Stortinget - Møte torsdag den 15. mai 2025 *

Dato: 15.05.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 229 S (2024–2025), jf. Dokument 8:52 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 4 [12:10:03]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Grete Wold, Marian Hussein, Sigrid Zurbuchen Heiberg, Une Bastholm og Rasmus Hansson om lovfesting av fritidstilbud (Innst. 229 S (2024–2025), jf. Dokument 8:52 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Silje Hjemdal (FrP) [] (ordfører for saken): Forslagsstillerne ønsker i denne saken en lovfesting av fritidstilbud. Komiteen har jobbet godt med saken. Vi fikk bl.a. ulike høringsinnspill, og vi fikk et ganske omfattende brev som også redegjorde for barne- og familieministerens syn på forslagene. I brevet vises det til utredninger om tilbudet som eksisterer i dag, og en vurdering av de ulike tiltakene.

Kort oppsummert er det sånn at en lovfesting der heller ikke blir anbefalt. Det vises også til at det heller ikke er utredet hvilke økonomiske konsekvenser en slik lovfesting ville kunne medført. Det er selvfølgelig viktig å ha med seg videre i denne debatten.

En lovfesting vil også måtte veies opp mot andre lovpålagte oppgaver for kommunene. Det gjelder midler til utstyrssentraler, fritidsklubber, ungdomshus og andre ting. Så er det noe vi har en tradisjon for å støtte over budsjettene – nærmere bestemt statsbudsjettet, selvfølgelig – og det er der man er nødt til å ta den avveiningen, har komiteen påpekt i saken.

Avslutningsvis: Som saksordfører har jeg også lyst til å bemerke at heller ingen av de høringsuttalelsene som kom, drøftet en eventuell lovfesting av dette opp mot andre lovpålagte kommunale oppgaver. Så kommer jeg tilbake til Fremskrittspartiets innlegg senere.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Eg vil starte med å takke forslagsstillarane for å løfte debatten. Intensjonen er det nok mange av oss i komiteen som stiller oss bak, nemleg å auke antal fritidsklubbar og opne møteplassar for barn og unge, som er eit viktig initiativ. Vi veit alle kor avgjerande det er å ha gode fritidstilbod og trygge arenaer der barn og unge blir møtt av kloke, trygge vaksne. Fritidsklubbar har lenge vore ein slik arena. Dei er opne møteplassar der barn og unge kan møtast på tvers av bakgrunn, både sosialt og økonomisk. Det er ein låg terskel som inkluderer veldig mange.

Gjennom tilskotsordninga for inkludering av barn og unge har regjeringa styrkt dette feltet betrakteleg. Ordninga har auka med heile 230 mill. kr, til totalt 758 mill. kr. Eg vil òg trekkje fram regjeringa sitt arbeid gjennom handlingsplanen «Alle inkludert!», kor det blei løyva 14 mill. kr ekstra til ungdom og fritid for å løfte kvaliteten i fritidsklubbane lokalt. Det vil eg seie viser både vilje og handling.

Når det gjeld spørsmålet om å lovfeste retten til fritidstilbod, meiner vi det ikkje er vegen å gå, då det ikkje er greidd ut kva økonomiske konsekvensar ei sånn lovpålagt teneste vil ha, og vi veit at mange kommunar allereie er under stort press. Fleire pålagde oppgåver kan føre til kutt i andre enden. Ofte ser vi at tilbod som er retta mot barn og unge, blir trua. Difor meiner vi i Arbeidarpartiet at det er viktig å gje kommunane betre føresetnader for å gje gode tenester over heile landet. Dette arbeidet har vi teke på alvor, bl.a. gjennom både endringar i inntektssystemet, som blei vedtatt i Stortinget i 2024, og òg auking av kommuneramma generelt. Målet er klart: å sikre alle barn og unge gode og likeverdige tenester, uansett kor ein bur. Då er kommuneøkonomien òg heilt avgjerande.

Heilt til slutt vil eg seie at Arbeidarpartiet stemmer imot dei lause forslaga som ligg i saka.

Turid Kristensen (H) []: Høyre stiller seg definitivt bak forslagsstillernes ønske om at alle barn som ønsker det, skal ha tilgang til å møte i en fritidsklubb. Fritidsklubbene er en utrolig viktig arena for inkludering og deltakelse for veldig mange barn, og ikke minst for mange barn som kanskje ikke deltar på andre former for fritidstilbud, som idrett, teater, korps eller andre ting. Her møter de trygge, gode voksne, og de får lære å ta del i et demokratisk samfunn.

Jeg synes dette er viktig. Dette hegner vi om, og det mener også vi i Høyre det er viktig at vi skal gjøre. Når det gjelder spørsmålet om å lovfeste det: Jeg kan godt forstå det ønsket mange har om å lovfeste dette, for å sikre at det skal være tilgjengelig i alle landets kommuner. Samtidig må vi også se litt på den økonomiske situasjonen kommunene står i. For oss i Høyre er det også veldig viktig å verne om det kommunale selvstyret. Det er kommunene selv som best vet hvordan de kan møte barn og unges behov i sin kommune. Det kan være at fritidsklubb er det rette, men det kan også være behov for å styrke andre deler av tilbudet til barn og unge.

Derfor kommer ikke Høyre til å støtte forslaget om lovfesting. Vi har også merket oss svarene fra statsråden, som jeg mener på en god måte redegjør for hvorfor dette ikke er veien å gå.

Jeg vil også si at i vårt program for neste stortingsperiode er vi ganske tydelig på at vi ønsker å være med og bidra til at flere barn kan få lov til å tilbringe sin fritid i en fritidsklubb, men vi ønsker altså å gjøre dette på andre måter enn gjennom en lovfesting. Vi støtter intensjonene i forslaget, men mener at det er andre virkemidler som må til.

Så får vi fortsette å jobbe videre for at enda flere barn skal få lov til å ha gleden av å oppleve det å kunne være med i en fritidsklubb, utøve sine fritidsinteresser, være sammen med sine klassekamerater og venner og oppleve en trygg fritid for seg og sine.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Senterpartiet deler også forslagsstillernes ønske om trygghet for våre barn, både på skolen og i fritiden. Kort sagt: det skal være trygt og godt å være barn og ungdom i hele Norge.

Fritidsklubbene utgjør et viktig sosialpolitisk verktøy for inkludering. Det er også en viktig arena for læring og mestring og i kampen mot ulikhet og utenforskap. I representantforslaget er det fremmet forslag om å sikre alle barn og unge tilgang på utstyrssentraler som låner ut utstyr av god kvalitet, og der lånernes sikkerhet og personvern vektlegges.

Til det punktet vil jeg skryte av BUA-nettverket – et nettverk som i dag består av 275 sentraler i over 205 kommuner. BUA mottar driftsstilskudd fra Bufdir og er i stor aktivitet, med mål om å være «enkelt», «gratis» og «bærekraftig».

Senterpartiet mener det er viktig å støtte opp under denne ordningen, der ett av målene er å tilby gratis utlån av utstyr som dekker variert aktivitet, som fremmer aktivitet, og som samtidig sikrer bærekraft gjennom deling og gjenbruk uten å øke forbruket.

For å kunne tilby gode fritidstilbud til barn og unge i hele landet er det minst like viktig å ta vare på infrastrukturen. En aktivitet er ofte knyttet til en fysisk ramme – et sted å være.

Det er ofte bruk av skolebygg utenom skoletid, men det handler også om over 5 000 organisasjonseide kulturbygg, som for eksempel ungdomshus, grendehus eller samfunnshus. I snitt er det 15 slike hus per kommune, men størsteparten av den andelen ligger utenfor de store byene. Lokalt eierskap til husene skaper tilhørighet. Lokalmiljøene tar ansvar for å holde husene i hevd, slik at nettopp fritidsaktiviteter som korpsøving, teaterøving, barnedisko og så videre kan gjennomføres i nærhet av der barn bor. Det er 60 pst. av disse husene som er bygd mellom 1880 og 1960 og har behov for oppgradering og universell utforming utover jevnlig vedlikehold.

Senterpartiet fremmer to forslag i komiteens innstilling, der vi nettopp framhever betydningen av at huset i bygda er viktig for en aktiv fritid for våre barn og unge. Lokalsamfunnene er vant til å samle inn penger og delta i dugnad, men det trengs et større løft for å snu trenden med at stadig flere slike hus er i svært dårlig forfatning.

Til slutt en liten stemmeforklaring: Senterpartiet vil også stemme imot de løse forslagene som er lagt fram i dag.

Presidenten []: Jeg regner med at representanten vil ta opp forslag.

Per Olav Tyldum (Sp) []: Det vil jeg.

Presidenten []: Det er fint. Da har representanten Per Olav Tyldum tatt opp de to forslagene fra Senterpartiet.

Kathy Lie (SV) []: I dette representantforslaget fra SV fremmet jeg tre forslag som dessverre ikke ble med i innstillingen, og derfor fremmes de som løse forslag. Jeg vil starte med å ta dem opp. Vi fremmer forslag om å lovfeste fritidstilbud for alle barn og unge i deres nærmiljø og også å sikre kommunal frihet til å utforme egne løsninger sammen med frivilligheten, med krav til bemanning og kompetanse og unges rett til medvirkning. Vi fremmer også forslag om å sikre at alle barn og unge har tilgang til en utstyrssentral som låner ut utstyr av god kvalitet, og der lånerens sikkerhet og personvern vektlegges. Til slutt fremmer vi et forslag om at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 skal foreslå en tilskuddsordning for kommuner som vil etablere eller ruste opp fritidsklubber og ungdomshus.

Fritidsklubbene ble etablert på 50 tallet som en del av et sosialpolitisk tiltak og løftes i dag fram som en del av løsningen i kampen mot ulikhet og utenforskap. Det at barn og unge har et sted de kan møtes, på tvers av kulturell, religiøs, økonomisk og sosial bakgrunn, er en viktig del av det å utjevne forskjellene i samfunnet, og det er en arena for å forebygge utenforskap og at unger havner i feil selskap.

Mange fritidstilbud koster mye å være med på, og mange familier ser seg nødt til å begrense barnas deltakelse fordi pengene ikke strekker til. Da blir åpne, gratis møteplasser enda viktigere – møteplasser hvor unge kan henge, delta på aktiviteter, prate med trygge voksne og å ha en meningsfylt fritid.

Hele komiteen er enig om at fritidsklubber er viktige, og alle mener at utstyrsutlånssentraler som BUA og Skattkammeret er bra saker som bør få støtte i statsbudsjettet. Likevel mangler viljen til å gjøre nødvendige grep for å sikre fritidsklubber og utstyrssentraler i en tid hvor kommuneøkonomien mange steder er så stram at det har direkte konsekvenser for fritidsklubbene. Ungdom og Fritid rapporterer at nesten 40 pst. av landets fritidsklubber sto i fare for nedleggelse eller kutt i 2025.

Som trener for et jentelag i håndball så jeg stadig barn som kom uten ball, eller som manglet sko. Jeg lagde min egen lille, utstyrsutlånsbag med sko, baller og knebeskyttere arvet fra søsken og så videre, og jeg er helt overbevist om at det gjorde at flere deltok på laget. Derfor er jeg så glad for at dette er satt i system gjennom BUA. Jeg vet hvor viktig det er for deltakelsen – for det er den følelsen foreldre har når de må nekte barna å delta fordi føttene vokser og de ikke har råd til nye sko.

SV mener lovfesting av fritidstilbud og utstyrssentraler er nødvendig for å sikre en stabil og forutsigbar finansiering som vil opprettholde og utvide tilbudet. Det er spesielt viktig i en tid hvor mange familier har dårlig råd og mange barn og unge trenger et gratis sted å møtes.

Presidenten []: Da har representanten Kathy Lie tatt opp SVs forslag i saken.

Hege Bae Nyholt (R) []: Skatehallen i Larvik er kjent langt utenfor kommunen, fylket og landet vårt. Den har nemlig fostret både nasjonale og internasjonale stjerner, og én av dem er Hermann Stene. Han er kanskje ukjent for mange her inne, men som en av Norges største profesjonelle skatere, er Hermann kjent for mange i alle verdensdeler. Skal vi tro han, hadde ikke livet hans sett sånn ut hvis ikke det var for samlingsstedet for skatere i Larvik. Han sier selv:

«Takket være hallen her, har jeg kommet til det nivået jeg er på. Det har gitt meg alt. Det har gitt meg hele livet mitt».

I mars stengte dørene for hundrevis av skatere. Til tross for stor motstand valgte kommunen, med Fremskrittspartiet og Høyre i spissen, å kutte pengestøtten som gjør det mulig for Larvik Skateboardklubb å tilby barn og unge med kjærlighet for brett og sparkesykkel et inkluderende, bemannet og sosialt sted å være.

Larvik skatehall er dessverre bare ett strå i engen av alle fritidstilbud som kuttes ned av dårlige kommunebudsjetters hjå. I hele Norge ser vi hvordan fritidstilbud mister økonomisk støtte og blir nedlagt en etter en. Når ikke fritidsklubber og andre tilbud er lovfestet, vet vi at dette er punkter som fort strykes fra budsjettlistene på høyresiden. Rapportering fra Ungdom og Fritid viser at nesten 40 pst. av alle landets fritidsklubber står i fare for kutt og nedleggelser i år.

Kulturen, frivilligheten og idretten er noen av de viktigste stedene for å bryte ned skillene mellom folk og for å bringe unge sammen. Barn og ungdom skal ha rett til å utføre sine egne interesser, ha sin egen kultur og sitt eget rom. Vår jobb er å tilrettelegge.

Jeg er skuffet over at Stortinget ikke ser viktigheten av å lovfeste fritidstilbud for alle, og hvordan det kan sikre forutsigbarhet for alle gode initiativer der ute. Uten stabil økonomi står tilbudene til unge i fare, og bare barn og ungdom med rike foreldre får mulighet til å delta på fritidsaktiviteter.

Hermann Stene, moren hans, resten av familien og alle ildsjelene i Larvik Skateboardklubb har i mange år bidratt til at ungene i Larvik har et felles sted å henge, skate og være sammen uavhengig av foreldrenes lommebok. Kommunens stopp av penger til skatehallen er småpenger i budsjettet, men dersom Larviks ungdom faller utenfor, er kostnadene enorme. La oss hegne om ungdommenes rett til fritid.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: I Noreg vart dei fyrste fritidsklubbane etablert på 1950-talet, for å førebyggja ungdomskriminalitet og styrkja ungdomskulturen. I dag er dei kommunale fritidsklubbane mykje forskjellig. Dei er bordtennisbord og fotballbane, dei er slitne musikkrom eller gamingrom med topp nytt utstyr, men dei er fyrst og fremst ein plass for å eta, for å gjera lekser og for berre å vera saman. Felles for fritidsklubbar er at dei er ein av få plassar norske ungdom har for å vera saman utan forpliktingar, utan betaling, og det trengst.

Dei siste ti åra har over 100 fritidsklubbar forsvunne i Noreg. Ein av fem kommunar manglar eit sånt tilbod, og no står altså nesten halvparten av landets fritidsklubbar i fare for kutt eller nedlegging. No må noko gjerast.

Fattigdom, ulikskap og utanforskap er eit stort og aukande samfunnsproblem i Noreg. Dei aukande levekårsforskjellane i byar som Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Sandnes, Drammen og Fredrikstad er urovekkande. I Oslo har me lenge hatt problem med ein delt by, og i nokre utsette bydelar er det vanleg at barn og unge er så trongbudde at dei kallar seg utebarn. Dei får ikkje lov til å koma heim før småsøskena har lagt seg.

Når kommunar som Oslo vert styrte av Høgre og Framstegspartiet, som gjev skattelette til dei rikaste og kuttar i budsjetta for fellesskapet, ser me fort resultatet: nedlagde skular, nedlagde fritidsklubbar, større forskjellar mellom folk, mindre tillit, meir kriminalitet. Gata kan ikkje vera einaste alternativ for våre ungdomar. Det er å be om trøbbel.

Ein fersk studie frå Storbritannia konkluderte med at kriminaliteten blant ungdom i London auka med 14 pst. etter at klubbnedleggingar vart gjennomførte mellom 2010 og 2019. I bydel Søndre Nordstrand, der det finst særleg levekårsutsette område, møtte tusenvis av innbyggjarar opp i vinter for å protestera mot politikken til byrådet. Det er fordi folk på Holmlia veit kva resultatet av sånn usosial politikk er.

Det veit òg alle dei aktørane som faktisk jobbar med barn og unge i Noreg, og som tek denne gruppa på alvor. Eg vil takka alle dei som kom med høyringsinnspel til forslaget vårt: Norges Handikapforbunds Ungdom, Press – Redd Barna Ungdom, Redd Barna, Skuleleiarforbundet, Ungdom og Fritid og UNICEF Norge. Den store støtta til dette forslaget viser at det trengst ei skikkeleg satsing for å skaffa alle ungdomar i landet vårt ei trygg og inkluderande fritid.

Mannsutvalet har anbefalt det, og me i Miljøpartiet Dei Grøne meiner at det er eit akutt behov for å sikra norske ungdomar ein trygg plass å vera. Det er synd at stortingsfleirtalet ikkje støttar oss i dag. Dei partia som snakkar fint, men handlar lite i dag, får ein ny sjanse til å styrkja kommuneøkonomien i revidert nasjonalbudsjett, og eg forventar at dei følgjer opp der.

Statsråd Lene Vågslid []: Eg har sjølv brukt mange timar av mi ungdomstid på ungdomsklubben heime på Dalen, og eg trur me alle kan vere einige om kor viktige dei er for fritida til barn og unge, ikkje minst for at ein får ein trygg og god oppvekst med trygge vaksne rundt seg – at ein kan få ein oppvekst som gjev tru på framtida.

Fritidsaktivitetar er ein viktig del av det å gje ein god oppvekst til barn og unge, uansett kor dei kjem frå. Difor er det avgjerande at me sikrar ungar rett til kvile, fritid og leik, slik det er slått fast i barnekonvensjonen artikkel 31.

Dessverre har ikkje alle barn like moglegheiter. I 2024 svarte 19,1 pst. av låginntektsfamiliane at dei ikkje hadde råd til regelmessig deltaking. Det er ei tydeleg påminning om at me må fortsetje arbeidet med å inkludere fleire. Nettopp difor er tilbod som fritidsklubbar og utstyrssentralar så viktige. Fritidsklubbar er opne, inkluderande møteplassar, særleg for ungdom som fell utanfor andre aktivitetar. Der kan dei byggje trygge relasjonar som kan fungere som bindeledd til andre tenester, f.eks. politi og utekontakt.

Utstyrssentralane senker tersklane, akkurat som representanten frå SV godt var inne på, gjennom å tilby gratis utlån av sports- og fritidsutstyr. Dette er grunnen til at Arbeidarpartiet, saman med SV og Senterpartiet, har styrkt tilskotsordninga for inkludering av barn og unge betrakteleg i denne regjeringsperioden. Akkurat som representanten frå Arbeidarpartiet viste til, har me styrkt tilskotsordninga med 231 mill. kr, og ein betydeleg del av desse midlane går til kommunar og andre aktørar for etablering av drift av fritidsklubbar, møteplassar og utstyrssentralar. Dei går òg til andre viktige inkluderingstiltak som lokale fritidskasser, som òg får midlar gjennom denne ordninga.

Oslo Economics skal no evaluere denne tilskotsordninga, som i dag er på over 750 mill. kr, og den evalueringa vil òg gje oss viktig kunnskap om korleis ho eventuelt kan innrettast for å treffe endå betre.

Eg deler bekymringa rundt stramme kommunebudsjett. I inneverande år har me styrkt kommuneøkonomien med opptil 13 mrd. kr, og i dag kom kommuneproposisjonen for neste år. Kommunalministeren er i salen, og me er heilt einige om at me må styrkje kommuneøkonomien, slik me òg legg opp til for neste år.

Forslaget om å lovfeste fritidstilbod er godt gjort greie for av Arbeidarpartiet i komiteen. Eg trur heller ikkje det er vegen å gå. Styringstrykket på kommunane er stort, og det vil kunne føre til at andre viktige prioriteringar for barn og unge må vike.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kathy Lie (SV) []: På talerstolen, og også i svarbrevet til komiteen, sier statsråd Vågslid at man ikke anbefaler lovfesting av fritidstilbud, for det kan føre til at andre tiltak nedprioriteres til fordel for dette, fordi kommunen mener andre ting er viktigere. Samtidig er jo kulturskole og bibliotek i dag lovfestet, mens fritidsklubbene er overlatt til kommunenes prioriteringer.

Når alle partier, inkludert statsrådens parti, er opptatt av hvor viktig gratis, åpne fritidstilbud er, hvordan mener statsråden da at vi, uten lovgivning, kan styrke fritidsklubbene og hindre at de kuttes og legges ned på grunn av stram kommuneøkonomi?

Statsråd Lene Vågslid []: Det meiner eg me bør gjere gjennom dei verkemidla me har i dag. Eg meiner tilskotsordninga for inkludering av barn og unge er ei veldig god tilskotsordning. Ho er no på over 750 mill. kr. Ho treffer veldig breitt. Eg var her om dagen oppe på Bøler og såg på eit prosjekt der, der ein no jobbar med å få idrettsaktivitetar inn i AKS. Dette trur eg me deler engasjementet for. At fleire skal kunne ta del i fritidsaktivitetar, er veldig viktig for Arbeidarpartiet. Oslo Economics skal no evaluere den tilskotsordninga me snakkar om. Kan me gjere ho endå meir treffsikker, kan me gjere ho betre, vil me naturlegvis lytte til det.

Eg er glad for at regjeringa no, ved kommunalministeren, som er i salen, har bestemt å setje ned ein kommunekommisjon som skal sjå på det totale styringstrykket for kommunane, for det er rett, som representanten er inne på, at det er andre delar som er lovfesta i kommunane, som eg trur me glade for at er det. Me må likevel ta ansvar for totalen, for heilskapen. Difor meiner eg det ikkje er rett å lovfeste nye oppgåver for kommunane no.

Kathy Lie (SV) []: Jeg har selv en fortid som kommunepolitiker, og jeg vet hvor tøffe prioriteringer kan være, og hvor irriterende det kan være med statlige pålegg som ikke følges opp med finansiering.

En forskningsrapport fra Telemarksforsking i 2022 viste at kultursjefene rundt omkring ville prioritert fritidsklubber høyere hvis kulturbudsjettene var større. Så det handler med andre ord ikke alltid om vilje, men om mulighet. Selv om vi har gjort veldig mange gode ting, f.eks. fritidskasser og økt tilskudd til inkludering av barn og unge, ser det ikke ut til å treffe fritidsklubbfeltet i den grad det burde. Det er sånn at fritidsklubbfeltet er litt spesielt, fordi det ikke er organiserte aktiviteter, det er mer et fristed for ungdom. Så hvordan kan vi vri det og gjøre tilskuddene mer tilgjengelige for fritidsklubbfeltet, sånn at det virkelig fungerer godt?

Statsråd Lene Vågslid []: Det er nok eit nyansert bilde her. Det er veldig mange som nyt godt av tilskotsordninga i dag. Eg kjenner sjølv godt til fleire av dei fritidsklubbane. Eg er likevel nysgjerrig og interessert i å sjå veldig nøye på den evalueringa Oslo Economics skal gjennomføre av tilskotsordninga, for me må vere utolmodige med tanke på korleis me kan få dette til å treffe betre. Det er ei kjensgjerning at når 100 000 barn og unge i Noreg i dag er utanfor arbeid og utdanning, og òg har for dårleg tilgang til fritidsaktivitetar, må parti som Arbeidarpartiet og SV vere fremst i utolmodigheitsrekka. Der vil eg, i lag med SV, sjå nærmare på det når me har evaluert sjølve ordninga som me i dag forvaltar.

Så er eg glad for at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV i denne regjeringsperioden har vist at me prioriterer dette feltet – 231 mill. kr meir til ei ordning som no er på over 750 mill. kr, og som treffer veldig mange barn og unge frå nord til sør, frå aust til vest. Det er eg veldig glad for.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: I Sogndal legg dei no ut det tradisjonsrike ungdomshuset for sal. Det kan henda at det er like greitt at Solhov vert seld, det kan henda at det er andre tilbod i den kommunen som treff ungdomen betre i dag, men eg lurer på storbyane våre. Der ser me ein eksplosiv auke i utanforskap, i fattigdom og i forskjellar, og der me òg har eit aukande problem med kriminalitet.

Eg lurar på: Kva konkret vil regjeringa gjera? Me kan forventa at etter alt sannsyn kjem Høgre og Framstegspartiet til å villa kutta endå meir i kommunebudsjetta til hausten og føreslå å leggja ned endå fleire fritidsklubbar. Våre lokalpolitikarar i Oslo aust vil sitja med kniven på strupen. Kva skal dei gjera? Kva vil regjeringa heilt konkret gjera for å sørgja for at ingen fritidsklubbar i Oslo aust eller andre utsette storbyområde vil leggjast ned i år?

Statsråd Lene Vågslid []: Det er særleg to ting. Det fyrste er at me i dag gjennom kommuneproposisjonen legg fram eit anslag for neste år der me varslar ei auke i handlingsrommet på opp mot 2 mrd. kr. Det er viktig at me framleis styrkjer kommuneøkonomien, for det er kommunane som styrer dette.

Det andre eg vil seie, er noko me gjorde for ei veke sidan. Då sette eg og regjeringa i gang eit tiårig samfunnsoppdrag der med set ein nullvisjon for utanforskap, og der Forskingsrådet skal vere vertskap. Me gjeng i lag med partane i arbeidslivet, fritidsklubbar og barne- og ungdomsorganisasjonar i ein tiårsperiode for å arbeide systematisk med korleis me kan inkludere fleire.

Eg trur alle parti må erkjenne at me gjer mykje bra, men det er likevel noko som ikkje fungerer. Det er openbert når utanforskapet er så stort som det er. Me må styrkje kommuneøkonomien vidare, me må vere interesserte i å forske på kva som fungerer, og folk må velje politikarar lokalt som vil satse på inkludering av barn og unge.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Takk for svaret. Eg er for å styrkja kommuneøkonomien, sjølvsagt. Det går Miljøpartiet Dei Grøne til val på. Men det er òg svakheiter med lokaldemokratiet. Me ser f.eks. at norsk natur byggjast ned i rekordfart fordi norske kommunepolitikarar er i eit «race to the bottom» om å byggja ned norsk natur.

Når det kjem til tilbod til ungdom, som me snakkar om i dag, ser me at kommunar har val, men f.eks. i Oslo vel lokalpolitikarane sjølv å setja ned skattane for dei rikaste og ta frå dei fattigaste barna. Eg meiner då at det er eit nasjonalt ansvar, som me har føreslått i denne saka, å sikra at ikkje berre eldre har eit tilbod, at ikkje berre småbarn har eit tilbod, men at òg ungdom er sikra gjennom lovpålegging at dei ikkje vert saldert og kutta.

Så eg spør igjen: Kva veldig konkret gjer dokker i år for at ikkje fritidsklubbar på Oslo aust vert kutta når kommunen skal vedta budsjettet sitt til hausten?

Statsråd Lene Vågslid []: Arbeidarpartiet har nok eit litt anna forhold til lokalt sjølvstyre enn Miljøpartiet Dei Grøne kanskje har. Eg meiner det er eit lokalt ansvar å sørgje for dette, og så bør veljarane merke seg kva for prioriteringar dei gjer i dei ulike kommunane, til dei skal stemme ved neste kommuneval.

Det me gjer heilt konkret no på dei verkemidla eg og regjeringa har på tilskotsordninga for inkludering av barn og unge, er å evaluere ordninga. Ho har i tillegg blitt vesentleg styrkja fordi Arbeidarpartiet saman med Senterpartiet og SV har prioritert det slik. Me må vere konstant nysgjerrige på om det me gjer, treff godt nok. Det vil eg, som eg sa i svaret mitt til SV, vere fremst i rekkja på å gjere. Prioritering av barn og unge, fritidsklubbar og alt som kan bidra til inkludering, er ikkje berre viktig for den enkelte, det er viktig for samfunnet. Me veit at utanforskapet i dag kostar samfunnet om lag 73 mrd. kr. Det har me ikkje råd til. Difor er dette ein av dei viktigaste sakene for regjeringa, å sørgje for å inkludere fleire barn og unge.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg takker for en i hovedsak saklig debatt. Selv om vi er litt uenige, er det mange som støtter intensjonen. Jeg må imidlertid påpeke at når representanten fra Miljøpartiet De Grønne er ute og advarer mot Høyre og Fremskrittspartiets økonomiske politikk, kvikner man selvfølgelig til og vil minne om at hvis Miljøpartiet De Grønne hadde fått gjennomslag for sin økonomiske politikk, hadde det ikke vært mye penger å dele ut til barn og unge på sikt. Jeg kan bl.a. nevne kysten og vår industri der. Vi har en stor olje- og gassnæring, bare for å nevne noe, som bidrar betydelig inn i statskassen.

Jeg hører også at Miljøpartiet De Grønnes løsning på ungdomskriminalitet er at man skal lovfeste fritidsklubbene. Jeg er imidlertid av den oppfatning at det viktigste er at barn og unge har et tilbud som faktisk er åpent, og da må man ha pengene.

Vi er også helt enig i at barn og unge er blant våre viktigste ressurser. Det å få delta i et sosialt fellesskap og andre typer aktiviteter, er en veldig viktig verdi i samfunnet i seg selv. Det at noen barn ikke får delta i fritidsaktiviteter på grunn av foreldrenes økonomiske situasjon, er selvfølgelig hjerteskjærende å høre. Det øker også sjansene for sosial ekskludering, ensomhet og en rekke andre utfordringer. Det er selvfølgelig noe vi skal ta på aller største alvor.

Vi mener imidlertid at noe av det viktigste vi kan gjøre for å senke terskler for at barn skal kunne delta, er bl.a. å gi familiene selv bedre økonomiske vilkår. Det handler om lavere skatter og avgifter, og det handler om at folk må få lov til å beholde mer av egne penger.

Det kanskje aller viktigste er å sikre at frivilligheten fremdeles er fri. Det er her vi får noen utfordringer med de forslagene som ligger, for de legger føringer på frivilligheten. Det er også føringer overfor kommunestyret. Det er en ærlig sak. Fremskrittspartiet er for et lokalt selvstyre. Det er helt til lov å innta andre standpunkt, men det er derfor vi ikke kan støtte forslagene som de ligger nå.

Jeg har ikke fått gått gjennom hele revidert nasjonalbudsjett, men jeg hører det vises til en styrking av kommuneøkonomien. Vi vet at det er et stort behov for det, for der har man sviktet totalt. Jeg registrerte før jeg gikk på talerstolen her, at i hvert fall Frivillighet Norge uttrykker stor bekymring, nettopp fordi man ikke har sagt noe om full momskompensasjon i det som er kommet i revidert. Det vil bety noe for barn og unge.

Turid Kristensen (H) []: Jeg har bare først lyst til å bemerke at en del av dem som tar veldig sterkt til orde for at ting skal lovfestes her i dag, representerer partier som også tar sterkt til orde for at man skal ha en tillitsreform både i kommunene og ute i de ulike tjenestene. Dette henger faktisk ikke helt i hop. Jeg har også vært kommunepolitiker. Jeg vet at det er vanskelig å prioritere ikke-lovpålagte oppgaver, men det er faktisk kommunepolitikernes både jobb og privilegium å kunne prioritere gjennom sine midler.

Så har jeg lyst til å kommentere påstandene om bl.a. Høyres holdning til kommuneøkonomi. Jeg vil gjerne minne representanten fra Miljøpartiet De Grønne på at da dagens regjering overtok, har det altså kommet i dokumentet fra regjeringen at kommuneøkonomien var god i forrige periode, da Solberg-regjeringen styrte. Kommunene hadde mulighet til å bygge seg opp buffere på disposisjonsfond i forrige periode. Og så ble det påstått eller sagt at man forventer at Høyre igjen vil kutte i kommunebudsjettene i neste periode. Det er det overhodet ikke belegg for å si. Vi har alltid sørget for en sterk kommuneøkonomi. Dessuten tar vi også til orde for å se på inntektssystemet igjen.

Representanten fra Miljøpartiet De Grønne kommer fra Oslo, som på grunn av omleggingen av inntektssystemene har opplevd et kutt på en halv milliard kroner. Dette er kutt som gjør det vanskeligere for en kommune som Oslo, som har så store utfordringer som de har. Nå er ikke jeg ekspert på Oslos kommunepolitikk, men jeg har registrert at dagens byråd la inn penger nettopp for å redde fritidsklubbene, bl.a. på Holmlia, mens lokalpolitikere fra opposisjonen der først i hvert fall ikke ville bruke pengene til det – antakelig for å opprettholde en konflikt om at dagens sittende byråd i Oslo ikke prioriterer barn og unge eller områder som har levekårsutfordringer.

Jeg synes kanskje man skal tenke seg litt om når det gjelder hvilke påstander man slenger rundt seg med fra denne talerstolen, og være litt mer etterrettelig.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Eg er lokalpolitikar frå Oslo, og eg sat i bystyret i haust og veit godt kva som skjedde i budsjettprosessen då.

Eg vil kommentera eit par ting. For det første er det sånn at viss Miljøpartiet Dei Grøne hadde fått styre den økonomiske politikken i Noreg, hadde Noreg vore godt i gang med den omstillinga me treng for å slutta å vera eit fossilavhengig land, som ligg etter med nyskaping, innovasjon og ein framtidsretta økonomi med arbeidsplassar som me kan leve av i tiår etter tiår.

Når det gjeld årets val, trur eg det er veldig viktig å merka seg kva parti som faktisk ønskjer å omfordela i samfunnet og styrkja kommuneøkonomien. Miljøpartiet Dei Grøne går bl.a. til val på å dobla barnetrygda og skattleggja ho, for det er eit av dei mest treffsikre økonomiske grepa me kan ta for å halvera barnefattigdomen i Noreg og løfta dei familiane som treng det aller mest. Då er ikkje det å gje skattelette til dei aller rikaste – som Høgre og Framstegspartiet går inn for, og som vert gjennomført i Oslo med lettar i eigedomsskatten – oppskrifta på eit meir solidarisk samfunn. Det er oppskrifta på større forskjellar og mindre tillit mellom folk og kommunar som må kutta der ein har lov til å kutta, som f.eks. er i tilbod til barn og unge.

Så håpar eg at årets val og årets budsjett vil gjera det sånn at me slepp å leggja ned fritidsklubbar, særleg i sårbare område som Oslo aust, men òg i veldig mange andre storbyar er dette eit akutt problem.

Kathy Lie (SV) []: Jeg har bare lyst til å si noen få ord om at vi beskyldes for å ville styre frivilligheten. Det er jo ikke det vi foreslår. Fritidsklubbene rundt omkring er i veldig mange tilfeller kommunalt drevne, og vi foreslår jo bare at man skal invitere til et samarbeid med frivilligheten. Så legger vi jo veldig vekt på at unge skal ha rett til å medvirke i hvordan tilbudet deres blir. Det mener jeg er viktig, og det mener jeg handler om å gi tillit til dem som skal bruke et tilbud.

Så vil jeg bare si til representanten Turid Kristensen, når hun snakker om at vi er et parti som er for en tillitsreform, men at her vil vi styre: Det med tillitsreform handler jo om å gi folk som jobber i f.eks. sykehjem eller skole, tillit til å gjøre den jobben de er utdannet til, den jobben de skal gjøre, uten at vi skal detaljstyre hva de gjør. Det handler jo om noe annet enn det vi foreslår her. Her foreslår vi først og fremst å sikre fritidstilbudet, sånn at det ikke kan kuttes, at det ikke kan forsvinne på grunn av kommuneøkonomien. Så det henger ikke helt sammen å beskylde oss for å være tvetydige på dette.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg var egentlig her for å delta i en annen debatt. Så er det jo sånn noen ganger at kommuneøkonomi engasjerer så mange mennesker at man blir dratt inn i debatten, og det skjedde med meg nå – særlig når representanten fra Miljøpartiet De Grønne kommer opp på talerstolen og utgir seg for å være en form for ekspert på hva som har skjedd i kommuneøkonomien i Oslo, og presterer å komme med ting som ikke stemmer. For det første er det sånn at mange av de tøffe prioriteringene som må gjøres i Oslo nå, først og fremst er et resultat av omleggingen i inntektssystemet, kombinert med at det også er en tøffere situasjon for Kommune-Norge. Regjeringen har i dag lagt fram en ny kommuneproposisjon. Vi skal få god tid til både å behandle og debattere den, og jeg skal ikke gå for langt inn det med kommuneøkonomi nå, men det blir helt feil av representanten Heiberg å stå her og legge skylden på byrådet i Oslo.

Når det gjelder eiendomsskatten, er det faktisk sånn at i en tid hvor alt blir dyrere, hvor familiene sliter med å få endene til å møtes, og eiendomsskatten betales av helt vanlige folk i Oslo, er det faktisk greit at man har politikere som også er villige til å legge fram budsjetter hvor folk flest får beholde litt mer av sine egne inntekter.

Så har jo dette byrådet, gjennom sine budsjetter, og ikke minst gjennom sine forlik, nettopp sørget for at man setter barn og unge først. Men jeg ville vært litt forsiktig med å gå på talerstolen og komme med den type lettvintheter som Miljøpartiet De Grønne kom med når de skal forklare budsjettmessig prioritering i Oslo, og når man i tillegg påberoper seg å være lokalpolitiker i Oslo og klarer å gjengi ting så feil, er jeg litt bekymret for hvordan man egentlig skjøtter vervet sitt på Oslo rådhus.

Uansett: Vi kommer sikkert tilbake til dette med kommuneøkonomi, men det er ingen tvil om at med de store kuttene Oslo opplever gjennom inntektssystemet, må man gjøre prioriteringer. Men man har allikevel klart, gjennom en ganske tøff tid nå i Oslo, å prioritere barn og unge, og særlig det med fritidsklubber. Det er helt riktig, som min kollega fra Høyre i komiteen, som nå behandler saken, var innom, at man fikk på plass gode løsninger. Blant annet har man fått plass fritidskortet.

Jeg tar gjerne en debatt om kommuneøkonomi, men det må være riktige tall og på riktige premisser.

Svein Harberg hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten []: Representanten Sigrid Zurbuchen Heiberg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Sigrid Zurbuchen Heiberg (MDG) []: Eg ser fram til dei to neste åra i Oslo bystyre, der me skal kjempa mot Høgre sine usosiale kutt i kommuneøkonomien. Når det er trong kommuneøkonomi, er det eit politisk val – som for meg er heilt uforståeleg – at Høgre i Oslo vel å gje skattelette i hundrevis-av-millionarsklassen til dei aller rikaste i Oslo. I størst grad går det til bydelane i Oslo vest, der folk eig villaer til 10, 20, 30 og 40 mill. kr. Dei får millionar i skattelette med dette byrådet, mens alle bydelane må kutta i velferda – i opningstidene til barnehagen, i fritidstilboda til dei unge, i tilskot til frivilligheita. Det er ei politisk prioritering å kutta i skattane til dei aller rikaste, og det er politiske prioriteringar som me i Miljøpartiet Dei Grøne vil fortsetja å kjempa mot, både i Oslo-politikken og her på Stortinget.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Høyre sier at dette ikke står til troende, og ber om riktige tall. I nysaldert budsjett la regjeringen inn 5 milliarder ekstra kroner til kommunesektoren. 646 millioner av dem gikk til Oslo, og det er en varig økning. Det er nesten 100 millioner mer, og ikke 600 millioner mindre, som Høyre påstår. Så vi – regjeringen – har sørget for økte bevilgninger til kommunesektoren, også til Oslo.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er litt spesielt å bli belært i økonomisk politikk og kommuneøkonomi av Miljøpartiet De Grønne, partiet som i realiteten vil avvikle den viktigste inntektsstrømmen til staten, den viktigste årsaken til at vi i det hele tatt kan ha så gode velferdsordninger som vi har i Norge, så gode tjenester og tilbud, ikke minst innenfor det kommunale rettighetsbaserte systemet som er innført i Norge. Da blir det egentlig litt uvirkelig å få den type kritikk fra Miljøpartiet De Grønne, å bli beskyldt for å rasere kommuneøkonomien. For det første er det ikke riktig. Fremskrittspartiet har hele veien vært opptatt av å sørge for en forutsigbar og fornuftig finansiering av norske kommuner. Det er det ene.

Dernest er det sånn at hvis det er noen politikk som utgår av noe parti i dette storting som vil føre til en fullstendig rasering av norske kommuner, vil det nettopp være politikken til Miljøpartiet De Grønne, for uten inntekter kan vi heller ikke ha utgifter. Hvis man skal avvikle oljefondets inntekter, andelen av statsbudsjettet som er petroleumsinntekter, vil det få dramatiske utslag for vår evne til å finansiere kommunale tilbud, men også så å si samtlige sosiale ordninger, samtlige rettighetsbaserte ordninger, som vi tilbyr i dag. Derfor står det altså ikke til troende å komme med den typen angrep mot Fremskrittspartiet. Vi har et nøkternt og fornuftig opplegg som ivaretar kommunene langt bedre enn det regjeringen har lagt opp til, og vi kommer også til å gjøre det i fortsettelsen. Men ikke minst – og desto mer viktig – så sørger vi for å ha inntektene til å kunne levere det opplegget som er helt nødvendig for å ha kommuner som leverer gode tjenester.

Mudassar Kapur (H) []: Det ble vist til at regjeringen på tampen av året i fjor, eller egentlig rett etter at man hadde lagt fram statsbudsjettet, oppdaget noe man egentlig burde oppdaget for lenge siden, at man ikke hadde lagt riktige tall til grunn. Derfor måtte regjeringen ikke legge fram mer penger til kommunene fordi regjeringen selv mente at man skulle satse på kommunene, men legge fram et forslag på bordet for å reparere det budsjettet man selv hadde lagt fram.

Det blir det litt rart å bruke pengene på den måten som representanten fra Arbeiderpartiet påstår, for de 5 mrd. kr man la på ekstra for 2025, var for å rette opp i noen av de problemene som hele Kommune-Norge sto i. Det betyr at når pengene ble spredd utover via innbyggertilskuddet, fikk de kommunene som f.eks. allerede hadde kommet godt ut av inntektssystemet, de pengene på toppen. De pengene hadde Oslo trengt uansett, for man sto i en økonomisk vanskelig situasjon.

Nedtrekket gjennom skatteutjevningen i inntektssystemet, er noe helt annet. Det var en politisk villet handling fordi man ønsket å spre pengene tynt ut over andre kommuner – uten at man i etterkant har greid å løse de strukturelle utfordringene Høyre pekte på. Derfor fremmet Høyre en rekke forslag som man kunne fulgt opp, og vi ønsket egentlig at regjeringen skulle gå tilbake og ta det arbeidet en gang til.

Det var det som skjedde i saken. Det er litt greit å ha med seg når man blander sammen tallene på den måten.

Jeg vil også si til representanten fra Miljøpartiet De Grønne at man må gjerne komme her og lese opp slike anklager mot Høyre-byrådet som man kanskje har brukt på folkemøter eller valgkampstand, men det blir ikke mer sant allikevel. Faktum i saken er gjengitt både gjennom representanten fra Høyre i komiteen som behandlet saken nå, og også jeg har vært innom dette. Skal liksom lokalpolitikeren fra Oslo, som også er her nå, være grunn til at vi skal tro på tallene? Vel, jeg følger med på Oslo-politikken, jeg også, og der er tallene helt annerledes. Jeg håper at Miljøpartiet De Grønne kan være litt mer, hva skal jeg si, etterrettelige i den videre debatten om kommuneøkonomien i Oslo. Jeg håper egentlig også at Miljøpartiet De Grønne vil støtte mange av Høyres forslag framover, noe som kanskje kan bidra til et løft i kommuneøkonomien for både store og små kommuner – ikke kanskje, for jeg er ganske sikker.

Presidenten []: Representanten Kathy Lie har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kathy Lie (SV) []: Ja, det er jo gøy at debatten om lovfesting av fritidstilbud ender med en større debatt om kommuneøkonomi. Jeg tolker dette som et stort engasjement for fritidstilbudet til barn og unge. Det er jo fantastisk! Så er det ikke noen hemmelighet at vi har forskjellige løsninger på dette, for vi vet jo at når høyresiden går til valg på å fjerne formuesskatten for de aller rikeste, så skiller de seg vesentlig fra den rød-grønne politikken til SV, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Rødt osv. Vi vil tvert imot heller skjerpe skattene for de rikeste, sånn at vi kan bruke mer penger på fritidstilbud til barn og unge, for det er viktig. Det skal vi kjempe for i valget.

Statsråd Lene Vågslid []: Dette blei jo nostalgisk og triveleg. I og med at eg nettopp kom frå kommunalkomiteen, kan eg nesten ikkje la ein sånn debatt gå frå meg. Men eg vil på vegner av regjeringa og som barne- og familieminister prøve å dra det litt tilbake igjen her på slutten, for eg opplever at me er einige om ein heil del, som at me har ei veldig god tilskotsordning i dag for inkludering av barn og unge. Ordninga vil me evaluere for å sjå om me kan gjere ho meir treffsikker.

Utanforskapet blant barn og unge er for stort i Noreg. Det er for stort i Oslo. Det er for stort i distrikta. Det opplever eg eit ganske tverrpolitisk engasjement rundt. Det er eg glad for.

Så vil eg berre gjenta det eg sa i replikkordskiftet mitt med representanten frå SV, for det arbeidet me sette i gang no, med eit tiårig samfunnsoppdrag, der ein òg legg inn ressursar til forsking, er viktig. Me som politikarar kan krangle om og diskutere kven som har det beste budsjettet, og det er ikkje sikkert det er så interessant for andre å høyre på. Det som kan vere interessant, er: Kva veit me fungerer? Me veit det fungerer og er viktig for folk at dei kjem i arbeid, at dei har utdanning og fritidstilbod.

Difor har eg lyst berre til slutt å gje SV ros for initiativet og intensjonane som ligg i dette representantforslaget, for det kjem frå ein god stad. Så gjeld kanskje ueinigheita i akkurat denne saka spørsmålet om lovfesting. Det trur eg framleis ikkje er vegen å gå. Men eg ynskjer absolutt å strekkje ut hendene til både SV og Senterpartiet ved å samarbeide om å sjå på korleis me kan gjere desse ordningane me har i dag frå statleg side, betre.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel