Stortinget - Møte mandag den 2. juni 2025 *

Dato: 02.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 392 S (2024–2025), jf. Dokument 8:144 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 28 [17:19:32]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug, Tobias Drevland Lund, Marie Sneve Martinussen og Mímir Kristjánsson om å forhindre rutekutt og prisøkning i kollektivtransporten (Innst. 392 S (2024–2025), jf. Dokument 8:144 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Marte Mjøs Persen (A) [] (ordfører for saken): Vi har i dag til behandling et Dokument 8-forslag fra representantene Geir Jørgensen, Sofie Marhaug, Tobias Drevland Lund, Marie Sneve Martinussen og Mímir Kristjánsson om å forhindre rutekutt og prisøkning i kollektivtransporten, der representantene ber om at det legges fram økte midler i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Komiteen har både i sine fellesmerknader og i stor grad i partienes særmerknader, som de selv vil gjøre rede for, pekt på at det er revidert nasjonalbudsjett, som nå ligger til behandling i Stortinget, som er adressat for et slikt forslag. Forslagsstillerne peker på fylkeskommunenes økonomi, generell kostnadsvekst, kostnader ved overgang til nullutslippsteknologi og konkurranseutsetting av bussrutene som viktige faktorer som påvirker økonomien i kollektivtransporten negativt.

Som saksordfører vil jeg vise til de ulike partiers særmerknader og til debatten om RNB som skal foregå senere denne måneden. Innstillingen fremmes av en samlet komité, og jeg takker for samarbeidet om denne saken.

Erlend Larsen (H) []: Den raske overgangen fra fossilt drevne busser til nullutslippsbusser har gitt fylkeskommunene en kraftig kostnadsøkning. Det har også vært kostnadsøkning for flere sider av kollektivtrafikken, i tillegg til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har kuttet kommuneøkonomien dramatisk. Kommunene i Norge har ikke hatt så dårlig økonomi siden 1987.

Det grønne skiftet kommer med en stor prislapp, og det er grunn til å spørre seg om overgangen til elbuss burde skjedd over flere år. Nå blir praktisk talt nye busser solgt brukt til dårlig pris, samtidig som det skal kjøpes inn nye elbusser til en vesentlig høyere kostnad enn det er for fossile busser.

Vi i Høyre er enige med forslagsstillerne i deres problembeskrivelse. Over hele landet er den lokale kollektivtransporten i krise. I fylke etter fylke meldes det nå om prisøkning og rutekutt. De økte prisene påvirker rutetilbudet i fylkene på en svært negativ måte.

Vi kommer ikke til å støtte forslaget, delvis fordi dette ikke hører hjemme i et representantforslag, men i debatten om revidert nasjonalbudsjett. I tillegg bør det vurderes om krav til elbusser kan utsettes dersom det er praktisk og økonomisk gjennomførbart.

Nancy P. Anti (Sp) []: Det er ikke tvil om at fylkeskommunene har hatt store kostnadsøkninger for kollektivtransport de siste årene. Det ene er den generelle kostnadsveksten, men det kommer i tillegg til det som er nevnt om overgang til nullutslippskjøretøy og konkurranseutsetting av bussrutene. Alt dette gjør det utfordrende bare å opprettholde tilbud, og det gir veldig lite rom for forbedring. Nå smerter det veldig for fylkene på dette feltet.

Det er grunnen til at Senterpartiet foreslår at fylkeskommunene fullt ut må kompenseres for de økte utgiftene. Situasjonen her er også en av grunnene til Senterpartiets forslag til revidert budsjett om å øke bevilgningene til fylkeskommunene. Vårt klare mål er fortsatt å opprettholde og videreutvikle rutetilbudet i hele Norge.

Kollektivtrafikk er en av kjerneoppgavene til fylkeskommunen, og det berører veldig mange. Rutekutt kan føre til at mange rett og slett ikke kommer seg på jobb, og at barn og unge ikke får deltatt i sunne aktiviteter. Det gjør rett og slett livet litt vanskeligere å få til å gå opp.

Det er viktig å sikre økonomi for kollektivtilbud også der passasjergrunnlaget er varierende og mindre. Det legger til rette for mobilitet og desentralisert utvikling. Der jeg kommer fra, har vi kun én buss i døgnet. Vår kjære ordfører i Tana pleier å si at kommer det en buss, så kan du være sikker på at den går i feil retning.

