Presidenten [17:42:49 ]: Etter ynske
frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå
medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Sandra Bruflot (H) [17:43:18 ] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for samarbeidet. Saken handler om å bedre
den offentlige fødselsomsorgen og forebygge hjemmefødsler uten kvalifisert
hjelp til stede.
Komiteen er samstemt i at konsekvensene ved
uassistert hjemmefødsel kan være store både for mor og barn. Det
er bekymringsfullt og en fallitterklæring dersom flere velger uassistert
hjemmefødsel på grunn av dårlige erfaringer etter å ha født på offentlige
sykehus. Jeg regner med at hvert parti vil redegjøre for sitt syn
i saken.
Høyre vil at Norge skal ha en svangerskaps-,
føde- og barselomsorg i verdensklasse, og at det ikke kun kan måles
i overlevelse og få alvorlige skader. Vi har dyktige jordmødre, fødselsleger,
barnepleiere, doulaer og andre som sørger for det, men de må også
ha tid og nok folk til å gjøre jobben sin på en god måte. At man
skal ha én-til-én-oppfølging under aktiv fødsel, er en klar anbefaling
og noe som skal legges til grunn for bemanningsplaner. Når det ikke
skjer, er det på tross av at man har planlagt for nok bemanning,
f.eks. fordi det er mange fødsler samtidig. Men en lovfesting endrer
ikke bemanningssituasjonen.
Så er det litt synd, men veldig forståelig,
at uplanlagte hjemmefødsler blir et stort diskusjonstema. Det vekker
forståelig nok veldig mange følelser i oss, for man utsetter seg selv
og barnet for fare, samtidig som man har et godt fødetilbud i offentlige
sykehus. Det er heldigvis få som velger å føde uassistert hjemme.
Vi mener det ikke er riktig å forby uassistert
hjemmefødsel. Vi er bekymret for at det vil gjøre at kvinner trekker
seg helt unna den offentlige helsetjenesten, og at man heller ikke søker
hjelp hvis det skulle skje noe galt. Vi må øke tilliten og styrke
den offentlige helsetjenesten. Samtidig som sykehus ikke tar seg
råd til å gi tillegg til jordmødre som har jobbet lenge, som igjen
gjør at de slutter, mener vi heller ikke det er riktig å bruke penger
på en holdningskampanje vi ikke tror vil nå fram til en liten gruppe
som i utgangspunktet ikke har tillit til den offentlige helsetjenesten
og offentlig informasjon. Det er en rekke forslag vi ikke støtter,
bl.a. fordi vi mener det griper for langt inn i sykehusene og helseforetakene.
Til slutt vil jeg si at vi vet en del om hva
det er som skal til hvis man vil ha et bedre føde- og barseltilbud.
Det handler først og fremst om nok jordmødre og om finansiering,
og det ansvaret kan og bør helseministeren ta.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Kamzy Gunaratnam (A) [17:46:05 ] : Jeg vil begynne med å si
det viktigste: Alle kvinner skal oppleve en trygg og god fødselsomsorg.
Det handler om at kvinnen føler seg ivaretatt fra første svangerskapskontroll
til etter fødselen. Det er det som betyr noe, ikke tallene.
Norge er et av verdens tryggeste land å føde
i, med lav dødelighet og få komplikasjoner for mor og barn. Men
vi kan ikke hvile på bare dette. Vi må stadig bli bedre og sørge
for at de som skal føde, får den hjelpen de trenger, når de trenger den.
Fødselsomsorgen må tilpasses der folk bor. Det som fungerer i en
storby, er ikke alltid riktig i distriktene. Derfor er det viktig
at kommuner og sykehus samarbeider og finner løsninger som fungerer
lokalt.
Vi vet også at en jordmor som er til stede
under hele fødselen, er utrolig viktig for tryggheten. Vi må likevel
være realistiske. Fødsler kan komme samtidig, og det kan oppstå uforutsette
hendelser som gjør det vanskelig å være helt én-til-én hele tiden.
Vi må gi rom for fleksibilitet, men samtidig jobbe hardt for at
flest mulig får denne oppfølgingen. Det er også viktig å understreke
at fødsel kan innebære risiko, og at det derfor er nødvendig at
kvalifisert helsepersonell er til stede. Det handler om sikkerhet
for både mor og barn. Dagens overordnede lovregulering hensyntar
dette.
Vi kan ikke late som helsepersonellkommisjonens
rapport ikke er der, og vi kan heller ikke late som den demografiske
utviklingen ikke skjer. Vi står overfor en stor utfordring med å
rekruttere nok jordmødre. Det betyr at vi må prioritere klokt. Rett
til følgetjeneste ved 60 minutters reise kan gjøre det vanskelig
å gi god oppfølging til alle andre steder der jordmorkompetanse
trengs. Det handler til sjuende og sist om trygghet, om at kvinner
skal kunne stole på at hjelpen er der når de trenger den, uansett
hvor man bor. Vi må lytte til kvinnene selv og bygge et fødselsomsorgstilbud
som fungerer for alle. Derfor har Arbeiderpartiet og regjeringen
prioritert dette i alle planer, strategier og pengeoverføringer.
Kvinnehelse er ikke noe som skjer på siden, men er integrert i alt
vi gjør, og i rammen av helsepersonellkommisjonens rapport.
Kjersti Toppe (Sp) [17:48:36 ] : I Aftenposten i dag kan vi
lesa om ei kvinne på 28 år som var fleire timar utan jordmor og
opplevde fødselen sin som traumatisk. Dei vart overlatne til seg
sjølve, sjølv om barnefaren fleire gonger spurte om hjelp. Dette
er ei historie frå Helse-Noreg, men ho er dessverre ikkje unik.
Det kjem samtidig som vi har hatt ein debatt om kvifor vi har ein
auke i heimefødslar og uassisterte heimefødslar spesielt.
I Noreg er det ei fagleg tilråding at alle
kvinner skal ha éin-til-éin-omsorg av jordmor under aktiv fødsel,
men dette vert ikkje ivaretatt. Éin-til-éin-omsorg er ifølgje leiaren
i Jordmorforbundet det viktigaste kvalitetskravet for at kvinner skal
ha ein trygg fødsel. I ei ny undersøking blant jordmødrer i Noreg
svarte 50 pst. av jordmødrene at dei ikkje opplever å få gitt éin-til-éin-omsorg
for kvinner i aktiv fødsel. Dette er situasjonen, og eg synest han
er alvorleg.
