Stortinget - Møte torsdag den 10. april 2025 (under arbeid)

Dato: 10.04.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 203 S (2024–2025), jf. Dokument 17 (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 2 [12:23:38]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Rapport til Stortinget fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd 2024 (Innst. 203 S (2024–2025), jf. Dokument 17 (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkordskifte på inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Bente Irene Aaland (A) [] (ordfører for saken): Aller først vil jeg rette en takk til Stortingets delegasjon til Nordisk råd for det arbeidet de utfører i en urolig og krevende tid. Viktige arbeid utføres i presidiet og i de fire fagutvalgene.

Sikkerhet og beredskap var et prioritert tema for det islandske presidentskapet i 2024. De hadde fred og sikkerhet i Arktis som overskrift for sitt presidentskap. Russlands angrepskrig i Ukraina har preget det nordiske samarbeidet siden fullskalainvasjonen i 2022. Da Sverige ble medlem av NATO i mars 2024, ble hele Norden samlet i en forsvarsallianse. Mulighetene dette gir for tettere samarbeid om sikkerhet og forsvar i Norden, har vært et viktig tema i Nordisk råd.

Fornyelse av Helsingforsavtalen har vært et gjennomgående tema de senere årene. Helsingforsavtalen av 1962 kalles gjerne grunnloven for det nordiske samarbeidet. Avtalen ble sist endret i 1995.Nordisk råd vedtok på sesjonen i Reykjavik i oktober 2024 en anbefaling til de nordiske regjeringene om å nedsette en kommisjon som skal utarbeide konkrete endringsforslag til Helsingforsavtalen.

Nordisk råd påpeker selv behovet for nyere artikler om samarbeid innen forsvars- og sikkerhetspolitikk, sivil sikkerhet, beredskap, samfunnssikkerhet, klima, barn og unges inkludering i det nordiske samarbeidet samt grensehindringer. Presidiet startet også behandlingen av et forslag fra den færøyske delegasjonen om å endre Nordisk råds forretningsorden slik at Færøyene, Grønland og Åland for fast plass i presidiet. Dette arbeidet er ikke konkludert og fortsetter derfor inn i 2025.

Oppsummert understreker dette at Nordisk råd er i takt med sine omgivelser og ser at ytre trusler krever styrket samarbeid.

Hvis vi skal skjele litt til totalberedskapsmeldingen, sies det også der at det nordiske samarbeidet må styrkes, og en ser på nordisk samarbeid som en strategisk del av beredskapen. Totalberedskapsmeldingen støtter også Nordisk råds arbeid for å bygge ned grensehindre. Nettopp arbeidet med å fremme mobilitet og redusere grensehindre mellom de nordiske landene er en hjørnesten i det nordiske samarbeidet. Det prioriteres høyt i alle de nordiske landene. Gode løsninger for dette bør skapes under fredelige forhold, og ikke når krisen er et faktum.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Som saksordføreren var inne på, er det ingen tvil om at den sikkerhetspolitiske situasjonen, med krig og invasjon i Ukraina, har preget mye av arbeidet i Nordisk råd det siste året. Det ligger som en krevende paraply over det arbeidet som skjer i Nordisk råd, nettopp fordi vi i så stor grad påvirkes av det som skjer, både nært oss og tidvis også litt lenger unna enn bare i Europa og Norden. Det er viktig at vi er i ferd med å se på en fornyelse av Helsingforsavtalen – avtalen som på en måte er grunnloven for samarbeidet i Norden. Nordisk råd har bedt regjeringene om å utarbeide konkrete endringsforslag til Helsingforsavtalen. Denne typen avtaler må fornyes, forandres og passe til den tiden vi lever i, hvis de skal ha reell betydning for det viktige nordiske samarbeidet.

I det arbeidet vi gjør i Nordisk råd, er det fra Høyres side viktig å legge vekt på at vi må ha bedre fremdrift i arbeidet med det som er kjernesakene for Nordisk råd: grensehindringer – mange grensehindringer – til tross for at vi skal være en godt integrert region. Det er positivt at det nå jobbes på en litt nyere måte, med litt tydeligere ansvarsoppgaver, også i de enkelte utvalgene, men for folk og næringsliv i Norden er det fortsatt for mange grensehindringer. Vi trenger et sterkere transportsamarbeid, vi trenger bedre godkjenning av fagutdanninger, og vi trenger felles ID hvis vi skal være det statsministerne sa for noen få år siden: verdens best integrerte og mest bærekraftige region. Da må vi i Nordisk råd klare å håndtere det som hindrer at vi er det, og vi må gjøre det raskere.

