Presidenten [12:07:03 ]: Etter ønske
fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kathy Lie (SV) [12:07:49 ] (ordfører for saken): Jeg vil
starte med å takke komiteen for godt samarbeid i denne saken.
Ny krisesenterlov var noe vi ba om for over
to år siden, fordi vi så at loven ikke sørget for at alle fikk et
godt nok tilbud. Flere medlemmer av denne komiteen har fremmet forslag
for å forbedre tilbudet. Særlig utsatte grupper, som kvinner i aktiv
rus og voldsutsatte med funksjonsnedsettelser, risikerte å bli avvist
eller få et dårligere tilbud. Vi har også bedt om en forbedring
av krisesentertilbudet til den samiske urbefolkningen.
Nåværende lov trådte i kraft i 2010, og mye
har endret seg i samfunnet siden da. Departementet ba høringsinstansene
spesielt om å komme med innspill til en rekke konkrete problemstillinger,
men ingen av disse problemstillingene ble løst eller fulgt opp i
proposisjonen som vi fikk til behandling. Jeg er derfor glad for
at komiteen har løftet disse problemstillingene og står samlet om
å be regjeringen gjøre noe med dem.
Blant annet løfter vi barn som egen brukergruppe og
ber om at det legges til rette for at beslutninger som angår barn,
skal baseres på barns beste, og at barna får mulighet til å uttrykke
seg. Vi ber regjeringen utrede løsninger for gratis og trygg transport
for barn til barnehage, SFO og fritidstilbud. Vi tydeliggjør at
barn på krisesenter må ha et særlig sterkt vern mot samvær med en forelder
som har utsatt den andre forelderen for vold, og at barn skal ha
rett til å stanse samvær hvis det føles utrygt eller belastende.
Derfor lovfester vi dette i barneloven som vi akkurat har behandlet.
Vi sørger for at krisesentrene må finne en
løsning for voldsutsattes kjæledyr, slik at en slipper å reise fra dem.
Videre ber vi om at det utvises skjønn når det gjelder egenbetaling
for mat, slik at dette aldri blir en terskel for å oppsøke hjelp.
Det er litt ulike syn når det gjelder krav
til kompetanse, men et flertall ber om at behovet for kompetanse utredes,
og at det gjøres en vurdering av hvordan slike krav eventuelt best
kan følges opp.
Høringsinstansene og komiteen har vært delt
i synet på om krisesentertilbudet til kvinner og menn skal være
fysisk atskilt. Det argumenteres for at et integrert tilbud er bedre
for voldsutsatte menn og deres barn. Det er også holdepunkter for
at et felles botilbud vil være bedre for skeive, transpersoner og
ikke-binære. Det er likevel stor uro blant mange kvinneorganisasjoner
med tanke på at nesten 90 pst. av dem som oppsøker krisesenter,
er kvinner, og mange har minoritetsbakgrunn. Det kan være svært
krevende og retraumatiserende for en del å måtte dele botilbud med
menn. Det pågår et forsøk med integrert tilbud på Romerike krisesenter,
og her har det pågått følgeforskning hele veien. Så langt er menn
og skeive og barna veldig fornøyd med dette, men for kvinnene er
det noe mer delte svar. Komiteens flertall har landet på at vi ikke
vil oppheve kravet om atskilt botilbud nå, men at det trengs mer
kunnskap. Vi går derfor inn for at flere kommuner kan søke om å
gjøre lignende forsøk, og at de forsøkene som pågår, kan få fortsette.
Mona Nilsen (A) [12:10:57 ] : Krisesentrene i Norge spiller
en viktig rolle for å sikre at alle som opplever vold i nære relasjoner,
har tilgang til hjelp og beskyttelse. Det første krisesenteret i
Norge åpnet i Oslo for litt over 40 år siden. Krisesentrene har
utviklet seg fra å være små, private lavterskeltilbud som baserte
seg på frivillighet, til å bli en lovpålagt kommunal tjeneste som
skal sørge for å hjelpe alle kvinner, menn og barn som har vært
utsatt for vold i nære relasjoner.
Siden den forrige krisesenterloven kom i 2009,
har det skjedd ting på feltet, og det har vært behov for oppdateringer.