I dag er dette berre ei fagleg tilråding. Det
er ikkje ei plikt for helseføretaka, og det er ikkje ein rett for
kvinnene. Det meiner Senterpartiet at det bør verta. Vi må vera
realistiske, får vi høyra, og at det er samtidigheitskonfliktar.
Ja, det er det jo alltid i helsevesenet, men hadde vi godtatt at
ein lege ikkje var til stades ved eit hjarteinfarkt? Det hadde vi
faktisk ikkje godtatt, men vi godtar at jordmor ikkje er til stades
i aktiv fase av fødselen. Det vert eg faktisk veldig irritert over
at vi godtar i dagens helsevesen.
Andre media har òg tatt opp situasjonen. TV 2
har meldt at det på éin månad vart registrert 880 lovbrot ved dei
største fødeavdelingane i landet. Arbeidspresset på norske sjukehus er
svært stort på fødeavdelingane. I april vart det registrert nesten
4 000 timar overtid på fødeavdelingane på dei største sjukehusa.
Det tyder klart på at grunnbemanninga er for låg. Situasjonen er
verst på dei største sjukehusa, men Jordmorforbundet meiner at samtlege
sjukehus slit.
Vi fremjar eit justert forslag til forslag
nr. 13, som vi trekkjer i favør av det nye forslaget, som er nummerert
18. Vi presiserer der forslaget om å endra lov om alternativ behandling, slik
«at det blir lovfesta at fødselshjelp ved planlagt fødsel ikkje
skal kunne gis av andre enn autorisert helsepersonell». Vi ønskjer
ikkje at dette skal tolkast ut av lova. Vi meiner at fødsel må kunna
sidestillast med behandling av alvorlege og smittsame sjukdomar,
og at det difor er naturleg at det òg kjem inn i den lova.
Eg tar opp dei forslaga som Senterpartiet er
med på.
Presidenten [17:51:41 ]: Da har representanten
Kjersti Toppe tatt opp de forslagene hun refererte til.
Bård Hoksrud (FrP) [17:52:02 ] : Fødsel er blant livets mest
sårbare øyeblikk. Da må det viktigste være at både mor og barn er
trygge. Derfor er det ganske uforståelig for meg at vi i Norge i
2025 fortsatt tillater planlagt fødsel uten kvalifisert helsepersonell
til stede.
Fremskrittspartiet mener det er på høy tid
å sette en tydelig grense. Det kan ikke være sånn at barn i det
øyeblikket de kommer til verden, skal stå uten rettsvern. Det er
ikke en menneskerett å føde alene, men det burde være en selvfølge
at barn har rett til livreddende hjelp om noe går galt.
Vi har sett eksempler på at barn har mistet
livet i uassisterte fødsler. Det er tragisk, og det er fullstendig
unødvendig. Derfor fremmer vi også forslag om å forby planlagte
fødsler uten kvalifisert helsepersonell. Jeg er litt overrasket
over at Senterpartiet har et forslag som etter hvert er ganske likt
vårt forslag nr. 16, men vi sier ikke nei til valgfrihet. Vi sier
ja til trygge alternativer. Kvinner skal få velge fødsel med lav
intervensjon. ABC-klinikken var et vanvittig bra tilbud, som veldig
mange kvinner var veldig godt fornøyd med. Jordmorstyrte enheter,
ja, men det må skje innenfor rammen av det offentlige helsevesenet,
eller at folk selv betaler for å ha jordmor til stede – ikke alene
hjemme med en doula fra TikTok.
Skal vi gi ekte valgfrihet, må vi styrke fødselstilbudene, ikke
svekke dem. Derfor prioriterer vi i Fremskrittspartiet ressursene
dit de trengs mest, til å sikre trygghet for mor og barn, og vi
sier nei til å bruke skattepenger på å finansiere hjemmefødsler
som staten selv ikke kan garantere for. Dette handler ikke om å
frata noen valgfrihet. Det handler om å ta ansvar for barna våre
og for en trygg fødselsomsorg som setter liv og helse først.
Så til forslag nr. 19, om situasjonen og følgetjenesten
i Tinn i Telemark: Jeg er veldig enig med forslagsstillerne. Man
skal ikke glemme at dette var et av de stedene hvor man tok bort
fødestuen, la den ned, og sa at det skulle være gode tilbud til
fødende i det området også. Det tilbudet man nå får, hvor man må
reise fra Seljord til Tinn for kanskje å følge en fødende kvinne,
tar lang tid. Jeg er ingen kvinne, men jeg har fått være med på
to fødsler. Det er viktig, og det betyr mye. Derfor synes jeg det
er så utrolig viktig at vi har gode, trygge fødetilbud, og da er
også dette en viktig del av den tryggheten.
Vi er opptatt av og ønsker at flere skal få
barn. Vi ønsker flere barn, for vi trenger flere mennesker. Da er
dette et utrolig viktig tilbud, og jeg håper derfor at flere vil
støtte forslag nr. 19, fra SV, om å gi klar melding til sykehuset
om at man ikke har lov til å røre den tjenesten som er der nå, eller
den som faktisk er tatt bort, men at man få den tilbake, for det handler
om å ha gode, trygge følgetjenester for kvinner som skal føde og
har lang vei til sykehuset.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten [17:55:05 ]: Da har representanten
Bård Hoksrud tatt opp de forslagene han refererte til.
Marian Hussein (SV) [17:55:24 ] : I veldig mange år har vi
sett bunadsgeriljaen, vi har sett fødselsopprør, vi har sett jordmødre
og veldig mange kvinner som har sagt ifra om at situasjonen i fødselsomsorgen
er uholdbar. Jeg vil også si at jeg er veldig glad for at helseministeren
endelig har bestemt seg for å høre på noen av disse stemmene. Vi
har over lang tid opplevd at Helse- og omsorgsdepartementet ikke
har behandlet disse damene på en god nok måte, og man har opplevd
at alarmen som har vært slått om forholdene i fødselsomsorgen, har
møtt døve ører.
