Stortinget - Møte tirsdag den 10. juni 2025 *

Dato: 10.06.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 448 S (2024–2025), jf. Dokument 8:253 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 38 [15:47:50]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Hege Bae Nyholt, Mímir Kristjánsson og Marie Sneve Martinussen om å styrke veteranenes rettigheter og innføre en veteranlov i Norge (Innst. 448 S (2024–2025), jf. Dokument 8:253 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Ola Borten Moe (Sp) [] (ordfører for saken): Jeg har gleden av å legge fram denne innstillingen på vegne av utenriks- og forsvarskomiteen. Den har utgangspunkt i et representantforslag fra Rødt, som går på å styrke veteranenes rettigheter i Norge.

Rent generelt vil jeg si at det er bred tilslutning i komiteen, og jeg antar at det også er det i Stortinget, til at vi skal ha skikkelige erstatningsordninger for norske veteraner. Det er viktig. Noe av det mest inngripende et land kan be egne borgere om, er å sende dem enten til fredsbevarende operasjoner eller sågar til skarpe operasjoner i andre land.

Det er også verdt å bemerke at dette er et dynamisk bilde. Det gis det også uttrykk for i tilsvaret fra statsråden. Selv om det er gjort mye over lang tid fra flere regjeringer, varsler departementet at man ser på å forbedre både eksisterende ordninger og systemet rundt på en sånn måte at det blir bedre tilpasset de behovene som norske veteraner opplever i dag.

Komiteen uttrykker også samlet støtte til den bekymringen som er presentert i Dokument 8-forslaget, nemlig det økende fokuset og det økende problemet knyttet til ivaretagelse av senskader knyttet til psykiske utfordringer og psykiske problemer.

Så er det noe ulike syn på hvordan man håndterer dette i praksis. Det er fremmet i alt fire forslag. Tre av dem er av et flertall i komiteen innstilt avvist. Det siste har en enstemmig komité innstilt på å vedta.

Jeg skal bruke tiden min på det siste. Det handler om å få satt ned et utvalg som skal gjennomgå hvordan vi eventuelt kan innføre en egen veteranlov i norsk lovverk. Intensjonen der er selvsagt å både samle alt relevant lovverk på ett sted, få strømlinjeordnet ordningene og – hvis man følger intensjonen – få lagt på plass et system som gjør det lettere å håndtere både for veteranene og forhåpentligvis også for offentlig forvaltning. I neste omgang er det at forslaget legges fram for Stortinget.

Det er med stor glede jeg kan melde om et godt samarbeid i komiteen, og at vi legger fram en delvis enstemmig innstilling.

Nils-Ole Foshaug (A) []: Arbeiderpartiet er stolt av innsatsen til våre veteraner. Norske kvinner og menn har blitt sendt ut i verden til svært krevende operasjoner på vegne av fellesskapet, ofte med fare for eget liv og helse. Deres innsats skal derfor aldri tas for gitt, de har gjort sin plikt – og vår plikt er å stille opp for dem.

Veteranarbeidet i Norge har over flere regjeringer stadig blitt forbedret. Kunnskap, forskning og erfaring er brukt for å bedre ivaretakelsen av veteranene og deres familier. Arbeiderpartiet har alltid stått på for å styrke rettighetene og oppfølgingen av våre veteraner. Derfor lanserte også Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen en ny tiltaksplan for 2024–2028 med konkrete tiltak for å bedre oppfølgingen, særlig på det psykiske området. Vi har etablert en egen tilskuddsordning for veteranforskning, og vi jobber med et nytt program for psykisk oppfølging etter særlig belastende hendelser.

