Presidenten [12:43:14 ]: Etter ynske
frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå
medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Sigbjørn Framnes (FrP) [12:43:45 ] : På vegner av saksordføraren
vil eg først takke komiteen for behandlinga av saka. I ei tid med
mange saker til handsaming og relativt kort frist har komiteen også
i denne saka vore konstruktiv og ryddig.
Forslagsstillarane tek utgangspunkt i at ungdom
er ei gruppe som ikkje får tilstrekkeleg politisk merksemd. Ein
del utfordringar i samfunnet rammar ungdom særleg hardt, og forslagsstillarane
meiner difor at det bør gjerast enklare for ungdom å få arbeid eller
utdanning. Forslaget har blitt sendt til arbeids- og inkluderingsministeren,
som har henta inn informasjon frå fleire andre statsrådar fordi
forslaget grip inn i fleire fagområde både på Stortinget og i regjeringa.
Det vil liggje føre ei delt innstilling, og
eg vil difor la dei ulike partia sjølve gjere greie for synspunkta
sine.
På vegner av Framstegspartiet vil eg slå fast
at det er viktig at unge vaksne får moglegheit til å delta i arbeidslivet
og i fritidsaktivitetar. Me meiner at fleire unge vil få deltidsjobb
dersom butikkane får halde ope på søndagar. Det vil hjelpe dei som
søkjer arbeid, styrkje varehandelen og vere til nytte for kundane
– ein vinn-vinn-vinn-situasjon. Framstegspartiet har òg føreslått
å auke frikortgrensa til 150 000 kr. For ungdomane betyr det at dei
vil få meir igjen for å arbeide. Nokre unge er sjølvgåande og ønskjer
å starte enkeltpersonføretak. Me vil opne for at ungdom allereie
frå fylte 16 år skal få lov til det. Samstundes vil me styrkje lærlingtilskotet
for å få fleire ungdomar ut i arbeid.
Når det gjeld fritidsaktivitetar, har Framstegspartiet stor
tru på at frivillig sektor kan og vil gje gode tilbod. Difor er
det viktig at sektoren får gode og føreseielege rammevilkår. Me
har gjentekne gonger føreslått å regelfeste momskompensasjon.
Me vil leggje til rette for at ungdom får nyte
fruktene av eigen innsats og eigne initiativ, men me støttar ikkje forslag
om å opprette kunstig skapte offentlege jobbar.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [12:46:16 ] : Eg vil først og fremst
takke forslagsstillaren, partiet SV, for å løfte eit tema som vi
ofte har vore ganske einige om oss imellom når vi har forhandla
både budsjett og anna. Men også etter at vi kom i regjering og har
landa gode budsjett og masse god politikk saman med m.a. Senterpartiet
og SV, har vi fått til ganske masse for å få folk inn i arbeid.
Berre sidan vi tok over regjeringslokala, har over 145 000 fleire
kome seg inn i arbeidslivet. Vi har innført ein ungdomsgaranti for
at det skal vere enklare for ungdom å få arbeid eller utdanning.
Dette er ting som verkar, ting som er sette i gang, og som vil gjere
at det blir enklare å få seg arbeid og stå i arbeid, og ikkje minst
bidra til at ungdom ikkje skal falle utanfor. Det har vi som fellesskap
eit stort ansvar for.
Så løftar forslagsstillarane òg noko som vi
ofte diskuterer i komiteen. Det er korleis ein skal unngå utanforskap
blant barn og unge i både idretten og andre fritidsaktivitetar.
Då vil eg berre påpeike ein del av dei tinga som vi har klart å
få på plass, og som vi som fellesskap på raud-grøn side er stolte
over å ha fått til. I det første budsjettet klarte vi for aller
første gong å få til full momskompensasjon. Det betyr at over 24 000
lag og organisasjonar ikkje betaler skatt av den dugnaden. Det er
store summar som går til frivilligheita. I inneverande år er det
allereie 2,65 mrd. kr – pengar som går til frivilligheit og idrett,
skaper aktivitet og gjer at fleire får lov til å vere med. Det er
ei ubyråkratisk ordning som vi har fått til.