I 2023 så vi også noe av det samme bli tatt
opp, men opplevde ikke at det ble tatt tak i. Vi ser fortsatt sommerstengte fødetilbud
og kutt i bemanning, og vi hører også om sykehus eller fødeavdelinger
hvor det ikke er lov til å leie inn vikarer, samtidig som helsepersonell
er syke.
Representanten fra Arbeiderpartiet fortalte
at helsepersonellkommisjonens rapport viser at vi ikke har nok folk.
Akkurat nå er situasjonen at vi har veldig mange jordmødre som ikke
klarer å jobbe i fødselsomsorgen vi har. Veldig mange velger å slutte
å jobbe i fødselsomsorgen fordi man går fra jobb hver eneste dag
med dårlig samvittighet og etiske dilemmaer. Veldig mange, akkurat
som representanten Toppe var inne på, får ikke muligheten til å
gi én-til-én-omsorg i aktiv fødsel, slik historien i Aftenposten
fortalte om.
Det er viktig at vi begynner å forstå at om
norske kvinner skal få flere barn, er vi nødt til å gjøre det bedre.
Noen av oss som har jobbet med utfordringen, ser at det er viktig
at vi faktisk lytter til de kunnskapsbaserte tilbakemeldingene vi
får. Denne våren har det vært veldig mye oppmerksomhet rundt uassisterte
hjemmefødsler. Heldigvis har det også vært mulighet til å snakke
om det som fungerer, som f.eks. prosjektet Min jordmor-modellen,
eller Case Law for Midwifery, som det heter på engelsk. Det er en
internasjonalt anerkjent modell for å bygge opp jordmorstyrt fødselsomsorg,
hvor kvinnene blir fulgt opp av de samme jordmødrene i et team,
og hvor kvinnene ikke har behov for å lage ønskebrev. Det er viktig
å styrke barsel- og barnepleierne. Vi er nødt til å slutte å kutte
i tilbudene til kvinner som må reise langt.
Med det tar jeg opp forslagene nr. 12, 14 og
19.
Presidenten [17:58:30 ]: Da har representanten
Marian Hussein tatt opp de forslagene hun refererte til.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [17:58:42 ] : Vi har mange dyktige
jordmødre og helsepersonell som gjør en fantastisk jobb. Det er
likevel sånn at mange kvinner i dag opplever at fødetilbudet ikke
er godt nok, og at det er uforutsigbart, for travelt eller for langt
unna. Da er det ikke rart at noen mister tilliten og begynner å
se etter andre alternativer.
Kristelig Folkeparti mener det trengs en forpliktende
satsing på fødselsomsorgen. Vi må få på plass en opptrappingsplan
for jordmortjenesten. Det nytter ikke med fine retningslinjer hvis
det ikke er nok folk til å følge dem opp. Vi må også sørge for at
de som har lang vei til en fødeavdeling, får følge.
Vi støtter også prosjekter som Min jordmor,
der man følges av den samme jordmoren gjennom hele løpet – før,
under og etter fødsel. Det gir trygghet. Vi må ha flere sånne prosjekt og
forløpsfinansiering som gjør det mulig å få det til i praksis.
Kristelig Folkeparti mener også at det må bli
slutt på at kvinner som akkurat har født, skrives ut for tidlig
og får for lite hjelp. Barseltiden er ikke bare en lykkeboble. Mange
trenger fysioterapi for å komme seg igjen, og da må det bli en del av
et offentlig tilbud.
Vi foreslår i tillegg et nasjonalt kompetansesenter
for fødsels- og barselomsorg. Vi trenger mer kunnskap om kvinnehelse
og forebygging av fødselsskader, om å utvikle beste praksis. Jeg
sier det enkelt: Trygghet, tilgjengelighet og tillit må være grunnmuren
i fødetilbudet. Når kvinner velger å føde hjemme uten hjelp, er
det et varsko. Da må vi lytte og gjøre tilbudet bedre.
Med det tar jeg opp forslag nr. 15, fra Kristelig
Folkeparti.
Presidenten [18:00:28 ]: Da har representanten
Hadle Rasmus Bjuland tatt opp det forslaget han refererte til.
Irene Ojala (PF) [18:00:49 ] : Det er et viktig budskap fra
en samlet komité når vi i dag sterkt fraråder uassisterte hjemmefødsler.
Det kan rett og slett være livsfarlig, både for den fødende og for
barnet.
Fremskrittspartiet fremmer forslag om forbud,
men jeg er ikke sikker på at akkurat forbud er veldig hensiktsmessig
i møte med kvinner og familier som vurderer hjemmefødsel uten jordmor
eller andre kvalifiserte personer til stede. Kanskje de heller trenger
trygghet, beroligelse, samtaler og tid sammen med jordmor eller
noen om jobber på fødeavdelingen eller i fødestuen?
Heldigvis er det ikke veldig mange som vurderer
uassistert hjemmefødsel, og som velger dette, men det er noen. Jeg vil
understreke det komiteen står samlet om i innstillingen. Det er
bekymringsfullt og en fallitterklæring hvis det offentlige tilbudet
oppfattes som så dårlig eller framstår så lite tillitvekkende og
så lite tilrettelagt for enkelte at noen velger hjemmefødsel uten
assistanse:
«Komiteen er samde i at Noreg skal ha
ei fødselsomsorg i verdsklasse, både når det gjeld kvalitet og medisinsk
resultat, og når det gjeld korleis føde- og barselkvinner blir møtte
og behandla av helsetenesta.»
Sånn står det å lese, og nettopp for å sikre
dette har jeg fremmet grunnlovsforslag, Dokument 12:8 for 2023–2024 om
ny § 111:
«Statens myndigheter skal sikre retten
til nødvendig helsehjelp, herunder retten til trygg fødsel og tilgjengelig fødselshjelp.»
Noen mener at vi allerede har en helselovgivning
i Norge som ivaretar dette, og at vi derfor ikke behøver en grunnlovfestet
rett for fødekvinner, men husk: Grunnloven står over alle andre
lover, og med grunnlovfestet rett til trygge fødsler på kvinners
premisser kan ikke helseforetakene bruke fødekvinner til økonomisk
vinning.
