Stortinget - Møte mandag den 2. juni 2025 *

Dato: 02.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 365 S (2024–2025), jf. Prop. 97 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 26 [16:15:38]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Fellesprosjektet Arna–Stanghelle i Vestland og kostnadsramme for E45 Kløfta i Finnmark (Innst. 365 S (2024–2025), jf. Prop. 97 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Marte Mjøs Persen (A) [] (ordfører for saken): Som saksordfører for disse to hver for seg viktige sakene, men som behandles i Prop. 97 S for 2024–2025 og i en samlet innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen, ønsker jeg å takke for godt samarbeid. Det er gledelig at det er bred politisk oppslutning om prosjektene, både lokalt og her i Stortinget.

E45 Kløfta i Finnmark er en skredutsatt strekning som utgjør en flaskehals for tungbiltrafikken på grunn av høy stigning og dårlig standard på veien. Prosjektet som det nå blir vedtatt finansiering for, tar sikte på å bygge om skredutsatte partier og erstatte det med 4,2 km tunnel og 2,2 km vei i dagen, samt 1,5 km vei på Alta-siden av Kløfta. Det skal også bygges bro over Eibyelva, og samlet sett vil det gi en trygg og forutsigbar helårs- og beredskapsvei på strekningen. Kostnadsrammen er foreslått til 2,059 mrd. 2025-kroner. Det legges opp til anleggsstart i 2026 og åpning i 2029.

Så skal vi til Vestlandet og fellesprosjektet Arna–Stanghelle. Det er en del av hovedkorridoren mellom Oslo og Bergen. Det er en skred- og ulykkesutsatt strekning, og flere tunneler mangler den tekniske standarden som skal til for å tilfredsstille kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Det er også lange omkjøringsveier, noe som er til stor belastning for både reisende og næringsdrivende. På jernbanedelen av strekningen er det i dag lav fart, noe som utgjør et vesentlig hinder for transporten, særlig mellom Voss og Bergen. Det er også betydelig skredfare.

Fellesprosjektet er et viktig nasjonalt prosjekt som vil komme langt flere til gode enn de som bor i regionen. Det vil binde sammen Øst- og Vestlandet, gi raskere reisetid, øke kapasiteten og ikke minst gi trygghet for de reisende. Trygghet for de reisende er etterlengtet, og vi har vel alle blitt dypt berørt av historier fra de reisende om forholdsregler som tas, og om frykt yrkessjåfører og deres pårørende kjenner på, på våte og regntunge dager, noe det bare vil komme mer av med klimaendringene.

Videre vil bo- og arbeidsmarkedsregionen mellom Bergen og Voss bli betydelig utvidet med dette grepet. Arbeidet på vei og bane skal utføres som et fellesprosjekt, og det blir gjensidige rømningssystemer i tunnelene. Å bygge jernbane og vei som et fellesprosjekt vil gi reduserte kostnader i utbyggingen, og det er lagt opp til prosjektstart i år. Jernbanestrekningen er ventet åpnet i 2038 og veien i 2039.

Prosjektet har en kostnadsramme på 49,3 mrd. kr, og det er lagt opp til 90 pst. statlig finansiering av veien, mens resten finansieres gjennom bompenger fra det tidspunktet strekningen blir tatt i bruk. Det har bred oppslutning, og alle partier utenom Fremskrittspartiet, som har et eget forslag, stiller seg bak innstillingen, også når det gjelder finansiering og utbygging av fellesprosjektet Arna–Stanghelle.

Med dette takker jeg for samarbeidet og gleder meg over at vi nå er kommet ett skritt nærmere realisering av ny vei og bane mellom Arna og Stanghelle, og med det også Bergensbanens forkortelse.

