Presidenten [12:40:13 ]: Etter ønske
fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Hege Bae Nyholt (R) [12:40:54 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Først vil jeg takke komiteen, alle som har sendt høringssvar,
og ikke minst komitéråd og andre som har sørget for et godt arbeid
med dette forslaget.
Komiteen deler synet om at alle elever skal
ha en trygg skolehverdag fri for reklame. Det er politisk enighet
om at nettopp reklame fortsatt er en utfordring i norsk skole. Jeg
tror vi alle også kan stille oss bak observasjonen om at digitalisering
i skolen er en såkalt het potet, litt uavhengig av hva vi måtte
mene om det.
Jeg er bekymret, Rødt er bekymret og ikke minst
veldig mange foreldre er bekymret for at kommersielle aktører får
stadig mer plass i norske klasserom. Den ukritiske digitaliseringen
har ført til at så å si alle elever i skolen har tilgang på en eller
annen form for egen digital enhet. Dette åpner opp for et hav av
reklame og kommersielt press på hver enkelt elev.
Vi har også sett – slik avisen Klassekampen
viste 15. januar i år – at noen skoler inngår egne kontrakter med
aktører som Apple, som så viser seg å bli styrende for hvilke læremidler
lærerne kan bruke i undervisningen. Sånn havner de kommersielle
aktørene i potensiell strid med lærernes pedagogiske vurderinger.
Vi har også sett at man har brukt norske elever og lærere ved flere Oslo-skoler
i reklamer for en stor aktør, som Apple da er. Da foreldrene ble
gjort oppmerksom på videoen, prøvde en gruppe foreldre å stoppe
innspillingen, uten å nå inn med sine innvendinger.
Vi mener at det er veldig uheldig at det inngås
kontrakter mellom skoleeier og kommersielle aktører hvor elever
og lærere blir brukt i reklameøyemed, eller kontrakter hvor elevenes
personvern ender opp som en handelsvare med internasjonale kommersielle
aktører. Derfor trengs det et forbud mot kommersielle kontrakter
med skoler der barn blir brukt i reklameøyemed.
Mange digitale tjenester baserer sin forretningsmodell
på å samle inn omfattende personopplysninger fra brukere for å kunne
få målrettet reklame. Jeg tror vi alle har opplevd å få en reklame
for noe vi har googlet på en annen plattform. Når barn benytter
seg av disse tjenestene i skolesammenheng, blir de utsatt for omfattende kommersiell
overvåkning.
Også jeg vet at EDB, nett og skjerm har kommet
for å bli, og da er det viktig både å regulere og ikke minst komme
med gode alternativer. Derfor fremmer Rødt sammen med SV et forslag
om at Stortinget skal be regjeringen utrede muligheten for å utvikle
ikke-kommersielle alternative tjenester til bruk i skolen, og hvordan man
kan legge føringer for å ta i bruk digitale tjenester med åpen kildekode.
La oss sikre at ungene våre kan ha trygge skoleganger uten å bli
statister i reklamefilmer eller bombarderes med reklame for slankeprodukter
og proteinpulver. Det fortjener de.
Med det tar jeg opp de forslagene Rødt er en
del av.
Presidenten [12:43:52 ]: Representanten
Hege Bae Nyholt har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Elise Waagen (A) [12:44:06 ] : Vi i Arbeiderpartiet har vært
kritiske til digitaliseringen av skolen. Vi har vært kritiske til
om det har gått på bekostning av barns personvern, kritiske til
om det har gått på bekostning av vern mot skadelig innhold, og ikke
minst kritiske til om det har gjort noe med læringsutbyttet til
barn. Nettopp derfor har vi i regjering innført en rekke tiltak,
og vi deler forslagsstillernes engasjement i denne saken.
I regjering har vi satt i verk en rekke tiltak,
nettopp fordi vi vet at vi ligger på toppen i OECD i antall digitale enheter
per barn i skolen, samtidig som det har skjedd i rekordfart, og
ikke nødvendigvis alle skoleeiere og kommuner har satt barns beste
først.
Så over til forslagene. Det er et særskilt
krav i opplæringsloven i dag om at man skal sørge for at barn ikke blir
utsatt for kommersielt press eller reklame. Det er vår klare oppfatning
at det må skoleeier ivareta og sørge for at blir fulgt.
I regjering har Arbeiderpartiet sørget for
at det har kommet på plass en ny veileder som beskytter elever mot
uønsket og skadelig innhold på nett. Sånn veilederen ligger nå,
er det sånn at barn i barneskolealder kun skal ha tilgang på et
utvalgt innhold på sine enheter, mens barn i ungdomsskolen og videregående
skal ha oppdaterte filtre som gjør at de stenger ute uønsket og skadelig
innhold.
Dette burde strengt tatt vært på plass fra
dag én, da vi utleverte digitale enheter fra det offentlige til
barns hender. Vi vet om eksempler der barn langt ned i barneskolealder
får og har fått tak i skadelig innhold på kommunale enheter. Det
skal ikke skje, og dette må skoleeiere følge opp og ta ansvar for.
Vi vet at dette er et uoversiktlig felt for
mange kommuner. Det er derfor vi har satt av penger til å opprette felles
støttetjenester for skoleeiere, og vi har også tatt initiativ til
å etablere en nasjonal tjenestekatalog, nettopp for å kunne navigere
i dette landskapet.
Arbeiderpartiet har satt fokus på barns trygge
digitale oppvekst, nettopp fordi det er noe helt annet å vokse opp
i dag enn for 10 og 20 år siden. Vi har tatt til orde for at man
må få på plass aldersgrense på sosiale medier, vi vil legge fram
en egen stortingsmelding om en trygg digital oppvekst, og vi har
sørget for at vi har lagt fram en ny digital kompetanse- og infrastrukturplan
for ansatte i skoler og barnehager, nettopp fordi de ansatte må
ha den riktige kompetansen i møte med nye tjenester og ny digital
hverdag.
Regjeringen leverer på dette området, og derfor kommer
vi ikke til å stemme for forslagene.
Jan Grønningen (H) [12:47:28 ] : Skolen skal være et trygt
og reklamefritt sted for læring og utvikling. Det er vi alle enige
om. Derfor er det også allerede nedfelt i opplæringsloven at reklame
som skaper kommersielt press eller påvirker elevers verdier og adferd,
ikke skal forekomme – verken i lærebøker, undervisningsmidler eller
på skolens område.
Høyre mener det er avgjørende å sikre elevenes
personvern og skjerme dem mot uønsket påvirkning, men vi mener også
at løsningen ikke er å regulere seg inn i et stadig tettere nett
av både forbud, påbud, nye testsentre og kataloger, slik forslaget
legger opp til. Vi trenger ikke flere lover, vi trenger bedre etterlevelse
av dem vi allerede har.
Skoleeier har i dag både ansvaret for og verktøyene til
å sikre en trygg digital skolehverdag. Det finnes veiledere og klare
føringer, og det er skoleeiers plikt å følge dem opp. Skal vi først
styrke dette arbeidet, må det skje gjennom målrettet støtte og kompetanseheving,
ikke gjennom byråkratisering og sentralstyring.
Et viktig prinsipp for Høyre er at politikkutvikling skal
være kunnskapsbasert. Flere av forslagene her bygger på en idé om
at alle kommersielle aktører er et problem i seg selv. Det mener
jeg er en feilslutning. Utfordringen handler ikke om hvorvidt en
aktør er kommersiell, men om tjenesten er trygg, pedagogisk forsvarlig
og i tråd med lovverket.
Et generelt forbud mot samarbeid med kommersielle
leverandører vil ikke styrke verken læringen eller elevenes sikkerhet.
Det vil derimot kunne svekke tilgangen til de gode digitale læremidlene
og bremse nødvendig innovasjon.
La oss bruke energien vår på å følge opp regelverket som
allerede finnes, støtte skoleeierne i det ansvaret de har, og ikke
minst sørge for at barn og unge får både kunnskap og trygghet i
møte med det digitale. Det gir et bedre vern enn symbolpolitikk.
(Innlegg er under arbeid)