Jeg registrer i det skriftlige svaret fra statsråden at det vises veldig mye til byvekstavtaler og den sterke satsingen på byområder, med økte bevilgninger der år for år. Det som gjøres der, er vel og bra, men Senterpartiet satser på hele Norge og vil at folk skal kunne bo og arbeide der de store verdiene virkelig skapes: i distriktene. Derfor treffer våre forslag om full kompensasjon til fylkeskommunen bredt. Det vil også ha en større legitimitet i befolkningen enn et opplegg som i dag, der omstilling med kutt i tjenester bare tvinges ned over hodene på folk.

Høyre og Fremskrittspartiet vil jo legge ned fylkeskommunen og bruker struping av kommuneøkonomien som et virkemiddel. Når de vil gi så dårlige vilkår at fylket ikke klarer å levere gode tjenester, prøver de på den måten å bygge opp en opinion mot dette forvaltningsleddet. At Arbeiderpartiet også viser at de er på god vei i den retningen, er noe vi dessverre registrerer.

Senterpartiet er tilhenger av et folkevalgt organ med regionalt ansvar og regional forvaltning. Det må vi bygge opp, ikke ned. Senterpartiet skal fortsette å kjempe for at fylkeskommunen skal være en motor for vekst.

Med det tar jeg opp forslagene Senterpartiet er med på i saken.

Presidenten []: Representanten Nancy P. Anti har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: Det er ikke noen tvil om at prisøkning og rutekutt fører til at færre reiser kollektivt, noe som i neste omgang fører til nye prisøkninger og rutekutt for å kompensere. Dette er en ond sirkel som gjør at biltrafikken øker, til ulempe for alle. For dem som ikke eier en privatbil, blir konsekvensene store. Rutekutt betyr at folk ikke kommer seg dit de skal, når de skal.

Stortinget har slått fast et nullvekstmål for personbiltrafikken i byområdene. Det er det ikke mulig å få til uten å styrke kollektivtransporten. Den store satsingen på kollektivtransport i Norge har vært vellykket. I mange fylker og mange byområder har kollektivtransporten tatt andeler fra biltrafikken. Det har redusert utslipp, og trafikkreduksjonen har gjort byområdene bedre å bo i. Nå står en i fare for at det motsatte vil skje framover.

Kollektivtransporten fikk en knekk i koronapandemien. Dette har nå stabilisert seg, og reisingen er tilbake på gamle nivåer. Problemet er at kostnaden ved å drifte kollektivtransporten har økt kraftig. I fylke etter fylke ser man nå at kostnadene øker kraftig når nye anbud skal inngås. Noen få store selskaper dominerer i dag anbudsmarkedet for buss. Nå ser det ut til at dette også bidrar til økte driftskostnader i den kommende generasjonens anbud.

Samtidig koster elektrifiseringen av bussparken store beløp, både i form av engangsinvesteringer og i form av dyrere anbud. Dette er en omstilling man står midt oppi, og det er nødvendig å gå over til elektriske busser for å redusere utslippene fra transportsektoren i tråd med målene for utslippskutt vi har fram mot 2030.

Fylkeskommunene er pålagt å gå over til nullutslippsløsninger, men foreløpig gir dette en merkostnad for fylkeskommunene som ikke har vært kompensert i stor nok grad. Tilsvarende gjelder for kravet om overgang til elektriske ferger og etter hvert også elektriske hurtigbåter. Dette er bare i begrenset grad kompensert.

Til de løse forslagene fra Rødt i denne saken: Dem ønsker SV å støtte i voteringen.

Geir Jørgensen (R) []: Når vi ser på samferdselssektoren, på kollektivtrafikken, ser vi at situasjonen er akkurat den samme landet rundt, fra Finnmark til Agder, fra kysten til innlandet: Det er kutt, det er kutt, og det er kutt. Ruteproduksjonen går ned, billettprisene går opp. Folk og næringsliv rammes av denne politikken. Situasjonen er også den samme uansett hva slags politisk farge det er på flertallet rundt omkring i fylkeskommunene, og hva slags politisk farge det er på fylkesordføreren og fylkesrådslederen – det er kutt, det er kutt, det er kutt.

Da vi i Rødt la fram dette forslaget – det begynner å bli månedsvis siden – ba vi om hastebehandling, fordi vi ville se om det var mulig å samle så mange partier bak et ganske enkelt forslag om å styrke kollektivtrafikken og ruteproduksjonen at det kunne legge noen føringer for forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett som pågår nå. Vi fikk ingen hastebehandling. Det vi har fått i komitébehandlingen i samferdselskomiteen, som vi ikke sitter i, er at komiteens flertall er enig med oss i beskrivelsen som vi kommer med, men å gjøre noe er man ikke interessert i.