Krisesentertilbudet i Norge er godt, men det har også vært for dårlig
for enkelte grupper, f.eks. den samiske befolkningen, menn som har
blitt utsatt for vold, mennesker med nedsatt funksjonsevne eller
psykiske utfordringer, rusavhengige og barna til dem som benytter
seg av tilbudet. Det er noe av det man forsøker å rette opp med
lovforslaget vi debatterer i dag.
For Arbeiderpartiet er det viktig å framheve
at krisesenter skal være et tilbud for alle, uavhengig av livssituasjon,
bakgrunn eller økonomi. Derfor er et av forslagene regjeringen har
lagt fram, at for dem som ikke kan benytte seg av det vanlige krisesentertilbudet,
skal det tilbys alternativer. Det finnes mennesker i ulike livssituasjoner
som gjør at f.eks. botilbud sammen med andre ikke fungerer godt
nok. De skal fortsatt ha et krisesentertilbud som er tilpasset deres
behov, og kommunens plikt til å tilrettelegge for dem blir nå tydeliggjort.
Jeg vil også løfte fram at man nå lovfester
at samiske rettigheter skal ivaretas i krisesentertilbudet. Det
er viktig.
En av sakene som også har vært diskutert i
dette arbeidet, er at det ikke foreslås felles botilbud for menn
og kvinner. Vi anerkjenner at det er mange gode argumenter for,
men det er også sterke motargumenter, og vi må ha mer kunnskap.
Vi vet at krisesentertilbudet til menn ikke er godt nok, og at det
går ut over både menn som blir utsatt for vold, og barna deres.
Derfor ber vi regjeringen om å styrke kunnskapsgrunnlaget om felles
botilbud ved å legge til rette for at kommuner som ønsker det, kan
gjennomføre forsøk med dette etter forsøksloven.
Vold og overgrep i nære relasjoner er et stort
samfunnsproblem, og først og fremst en urett mot dem som er ofre
for det og lever i volden. Vi mener at endringene som vedtas nå,
er et viktig steg for et bedre krisesentertilbud for alle som er
ofre for vold i nære relasjoner.
Turid Kristensen (H) [12:14:11 ] : Jeg vil starte med å si
at jeg synes det er positivt at det er et flertall for at det i
hvert fall skal igangsettes flere forsøk med integrerte krisesentre,
og at det krisesenteret som har hatt et forsøk over flere år, skal
få fortsette. Likevel synes jeg det er ganske uheldig og trist at
det ikke er et flertall her i dag for faktisk å ta det steget Høyre
og jeg mener er til det aller beste, og vil gi et mye mer likeverdig
tilbud til kvinner og menn. Det er å fjerne lovkravet om at det må
være kjønnsdelte krisesentre.
I en undersøkelse som er gjennomført for ikke
så lenge siden, sier 22 av 40 krisesentre at de ønsker å fjerne lovkravet.
Dette er store og små krisesentre. De er spredt over hele landet,
fra Finnmark i nord til Agder i sør. Ved å fjerne lovkravet vil
man ikke pålegge noen at de må gå over til en integrert krisesenterløsning.
Forholdene må definitivt ligge til rette for at man skal kunne gjøre
det, men det vil åpne for at de som har muligheter for det, og som
vil gjøre det, kan få lov til å gi et mer fleksibelt og tilpasset
tilbud.
Dette er veldig viktig for flere grupper. Det
er ikke minst viktig for fedre og deres barn som kommer til krisesentre.
De har i dag ikke et likeverdig tilbud. To tredjedeler av krisesentrene
her i Norge innrømmer at de ikke har det, og det pekes på at største
hinderet er kostnadene som skal til for å kunne gi et likeverdig
botilbud for disse barna og fedrene separat. Dette ville man kunne
ha forbedret ved å åpne opp for integrerte krisesentre. Det er også
flere grupper, bl.a. skeive, som har vært nevnt tidligere i dag.
Det blir påpekt fra talerstolen her at kommunene har en plikt til
å tilrettelegge for å gi et likeverdig tilbud, men to tredjedeler
innrømmer at de ikke har klart det, og det ser heller ut til at
de vil klare det.