I tillegg har det vore dyrtid. Mange barn og
unge har slite med å betale kontingent, og det er vanskeleg å kome
inn i idrettslaga. Då sette vi oss ned og laga ei ubyråkratisk,
enkel ordning, der pengane går direkte til NIF, til idrettsråda
og idrettskretsane. Det er eit beløp på rundt 100 mill. kr som fleire
gonger i året har gått rett ut til idrettsråda, som har sørga for
lågare kontingent og at fleire kan få lov til å vere med i idretten.
Vi får tilbakemeldingar på at idretten er fornøgd med ordninga,
og vi har allereie delt ut over 555 mill. kr, som går rett ut til
dei laga som treng det aller mest.
Dette viser at ein ikkje nødvendigvis treng
eit representantforslag for å få gjennom god politikk og få løfta temaet.
Vi er allereie i gang med utruleg masse av dette, og det er eg stolt
over at vi har fått til. Det har heller ikkje skjedd før Arbeidarpartiet
kom på vakt.
Tage Pettersen (H) [12:49:28 ] : Høyre er enig med forslagstillerne
i at mye kan legges bedre til rette for å få flere unge ut av utenforskap.
Et eksempel er at regjeringen Solberg startet inkluderingsdugnaden,
hvor staten, Nav og private aktører gikk sammen for å få unge mennesker
som hadde nedsatt funksjonsevne, eller som av ulike grunner hadde
hull i cv-en, tilbake i arbeid. Et annet eksempel fra vår regjeringstid
var å senke terskelen for å ansette midlertidig arbeidskraft, som
resulterte i at flere arbeidsgivere turte å ansette kandidater de
ellers ville avvise, og mange av disse gikk senere over i faste stillinger.
Den veien inn i arbeidslivet er i dag stengt.
I denne stortingsperioden har Høyre fremmet
forslag om jobbskattefradrag for unge, i tillegg til redusert skatt
for alle. Et jobbskattefradrag gir unge både lavere skatt og større
grunn til å jobbe. Det er ekstra viktig når vi ser at stadig flere
unge står utenfor arbeidslivet. Videre er det gode tiltak for å
øke frikortgrensen og styrke ordningen med boligsparing for unge,
som er god Høyre-politikk.
Jeg vil først og fremst trekke fram at en god
skole som gir alle elever mulighet til å realisere sitt eget potensial,
er det aller viktigste tiltaket for å kvalifisere unge for jobb
og for å forebygge utenforskap. I Norge har ikke en større andel
av befolkningen i arbeidsfør alder vært på helserelaterte ytelser
på 13 år, og bare de to siste årene har det blitt 4 000 flere i
arbeidsfør alder som på en eller annen måte står utenfor. Aller
mest alvorlig er det at andelen unge uføre aldri har vært høyere,
og for første gang siden 2017 øker andelen unge som står helt utenfor
arbeid eller skole. Da er svaret å føre en politikk som bidrar til
å snu denne utviklingen. Man må sørge for at flere unge havner i
et mer arbeidsrettet løp framfor en helserelatert ytelse. Høyre
sier derfor også at man skal ha som hovedregel at ingen under 30 år
skal uføretrygdes, med unntak av helt åpenbare og svært alvorlige
tilfeller.
Uansett hva som er årsaken til psykisk uhelse,
må vi aldri akseptere at kortvarige utfordringer blir til langvarige
problemer. Derfor er det viktig å satse på lavterskelhjelp uten
henvisning og bygge på Rask psykisk helsehjelp i alle kommuner.
I dag er det kun 70 av landets kommuner som har et slikt tilbud.
Kathy Lie (SV) [12:51:56 ] : Representanten Ask Bakke har rett
i at vi har gjort mye bra sammen i denne perioden, men i fire år
har denne regjeringen hatt muligheten til å levere skikkelig på
forebygging. Det har vært fire år med flertall med utredninger,
festtaler om inkludering og trygghet, men hva vi fått? Ingen reell
vilje til handling, ingen konkrete nok tiltak som faktisk når ungdommene
som faller utenfor. Vi i SV fremmer dette forslaget fordi vi nekter
å akseptere at ungdom overlates til seg selv, fordi vi vet at utenforskap
ikke løses med symbolpolitikk, men med målrettede tiltak, med investeringer
i mennesker og med politisk vilje.
Regjeringen har snakket varmt om forebygging, men
samtidig ikke gjort nok. De har snakket om trygghet, men det kuttes
lokalt i fritidstilbud. De har snakket om arbeid, men vi har fortsatt
stor ungdomsarbeidsledighet. Det holder ikke. Det er ikke nok å
mene vel; man må faktisk gjøre noe.
I løpet av disse fire årene har vi sett en
økende ungdomskriminalitet, flere unge utenfor skole og arbeid og en
stadig sterkere følelse av utenforskap blant ungdom. Dette er ikke
tilfeldigheter. Det er konsekvenser av politiske valg – eller mangel
på dem. Representantforslaget vi har fremmet, er et svar på det
handlingsrommet som regjeringen har latt stå tomt. Vi foreslår et
nasjonalt ungdomsprogram med mål om 50 000 nye ungdomsjobber – ikke
som et engangstiltak, men som en varig investering i framtiden.
Vi vil gi ungdom arbeidserfaring, mestring og tilhørighet før de
havner i Nav-kø eller i kriminalitetsstatistikken.
Vi foreslår også en satsing på ungdom og kvinner
i fiskerinæringen, for det er ikke bare i byene at ungdom trenger
muligheter. Det gjelder også langs kysten, i bygdene og i distriktene.
Vi vil gjøre det mulig for unge å etablere seg som bønder og gjenreise
småskalajordbruket som gir både arbeid, trygghet og matforsyning.
Vi vil styrke kultur som trygghetsarena, for vi vet at fellesskap bygges
i korps, på teaterscenen og i dansesalen. Når ungdom får uttrykke
seg, får de også eierskap til samfunnet de er en del av.
Dette er ikke radikale ideer. Det er fornuftige,
gjennomførbare tiltak som kunne vært satt i gang for lenge siden
hvis Stortinget faktisk hadde villet. I stedet har vi fått utredninger
som støver ned og strategier uten innhold. Det er ikke mangel på
kunnskap som har hindret regjeringen, det er mangel på vilje. Vi
vet hva som virker. Vi har fått forslagene servert. Vi har hatt
makt og mulighet, men har valgt ikke å bruke den.
Vi i SV mener at ungdom fortjener mer enn ord.
De fortjener handling. De fortjener at vi tar dem på alvor, ikke
bare når det brenner, men før det gjør det. Forebygging handler
om å bygge et samfunn der alle har en plass. Det er ikke bare sosialpolitikk,
det er sikkerhetspolitikk. SV vil ikke vente lenger. Vi vil gi ungdommen en
sjanse – ikke i morgen, ikke neste år, men nå.
Med det tar jeg opp SVs forslag.
Presidenten [12:54:51 ]: Då har representanten
Kathy Lie teke opp dei forslaga ho refererte til.
Naomi Ichihara Røkkum (V) [12:55:04 ] : I mitt sivile liv,
når jeg ikke møter som vararepresentant, er jeg daglig leder. Det
betyr også at jeg får ganske mye henvendelser fra unge mennesker
som ønsker å få arbeidserfaring og få bygd opp sin erfaring. Det
er det utrolig avgjørende at vi faktisk får til.
Det er også noe av grunnen til at vi bl.a.
støtter det første forslaget, som går ut på å gjøre det enklere
for unge å starte sin egen næring. Det finnes allerede gode aktører,
som Ungt Entreprenørskap og andre, som bidrar med et godt arbeid
der. Derfor støtter vi også dette forslaget og ønsker at vi øker
satsingen rundt det.
Når det gjelder forslag nr. 2, er vi helt enig
i at idretten og andre typer frivillige aktiviteter er avgjørende. Det
var jo også det som var bakgrunnen for at vi tidligere har fremmet
frikort, som dessverre regjeringen ikke ønsker.
Når det gjelder forslag nr. 3, rundt å skape
50 000 jobber, deler vi også refleksjonen om at det framstår noe kunstig
bare å finne på et tall, og at man fra statlig side bare skal opprette
noe sånt. Under regjeringen Solberg hadde vi et samarbeid med både
private aktører, staten og Nav, som faktisk skapte en sånn inkluderingsdugnad. Det
er på den måten, i samarbeid med det private, så vel som med det
offentlige og frivillige, at vi får til gode ordninger, ikke gjennom
en ren statlig ordning.
Statsråd Tonje Brenna [12:56:41 ] : Siden arbeiderpartiregjeringen
tiltrådte, har 156 000 flere mennesker kommet i jobb i Norge. 156 000
flere mennesker har fått et veldig mye bedre utgangspunkt for å
sikre trygge hverdager for seg og sine.
Samtidig er det for mange unge som står utenfor
arbeid, utdanning eller opplæring. Andelen er lavere i Norge sammenlignet
med andre europeiske land, men likevel bør det bekymre oss når unge
faller utenfor. Andelen unge som står utenfor, og som mottar en
helserelatert ytelse, har økt siden 2015. Samtidig er det viktig
å ha med oss at det går bedre for mange. Blant unge under 25 år
har andelen sysselsatte økt de siste årene.
Jeg er enig i at vi må gjøre mer for å få tak
i unge som faller utenfor fellesskapet. Mange unge har liten eller
ingen arbeidserfaring. Deltidsjobb, sommerjobb og arbeidspraksis
er eksempler på hva som kan gi god erfaring på vei videre inn i
arbeidslivet.
Jeg er stolt av at vi i dag har en ungdomsgaranti
som skal sikre at unge får den oppfølgingen de trenger, gjennom
Nav. Nå utvider vi denne garantien til også å omfatte jobberfaring.
Arbeiderpartiet vil garantere unge under 30 år som står utenfor
arbeidslivet, tilbud om jobberfaring, oppfølging eller utdanning.
Framover må vi gjøre det enklere for Nav å hjelpe utsatte unge i
alderen 16 til 19 år som trenger et tilpasset opplæringstilbud som
kombinerer skole og jobb. Vi endrer derfor nå reglene sånn at Nav
kan hjelpe også denne gruppen, som får tilbud om opplæringstiltak.
Videre gir arbeiderpartiregjeringen tilskudd
til aktiviteter som fremmer entreprenørskap blant unge i videregående
opplæring. Det skal bidra til erfaring i entreprenørskap og inspirere
til utvikling og etablering av framtidig næringsvirksomhet. Vi vil
igangsette et forsøk med nytt ungdomsprogram, og vi sendte nylig
ut på høring et forslag om forsøksordning med skattefradrag for arbeidsinntekt
rettet mot unge mellom 20 og 35 år.
Jeg vil også vurdere videre hvordan vi kan
komme i kontakt med unge uføre som selv ønsker å prøve seg i arbeid
etter at det har gått noe tid. Selv om innvilgelse av uføretrygd
som hovedregel skjer etter en omfattende avklaringsprosess, kan
det tenkes at uføretrygdede opplever bedring i inntektsevne og ønsker
å prøve seg i arbeid. For unge uføre kan både den personlige og
samfunnsmessige gevinsten av å komme i arbeid være stor, rett og
slett fordi de har veldig mange år foran seg, potensielt utenfor
arbeidslivet.
Regjeringen har en målrettet innsats for at
flere unge skal få mulighet til å komme i arbeid og aktivitet. Gjennom
tiltak som vektlegger den enkeltes ressurser, skal flere unge få
mulighet til å bruke evnene og kreftene sine i fellesskap med andre.
For øvrig viser jeg til svarbrevet til komiteen.
Presidenten [12:59:29 ]: Det vert replikkordskifte.
Sigbjørn Framnes (FrP) [12:59:42 ] : Når eg ikkje er vara,
er eg ordførar på Stord. I ei tid der kommunane slit økonomisk,
og stadig fleire gjer det, blir frivillig sektor viktigare og viktigare.
Framstegspartiet har i fleire omgangar føreslått regelstyrt momskompensasjon,
seinast i budsjettet for 2025. Det ville ha styrkt frivillig sektor.
Kva er årsaka til at regjeringa stemmer imot eit så godt forslag?
Statsråd Tonje Brenna [13:00:16 ] : La meg starte med å ønske
velkommen til ordføreren i den vakre kommunen Stord. Det er et fint
sted, og jeg anbefaler alle å ta en tur innom i løpet av sommerferien.
Jeg er stolt av at denne regjeringen har innført
en ordning med momskompensasjon, som formelt ligger i en annen statsråds
portefølje, ikke i min. Derfor vil jeg overlate til kulturministeren,
som har ansvar for det, å gå lenger inn i detaljene.
Likevel kunne det være fristende å stille spørsmålet tilbake
til representanten, om hvorfor hans parti ikke innførte noen momskompensasjonsordning
overhodet da de styrte budsjettene og landet gjennom samarbeid med
eller som del av den borgerlige regjeringen, gjennom åtte år.
Arbeiderpartiet har prioritert frivillig sektor,
både bevilgninger til sektoren og det å få på plass en momskompensasjonsordning.
Det er jeg stolt av, og vi vil fortsette å prioritere frivilligheten
i det videre.
Sigbjørn Framnes (FrP) [13:01:08 ] : Takk for utfordringa.
Eg trur ikkje eg skal stå her som vara på Stortinget i denne perioden
og svare for ei tidlegare regjering der Framstegspartiet har delteke.
Det eg må ta utgangspunkt i, er dei tinga Framstegspartiet føreslår
i denne perioden. Her har me – i ulike samanhengar – føreslått at
frivillig sektor får momskompensasjon. Det hadde betydd mykje for
alle dei tenestene dei leverer. Eg oppfatta vel eigentleg ikkje
svar på det fyrste spørsmålet mitt: Kva er årsaka til at regjeringa
ikkje stemmer for det?
Statsråd Tonje Brenna [13:01:41 ] : Jeg tror det enkle og formelt
riktige svaret på det er at det er et budsjettspørsmål, og det er
ikke Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som lager budsjett sammen.
Heldigvis, vil noen av oss si, for jeg er glad for at vi gjennom
gode rød-grønne samarbeid og budsjetter har klart å styrke frivilligheten
langs flere akser, både gjennom de bevilgningene frivilligheten
har fått og gjennom bl.a. en momskompensasjonsordning, som var sårt
ønsket og det var stor utålmodighet etter.
Vi skal gjøre flere grep framover for å styrke
frivilligheten. Jeg er også veldig glad for at vi i de ulike sakene
vi har behandlet i Stortinget knyttet til beredskap, også understreker
veldig hvor viktig frivillig sektor er som en del av vår felles
norske beredskap. Det er helt åpenbart sånn at frivilligheten er
viktig i store og små kommuner i hele landet, både fordi det gir
unge folk noe meningsfylt å drive med, det er et viktig sted for
å lære seg å ha ansvar og å samarbeide med andre, og det er også
viktige bidragsytere til at vi har gode tilbud om aktiviteter unge mennesker
kan delta i, i hele Norge.
Kathy Lie (SV) [13:02:50 ] : For noen uker siden hørte jeg
om unge Sabine, som hadde tatt en master med toppkarakterer i offentlig
administrasjon og ledelse og søkt enormt mange jobber, men når de
hører at hun har en hørselsnedsettelse, får hun ikke jobben. Jeg
synes det er veldig flott at statsråden nevner disse – hva er det
– 145 000 flere som er i arbeid, men det jeg lurer litt på, er:
Hvor mange av disse er ungdom, og har man noen statistikk for hvilke
andre utfordringer de kanskje kan ha? Hvor mange unge med funksjonsnedsettelser eller
hull i CV-en er det som faktisk har fått jobb i disse årene?
Statsråd Tonje Brenna [13:03:38 ] : Takk for et veldig godt
og viktig spørsmål, som har et litt komplisert svar. Heldigvis,
kan vi kanskje si, fører vi ikke nødvendigvis den type detaljert
statistikk for dette landet. Vi registrerer ikke folks hudfarge,
vi registrerer ikke nødvendigvis opprinnelsesland, og vi registrerer
heller ikke om folk har en funksjonsvariasjon idet de blir ansatt
et sted.
Vi har likevel en del tiltak vi følger med
på, bl.a. gjennom Nav-systemet, hvor vi bruker store summer på å
tilrettelegge for å få flere mennesker i arbeid. Jeg tør ikke å svare
på hvor mange blant de 156 000 flere som har kommet i arbeid siden
2021, som har en eller annen form for funksjonsvariasjon, utover
å si at ungdomsledigheten er stabilt ganske lav i dette landet.
Det var om lag dobbelt så mange unge arbeidsledige under Erna Solbergs
regjeringstid som det det er i dag.
Tage Pettersen (H) [13:04:37 ] : La meg først si at det var
Stoltenberg-regjeringen som innførte momskompensasjon, som ble økt
kraftig under Solberg-regjeringen, og som er videreført under denne
regjeringen – sånn at historien faktisk er riktig knyttet til det.
Jeg sa i mitt innlegg at noe av det aller mest
alvorlige er at vi for første gang siden 2017 ser at andelen unge som
står helt utenfor skole eller jobb, er økende. Det er selvfølgelig
veldig bekymringsfullt for den enkelte, men ikke minst også for
samfunnet og dette vi har vært innom alle sammen, knyttet til å
være en del av fellesskapet.
Hva er statsrådens svar på hvordan hun skal
ta tak i den delen av denne diskusjonen?
Statsråd Tonje Brenna [13:05:21 ] : La meg starte med å understreke
hvorfor det er greit at man holder seg til sin egen portefølje i
svarene: Da får man betydelig mer korrekte og interessante svar.
Jeg ber ydmykt om unnskyldning for det og takker for rettingen fra
representanten.
Det bør bekymre oss at så mange unge står utenfor, og
det bør også bekymre oss – som jeg oppfatter at representanten er
inne på – at en del av dem ender på potensielt varige ytelser som
svar på et midlertidig problem. Jeg tror samtidig ikke at unge som
får innvilget uføretrygd, opplever at det var en enkel vei fram
til den konklusjonen, eller at de selv ikke er åpenbare tilfeller, men
vi må klare å få tak i disse unge tidligere og sørge for at vi kan
gi dem et alternativ til den formen for inntektssikring uføretrygd
dessverre blir for for mange.
Derfor har vi fått på plass en ungdomsgaranti,
som skal bidra til tidlig, tett og tilpasset oppfølging. Endringene
i videregående opplæring, hvor man har rett til å gå til man har
fullført, mener jeg er et viktig bidrag. Vi skal få på plass et
ungdomsprogram, et nytt forsøk med lønnstilskudd. Jeg er helt sikker
på at vi også må finne nye måter å få tak i og holde fast ved de
unge på, for dette samfunnet har ikke råd til å gi opp noen, heller ikke
om de er midlertidig indisponert fra å jobbe.
Tage Pettersen (H) [13:06:26 ] : La meg fortsette med unge
uføretrygde. Veldig mange opplever i dag at når de har fått en uføretrygd,
er det en endelig avklaring. Vi har flere eksempler – også i min
hjemkommune, Moss – på at man må ty til både leserbrevspalter og
annet for å få Nav til faktisk å ville gjennomføre en «second opinion»
når det har gått noen år, og hvor personen vi snakker om, mener
og føler at vedkommende har en restarbeidsevne man ønsker å ta i
bruk.
Hvordan kan statsråden ta tak i den utfordringen
og sørge for at Nav blir mer proaktiv i å følge opp unge uføre som
er uføretrygdede, for å se om det har vært en utvikling i deres
historie?
Statsråd Tonje Brenna [13:07:11 ] : La meg starte med å si
at Nav aldri vil nekte noen å jobbe. Dersom man opplever en såpass
stor bedring i arbeidsevnen at man rett og slett har lyst til å
søke en jobb og begynne å arbeide, må man gjerne gjøre det. Jeg
tror det veldig mange som er avhengig av trygden sin er urolig for,
er at det skal føre til en avkorting som avklares før man vet om
man er over tid er i stand til å stå i arbeid i den grad man tror
man kan, idet man begynner å jobbe etter kanskje å ha stått en tid
utenfor arbeidslivet.
Derfor mener jeg vi har gjort en veldig viktig
regelendring i det siste. Det er at man får flere av det som heter
arbeidsforsøk. Man kan avtale med Nav at man nå prøver seg for en
periode, og mens man prøver seg i arbeid denne perioden, får man
ikke nedtrekk i uføretrygden, rett og slett for å se om man klarer
dette over tid. Tidligere var regelen at man hadde én mulighet til
det. Nå får man flere, og det mener jeg er en veldig viktig endring.
I tillegg har vi fra Arbeiderpartiets side
sagt at vi nå vil finne måter å komme i kontakt med unge uføre på, som
ikke gjør at de blir utrygge for om de uten videre skal miste trygden,
men at de får tilbud om arbeidsrettet oppfølging etter en tid utenfor
arbeidslivet på uføretrygd.
Presidenten [13:08:15 ]: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.