Jeg er nestleder i velferdsutvalget. I det utvalget har vi – som et eksempel – ventet i to år på politisk dialog med regjeringene om to viktige saker. Den ene er legemiddelberedskap – utrolig viktig i en tid preget av usikkerhet – og den andre en dialog om bedre nordisk samarbeid i kampen mot partnerdrap og vold i nære relasjoner. Samtidig som jeg vil ønske den nye statsråden med ansvar for nordiske saker velkommen på dette området, vil jeg gi en tydelig henstilling om å prioritere at regjeringene faktisk gjennomfører det de skal i det nordiske samarbeidet, med Nordisk råd.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Selv om vi debatterer årsrapporten for 2024, starter jeg i Helsingfors, hvor president Alexander Stubb, på temasesjonen i forrige uke, sa at han aldri har følt seg mer nordisk enn nå. Han framhevet hvordan nordisk samarbeid gir trygghet, og hvordan nær kontakt mellom de nordiske landenes ledere styrker beredskapen vår. Gratis kunnskap er mye verdt i en tid der gode råd er dyre.

Apropos beredskap: Den nye Totalberedskapsmeldingen, Meld. St. 9 for 2024–2025, Forberedt på kriser og krig, viser tydelig hvordan nordisk samarbeid innen sivil beredskap må styrkes. Et konkret eksempel er utviklingen av en strategisk korridor for militær mobilitet gjennom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. Viktigheten av at alle er i NATO, gjentas ofte – Haga-samarbeidet, med nordisk samarbeid på samfunnssikkerhet og beredskap, samt det sivilmilitære samarbeidet gjennom NORDEFCO likeså. President Zelenskyjs deltakelse på Nordisk råds sesjon på Island i november i fjor, i forbindelse med det fjerde ukrainsk–nordiske toppmøtet, viser også viktigheten av nordisk samarbeid og Nordisk råd som arena.

Kulturelt deler vi mange verdier i Norden. Våre tillitsbaserte demokratier gir også motstandskraft. Dette gjelder også i møte med ny teknologi som kunstig intelligens. Det er viktig at Norden samarbeider om utvikling og regulering av KI, slik at teknologien brukes på en etisk og ansvarlig måte. Mittengruppens medlemsforslag om et nordisk KI-senter har nå fått 5 mill. danske kroner fra Ministerrådet. Senterpartiet forventer at senteret vil arbeide med utviklingen av nordiskspråklige KI-modeller for å bevare vår felles kulturarv og språk.

Til slutt vil jeg nevne at det var stas at sommermøtet til utvalget jeg sitter i, kunnskaps- og kulturutvalget, ble lagt til Vestfold i fjor. Besøket fokuserte på barn og unge, med temaer som undervisning i mat og helse hos Geitmyra matkultursenter, utenforskap og mobbing i skolen samt arenaer for kulturutøvelse og opplevelser. Spesielt var det også å besøke rehabiliteringssenteret ved Bastøy fengsel, som kombinerer utdanning, praktisk jobbing og kultur. Et medlemsforslag om bedre utnyttelse av Nordisk råds priser og det vi kan få til rundt det, er det også blitt etter det møtet.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) []: Fremskrittspartiet har alltid vært sterkt engasjert i vår kulturarv, og i forbindelse med denne saken ønsker jeg å løfte opp noe som er tatt opp av vår representant Helge André Njåstad når det gjelder en utlånsordning for kulturskatter mellom nordiske institusjoner.

Det eldste avtrykket av Bergen bysegl er fra 1299, men det befinner seg ikke i Bergen. Det er oppbevart i Danmark, på museum der. Dette ble naturligvis tatt opp. Det er mange bergensere som er stolte av byen og kulturarven sin, og de engasjerer seg sterkt i å kunne få tilbake dette avtrykket av Bergens bysegl. Jeg håper at ministeren, som nå har fått dette nye ansvaret, kan svare ut om det er noen gladnyheter på vei til stolte og spente bergensere, som helst vil ha seglet hjem.

Tobias Drevland Lund (R) []: Å stå sammen i Norden er viktigere nå enn på lenge. I en stadig mer utrygg verden er det godt å vite at vi har gode naboer, som vi i framtiden må samarbeide enda tettere med.