I tillegg til nåværende og tidligere regjeringer har det også blitt fremmet mange forslag i denne salen med formål om å forbedre vilkårene for veteranene, så også dette forslaget fra Rødt. Arbeiderpartiet støtter forslaget om å utrede en egen veteranlov. Det er et godt forslag som vil være et viktig skritt for å sikre forutsigbare og rettferdige rammer for oppfølgingen av både veteranene og deres pårørende, samtidig som det vil styrke deres anerkjennelse for den innsatsen de har gjort. Jeg er derfor glad for at et samlet storting nå vil vedta at det skal nedsettes et utvalg for å utrede en veteranlov som styrker og lovfester rettighetene til veteraner og deres pårørende og etterlatte.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke Rødt for forslaget og takke arbeidstakere og veteranorganisasjoner for å være konstruktive pådrivere for å bedre ivaretakelsen av veteranene. Å samle alle bestemmelsene knyttet opp mot veteraner i én veteranlov vil kunne innebære å hente ut regler fra det generelle regelverket og inn i en særlovgivning. Dette kan ha både fordeler og ulemper – derfor er det viktig med en utredning. I dette arbeidet vil det være svært viktig at regelverket blir tilgjengelig og lett å forstå, slik at rettigheter og plikter blir klargjort for alle involverte. Dette er viktig for alle som tjenestegjør i internasjonale operasjoner og ikke minst de som har blitt skadet i tjeneste, og for de etterlatte.

Vi takker våre veteraner med respekt, med handling og med ansvar.

Kari Henriksen hadde er overtatt presidentplassen.

Hårek Elvenes (H) []: Ulike regjeringer har de siste 10–20 årene behandlet forskjellige veteransaker. La meg nevne noen av disse.

Den siste veteranmeldingen, Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid, vedtatt av Stortinget høsten 2020, var den første på ti år og et viktig skritt i det systematiske arbeidet med å bedre veteranenes situasjon og rettigheter. Meldingen fulgte opp ambisjonene i stortingsmeldingen fra 2009.

Meldingen er også fulgt opp av ulike handlingsplaner. I 2011 kom handlingsplanen, I tjeneste for Norge, med 126 tiltak, og i 2014 kom en oppfølgingsplan med 27 tiltak. I 2024 la regjeringen fram en ny tverrsektoriell tiltaksplan, som oppfølging av veteranmeldingen som ble vedtatt av Stortinget høsten 2020. Denne tiltaksplanen har en tidshorisont fram til 2028. Forsvarsdepartementet og Forsvaret har fått ansvar for å iverksette og gjennomføre en rekke av tiltakene.

Stortinget vedtok ved behandlingen av den siste veteranmeldingen i 2020 en rekke tiltak som hver for seg og som i sum bedret veteranenes situasjon. Tiden tillater ikke å nevne hvilke tiltak som da ble vedtatt, men det ble vedtatt en rekke tiltak som har forbedret veteranenes situasjon, og som har falt i god jord i veteranorganisasjoner.

De fleste veteraner har klart seg godt i tjeneste – også etter endt tjeneste. Men noen har fått psykiske og fysiske skader etter tjenesten. Tiltak som ivaretar anerkjennelse og oppfølging av veteraner er et kontinuerlig forbedringsarbeid. Veteraner fra internasjonale operasjoner skal ivaretas, og nærstående skal sikres god oppfølging. Det er statens plikt.

Etter at veteranbegrepet er blitt utvidet av forsvarssjefen til å omfatte flere personellkategorier i Forsvaret, er det behov for en gjennomgang av ulike ordninger og rettigheter i de forskjellige veterankategoriene, for å si det slik.

På denne bakgrunn støtter Høyre derfor forslaget om å sette ned et utvalg med mandat til å utrede en ny veteranlov.

Morten Wold (FrP) []: Det er i dag ca. 60 000 veteraner i Norge. De fortjener stor anerkjennelse for sin innsats. Mange har ofret helse, familie og dessverre også noen livet i sin tjeneste for Norge. Politikerne som sender våre soldater ut i tjeneste, bærer et stort ansvar for å ivareta dem som tjenestegjør, og de som har tjenestegjort. Vi må spørre oss: Hva er hensikten med deployeringen, hva oppnår vi med deltakelse i operasjonen og hvor lenge vil det vare?

