Stortinget - Møte mandag den 2. juni 2025 *

Dato: 02.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 358 S (2024–2025), jf. Prop. 95 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 25 [14:41:42]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Utbygging og finansiering av Bypakke Tønsberg-regionen i Vestfold (Innst. 358 S (2024–2025), jf. Prop. 95 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Larsen (H) [] (ordfører for saken): Planene og ønskene om en ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy har pågått i noen tiår. Med denne proposisjonen kan vi forhåpentligvis se en endelig løsning innenfor rekkevidde.

Det har vært utredet en rekke ulike forslag, som Vestfjordforbindelsen, parallell kanalbro ved siden av dagens bro og strekningen Kaldnes–Korten. Dette er tre forslag som ikke har nådd opp. Alle forslagene har sine kvaliteter. Alle forslagene har sine tilhengere, og de har sine motstandere.

Vestfold fylkeskommune, Tønsberg og Færder kommuner står sammen om søknaden om å bygge det fjerde alternativet, som går fra Ramberg til Smørberg, hovedsakelig finansiert med bompenger.

Det er ikke Stortingets oppgave å vurdere alle forslagene som har blitt utredet. Stortingets oppgave avgrenser seg kun til å vurdere søknaden: Skal vi si ja eller nei til søknaden de nevnte kommunenes flertall stiller seg bak? Fire av komiteens seks partier støtter søknaden.

En bro fra Ramberg til Smørberg vil beklageligvis ta mye matjord. Alle de fire alternativene vil ta mye matjord. Dette handler også om samfunnssikkerhet. Det er et stort behov for å trygge fastlandsforbindelse for Færder kommune. Dagens kanalbro er den eneste kjørbare forbindelsen Færder har til fastlandet.

I dag er det en klaffebro som knytter Nøtterøy til Tønsberg. Broen har ved flere tilfeller låst seg i åpen posisjon, noe som har vært til hinder for ordinær passering. Dette har i flere tilfeller vært til hinder for at bl.a. politi og ambulanse har kunnet rykke ut til Færder. En gangbro er bygd i nyere tid for å redusere denne sårbarheten, men denne er ikke åpen for privat bruk.

Denne saken handler ikke bare om å løse trafikkveksten som har vært, men også om nødvendig samfunnssikkerhet og beredskap. Det er behov for å bygge en robust og samfunnssikker fastlandsforbindelse fra Nøtterøy som sikrer viktige samfunnsfunksjoner.

Fastlandsforbindelsen er nødvendig for å utvikle et godt kollektivtilbud, i tillegg til ny gang- og sykkelvei, som vil gjøre det enda mer attraktivt å erstatte bil med sykkel. Den er også en del av en ringveiløsning Tønsberg by har behov for, slik at trafikken gjennom sentrum kan reduseres, noe som vil bidra til å utvikle bymiljøet.

Det er mange som mener at staten skal betale for fastlandsforbindelsen. Den dagen transport- og kommunikasjonskomiteen offentliggjorde vår innstilling i denne saken, ble det offentliggjort en rekke andre veiprosjekter til en samlet kostnad på 60 mrd. kr. Dette var bare prosjekter som ble lansert den 20. mai. 60 mrd. kr er mye sammenlignet med samferdselsbudsjettet på 100 mrd. kr.

Dersom forbindelsen skal bygges med offentlig finansiering, vil prosjektet måtte prioriteres og settes i kø i Nasjonal transportplan, sammen med alle andre nasjonale utbyggingsbehov.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (leiar for komiteen): Saka om ny fastlandsforbindelse til det som no er Færder kommune, har vore jobba med over lang, lang tid. Det er ein lang historikk i saka, det har vore gjort mange utgreiingar, og det har vore mange alternativ på bordet. Det er slik at når ein jobbar med samferdselssaker, når ein jobbar med å få til nye løysingar – nye løysingar som det er eit heilt openbert og stort behov for, for å redusere flaskehalsar og bidra til å redusere barrierar for utvikling i regionen – ser ein at ulike løysingar har ulike fordelar og ulemper ved seg. Ein kan ha dilemma, ein kan ha ulike interesser som vert påverka på ulike måtar av dei ulike løysingane, og dei kan òg ha ulik verdi, både for lokalsamfunnet og for regionen.

