
Ingrid Fiskaa har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Sofie Marhaug (R) [09:14:36 ] : Representantordningsutvalget,
som fra november 2021 til januar 2023 gjennomgikk økonomiske ordninger
for stortingsrepresentanter, tok utgangspunkt i en rekke prinsipper, der
ett var at «Stortingets ordninger for stortingsrepresentanter skal
være rimelige sammenlignet med ytelser og velferdsordninger i samfunnet
for øvrig». Dette er et viktig prinsipp av minst to grunner. Den
første grunnen er at det rett og slett er rettferdig at de som lager
regler for andre, også forholder seg til de samme reglene. Hvis velferdsstaten
skal være god nok for folk flest, må den også være god nok for toppolitikere.
Jeg synes derfor det er direkte flaut å høre på hvordan enkelte
stortingspolitikere i samfunnsdebatten angriper sykelønnsordningen
som gjelder i resten av samfunnet. De angriper den for å være for
sjenerøs, samtidig som de i dag stemmer for at vi som sitter på
Stortinget, skal fortsette med å ha en sykelønnsordning som vanlige
folk bare kan drømme om. Jeg registrerer at ingen fra partiet Venstre, som
er det partiet som går hardest til angrep på sykelønnsordningen,
engang har tegnet seg til denne debatten for å forsvare en veldig,
veldig raus sykelønnsordning som innstillingen sier at stortingsrepresentantene skal
ha, og som Venstre har støttet tidligere. Jeg er spent på hva de
gjør i dag.
Den andre grunnen til at dette er viktig, er
tilliten til demokratiet og at folk føler seg trygge på at vi som
er politikere, ikke misbruker makten vi får av velgerne. Skal vi ha
et velfungerende demokrati, er vi helt avhengige av at velgerne
opplever å kunne ha tillit til representantene på Stortinget. Dessverre
tror jeg at det er i ferd med å bli en gjengs oppfatning i samfunnet
at vi som er representanter utgjør en mer privilegert politikerklasse
som bruker makten velgerne har gitt oss, til å bevilge oss selv gullkantede
særordninger på skattebetalernes regning, som sykelønnen. Det er
farlig, for det gir næring til politikerforakt og politisk apati.
Derfor er jeg skuffet over presidentskapets innstilling til ny representantytelseslov
på flere punkter der den ikke ivaretar prinsippet om at ytelsene
Kong Salomo mottar, skal være rimelige i forhold til ytelsene velferdsstaten
tilbyr Jørgen Hattemaker. Jeg mener bl.a. at det er veldig uklokt
at presidentskapets flertall innstiller på å trosse representantordningsutvalgets
anbefaling om å redusere nivået på stortingsrepresentantenes godtgjørelse
ved langtidssykefravær over ett år, tilsvarende ordningen med at langtidssykemeldte
i samfunnet ellers får sykepenger i maksimalt 52 uker. Rødt kommer
til å stemme for mindretallets forslag, som ble redegjort for i
sted, og som også er grunnlaget for et av de representantforslagene
Rødt har fremmet, som også behandles i dag. Vi sitter som sagt ikke
i presidentskapet, for vi er ikke store nok – vi får se etter valget,
om vi kommer oss inn.
Det er bra at presidentskapet går inn for at
fratredelsesytelsen begrenses til maksimalt tre måneder, slik at ordningen
ligner mer på hva som er vanlig i arbeidslivet ellers. Mindre bra
er det at presidentskapet i tillegg til denne ytelsen går inn for
å også lovfeste retten til å søke omstillingsytelse pålydende 66 pst.
av stortingslønnen i inntil 6 måneder. Jeg er av den oppfatning
at hvis velferdsstaten skal være god nok for folk flest, må den
også være god nok for oss som er stortingsrepresentanter. Vi kan
og bør gå på Nav som alle andre hvis vi trenger velferdsstaten.
I tillegg vil jeg fremme Rødts løse forslag,
som handler om å innlemme reisekravet, at det også skal gjelde samboer
eller ektefelle hvis de har en bolig innenfor den kretsen der man
har rett på pendlerbolig –da bør man ikke få rett til det. Med det
fremmer jeg Rødts forslag.
Presidenten [09:19:10 ]: Representanten
Sofie Marhaug har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Hege Bae Nyholt (R) [09:19:22 ] : Jeg har en del ganger, kanskje
litt på spøk, men også med et snev av alvor, sagt at det var bra
jeg ikke visste hva gikk til – eller kanskje bra at familien min
ikke visste hva jeg gikk til. Det er ingen tvil om at det kan være
tøft å være stortingsrepresentant. Det er lange dager, det er høyt
press, det er mange som vil ha tak i deg. Og hvis man pendler, burde man
i tillegg ofte egentlig vært et annet sted – når ungen våkner med
feber, har kjærlighetssorg, eller når det skjer ting hjemme.
Det er også en glede, et privilegium og en
ære, og det gir tilgang til både media, organisasjoner og samfunnsdebatten
på en måte som de fleste bare kan drømme om. Det er jo en grunn
til at mange av oss, i det Stortinget stenger, bretter opp ermene
i et forsøk på å få en ny periode.
Det er mange andre yrker i samfunnet som er
tøffe. Jeg kjenner mange som har hatt et arbeidsliv som har ført
til at de ikke lenger står i arbeid. Jeg kjenner mange som har ønsket
å fortsette i arbeidslivet, men som ikke har klart det, som her
prøvd tiltak etter tiltak, men hvor det ikke er mulig.
Da jeg var ung, nyutdannet og både idealistisk
og en smule naiv, gikk jeg inn i det som kanskje er den tøffeste jobben
jeg noen gang har hatt – jeg jobbet i barnevernet. Det er et av
yrkene som er på listen over yrker med høy grad av trusler og vold.
Også jeg var en lang periode utsatt for både trusler og vold på
jobb, noe som til slutt kulminerte i at jeg ble sykmeldt. Det var
ikke mitt valg; det var arbeidsgivers valg å sykmelde meg. Når jeg
først var sykmeldt, tok det så lang tid å komme seg tilbake at jeg også
brukte opp året. Plutselig en dag sto jeg der med betraktelig mye
mindre penger inn på konto. Det gjorde på ingen måte hverdagen enklere.
Det disiplinerte meg ikke tilbake i arbeidslivet; det gjorde alt
bare mye, mye tyngre.
Det er dessverre mange som opplever dette.
Vi har gang på gang tatt til orde for bedre ordninger, et tryggere arbeidsliv
og flere folk på jobb. Jeg føler at jeg i fire år må ha hørtes ut
som en slags omvendt eiendomsmegler og sagt «bemanning, bemanning,
bemanning». Det mener jeg fortsatt. Jeg mener fortsatt at vi skal
ha et arbeidsliv der ute som gjør at man ikke blir syk. Jeg mener
ikke nødvendigvis at vi skal tredoble antallet stortingsrepresentanter
sånn at vi kan fordele arbeidsbyrden. Det er en litt annen situasjon,
men jeg mener at vi skal ha de samme ordningene som folk i barnehager,
i industrien, på gulvet på Kiwi, osv. har, når man blir syk.
Som min gode kollega sa på talerstolen før
meg: Jeg tror også på velferdsstaten, og jeg mener at velferdsstaten
også skal gjelde for oss den dagen vi trenger den. Derfor er det
viktig at våre ordninger ligner på ordningene for Odd, Kari, Britt,
Irene og alle andre som innimellom er i en livssituasjon hvor man
trenger velferdsstaten.
Rødt har foreslått lovendringer som reduserer
perioden man kan være sykmeldt, til det samme som alle andre har.
Jeg tror at den dagen vi anerkjenner både at det er noe eget ved
å være stortingspolitiker, og at det er viktig at vi har de samme
rettighetene som alle andre, vil også folk vise tillit til den jobben
vi gjør.
Alfred Jens Bjørlo (V) [09:23:33 ] : Venstre er i all hovudsak
einig i tilrådingane frå presidentskapet i desse sakene. Vi skal
ha ordningar som ligg på eit rimeleg nivå, men som gjer det mogleg,
ikkje minst for folk frå heile landet, å ha eit verv som stortingsrepresentant.
Eg personleg er i same situasjon som den representanten Fiskaa gjorde
godt greie for. Bur ein ein annan plass i landet og ikkje har tydelege
og sikre ordningar med bustad i Oslo – eg er i praksis nøydd til
å flytte til Oslo for å utøve eit verv – går ikkje dette rundt,
og vi kjem til å få eit demokrati som i mindre grad varetek interessene
til heile landet.
Grunnen til at eg tok ordet, var innlegget
frå representanten Marhaug. Ho gjekk, av ein eller annan merkeleg
grunn, til angrep på Venstre fordi vi ikkje har teke til motmæle
i innstillinga frå presidentskapet om det som går på sjukelønsordningane
for stortingsrepresentantane. Grunnen til at vi ikkje har gjort
det, er at Venstre ikkje sit i presidentskapet. Så eg vil, frå denne
talarstolen, berre opplyse om at på dette punktet, om sjukelønsordninga,
er vi einige med Raudt, altså det som heilt konkret går på nivået
på godtgjersle for stortingsrepresentantar ved langtidsjukefråvær,
altså at ein skal ha ordningar som er på linje med resten av samfunnet.
På det punktet er Venstre einig med Raudt og ueinig med presidentskapet.
Stortingspresident Masud Gharahkhani [09:25:26 ] : Først: Takk
for debatten og diskusjonen. Jeg er veldig glad for at vi i presidentskapet,
etter drøftelser med de parlamentariske lederne, bestemte oss for
å sette ned et utvalg, og at det var eksterne som skulle se på de
ulike ordningene vi har. Jeg tror det var viktig for å sikre både
åpenhet og tillit til prosessen. Partigruppene har også hatt mulighet
til å jobbe med de forslagene utvalget kom med, og å komme med innspill
til presidentskapet. Så har vi prøvd å sy dette sammen.
Det som er viktige nå, er at vi får ordninger
hvor det er tydelige formål med ordningene: Dette må jeg ha for å
kunne gjøre jobben som ombud for folket, som stortingsrepresentant.
Ordningene må være rettferdige, det må være åpenhet, og det skal
være enkelt for forvaltningen å kontrollere dem.
Selv om vi har hatt en diskusjon nå, tror jeg
vi må erkjenne at det er stor politisk enighet om det som nå foreslås.
Det er også betydelige innstramminger i det som foreslås.
Pendlerdiett og feriepenger har blitt borte.
Det blir betydelige innstramminger i det som heter «etterlønn» i dag,
men som vil hete «omstillingsytelse» i framtiden. Det reduseres
fra tolv måneder til seks måneder, og man må ha vært innvalgt på
Stortinget i minst to perioder, altså åtte år, for å kunne få det.
Det blir også strengere krav når det gjelder bolig på hjemstedet
og det å få skattefri pendlerbolig fra Stortinget.
Dette har vært nødvendig, og det er stor politisk enighet
om det.
Vi skal være stolte av at vi bor i et land
med et representativt folkestyre, og at hele landet er representert. Man
har ulik bakgrunn, og det er egentlig ikke pengene som avgjør om
man blir folkevalgt. Det er det som gjør at den demokratiske kulturen
i Norge funker. Det er også det som har vært ånden i Norge fra 1814
til 2025, og det skal vi være stolte av.
Samtidig: For dem som blir valgt den 8. september
i år, og som skal starte opp i den nye valgperioden, er det slik
at når man først er valgt, er man forpliktet til å være her og gjøre
jobben i fire år. Man kan ikke si: – Nå orker jeg ikke mer, nå skal
jeg slutte. Og hvis man blir syk, er det ikke noe som heter gradert
sykmelding, omskolering, omstilling eller andre tiltak. Det betyr
at blir man alvorlig syk, må man faktisk innimellom gjøre jobben som
folkevalgt og ombud for folket. Det betyr at man må være i partigrupper,
man må være i en komité, man må stå på denne talerstolen, og man
må være med og votere.
Derfor har flertallet i presidentskapet foreslått
å beholde ordningen som handler om godtgjøring under sykemeldingstid.
Det er vel ikke på alle arbeidsplasser at det faktisk blir annonsert
fra presidentens talerstol at noen har bedt om permisjon. Man må
faktisk også søke presidentskapet om å få innvilget mer enn to uker.
Det er realiteten når det gjelder ordningene.
Jeg er veldig glad for at vi nå får dette på
plass, slik at når de nye stortingsrepresentantene kommer hit fra
oktober 2025, er det tydelig opplæring i at dette er ordningene
– slik skal det forstås, slik skal det kontrolleres – og at det
kan fokuseres på Stortingets oppgaver, ikke på ordninger for representanter,
men å være i lokalsamfunn, ta tak i hverdagsutfordringene folk har,
og løse politiske utfordringer i en veldig krevende tid.
Presidenten [09:28:48 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.
Votering, se voteringskapittel