Veteranene er en ressurs som er for dårlig utnyttet av Forsvaret og samfunnet for øvrig. Den erfaringen og ekspertisen veteranene har, bør benyttes aktivt av Forsvaret i opplæringen av nye soldater for tjeneste både i Norge og i utlandet.

Dagens sikkerhetspolitiske situasjon med Russlands angrepskrig på Ukraina minner oss daglig på at vi har behov for et sterkt og kompetent forsvar. Forsvaret har behov for kvalifisert mannskap, og det er derfor uforståelig at Forsvaret ikke mer aktivt rekrutterer veteraner til tjeneste.

Dessverre har for mange veteraner pådratt seg skader som skyldes utenlandstjeneste. Norge har deltatt med soldater i mange ulike operasjoner i mange ulike land. Det er derfor et stort spenn i hvilke skader som har oppstått.

Reglene for erstatning har endret seg en rekke ganger, men har fortsatt mangler. For å få en tydelig avklaring av rettighetene for veteranene er det på tide med en egen veteranlov. En ny veteranlov må bidra til å gi bedre rammer for veteranene. I dag er det for stor usikkerhet og frustrasjon knyttet til rettigheter og oppfølging.

Loven må utdype og inneholde kriterier for erstatninger, både type skader og foreldelsesfrister. Det er viktig at loven klargjør rettigheter om oppfølging og plassering av ansvar for dette. Loven må også inneholde rettigheter for pårørende og etterlatte. Loven må klargjøre hele løpet for oppfølging og støtteordninger. I dag er dette veldig fragmentert og vanskelig å forholde seg til for brukerne. Det er derfor svært gledelig at det i dag vedtas at regjeringen skal sette ned et utvalg med mandat til å utrede en egen veteranlov. Denne skal styrke og lovfeste rettighetene til veteranene og deres pårørende og etterlatte.

Fremskrittspartiet håper at veteranorganisasjonene tas med i arbeidet med ny veteranlov – det er deres medlemmer som har erfaringer med dagens regelverk.

Ved en inkurier er ikke Fremskrittspartiet kommet med i mindretallsforslag nr. 1 i innstillingen, selv om vi forsøkte å melde det inn under avgivelsesmøte i komiteen. Det dreier seg om omvendt bevisbyrde, og Fremskrittspartiet støtter forslaget.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Det er ein gledesdag når me i dag får einstemmig tilslutning til å få ein eigen veteranlov, og eg vil særleg gratulera dei mange veteranane og veteranorganisasjonane som har kjempa for dette.

Gjennom åra har eg møtt og blitt kjent med mange veteranar som har tenestegjort i internasjonale operasjonar. Mange av dei snakkar ikkje mykje om det, kanskje ikkje eingong med sine nærmaste, men etter kvart kjem det fram. Eg har slektningar som den gongen var unge gutar som blei sende til Libanon rett frå førstegongstenesta. Dei såg og opplevde mykje som dei ikkje var forberedt på, og som dei strevar med å setja ord på i ettertid.

Mykje har endra seg sidan dei første kulla med soldatar blei sende på utanlandsoppdrag. Mykje har endra seg til det betre, men verknadene kjem gjerne for alvor lenge etterpå. Dei fysiske skadane kan alle sjå, men skadane på sinnet kan pakkast inn og gøymast, heilt til det ikkje går lenger. I begge tilfella, anten det er fysiske eller psykiske skadar, er det altfor mange eksempel på veteranar som ikkje blir ivaretekne når dei er vel heime igjen. Kostnadene dei er påførte, må dei i mange tilfelle ta sjølve, anten indirekte, i form av redusert arbeidsinntekt, eller meir direkte, gjennom helseutgifter. Påkjenninga med å ikkje bli trudd er særleg tung.

Ja, det finst ei særskilt kompensasjonsordning for psykiske skadar som har oppstått som følgje av utanlandstenesten, men det er utanlandsveteranane sjølve som må bevisa den direkte årsakssamanhengen mellom skaden og det å vera arbeidsufør, som er nødvendig for å få erstatning.

