Presidenten [14:01:00 ]: Etter ønske
fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerstolen
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Trond Helleland (H) [14:01:34 ] (ordfører for saken): Komiteen
viser til Prop. 77 S for 2024–2025, Vidareføring av bompengeinnkrevjing
på rv. 7 Sokna – Ørgenvika i Buskerud for å påskunde utbetringar
av rv. 7 vidare gjennom Hallingdal.
Regjeringen foreslår i proposisjonen å videreføre dagens
takstnivå og rammene for fastsatt gjennomsnittstakst i bomstasjon,
med noen justeringer av takstsystemet. Inntektene skal gå til å
påskynde nødvendige utbedringer av rv. 7 på strekningen mellom Kittilsvik
og Gol og forberedende arbeid for utbyggingsprosjektet rv. 7 Ørgenvika–Kittilsvik.
Dette er en pilot knyttet til bompengeinnkreving som det er åpnet
for i Meld. St. 14 for 2023–2024, Nasjonal transportplan.
Komiteen vil peke på at rv. 7 er prioritert
som en såkalt utbedringsstrekning i NTP 2025–2036. Det er satt av statlige
midler til veipakke Hallingdal i gjeldende NTP. Komiteen ser fram
til at veipakken blir etablert, og at staten bidrar med midler til
ytterligere utbedring av rv. 7 på den aktuelle strekningen.
I den nylig framlagte prioriteringslisten til
Statens vegvesen er det gledelig nok sånn at Ørgenvika–Kittilsvik
står på femteplass og skal startes opp relativt fort, får en håpe.
Det lover godt.
Alle i komiteen unntatt Fremskrittspartiet
viser til at det er bred lokalpolitisk enighet om å påskynde nødvendig
utbedring av rv. 7 mellom Kittilsvik og Gol. Det gjelder alle kommunene
i Hallingdal, Ringerike og Krødsherad samt Buskerud fylkeskommune,
som har tatt initiativ til og fattet vedtak om å videreføre innkreving
av bompenger i dagens bomstasjon fram til juni 2029, som var det
opprinnelige sluttpunktet for bompengeinnkrevingen på rv. 7 Sokna–Ørgenvika.
Jeg hadde den 27. juni 2014 klokken 12.25 gleden
av å se at en trailer fra Lerum kom fram til der snora var, og snora
ble klipt over. Det medførte en innsparing i reisetid på 18 minutter.
Grunnen til veien er så fort nedbetalt – den ble nedbetalt på 10 år
– er at dette har vært en kjempesuksess. Det har vært en trafikksikker
strekning, og det har bidratt til betydelig forkorting av reisetiden mellom
Hallingdal og Oslo – eller Bergen og Oslo for den del.
Derfor er det veldig positivt at en nå kan
videreføre innkrevingen og bruke de pengene som kommer, i tillegg
til det staten skal bidra med, til å utbedre rv. 7 – som dessverre
fortsatt er en av Norges mest trafikkfarlige veier, med altfor mange
alvorlige ulykker og dødsfall. Jeg er glad for at det er bred enighet
i komiteen om å komme i gang med dette arbeidet, og at bompengene
nå kan gjenopptas, slik at vi får en god vei gjennom Hallingdal.
Geir Inge Lien (Sp) [14:04:55 ] : Riksveg nummer sju Sokna–Ørgenvika
er framleis ei ulykkesutsett strekning med vesentlege utbetringsbehov.
Vegen er viktig for næringslivet og dei som bur i området. Med ei
forlenging av bompengeinnkrevjinga legg Stortinget til rette for
ein målretta innsats for å sikre ein god og trygg kvardagsveg i
Hallingdal.
Senterpartiet er ikkje imot bompengar, men
det er viktig at bompengane ikkje kjem på eit nivå som vert for stort
for den enkelte bilist, og det må vere lokalpolitisk tilslutning
til prosjektet. Det er difor ei svært interessant sak vi behandlar
her i dag. Initiativet til forlenginga kjem frå lokalt hold. Det
er eit sterkt ønske i regionen om å få til dei utbetringane vi legg
til rette for i dag, og det styrkjer legitimiteten i forlenginga.
Dette er òg det første bompengeopplegget som
nyttar seg av førehandsinnkrevjing før finansiering av prosjekt.
Førehandsinnkreving og parallellinnkrevjing medfører at fylkeskommunen
slepp å stille med lånegarantiar, og det betyr at bilistane slepp
å betale renter på toppen av utbyggingskostnadene.
Førehandsinnkrevjing kan vise seg å vere eit
svært fornuftig alternativ som får ned kostnadene for bilistane,
spesielt for mindre tiltak som i denne saka. Senterpartiet meiner
det må gjerast strukturelle grep for å redusere bompengebelastninga
i Noreg og håper denne piloten kan gje ei verdifull erfaring med
alternativ til dagens bompengesystem og få ned kostnadene for bilistane
på sikt.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:07:07 ] : Riksvei 7 er, sammen
med rv. 52 over Hemsedalsfjellet, en viktig del av transporttilbudet
mellom Østlandet og Vestlandet. Strekningen gjennom Hallingdal er
smal, den har dårlig standard, og den er høyt trafikkert og ulykkesutsatt.
Jeg er derfor glad for at komiteen med sitt flertall støtter regjeringen
i framlegget om en pilot der vi viderefører innkrevingen. På den
måten får vi gjort veien tryggere, vi får bedre framkommelighet
på strekningen, og vi får til det på et tidligere tidspunkt enn
vi ellers ville ha fått det til.
Lokale myndigheter har vært tydelige på at
de ønsker å videreføre for å komme raskere i gang med nødvendige
utbedringer, og det er bred lokal enighet om det. Vi har lyttet
til lokale myndigheter, og vi foreslår derfor denne løsningen som
en pilot.
I Nasjonal transportplan åpner vi for piloter
med bruk av bompenger til finansiering av utbyggings- og utbedringstiltak
på lengre strekninger. Løsningene må være i tråd med nytteprinsippet,
gi lavest mulig investeringskostnader og bygge på lokale ønsker
og lokal tilslutning. Disse vilkårene mener jeg at er oppfylt her.
En svært stor del av trafikken er gjennomgangstrafikk. Disse vil
få nytte av utbedringstiltakene på hele den aktuelle strekningen.
I tillegg trenger ikke bompengeselskapet å ta opp lån, noe som betyr
at trafikantene ikke vil bli belastet for rentekostnader.
Takstene blir som de var før, men det blir
i tillegg bompengebetaling på 50 pst. for lette nullutslippspersonbiler.
Tunge nullutslippsbiler, lette nullutslippsvarebiler eller tunge
kjøretøy skal ikke betale bompenger.
Det er forventet at denne videreførte bompengeinnkrevingen
vil gi en samlet bompengeinntekt på om lag 400 mill. kr. Det samlede
finansieringsbehovet for en portefølje med aktuelle utbedringstiltak
er foreløpig beregnet til om lag 430 mill. kr 2025-kroner. I tillegg
vil det bli brukt om lag 50 mill. kr til planlegging av og forberedelser
til utbyggingsprosjektet rv. 7 Ørgenvika–Kittilsvik.
Det er usikkerhet knyttet til flere av kostnadsoverslagene
om hvor raskt tiltakene kan gjennomføres. Statens vegvesen vil få
ansvar for å gjennomføre tiltakene, og rekkefølgen blir vurdert
fortløpende i samråd med lokale myndigheter.
Som sagt er jeg glad for at flertallet i komiteen
støtter regjeringen i denne saken. Dette er en pilot som utfordrer
bompengeprinsippet noe, men som likevel er fornuftig å gjennomføre,
og så må vi eventuelt se nærmere på og komme tilbake til om det
kan være aktuelt også andre steder.
Presidenten [14:09:47 ]: Det blir replikkordskifte.
Trond Helleland (H) [14:10:02 ] : Sokna–Ørgenvika har vært
en suksess. Når du kan spare nesten 20 minutter og unngå svingete
og farlig vei, er det et godt grep som allerede er nedbetalt. Vi
vet at resten av rv. 7 oppover Hallingdal har en høy ulykkesfrekvens,
og vi vet at forutsetningen for at kommunene og fylkeskommunen gikk
inn for denne ordningen med videreføring av bommen, er at det ligger
– jeg holdt på si et soriamoriaslott og venter i forkant – en statlig
finansiering av videre utbedring. Vi vet at Østerdalen og Valdres
har fått veldig mye ut av disse utbedringsmidlene, der uten bompenger.
Vil statsråden påskynde arbeidet med å få fram videre utbygging
av rv. 7, som Vegvesenet foreslår?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:11:03 ] : Rv. 7 Ørgenvika–Kittilsvik
er et prosjekt som ligger i Statens vegvesens planportefølje, og
regjeringen har prioritert det. Vi har selvfølgelig til intensjon
å gjennomføre Nasjonal transportplan, men som representanten vet,
vil det være i de årlige statsbudsjettene vi kommer tilbake til eventuell
oppstart av enkeltprosjekter, når de er modne for det.
Trond Helleland (H) [14:11:24 ] : Jeg er veldig klar over –
dessverre, holdt jeg på å si – at det er årlige bevilgninger. Det
er jo ikke et prosjekt; Ørgenvika–Kittilsvik er en ganske kort strekning.
I NTP omtaler vi Ørgenvika–Gol og å videreføre forbi Gol og over
Hardangervidda til Bu. Det er det som er det store spørsmålet: Vil en
nå kunne forvente eller vil statsråden bidra til at det blir jobbet
for, slik at en kan få en kontinuerlig oppgradering av den veldig
trafikkerte strekningen? Den er en livsnerve for Hallingdal, men
det er også den korteste veien mellom Oslo og Bergen, der tungtrafikken
gjerne kjører over Hemsedalsfjellet og persontrafikken gjerne kjører
over Hardangervidda.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:12:12 ] : Vi har mange viktige
prosjekter i hele landet, som ligger i NTP, både i den første seksårsperioden
og i den andre seksårsperioden, og Nasjonal transportplan skal rulleres.
Forhåpentligvis er det sånn at når man skal rullere Nasjonal transportplan,
er en del prosjekter gjennomført, og da kan det være handlingsrom
for enten å påskynde andre prosjekter som ligger der, eller ta inn
nye. Det vil være en løpende diskusjon, og landet blir aldri ferdig
bygd, så det blir alltid nye muligheter.
Trond Helleland (H) [14:12:42 ] : Det var en morsom artikkel
i Aftenposten for noen år siden av den gangen journalist Geir Salvesen.
Han hadde vært i Østerrike og studert veiutbyggingen der. Der var
konklusjonen at veinettet var ferdig utbygd, og det var bare oppgraderinger
som gjensto. Der er vi ikke helt i Norge i dag.
Dette er et veldig godt eksempel på et lokalt
initiativ, samtidig som det er et ledd i en større strekning. Spørsmålet
mitt er: Hvordan stiller statsråden seg til at en kommer med den
typen lokale initiativ, og vil pådriverrollen som hallingdalkommunene
her spiller, kunne være positivt for den videre utviklingen av veien?
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:13:25 ] : Det siste kan jeg i
hvert fall svare positivt til; det er alltid slik at det å være
lokal aktør og jobbe for prosjektene sine, betyr noe. Det betyr
ikke alt, for det skal alltid også fordeles midler, og det skal
også henge sammen økonomisk. Jeg vil si at de lokalsamfunnene som
jobber for å få på plass samferdselsløsninger, har større sjanse
for å lykkes enn dem som ikke gjør det.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:13:58 ] : Det er positivt at bommen
i Brekkebygda blir stående, for bompenger må innkreves på det stedet
som er mest effektivt for å økonomisk belaste dem som har størst
nytte av tiltaket.
Det som videre er spørsmålet, er om hva som
skal skje etter 2029, når det skal realiseres en ny veipakke for Hallingdal,
og hvor regjeringen skriver i proposisjonen at en legger opp til
en delvis bompengefinansiering av tiltaket. Spørsmålet mitt er om
ikke det vil være naturlig å la bommen fortsatt stå i Brekkebygda?
Det er jo den plasseringen som i størst mulig grad tar det som er
det store problemet, nemlig den ekstraordinære, høye trafikken i
helger og i ferier – en trafikk som er kanskje fire ganger det som
er den naturlige hverdagstrafikken.
Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:15:01 ] : Det er slik at det å
forberede en ny veipakke for Hallingdal er en prosess, og den vil
man selvfølgelig gjøre i samarbeid med lokale myndigheter, og man
vil finne ut av hva som er den beste løsningen for plassering av
eventuelle bomsnitt. Det tror jeg ikke jeg skal begi meg inn på
nå, i hvert fall ikke låse opp den debatten. Jeg registrerer det representanten
sier om at det er et punkt som i hvert fall gir gode inntektsstrømmer.
Presidenten [14:15:27 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talerne som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:15:44 ] : Om det å beholde bomstasjonene
ved Brekkebygda på strekningen Sokna–Ørgenvika er det bare en ting
å si, og det er at det er veldig klokt. Det er veldig klokt at en
også beholder den og gjennomfører den nyskapningen en forhåndsinnkreving
er. Det er billigere, og det vil kunne føre til at en nå naturlig
kan videreføre de prosjektene med 15 utbedringstiltak på strekningen
Kittilsvik i Flå til Gol sentrum. Vi snakker her om utbedringsarbeider
over fire år, som anslagsvis vil koste nærmere 500 mill. kr, men
hvor bompengeinntektene netto bør kunne gi om lag 400 mill. kr fram
til 2029.
Den neste etappen i rv. 7 gjennom Hallingdal
er ny veipakke for Hallingdal, altså Ørgenvika–Kittilsvik – fra Ørgenvika,
der den nåværende gode veien stopper, og fram til Kittilsvik, hvor
en fra Kittilsvik og til Gol får disse strekningsvise utbedringstiltakene
denne saken omfatter.
Det er viktig også ha et perspektiv på hvordan
vi skal legge til rette for ny vegpakke for Hallingdal. I proposisjonen
står det:
«Ideelt sett skulle trafikken som nyttar
fv. 280 frå Ørgenvika, også ha vore med å betale ved ei parallell-
og forskotsinnkrevjing. Det utgjer om lag 1 400 køyretøy i døgnet.
Dette er noko som blir vurdert nærare og ivareteke i bompengeløysinga
for ei eventuell ny vegpakke for Hallingdal.»
Som sagt er bomplasseringen her viktig, for
det har store konsekvenser for lokaltrafikken hvordan lokaltrafikken
går. Det innvirker på det som er bompengefinansieringen. En utbedring
av rv. 7 Ørgenvika–Gol burde vært finansiert over statsbudsjettet,
som representanten Helleland sa, fordi det er bedret standard på
eksisterende vei, med økt trafikksikkerhet, som er det mest sentrale.
Strekningen Sokna–Ørgenvika var en ny vei, en svært kostbar vei,
som forkortet strekningen mellom Hallingdal og Oslo med 20 km. Det
var et viktig tiltak. Derfor vil jeg si at det i det videre arbeidet
med ny Vegpakke Hallingdal seriøst må vurderes om ikke bomstasjonen
bør stå i Brekkebygda, for den er plassert slik at en tar det som
er hovedproblemet, nemlig den store gjennomgangstrafikken i helger
og ferier.
Morten Stordalen (FrP) [14:19:05 ] : La meg først si meg enig
med dem som sier at rv. 7 gjennom Hallingdal er viktig. La meg også
berømme alle aktører som har jobbet for å sette rv. 7 på dagsordenen.
Det som er trist, er at man legger et nytt prinsipp til grunn for
å få fortgang i dette, fordi staten ikke stiller opp med det man burde
gjort når det er en utbedringsstrekning. Det er det ikke noen tvil
om. Statsråden sier det selv, man utfordrer her prinsippene, og
statsråden sier også selv at det må vi også gjøre andre steder.
Det mener Fremskrittspartiet er feil, det burde være full statlig
finansiering. Vi vet hvor trafikkert den veien er, vi vet hvor ulykkesutsatt
den er, vi vet hvor mange som kjører på veien, og hvor mange år
man har jobbet med dette. Jeg mener at her burde staten kunnet stille
opp, for utbedringsstrekninger er faktisk positivt. Det har vist
seg at vi får mye mer for pengene, og man kan få en god nok vei, som
bedrer tilstanden for mange.
Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Morten
Stordalen har da tatt opp de forslagene han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 22.