Høyre er ikke enig i at vi har et for dårlig
kunnskapsgrunnlag. Vi har hatt et prosjekt på Romerike krisesenter
nå i fire år, og resultatene derfra er gode. Hvis vi ser til land
rundt oss det er naturlig å sammenligne seg med, selv om vi har
litt ulike innretninger, er det også erfaringer og kunnskapsgrunnlag
derfra som tilsier at vi burde få gjort dette.
Jeg er aller mest lei meg for at de barna som
er på krisesenter med sin far, ikke får et likeverdig tilbud. Når
det er krav om kjønnsdeling vil de ikke kunne delta på felles arrangementer,
de vil ikke kunne leke med andre barn, fordi loven faktisk sier
at det skal være helt adskilt.
Avslutningsvis: Senterpartiet går lokalt ut
og kritiserer at flertallet nå ikke vedtar dette. Det er dobbeltmoral.
Jeg tar opp forslaget Høyre er en del av.
Presidenten [12:17:21 ]: Representanten
Turid Kristensen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:17:30 ] : For dem som rømmer fra
vold i nære relasjoner, er krisesentrene ekstremt viktige. Det handler
om trygghet i forferdelige situasjoner, i livskriser, og det handler
ikke minst om barn i disse omstendighetene. Vi i Senterpartiet er
derfor glad for at det nå endelig er kommet en oppdatert krisesenterlov.
Det betyr bedre krisesentertilbud.
Senterpartiet støtter de foreslåtte endringene,
og vi mener det er viktig at kommunene får et tydeligere ansvar.
Samtidig er vi glad for at vi i komiteen forsterker loven på en
rekke punkter, bl.a. styrker barnets beste, barns medvirkning og
deres rett til transport til ulike tilbud, samt at vi ber om utredning
av bl.a. krav til kompetanse for de ansatte og tiltak til å sikre
universell utforming.
Samtidig mener vi i Senterpartiet at det må
åpnes for utvikling og læring, særlig for å sikre at barn får et
likeverdig tilbud uavhengig av hvem de kommer til krisesenteret
sammen med. Vi har derfor foreslått at kommuner som ønsker det,
skal kunne teste ut integrerte krisesentre, altså steder der kvinner,
menn og barn kan bo under samme tak, men med god tilrettelegging
og tydelige trygghetstiltak. Dette er ikke et krav til alle, men en
mulighet for de kommunene som ser at de kan gi et bedre tilbud på
denne måten.
I dag vet vi at barn som kommer til krisesentrene sammen
med far, ofte får et dårligere tilbud enn barn som kommer med mor.
De har mindre tilgang på leker, fellesareal og ansatte å snakke
med. Det er uakseptabelt. Det går utover barns rett til trygghet,
lek og et normalt hverdagsliv, slik både Grunnloven og barnekonvensjonen
slår fast.
Barnets beste skal ligge til grunn i alle beslutninger som
gjelder barn. Det betyr at vi må ha tjenester som faktisk fungerer
for alle barn, også dem som lever i uvanlige eller sårbare situasjoner.
Når vi vet at dagens organisering ikke alltid treffer, har vi et
ansvar for å prøve ut bedre løsninger.
Forsøket på Romerike representanten Kristensen viste
til, har gitt gode erfaringer. Der sier både kvinner, menn og barn
at de føler seg trygge. Det er et tilbud med gode og store ressurser
– ikke sånn alle kommuner nødvendigvis har det. Vi mener at kommuner
som vil bygge videre på dette, må få lov til det. For Senterpartiet
er det viktig at dette skjer med faglig forankring og god evaluering,
og at barns behov og rettigheter alltid er i sentrum.
Dette handler ikke om struktur for strukturens skyld,
det handler om barn som trenger trygghet, hverdag og forutsigbarhet,
også når livet er i krise. Derfor håper vi på bred støtte til forsøksordningen.
Stine Westrum (R) [12:20:19 ] : For dem som trenger det, kan
en plass på krisesenter være livreddende. Hvert fjerde drap som
begås i Norge, er partnerdrap – hvert fjerde drap. I ni av ti av
disse svært ofte voldelige drapene er det kvinner som har blitt
drept av sine nærmeste. Hvert eneste år opplever rundt 150 000 personer
at noen som står dem nær, utøver vold mot dem. Av alle kvinner i
landet utsettes en av ti for alvorlig vold av partneren eller ekspartneren.
Dette er tall som vi som nasjon ikke kan akseptere. Vold
mot kvinner er et samfunnsproblem, og vi i Rødt mener at innsatsen
mot vold i nære relasjoner må styrkes. Krisesentrene må oppleves
som et trygt sted for dem som trenger det. Det gjelder selvfølgelig
for alle voldsutsatte, uansett kjønn, for selv om vold i nære relasjoner
aller oftest rammer kvinner, blir også menn utsatt, og ikke minst
transpersoner.
Løsningen for å gi folk den tryggheten de trenger
i en krisesituasjon, er å gi mer midler til å bygge og drifte gode
krisesentre. Ikke alle kjønn må bo sammen på samme senter.
Partnervold er også vold mot barn. Barna skal
ikke tvinges til å måtte være sammen med en voldelig forelder. Når
en forelder oppsøker et krisesenter sammen med barna sine, skal
de ikke ha samvær med den voldsutøvende forelderen. Barna skal høres.
De skal ha rett til å stoppe samvær hvis det føles utrygt eller
belastende. Barn har rett på et liv uten vold.
Det er bra at kommunene ansvarliggjøres med handlingsplan
mot vold, men med dagens trange økonomi kan ikke kommunene få flere
oppgaver uten at midler fører med. Siden kommunene har ansvar for
krisesentrer, forventer vi at kommunene sikres en bedre økonomi,
slik at de kan ivareta innbyggernes egne behov og sikre at alle
har tilgang på et krisesenter tilstrekkelig nærme der de bor.
I vårt alternative statsbudsjett styrker Rødt
krisesentrene med nesten 100 mill. kr for at de skal ha en god og
stabil kapasitet til å huse voldsofre over hele landet. Vold må
også bekjempes på et mye tidligere tidspunkt, og derfor styrker
vi også forebygging av vold i nære relasjoner med 20 mill. kr.
Vold mot kvinner er et samfunnsproblem og et
folkehelseproblem. Vi er nødt til å jobbe aktivt mot dette, både
i justissektoren, i helsesektoren og i barne- og likestillingssektoren.
Voldsutsatte kvinner er en sammensatt gruppe, og det trengs tilbud
som sikrer at alle har mulighet og tilbud ved behov. Kvinner i aktiv
rus er en særlig utsatt gruppe, og Rødt mener at det må sikres egne
plasser for kvinner med rusproblemer på landets krisesentre. I dag
er slike plasser nærmest ikke-eksisterende. Jeg drømmer om å jobbe
for et samfunn fritt for vold.
Naomi Ichihara Røkkum (V) [12:23:33 ] : Krisesentertilbud er
ikke tilgjengelig nok for alle som har reelt behov for det. Å lovfeste
et krav om likeverdige alternative botilbud i krisesenterloven innebærer
en implisitt resignasjon med hensyn til å gi dem som trenger det,
et krisesentertilbud. Det er både trist og bekymringsverdig.
Likestillings- og diskrimineringsombudet er
kritiske og frykter at lovhjemmelen kan brukes som en «sparepost»
for kommunene. Ombudet frykter at rusavhengige vil henvise til andre
midlertidige botilbud uten spesialkompetanse eller tilrettelegging
for voldsutsatte. Venstre deler denne bekymringen. Plasseres mennesker som
egentlig har behov for å oppsøke et krisesenter andre steder, er
faren stor for at de ikke får et likeverdig tilbud.
Det er skuffende at regjeringen ikke vil sørge
for at folk, uavhengig av kjønn, kan få et mer likeverdig krisesentertilbud
ved å fjerne krav om kjønnsdelte krisesentre. Det ville ikke bare
gitt et bedre tilbud for menn og transpersoner, men også for barna
som oppsøker krisesentre med dem. Og vi unngår at en sønn som har
fylt 18 år, ikke får være med på krisesenter, slik vi fikk høre
om under Stortingets høring.
Erfaringene fra forsøksprosjektet til Romerike
Krisesenter er så gode at Venstre mener at flere krisesentre burde
ha fått anledning til å legge om til et integrert krisesentertilbud
dersom de mener at dette ville ha styrket tilbudet og ivaretatt
flere barn på en bedre måte. La meg understreke: Å fjerne påbud
om kjønnsdeling på krisesentre er ikke å innføre et forbud mot kjønnsdeling.
I land som ikke har et lovkrav om kjønnsdeling, finnes det mange
kjønnsdelte tilbud. Venstre mener det må være opp til kommunene
og krisesentrene selv å vurdere hva som er til det beste for deres
brukere.
I Norge har vi prioritert forskning på partnervold
i heterofile forhold. Retter vi blikket mot skeive, er kunnskapen
med ett veldig begrenset. Det kan føre til at skeive ikke får den
hjelpen de trenger. Vi trenger en langt bedre forståelse av de særlige
utfordringene for skeive partnervoldsrammede og tilleggsutfordringene
transpersoner og ikke-binære kan oppleve. Suboptimale alternative
krisesentertilbud for heterofile menn så vel som skeive går også
ut over. deres barn. Det bryter med prinsippet om at barn skal ha
likeverdige tjenester.
Jeg kan ikke se at hensynet til barns beste
tilstrekkelig er vurdert opp mot behovet for mer kunnskap om en kjønnsnøytral
krisesenterlov. Venstre mener derfor at regjeringen bør gjøre en
ny vurdering av konsekvensene av en kjønnsnøytral krisesenterlov,
hvor hensynet til barnets beste inngår i vurderingen.
Til slutt vår stemmeforklaring: Venstre stemmer
primært for forslag nr. 1, subsidiært for forslag nr. 2.
Jeg tar med dette opp Venstres forslag i saken.
Presidenten [12:26:13 ]: Da har representanten Naomi
Ichihara Røkkum tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Lene Vågslid [12:26:31 ] : Tusen takk til saksordføraren
for eit godt innlegg og for eit godt arbeid i komiteen. Vald i nære
relasjonar er eit alvorleg samfunnsproblem, og det er grov kriminalitet.
Det seier eg i kvart einaste innlegg som handlar om dette, og det
er det ein grunn til. Dette er grov kriminalitet for dei som er
utsette for det, og krisesentera er svært viktige for både beskyttelse
og rettleiing for både kvinner, menn og barn som er utsette for
vald i nære relasjonar, også for LHBTQ-personar.
Krisesentertilbodet i Noreg er godt, men det
er òg svakheiter i det. Dette har Stortinget vore merksam på, og
det har gjort fleire vedtak der målet har vore å styrkje tilbodet.
Lovforslaget som ein behandlar i dag, gjer noko med dette. Forslaget
tydeleggjer ansvaret til kommunane og plikta dei har til å leggje
til rette for eit likeverdig krisesentertilbod for heile befolkninga,
også i reetableringsfasen, uavhengig av enkelte brukargrupper sitt
behov for særleg tilrettelegging.
Eg vil her særleg framheve forslaget om å lovfeste den
samiske befolkninga sine rettar i krisesentertilbodet, som fleire
før meg har vore inne på, utarbeidd etter ein konstruktiv konsultasjon
med Sametinget. Ei slik lovfesting vil vere eit veldig viktig ledd
i arbeidet med å auke merksemda om samar, både som individ og som gruppe,
og med det gjeve eit betre krisesentertilbod til samiske kvinner,
menn og barn. Dette er i tråd med både nasjonal lovgjeving og internasjonale
konvensjonar Noreg er forplikta etter.
Eg er vidare glad for at komiteen er oppteken
av barn på krisesenteret. Barn er dei mest sårbare når det er vald
i ein familie, og barn er sjølvstendige brukarar av tilbodet, og
rettane deira skal varetakast. Det ligg til grunn for lova, og me
skal fortsetje å ha høg merksemd på barn som må opphalde seg på
eit krisesenter.
Samtidig vil nok ikkje rettslege grep aleine
vere tilstrekkeleg til å løyse alle utfordringar og til å vidareutvikle
krisesentertilbodet. Det er difor viktig at me òg framover legg
til rette for at kommunane har eit aktivt eigarskap til krisesentertilbodet,
og at me støttar opp om kommunane si faglege utvikling av tilbodet.
Eg er glad for komiteen si tilslutning til
forslaget om endringar i krisesenterlova. Når det er sagt, er ikkje
arbeidet med å vidareutvikle krisesentertilbodet ferdig med dette.
Stortinget sitt vedtak vil vere eit godt grunnlag for den vidare
utviklinga av dette veldig viktige tilbodet.
Presidenten [12:29:12 ]: Ingen har bedt
om replikk, og vi går videre på den ordinære talerlisten.
Kathy Lie (SV) [12:29:34 ] : Krisesentrene oppsto på 1970-tallet
og hadde sitt utspring i kvinnebevegelsen og kvinnefellesskap som
så behovet for et trygt sted, hvor kvinner kunne få beskyttelse
fra vold i hjemmet. Det har gått fra å være et lavterskeltilbud
basert på frivillighet til å bli en lovpålagt kommunal tjeneste.
Tidligere hadde krisesentrene 80 pst. statlig
finansiering, men siden 2011 har finansieringen vært lagt inn i kommunerammen
og ikke vært øremerket. Ulike statistikker og utredninger har vist
at dette har ført til store forskjeller på tilbudet i ulike deler
av landet. I all hovedsak er mange krisesentre underfinansiert og
har derfor for dårlige hus og for få ansatte. En av tersklene for
å ta imot utsatte grupper har vært bygningsmessige utfordringer.
Dagens krisesentre er alt fra store formålsbygg, som er bygget for
nettopp å huse krisesenter, til en nedslitt villa i en liten hage.
Ikke alle har døgnbemanning, og noen steder jobber personalet alene.
Krisesentre som sier nei til å ta imot enkelte
utsatte grupper, gjør ikke det fordi de ikke vil hjelpe. De har bare
ikke de riktige forutsetningene, noe som handler både om mulighetene
for å skjerme utsatte og spesielt sårbare voldsutsatte og om å ha
personale med nødvendig kompetanse til å kunne ta dem skikkelig
imot.
Løsningen for en del har blitt interkommunale
samarbeid eller kjøp av tjenester fra en nabokommune. Det kan være
både nødvendig og bra, men Norge er et langstrakt land, og mange
steder bli reiseavstanden til et krisesenter uoverkommelig. Ikke
minst blir det også svært krevende for barna å komme seg til barnehage
og skole. Jeg er derfor glad for at vi i opptrappingsplanen mot vold
mot barn og vold i nære relasjoner fikk gjennomslag for at reisekostnader
til krisesenter skal dekkes av det offentlige. Når det ikke følges
opp i den nye krisesenterloven, er det lov å være skuffet. Jeg tror
hele komiteen er enig i at dette må på plass.
SV fremmet i forbindelse med budsjettbehandlingen
for i år forslag om at det måtte komme en ordning via Husbanken,
en tilskuddsordning som likner den som finnes for omsorgsboliger
og eldreboliger, for utbedring av bygninger, for bl.a. å kunne sikre
skjerming og universell utforming. Vi fikk ikke akkurat det, men
vi fikk en tilskuddsordning via Bufdir, som kommunene kan søke på.
Selv om vi doblet beløpet, til 20 mill. kr, er det fortsatt lite
penger, men det er en start. Vi håper at den tas i bruk, og at vi
får se resultater av den.
Jeg opplever at den største utfordringen for
landets krisesentre i dag handler om økonomi. Kommunene prioriterer
ulikt, og kommuneøkonomien er stram. Derfor fremmer vi forslag i
forbindelse med kommuneproposisjonen om både økt ramme og mer penger
til krisesentre helt spesifikt. Det håper jeg vi kan få flertall
for. Vi kan vedta så mange lover vi vil, men når krybben er tom, bites
hestene. Da må vi i det minste sørge for at våre lovpålagte tjenester
er godt nok finansiert.
Presidenten [12:32:12 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 4.