Lang saksbehandling forverrar helsesituasjonen. Prosessen har i enkelte saker teke over ti år, og spesialisterklæringar blir framleis sette til side. Difor støttar SV ei ordning med omvendt bevisbyrde, som òg veteranorganisasjonane ber om. Då er det staten som må sannsynleggjera at den påviste skaden ikkje er eit resultat av utanlandstenesten, og at arbeidsuførleik ikkje kjem av skaden derifrå. Dette vil letta både på saksmengda og på trykket for den enkelte veteranen.

Med det tek eg opp forslaga SV er med på.

Presidenten []: Da har representanten Ingrid Fiskaa tatt opp de forslagene hun refererte til.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Den 8. mai i år feiret vi 80-årsdagen for frigjøringen av Norge og hedret også dem som ofret alt i kampen for vår frihet, selvstendighet og demokrati for 80 år siden. En skygge på den feiringen var at skadde veteraner i Norge i dag fortsatt sviktes, og det rammer særlig dem som har pådratt seg alvorlige psykiske skader under militære oppdrag i utlandet, og som nektes erstatning og relevant helsehjelp.

Statens vilje til å sende soldater i strid utenfor landets grenser, om det til Libanon, Balkan eller Afghanistan, har vist seg større enn viljen til å ta vare på dem etterpå. I Norge lever det 39 000 mennesker som har deltatt i militæroperasjoner i utlandet, og 15 pst. av dem som tjenestegjorde i Afghanistan, sliter i dag med psykiske helseplager. Det er kriger Rødt har vært imot, men vi er for veteranene, og i 2020 fikk vi samlet et flertall på Stortinget for at Statens pensjonskasse ikke lenger skal kunne sette spesialisterklæringer til side og avslå erstatning uten å ha hentet inn en ny spesialisterklæring.

Dagen i dag vil skrive seg inn i historiebøkene som den dagen da hele Stortinget samlet seg om at vi trenger en veteranlov for å sikre at veteranene og de pårørende ikke faller mellom to stoler i velferdsstaten. Dette hadde ikke skjedd uten innsatsen fra veteranmiljøene, fra Veteranforbundet SIOPS og fra NVIO, og fra arbeidstakerorganisasjonene i Forsvaret, Norsk Reservistforbund, Norges offisers- og spesialistforbund og Befalets Fellesorganisasjon – så på vegne av Rødt og Bjørnar Moxnes: en stor takk. En stor takk også til alle partiene, som har samarbeidet godt i denne saken.

Rødt forventer nå at regjeringen legger fram et forslag til lov som sikrer bedre erstatningsregler og helsehjelp, og som generelt strammer opp statens forpliktelser overfor veteranene, pårørende og etterlatte. Vi kommer til å følge nøye med når utvalget blir oppnevnt og mandatet blir laget, om det da leverer på den marsjordren som Stortinget gir i dag.

Rødt har også tre andre forslag som ikke fikk flertall i komiteen. For det første ønsker vi å snu bevisbyrden, sånn at det er opp til staten å bevise at en skade ikke skyldes tjenesten, som i Danmark, og jeg ber regjeringen spesielt merke seg at en enstemmig komité ber ministeren følge utviklingen i Danmark tett og vurdere om Norge skal gjøre det samme. For det andre foreslår vi at veteraner som får avslag på kompensasjon eller erstatning, kan få dekket en ny spesialisterklæring fra staten. For det tredje foreslår vi at soldater som skades i krig eller krigslignende situasjoner eller andre militære operasjoner i Norge eller på alliert territorium, får samme rettigheter som veteraner fra operasjoner utenfor NATOs område.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Å sende personell ut i belastende og risikofylt tjeneste i krigs- og kriseområder er en av de alvorligste beslutningene en regjering kan fatte. Ivaretakelse og oppfølging av veteraner er et samfunnsansvar regjeringen er meget opptatt av.

I norsk rett har vi en rekke særregler som er begrunnet i de spesielle forholdene i saker om psykiske belastningsskader som følger av tjeneste i internasjonale operasjoner. Samlet har vi et meget godt erstatningsvern for denne gruppen.

Representantene foreslår å innføre omvendt bevisbyrde i tråd med en avtale mellom den danske regjeringen og et flertall i Folketinget. Det er foreløpig ikke avklart hvordan avtalen vil omsettes i lov og praksis. Forsvarsdepartementet vil følge med på utviklingen i Danmark og vurdere om dette kan forbedre det norske regelverket i tråd med det komiteen ber om.

Representantene foreslår at staten skal bekoste ny spesialisterklæring dersom veteranen får negativ spesialisterklæring. Jeg mener forslaget ikke vil bidra til materielt riktig vedtak eller være riktig bruk av begrensede spesialistressurser. Jeg er glad for at et flertall i komiteen støtter min vurdering.

Representantene foreslår å utvide virkeområdet for INTOPS-ordningene. Utvidelsen som foreslås, åpner for vanskelige grensedragninger. En begrunnelse for at det er gitt bedre erstatningsvern for personell i internasjonale operasjoner, er at de sendes ut i belastende og risikofylt tjeneste. I dag ser vi at situasjonen også for personell i annen internasjonal tjeneste kan være risikabel. Forsvarsdepartementet ser på om erstatningsordningene som gjelder ved tjeneste i utlandet, gir en riktig dekning for dagens og framtidige aktiviteter i utlandet.

Når det gjelder forslaget om å sette ned et utvalg med mandat til å utrede og legge fram forslag til en egen veteranlov, var min umiddelbare vurdering at vi i Norge har en ordning der veteranene er en del av det generelle velferdssystemet, i tillegg til at de er gitt rettigheter etter særskilt regelverk. Det viktigste for meg og regjeringen er likevel at veteraner og deres familier opplever at deres rettigheter er tilgjengelige og oversiktlige. En veteranlov vil kunne bidra til å tydeliggjøre myndighetenes ansvar overfor den gruppen.

Jeg vil følge opp et vedtak om ny veteranlov i tråd med føringene fra komiteen. Arbeidet vil skje i nært samarbeid med veteranorganisasjonene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Hårek Elvenes (H) []: Det er vel å ta litt for sterkt i å si at regjeringen og Forsvarsdepartementet har vært en primus motor i arbeidet med å få til å sette ned et utvalg som skal utrede en ny veteranlov. I dag gjør Stortinget sitt vedtak om at det skal settes ned et utvalg. Jeg la merke til at forsvarsministeren i slutten av sitt innlegg kom inn på hvordan han skulle følge dette opp, og det var derfor jeg tok en replikk. Hvilken tidsplan ser forsvarsministeren for seg i dette arbeidet, og hvordan har forsvarsministeren tenkt å organisere dette arbeidet, også hva gjelder utvalgets sammensetning?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Utvalgets sammensetning må vi komme tilbake til. Det som er helt sikkert, er at vi skal gjøre dette i tett samarbeid med veteranorganisasjonene, som har bedt om en sånn lov, og som har innspill til den loven. Vi vil starte det arbeidet umiddelbart, så vi kommer i gang. Vi har mye å bygge på, bl.a. tiltaksplanen og også en rekke av de vedtakene som tidligere har vært gjort i Stortinget og blitt drevet fram av ulike regjeringer, som også representanten Elvenes viste til i sitt innlegg.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg håper regjeringen merker seg den store og brede beskjeden som kommer fra Stortinget i dag. Det er ikke så ofte man klarer å samle alle partiene på Stortinget rundt en sak. Utvalget og hvem som sitter i utvalget får veldig mye å si. Jeg har et spørsmål som for så vidt konkretiserer det representanten Elvenes spør om. Det er alltid sånn at de som har skoen på, vet best hvor den trykker. Da vil jeg utfordre regjeringen på om man skal sørge for at veteranorganisasjonene blir representert i utvalget, altså ikke bare få lov til å komme med innspill, men faktisk være representert i utvalget.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Jeg vil ikke avvise det, men det første vi nå skal gjøre, er å gå i dialog med veteranorganisasjonene for å få deres syn på hvordan vi best mulig følger opp det vedtaket som Stortinget nå enstemmig vil gjøre. Det viktigste for oss og for meg er at vi får i gang et arbeid som er grundig og bredt, og som imøtekommer det som har vært behovene satt fram av veteranorganisasjonene ved ulike anledninger. Vi får komme tilbake til hvordan sammensetningen av utvalget blir, så det blir en helhet som gjør arbeidet både effektivt og bredt og godt nok og imøtekommer de behovene som er beskrevet, både fra Stortinget, i dette vedtaket, og ikke minst fra veteranene selv.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Det å spørre ut statsråden om et mandat som ikke er laget, og et utvalg som ikke er satt ned, er sannelig en vanskelig øvelse, men statsråden var selv innom det med motsatt bevisbyrde i sitt innlegg. Statsråden avviser for så vidt det i sitt svar til Stortinget og komiteen og argumenterer mot det. Det som er foreslått av bl.a. Rødt og støttet av flere, er at man skal følge med på situasjonen i Danmark. For min del vil jeg tenke at det var naturlig at et sånt utvalg fikk mandat til nettopp å gå nærmere inn i både forarbeidet til loven de har i Danmark, og også hvordan den fungerer i praksis. Vil det være en del av utvalgets mandat og å få lov til å gjøre det?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Det vil være naturlig i oppfølgingen å følge med på hva som skjer i Danmark, og også vurdere om det skal være en del av dette utvalgets mandat og gjennomføring. Situasjonen er litt annerledes i Norge enn i Danmark, også i lovverket. Det første er å følge med på hvordan utviklingen blir i Danmark. Den danske modellen er fortsatt ikke iverksatt, og derfor er det ikke helt klart hvordan den vil omsettes i lov og praksis, men det er all grunn til å følge med på det, også å innhente ytterligere opplysninger om det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Mahmoud Farahmand (H) []: Som én av få veteraner i denne salen føler jeg et ansvar for å ta ordet i denne saken. Mye kan sies om det å være veteran, men la oss være klar over at veteranene vi snakker om, er soldater og offiserer – kvinner og menn – vi har sendt ut for å gjøre en arbeidsoppgave på våre vegne. Dette er kvinner og menn som har reist ut for å gi oss et sikkerhetspolitisk overskudd som vi kan veksle inn hos våre allierte i en annen sikkerhetspolitisk garanti.

Mange her hjemme vil nok slite med å forstå hvordan hverdagen er ute i en operasjon. Noen av representantene som har stått her oppe, har uttrykt at veteranene ikke snakker om hverdagen sin. Ja, det er fordi det er vanskelig for verden der ute og forstå hvordan det er å være fire–åtte måneder ute i en operasjon, hvordan det er å dele skyttergrav med kolleger, hvordan det er å forlate ektefelle og barn for å reise til en operasjon, hvordan det er å komme hjem to uker før guttungen blir født, og hvordan det er å hente sin datter i barnehagen når hun allerede har vært der i tolv måneder. Dette er hverdagen til soldater og offiserer.

Jeg vil påpeke noe: Man kan godt snakke om staten. Det høres så ansiktsløst ut, men det er hjemmeavdelingen – det er skvadronen, bataljonen eller regimentet man tilhører. De avdelingene har også et ansvar for oppfølgingen av soldatene de sender ut. Jeg skal ikke gjøre dette til et politisk ordskifte som sådan, men den situasjonen endret seg ganske betydelig i løpet av årene 2010–2020. Vi fikk profesjonelle avdelinger, profesjonelle offiserer og profesjonelle avdelingsledere som bedre forsto hvordan det var å sende folk ut, og som ivaretok dem bedre når de kom hjem. Det har i seg selv en forebyggende effekt. De som forstår hvordan det er å være ute, og hvordan det er å forlate familien sin, har også lettere for å forstå de historiene man forteller. Der ligger mye av forebyggingen.

Jeg vil takke både de veteranorganisasjonene som er her i dag, og de som ikke er her i dag. Det er mange veteranorganisasjoner, av diverse valør, som bidrar til at soldater som har kommet hjem, og som kanskje er ferdige i Forsvaret, opplever et fellesskap. Det er dette fellesskapet som har forebyggende effekt.

Even Eriksen (A) []: Jeg har umåtelig stor respekt for den innsatsen veteranene våre har lagt ned for konge og fedreland, og den prisen mange har betalt for det. De har risikert livet sitt for ditt og mitt liv og for vår felles sikkerhet. Derfor fortjener veteranene våre en god og trygg oppfølging og et rettferdig sikkerhetsnett. Det er faktisk en plikt for samfunnet.

Jeg har lyst til å takke forslagsstillerne for å sette saken på dagsordenen. Vi lever i en ny sikkerhetspolitisk tid som krever at vi prioriterer de store pengene på bl.a. en opprusting av Forsvaret. Da er det viktig å huske på at den viktigste ressursen i vår felles forsvarsevne er folkene. Da må vi kunne se alle tjenestepersoner i øynene og si at Forsvaret og samfunnet tar vare på deg hvis det blir behov for det.

I tiden fram til denne stortingsbehandlingen har vi hørt en rekke stemmer som taler for at situasjonen ikke er slik i dag. Vi hørte det da veteranorganisasjonene SIOPS og NVIO inviterte til en viktig veterandebatt for noen uker siden, og vi har kunnet lese om det gjennom gripende artikler i Østlendingen den siste uken. Representanten Farahmand holdt også et godt innlegg nettopp. Derfor er det viktig og bra at det ligger an til at et enstemmig Storting slutter seg til regjeringens arbeid, som nå skal påbegynnes, om en helhetlig gjennomgang av regelverket og en utredning av en veteranlov.

Det er viktig å huske på at vi ikke starter på startstreken. Det har over lang tid blitt gjort et betydelig arbeid for å ivareta veteranene våre og deres pårørende. Dette er et arbeid som fortsetter, og som krever oppfølging og tilpassing i takt med samfunnsutviklingen, Forsvarets endringer og det sikkerhetspolitiske landskapet. Et viktig tiltak i denne sammenheng er regjeringens tiltaksplan. Planen framhever viktigheten av å sikre helhetlig støtte både før, under og etter tjeneste og legger vekt på at planen skal være et levende dokument som tilpasses behovene. Mye taler for at behovene er der, og jeg har tillit til at regjeringen gjør en skikkelig jobb som følge av de vedtakene som blir fattet i denne saken.

Jeg er glad for at det nå skal settes ned et utvalg med mandat for å utrede en egen veteranlov. Det er et positivt skritt på veien til å sikre et mål vi alle er enige om: en styrket rettsstilling, rettferdige ytelser og rettigheter til veteranene våre. Det fortjener Maria, Michael og André, som vi har lest om i avisen, og alle andre som har pådratt seg skader i tjeneste for landet sitt.

Christian Tybring-Gjedde (uavh.) []: Jeg har deltatt i ganske mange debatter i salen her om veteraner og ønsket om kompensasjon. Det er for så vidt greit nok, og vi skal være stolte av de veteranene vi har hatt og har. Det har vært 39 000 veteraner ute i internasjonale operasjoner. 2 pst. av disse har søkt om kompensasjon, 60 pst. av dem har fått innvilget sin kompensasjon. Totalt har man brukt 2,1 mrd. kr på kompensasjon til veteraner.

Man må også være klar over at de soldatene som drar ut på vegne av Norge, gjør det frivillig. Det er ingen som blir tvunget ut. Dette er en del av hele samtalen vi må ta. Jeg håper dette utvalget også diskuterer det. Hva er ordinær tjeneste, hva er ekstraordinær tjeneste, og hva er en veteran egentlig? Det er det grunnleggende spørsmålet her, og ikke bare definere at alle, som Rødt gjør i dette forslaget, som bevarer freden i Norge, er veteraner. Da er politiet også veteraner. Vi kan ikke ha det slik at absolutt alle som på et eller annet vis bidrar til fred og opprettholder ro i Norge, er veteraner. Da blir vi alle veteraner, og vi kan alle gå på Nav. Vi bidrar alle i en eller annen grad, både som politiker og som vanlig menigmann, til å opprettholde fred, ro og orden i dette landet. Vi bør være litt forsiktige når vi gjør dette.

Jeg håper statsråden i denne utredningen ikke bare lytter til veteranorganisasjonene, men gjør en mer intellektuell og akademisk vurdering av hele spekteret. Dette har blitt gjort før av ulike regjeringer, og man har kommet frem til ulike standpunkt. Nå skal man gå litt lenger – og litt lenger og litt lenger. Slik kan vi ikke ha det, vi er nødt til å se på dette i et bredere perspektiv og tørre å si at det ikke er den som gir mest, som er best – slik er det faktisk ikke. Det er den som gjør de mest reflekterte vurderingene over hva en veteran er, man må høre på. Det er psykiske belastninger som sannsynligvis er det mest fremtredende, og det var det også i de kompensasjonene som er gitt – det er psykiske belastninger. De fysiske er åpenbare. Vi bør være forsiktige med bare å si ja, vi blir ikke bedre politikere av den grunn.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Den debatten vi har i dag, er viktig. Det å styrke rettighetene til våre veteraner, er viktig. Vi i Senterpartiet anerkjenner den betydelige innsatsen som utrolig mange norske kvinner og menn har gjort i internasjonale operasjoner siden 1947. Deres bidrag til menneskerettigheter og demokrati er uvurderlig, for det er egentlig det det er. Vi skylder dem vår store takknemlighet.

Det er helt avgjørende at vi sikrer en sømløs overgang for våre veteraner fra tjeneste i krevende internasjonale operasjoner til en trygg hverdag hjemme, for alle kommer hjem til sin egen hverdag. Vi må sørge for at de får den støtten de trenger, både fysisk og psykisk, og at deres rettigheter blir godt ivaretatt. Dette inkluderer også deres pårørende og etterlatte som ofte bærer en stor del av byrden.

Senterpartiet støtter forslaget om å utrede en egen veteranlov. En slik lov vil kunne gi et samlet rettighetsvern og tydeliggjøre statens forpliktelser overfor veteranene. Det er viktig at vi har et system som er lett å navigere i, og som gir veteranene den tryggheten de fortjener. Uklare ansvarsforhold vil i en slik prosess kunne bli tydeliggjort, og grensesnittet til andre erstatningsordninger i Forsvaret vil også kunne bli ivaretatt i en slik prosess.

Da vi satt i regjering, styrket vi oppfølgingen av veteraner og deres pårørende – en oppfølging av et arbeid som skiftende regjeringer har gjort med gode intensjoner. Vi la fram en tiltaksplan som har til hensikt å sørge for at veteraner og deres familier gis bedre ivaretakelse og oppfølging før, under og etter tjenesten. Men arbeidet er på ingen måte fullkomment, det kommer det heller aldri til å bli. Det må jobbes kontinuerlig med forbedringer. Vi må anerkjenne, vi må ivareta og vi må følge opp veteraner. Oppdragene vil komme også i framtiden, oppdragenes karakter vil være avgjørende for det arbeidet som vi må gjøre, med tanke på oppfølgingen når de kommer hjem. Vi forventer selvfølgelig at regjeringen gjør dette i dialog med veteranorganisasjonene.

Så vil jeg til slutt presisere at en lov på ingen måte må forringe den tverrsektorielle stats ansvar. Tvert om bør det presiseres ytterligere hvis man kommer fram til at man skal ha en egen lov for veteraner.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 38.

Votering, se onsdag 11. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel