Presidenten [14:25:34 ]: Etter ønske
frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av regjeringa, og dei som måtta teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Stina Hassel-Guribye (SV) [14:26:17 ] : Saken som behandles,
er et representantforslag fra representantene Hoksrud, Listhaug,
Wold og Stordalen. Komiteen deler representantenes syn om at kommunikasjon
er viktig i helsesektoren. Helsepersonell må forstå pasientenes
behov og ønsker. For den enkelte er også norskferdigheter viktig,
bl.a. fordi det gjør det lettere å komme inn i arbeidslivet og skape
sosiale relasjoner.
Krav om norskferdigheter for ansettelse i ulike
yrker må være tilpasset yrket. Det er et klart behov for tiltak som
kan sikre at ansatte i helsesektoren har tilstrekkelige norskferdigheter
til å utøve yrket på en forsvarlig måte. Det er viktig for pasientsikkerheten
og for kommunikasjonen med pasienter, pårørende og kollegaer.
Det har vært avholdt skriftlig høring i saken,
og det har kommet inn seks høringssvar.
Med det går jeg over til SVs syn på saken.
Det er viktig for pasientsikkerheten at helsepersonell
har gode nok norskferdigheter. Fremskrittspartiets forslag om strengere
språkkrav til helsepersonell har et viktig utgangspunkt. Pasientsikkerheten
må alltid komme først. Likevel er det flere forhold som gjør at
vi må trå varsomt.
For det første er mangelen på helsepersonell,
spesielt i kommunene, alvorlig. Dette er ikke tiden for tiltak som
kan redusere tilgangen på nødvendig arbeidskraft ytterligere. Hvis
språkkravene blir for rigide, risikerer vi å stenge ute kvalifiserte
og erfarne helsearbeidere, arbeidstakere som helsesektoren sårt
trenger.
For det andre må vi huske at språkopplæring
er et arbeidsgiveransvar. Arbeidsgivere skal sørge for at ansatte
har den kompetansen som kreves for å gjøre jobben forsvarlig, inkludert
språkferdigheter.
Videre er det viktig å skille mellom ulike
grupper helsepersonell. Det er naturlig at språkkravene til f.eks. leger
og sykepleiere er høyere enn til helsefagarbeidere og andre ansatte
uten formell kompetanse.
Det må også understrekes at Norge er et flerspråklig samfunn.
Helsevesenet trenger folk som i tillegg til norsk kan språk som
urdu og somali. Flerspråklighet er en styrke, ikke en svakhet for
et inkluderende og pasientsikkert helsevesen.
Arbeidslivet er en av de viktigste arenaene
for å lære språk. Hvis vi stiller for høye krav før folk får begynne
å jobbe, risikerer vi å stenge døren for dem vi egentlig trenger
mest. I stedet for absolutte nasjonale krav bør vi ha veiledende
nasjonale normer for språkferdigheter i ulike yrker. Dette gir nødvendig
fleksibilitet lokalt, uten å gå på akkord med pasientsikkerheten.
Dette er en klok, pragmatisk vei framover som både ivaretar pasientsikkerheten
og sikrer helsesektoren den arbeidskraften den trenger.
Med dette tar jeg opp forslagene SV er med
på i saken.
Presidenten [14:29:01 ]: Representanten
Stina Hassel-Guribye har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Tove Elise Madland (A) [14:29:15 ] : Møte med helsetenesta
og helsepersonell skal vera trygt. Ein skal vera trygg på at den
ein møter, vil forstår deg. På nokon kan møtet med helsetenesta
vera krevjande om ein er i ein sårbar situasjon, og det vil krevja
ekstra mykje av den som skal yta helsehjelpa.
For pasienten er det ikkje viktigare enn noko
å føla seg forstått i ein sårbar situasjon. Kommunikasjon er noko
av det viktigaste i utdanninga vår av helsepersonell. Skal ein kunna
møta pasienten med forståing, skal pasienten kunna ta imot informasjon
om sjukdomen eller ta imot rettleiing, er språk nøkkelen til alt.
Pasientsikkerheit og kvalitet i helsetenestene
er heilt avgjerande òg i framtida om me skal halda fast på den tilliten
me har til vår felles helseteneste.
Rekrutteringa til vår felles helseteneste er
krevjande. Det viser daglege oppslag i media. Helsepersonellkommisjonen
levert NOU-en «Tid for handling». Der er framtidsscenarioet ikkje
berre dystert, men slik er det faktisk blitt no i ein del av våre
kommunar. At fleire kjem til Noreg, og at dei er utdanna helsepersonell,
er verdifullt, og det er ein verdifull arbeidskraft som me må utnytta
og bruka.
Likevel trur Arbeidarpartiet at det å påleggja
ei hardt pressa kommunehelseteneste og spesialisthelseteneste å
kartleggja språkkunnskapane til dei tilsette i den situasjonen dei
er i med tanke på rekruttering, vil bli for mykje arbeid, og det
vil bli for mange tidkrevjande oppgåver. Arbeidarpartiet vil heller
jobba aktivt for å rekruttera nok kvalifisert helsepersonell og
sikra dei gode arbeidsforhold.
Eg skal vera ærleg, for som helsepersonell
veit eg av eiga erfaring at det er krevjande i ein kvardag og stå
der med eigne oppgåver og òg vera den som må inn og forklara kva
som blir sagt når det er undersøking og språkforståinga ikkje er
heilt god.
Trass i dette meiner Arbeidarpartiet at det
er ei klok avgjerd av fleirtalet i komiteen å ikkje lovfesta språkkrav. Det
vil ikkje løysa dei rekrutteringsutfordringane helsetenestene alt
står i.
Stein Erik Lauvås hadde
her overtatt presidentplassen.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [14:31:55 ] : Ferdigheter i norsk,
muntlig og skriftlig, har stor betydning for gode og forsvarlige
helse- og omsorgstjenester til pasientene. I representantforslaget
er det fremmet flere omfattende forslag for å bedre norskkunnskapen
i tjenesten. Høyre er enig med forslagsstillerne om viktigheten
av både språkkunnskaper og kommunikasjon, men er uenig med virkemidlene
som foreslås.
Arbeidsgiver og det enkelte helsepersonell
har ansvar for at helse- og omsorgstjenesten som tilbys, er forsvarlig.
For å yte forsvarlige helse- og omsorgstjenester er det nødvendig
å ha tilfredsstillende norskkunnskaper. Det ble under Solberg-regjeringen,
1. januar, 2017, innført språkkrav for dem som søker om autorisasjon
og har yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits.
Høyre mener det er grunnleggende at arbeidsgiver vurderer
ferdighetene til de personene som de ansetter. Jo flere områder
der vi går inn og statlig regulerer dette, og tar vekk det ansvaret,
desto mindre vurderinger blir det hos arbeidsgiver når en ansetter
folk, og i desto større grad lener en seg på skjematiske tilbakemeldinger
på om en tilfredsstiller det ene eller det andre nasjonale kravet.
Det mener Høyre er feil vei å gå. Dette er en utvikling som i verste
fall vil kunne svekke pasientsikkerheten og kvaliteten i tjenesten.
Vi er helt avhengige av at arbeidsgiverne i den norske helsetjenesten
har et større ansvar for å avklare om personene som de ansetter,
har de nødvendige kvalifikasjonene, inkludert språkkrav, men ikke
minst også egnethet. Det bør også påhvile arbeidsgivere å sikre
kompetanseutvikling, også på språk, for ansatte i helse- og omsorgstjenesten.
Kravet om forsvarlighet i tjenesten er lovfestet, både for arbeidsgiver og
helsepersonell. Å stille ytterligere språkkrav kan bidra til å svekke
arbeidsgivers eget ansvar for å sørge for forsvarlige helsetjenester.
Trine Fagervik (Sp) [14:34:20 ] : Gode språkkunnskaper og god
kommunikasjon er helt nødvendig for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet
i helsetjenesten. Å kunne snakke, lese, lytte og forstå og kunne
kommunisere med pasienter, pårørende og kollegaer – det å ha de
språkferdighetene som kreves for arbeidsoppgavene som skal utføres
– er helt nødvendig.
Senterpartiet er enig i intensjonen i forslagene
vi nå debatterer, men stemmer ikke for forslagene fra Fremskrittspartiet.
Senterpartiet er enig i at det er behov for tiltak som sikrer at
ansatte i helse- og omsorgssektoren har de norskferdighetene som
gjør at tjenestene blir gitt på en faglig forsvarlig måte, men det
å skulle kartlegge språkkompetansen til alle ansatte vil være for
omfattende.
Senterpartiet vil fremme forslag om utredning
av lovendringer for å kunne innføre krav om å ha bestått norsktest
på riktig nivå for å kunne ha pasientkontakt og for å kunne ha stillinger
i helsevesenet som krever høyere utdanning. Senterpartiet mener
den veilederen regjeringen ba Helsedirektoratet lage, ikke er tilstrekkelig
fordi den ikke gir hjemmel til å kontrollere om krav eller forventninger
til språkferdigheter faktisk følges opp. Veilederen skiller heller
ikke mellom de ulike nivåene av språkkompetanse etter arbeidsoppgaver
eller stilling.
Vi vil ikke på forhånd konkludere om hvilket
nivå av språkkompetanse det skal stilles krav om, og vil vise til høringsinnspillene
som har kommet, bl.a. fra noen mindre kommuner i Nordland. Kommunene
Træna, Lurøy, Nesna, Dønna, Herøy, Grane, Hattfjelldal, Hemnes og min
egen kommune Leirfjord samarbeider om rekruttering av helsepersonell
fra utlandet. Deres prosjekt – fra B2 til B1 – ble etablert i 2023.
I lag med helsesektoren vil de dokumentere hva som er nødvendige
og tilstrekkelige norskferdigheter for at helsefagarbeidere skal
kunne utføre arbeidet sitt på en forsvarlig måte. De mener det er
urimelig at det stilles samme språkkrav til helsefagarbeidere som
til leger. De påpeker at endringen i helsepersonellforskriften i
2017, om språkkrav, gjorde det langt vanskeligere for kommunene
å få dekket sine behov for helsefagarbeidere.
Disse kommunene er helt enig i at det må stilles norskkrav
til fagpersoner som har norsk som andrespråk. Utfordringen er å
avgjøre hva som er et riktig krav. Senterpartiet vil lytte til kommunene
og er enig i at altfor strenge språkkrav kan gi rekrutteringsproblemer, særlig
i distriktene. Senterpartiet vil derfor foreslå at det foretas en
evaluering av kommunenes erfaringer med forskriftsendringen fra
2017, om språkkrav.
Med det tar jeg opp forslagene fra Senterpartiet.
Vi vil subsidiært stemme for forslag nr. 4, fra SV og Rødt.
Presidenten [14:37:03 ]: Da har representanten
Trine Fagervik tatt opp de forslagene hun refererte til.
Bård Hoksrud (FrP) [14:37:22 ] : Det er interessant å høre
på de foregående talerne her. Jeg synes at det er litt rart, for
jeg føler at man skyver litt andre ting foran seg og kanskje ikke
helt tør å ta denne debatten.
Dette er litt rart, for i dag er det språkkrav
til dem som jobber i barnehage, det er lovfestet i barnehageloven,
men for dem som skal jobbe i helsevesenet, nei, der kan vi ikke
lovfeste det. Det rare er at flertallet i denne sal er på full kollisjonskurs
med organisasjonene, som ønsker at vi skal få på plass en lovfesting.
Når jeg hører representanten for Arbeiderpartiet, hører jeg litt
at man skyver helsepersonellutfordringene foran seg. Jeg mener at
ja, vi har utfordringer når det gjelder helsepersonell, men vi kan
jo ikke skyve på og gamble med det som kan få store konsekvenser
for pasienter, hvis de får feilbehandling. Helsevesenet vårt møter
mennesker når de ofte er på det mest sårbare. Det kan være i forbindelse med
fødsel, når vi er syke, når vi blir gamle, og når ikke lenger klarer
oss selv. De skal forstå symptomene våre, administrere medisinene
våre og svare på spørsmålene våre. Når språket sviktes, settes alt
i fare. Når ansatte i helsevesenet ikke klarer å snakke norsk med
pasienter eller sykehjemsbeboere, tar det bort tryggheten, og i
verste fall kan det få fatale konsekvenser. Dessverre har vi sett
mange eksempler på akkurat dette.
Derfor mener Fremskrittspartiet at vi må ha
like høye krav til språkferdigheter for dem som jobber i helsevesenet,
som for dem som jobber i en barnehage. Språkferdighetene til alle
ansatte som jobber med brukere i både kommunene og sykehusene, må
derfor kartlegges, sånn at vi er sikre på at alle ansatte snakker
godt norsk – så godt nok norsk at de kan ivareta pasientsikkerheten.
De som ikke behersker norsk, må gjennomføre en norskopplæring og
bestå en norsktest for å få lov til å fortsette å jobbe. Fremskrittspartiet
har derfor fremmet forslag om nødvendig lovendring for å innføre
krav om bestått norsktest på minimum B1-nivå for å ha pasientkontakt
i helsevesenet og å ha bestått norsktest på B2-nivå for stillinger
som krever høyere utdanning. Men dette ønsker ikke regjeringen.
Derfor må jeg spørre: Hvorfor synes ikke helseministeren og andre
at det er viktig at de ansatte i helsevesenet skjønner hva kollegaer og
pasienter sier? Jeg registrerer at flertallet som sagt er på full
kollisjonskurs med organisasjonene, som er veldig opptatt av å få
dette på plass.
Jeg tar opp de forslagene Fremskrittspartiet
har fremmet i saken, og vi kommer til subsidiært å støtte forslag nr. 2.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [14:40:32 ] : Kristelig Folkeparti
avholdt i helgen sitt landsmøte, hvor et av våre nye vedtak i vårt
politiske program er at vi vil innføre et nasjonalt språkkrav i
eldreomsorgen. Språk er helt avgjørende for å gi våre eldre en god
og trygg omsorg. Derfor støtter vi kravet om at ansatte i eldreomsorgen
bør ha minst B1-nivå i norsk muntlig. Det betyr at man forstår og
kan gjøre seg forstått i vanlige samtaler, noe som er helt nødvendig
i møte med eldre, som kan være både redde og syke og er på sitt
mest sårbare. Det er ikke et urimelig krav. Det stilles allerede
for dem som kommer fra land utenfor EØS. Flere kommuner, som f.eks.
Oslo, har allerede lokale språkkrav, og i noen kommuner har man
i tillegg språkkrav om B2.
I barnehagene har vi et nasjonalt språkkrav
om B1-nivå i norsk muntlig. Jeg mener at vi ikke kan sette lavere krav
til kommunikasjonen i eldreomsorgen. Vi trenger alle gode krefter
til å bidra i eldreomsorgen, og det er bra at folk med innvandrerbakgrunn
ønsker og får muligheten til å bidra. Derfor må vi også sørge for
å styrke språkopplæringen og det som trengs for å sørge for at ansatte er
trygge på at de har den språkkompetansen som er nødvendig for å
jobbe i eldreomsorgen. Derfor støtter vi også forslaget om å tilby
norskopplæring til ansatte i spesialist- og primærhelsetjenesten
som viser seg å ha for svake norskkunnskaper.
Dette handler om å inkludere flest mulig inn
i å kunne levere gode helsetjenester for eldre og mennesker på sitt
mest sårbare. Å stille språkkrav er omsorg for både pasienter og
ansatte, og jeg er glad for at Norsk Sykepleierforbund støtter dette
forslaget. Kristelig Folkeparti vil ha en verdig eldreomsorg der
noen kjenner deg. Det forutsetter at vi investerer i relasjoner,
og språk er nøkkelen til å bygge dem.
Irene Ojala (PF) [14:42:53 ] : God kommunikasjon er hele grunnlaget
for god tilfriskning. God kommunikasjon handler om språk og språkforståelse.
Det tror jeg vi alle er enige om.
Jeg kommer fra et flerkulturelt fylke med en
befolkning som snakker norsk, samisk, kvensk og mange andre språk.
Jeg har brukt den siste uken på å snakke med folk og pasienter i
hele Finnmark om hvordan de opplever det å være syk og ha et annet
språk enn norsk. Mange snakker om den stille ensomheten hos pasientene
og at den blir stor når det mangler helsepersonell som kan kommunisere
med dem når de er syke. Det gjelder enten de snakker norsk, samisk,
kvensk eller et annet språk. Så kan vi bare tenke oss hvor vanskelig
det er når helsepersonell ikke snakker godt nok norsk og slettes
ikke forstår verken samisk, kvensk eller andre fremmedspråk.
Jeg snakket også med flere gravide, og en gravid kvinne
som skal føde, mister tryggheten hvis både jordmor og barnepleier
snakker et språk fra et annet europeisk land. Ordene til en nybakt
mamma skal jeg sitere fra. Hun sa: Fra der jeg bor og til fødeavdelingen
er det litt over fire timer å kjøre. Gjennom fødselen følte jeg det
som jeg var på rundreise i Europa. Jeg har født en unge, men jeg
skjønte ikke en dritt av det jordmoren sa til meg.
Er det sånn vi skal ha det når vi bor i Norge?
Vi mangler helsepersonell i Norge, men vi har en liten helsefaglig
ressursbank i at noen av våre nye landsmenn har helsefaglig utdannelse
og erfaring fra sine hjemland. Noen av disse ønsker å bruke sin
kompetanse, men de forstår ikke norsk. Vi må få dem som har helsefaglig
kompetanse, integrert i det norske arbeidsfellesskapet. Derfor er det
et stort behov for programfaglærere i yrkesfag som er gode på opplæring
av fremmedspråklige.
I august 2024 innførte regjeringen en ny opplæringslov
med voksenrett. I Finnmark har over 40 fremmedspråklige søkt seg
til det i helsefag. De trenger omfattende støtte og hjelp til å
nå målet om fagbrev som helsefagarbeider, og disse plikter fylkeskommunen
etter ny lov å gi opplæring til, og det er bra. Det er verdifullt for
de fremmedspråklige som kan gå fra utenforskap og mottakere av penger
til arbeidere som tjener penger og blir inkludert i samfunnsfellesskapet.
Det har jeg også erfart, for jeg har jobbet innenfor en sektor hvor
det har vært veldig godt mottatt. Språkopplæring er ikke gratis, og
derfor må staten legge mer til rette, slik at flere fremmedspråklige
kan starte på en språkopplæring som gjør at de kan bruke sin utdanning.
Erfaringen jeg har gjort meg den siste uken,
gjør at jeg i tillegg til de forslagene vi er med på, kommer til
å stemme for forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet.
Statsråd Jan Christian Vestre [14:46:06 ] : Gode norskkunnskaper
er viktig for at ansatte skal kunne kommunisere med både pasienter,
pårørende og annet helsepersonell både muntlig og skriftlig. Så
her er jeg helt enig med forslagstillerne.
Jeg mener imidlertid at dagens lover og forskrifter på
området er tilstrekkelige. Arbeidsgiver er allerede pålagt et ansvar
for at helsepersonell har de språkkunnskapene som arbeidsoppgavene
krever, gjennom det generelle forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven og
helse- og omsorgstjenesteloven. I tillegg er det enkelte helsepersonell
selv pålagt et ansvar gjennom forsvarlighetskravet i helsepersonelloven.
Det er også forskriftsfestet at helsepersonell
med yrkeskvalifikasjoner fra EU eller EØS-området som skal arbeide
i Norge, skal ha språkkunnskaper som er nødvendige for en forsvarlig
yrkesutøvelse, og at arbeidsgiveren og helsepersonellet skal påse
at språkkunnskapene er tilstrekkelige. Helsepersonell med utdanning
fra land utenfor EU eller EØS-området må også dokumentere språkkunnskapene
for å kunne få autorisasjon i Norge.
Jeg mener det ikke vil være hensiktsmessig
at regjeringen skal kartlegge språkferdighetene til ansatte i spesialisthelsetjenesten
og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. En slik kartlegging
vil være svært tid- og ressurskrevende. Kommuner og sykehus må selv
vurdere om det er behov for lokale kartlegginger.
Så foreslår representantene videre at regjeringen skal
tilby norskopplæring til ansatte som etter en kartlegging viser
seg å ha for svake norskkunnskaper, og i etterkant av språkopplæringen
stille krav om en norsktest som må være bestått for å kunne ha en
stilling med pasientkontakt. La meg da være helt tydelig: Arbeidsgiver
i helse- og omsorgstjenestene må gjøre en grundig jobb ved ansettelse,
og de må kontrollere at helsepersonellet har et språknivå som sikrer
forsvarlig pasientbehandling. For å støtte arbeidsgiverne i dette
ansvaret har Helsedirektoratet utarbeidet en nasjonal veileder om
ansettelse av helsepersonell, som bl.a. omtaler språkkunnskaper.
Kompetanseutvikling generelt i helse- og omsorgstjenestene er selvfølgelig
viktig, og det omfatter også språklig kompetanse der det er relevant.
Jeg mener at arbeidsgiver best vil kunne vurdere
hva som er nødvendige språkkvalifikasjoner for å kunne ivareta ulike
arbeidsoppgaver på sin arbeidsplass, og jeg mener at vi skal være
særdeles forsiktige med å stille generelle krav. Lovfestede språkkrav
vil redusere arbeidsgivers mulighet til å vurdere hvilke norskferdigheter som
er nødvendige i ulike stillinger, og det vil også kunne svekke arbeidsgivers
ansvar for å sørge for forsvarlige tjenester.
Presidenten [14:48:53 ]: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [14:49:09 ] : Jeg vet jo at statsråden ikke
alltid liker å vite ting, for noe av det første han gjorde, var
å fjerne oversikten over hvor mange som sto og ventet på en sykehjemsplass.
Jeg oppfatter også her at han ikke ønsker å vite hvordan situasjonen er
med tanke på språkkrav i helsevesenet vårt. Konsekvensene av det
kan faktisk være at det går sånn vi har sett – det var vel i NRK
Finnmark det var en sak hvor det i to tilfeller faktisk hadde fått
fatale konsekvenser.
Kunne det ikke vært smart å faktisk få vite
hvordan det står til der borte, og egentlig støtte dette forslaget,
og kanskje ikke bare stemme imot fordi det er forslag fra Fremskrittspartiet?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:49:53 ] : Arbeiderpartiet
stemmer for forslag fra Fremskrittspartiet som er bra. Men dette
forslaget er ikke gjennomtenkt. Det er altså hundretusenvis av helsepersonell
i helse- og omsorgstjenestene våre, og hvis vi nå skal sette i gang
en gigantisk kartlegging av hvor godt den enkelte snakker norsk
– når det allerede er en plikt for arbeidsgiver, når det allerede
er en plikt for arbeidstaker, når det er laget veiledere, og dette
i de aller, aller, aller fleste tilfellene stort sett fungerer godt
– mener jeg det er fullstendig meningsløs bruk av tid.
Jeg har lyst til å bruke tiden og pengene på
høyere kvalitet, jeg. Jeg har lyst til å bruke tiden og pengene
på kortere ventetider i sykehusene, sånn at folk kan få bedre helsehjelp.
Jeg vil bruke tid og penger på å rekruttere og beholde helsepersonell,
slik at vi er attraktive arbeidsgivere og har nok fagkompetanse,
helsepersonell – gullet i tjenestene våre – til å ivareta den økende
andelen eldre. Dette forslaget er det ikke behov for. Vi skal jobbe sammen
videre med de tingene som allerede er satt i gang, for å sikre at
det er høy kvalitet i tjenestene.
Bård Hoksrud (FrP) [14:50:57 ] : Da registrerer jeg at statsråden
ikke egentlig vil ha kunnskap om hvordan det står til. Vi registrerer
også at vi har flere saker hvor det har fått katastrofale følger
for pasienter. Vi får meldinger fra pårørende, fra brukere i de
kommunale tjenestene, som har store utfordringer med å forstå og
bli forstått av det helsepersonellet som av og til til og med har
ansvar for ting som er svært alvorlig og kan få store konsekvenser
hvis man misforstår hverandre.
Jeg skjønner det statsråden sier, men jeg klarer
ikke å forstå at ikke statsråden ser at det med språk og språkkrav
er utrolig viktig for at man skal ha den gode kommunikasjonen og
hindre det vi har sett mange eksempler på, som dessverre har fått
katastrofale følger, eller nesten fått katastrofale følger.
Statsråd Jan Christian Vestre [14:51:56 ] : Med all respekt:
Jeg tror representanten må lytte litt bedre til det jeg sier. Det
første jeg sa i innlegget fra Stortingets talerstol, var at jeg
er helt enig med forslagsstillerne om at god språkkompetanse er
viktig. Vi må gjøre det som har effekt, og det å starte en kartlegging
av språkkompetanse blant mange hundretusen helsepersonell er jo en
gigantisk byråkratisk operasjon. Vi har rettigheter, vi har plikter,
det finnes tydelige regelverk for dette i dag. Vi har laget veiledere,
vi støtter opp både spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse-
og omsorgstjenestene, og da har jeg rett og slett ikke tro på at
dette forslaget vil ha en positiv effekt.
Det jeg derimot er veldig sikker på, er at
det vil beslaglegge enormt mye ressurser, og jeg er også redd for
at det kan ha utilsiktede konsekvenser, der vi kan miste fagpersonell
som arbeidsgiver mener er riktig fagpersonell. I en tid der vi trenger
alt det helsepersonellet vi kan få til, mener jeg det også ville
vært uforsvarlig.
Votering, se tirsdag 6. mai
Presidenten [14:53:00 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
Det ringes til votering.