Mange av diskusjonene de siste årene i Nordisk råd har selvsagt dreid seg om forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det er helt naturlig og en naturlig konsekvens av Russlands brutale og folkerettsstridige fullskalakrig mot Ukraina for over tre år siden. Norden derimot kjennes trygt når man ser verden der ute. Men i denne debatten må vi huske på noe av det som gjør oss stolte, og som gjør at vi har mest grunn til å være stolte av Norden. Ja, vi er et flott land. Vi har vakre fjell. Vi har flott natur. Vi har også mange vinterolympiere, for ikke å snakke om fjorder og fjell. Men det som gjør meg aller stoltest av å komme fra Norden, er de nordiske velferdsstatene våre. De har ikke kommet av seg selv, de har ikke blitt gitt oss som en gave, men velferdsstaten er kjempet fram av dem som har levd før oss, der vanlige folk gikk sammen, organiserte seg og sto opp mot overmakten for å fordele rikdom og makt på en mer rettferdig måte. Nettopp derfor, når vi nå skal bruke mer penger på Forsvaret, mer penger på beredskap, mer penger på sikkerhet, er det viktig at de nordiske velferdsstatene forsvares, forsterkes og forbedres i årene framover, og nettopp derfor er det også viktig at vi i denne salen og i alle parlamenter i hele Norden jobber for å få ned forskjellene og sørger for å styrke fellesskapet. Det handler om vår felles nordiske motstandskraft.

Som nevnt i årsmeldingen har Helsingforsavtalen vært et gjennomgangstema, særlig det siste året, og særlig hvordan artiklene om parter til avtalen kan endres for å muliggjøre en styrket deltakelse i det nordiske samarbeidet for Færøyene, Grønland og Åland. Det mener Rødt er viktig. I en tid der man til stadighet gjennom uoffisielle besøk av visepresidenten i USA eller presidenten sønn legger press på befolkningen på Grønland – eller når presidenten selv til og med antyder bruk av militærmakt for å få kontroll på Grønland – ja, da gjelder det at vi i Norden, og vi i Norge, slår ring om Grønlands skjebne og ikke minst sørger for at Grønlands skjebne skal avgjøres av grønlenderne, ikke av amerikanske presidenter eller noen andre. Det er viktig at alle i det nordiske samarbeidet, også Grønland, Åland og Færøyene, deltar på lik linje med øvrige land, og at de føler seg både respektert og inkludert. Nordens framtid styres best når vi jobber sammen i fellesskap.

Ola Elvestuen (V) []: Som flere har vært inne på, ble det ikke diskutert utenrikspolitikk i Nordisk råd tidligere, men nå er det utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikken som er dominerende i Nordisk råd.

Det er godt å se at Norden, og jeg vil også gjerne ta med Baltikum, står veldig samlet i støtten til Ukraina og også samlet i den sikkerhetspolitiske posisjoneringen som Norden nå må ta, også i forholdet til Russland. Med Sverige og Finland i NATO er dette et sterkere og mer samlet Norden enn det vi har hatt tidligere. Det er viktig at vi fortsetter å bygge opp under dette samarbeidet og er en del av det.

Så er det, som flere har vært inne på, dette at man skulle tilbake til kjernen, dette med grensehindre og at vi skal ha et samarbeid der målet er at vi skal bli den mest integrerte og bærekraftige regionen i verden. Det har jo Norden en mulighet for. På de fleste områdene, enten det er økonomi, utdanning eller forskning, kan Norden til sammen konkurrere med hvor som helst i verden. Der trenger vi også mer samarbeid.

Fra Venstres side mener vi – akkurat som at Sverige og Finland er med i NATO – at det er på tide også å ha en diskusjon i Norge om norsk medlemskap i EU. Det er klart at disse grensehindrene vi ser, handler om å se på de små sakene, og de er viktige. Jeg er glad for at det det siste året faktisk er blitt lov å kjøre taxi mellom Norge og Finland. Det var det ikke før, men nå er det på plass.

I det større bildet er det klart at det i et tettere samarbeid er viktig at vi nå får på plass de EU-direktivene og -forordningene som vi henger så langt etter med. Dette handler også om å få de samme reglene, få et tettere samarbeid og bygge ned grensehindre i Norden.

Som siste taler må jeg også innom den helt spesielle situasjonen nå, med det helt utidige presset fra Trump-administrasjonen på Grønland og Danmark. Dette er god, gammeldags imperialisme fra slutten av 1800-tallet som vi trodde vi ikke skulle møte igjen. Det er helt avgjørende her at Norden står samlet i sin støtte til Grønland og grønlendere og til Danmark i det presset de utsettes for. Et ledd i det handler om å få fornyelsen av Helsingforsavtalen, der Færøyene, Grønland og Åland får en sterkere og mer likeverdig posisjon i Helsingforsavtalen. Er det noe tidspunkt der Norden har fordel av å stå sterkere sammen, er det nå.

Statsråd Åsmund Aukrust []: Takk for en veldig god debatt så langt, og la meg starte med å takke for det veldig viktige arbeidet som Nordisk råds delegasjon her på Stortinget gjør. Jeg har sett det selv gjennom mange år som stortingsrepresentant og vet hvor dedikerte våre parlamentarikere er i det nordiske samarbeidet. Det har vært viktig alltid, men som debatten så langt har vist, er det mye viktigere nå. Det har blitt viktigere for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, dette veldig viktige arbeidet som gjøres fra vår delegasjon på tvers – med representanter fra alle partier. Så tusen takk for det. Jeg synes rapporten som er blitt lagt fram, viser hvor solid og mye arbeid som legges ned i Nordisk råd.

Jeg vil bruke dette innlegget til å trekke fram to saker som jeg har på min agenda som ny statsråd for dette ansvarsområdet. Det er to områder som allerede er blitt pekt på i debatten.

Den første saken er den mulige oppdateringen av Helsingforsavtalen etter Nordisk råds vedtak under sesjonen i Reykjavik. De nordiske regjeringer svarte positivt på denne anbefalingen, og forberedelsene av en utredning om de ulike juridiske problemstillingene knyttet til en mulig oppdatering av Helsingforsavtalen, er i gang. De nordiske samarbeidsministrene møttes i forrige uke digitalt, og vi ble enige om en oppdragsbeskrivelse for utredningsarbeidet. Og akkurat i disse dager vil det bli inngått kontrakt med den valgte utrederen.

Utredningen skal bl.a. se på Helsingforsavtalens juridiske status i forhold til EU-retten, folkeretten og nasjonal rett. Vi ser selvfølgelig fram til å motta denne rapporten i slutten av dette året.

Det andre området som jeg vet har vært veldig viktig også for delegasjonen til Nordisk råd her på Stortinget, er arbeidet med å fremme mobilitet på tvers av landegrensene. Med programmet Fri rörlighet i Norden har de nordiske samarbeidsministrene en spesiell ambisjon på dette området. Vi er nå i gang med å se på hvilke områder vi spesielt skal prioritere av grensehindre. Vi er avhengig av at vi prioriterer de samme områdene for at vi virkelig skal få gjort noe med det som står igjen av grensehindre.

Til slutt: Jeg er helt enig i det som er gjennomgangstonen fra alle innleggene, nemlig at vi er i en helt ny utenriks- og sikkerhetspolitisk situasjon. Jeg tror det er mange av oss som kjenner på en veldig uro over alt som skjer, først og fremst med krigen i Ukraina, men også med de veldig uklare signalene vi får fra den nye administrasjonen i USA og med veldig mye uro ellers i verden. Da blir det nordiske samarbeidet ekstra viktig, og da har det vært fint å se at det nordiske samarbeidet står sterkere enn noen gang. Jeg tror det var mange av oss som ble rørt da vi så alle de nordiske lederne sitte i togkupeen på vei til Kyiv natt til 24. februar. Det var et bilde på vår felles støtte til Ukraina, og det var et bilde på hvor sterkt det nordiske samholdet står når vi trenger det som mest.

– Med det sier jeg takk for rapporten som Stortingets delegasjon til Nordisk råd har lagt fram.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Takk til statsråden for hans engasjement. Det er viktig, og det trenger vi.

Jeg har lyst til bare å komme litt inn på det jeg så vidt nevnte i mitt innlegg. Jeg mener at man faktisk må være utstyrt med en veldig stor dose tålmodighet når man er en nordisk parlamentariker i Nordisk råd. Det er fordi ting tar veldig lang tid. Jeg vet at det ikke er samarbeidsministerens ansvar, heller ikke de andre landenes, men når vi altså har ventet i to år i utvalget på å få en politisk dialog – som er det verktøyet vi har når vi er uenige om noe har nordisk nytte, og om statsrådene på de ulike områdene skal sette seg ned og se på muligheter – så mister man innimellom litt motet, i hvert fall kjenner man at det går sakte. Vil samarbeidsministeren ta litt tak i dette og gå inn i dette med det formål at vi skal få opp tempoet?

Statsråd Åsmund Aukrust []: Det er et veldig, veldig godt spørsmål. Tålmodighet er noe vi kjenner på. Vi kjenner kanskje på en utålmodighet i det politiske arbeidet her hjemme i Norge også, men det er klart at man kjenner enda mer på det internasjonalt. Jeg tar gjerne et møte med Nordisk råds delegasjon for å diskutere hvordan vi kan få opp tempoet på de områdene som er spesielt viktige for vår delegasjon.