Det at ein jobbar i prosess med den typen saker over tid, er særdeles viktig. Òg i Senterpartiet har vi hatt diskusjonar over tid om dei løysingane som ligg føre i saka, og vi som konkret sit i komiteen frå Senterpartiet, har òg hatt dialog med ulike interesser i både Færder Senterparti, Tønsberg Senterparti og andre lokale interesser, som har ulike synspunkt på korleis trafikkutfordringane best kan løysast, og kva slags alternativ ein bør gå vidare med. Vi har òg vore opptekne av at dei spørsmåla som har vore reiste i prosessen, både mens vi sat i regjering og etter at vi har kome i opposisjon, skal svarast på på ein god måte av dei som sit med ansvar på ulike nivå.

Når det gjeld den saka som vi no har til behandling, er det riktig som det òg vert vist til frå saksordføraren si side, at spørsmålet for Stortinget no er å ta stilling til det som vert lagt på bordet: ei løysing som har fleirtal bak seg i fylket og i begge kommunane som vert påverka, og der det skal særdeles gode grunnar til for at Stortinget eventuelt skulle velje ikkje å slutte seg til. Senterpartiet vil altså støtte det som er lagt fram i proposisjonen.

Samtidig vil vi òg framheve og vise til dei merknadene som ligg inne i saka som vi er med på, og fleirtalsmerknader som bl.a. går ut på å vareta omsynet til matjord. Eg vil bl.a. vise til merknaden frå Høgre, Senterpartiet og Venstre som seier at det er

«svært viktig å ta vare på matjorda og naturmiljøet, og at man gjennom porteføljestyringen av tiltakene i pakken må se etter løsninger som reduserer tapet av matjord mest mulig».

Vi forventar at både departementet og andre instansar følgjer det konkret opp i det vidare arbeidet med ein ny fastlandsforbindelse.

Morten Stordalen (FrP) []: La meg starte med å si at jeg er enig med de foregående talerne i at dette er en sak som har vært diskutert i mange, mange år. Jeg registrerer også at saksordføreren legger trykk på at dersom man skulle ha finansiert dette statlig, ville det gått inn i en ordinær portefølje og i Nasjonal transportplan. Dersom Høyre hadde vært mer enig med Fremskrittspartiet noen år tidligere, hadde dette vært en statlig vei for lenge siden, og da kunne man også fått et statlig bidrag som er langt, langt høyere.

Det er interessant at da transportkomiteen var på sin Vestfold-turné, var det flere i transportkomiteen som måpte med store øyne da man fikk høre trafikktettheten på den veien. Det gjelder særlig Mammutkrysset i Tønsberg. Det står i saken at den strekningen har 33 000 i ÅDT, men i rushtid er den om lag 75 000 biler. Da snakker vi om E18 Sandvika-trafikk på en fylkesvei.

Derfor mener Fremskrittspartiet at dette skulle vært en statlig vei. Staten skulle tatt større ansvar, men som i de andre sakene, blir det sagt – og statsråden kommer til å si – at dette er et lokalt ønske. Nei, lokalt ønske har vært å løse utfordringene lenge, i mange, mange år. Lokalt ønske har vært at staten bidrar mer. Det er det det først og fremst handler om, for det skulle blott bare mangle.

Fremskrittspartiet har tidligere fremmet forslag om at bare denne veien, som en av de fire strekningene, skulle tas over av staten. Vi har også fremmet forslag om egne byprogrammidler – som et spleiselag, ikke bompenger – og at staten skal ta tilbake viktige næringsveier og de mest trafikkerte veiene i Norge. Der står Fremskrittspartiet alene, men jeg håper at vi etter hvert skal få flertall.

Uansett tror jeg nok Vestfolds innbyggere, særlig i Tønsberg og Færder, er fornøyd med at man setter et punktum, men man kommer til å være ganske misfornøyd i en ganske stor del av befolkningen, fordi man skal betale dette gildet selv, noe staten burde gjort.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Morten Stordalen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Grete Wold (SV) []: SV verken elsker eller hater bompenger eller bomringer. Vi kan leve veldig godt med at vi spleiser på gode, grønne prosjekter, og at vi bidrar til gode bymiljø som sørger for miljøvennlig og bærekraftig utvikling. Det er mange gode eksempler på at det har gitt gode resultater.

Det SV ikke kan være med på, er at man forsøker å pakke inn dette prosjektet i en bypakke som inneholder bygging av en bru som medfører alt annet enn bærekraft og grønn omstilling.

Det er flere gode grunner til at dette bør stemmes ned. For det første skal vi inn i framtiden redusere bilbruk og utslipp, og en slik bruløsning gjør det stikk motsatte. Det er som å selge en Commodore datamaskin i 2025 – det er forrige generasjons løsninger. Det er ikke formildende at de fleste av oss som sitter her i denne salen i dag, kanskje tilhører forrige generasjon. Vi er her for å lage politikk for framtiden.

For det andre vil dette ta store mengder matjord, som flere allerede har vært inne på – tap av mat i en tid hvor beredskap er overskriften i omtrent alle dokumenter og saker vi vedtar. Det henger ikke på greip.

For det tredje: Vi skal rive hus, vi skal hogge verneverdige trær, vi lager rundkjøringer som ødelegger nærmiljø, og vi skal bygge tårn i nærskogen som spyr ut eksos.

Så håper jeg at de som sier at dette ikke blir så ille, faktisk får rett. Men det er ikke formildende nok.

Nei, dette er ikke en pakke som vi bør gi i bompengeregning, på over 5 mrd. kr, til alle i og rundt Tønsberg – det er ikke det. SV har i alle år jobbet for det vi trenger, nemlig en mindre bru som sørger for beredskap. Det var planlagt en mindre bru, ved siden av den nåværende, tunnel er klar. Men folk ble lei av bompenger, og da stoppet det hele opp. Om folk er mer villige til å betale det mangedobbelte i bompenger nå i overskuelig framtid, vil forundre meg. Larsen nevner at alle prosjekter som har vært oppe i lyset, vil medføre tap av matjord. Det stemmer ikke.

Det vi trenger nå, er et billigere, grønnere og raskere bruprosjekt. SV vil derfor ikke stemme for å sende denne fakturaen til innbyggerne våre, men vi vil jobbe for noe som sørger for framtidens bærekraftige løsninger.

Presidenten []: Da ringes det til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten []: Vi fortsetter debatten i sak nr. 25. Første taler er representanten Tobias Drevland Lund.

Tobias Drevland Lund (R) []: Færder trenger en ny fastlandsforbindelse. Det er alle partier enig i. Likevel stemmer Rødt mot bompengepakken for Tønsberg, der fastlandsforbindelsen er den største investeringen. Det er fordi vi ser at Vestfold ikke trenger mer nedbygging av matjord og natur, ytterligere press på vanlige folks økonomi, i form av bompenger, og potensielt økt biltrafikk.

I den enorme iveren etter å få bygget ny bro har asfaltpartiene Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, sammen med Venstre, kastet hensynet til både natur, matjord og rettferdig økonomisk fordeling over bord. Det forslaget som foreligger, bærer preg av å være et dårlig kompromiss. Rødt mener at en løsning med en parallell kanalbro vil være den beste for å spare natur, matjord og utgifter.

Vi har ingen overordnet plan for å bygge ned og ødelegge natur i Norge, men det er likevel det som skjer. Omtrent 80 m² natur bygges ned hvert minutt, i snitt. Når alle prosjektene bare tar litt, og alle gode hensyn skal begrunnes med at man må bygge ned natur, da mister vi veldig mye areal hvert eneste år. I Vestfold er det allerede lite skog og naturområder, og det er ganske mange som må dele på den naturen som finnes.

God matjord er en av de ressursene vi har minst av i Norge. Det tar lang tid å opparbeide god matjord. Hvis vi skal bli mer selvforsynt i framtiden, trenger vi å dyrke all matjorden vi har. At man velger å ødelegge god matjord for å bygge mer vei, er derfor veldig vanskelig for oss å forstå. Det er spesielt skuffende at Senterpartiet er villig til å ofre så mye matjord i et av Norges viktigste landbruksfylker.

Det er ikke til å komme utenom at dette er et dyrt prosjekt, og at det er Tønsberg og Færders innbyggere som må betale den største prisen, i form av økte bompenger. Bompenger rammer like hardt enten man er en alenemor, eller man har lav inntekt, eller man er en krøsus. Bomstasjonene som er planlagt, er dessuten plassert slik at også innbyggerne som bor i Revetal og skal til Tønsberg, men som aldri bruker den nye fastlandsforbindelsen, kommer til å måtte betale for den.

Vi er også bekymret for at denne bypakken ikke kommer til å få ned biltrafikken i særlig stor grad. I en bypakke velger man rekkefølgen på hvordan det skal bygges ut, og hvordan pengene skal brukes. I Bypakke Tønsberg kommer ny bilvei først i rekken. Deretter kommer det mindre tiltak for kollektiv, sykkel og gange. Å kalle dette for et miljøprosjekt er i beste fall en sannhet med store modifikasjoner.

Rødt mener at en billigere løsning med parallell kanalbro ville spart natur, matjord og ikke minst store utgifter for innbyggerne i Tønsberg og Færder. Den løsningen som er foreslått, er rett og slett for dårlig. Derfor stemmer vi imot – men for forslag nr. 1, om å sende forslaget tilbake til regjeringen.

Jeg stemte imot dette da jeg satt i Vestfold og Telemark fylkesting. Jeg er stolt av at Rødt også stemmer imot dette i Stortinget.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg er ikke så sikker på at det å skyve på ting hele tiden er med på å berge natur, men det er mange dilemmaer i utbyggingssaker. Jordvern er definitivt en av dem, med tanke på matjord. Dette handler også om at begge kommunestyrene det gjelder, er for det. Fylkestinget er også for det, selv om siste taler slår seg på brystet og sier at han har stemt imot det. Det er greit nok. Det er som sagt mange dilemmaer i saken.

Det en ikke oppnår med det som er Rødt og SV sin posisjon her, er noe som har vært tvingende nødvendig for det området lenge – å få en løsning. Går en videre med deres løsning, vil det si at en med stor sannsynlighet vil få mer kaos og flere trafikale utfordringer, som igjen skaper utfordringer, ikke bare for folk som bor der, men for totaliteten med tanke på utslipp. Det er litt forunderlig, når det er slikt som er vedtatt og er så tydelig der de ønsker det, at noen mener løsningen er å skyve på problemet enda lenger, slik at en kanskje knapt vil få en løsning på mange, mange år.

Derfor er dette også en spleis som er nødvendig, selv om det, som enkelte har vært innom tidligere, er en fylkesveg, og at man ønsker dem tilbake til å være riksveger. Det er ikke sikkert dette hadde kommet noe lengre fram i køen da. Hovedpoenget her er faktisk å få ting gjort. Jeg skjønner at representanten Drevland Lund ikke er så opptatt av det. Han er kanskje mer opptatt av å bruke utestemme her på talerstolen, fortelle og rope og si at Rødt ikke ønsker å få ting gjort her i landet, men status quo eller kanskje å gå litt tilbake. Dette er imidlertid en utvikling, selv om det som sagt er mange dilemmaer. Jeg tror vi er nødt til å lande det nå, for befolkningen i dette området.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Bypakke Tønsberg-regionen skal bidra til å gjøre transportsystemet i Tønsberg-regionen mer miljøvennlig, robust og effektivt. Jeg er glad for at komiteens flertall støtter regjeringen i framlegget i denne bypakken.

Hovedelementene i pakken er de to fylkesveiprosjektene Ny fastlandsforbindelse til Færder og fv. 300 Semslinna. I tillegg kommer fire større gang-, sykkel-, kollektiv- og trafikksikkerhetsprosjekter samt en rekke programområdetiltak. Dagens kanalbro er fra 1957 og er i dag den eneste kjørbare fastlandsforbindelsen for nær 30 000 innbyggere. Jeg er glad for å se at komiteen er enig i at det er et stort behov for tryggere fastlandsforbindelse til Færder, og at fv. 308 utgjør en barriere for byutviklingen av Tønsberg.

For å nå nullvekstmålet må trafikkveksten håndteres ved at flere går, sykler og bruker kollektivtransport. Tønsberg-regionen er et relativt kompakt byområde. De fleste interne reiser er korte, kortere enn 5 km. På den måten kan vi få gjort framkommeligheten bedre. Tiltakene i bypakken vil også medvirke til å redusere forurensing og trafikkstøy i sentrumsområdene.

Ettersom denne bypakken inneholder kun fylkesvei og kommunal vei, er finansieringen av pakken basert på bompenger, statlige midler til enkelte mindre investeringstiltak og fylkeskommunale midler, ettersom det ikke er riksveiprosjekter i pakken. Det er ikke lagt til grunn statlige midler som en del av finansieringen, utover merverdiavgiftskompensasjon.

Bypakken skal følge prinsippene for porteføljestyring, og ansvaret for porteføljestyring er lagt til en styringsgruppe med representanter fra Vestfold fylkeskommune og kommunene Færder og Tønsberg. Bruken av porteføljestyring vil redusere risikoen for økte kostnader ettersom det er her de endelige prioriteringene må gjennomføres. Styringsgruppen har mandat til å justere og endre prioritering av rekkefølgen av prosjektene i arbeidet med handlingsprogrammet innenfor det mandatet som er gitt i handlingsprogrammet.

Det er gledelig at komiteens flertall tilrår at Stortinget gjør vedtak i tråd med forslaget i proposisjonen. Det er et sterkt lokalpolitisk ønske om bypakken. Det er lokal enighet om at det bør fremmes en bompengeproposisjon, og det foreligger lokalpolitiske vedtak med fylkeskommunal garanti.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Larsen (H) []: Det ble hevdet fra flere her at man kan stemme nei, og at man kan utsette saken for å få en bedre utredning. Denne saken har pågått i flere tiår. Hvor lang tid tror statsråden det vil ta, og hvor lang vil en utsettelse bli dersom man skulle få et nei-flertall, slik enkelte ønsker?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det ville i så fall være å begi seg inn på spekulering. Mitt utgangspunkt er at her er det lokalt et bredt politisk flertall som ønsker at man skal behandle denne bompengeproposisjonen. De er utålmodige og ønsker framdrift i prosjektene sine. Erfaringsmessig er det jo sånn at hvis man ikke klarer å få til lokal enighet og det blir stopp i prosessene, vil det ta lang tid å komme tilbake igjen til bordet.

Erlend Larsen (H) []: Det er også enkelte som gjerne ser at staten tar hele regningen. Det er selvfølgelig det vi alle ønsker – det har vært ideelt, for bompenger er en belastning. Men hvordan ser statsråden for seg at en sånn type løsning kunne vært? Ville det fått plass på Nasjonal transportplan de nærmeste årene? Ville det i det hele tatt vært gjennomførbart hvis man skulle sett bort fra en bompengeløsning?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Denne pakken er i all hovedsak basert på fylkeskommunale og kommunale prosjekter. Det vil si at det å få statlig finansiering av prosjekter som fylkeskommunen eller kommunen ellers har ansvar for, er en krevende øvelse. Det vi egentlig gjør her, er å fremme den proposisjonen som lokale myndigheter ønsker seg, og å sørge for å gjøre det formelle vedtaket om finansiering. Det er ikke noe alternativ her at staten går inn og finansierer fylkeskommunale veiprosjekter, f.eks.

Grete Wold (SV) []: Det blir sagt at dette skal være et spleiselag, og det er vi ikke helt uenig i når det skal bygges så dyre ting. Statsråden er jo sjef for et departement som forhandler mye med milliarder av kroner og ikke nødvendigvis så mye med millioner av kroner.

Uansett hvem jeg snakker med om denne pakken, så sier alle: Men vi vet jo alle at det kommer vi til å bli dyrere; det gjør det jo alltid. Da blir det store spørsmålet: Hva skal man da gjøre, når det mest sannsynlig blir dyrere? Skal man da redusere på porteføljen og de grønne delene av denne pakken, som vi alle heier på, skal man utvide perioden for bompenger, eller skal man øke prisen på bompenger?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er et fast mønster rundt hvordan bypakkene håndterer det. Vi har porteføljestyring. Vi slutter oss nå til en gjennomsnittstakst som de kan justere seg innenfor, og så må man kutte kostnader i prosjekter, eventuelt fjerne prosjekter, hvis man ikke får økonomien til å henge sammen. Sånn er det med alle bypakker.

Grete Wold (SV) []: Det betyr da i prinsippet, hvis jeg forstår statsråden rett, at per nå så vet vi ingenting om hvordan dette prosjektet til sjuende og sist lander, hvis man blir nødt til å ta ned porteføljer eller redusere på noen tiltak, eller hvilke tiltak man eventuelt må redusere på. Jeg antar at det blir veldig vanskelig å redusere på broen. Den må vel bygges fra den ene siden til den andre. Det betyr vel at det er de grønne prosjektene – sykkel- og gangeprosjektene, som statsråden viste til i sitt innlegg – som det eventuelt må kuttes ned på.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Da legger jo representanten til grunn at denne pakken ikke er bærekraftig og godt fundert, og min tilnærming til det er at det er den, på linje med andre bypakker. Vi kan jo ikke foregripe den begivenheten og si at her vil det ikke være mulig å finansiere tiltakene. Vi kan heller ikke foregripe hva slags porteføljevalg lokale myndigheter da vil gjøre. Det spørsmålet, om hvilken prioriteringsrekkefølge de har på prosjektporteføljen sin, må i større grad rettes til lokale myndigheter.

Tobias Drevland Lund (R) []: Som jeg nevnte i innlegget mitt, mister vi mye verdifull natur, men også mye verdifull matjord i Norge – altfor mye, vil i hvert fall enkelte partier hevde. Så mitt spørsmål er ganske enkelt:

Mener statsråden at det blir mer eller mindre matjord av dette veiprosjektet og denne nye fastlandsforbindelsen som er planlagt, og som blir vedtatt?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er ingen tvil om at det er svært viktig å ta vare på matjord. Det er heller ingen tvil om at det er viktig å få på plass en veiforbindelse som reduserer den manglende beredskapen som er knyttet til dette området i dag, med den ene broen. Det er slik det alltid er i planprosesser: Man må avveie interesser mot hverandre. Her er det lokale myndigheter som er reguleringsmyndighet og som må gjøre de valgene. Det er jeg ganske trygg på at kommunene i regionen og fylkeskommunen er i stand til å gjøre.

Heidi Greni hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Larsen (H) []: Det er viktig også for oss i Høyre å ta vare på matjord, og det sier vi også i en merknad sammen med Senterpartiet og Venstre. Det blir hevdet at parallell kanalbru ikke vil ta matjord. Det er feil. Utredningen viser at parallell kanalbru vil beslaglegge 70 mål, forutsatt at man kan bruke dagens veinett på Nøtterøy. Dersom man ikke kan bruke dagens veinett på Nøtterøy, vil det beslaglegge enda mer enn 70 mål. Den strekningen som vi nå forholder oss til, vil ta 106 mål, og 36 mål ekstra er absolutt noe vi ønsker å unngå, men det er også sånn at den matjorda som fjernes, skal rebrukes, gjenbrukes, andre steder.

Statsforvalteren skriver i et notat, i en klage, fra tidligere at parallell kanalbru «står svakt i forhold til robust fastlandsforbindelse, miljøvennlig transport og effektivitet». Det vil si at de som er motstandere av søkt løsning, ikke nødvendigvis har noe bedre alternativ. Det eneste de gjør, er å utsette en sak som har pågått i flere tiår, i enda flere år og å øke kostnadene som er med det.

Så tilbake til mitt hovedinnlegg, innledningsvis: Det vi debatterer i dag er ikke de ulike alternative løsningene for fastlandsforbindelsen, men om vi skal si ja eller nei til det som er søkt, om vi skal si ja eller nei til at en nødvendig byutvikling, regionutvikling, skal få komme videre – eller utsettes på ubestemt tid en gang til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg tegnet meg først for å svare ut innlegget til representanten Skjelstad. Han har jo hendene langt nede i vaskebalja for å prøve å vaske sin uskyld i at Venstre nå støtter et svært miljøfiendtlig prosjekt. Representanten Skjelstad var nå inne på at hvis man ikke gjør dette, er alternativet at det kommer til å ta lengre tid, og at ingenting vil skje. Men – også til siste taler, saksordføreren, som var oppe her – det er jo ikke noe i veien for å vente når man gjør en feil. Det er aldri for sent å snu. Det er jo en fjellvettregel, og jeg tenker at hvis man har gått seg vill, er det alltid lurt å stoppe opp og prøve å orientere seg på nytt og prøve å finne en ny vei.

Det gjelder også i dette tilfellet, for det er ikke slik at vi som er motstandere av denne løsningen for fastlandsforbindelse, er mot å ha en ny fastlandsforbindelse. Det var jo også det første jeg sa, at vi trenger en ny fastlandsforbindelse, og det er også alle partiene enige om. Spørsmålet er hvilken forbindelse, og Rødt mener at en billigere løsning med parallell kanalbro ville spart natur og matjord – og ikke minst også store utgifter for innbyggerne. Det er jo innbyggerne der, i Færder og Tønsberg, som må betale prisen for dette, og jeg synes det er synd at stortingsflertallet velger å overkjøre dem, og at de velger å gå for denne løsningen, som de vet er omdiskutert, som er mye debattert, og som er kontroversiell. Det er også synd for matjorda, det er synd for naturen, men det er nå slik det ser ut til å gå.

Mona Fagerås (SV) []: Bypakke Tønsberg og Ramberg–Smørberg-alternativet, som er førsteprioritet i denne pakken, er en firefelts bro over et svært naturskjønt område. Alternativet vil ta store mengder matjord, og det forundrer meg at Senterpartiet, som har et eget representantforslag om å ta vare på matjorden, stemmer for dette alternativet.

Videre vil dette prosjektet øke biltrafikken og klimagassutslippene, og jeg minner om at folk kommer til å miste hus og hjem. Bypakken har en prislapp på 7,25 mrd. kr, og over 5 mrd. kr av disse pengene skal altså hentes fra bompenger. Før de klimavennlige tiltakene i pakken settes i gang, skal man altså bygge denne firefelts motorveien. Regningen skal betales av kommuner og fylkeskommune, og folket skal altså betale over 5 mrd. kr.

Det kommer til å bli protester mot disse bompengene. Sann mine ord! Lokalt i Vestfold og Tønsberg SV har vi hele tiden lovet velgerne å kjempe mot dette prosjektet fordi det blir for kostbart for folk.

Venstre sier at de vil få ting gjort, men de vil altså få ting gjort på bekostning av miljø, matjord og folks lommebok. Nye firefelts motorveier er de største inngrepene vi har i norsk natur. Allerede har vi over 600 km med motorvei, og mye mer er under planlegging. Vi er nødt til å begynne å nedskalere de miljøfiendtlige firefelts motorveiprosjektene våre, for vi er nødt til å spare både natur og penger. Nye motorveier fører til mer luftforurensning, støy, mikroplastutslipp, økt klimagassutslipp fra nedbygging av arealer og byggeprosess og økt energiforbruk av strøm, bensin og diesel som følge av økt trafikk og høyere fart.

Grete Wold (SV) []: Det er ikke tvil om at denne saken skaper bevegelse også i kommentarfeltene på sosiale medier, og den skaper engasjement her i salen. Jeg blir litt fortvilt når jeg opplever at det beste argumentet for å stemme for dette, er at vi har brukt for lang tid. Det at man bruker lang tid, gjør ikke løsningen verken bedre, mer bærekraftig, grønnere eller mer framtidsrettet.

Larsen, all ære til representanten, forsøker å komme med noe konkret i argumentene istedenfor å vise til at nå må vi bare få gjort noe, for det er faktisk også uenighet om tallene for hvor mye matjord som tas. Det er ganske mye det ikke er uenighet om i dette prosjektet – om hvor mye som faktisk skal nedbygges, hvilke konsekvenser det får for lokalbefolkningen, for de 30 menneskene som mister husene sine, for de 130 familiene som kommer til å måtte leve med uforholdsmessig mye støy, som faktisk er over det som er tillatt helsemessig sett. Når man spør om dette, får man til svar at nei, det må man løse underveis.

For SV holder ikke argumentasjonen med at slike viktige helsemessige konsekvenser for befolkningen er noe vi skal løse underveis. Jeg har full forståelse for at det er flertall mange steder som mener at dette er en god løsning. Jeg mener bestemt at denne løsningen ikke er godt nok utredet, selv om man har brukt lang tid. Beklageligvis har man ikke lykkes med det, og dette er ikke måten å løse framtidens utfordringer på. Så både på kort sikt, som gjelder bompenger og de mer umiddelbare ulempene med dette, og også på lang sikt, hvor vi skal jobbe for å få ned utslippene, mindre asfalt, mer over på sykkel og gange, er jeg bekymret for at denne dagen dessverre kommer til å gå inn i historien som en dag hvor vi gjorde et veldig, veldig dårlig valg for Tønsberg-regionen.

Morten Stordalen (FrP) []: Det er nok med forskjellig fortegn at noen partier er imot denne proposisjonen. For Fremskrittspartiet er det helt klart at vi er for en vei, det sa jeg også i innledningen. Det er et stort veiprosjekt, men det er viktig. Til dem som ønsker å nedskalere: Det vil være å bygge feil for framtiden, det er helt opplagt. Det er ikke så ofte vi har sånne pakker i et såpass lite byområde. Den skal koste 7 mrd. kr, og 5 mrd. kr skal bilistene betale i bompenger. Det er en risiko. For de som er krystallklare på at dette har de tro på, at dette er sikkert finansieringsmessig, blir det interessant i en sak senere i dag i Stortinget. De samme partiene som er sikre, har nylig påført anleggsbransjen bygging av prosjekter med nullutslippsmaskiner. Vi vet hva det koster, det er mye dyrere enn det som lå til grunn i utgangspunktet, så akkurat det kan man diskutere en gang til.

Så er det en liten hilsen til saksordfører Erlend Larsen, som prøver å gjøre billige poeng ved å stå i replikkordskiftet og skape uenighet mellom partier. Det må han gjerne gjøre. I Fremskrittspartiet er vi stolte av at vi er mot bompenger. Vi er stolte av vår samferdselspolitikk. Jeg har lagt merke til at Høyre har diltet etter Fremskrittspartiet i flere saker senere, som man tar æren for etterpå når det er bra, men at man står her og er strålende fornøyd og skiller seg ut fra Fremskrittspartiet ved at man ønsker å betale bompenger, det er jeg litt usikker på om velgerne i Vestfold vil. Jeg hadde håpet at saksordfører Larsen var litt mer på bilistenes side, litt mer på innbyggernes side. Ja, de fortjener vei, men de har også fortjent mindre bompenger.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg skal ikke bruke så mye tid på dilemmaene til Drevland Lund. Det vil være akkurat samme status som det Stordalen kom med i stad. Da vil det ikke skje noe. Så enkelt er det.

Men paradokset med siste taler er at med en bompengeløsning kan du faktisk komme fram i køen når det gjelder fylkesvei. Jeg skjønner ikke helt hvordan du skal få til å bygge den veien med den fylkeskommunale økonomien og den kommunale økonomien som Stordalen kommer innom. Status er at det verken vil bli bygget bro eller noe som helst i den regionen med Fremskrittspartiets inngang til dette.

Det er greit å være imot bompenger. Det er jo ingen som synes at bompenger er den beste løsningen hele tiden, men det er ikke til å komme fra at dette er fylkeskommunale veier, så da må fylket prioritere dette enda sterkere, og jeg anser det som er relativt vanskelig å få til, selv om herr Stordalen kanskje mener at det er annerledes, men så vidt jeg vet, har ikke det partiet heller glinset over med penger til fylkeskommunene, så jeg vil si at sier en nei der, sånn som det legges opp til fra ytre venstre og ytre høyre flanke, vil det altså ikke komme noen vei eller bro i den regionen.

Morten Stordalen (FrP) []: Jeg kan anbefale representanten Skjelstad å lytte til mitt første innlegg. Der sa jeg at det burde vært en statlig vei, og det er dét Fremskrittspartiet har tatt til orde for og mener at det burde vært, for det er en av Norges mest trafikkerte strekninger, og det er også foreslått i Nasjonal transportplan. Det kommer også fra tidligere forslag. Hadde det vært en statlig vei der, skulle ikke fylkeskommunen betale noen ting.

Erlend Larsen (H) []: Rødt sier i sitt innlegg at det er et kontroversielt forslag. Ja, alle forslagene til alternative veiløsninger er kontroversielle. Den løsningen vi nå behandler, er den minst kontroversielle løsningen. Begge representantene fra SV sier at folk vil miste hus og hjem. Ja, dessverre, folk vil miste hus og hjem. Det er en konsekvens av en nødvendig byutvikling. Det er beklagelig at folk vil miste hus og hjem, for all del, men det vil de gjøre også med andre løsninger, og det er behov for å bygge ned matjord ifra Tønsberg til motorveien dersom man skulle gå for en parallell løsning.

Så til Fremskrittspartiet. Ja, folk fortjener vei uten å måtte betale bompenger. Men dette handler ikke om ja eller nei til bompenger, for det er dessverre ikke noe tema. Det som er temaet her, er ja eller nei til en nødvendig videreutvikling av Tønsberg by og Tønsberg som region. Det er det vi stemmer ja eller nei til.

Helt til slutt: Takk til komiteen og alle andre som har deltatt i debatten. Det har vært en interessant debatt. Så får vi håpe at sluttresultatet gjør at vi kan få en raskere utbygging av veinettet, slik at vi får løst de transportutfordringene som Tønsberg har. Befolkningen er omtrent dobbelt så stor i regionen i dag som den var for 100 år siden. Det er helt naturlig at man også da har behov for å utvikle veinettet, og så må det bygges på en såpass robust måte at vi slipper stadige lappverk med nye utbygginger, slik som vi ser i Breviksundet, hvor det er tre broer som står ved siden av hverandre. Det er verken bra for miljøet, klimaet eller økonomien at man hele tiden driver og bygger på fordi man ikke bygget stort nok i første runde.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg vil bare kort bemerke til herr Stordalen at i dette forslaget ligger det vel ikke an til at man skal gjøre om masse veier til statlige veier, Han sa det ikke helt selv, men konklusjonen av forslaget til Fremskrittspartiet og for så vidt de andre flankepartiene på den andre siden er at det ikke vil bli noe utvikling i det området, for det er ingen plan om å gjøre om fylkesveier til riksveier, som herr Stordalen for så vidt ønsker, men realiteten er at det da ikke vil skje noe som helst i det området.

Presidenten []: President: Ingen flere har bedt om i ordet i sak 25.

Forrige kapittel
Neste kapittel