Vi i Pasientfokus mener at kvinner har rett
på trygg og tilgjengelig fødselshjelp etter internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.
Staten har en forpliktelse til å sikre nødvendig helsehjelp, og
det er ikke noe som er mer nødvendig enn helsehjelp i forbindelse
med svangerskap, fødsel og barsel. Pasientfokus mener at trygghet
for kvinner som skal føde, er en grunnleggende rettighet som bør
komme til uttrykk i Grunnloven.
Norske myndigheter må prioritere offentlige
ressurser på en slik måte at mennesker i Norge alltid mottar nødvendig helsehjelp,
og at kvinner i Norge alltid sikres trygge fødsler uansett hvor
i landet kvinnen bor og oppholder seg, også de som bor i distriktene.
Derfor er det avgjørende at storting og regjering sikrer et desentralisert
fødetilbud i hele landet.
Slik sikrer vi trygghet, og med trygghet og
tillit til det offentlige fødetilbudet er det kanskje ikke nødvendig
med et forbud mot uassisterte hjemmefødsler.
Statsråd Jan Christian Vestre [18:03:54 ] : Vi har et godt
fødetilbud i Norge med svært få skader og komplikasjoner. Disse
gode resultatene må vi bygge videre på, men la meg samtidig understreke
– og dette mener jeg av hele mitt hjerte: Vi må også ta på alvor
de bekymringer mange norske kvinner har i møte med svangerskaps-,
føde- og barselomsorgen. Det at mange er fornøyd, og at det er både
lav mødredødelighet og lav spedbarnsdødelighet, kan aldri være en unnskyldning
for ikke å ta tak i det som mange opplever at ikke er bra nok.
Jeg mener derfor det er en selvfølge at vi
møter organisasjonene og møter dem som har historier å fortelle,
og at vi gjør vårt ytterste for å ta det på alvor og sørge for at
vi har et godt tilbud – ikke bare et trygt og forsvarlig tilbud,
men også et godt tilbud. Det skulle bare mangle at vi har det i
Norge.
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan har vi
lagt fram vår politikk for å videreutvikle denne tjenesten og sikre
et godt og trygt føde- og barseltilbud i hele landet. I planen har vi
lagt fram kraftfulle tiltak. Kvinner i svangerskaps-, fødsels- og
barselomsorgen er en prioritert pasientgruppe i helsefellesskapene.
Vi har innført et rekrutterings- og samhandlingstilskudd for å forsterke
samarbeidet mellom kommuner og sykehus, f.eks. ved å prøve ut kombinerte
jordmorstillinger. Vi etablerer digitalt helsekort for gravide.
Vi sender om kort tid ut et lovforslag som tydeliggjør retten til
å ha andre til stede når det gis helse- og omsorgstjenester, herunder
undersøkelser og behandling i svangerskaps-, føde- og barselomsorgen.
Vi har fulgt opp meldingens tiltak om å evaluere
og forbedre følgetjenesten til gravide med egne oppdrag til de regionale
helseforetakene, og vi har fått på plass en nasjonal faglig retningslinje
for fødselsomsorgen med rutiner for bemanning av jordmødre. Tiltakene
i Nasjonal helse- og samhandlingsplan og nasjonale faglige retningslinjer
er et godt utgangspunkt for å videreutvikle tjenestene.
Vi vil etter hvert få resultatene fra Helsedirektoratets
brukerundersøkelse. Det kommer til å gi verdifull erfaring om tilbudet
og behovet for endringer. Jeg har som sagt også hatt møte med fagforeninger
og brukerorganisasjoner, som også kom med konkrete forslag til forbedringer.
Det følger regjeringen nå opp fortløpende, og ja, jeg er utålmodig.
Det er også grunnen til at jeg mener vi ikke
kan vente på en handlingsplan, slik det foreslås i representantforslaget, men
at vi sammen med kommuner og helseforetak må sette i verk tiltak
allerede nå. Det prøves ut flere gode løsninger mange steder, f.eks.
Min jordmor i Drammen, som flere har vist til. Det ønsker vi mer
av, og senest i går hadde jeg møte med politisk ledelse i Oslo kommune
om det ikke er noe vi også kan få til i Oslo.
Det er ikke ulovlig med uassistert hjemmefødsel,
men Helsedirektoratet fraråder det sterkt. I representantforslaget foreslås
det endringer av lov om alternativ behandling ved sykdom, slik at
det i loven presiseres at «fødselshjelp ikke skal kunne gis av andre
enn autorisert helsepersonell, jordmor og lege». Jeg mener dagens
overordnede lovregulering er mer hensiktsmessig enn en regulering
som lister opp hvilke konkrete behandlingsformer, sykdommer eller
diagnoser som skal være forbeholdt helsepersonell eller bestemte
grupper av helsepersonell å utføre.
Presidenten [18:06:54 ]: Det blir replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [18:07:10 ] : Vi har mange lover og reglar
som skal sikra forsvarleg pasientbehandling og pasientsikkerheit,
men vi har ei lov om alternativ behandling som er nødvendig, som
erstatta den gamle kvakksalvarlova, nettopp for å hindra at personar
som ikkje har helsebakgrunn, tar på seg eit ansvar og overtyder
pasientar om at dei skal kunna behandla alvorleg sjukdom og smittsame
sjukdomar.
I den lova står ikkje fødselshjelp omtalt.
Slik eg har forstått det, vert det av og til tolka som at det likevel
ikkje er lov for andre å gi fødselshjelp. Vi har jo hatt alvorlege
tilfelle der barn har døydd fordi det ikkje har vore helsehjelp
ved fødsel. Vi ser òg at ein kan annonsera i sosiale medium at ein
har tatt på seg meir ansvar enn det som er greitt. Er statsråden
fornøgd med sånn som det er i dag, når han går imot forslaget vårt?
Vi har hatt fleire episodar i media som viser at dette ikkje er
godt nok regulert.
Statsråd Jan Christian Vestre [18:08:16 ] : Nei, det kan vi
ikke være fornøyd med, men vi mener at forslaget, slik det foreligger,
ikke er egnet til å oppnå dette formålet. Det begrunnet jeg i innlegget.
Loven er i dag utformet slik at man har en overordnet regulering,
og da blir det en konkret vurdering fra sak til sak.
Forarbeidene legger til grunn at også fødsel
og fødselshjelp vil kunne være omfattet av dagens lovverk. Hvis
vi skulle begynne å liste opp i regelverket ulike behandlingsformer, ulike
sykdommer eller ulike diagnoser som er forbeholdt helsepersonell
å utføre, kommer vi fort i en situasjon der det må være en uttømmende
liste. Da kan vi ha noe med, og så uteglemmer vi noe, og det tror
ikke vi, som lovgiver, er hensiktsmessig å gjøre. Da er det andre
tiltak som er bedre for å sørge for at uheldig praksis ikke forekommer,
og det må vi ta på alvor.
Kjersti Toppe (Sp) [18:09:20 ] : Det er difor eg seier eg er
grunnleggjande ueinig med statsråden. Vi ber ikkje om ei fullstendig
liste; vi ber om at fødsel kjem inn i den lova. Det hadde gjort
at det vart tydeleg. Her er vi altså ueinige.
Det andre spørsmålet mitt går på det som statsråden
har omtalt både i innlegget og i media, nemleg at han vil ha fleire av
typen Min jordmor-prosjekt, som er i Drammen, der gravide vert følgt
opp av eit team med same jordmødrer både gjennom svangerskap, fødsel
og barseltid, og at dette er framtidas svangerskaps-, føde- og barselomsorg.
Spørsmål mitt er: Kvifor stemmer da Arbeidarpartiet imot mindretalsforslag
nr. 2 i tilrådinga, som handlar nettopp om å setja i gang fleire
prosjekt som Min jordmor i Drammen? Bør ikkje da Arbeidarpartiet
stemme for det, slik at vi får eit fleirtal – for elles stemmer
ein jo imot at det skal vera ei vidareutvikling?
Statsråd Jan Christian Vestre [18:10:21 ] : Vi er enige om
intensjonen. Her behandler vi alle partier likt i den forstand at
hvis vi mener at dette er tiltak som regjeringen allerede er i gang
med, er det ikke nødvendig å vedta det en gang til. Det at vi ønsker
en mer sammenhengende svangerskaps-, føde- og barseltjeneste, varslet
vi allerede i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som Senterpartiet
og Arbeiderpartiet la fram sammen da vi var i regjering sammen.
Det at vi har oppfordret kommuner og sykehus til å finne hverandre
og også bruke det nasjonale rekrutterings- og samhandlingstilskuddet,
som Senterpartiet og Arbeiderpartiet også la fram sammen da vi var
i regjering, har vært klart lenge. Det at disse prosjektene nå begynner
å ta form og utvikler seg i helsefellesskapene, er også klart.
Dette kommer vi til å fortsette med med uforminsket styrke.
Det er noe fagfolkene er fornøyd med. Jordmødrene er spesielt fornøyd
med det, både de som er kommunalt ansatt, og de som er ansatt i
sykehusene. Mammaene er fornøyde, og pappaene er fornøyde – jeg
prøvde å få ut av de små barna om de var fornøyde, men de så ganske
fornøyde ut, de kunne ikke snakke ennå. Dette er framtidens tjenester,
og derfor ønsker vi at hele Norge etter hvert tar det i bruk.
Marian Hussein (SV) [18:11:38 ] : Jeg fikk inn i hodet mitt
en sånn «Hele Norge føder», som ny tv-serie, hvor barna også snakker,
men jeg skal la være å tulle med det.
Statsråden sa at Min jordmor-prosjektet er
noe regjeringen ønsker, og at dette er en del av det man har varslet
i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Dette prosjektet får likevel
ikke samhandlingsmidler etter det, og forløpsfinansiering hadde
vært bra, for akkurat det de forteller oss fra/i Drammen, er at
de som ikke er med som en del av dette prosjektet, opplever presset
økonomi og at arbeidsbelastningen er ganske stor for de jordmødrene
som er utenfor. For at prosjektet faktisk kan vedvare, er de avhengig
av at hele avdelingen er med, også de som ikke er med i prosjektet.
Hvilke tiltak vil statsråden gjøre for at dette
prosjektet blir realisert flere steder, og at det ikke havarerer
på grunn av dårlig økonomi?
Statsråd Jan Christian Vestre [18:12:40 ] : Takk for et viktig
og godt spørsmål.
Jeg tror at rekrutterings- og samhandlingstilskuddet kommer
til å hjelpe. Bydeler i Oslo skal nå, sammen med Oslo universitetssykehus
og Ahus, teste ut tilsvarende modeller, og det er finansiert av
nettopp rekrutterings- og samhandlingstilskuddet som regjeringen
foreslo. SV har bokstavelig talt vært fødselshjelper i Stortinget
og sørget for at vi i budsjettforliket har bevilget penger til dette
viktige formålet.
Jeg er helt åpen for å vurdere forløpsfinansiering.
Jordmorforbundet og flere har tatt opp at det er viktig. Det er
derfor Arbeiderpartiet har sagt at det neste store reformarbeidet nå
må være å se på hvordan vi kan bygge ned barrierene mellom kommunehelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten. Da må vi faktisk tørre og våge å tenke
nytt og se på økonomien og finansieringen. Hvem har ansvar for hva?
Hvordan styrer vi tjenestene? Hva med organiseringen? Hvis vi i
et sånt reformarbeid kommer til at forløpsfinansiering av en del
av de tjenestene der kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
bør jobbe sammen, er svaret, kommer vi til å foreslå det. Det er
derfor vi har tatt dette initiativet.
Marian Hussein (SV) [18:13:43 ] : Det vil likevel ikke hjelpe
dem som nå jobber ved Drammen sykehus, at vi var fødselshjelper
til prosjektet i Oslo. Jeg har sett noen av utlysningene til prosjektet
i Oslo. De følger ikke akkurat Min jordmor-modellen når de utlyser.
Kanskje er litt av problemet det at vi fortsatt, på grunn av finansieringen,
lager sånne skillelinjer mellom hvordan man er ansatt i kommunen,
og hvordan man er ansatt i staten, og dermed kommer muligens dette
prosjektet ikke til å få de samme gevinstene som Min jordmor. Ser
statsråden behovet for å gjøre noe med det? Det er viktig å være
engasjert og lytte, men det viktigste er jo at statsråden som sitter
i Helse- og omsorgsdepartementet, kan gjøre noe med hvordan helseforetakene
finansierer dette prosjektet, sånn at det ikke havarerer.
Statsråd Jan Christian Vestre [18:14:36 ] : Jeg har jo vært
i Drammen, og det er ingen ting som tilsier at det prosjektet havarerer.
Jeg opplever at det har sterk støtte både fra sykehuset, fra helseforetaket
og fra Drammen kommune. Vi må huske på at hvis vi skal gå inn på
f.eks. forløpsfinansiering, som høres enkelt ut for noen, er det
veldig kompliserte ting vi snakker om. Det vet selvfølgelig representanten,
men dette berører grunnleggende spørsmål om hva kommunene har ansvar
for, og hva staten har ansvar for gjennom spesialisthelsetjenesten
og de regionale helseforetakene. Det er ikke bare å legge om denne
finansieringen. Det er ikke sånn at vi kan gjøre det i morgen selv
om alle partiene på Stortinget var enige om dette. Dette vil ta
tid. Det er veldig kompliserte spørsmål. Det handler ikke bare om
svangerskap, føde og barsel, men det handler om mange deler av helsetjenesten vår
– om hvordan vi kan gjøre det samme når det gjelder eldre og skrøpelige,
og for de veldig mange med sammensatte lidelser, kronikerne. Vi
har nå satt i gang arbeidet med å utmeisle dette, men jeg tror det
realistiske er at det vil være mulig å få igjennom et sånt reformforslag,
avhengig av valgresultatet, i løpet av neste mandatperiode, og selv
da skal vi jobbe hurtig.
Marian Hussein (SV) [18:15:39 ] : Jeg forstår at dette ikke
bare er å gå over i morgen, for DRG-systemene og måten sykehusene
våre på en måte profitterer på ulike tiltak, er vanskelig. Statsråden
må likevel forstå at akkurat nå er fødselsomsorgen ganske presset.
Disse krisene oppstår på grunn av DRG-systemene. Risikoen for at
Min jordmor-prosjektet havarerer, handler ikke om dem som er inne
i prosjektet, men om dem som er utenfor, som opplever ganske stor
arbeidsbelastning.
Så vil jeg ta opp dette med følgetjenesten
i Tinn, hvor vi stadig vekk ser at når man mister fødestue, skal
det erstattes av en følgetjeneste og andre, men i neste omgang kuttes
det. Vi har egentlig vært enige i denne salen om at man ikke skal kutte
disse tilbudene, så hvilke svar har statsråden til de kvinnene som
er bekymret der?
Statsråd Jan Christian Vestre [18:16:43 ] : Jeg skal selvfølgelig
svare på det. La meg bare kort få si først at det ikke er sånn at
vi ikke gjør noe når det gjelder svangerskap, føde og barsel. Vi
har lagt om finansieringssystemet, redusert ISF-andelen og økt grunnfinansieringen.
Det er noe svangerskap, føde og barsel har ønsket seg. Vi har fått
på plass nasjonale retningslinjer om bemanning, og vi utdanner nå
rekordmange jordmødre, men det er ikke noe av dette som er kvikkfiksløsninger.
Det er ganske store strukturelle utfordringer i denne delen av helsetjenesten
vår som vi må ta på alvor. Derfor har vi lagt fram tiltak, og jeg
kommer også til å legge fram flere tiltak, for jeg tar virkelig
på alvor de bekymringene fagfolk reiser overfor oss. Jeg har ingen
grunn til å betvile det.
Når det gjelder Tinn, forstår jeg veldig godt
engasjementet der. Vi har vært veldig tydelig på at vi ikke skal
ha noen nedleggelser av fødetilbudet i den planperioden vi er i
nå. Det har over tid vært dialog mellom Sykehuset Telemark og Tinn kommune
om å finne løsninger. Her har man valgt å innlemme Tinn kommune
i samarbeidet med Vest-Telemark kommune. Det mener Helsedirektoratet
er faglig forsvarlig, og det legger også jeg til grunn.
Presidenten [18:17:48 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Kathrine Kleveland (Sp) [18:18:08 ] : Jordmoryrket har alltid
vært et av de yrkene jeg har dyp og inderlig respekt for. Når jordmødre
tar kontakt, lytter vi. Norge skal ha en fødselsomsorg i verdensklasse
når det gjelder kvalitet og medisinsk resultat, men som også møter
og behandler føde- og barselkvinner på en trygg og respektfull måte,
og som tar føde- og barselkvinners behov på alvor.
Det er mye god helse i god fødselsomsorg. Dette
er viktig for kvinners helse, for familien og for å gi barn en god
start på livet. Svangerskaps-, fødsels- og barseltilbudet i Norge
gir gode resultater for mor og barn. Registrerte fødselsskader er redusert,
og det er trygt å føde i landet vårt.
Denne vinteren har det vært en offentlig debatt
i Norge om at enkelte kvinner velger å føde hjemme uten jordmor
eller kvalifisert helsepersonell til stede, såkalt frifødsel. I
sosiale medier er det både norske og utenlandske frifødselnettverk
som uttrykker at de ønsker hjemmefødsel uten kvalifisert helsepersonell.
Helsedirektoratet har klart frarådet dette. Senterpartiet ser med
bekymring på utviklingen og reagerer på at vi også kan se personer
reklamere for at de er fødselshjelpere uten å være kvalifisert helsepersonell.
Konsekvensene kan være store for både mor og barn. Dødsfall hos
nyfødte barn er allerede blitt knyttet til uassistert hjemmefødsel,
og saker om dette er under etterforskning.
Når flere velger hjemmefødsel på grunn av dårlige
erfaringer etter å ha født på sykehus tidligere, er det bekymringsfullt
og en fallitterklæring for det offentlige tilbudet. Særlig bekymringsfulle
er signalene om at flere velger uassistert fødsel uten helsepersonell
til stede ved planlagt fødsel. Vi må reetablere tilliten til norsk
fødselsomsorg som det foretrukne og trygge alternativet for fødende
kvinner.
Senterpartiet mener også at det er behov for
å regulere i lov at fødselshjelp ved planlagt fødsel ikke skal kunne
gis av andre enn autorisert helsepersonell. Derfor har vi fremmet dette
representantforslaget, som bl.a. skal sikre retten til én-til-én-oppfølging
av kvinner i aktiv fødselsfase. Jeg vil presisere at Senterpartiet
ikke foreslår at det skal være straffbart for kvinner å planlegge
og gjennomføre fødsel uten helsepersonell til stede. I stedet må
man forebygge en slik utvikling med god informasjon og tydelige
anbefalinger, og gjøre det offentlige tilbudet så godt at kvinner
velger å bruke det.
Vi vil understreke til slutt at det fortsatt
skal være mulig med hjemmefødsler med jordmor til stede for dem
som ønsker det.
Siv Mossleth (Sp) [18:21:36 ] : Å skulle føde er å være i en
veldig sårbar situasjon. I sommer vil UNN i Nord-Norge vekselvis
stenge fødeavdelingene i Narvik og Harstad. Helgelandssykehuset
vil også stenge fødeavdelinger og fødetilbud. Sommerstengte fødetilbud
gir lengre reisevei for fødende kvinner. Det gjør at flere kvinner
i nord er redde for ikke å nå fram til sykehuset.
NRK har skrevet om Thea fra øya Dønna i Nordland. Nærmeste
fødeavdeling er i Sandnessjøen, og det er en drøy time unna hvis
man er heldig og treffer ferja akkurat. Når Thea har termin, vil
de nærmeste fødeavdelingene være stengt, og hun må til Mo i Rana.
Det er en kraftig omvei. Det er over to og en halv time den raskeste
veien, om Thea akkurat treffer med ferja – og det gjør man sjelden.
Sommeren er den travleste tida
når det gjelder fødsler. Sommerstengingen setter mange vordende
foreldre i en situasjon med stress, bekymring, uro og økt risiko. Som
Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet, sier: Du
kan ikke stenge et akuttmottak eller en brannstasjon om sommeren
fordi de ansatte skal ha ferie. Men en fødeavdeling kan man stenge,
selv om fødsler er akutte hendelser der mor og barn kan komme i
livsfare.
Fødetilbud bør prioriteres høyere. I dag gir
fødende kvinner mindre penger i kassa til sykehusene enn de som
skal ha andre behandlinger, og det er en prioritering jeg tenker
vi må endre, for det er så viktig å få en god start på livet og
en trygg fødsel.
For de nyfødte er morsmelk veldig viktig. Jeg
har lyst å si noe om det også i dag. Vi har tolv melkebanker i Norge,
og det er et stort potensial for å bedre systemer og infrastruktur omkring
donasjon av morsmelk. Å kunne sikre at alle nyfødte får morsmelk,
vil være et viktig framskritt og et naturlig trinn etter en forbedret
fødselsomsorg. De første tusen dagene starter med en trygg og god
fødsel for den fødende kvinnen og morsmelk for den nyfødte. Om mor
sliter med melkeproduksjon, er god, trygg og tilgjengelig donormelk
et veldig godt alternativ.
Kjersti Toppe (Sp) [18:24:45 ] : Først vil eg berre presisera
at vårt forslag no, nr. 18, ikkje er likt det forslaget frå Framstegspartiet
som vil forby «planlagte fødsler uten kvalifisert helsepersonell
til stede». Vi vil forby dei som hjelper til med å assistera fødslar,
viss dei ikkje er autorisert helsepersonell. Det bør regulerast
på same måten som dei som behandlar alvorleg sjukdom, og bør takast
inn i lov om alternativ behandling. Så håpar eg at Framstegspartiet
kan støtta vårt forslag, iallfall subsidiært, for vi vil iallfall
ha ei innstramming i forhold til sånn det er i dag.
Med den justeringa vi har levert, presiserer
vi at det sjølvsagt ikkje er slik at fedrar eller ambulansepersonell
som tar imot eit barn som uplanlagt kjem til verda utanfor sjukehus, skal
bli straffa for det. Det seier seg eigentleg sjølv.
Det har vorte sagt at vi ikkje kan venta på
ein handlingsplan, og det er jo greitt, men vi føreslår òg veldig
mange konkrete ting som ein kunne gått inn på i dag, f.eks. at vi
bør ha heilårsopne fødeavdelingar i Noreg. Vi bør ha følgjeteneste for
fødande med meir enn éin times reiseveg. Det har vi fagleg belegg
for at er viktig. Vi bør auka bemanninga, slik at vi kan gi éin-til-éin-omsorg
i aktiv fase av fødselen, og vi bør styrkja den følgjetenesta som
er.
Når det gjeld éin-til-éin-omsorg, må eg berre
seia at det har vore ei fagleg anbefaling i alle fall i ti år, og
eg kan ikkje forstå at Stortinget kan godta at vi ser at dette trass
i ei sterk fagleg anbefaling igjen og igjen ikkje blir sørgd for
i føretaka. Når Jordmorforbundet seier at 50 pst. av jordmødrene
ikkje klarar å innfri dette, har jo ikkje ei fagleg anbefaling nokon verdi
– når ein ikkje tilrettelegg bemanninga slik at ein kan sørgja for
det. Det synest eg faktisk er veldig skuffande, for da forstår ein
ikkje kva som er viktig i fødselsomsorga.
Senterpartiet kjem til å støtta det som faktisk
er eit veldig godt forslag frå SV, om følgjetenesta i Tinn. Vi tenkte
på det same i går kveld, men vi rakk ikkje å levera det, så eg vart
så glad da eg såg at SV hadde fremja eit slikt forslag. Det er heilt klart
at når følgjetenesta blir flytta frå Tinn til Seljord, så er det
ikkje ei følgjeteneste – då er det ei møteteneste. Og det er ikkje
det vi har sagt til kvinner at dei skal ha når dei har over halvannan
times reiseveg til sjukehuset.
Det har vore stort engasjement for dette. Helseføretaket har
ikkje villa lytta. Og til kva som er forsvarleg og ikkje: Her vil
eg oppfordra helseministeren til å gå inn i saka og gjera slik at
kvinner i Tinn òg kan vera trygge når dei har termin.
Irene Ojala (PF) [18:28:03 ] : Pasientfokus er her på Stortinget
nettopp fordi kvinner i Finnmarks største by, Alta, har tre ganger
flere fødende enn Hammerfest, som er vår fødeby. Fødeavdelingen
i Hammerfest ligger 140 km – over to timer – fra Alta, 280 km fra
Kautokeino, og kvinner fra vår region må reise året rundt, også
når vær- og føreforhold gjør det utfordrende, på kolonnekjørte veier.
Mange av de stortingsrepresentantene som sitter
i denne salen i dag, har jeg og teamet mitt hatt møter med i årene
før jeg kom inn på Stortinget, helt siden 2017–2021. Mange av dere
fikk postkort da vi sendte 21 000 postkort til dem på Stortinget.
Men det at Pasientfokus er på Stortinget nettopp på grunn av manglende
fødeavdeling i Finnmarks største by – en by som er dobbelt så stor
som Hammerfest – vil ikke stortingsrepresentantene i denne salen
snakke om i det hele tatt, og det synes jeg er spesielt.
Én ting er i alle fall sikkert: Fødeavdelingen
i Alta har ikke stagnert. Den har alle momentene som skal til for
å kunne være en fullverdig fødeavdeling: Vi har rundt 300 fødekvinner
i året. Narvik, med et folketall i første kvartal i 2025 på 21 634
mennesker, hadde 175 fødsler i 2024. Harstad har 25 247 innbyggere,
og de hadde 211 fødsler. Alta, med et folketall på 21 955, hadde
nesten 295 fødsler, og da har jeg ikke tatt med tallene for dem
som har født utenfor kommunen. Disse tallene er det viktig at vi
har med oss. Harstad har altså 3 292 flere innbyggerne enn Alta,
og de har 80 færre fødsler enn byen vår. Harstad og Narvik ligger
ca. ti mil fra hverandre. De har ingen fjelloverganger som folk
er nødt til å kjøre over for å komme til en fødeavdeling.
Når man hører tallene på antall fødende, ser
man jo at kvinner i Alta føder flest barn – det må man jo se. Hammerfest
med 100 fødsler og Kirkenes med tilsvarende må selvfølgelig også
ha fødeavdelinger. Vi har et ekstremt vanskelig klima i Finnmark,
og det er Stortinget nødt til å ta inn over seg.
En enslig linje i romanen «Jordmor
på jorda» av Edvard Hoem har gjort inntrykk på meg og står seg herfra
og inn i evigheten: Finnes det en lov som er høyere enn den å berge livet
til en fødende kvinne?
Finnes det en lov som er viktigere enn det
å berge livet til en fødende kvinne? Er det noen her i denne salen
som kan vise meg den loven? Jeg ber representantene tenke grundig over
det grunnlovsforslaget som jeg har lagt fram. Jeg synes egentlig
at det er ganske stusslig – det må jeg få lov til å si, selv om
det sikkert ikke er parlamentarisk riktig – at 168 stortingsrepresentanter
ennå ikke har tatt inn over seg at Pasientfokus, som har én representant,
er valgt direkte inn av folket av én grunn, og den grunnen kan Stortinget
løse, hvis det vil, men det vil ikke, og det synes jeg er trist.
Bård Hoksrud (FrP) [18:31:16 ] : Egentlig hadde jeg ikke tenkt
å ta ordet, men jeg klarte ikke å dy meg da jeg hørte på statsrådens
svar i replikkrunden med representanten fra SV. Det er et forsvarlig,
godt nok tilbud, sier statsråden, og det er det helsemyndighetene
sier. Men jeg tror det er viktig for statsråden å ha med seg at
situasjonen i Tinn har en forhistorie. Følgetjenesten kom egentlig
etter at man la ned hele fødetilbudet i kommunen. Dette har ikke
pågått bare noen uker, det har pågått i ca. et år. Første gangen
jeg fikk vite om det og stilte spørsmål til statsråden, var i hvert
fall for ca. et år siden.
Når statsråden sier at det er dialog mellom
helseforetaket og kommunen, er det mange av politikerne i kommunen
som ikke opplever at dette er noe samarbeid. De opplever et ganske
hardt press fra helseforetaket. Det gjorde at jeg måtte ta ordet
i denne saken. Jeg tror at statsråden må gå tilbake til embetsverket
og stille noen spørsmål om hva som faktisk skjer rundt følgetjenesten
i den delen av fylket jeg kommer fra. Jeg mener det er mye mer nyansert
enn det statsråden svarte i replikkrunden.
Jeg skjønner også frustrasjonen til representanten
Ojala, for dette er noe som berører folk svært mye, og spesielt
kvinner som opplever at de ikke har et godt nok fødetilbud. Det synes
jeg det er viktig at vi tar på alvor. Jeg er enig med statsråden
når han sier at han gjør det, det er bra, men det er en grunn til
at vi får Bunadsgeriljaen. Vi hadde et stortingsvedtak om at man
skulle åpne en fødeavdeling i Kristiansund, som ikke ble fulgt opp
av regjeringen, på tross av flere runder i Stortinget. Dessverre
var det noen av stortingspartiene som hoppet av på slutten, når
vi egentlig skulle sørget for å følge det opp igjen.
Når vi da ser at det er masse overtid og problemer
med å få tak i nok jordmødre, er det noen av de utfordringene i
hvert fall jeg og Fremskrittspartiet er veldig opptatt av. Det kom
en debatt etter det tragiske som skjedde for litt siden, hvor noen mistet
barnet sitt på grunn av hjemmefødsel. Jeg mener i hvert fall at
det er kjempeviktig å sikre at vi har gode fødeavdelinger, at det
er trygghet og tillit hos kvinner som skal føde. Derfor lot jeg
meg provosere litt når statsråden later som situasjonen i Tinn er
et samarbeid. Det er ikke min opplevelse ut fra det politikere og
folk som jobber i tjenestene, sier – langt ifra. Så jeg håper virkelig
at statsråden tar dette med seg og følger det opp med embetsverket
og opp mot helseforetaket.
Presidenten [18:34:23 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se torsdag 12. juni