Liv Kari Eskeland (H) []: Nok ein milepåle er no nådd for Arna–Stanghelle, eit viktig prosjekt på mange måtar. Det gjeld sikkerheitsaspektet med tanke på ras, skred og ulykker. Me får no testa ut eit fellesprosjekt mellom bane og veg med to statlege aktørar. Ikkje minst må me merka oss at denne vegen, som stod ferdig i 1991, ikkje er tilfredsstillande i dag, og me må no byggja ny veg. Det minner oss om at når me først byggjer infrastruktur, må me byggja han skikkeleg.

Det er eit prosjekt til nær 50 mrd. kr, med 90 pst. statleg finansiering. Det er eit stort løft for staten, der 10 pst. vert finansiert gjennom bompengar. Målet vil likevel vera at Bergensbanen vert endå meir attraktiv, slik at fleire ser seg tente med å nytta tog. Dette vil sjølvsagt redusera bompengegrunnlaget, men er ei ønskt utvikling.

Det er viktig at statsråden er tett på prosjektet framover. Det har nokre kritiske punkt der ein må ha ekstra fokus. Det eine er dei store steinmassane som skal dumpast i fjorden, der statsforvaltaren har gjeve løyve på visse føresetnader. Ein skulle jo ønskja at me hadde noko betre bruk for dei steinmassane. Det andre er å få god erfaring med bygging av bane og veg i same prosjektorganisasjon, men med forskjellige finansielle innretningar, der moms vert lagt på vegprosjekt, men ikkje på baneprosjekt. God forvaltning er difor essensielt.

Me skulle ønskja at regjeringa hadde sett at Ringeriksbanen, som har Nye Vegar som prosjekteigar, også kunne vore starta opp. Då hadde me verkeleg fått utteljing for innkorting av Bergensbanen, samtidig som dei to prosjektorganisasjonane hadde kunne lært av kvarandre, men då må me visst få ei ny regjering på plass.

Dette er eit svært etterlengta prosjekt for både fylkeskommune, lokale myndigheiter og brukarane av vegen. Me ser fram til å kunna oppgradera infrastruktur som bind saman aust og vest på ein god måte. Sjølv om det ikkje alltid er så stas å køyra i Noreg berre for å sjå innsida og ikkje få oppleva dei vakre bygdene, vert det likevel fantastisk å kjenna seg trygg på vegen på dette strekket.

Til sist – fordi det er i same proposisjon – er det bra at E45 Kløfta i Finnmark no har fått dei nødvendige finansielle prioriteringane på plass. I det geopolitiske bildet vil også dette gje eit lite bidrag til eit meir samanknytt og framkomeleg vegnett i nord.

Nancy P. Anti (Sp) []: Det er to viktige utbyggingsprosjekt vi behandler i denne saken. Som finnmarking er det veldig naturlig at jeg starter med E45 Kløfta, eller Silisávži, som er det opprinnelige navnet på strekningen. Senterpartiet mener at E45 Kløfta er et av de viktigste samferdselsprosjektene i Finnmark de siste årene. Transportbehovene i Finnmark mener vi har blitt neglisjert over tid, og vi er glade for at Senterpartiet i regjering sikret prioritering av prosjektet. At komitémedlemmene fra Arbeiderpartiet ikke stiller seg bak det å understreke viktigheten av Kløfta i et sikkerhetspolitisk perspektiv, er ganske uforståelig, så jeg håper at det beror på en glipp.

Kløfta er en viktig korridor inn til Finland, og det er en sentral del av transportnettet i Norden. Godstransporten på E45 er formidabel, med fisk og mye annet. Men strekningen er utsatt for ras, og den er en flaskehals fordi den er bratt og har dårlig standard, som det ble sagt her. Store modulvogntog kan egentlig ikke brukes, de sakser og står stadig fast. Det betyr at det blir mindre gods på hver trailer, og dermed mange flere trailere.

Det å ferdes skal oppleves trygt for folk. Denne strekningen har deler hvor en virkelig kjører med klump i magen og er redd for hva som møter en bak neste sving. Når vi nå skal få deler av veien i tunnel og bru over Eibyelva, vil det gi en trygg og god helårsvei i full bredde.