Denne analysen av Samferdsels-Norge som vi har gitt, er ikke vi i Rødt helt alene om. Jeg nevnte komiteens flertall i sted, men også Transportøkonomisk institutt, KS, Yrkestrafikkforbundet – faktisk alle relevante stemmer i samferdselspolitikken – ser nøyaktig det samme, men vi klarer altså ikke å få det til på en god nok måte. Det er som sagt ikke et partipolitisk spørsmål, dette er et grunnleggende strukturproblem i hele Norge, fra de aller største byene til den ytterste utkant.

Når vi ikke fikk komiteen med oss på dette første forslaget, legger vi nå fram forslagene nr. 3 og 4. Dette er forslag fra Rødt, hvor vi legger noen føringer for arbeidet med disse spørsmålene inn mot kommende budsjettarbeid, og det håper vi at flest mulig kan slutte seg til.

Med det har jeg tatt opp Rødts forslag.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Representanten Geir Jørgensen har teke opp dei forslaga han refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Det grunnleggende i dette er at den fylkeskommunale økonomien har blitt kraftig forverret, og at kostnadsutviklingen er ganske stor. Kollektivbiten, som er en del av kjerneoppgavene til fylkeskommunene, har lidd under det. Derfor er Venstre enig med Senterpartiet og er medforslagsstiller på forslagene nr. 1 og 2. Noe må gjøres, og det må gjøres raskt, slik som situasjonen er nå. Venstre er svært for tre forvaltningsnivå, som ikke alle er, men det kan ikke være slik at en årelater fylkeskommunene når det gjelder basistjenester. Derfor er det nødvendig med et krafttak nå.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Buss og kollektivtrafikk er svært viktig. I fjor ble det satt ny rekord for reisende i kollektivtrafikken i Norge, med 729 millioner passasjerer. Det er veldig bra.

Regjeringen er godt kjent med at mange fylkeskommuner står i en krevende økonomisk situasjon, særlig innenfor kollektivtransporten.

Hovedprinsippet for statlig finansiering av kommunesektoren er rammefinansiering. Det betyr at fylkeskommunene selv må balansere inntekter og utgifter og gjennom omstilling og effektivisering sikre at man har en bærekraftig drift. Vi har tillit til at fylkeskommunene kjenner de lokale forholdene best og kan gjøre de nødvendige avveiningene.

Samtidig er regjeringen opptatt av å unngå at fylkeskommunene må kutte i viktige tjenester. Derfor foreslo vi i tilleggsnummeret til statsbudsjettet for 2025 å øke frie inntekter med 700 mill. kr i 2024 og en tilsvarende varig økning i 2025. Dette ble vedtatt av Stortinget og kommer i tillegg til 1,65 mrd. kr i realvekst i det opprinnelige budsjettforslaget.

I kommuneproposisjonen for 2026 er det lagt opp til en ytterligere vekst i frie inntekter, med et reelt handlingsrom etter at demografikostnadene er dekket. I tillegg har regjeringen en særskilt satsing rettet mot byområdene. Det er det området hvor presset på kollektivtransport er størst. I 2025 er det satt av 7,7 mrd. kr til byvekstavtaler og andre ordninger som støtter opp under kollektivtransport, gange og sykling – alt for å nå nullvekstmålet og styrke mobiliteten i byene.

Når det gjelder mindretallsforslaget om å kompensere for kostnader ved nullutslippskrav i bussanskaffelser, vil jeg minne om at dette er et krav som har vært varslet over lang tid, og det har vært på høring både i 2021 og i 2023.

Klimakur og Miljødirektoratet viser at elektriske bybusser i hovedsak er konkurransedyktige med dieselbusser, og da er det viktig å merke seg følgende: Det er bybusser som det stilles krav til, ikke øvrige bussruter. Kravet gjelder kun nye anbud, og det åpnes for unntak der ladeinfrastruktur f.eks. mangler, og det er også anledning til å bruke biogassbusser hvis man ønsker det. Det har ikke kommet økonomiske innvendinger fra fylkeskommunen i disse høringene.

