Presidenten [12:00:03 ]: Etter ønske
fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Himanshu Gulati (FrP) [12:00:29 ] (ordfører for saken): Som
saksordfører vil jeg takke komiteen for samarbeidet.
Dette er en proposisjon som adresserer de økte
tilfellene av vold og uro som vi har sett i norske klasserom. Proposisjonen
foreslår å innføre lovregler om ansattes adgang til å bruke fysisk
inngripen dersom det er for å avverge at noen blir utsatt for psykiske
krenkelser, slik som mobbing, trusler og trakassering, eller dersom noen
ødelegger eller vesentlig forstyrrer opplæringen for andre elever.
Komiteen står samlet bak de tiltakene som foreslås i
proposisjonen. Så er det også noen andre forslag som får flertall,
som handler om kompetansehevingstiltak og utarbeidelse av veileder.
Jeg vil i den sammenheng, på vegne av Fremskrittspartiet, orientere
om at Fremskrittspartiet også vil stemme for innstillingens punkt B I.
Vi hadde ikke gått inn i dette i komiteen, da vi trodde at B II
ivaretok det som står i B I, men vi ser at de er litt ulike, så
jeg melder om at vi støtter begge deler.
Så vil jeg på vegne av Fremskrittspartiet uttrykke stor
bekymring for den situasjonen som vi har sett de siste årene, med
økt vold og trusler. En av fire lærere i grunnskolen sier nå at
de er utsatt for vold og trusler. Vi har over 100 meldinger om avvik
hver eneste skoledag, og vi hører en del bekymringsfulle historier
fra hele landet. Vi mener at dette har krevd tiltak. Vi har fremmet
en rekke tiltak de siste årene, som alle har blitt nedstemt, med
unntak av ønsket om mer statistikk. Vi mener at vi ikke har sett
nok handlekraft når det gjelder nødvendige tiltak.
Det er bra at denne proposisjonen kommer. Det også
bra at det kom en proposisjon som ga lærerne mulighet til å gripe
inn i farlige situasjoner, men det er etter vår mening nødvendig
med en rekke andre tiltak for å hindre at de kommer i disse farlige
situasjonene. Både skole–hjem-samarbeid, det å gi lærerne mer myndighet til
å være sjef i klasserommet, det å innføre bl.a. innsatsteam på sterkt
belastede skoler, og det å ha faste rutiner på hvordan vi reagerer
på ulike hendelser, er ting som hadde gitt effekt. Vi ser også at
noen steder i landet har de klart å snu trenden fra økning til nedgang.
Jeg vil trekke fram bl.a. Bergen, hvor noen av de tiltakene som
jeg nå har nevnt, er blitt innført og har snudd trenden.
Fremskrittspartiet har en rekke forslag, men
jeg kommer til å ta et eget innlegg hvor jeg redegjør for disse og
fremmer disse.
Øystein Mathisen (A) [12:03:36 ] : Arbeiderpartiet fører en
skolepolitikk for en trygg og god skolehverdag for alle barn og
unge. Derfor har vi lagt fram disse endringene i opplæringsloven
og privatskoleloven som gir skolene bedre verktøy og rutiner for
å beskytte elevene mot mobbing, trusler og trakassering. Det handler om
å sikre et godt læringsmiljø, der både elever og ansatte føler seg
trygge – hver eneste skoledag.
Endringene vi har foreslått, åpner for at ansatte
– som siste utvei – kan bruke fysisk inngripen for å beskytte elever
mot psykiske krenkelser og vesentlige forstyrrelser som forhindrer
et godt skole- og læringsmiljø. Vi mener dette er nødvendig i noen
situasjoner, men det må alltid skje under strenge vilkår og med
klare rammer. Fysisk inngripen skal være siste utvei, og det må
gjennomføres på en måte som ivaretar elevenes rettssikkerhet. Vi
har tillit til at lærere og andre yrkesgrupper i skolen kan praktisere
dette på en god måte.
Skolen må alltid være et sted der elevene føler
trygghet for hvordan de blir møtt av voksne. Derfor legger vi stor
vekt på at ansatte må ha nødvendig kompetanse, gode rutiner og tilgang
på veiledning i krevende situasjoner. Det er avgjørende for at tiltakene
som tas i bruk, er faglig forsvarlige og står i forhold til situasjonen.
Disse endringene er viktige for å klargjøre
hva som er ansattes muligheter i svært vanskelige situasjoner i skolen.
Mange har følt på en utrygghet for akkurat dette. Det har vi nå
ryddet opp i. Vi har kommet med to lovendringer, som vi har fått
på plass: et tydelig regelverk med fokus på forebygging, dokumentasjon
og meldeplikt i ettertid. Dette gir skolene et bedre grunnlag for
å skape trygge rammer for alle sammen i skolesituasjonen.
Nå er det viktig at regelverket følges tett
opp. Vi må evaluere hvordan dette fungerer i praksis, og sørge for
at hensikten med lovendringen – at elevene skal være trygge, og
at lærerne skal ha et godt arbeidsmiljø, og at vi skal få et bedre
læringsmiljø – faktisk oppnås.
For Arbeiderpartiet er en trygg skole en forutsetning for
at vi skal ha elever som lærer, og som trives i fellesskap. Dette
er vårt ansvar, og det skal vi sikre.
Margret Hagerup (H) [12:06:11 ] : Mange som jobber i skolen,
beskriver det som givende, men også utfordrende. Ingen dager er
like. Elevene kommer med ulike talenter, ulik bakgrunn og ulike
faglige og sosiale forutsetninger. Skolen skal bidra til at elevene
kan mestre livet og arbeidslivet, og spiller en viktig rolle i å
utjevne forskjeller. Skolen skal være en trygg arena for læring.
De fleste lærere møter daglig elever de har
et godt og nært forhold til. De blir også viktige forbilder for
mange av elevene sine. Likevel vet vi at mange lærere møter frustrerte,
grenseløse og utagerende elever. Flere melder om slag, trusler og
lugging, som også kan føre til sykemeldinger.
Det er viktig med et lovverk som rammer inn
dette. Opplæringsloven skal balansere flere hensyn. På den ene siden
står elevens rett til en trygg skolehverdag uten krenkelser, på
den andre siden står barns rett til personlig integritet og vern
mot unødvendig maktbruk.
Det rettslige grunnlaget for bruk av tvang
og makt i skolen har vært uklart. En utredning fra Universitetet
i Tromsø i 2018 pekte på at lovgiver har to valg: enten late som
at tvang ikke skjer, eller underlegge tvangen effektiv kontroll.
Høyre mener det er riktig at lovverket nå tydeliggjøres
ytterligere, gjennom utvidelse av adgangen til fysisk inngripen
ved psykiske krenkelser og vesentlige forstyrrelser av opplæringen.
Tydeliggjøringen av bestemmelsen skal sikre alle elever en trygg
læringssituasjon, hvor utagerende atferd fra enkeltelever kan avverges
før situasjonen eskalerer.
Barn er en særlig sårbar gruppe som har krav
på spesiell beskyttelse. Fysisk maktbruk kan være traumatisk og
påvirke barnets utvikling på sikt, noe som krever særlig aktsomhet.
Samtidig ser vi at psykiske krenkelser kan ha stort skadepotensial
for barn og unge som utsettes for dette. I avveiningen mener vi
at hensynet til barnet som utsettes for psykiske krenkelser, veier
tungt.
Høyre vil understreke at lærere skal bruke
det minst inngripende alternativet, og at ethvert fysisk inngrep skal
opphøre så snart situasjonen er under kontroll. Komiteen er tydelig
på at lovreguleringer skal være til barnets beste.
Kriteriet «vesentleg forstyrrar opplæringa»
kan være krevende å forholde seg til. Vi mener derfor at regjeringen
på egnet måte må avklare og tydeliggjøre vilkårene og innholdet
i det foreslåtte vesentlighetskravet.
Det er bra at et flertall peker på behovet
for kompetanseheving i forbindelse med denne lovendringen, for det
er viktig at skolene har gode rutiner og nødvendig opplæring og
veiledning i håndtering av krevende situasjoner. Det må en høyere
bevissthet til rundt bruk av makt og tvang i skolen, selv om det
brukes i relativt begrenset grad i dag.
Høyre vil bidra til et regelverk som både sikrer
alle elever en trygg skolehverdag, gir lærerne en tydelig ramme
å forholde seg til, og ivaretar sårbare elevers rettssikkerhet og
integritet. Det er viktig for både elever og lærere.
Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er
en del av.
Presidenten [12:09:06 ]: Representanten
Margret Hagerup har tatt opp de forslagene hun refererte til.
(Innlegg er under arbeid)
Grete Wold (SV) [12:12:34 ] : Alle skal ha et trygt og godt
klassemiljø. Barn lærer ikke om de ikke er trygge, og lærerne får
ikke undervist godt om de ikke har det bra på jobb. For at det skal
være mulig, må læreren og laget rundt ha tid og tillit til å følge
opp elevene tett og kunne skape gode relasjoner for å forebygge
uro og vansker.
For SV er prioriteringen av ressurser og økt
handlingsrom for læreren og andre ansatte i skolen det viktigste
vi kan gjøre for å sikre gode læringsmiljøer og gode arbeidsforhold.
Så ser vi at økende vold og forstyrrelser i skolen oppleves som
et problem, og det må vi politisk forholde oss til.
Det er et behov for å tydeliggjøre regelverket.
Ingen lærere skal være usikre på hva de kan gjøre for å få kontroll
på en situasjon. For å avverge skade må man unntaksvis kunne gripe
inn fysisk, og læreren må kunne handle raskt og være sikker på hvilket
handlingsrom hen har.
Når det er sagt: Fysisk inngripen må alltid
være siste utvei og skal så langt som overhodet mulig unngås. I
alle klasserom finner vi sårbare elever som har erfaringer med seg
som gjør det fullstendig uforsvarlig å bruke fysisk makt. Det er
derfor avgjørende at læreren er trygg i sin rolle, kjenner eleven
godt og har god støtte i hvordan hen skal møte den enkelte elev.
Læreren og laget rundt har ansvaret for den
enkelte elev, men har også ansvar for de andre i undervisningssituasjonen,
og et ansvar for at alle mottar en god og adekvat undervisning.
Det er fullt forståelig at dette er krevende, og det er derfor helt
avgjørende at en har mulighet for bistand, og gode kolleger rundt
seg når det trengs.
For oss er dette en krevende sak. Vi er ikke
i klasserommet, i gymsalen eller i skolegården, og vi må derfor lytte
til dem som er der – både lærere, miljøarbeidere og elevene selv.
Vår jobb er å legge til rette slik at de som står i de krevende
situasjonene, har de rammene og den tryggheten de trenger for å
gjøre en god jobb. Alle som jobber i skolen, vil at elevene skal
trives og lære.
Fysisk inngripen skal ikke erstatte nok lærere,
flere yrkesgrupper i skolen og godt universelt utformede skoler
som forebygger uønsket atferd. Barns rett til utdanning må ligge
til grunn, og det gjelder både det barnet som må flyttes, og de
barna som forstyrrer om det ikke gripes inn. De avveiningene er
det kun læreren som kan foreta, og alle må derfor ha tilstrekkelig
kompetanse, en god veileder og rutiner for videre oppfølging. Da
viser jeg til de forslagene som SV er med på å fremme her i dag.
Dette er lovendringer som krever at man følger
nøye med, og i samarbeid med partene der ute kreves det evaluering
og at man justerer slik at alles rett til en trygg skolehverdag
ivaretas i framtidens skole.
Med det tar jeg opp det forslaget SV har sammen med
Rødt, og jeg kan nevne at vi ikke støtter det løse forslaget fra
Fremskrittspartiet.
Presidenten [12:15:18 ]: Representanten
Grete Wold har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Hege Bae Nyholt (R) [12:15:32 ] (komiteens leder): Jeg har
sagt til det kjedsommelige at skolen er vår viktigste fellesarena
for barn og unge, men jeg kommer til å si det igjen, fordi det er
sant. Hundre tusener av barn møter opp hver dag på store byskoler,
på små grendeskoler, på slitte skoler, på nye skoler. Hundre tusen
ansatte møter dem i klasserommet, på SFO og i skolegården. Skolen
er et sted for både danning og utdannelse, og alle barn har rett
på trygge læringsmiljøer. Det er nødvendig både for trivsel og for
læring, men dessverre er det ikke alltid sånn.
Rødt mener det er en hovedregel at fysisk inngripen skal
unngås, og at det er gjennom nok ansatte og muligheten til å bygge
gode relasjoner med elevene man best kan bygge gode læringsmiljøer,
uten krenkelse og uro.
Tid og tillit er nøkkelen til å følge opp elever
som strever, men det kreves også økt bemanning. I dag har læreren
ofte store klasser, mange oppgaver og liten tid til å følge opp
de elevene som trenger det. Rødt har gjentatte ganger tatt til orde
for å øke bemanningen i skolen, men har ikke hatt stortingsflertallet
med seg på det.
Vi vil også understreke at det er barnets beste
som skal være det førende prinsippet, men at det må gjelde både
for de barna som utagerer, og de øvrige barna i klassen. Barn er
avhengige av voksne når maktforholdene er ujevne. Det må vi aldri
glemme.
Det er derfor bra at det nå kommer en avklaring knyttet
til fysisk inngripen. Lærere og ansatte i skolen har behov for trygghet
og støtte i utøvelsen av sitt yrke, slik at de kan utøve jobben
sin til det beste for elevene.
Rødt er enig med Utdanningsforbundet om at
det er nødvendig å sikre en kompetanseheving i skolen med hensyn
til denne endringen. Det trengs veiledere om hvordan forebygge inngripen,
og vi ber derfor regjeringen sørge for en grundig strategi for implementering
av endring av opplæringsloven, med en utvidelse av adgang til fysisk
inngripen.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:17:52 ] : I dag kan ansatte
gripe inn for å avverge at en elev krenker noen fysisk eller skader
eiendom. Regjeringen foreslår å utvide denne adgangen til to nye
situasjoner. Vi foreslår at ansatte skal ha adgang til å gripe inn
fysisk hvis det er nødvendig for å avverge at en elev utsetter en
person for psykiske krenkelser. Det kan f.eks. være truende oppførsel
eller filming. Vi foreslår også at ansatte skal kunne gripe inn
fysisk hvis det er nødvendig for å avverge at en elev vesentlig
forstyrrer opplæringen til andre elever.
Skolen skal være et sted der elever og ansatte
er trygge, der de trives og lærer. Psykisk vold kan være like alvorlig
som fysisk vold. For at elever skal trives og lære i klasserommet,
er det viktig at enkeltelever ikke får ødelegge undervisningen for
resten av klassen. Målet med forslagene er økt trivsel og læring
og en trygg skolehverdag for elever og ansatte.
Jeg vil understreke at adgangen til fysisk
inngripen er og skal være snever. Dagens regler fastslår at det
kun kan gripes inn fysisk når andre tiltak ikke er tilstrekkelige,
og at det fysiske inngrepet ikke skal gå lenger enn nødvendig og
må stå i rimelig forhold til de interessene som skal ivaretas. Disse
rammene vil også gjelde for inngripen mot psykiske krenkelser og
vesentlige forstyrrelser av opplæringen. Det samme gjelder regler
om forebygging, dokumentasjon og meldeplikt.
Å gripe inn fysisk skal være siste utvei. Ingen
lærere ønsker å måtte gripe inn fysisk. Derfor er det så viktig
at skolene jobber forebyggende for å hindre at sånne situasjoner
oppstår. Samtidig skal både ansatte og elever vite at å gripe inn
fysisk er et lovlig virkemiddel i gitte situasjoner.
Dette forslaget er en del av en helt nødvendig
opprydding i den ødeleggende usikkerheten Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen
skapte for ansatte i skolen da de innførte kapittel 9 A i opplæringsloven
i 2017. Arbeiderpartiet i regjering har gitt lærerne tilbake sikkerheten for
at grunnløse anklager ikke meldes videre, at de skal ha rett på
å bli hørt hvis elever varsler på dem, og at lærere selvsagt skal
være trygge på at de skal kunne undervise om kontroversielle temaer.
Dette var helt nødvendige lovendringer for å sikre at lærerne får
tilbake den autoriteten de skal ha i klasserommet.
Det er også viktig at vi trygger ansatte i
skolen for at de skal kunne gripe inn fysisk når det er helt nødvendig for
å ivareta tryggheten og sikkerheten. Vi mener forslaget som debatteres
i dag, er en viktig styrking av trivsel og rettssikkerhet for elever,
lærere og andre ansatte.
Presidenten [12:20:59 ]: Det blir replikkordskifte.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:21:12 ] : Takk til statsråden
for et godt innlegg og for klargjøring. Jeg har rett og slett lyst
til å stille spørsmål knyttet til evalueringen og hvordan statsråden
ser for seg at vi kan følge opp og sikre at håndheving av utøvelsen
av dette blir etter intensjonen – det er jo krevende allerede i
dag. Det er noe av problemstillingen. Vi håper at dette skal bidra
til å trygge de ansatte, trygge elevene, at det ikke skal bli økt
konflikt, men mindre konflikt. Hvordan ser statsråden på evaluering?
Er det eventuelt noe mer hun vil legge til knyttet til oppfordringen
som kommer fra Stortinget når det gjelder veiledning?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:21:48 ] : Takk for et godt
spørsmål. Representanten kan være helt sikker på at departementet
vil følge med på hvordan reglene fungerer. Vi vet også at andre
nordiske land er interessert i det vi har gjort, og følger dette
med stor interesse.
Når det gjelder å etablere en strategi for
hvordan dette skal implementeres, er det allerede ivaretatt gjennom
støtte til innføring hos Utdanningsdirektoratet. Det pågår nå, og
det er også lovet veiledning fra Udir. Dette skal skje på en god
og trygg måte for de ansatte.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:22:31 ] : Jeg lurer på om
statsråden kan være enda mer konkret knyttet til evalueringen, for
det å følge tett er vi jo glad for, og det er en tydelig beskjed
å få. Men i forrige innstilling, fra i fjor, peker vi på følgeforskning.
Det stiller nødvendigvis krav til et forskningsmiljø eller forskningsmidler for
å få det i gang. En evaluering vil også kreve et selvstendig arbeid
og igangsettelse. Har statsråden eventuelt noe mer konkret å melde
enn å følge dette tett på det nåværende tidspunkt?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:23:02 ] : Det var det jeg svarte
i det første svaret. Dette er nybrottsarbeid på mange måter. Det
er interessant for mange å følge med på, og jeg skal gjøre det jeg
kan for at dette skal skje på en god måte, og ikke minst åpne for
å kunne gjøre endringer hvis vi ser at det er behov for tilpasninger
for at dette kan bli enda bedre.
(Innlegg er under arbeid)