Jeg er stolt av den utrettelige innsatsen som Senterpartiet både lokalt, regionalt og på Stortinget har lagt i å få i gang denne utbyggingen. At vi i dag skal vedta kostnadsrammen, og at proposisjonen legger opp til åpning av den nye veistrekningen i 2029, gjør at det er en gledens dag for Finnmark. Senterpartiet ber nå om at arbeidet startes opp så fort som mulig, og aller helst i går.

Når det gjelder Arna–Stanghelle, er også det en skred- og ulykkeutsatt strekning som vi nå endelig får vedtatt prosjektstart på. Som et fellesprosjekt for vei og bane vil det binde regionen tettere sammen, og det vil gi trygg og effektiv transport for alle de reisende og næringslivet.

Det er viktig for Senterpartiet å understreke viktigheten av at bompengeordningene må ha lokalpolitisk tilslutning. Vi er også opptatt av at det samlede trykket på bompenger ikke blir for stort for dem som ferdes jevnlig. Vi har også ment at bompengebidraget i dette fellesprosjektet skal ligge fast, og at eventuelle kostnadsøkninger skal være staten sitt ansvar.

Senterpartiet bygger hele Norge, og jeg ser veldig fram til den dagen vi kan stå med flagg og champagne i Silisávži og åpne den nye veien.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er en stor dag. I dag vedtar vi finansiering av fellesprosjektet Arna–Stanghelle. Det er det største samferdselsprosjektet i moderne tid. Vi vedtar også kostnadsrammen for E45 Kløfta, som er et veldig etterlengtet prosjekt i Finnmark.

E16 mellom Arna og Voss er en av Vestlandets viktigste veistrekninger, men det er også en av de mest krevende. Veien vi bruker i dag, ble bygget over flere tiår. Den er smal, den har skarpe svinger, og den har også lav standard. Jernbanen er på mange steder enda eldre enn veien. Mellom Arna og Stanghelle går toget stedvis på den opprinnelige traseen fra 1883. Både for vei og bane er det et stort behov for bedre standard, bedre sikkerhet og økt kapasitet på denne strekningen.

Fellesprosjektet vil gi ny ras- og skredsikker vei og jernbane mellom Arna og Stanghelle i Vestland. Dette er viktig, og kanskje det viktigste vi gjør – å bygge trygg vei og trygg bane på en sentral og viktig strekning. Jeg er derfor glad for at flertallet i komiteen støtter regjeringens proposisjon for utbygging og finansiering av fellesprosjektet.

Prosjektet har, som det allerede har vært sagt, en kostnadsramme på 49,3 mrd. kr og en statlig finansieringsandel på om lag 90 pst. Fellesprosjektet omfatter i hovedsak tre nye tunneler på E16 og to nye tunneler på jernbanen over en nesten 30 km lang strekning. Dobbeltsporet bane vil øke kapasiteten og legge til rette for framtidige tilbudsforbedringer, flere godstog og økt driftsstabilitet på Bergensbanen. Prosjektet legger til rette for et sterkt forbedret regionalt togtilbud, vil bidra til regional utvikling, og vil også utvide arbeidsmarkedet mellom Bergen og Voss.

I denne proposisjonen legger vi også fram et forslag til kostnadsramme for veiprosjektet E45 Kløfta. Dette er et svært etterlengtet prosjekt i Finnmark, det er en viktig strekning for bl.a. tungtransporten mellom Norge og Finland, og det er et prosjekt som mange har ventet på også utenfor våre landegrenser. Jeg er ikke i tvil om at dette prosjektet også har betydning for samfunnsberedskapen vår. Det har også betydning for militær mobilitet. Strekningen er skredutsatt og har flere steder krevende stigningsforhold. Det gjør at tyngre kjøretøy ofte kjører seg fast om vinteren. Dagens vei har også relativt dårlig standard.

Dette er en gledens dag for Vestlandet, det er en gledens dag for Finnmark – ja, for hele Norge. Nå gjenstår det bare å sette spaden i jorden for tryggere hverdagsveier og ny jernbane.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Liv Kari Eskeland (H) []: Det vert veldig bra når Arna–Stanghelle står ferdig og ein kan køyra trygt langs E16. Men eg gjorde eit forsøk på å finna ut korleis bompengebelastninga ville verta for dei som no skal bruka denne strekninga, basert på den proposisjonen. Og det var ikkje heilt enkelt å finna ut. Kan statsråden opplysa om korleis det vert viss du køyrer fullt ut? Det var vel opptil 60 passeringar. Kor mykje må ein då rekna med å betala i bompengar per månad for ein vanleg fossilbil og ein elbil?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg kan i hvert fall gjøre et forsøk. Det er jo sånn at fellesprosjektet delvis skal finansieres med bompenger, men bompengebidraget utgjør da kun 10 pst. av kostnaden for hele prosjektet. For å sikre minst mulig rentekostnad er bompengeuttaket flyttet til 2030. Siden prosjektet har en felles styrings- og kostnadsramme for vei og bane, og fordi bompenger kun skal brukes til veidelen, har vi for dette prosjektet lagt opp til et fast bompengebeløp på 4,2 mrd. kr. Blir det kostnadsøkning utover styringsrammen, skal staten og ikke bilistene dekke dette.

Og hvis man da skal se på kostnader, finnes det jo en rekke regneeksempler. Det som er grunntaksten, er 75 kroner i takstgruppe 1 og 150 kroner i takstgruppe 2. Men man må jo da se på regneeksempelet om man har nullutslippskjøretøy. Det er 20 pst. rabatt for takstgruppe 1 med gyldig brikke og avtale. Og så er det timesregelen for hver av bomstasjonene på sidevei, så man må jo da ha et konkret eksempel å regne på. Det er fullt mulig å gjøre seg noen vurderinger av det, men da må man vite hvor man skal hen i regionen.

Liv Kari Eskeland (H) []: Takk. Det rekneeksempelet har eg gjort eit forsøk på, men likevel er det litt uklart. Viss du køyrer til og frå arbeid gjennom dei tre bomsnitta og du har ein del du skal gjera på fritida, kor mykje kan du risikera å måtta betala per månad med ein fossilbil?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Da må du jo legge opp til å regne det ut fra passeringstaket i hver måned for hver enkelt bomstasjon på ny vei, og så regne det sammen. Og det regnestykket har jeg ikke klart for meg i hodet, men det skal være meget enkelt å regne det ut. Man må da gange det opp med den taksten som er rabattert.

Liv Kari Eskeland (H) []: Det er litt rart at statsråden ikkje kan leggja fram eit sånt enkelt reknestykke, som han påstår at det er. Som sagt er det ikkje heilt klart når ein sit og reknar på dei snitta som ein har sett opp her, med tanke på kor mykje bompengar det måtte verta. Det er andre som har rekna på det. Dei har rekna opptil 13 000 per månad. Det synest eg høyrest veldig, veldig mykje ut. Det var difor det hadde vore greitt å få ei avklaring frå statsråden på kva dette ville verta.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi tar et regneeksempel på tur-retur Arna–Voss, takstgruppe 1, 360 kr for fossilt kjøretøy med brikke og avtale, 450 kr uten, 180 kr for nullutslippskjøretøy med brikke og avtale. Da har man utgangspunktet for å kunne regne seg opp med antall passeringer.

Nancy P. Anti (Sp) []: Vi har også regnet mye på dette regnestykket, og vi landet på noe som var 9 000, og tenkte at det kanskje ligger der omkring.

En ting i proposisjonen som vi har problematisert, er at Bane NOR får fritak eller kompensasjon for merverdiavgift, mens Statens vegvesen ikke får det for sin del av prosjektet. Spørsmålet vi har stilt, er om det er riktig at bilistene skal betale 25 pst. mer, når jernbanen ikke trenger det. Det vi har sett på, er at refusjon av merverdiavgift kunne ha vært et virkemiddel for å redusere bompengebelastningen. Senterpartiet er opptatt av kostnader for både bilistene og næringslivet og lurer på hvorfor man har den forskjellen som man har landet på i denne saken.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er en ulikhet mellom jernbaneprosjekter og veiprosjekter som har vært der i lang tid. Den ligger også til grunn når vi har beregnet de ulike prosjektene som ligger inne i Nasjonal transportplan.

Så er det slik at vi i denne proposisjonen og dette prosjektet faktisk har beregnet og prosjektert en usedvanlig høy statlig andel. I totalprosjektet, som jo er meget stort, er det en statlig andel på 90 pst. Det finnes ikke så mange andre prosjekter som ligger på dette nivået når det gjelder statlige bidrag.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Irene Ojala (PF) []: For oss i Finnmark er det stor glede over at NATO-veien E45 Kløfta i Finnmark mellom Alta, Kautokeino og Finland nå er blitt en realitet. Vi er også glad for at veistrekningen ikke vil bli en del av årets valgkamp. Det har vært ganske stor kø nordover for å kikke opp i berga. Jeg vil si takk til en samlet komité for en positiv innstilling, og jeg vil også takke statsråden, som har jobbet ganske mye med saken iallfall det siste året.

Den store NATO-øvelsen Nordic Response ble gjennomført i Finnmark i 2024. Den viste klart hvor sårbar infrastruktur vi har hatt mellom kysten av Finnmark og nabolandene Finland og Sverige. E45 Kløfta måtte flere ganger stenge om natten i begge retninger for sivil trafikk mellom Eiby i Alta og Suolovuopmi i Kautokeino kommune grunnet forflytning av stort og tungt militært materiell i forbindelse med nevnte øvelse. Den sårbare infrastrukturen vi fortsatt har, ble lagt merke til av finske journalister, som stilte spørsmål om den dårlige infrastrukturen til statsministeren.

Beslutningen som nå tas, er en lettelse for befolkningen som bor i Kautokeino, enten det er når de må kjøre 130 km for å handle store varer, eller når de må på sykehus i Hammerfest, som ligger 270 km lenger nord. E45 er også den eneste omkjøringen vi har fra Troms til Vest-Finnmark når veien gjennom Norge over Kvænangsfjellet er stengt, og hvis det f.eks. går ras på veiene i Nord-Troms, slik det gjorde for to år siden i dag. Da gikk det ras over Badderelva i Kvænangen kommune, og den ble tatt av vårflommen. I slike tilfeller får vi finnmarkinger en omkjøringsvei på ca. 45 mil eller mer via Finland, og da er E45 den viktigste transportåren for folk, fisk, varer og tjenester. Dette er derfor en gledens dag.

Det at Stortinget i dag vedtar en forpliktelse til prosjektet for Kløfta med anleggsstart i 2026 og åpning i 2029, er viktig for totalberedskapen i Nord-Troms og Finnmark og for landet for øvrig.

Avslutningsvis vil jeg si at staten har gjort Finnmark til et råvareleverandørfylke. Fisk, olje og gass blir eksportert nærmest rett ut av Finnmark. I tillegg legges store arealer under vei- og vindindustrianlegg. Det heter seg også at det må bo folk i Finnmark, av sikkerhets- og utenrikspolitiske årsaker. Vi finnmarkinger forventer at alle partier for framtiden fokuserer på de bevilgningene som gjøres til Finnmark innen både helse og infrastruktur. Jeg nevner kort veistrekninger som rv. 888 Bekkarfjord–Hopseidet, asfalt på veiene i Øst-Finnmark – det trenger de virkelig – og vi må heller ikke glemme rv. 94 mot Hammerfest. I dag er jeg likevel glad for at avgjørelsen for E45 ser ut til å være helt i boks.

Linda Monsen Merkesdal (A) []: I år er det 150 år sidan det blei vedteke å byggja Vossabanen. Det var ein dag som var verd å feira, og det er det i dag også. I dag kunne me pynta Stortinget med ballongar og flagg, for i dag er det verkeleg ein stor dag. Etter år med konvoiar, lesarinnlegg, debattar og eit samla krav frå heile Vestlandet er vedtaket endeleg på plass. Fellesprosjektet Arna–Stanghelle skal realiserast, og finansieringane er sikra. Dette er eit viktig ras-sikringsprosjekt, men det er også ein samferdselsrevolusjon, med både ny veg og bane som skal byggjast saman. Dette er eit løft for alle som ferdast på denne vegen, frå barn til yrkessjåførar.

Dødsvegen. Noregs verste veg. Rasvegen. Dette er ikkje berre dramatiske overskrifter. Det er kvardagen til folk som bruker E16 mellom Voss og Bergen. Ein veg prega av rasfare, stengde tunnelar og utryggleikar. Eg har sett vaksne menn gråta av fortviling over denne vegstrekninga. Men no kan me sjå med stoltheit og letnad at det kjem trygg veg og bane.

No startar arbeidet med å byggja ein kvardagsveg utan frykt for ras og stengde vegar. Mange har stått på Arna stasjon og lova ny veg og bane, men det er denne regjeringa, med statsminister Støre og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, som har levert. Dei har lytta til Vestlandet og teke ansvar. No skjer det. Ein ny veg og moderne bane mellom Bergen og Voss vil gjeve tryggare reise, kortare reisetid, klimavennleg transport og betre framkomme. Og ja, det er viktig for Vestlandet, men det er også viktig for heile landet. E16 er ei nasjonal pulsåre mellom aust og vest. Dette er ei styrking av Noregs viktigaste samferdselsåre og gjer reisa tryggare for alle. Forhåpentlegvis blir dette mitt siste innlegg om denne saka frå denne talarstolen på ein stund, sjølv om me sjølvsagt skal ha heile vegen heilt til Voss. Så no er me i gang med trygg veg og bane, og takk til alle som har stått på.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Dette er ein stor dag. Dette har me venta på lenge. Alt i 2014 var val av løysing klart med dåverande statsråd Olsen. Då var det klart kva ein skulle, men ein har ikkje klart å koma i gang før no. Det er altså elleve år sidan. Det viser kor lang tid det tek. Med ein bane frå 1800-talet, med rasfare, som mange bilistar faktisk slit psykisk med å køyra på, er det på høg tid.

Eg er glad for at me fekk arbeidd med dette og kome vidare, at me no endeleg er i gang. Og så kan me diskutera kven som har gjort den beste jobben. Men eg trur det viktigaste er at Vestlandet har klart å samla seg. Me har klart å stå på for å prioritera. Fleirtalet på Vestlandet har skjønt at ein ikkje kan velja alt på ein gong. No må me ta dette fyrst, og så må me byggja resten av infrastrukturen på Vestlandet i tur og orden. Men det at ein samla fylkeskommune, Bergen kommune, mange kommunar rundt, lastebilnæringa og mange, mange andre har stått så tydeleg på at dette må vera første prioritet, trur eg har vore med og hjelpt til at me no står der me står i dag.

Det er mange år før me får opna denne vegen, men me er iallfall godt i gang med å få lyfta det vidare, og eg trur det er heilt avgjerande for transporten mellom aust og vest at ein har ein trygg veg heilt til Bergen. Som konsekvens av det må me òg koma i gang med å planleggja resten frå Stanghelle til Voss. Fyrst då får me full utnytting av den store investeringa. For ja, det er dyrt å byggja veg på Vestlandet, men det er òg snakk om liv og helse. Dette er å setja sikkerheit i høgsetet, dette er å velja det viktigaste fyrst, og dette vil bety utruleg mykje for heile landet, men spesielt for Vestlandet. Og så håper eg no som me har brukt elleve år på å planleggja den biten, at me kjem i gang med å planleggja vidare til Voss, sånn at det er klart at når me kan opna dette, så kan me byggja vidare framover. Dette er ein stor dag for heile Vestlandet. Takk.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg skal fatte meg i korthet, men vil i likhet med andre som har sagt at Arna–Stanghelle er en særs viktig strekning og et stort prosjekt, si at det er det ikke noen tvil om. Det handler om tryggheten i hverdagen til folk som skal ferdes der, og man fortjener nå å komme i gang. Som man vet, er Fremskrittspartiet veldig imot bompengefinansiering, men at prosjektet er viktig: Ja, det er det.

Så vil jeg knytte noen ord til E45 Kløfta i Finnmark. Nå kommer det i hvert fall en sak som også handler om sikkerhet og beredskap i forsvarssammenheng. Det hilser vi velkommen. En konsekvens av at man gjør dette, handler også om lokalbefolkningen og transportørene, som tidvis har enorme omkjøringsveier. Dette er det bra å komme i gang med, så vi gir honnør for at man løfter denne strekningen, for den er viktig også sikkerhetspolitisk.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten []: Da har representanten Morten Stordalen tatt opp det forslaget han refererte til.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) []: I dag er en jubeldag når vi har framdrift og vedtar kostnadsrammer for E45 Kløfta. Dette har vært jobbet med i tiår. Spesielt i Arbeiderpartiet i Alta og Kautokeino tror jeg jubelen står i taket for den jobben som statsråd Nygård har gjort når han har fått trumfet gjennom E45 Kløfta i Finansdepartementet. Det kommer ikke av seg selv, dette, det må prioriteres når man har makt. E45 Kløfta har vært ønsket fra Finnmark lenge, men denne regjeringen ønsker å prioritere det, og det er vi veldig glade for.

Det er ikke tvil om at dette er en sikkerhetspolitisk viktig vei, som også statsråden er inne på. Alta ble her om dagen hærkommune, og det forsterker dette bildet ytterligere. Men det er veldig mange grunner til at E45 er viktig. Det handler om tryggheten til folk, om tilgangen til god logistikk for næringslivet, og om råvarene som det ble snakket om i sted. Finnmark er et fylke som produserer og leverer viktige verdier til landet, og må også prioriteres tilbake.

Rv. 94 til Hammerfest står på planen og skal gjennomføres når en Arbeiderparti-ledet regjering får lov til å styre. E6 mellom Hesseng og Høybukta skal også prioriteres når Arbeiderpartiet får lov til å styre. Dette ser vi at Høyre ikke prioriterer, og det viser partiet også i sitt alternative statsbudsjett, der en tar bort planleggingsmidler. Så det betyr noe hvem som styrer, og det betyr noe at man prioriterer Finnmark.

Vi er veldig glade. Jeg er veldig glad for det arbeidet som Johan Vasara, som var statssekretær under statsråd Nygård, startet med E45 Kløfta, og det han var med og bidra til, og jeg er glad for alle dem som har jobbet tverrpolitisk i Finnmark over tiår med dette prosjektet. Dette er en seier, men nå skal det prioriteres flere veiprosjekt i Finnmark, og det er jeg trygg på at en gjør i en Arbeiderparti-ledet regjering.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er ein stor dag når ein har kome til det punktet at Stortinget skal fatte vedtak i ei sak som omhandlar to viktige og store vegprosjekt, eitt prosjekt i Finnmark, Kløfta, og eitt prosjekt i Vestland fylke, Arna–Stanghelle. Det er prosjekt som det har vore jobba godt med over tid, som det har vore viktig for Senterpartiet å ha framdrift i, og som det har vore jobba godt med av ulike lokale partar. Det har vore tilslutning til dei regionalt i dei fylka det gjeld, og vi har vore opptekne av å prioritere dei, i fellesskap med Arbeidarpartiet, då vi sat saman i regjering.