Jeg har forståelse for at det er en krevende situasjon. Regjeringen har allerede tatt viktige grep for å styrke fylkeskommunenes økonomi. Tiltakene vi har gjennomført, bidrar til å sikre at kollektivtilbudet er både bærekraftig og tilgjengelig nå og framover.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det vil jo ikkje vere noko nytt prinsipp å gå inn på at ein skal kompensere fylka, som det er snakk om i dette tilfellet, for ekstra kostnader som ikkje kjem av at ein har forsterka tilbodet sitt, men som følgje av at kostnadene har auka langt utover det som har vore venta. Tidlegare har ein kompensert konkret for drift. Som statsråden viste til, har Senterpartiet og Arbeidarpartiet, medan vi sat saman i regjering, bidrege med ekstra midlar som følgje av at det har vore stor kostnadsvekst, òg tidlegare i løpet av perioden. I Hurdalsplattforma er det òg vist til eksempelvis at ein skal kompensere fylka ved krav knytte til nullutsleppsløysingar på hurtigbåtar m.a. Dette handlar om å gjeve ei føreseielegheit for å oppretthalde tilbodet til dei reisande. Kvifor vil ikkje regjeringa vere med på å fastslå eit slikt prinsipp?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er jo fordi fylkeskommunen har ansvar for en rekke primære oppgaver, bl.a. kollektivtilbudet, og det finansieres over rammene til fylkeskommunene. Regjeringen har – også med Senterpartiet ved bordet – styrket fylkeskommunenes økonomi, både ekstraordinært i 2024 og økte den etter at statsbudsjettet ble lagt fram for 2025. Det var en ganske betydelig økning av fylkeskommunenes økonomi. Men det er ikke en øremerking til buss eller kollektivtrafikk. Det er en finansiering av fylkene, og så må fylkeskommunene selv gjøre sine prioriteringer innenfor den styrkingen som har kommet her.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det som har vore prinsippet, er at ein skal få dekt den kostnadsveksten som er, og så er det ein diskusjon om kor mykje ein skal auke handlingsrommet utover det. Det som òg har vore utfordringa, er at ein innanfor samferdselssektoren dei seinare åra både på investeringssida og knytt til nye anbod og nye krav som vert stilte, har fått ein kostnadsvekst som langt overstig det som ein har fått kompensert for med tanke på generell prisvekst. Det er dét som no fører til at ein får store utfordringar rett og slett med å oppretthalde busstilbodet og annan kollektivtransport. Det er trass alt betre at ein sørgjer for å oppretthalde tilbodet, enn at ein gong etter gong må skjere ned og bidra til å auke privatbilisme, som ein seier at ein har ambisjon om å få ein reduksjon på. Kvifor ser ikkje statsråden at her er det behov for ein generell auke for å bidra til å dekkje kostnadsveksten?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I 2024 ble det satt passasjerrekord for kollektivtransporten i Norge. Denne regjeringen har utvidet byvekstavtaler til en rekke nye byområder som gjør at flere byområder blir i stand til å foreta ekstraordinære grep på kollektivtilbudet sitt. I tillegg har fylkeskommunene fått en styrking i sin økonomi. Det er varslet en styrking i fylkeskommunenes økonomi i kommuneproposisjonen, som også er lagt fram. Så regjeringen følger selvfølgelig dette opp. Det er helt sikkert riktig at det er ulike kostnadsfaktorer i de ulike delene av sektoren, men samlet sett følger vi opp kommunesektoren og fylkeskommunene på samme måte: Vi justerer med lønns- og prisvekst hvert år. Det er slik vi finansierer velferdsoppgavene og oppgavene i kommunesektoren.

Presidenten []: Representanten Gjelsvik får ordet, og no må han prøva å rekkja det innan minuttet sitt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg merkar meg det.

Utfordringane for fylka er veldig store, og det opplever eg faktisk at eit breitt fleirtal i komiteen anerkjenner, også dei partia som i inneverande års budsjett føreslo store kutt i fylka sin økonomi, slik som både Høgre og Framstegspartiet. Så det er heilt riktig at det har vore eit positivt bidrag, og at ein iallfall har bidrege med ekstra midlar, både i inneverande års budsjett og i fjorårets budsjett, då Senterpartiet sat i regjering. Men det ein ser, er at kostnadsveksten berre fortset, og at det er behov for ekstra midlar. No skal eg ikkje starte forhandlingane om revidert budsjett her, det føregår i andre rom, men det eg berre vil få ei stadfesting på frå statsråden, er at ein ser at kostnadsutviklinga for fylka har fortsett å eskalere også etter at statsbudsjettet for inneverande år vart lagt fram, og at det difor er behov for å sjå på nye tiltak for å vareta bl.a. kollektivtransporten.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi er oppmerksom på at det er en kostnadsvekst innenfor kollektivtransporten, og det er selvfølgelig helt relevant. Det er like relevant som kostnadene i de andre sektorene når man finansierer fylkeskommunal sektor. Det må man da ta hensyn til når man fremmer forslag i f.eks. kommuneproposisjoner, i reviderte budsjetter etc.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 28.

Votering, se tirsdag 3. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel