Siri Gåsemyr Staalesen (A) [13:08:55] (ordfører i saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for samarbeidet. Arbeidet med denne loven har vært krevende, særlig fordi lovproposisjonen berører et komplisert rettsområde.

Lovendringene vi vedtar i dag, skal bidra til å bedre planleggingen, samordningen og gjennomføringen av planer. Endringene innebærer en rekke nye virkemidler for å få fart på byggingen, særlig i transformasjonsområder, og de bøter også på utfordringene knyttet til dagens ordninger, særlig gjennom endringene i reglene om utbyggingsavtaler. La det være helt klart: Denne loven vil gjøre at regjeringen enklere vil nå målet om å bygge 130 000 boliger.

Forslaget går bl.a. ut på å samle virkemidlene som gjelder fortetting og transformasjon i en hensynssone med hjemmel i en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven. Kommunen gis også hjemmel til å fastsette en såkalt områdeutviklingsstrategi til hensynssonen. Dette gir kommunene et bedre verktøy for å beskrive kommunenes helhetlige plangrep for den framtidige utviklingen av et område. Kommunen vil med det få et virkemiddel for en mer overordnet styring av et område, og det legges til rette for delaktighet fra og samarbeid med berørte aktører tidlig i prosessen. Det er bra.

Lovforslaget innebærer også en ny modell for grunneierfinansiering av infrastruktur innenfor en hensynssone. Modellen er et alternativ til dagens utbyggingsavtaler, og den er ment å gi utbyggerne mer forutsigbare rammer for det enkelte utbyggingsprosjekt og den økonomiske kostnaden som grunneiere og utbyggere må påregne å bidra med for nødvendig infrastruktur, eksempelvis vei, annen teknisk infrastruktur, kollektivtransport, trafikkløsninger, grønne områder og håndtering av overvann, støyskjerming samt bygging av idretts- og kulturarenaer.

Den nye ordningen legger til rette for at kommunen kan forskuttere for infrastruktur og senere få kostnadene tilbakebetalt fra utbyggere, i den hensikt å komme raskt i gang med utbyggingen.

Den nye ordningen med grunneierfinansiering vil kunne bøte på ulempene som er knyttet til dagens utbyggingsavtaler, gjennom å bidra til en mer rettferdig byrdefordeling mellom utbyggere og unngå problematikken knyttet til gratispassasjerer.

En forvaltningsbasert finansieringsordning som denne vil dessuten gi større forutsigbarhet og bedre rettssikkerhet for grunneiere og utbyggere, sammenlignet med dagens avtalebaserte modell.

Kommuner og byggenæringen har i lang tid gitt uttrykk for et behov for bedre verktøy for gjennomføring av planer. Det får de nå. Det å finne løsninger som nå kan gjøre planprosessene mer forutsigbare for utbyggerne, har vært viktig for Arbeiderpartiet.

Når det gjelder ny § 16-5 a, vil konsekvensen av å ikke vedta den kunne være at kommunen eksproprierer mer enn det som er nødvendig i et område, all den tid den må ekspropriere innen tiårsfristen, uavhengig av utbyggingstakten i området. En utbygger vil derimot kunne ta initiativ til å ekspropriere areal i nær sammenheng med selve utbyggingen, med visshet om at arealet skal benyttes som forutsatt i reguleringsplanen.

Så må vi understreke at beslutningsmyndigheten i alle tilfeller uansett ligger til kommunestyret, slik forslaget nå ligger etter behandling i komiteen. Flertallet i komiteen mener derfor at den foreslåtte § 16-5 a bør endres slik at det er kommunestyret som skal gi samtykke til at grunneiere eller festere kan gjennomføre ekspropriasjon innenfor en hensynssone.

Mudassar Kapur (H) [13:13:22]: Jeg vil takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Det har vært litt konstruksjon underveis i denne saken, og det synes jeg er bra. Stortinget skal ha en rolle i utviklingen av denne type saker. Jeg vil også takke departementet for raske svar på våre spørsmål i den forbindelse.

Det blir stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, spesielt i pressområder, og det viktigste vi kan gjøre, er selvfølgelig å bidra til at man får byggetakten opp og byggekostnadene ned, men vi må også sørge for at det blir enklere og raskere ute i Kommune-Norge å regulere flere boliger. Denne loven – håper jeg, i hvert fall – kan bidra til det.

Saksordføreren har gått inn kapittelvis i detalj, så jeg skal ikke bruke så veldig mye tid på å repetere det, men det som er viktig for vår del, er å trekke fram at vi håper at kommunene med dette nå får flere og mer målrettede virkemidler i møte med kompleksiteten som by-, område- og boligutvikling medfører, og vi håper at det ville vise seg å være et verktøy som legger til rette for en større og mer helhetlig områdeplanlegging, mer effektiv gjennomføring av planer og omforming av eiendom og finansiering av infrastruktur. Det er også derfor Solberg-regjeringen sendte ut den første versjonen av det vi i dag behandler, på høring.

Det er ikke noen tvil om at dette er en ganske kompleks lov, noe også KS har påpekt i sin høringsuttalelse. Det er derfor helt avgjørende at departementet utarbeider godt veiledningsmateriale for kommunene, slik at implementeringen av proposisjonens innhold kan skje på en best mulig måte for den enkelte kommune. Det har også vært en av grunnene til at Høyre har vært litt opptatt av å få fram nettopp forslag som jeg ser at mange har sluttet seg til, i samarbeid i komiteen, om at man evaluerer ordningen, at man sørger for å få på plass tidlige pilotprosjekter, slik at man kan høste erfaring og gjøre nødvendige justeringer. Jeg er fortsatt ganske sikker på at når dette skal implementeres, vil vi nok oppdage at her er det en del gråsoner, her er det en del ting som kanskje må oppklares tydeligere når man får praktisk erfaring. Da er det viktig at man for å ivareta intensjonen til komiteen kommer raskt tilbake til Stortinget hvis det er behov for justeringer, i tillegg til de evalueringene og pilotene som det pekes på i anmodningsvedtakene eller tilrådingen.

Det vil også være frivillig for kommunene å ta i bruk de nye reglene, og derfor blir det også viktig at man legger til rette for å motivere kommuner til å sette seg inn i dette lovverket og har god dialog med kommunene. Det må også være viktig, tenker jeg, at man er veldig tydelig fra myndighetenes side, særlig på det som går på utbyggingsavtaler, og det som nå i tillegg skal være hensynssone med grunneierfinansiert infrastruktur, der hvor man på godt vis nå prøver å ramme inn hva som kan puttes inn av infrastruktur i utbyggingsavtaler, rammer det litt strammere inn etter mitt syn, særlig ved at man tar ting ut av forskriften og inn i lov. Det gjør også at Stortinget kan ha en mer aktiv rolle i å definere disse tingene framover.

Så er det viktig at man ikke ser på disse nye hensynssonene som et annet sted å ta ut alle gode ønsker. Når det er et flertall som peker på vedtaket om at denne type innramming ikke skal ses forbi i forbindelse med hensynssoner, er det veldig viktig for oss at den intensjonen også ivaretas godt.

Høyre vil oppsummeringsvis støtte proposisjonen med de forslagene vi er en del av, og jeg vil gjenta at det er helt avgjørende at loven reelt medfører forenklinger og raske prosesser, og at regjeringen følger tett med på situasjonen og har fortløpende dialog med kommuner og utbyggere for å påse at loven virker etter hensikten.

Jeg vil med dette ta opp forslagene som Høyre er en del av, og peker også på de merknadene som saksordføreren hadde om ekspropriering. Det har vært viktig for Høyre å bidra til at komiteen fikk flyttet den beslutningsmyndigheten fra statsforvalteren og dit den hører hjemme, altså kommunestyret. Det er en rekke andre partier som også mener det samme, og som ikke har gått inn i det, men det kan jo hende det endrer seg under debatten etter hvert som mer fakta kommer på bordet.

Kathrine Kleveland (Sp) [13:18:31]: Senterpartiet støtter proposisjonen og mener at den vil gi kommunene verktøy som de kan bruke for å bygge flere boliger og ha næringsutvikling. Vi mener at mulighetene for kommunene som ligger i lovforslaget, kan sørge for en bedre fordeling av kostnader knyttet til infrastruktur og kan sette i gang mange gode utbygginger. Det er bra at komiteen ber regjeringen legge til rette for piloter, så vi både kan lære og forbedre oss.

Senterpartiet vil sterkt understreke at dette skal være en frivillig ordning for kommunene å innføre. Det må ikke legges føringer eller press fra departementet, statsforvalter eller andre på kommunene for å bruke slike avtaler som foreslås i proposisjonen. Det skal være opp til kommunene selv om de vurderer dette som et nyttig verktøy.

Senterpartiet mener at finansieringsordningen, som går over 30 år, kan være for lenge. Det kan skape usikkerhet for kommuner og utbyggere om hvordan man skal fastsette et kostnadsbilde så langt fram i tid. Boligmarkedet kan endre seg mye på 30 år, noe som bl.a. vil påvirke evnen til å betale grunneierfinansiering. Derfor mener Senterpartiet at plikten til å betale kostnadsbidrag bør gjelde inntil 20 år fra hensynssonen ble kunngjort første gang, med mindre kommunen har gitt bestemmelse til hensynssonen om en kortere varighet.

Vi mener at loven bør evalueres etter en viss periode for å se om den har hatt de ønskende effektene. Det er viktig at evalueringen kommer til Stortinget som en egen sak, og at det ikke er opp til departementet å evaluere om ordningen har fungert.

Senterpartiet støtter ikke ny § 16-5 a, som gir utbygger rett til å ekspropriere. Senterpartiet mener det er kommunestyret som skal ta avgjørelser i ekspropriasjonssaker, og ingen andre.

Ekspropriasjon er ikke noe vi kan ta lett på. Det er en tung avgjørelse å ta, og da er det viktig at det er folkevalgte i kommunestyret som tar avgjørelsen. Det er et godt, viktig og etablert prinsipp at de som står til ansvar overfor velgerne, også er de som fatter beslutninger. Det gir både den enkelte ekspropriasjon og selve ekspropriasjonsinstituttet legitimitet i befolkningen.

Jeg tar opp forslagene til Senterpartiet.

Per-Willy Amundsen (FrP) [13:21:36]: Fremskrittspartiet er tilhenger av alle forenklinger som kan gjøres i plan- og bygningsloven for å sikre raskere prosesser, større ja-holdning til ny utbygging, tilrettelegging for utvikling av lokalsamfunn – ja, i det hele tatt er Fremskrittspartiet pådriveren for forenklinger i plan- og bygningsloven, og det har vi vært gjennom flere tiår. Derfor er det alltid viktig for oss når vi får oss forelagt nye forslag til endringer i plan- og bygningsloven og nye systemer som har til uttalt hensikt å forenkle og gjøre det mulig å enklere få på plass utvikling, særlig boliger o.l. Det er uttalt fra regjeringen at det er det som skal være hensikten med lovendringen vi har til behandling i dag.

Fra Fremskrittspartiets perspektiv er vi ikke like sikre på om de foreslåtte endringene i plan- og bygningsloven og matrikkelloven nødvendigvis legger til rette for bedre og mer effektive prosesser, all den tid det er et rimelig komplisert system man tar utgangspunkt i. Det er riktignok frivillig, det er viktig å understreke. Dersom kommunene skal bruke virkemiddelet som Stortinget etter alle solemerker vedtar i dag, er det frivillig for dem å gjøre det. Det er en mulighet man har, men verktøyet er en krevende og omfattende mulighet, og jeg er ikke sikker på om det vil bli benyttet i den grad man kanskje ønsker, nettopp på grunn av kompleksiteten. Så gjenstår det å se om teorien også følges opp i praksis, dvs. at forenklingen reelt sett blir så stor som man uttalt ønsker.

Derfor er Fremskrittspartiet i tvil om hvorvidt vi i det hele tatt skal støtte disse lovendringene. Når vi i hovedsak velger å gjøre det – med tre unntak som jeg skal gå nærmere inn på –, er det fordi byggenæringen så tydelig har uttalt støtte til proposisjonen som vi behandler i dag. Når det er tilfellet, velger vi å la tvilen komme tiltalte til gode, så å si, og er med på, i hovedsak, å vedta disse lovendringene. Men det er viktig at de evalueres i etterkant, når man har mulighet til det, så vi kan lære av hvordan dette har fungert i praksis.

Når det gjelder de konkrete lovbestemmelsene, er det tre områder hvor Fremskrittspartiet har forbehold. Det gjelder for det første § 33-1 første ledd bokstav a, som omhandler gebyr, og som også gir mulighet til dekning av utgifter etter kulturminneloven, som vi ikke ønsker å legge til rette for.

Dernest er det at man skal ha inn en ny ekspropriasjonsbestemmelse. Det er ikke Fremskrittspartiet tilhenger av. Vi har eksisterende bestemmelser i dag. Riktignok har man moderert det som opprinnelig var foreslått i proposisjonen, nemlig at statsforvalteren skulle ekspropriere. Det ville vært uhørt om man skulle danne en slik praksis, så jeg er veldig glad for at komiteen i hvert fall stopper dette og har valgt å gi denne myndigheten til et folkevalgt organ, kommunestyret, som er det eneste som bør ha befatning med den slags. Men det finnes bestemmelser i dag, og vi ønsker ikke å utvide det ytterligere. Derfor velger vi også å gå imot paragrafen med de endringene som komiteen har kommet frem til. Det høres egentlig ganske hult ut når argumentet for å få inn en ny eksproprieringsbestemmelse er at det trengs fordi man skal ekspropriere mindre. Den typen argumentasjon henger ikke helt på greip.

Til slutt er det særlig ett område hvor jeg vil advare sterkt, og det er § 12-1 tredje ledd femte punktum. Det er Fremskrittspartiet sterkt imot. Vi ser at man i skjul av plan- og bygningsloven og andre viktige saker som er oppe til behandling, i realiteten har fremmet en bestemmelse som vil gjøre det lettere å bygge ut vindkraftverk uten demokratisk kontroll.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:27:02]: Plan- og bygningslova er ei kompleks lov, og det vi behandlar i dag, kan forhåpentlegvis gje nye verktøy for raskare og betre planprosessar som kan gje grunnlag for raskare bustadbygging og betre samarbeid mellom kommune, utbyggjar og partar som blir påverka, inkludert sivilsamfunnet, som også har ei rolle med å bli høyrt i sånne saker.

Plan- og bygningslova er ei samordningslov for samfunnsplanlegging, der kommunane har ei veldig viktig rolle. Det kviler eit stort ansvar på kommunane for å bidra til god samfunnsplanlegging og medverknad i planprosessane, slik at privatrettslege forhold blir handterte ryddig og føreseieleg, også i dei tilfella der kommunen må gå til det steget å gje løyve til oreigning.

SV støttar i hovudsak forslaga i denne proposisjonen om det nye reguleringsformålet omsynssone med krav om grunneigarfinansiering, og den tilpassinga som komiteen har gjort med å halde fast på at det er kommunestyret som skal gje grønt lys for oreigning til utbyggjarar innanfor omsynssona, ikkje statsforvaltaren, slik regjeringa føreslo i proposisjonen. Det er framleis oreigningslova som set rammene for ekspropriasjon, og kommunane sit ved rattet.

SV trur det er bruk for nye verkemiddel for planlegging av fortetting og transformasjon etter plan- og bygningslova. Å samle verkemiddel for fortetting og transformasjon i omsynssona med heimel i ein ny § 11-8 a, om omsynssoner med krav om grunneigarfinansiering, meiner vi er eit klokt grep. Å vedta ei omsynssone med krav om felles planlegging for fleire eigedomar, med ei ny moglegheit for matrikkelomforming, kan både gje betre prosessar og spare tid ved å sjå matrikuleringa og heile området i ein heilskap. Det er viktig.

Forhåpentlegvis vil dei nye reglane leggje betre til rette for gode utbyggingsprosessar og samordna prosessar mellom utbyggjar, grunneigar og lokalsamfunn, der avklaringane skjer så tidleg som mogleg i prosessen.

Det er viktig at kommunane må ha både ressursar og kompetanse til å forvalte det nye regelverket på ein god måte. SV støttar ikkje forslag til vedtak B III, for ikkje å stenge for at nye arealformål som f.eks. grøntområde kan bli inkluderte i omsynssonene. SV er med på eit mindretalsforslag der vi ber regjeringa «kartlegge omfanget av og utviklingen i at avviste planforslag blir forelagt kommunestyrene», og å fylgje med på korleis det går med innbyggjarinvolveringa, som vi er opptekne av skal vere god i prosessane no når denne nye moglegheita med omsynssoner kjem på plass.

Det er viktig med ryddige og gode prosessar, både for kommunen, for innbyggjarane og ikkje minst for utbyggjarane, som har ei viktig rolle i det å byggje bustader og infrastruktur. Samtidig har vi ei lita uro for at dette er nytt og komplekst, og at det kan vere mykje læring som skal gå føre seg framover. Difor støttar vi forslaget om å velje ut tidlege pilotprosjekt og få til evalueringar, slik det står om i forslaga til vedtak B II og B I.

Med dette tek eg opp det forslaget som SV er med på.

Tobias Drevland Lund (R) [13:31:23]: Jeg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet i denne, hva skal man si, ganske komplekse saken, og samtidig også takke departementet for gode samtaler underveis. Det er jo ikke helt for vanlige lekfolk, det vi har på bordet her i dag, men det er like fullt viktig. Hva Rødt er med på, og hva vi ikke er med på, framgår av innstillingen.

Det er krise i byggenæringen, og det er en historisk lav produksjon av nye boliger. Ikke siden 1946 har det blitt bygd færre boliger enn i dag. Samtidig viser tall fra Prognosesenteret at det må bygges 30 000 nye boliger årlig i Norge for å sikre nok egnede boliger for folk. Sykepleierindeksen og fagarbeiderindeksen for 2024 viser samtidig at boligprisene har blitt så høye i pressområder at folk med helt vanlige inntekter ikke har råd til å kjøpe sin første bolig. Fagforbundets leder, Mette Nord, har sagt at veldig mange yrkesgrupper har ikke råd til å bo der de jobber.

Senest forrige uke debatterte vi 30 forslag fra Rødt for å gjenreise en sosial boligpolitikk for folk i både by og bygd. Ingen av dem ble vedtatt. Da vi behandlet regjeringens boligmelding, fremmet vi nærmere 40 forslag. Heller ingen av disse ble dessverre vedtatt. Likevel, og til det vi debatterer her i dag: Det er viktig å innføre lovendringer og grep som sørger for en mer helhetlig planlegging av boligbygging, infrastruktur og logistikk. I dag er utbyggingen for lite styrt av innbyggernes behov for funksjonelle lokalsamfunn, rimeligere boliger, samfunnets behov for klimatilpasning og det å redusere belastningen på klima og miljø. I tillegg er det en stor utfordring at det tar lang tid å få regulert bygging av nye boliger.

Noe av problemet ligger i at utbyggere også ofte spekulerer i økt fortjeneste gjennom å dra ut prosesser ved å søke dispensasjon fra plan. Som det framgår av proposisjonen, går det i dag mye tid og ressurser til å inngå nye utbyggingsavtaler, og dagens ordning forutsetter mange dispensasjoner. Det er uheldig. Rødt er derfor positiv til at regjeringen nå foreslår endringer som kan gjøre det mulig å planlegge og gjennomføre transformasjon av større områder på en mer helhetlig og forutsigbar måte, både for kommunen, for de berørte grunneierne, for utbyggerne og ikke minst for lokalsamfunnene, som skal høres i planprosessen.

Det er en stor fordel at lovendringene kan legge til rette for prosesser som gjør at behovet for å gi dispensasjon fra plan mer eller mindre kan bortfalle. Dette vil kunne bidra til mer strukturelle planleggings- og søknadsprosesser, slik at utviklingsområder blir raskere klare for utbygging, og resultatet kommer til å bli bedre for alle, får vi håpe.

Samtidig etterlyser Rødt flere forslag som kan sørge for nasjonal plan for utbygging av boliger tilpasset både befolkningen og ikke minst samfunnets behov. Vi mener regjeringen burde kommet med flere regulatoriske grep, som f.eks. muligheten til å stille krav om at en viss andel av boligmassen som skal bygges, skal forbeholdes ikke-kommersielle boliger og allmenne boliger i utbyggingsområder.

Rødt fremmer også to forslag her i dag om å be regjeringen kartlegge omfanget av og utviklingen i at avviste planforslag blir forelagt kommunestyrene, samt i hvilken grad denne praksisen reduserer innbyggernes medvirkningsmuligheter. Vi ber også regjeringen vurdere en forlengelse av den generelle fristen for ekspropriasjon til fordel for reguleringsplan, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Til slutt til dette med ekspropriasjon: Det har jo vært en stor del av debatten rundt denne saken. Rødt er på helt prinsipielt grunnlag skeptisk til å innføre en ordning hvor grunneier eller fester uten å gå veien om kommunene kan innhente samtykke fra statsforvalteren til å ekspropriere infrastruktur. Det mener vi er uheldig. Det bør til syvende og sist være de folkevalgte, de som har blitt valgt lokalt, som skal stå ansvarlig overfor velgerne i saker som angår noe så inngripende som ekspropriering. Det er et syn vi deler med andre partier, som man også kan lese av innstillingen, men det er det rent prinsipielle som vi mener er viktig her. I proposisjonen skriver regjeringen:

«Kommunen skal slippe å måtte ta avgjørelser om ekspropriasjon som oppleves som upopulære og krevende, (…).»

Det er krevende, og det er nettopp derfor det er lokalpolitikerne som først og fremst bør bestemme.

Jeg tar opp forslag nr. 5 fra Rødt.

Statsråd Kjersti Stenseng [13:36:37]: Jeg vil også starte med å takke komiteen for et solid gjennomført arbeid med lovforslaget. Lovproposisjonen er omfattende, og det er til dels meget kompliserte temaer.

Jeg konstaterer at det er bred politisk oppslutning fra partiene i komiteen om store deler av lovforslaget, og det er jeg selvsagt veldig glad for. Ikke minst er det viktig for kommunene og byggenæringen, som nå får en plan- og bygningslov som er bedre tilpasset utfordringene med gjennomføring av planer i fortettings- og transformasjonsområder.

Det meste av boligbyggingen foregår i dag i allerede utbygde områder. De nye reglene er derfor et viktig bidrag for å få fart på boligbyggingen. Regjeringen har et ambisiøst mål om å få til bygging av 130 000 boliger, og for å nå det målet, har vi satt i gang en rekke tiltak. Denne lovproposisjonen er ett av flere forslag i regjeringens boligsatsing.

Temaene i lovforslaget gjelder kostbar infrastruktur, og det er derfor store økonomiske interesser knyttet til løsningene som loven legger opp til. Departementet har, gjennom et aktivt samarbeid med kommuner og aktører i byggenæringen, funnet fram til løsninger som vi mener balanserer interessene godt mellom utbyggere og kommuner, og som vil kunne fungere godt i praksis. Endringene som gjelder utbyggingsavtaler, skal tydeliggjøre gjeldende rett og sikre bedre balanse mellom kommunens behov for å finansiere infrastruktur med utbyggers behov for forutsigbare og balanserte utbyggingsavtaler. Den nye finansieringsordningen for infrastruktur i utbyggingsområder som forutsetter bruk av hensynssone, skal også bidra til større forutsigbarhet.

Jeg har store forventninger til at kommunene tar i bruk den nye ordningen, som skal sikre at alle utbyggere i et utviklingsområde må bidra til finansiering. Med den ordningen unngår vi dagens problem med utbyggingsavtaler som kan føre til gratispassasjerer. Jeg mener også at den nye finansieringsordningen kan føre til at boligbyggingen kommer raskere i gang fordi kommunene kan forskuttere for infrastruktur og få tilbake kostnadene senere etter hvert som utbyggingen pågår. Det vil også gjøre områdene byggeklare tidligere og gjøre dem mer attraktive for utbyggere og dem som skal flytte inn i boligen.

Jeg vil også trekke fram de nye virkemidlene ved opprettelse og endring av eiendom som skal gjøre kommunenes arbeid med matrikulering i transformasjonsområder enklere. Den nye finansieringsordningen for flytting av infrastruktur skal bidra til å frigjøre areal for utbyggingsformål i tettbygde områder langt mer effektivt enn i dag.

Regjeringen er opptatt av å øke samarbeidet mellom aktørene for å få til helhetlig planlegging og mer effektiv gjennomføring av kommunenes reguleringsplaner. Områdeutviklingsstrategien er et nytt, viktig virkemiddel i loven, som skal sikre helhetlig planlegging og erstatte bruken av veiledende plan for offentlig utforming og lignende ordninger som i noen grad også kan komme i stedet for en områderegulering. Lovendringene skal bidra til tettere samarbeid mellom aktørene for å finne gode løsninger og rask gjennomføring av reguleringsplaner. Jeg mener det er minst like viktig som at vi forenkler reglene i loven. Jeg vil også trekke fram at loven nå skal stille krav om at berørte offentlige organer aktivt skal bidra til effektive samordningsprosesser med kommunen. Det er mitt håp at dette ikke bare vil bidra til raskere prosesser, men også færre innsigelser.

Jeg konstaterer at komiteen ikke fullt ut følger opp regjeringens forslag om at grunneiere eller festere innenfor en hensynssone etter samtykke fra statsforvalter kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av infrastrukturtiltak. Den verdige løsningen der samtykke må gis av kommunestyret vil også bli en god løsning, og jeg mener det er langt bedre enn at private ikke får adgang til å foreta ekspropriasjon.

Regjeringen ønsker fart i boligbyggingen. Nå har vi fått over 70 forslag fra kommunene og næringen selv som vi skal jobbe hurtig videre med. Det er dermed grunn til å anta at regjeringen også vil fremme nye lovforslag til Stortinget senere.

Tobias Drevland Lund (R) [13:52:21]: Jeg er nødt til å presisere min egen uttalelse i stad, for det har jo kommet forbedringer gjennom komitébehandlingen som jeg ikke tok for meg når jeg i stad leste opp dette som handler om ekspropriasjon. Man har jo gått inn for at det skal være et samtykke fra kommunen, ikke fra statsforvalteren. Det er en nødvendig forbedring, men Rødt kommer likevel ikke til å støtte det. I mylderet av over 40 saker som denne komiteen har behandlet, – og denne er en svært teknisk sak – kom jeg i skade for å si noe feil, og da skal jeg være den første til å beklage det.

Per-Willy Amundsen (FrP) [13:53:15]: Det er litt spesielt, det som skjer her i dag. Vi har diskutert selve loven i seg selv, og den er det mange meninger om – kanskje er ikke alle like overbevist om at det vil føre til forenklinger – men jeg er også opptatt av den ene bestemmelsen som går helt under radaren, og som mest sannsynlig kommer til å bli vedtatt i dag.

Det som ligger i denne lovendringen, betyr i realiteten at man fjerner krav til områderegulering i saker hvor man skal utvide eksisterende vindkraftanlegg. Det vil si at man frarøver innbyggerne rett til å involveres, delta i høringer og få fram sine meninger. Dersom et eksisterende anlegg eksempelvis vil sette opp flere vindturbiner, er det ikke nødvendigvis et krav til at det må gjennomføres områderegulering først.

Jeg synes det er ganske dramatisk at det skjer uten at det er omdiskutert, særlig all den tid vi vet om engasjementet ute i kommunene rundt disse sakene, når vi vet at mange innbyggere har sterke meninger og er imot. Likevel legger man altså inn denne bakveien, denne muligheten, for lokalpolitikere til bare å klubbe det gjennom, uten å gi mulighet for demokratisk involvering. Det er spesielt, og jeg har null forståelse for at det skjer, og enda mindre forståelse for at det skjer i den komiteen som visstnok skal være mest opptatt av lokaldemokrati, kommunalkomiteen. Jeg synes det er forstemmende.

Det er også svært underlig med Senterpartiet, som jeg i hvert fall tidligere har oppfattet var veldig tydelig på disse sakene og har ønsket at lokale miljøer skal involveres i sånne prosesser. Her avskjærer man altså den muligheten. Dersom ikke kommunestyret eksplisitt vedtar at man skal gjennomføre en områderegulering, kan man altså fint unngå det. Det er en endring av dagens plan- og bygningslov, og det har konsekvenser for alle de vedtak som var fattet etter energiloven, for som dere vet, ble dette flyttet over fra energiloven til plan- og bygningsloven. Det var det en grunn til: at man ikke hadde nok demokratisk involvering når dette gikk etter energiloven. Nå gjør man dessverre den samme feilen på nytt.

Sverre Myrli (A) [13:56:30] (komiteens leder): Jeg må si jeg er overrasket over siste talers utfall om lovendringene som er foreslått. Det er jo en helt vanlig måte å gjøre det på. Regjeringen legger fram i en proposisjon forslag til Stortinget, og det er helt vanlig at en legger fram endringer i flere lover i samme proposisjon.

Så er det Stortinget som stemmer for eller imot de lovendringene som regjeringen legger fram – akkurat slik det er gjort i hvert fall i de 24 årene jeg har vært medlem av dette huset. Jeg tror dette er en praksis som bestandig har vært slik. Regjeringen legger fram, og Stortinget vedtar eller ikke vedtar de lovendringene regjeringen legger fram.

Så til endringene i plan- og bygningsloven: Hvorfor er det behov for nye virkemidler? Hvorfor er det behov for nye tiltak i plan- og bygningsloven? Jo, rett og slett fordi vi skal bygge flere boliger.

Jeg bor i Lillestrøm kommune, og vårt område – Lillestrøm og resten av Romerike – er et pressområde med behov for mange flere boliger. Det er bygd veldig mange boliger de siste årene, men det må bygges enda flere boliger. Regjeringen har altså mål om at det skal igangsettes 130 000 nye boliger. Derfor kommer det nye tiltak og nye virkemidler for å nå det.

Mye av dagens regelverk er lagt opp ut fra at en skal bygge i områder hvor det ikke er noe fra før, altså ubebygde områder. Det er behov for å ha virkemidler for å få til raskere utbygging også i bebygde områder – derfor de endringene vi nå diskuterer, med ny ordning for grunneierfinansiering av infrastruktur, altså infrastruktur som er nødvendig for utbyggingen. Det skal bygges mer, og det skal bygges raskere. Og noe som vil glede mange kommende boligkjøpere: Infrastrukturen skal være på plass når folk flytter inn i boligene. Med de endringene som nå forhåpentligvis blir vedtatt, legger en til rette for at det kan skje.

Mange utbyggere har hevdet at kommunene med dagens regelverk går veldig langt, kanskje for langt, i å kreve at utbyggere betaler for infrastrukturen. Nå får vi et nytt regelverk for det, og en må balansere hva utbyggerne skal bidra med, og hvor mye utbyggerne skal bidra med av infrastruktur i utbyggingen. Tanken er altså at en totalt sett skal få til raskere gjennomføring av de kommunale planene.

Så vil jeg bare si at det er en komplisert sak, en vanskelig proposisjon, men jeg vil takke dem i komiteen som har bidratt til å få på plass et flertall. Jeg vil også takke dem i departementet som har bidratt, og jeg ser at noen av dem er til stede her i dag.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:59:48]: Eg tek ordet ein gong til, for eg måtte lese § 12-1 tredje ledd femte punktum ein gong til for å sjekke at eg har forstått det rett. Mitt lokalsamfunn var kanskje eit av dei lokalsamfunna som verkeleg fekk sett lys på det med vindkraftutbygging og rolla til kommunen og plan- og bygningslova, som eigentleg alltid har gjeldt. For omdisponeringsvedtak etter plan- og bygningslova frå LNF-område til eit industriområde ligg til kommunen, og det har alltid gjort det.

Når eg les denne paragrafen, les eg:

«Fjerde punktum gjelder ikke for mindre konsesjonspliktige endringer innenfor et eksisterende vindkraftanlegg som er bygget ut i medhold av konsesjon gitt før 1. juli 2023, med mindre kommunen bestemmer at det likevel skal gjennomføres en områderegulering.»

Altså: Skal eit anlegg utvidast og det er stor utviding av arealet, blir det nødvendigvis ei omdisponeringssak som kjem til kommunen, og skal det gjerast endring av høgda på turbinane og plasseringa til turbinane, har kommunane myndigheit – viss dei meiner det er ei så stor endring at ho påverkar lokalsamfunnet veldig negativt – til å krevje at det blir gjort ei ny områderegulering.

Så eg meiner at denne lova ikkje er ei undergraving av den retten kommunane no har til å sitje ved rattet når det gjeld arealet i kommunen og vindkraftverk som skal byggjast.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [14:01:50]: Jeg vil bare takke representanten fra SV, som klargjorde det jeg skulle klargjøre, mye bedre enn det jeg kommer til å gjøre nå, i og med at hun hadde eksempel på saken. Det framgår ganske tydelig av teksten, på side 16, i innstillingen i denne saken: «med mindre kommunen bestemmer at det likevel skal gjennomføres en områderegulering». Så det er det handlingsrommet der. Dette er altså svaret på spørsmålet fra Fremskrittspartiets representant: Det er mulig å gjennomføre en områderegulering dersom kommunestyret bestemmer seg for det.

Per-Willy Amundsen (FrP) [14:02:44]: Jeg kom i skade for å referere til feil bokstav. Når det gjelder § 33-1 første ledd bokstav b, er Fremskrittspartiet imot – bare så det er klart. Det gjaldt altså ikke bokstav a, som jeg kom i skade for å si i mitt første innlegg.

Jeg opplever at både Arbeiderpartiet og SV er oppe her og sier akkurat det samme som jeg sa, nemlig at man ikke lenger er pålagt å ha områderegulering i saker hvor man utvider eksisterende vindkraftverk. Det er realiteten. Det er det som – etter alle solemerker – blir vedtatt i dag. Det betyr altså at man har ingen krav til innbyggerinvolvering, slik man har i alle andre store saker som har konsekvenser for innbyggerne. Det er jo en grunn til at man bruker områderegulering. Man bruker disse reguleringene for å involvere innbyggerne. Her velger man heller å si: La oss enkelt og greit vedta det, uten å involvere innbyggerne.

Birgit Oline Kjerstad (SV) [14:04:04]: Dette er ei litt morosam ordveksling, men det står sanneleg «mindre konsesjonspliktige endringer innenfor et eksisterende vindkraftanlegg». Det står ikkje noko om ei fullmakt for energimyndigheitene til å utvide eit vindkraftanlegg vesentleg. Så her meiner eg at representanten Amundsen må pusse brillene sine og vere presis i det han trekkjer fram.

Sverre Myrli (A) [14:04:48]: Jeg vil bare presisere det som gjelder ekspropriasjon, som flere har vært inne på. Presiseringen er for det første at dette gjelder ekspropriasjon som grunneier kan ta initiativ til. Det er da for etablering av infrastruktur som er nødvendig for utbyggingen. Jeg kan presisere det en gang til: infrastruktur som er nødvendig for den utbyggingen det er snakk om.

Så er det sagt at grunneier eller utbygger – eller hva du vil kalle det – kan foreta ekspropriasjon. Der må det også presiseres: Ja, grunneier kan ta initiativet og gjennomføre ekspropriasjon, men ikke avgjøre ekspropriasjon. Der har regjeringa foreslått, som også saksordfører var inne på, at Statsforvalteren skal ha den avgjørelsesmyndigheten. Til det sier nå stortingsflertallet, etter en god prosess, med gode forhandlinger og bred enighet, at den avgjørelsesmyndigheten skal ligge til kommunestyret. Så for å understreke: Det er altså folkevalgte – kommunestyret – som avgjør ekspropriasjonssaken. Det er ikke sånn at utbyggere nå kan ture fram og ekspropriere her og der, ut fra hva de selv vil. For det første skal det være til infrastruktur som er nødvendig for utbyggingen, og for det andre må saken avgjøres av kommunestyret i den aktuelle kommunen.