Berre ein liten merknad til representanten Rafaelsen som var her før meg: Han er sikkert vel klar over at når ein fekk gjennomslag for Kløfta i Finansdepartementet, var det gjennom eit sterkt engasjement frå dåverande finansminister Vedum.

Eg håpar at noverande finansminister Stoltenberg ved første anledning bidreg til å prioritere vidare viktige prosjekt i Finnmark, som rv. 94 Saragammen–Rypefjord. Dette handlar om ein akse som er utruleg viktig – heilt frå innfartsvegen til Hammerfest og sjukehuset der, vidare mot Alta, vidare innover i retning av Kautokeino og over grensa òg, og vidare mot andre delar av Finnmark òg. Den sikkerheitspolitiske og strategiske betydninga som vegen har, har berre auka med Sverige og Finland som medlemer av NATO og felles øvingar i området. Det er òg viktig å sjå på korleis ein kan bidra til framdrift i andre viktige prosjekt, sånn som det m.a. har vore vist til når det gjeld hamneløysingar i Alta.

Når det gjeld Arna–Stanghelle, er det eit utruleg viktig prosjekt som det har vore jobba godt med over lang tid. Det er eit stort prosjekt som det er viktig at ein får framdrift i. Senterpartiet støttar heilhjarta opp om dette prosjektet. Ein må sjølvsagt òg sjå på nye prosjekt framover for å bidra til ei betre trafikkløysing i området, men dette er eit stort løft som vart prioritert av Senterpartiet og Arbeidarpartiet då vi sat i regjering saman.

Eg registrerte at representanten Eskeland lurte på bompengesatsar, og det er som statsråden sa: Ein kan rekne seg fram til det ut frå 75 kr per passering. Det er eit passeringstak på 30 passeringar i kvart bomsnitt, så viss ein køyrer heile den vegen kvar månad, er det 13 500 kr utan rabattar. For ein typisk pendlar, som kanskje har 20 reiser kvar veg kvar månad, er det snakk om 9 000 kr. Det er mykje pengar, og difor er det òg viktig framover å fokusere på korleis ein kan bidra til å halde bompengane nede.

André N. Skjelstad (V) []: Det er jo gledelig med en bred enighet. Det er ingen tvil om at fellesprosjektet vil være med på å skape en bedre trygghet i hverdagen. Ikke minst for dem som kjører der hver dag, vil dette være veldig viktig. Det vil også på mange måter være en start der en ser framover. Som representantene fra området sier, er det klart at det er en gledens dag. Det er det absolutt ingen tvil om fra oss andre. Med tanke på både ras og det at dette er et ulykkesutsatt område, skjønner jeg utmerket godt at det er bra at dette kommer i gang.

En liten sveip innom den andre saken, om E45 Kløfta. Jeg holdt på og lette på mobilen i stad, for det er ikke så lenge siden jeg var der og tok litt bilder og så videre. Jeg har stor forståelse for dette har vært tverrpolitisk i Finnmark. Jeg tror ikke at det er jubel i bare Arbeiderpartiet på de nærliggende områdene. Jeg tror at de er godt fornøyde i den delen av Finnmark som bruker dette.

Dette er også en viktig vei mot Finland, forbi og innover der, for det er klart at dette er en beredskapsvei. Det er en viktig beredskapsvei i det området, og det betyr veldig mye at dette kommer på plass nå. Det har vært tverrpolitisk lenge, og det viser at det går an å jobbe over lang tid, og så klarer en å klikke det inn. Jeg tror ikke at den store motstanden nødvendigvis skal være Finansdepartementet. Til sjuende og slutt er det denne sal som må få vedtatt ting, uansett hva Finansdepartementet måtte mene.

Presidenten []: Ingen flere bedt om ordet, og debatten i sak 26 er dermed avsluttet.

Forrige kapittel
Neste kapittel