Som Wilhelmsen Trøen er inne på, er det utfordrende at det må skje samtidig i alle land. Nordisk råd jobber ikke først og fremst med sikkerhetspolitikk, selv om det er en veldig stor del av diskusjonene.

Jeg vil si det er ny entusiasme for nordisk samarbeid. Vi ser hvor viktig nordisk samarbeid er. Det er jo rørende at det under denne debatten henger islandske flagg opp hele Karl Johan. Vi har fått veldig mye tettere kontakt mellom våre statsledere – den har alltid vært god, men det er på en helt annen måte nå. Jeg tror vi kan bruke den entusiasmen vi nå har fått, på også å få opp tempoet på alle andre saker som er veldig viktige for mer nordisk mobilitet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Takk for svaret. Det tror jeg er utrolig viktig, for vi har mange arenaer hvor vi også diskuterer sikkerhetspolitiske spørsmål, forsvarspolitiske spørsmål og beredskapsspørsmål. Jeg tror at mange av oss som har denne sterke troen på både å delta i Nordisk råd og også jobbe nordisk, har den troen og det pågangsmotet fordi vi ønsker at våre innbyggere, vårt næringsliv og våre unge som skal utdanne seg i årene framover, skal oppleve å bo i en godt integrert region.

Nettopp derfor er i hvert fall min anbefaling og henstilling til samarbeidsministeren nok en gang om han kan være så snill og gå inn i dette arbeidet med den målsettingen om at man ser at man i samhandlingen med de andre samarbeidsministrene har mulighet til å prioritere alt det som virkelig kan ha nordisk nytte, og som kommer fra Nordisk råds parlamentarikere – ofte er utvalgene også helt enstemmig om disse vedtakene.

Statsråd Åsmund Aukrust []: Svaret på det er ja. Det gjør jeg veldig, veldig gjerne. Det er helt riktig som Wilhelmsen Trøen sier: Det viktige med dette arbeidet er ikke for Nordisk råd eller for regjeringene. Det viktige er for innbyggerne våre, at innbyggerne skal få bedre tjenester, at det skal være lettere å jobbe og bo på forskjellig side av grensen, at vi skal få enda bedre helseberedskap ved krise og konflikt. Det er hele formålet med alt arbeidet som gjøres. Jeg tar gjerne imot den utfordringen om å få gjort noe med den utålmodigheten som ligger her. Det imøteser jeg veldig gjerne.

Jeg mener at Norden vel allerede er den best integrerte delen av verden, men vi har også mye å gå på. Som jeg sa i mitt forrige svar, mener jeg at vi bør utnytte den entusiasmen vi nå ser rundt nordisk samarbeid, til å få bort det som er av grensehindre, for å bli en enda bedre integrert del av verden.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg kjenner også tilfeller hvor det har gått over ti år før noe har skjedd etter at noe har blitt vedtatt i Nordisk råd, men nok om det.

Grønland har til tider følt seg oversett i det nordiske samarbeidet. Som resultat valgte de bl.a. ikke å møte i Nordisk råd i fjor, og vi vet også at de har stått over møter i Nordisk ministerråd. Statsråden var inne på det, og jeg synes det er interessant å høre litt mer om hvordan statsråden vil bidra til å jobbe inn mot Ministerrådet for å holde alle landene i Norden sammen, og også sørge for at alle landene føler at de deltar på lik linje og har en like viktig deltakelse. Det er utrolig viktig i den tiden vi er inne i nå, særlig med tanke på Grønland, som nevnt tidligere i debatten.

Statsråd Åsmund Aukrust []: Takk for et veldig godt spørsmål. Situasjonen på Grønland er helt utrolig å se. Jeg var med Stortingets utenriks- og forsvarskomité i København 20. januar, den dagen president Trump ble innsatt som president, og hadde møte med danske parlamentarikere, som allerede da hadde fått de første signalene om hva man sa om Grønland. Da var det veldig viktig og veldig fint å se hvor tverrpolitiske vi var fra norsk side i vår støtte og solidaritet til måten Danmark skal håndtere dette på.

Det er ikke åpent for tvil om hva som er Grønlands posisjon. Det er etter folkeretten krystallklart. Det er en del av Kongeriket Danmark, og hva som skal skje med Kongeriket Danmark, er det opp til grønlenderne og danskene å bestemme, ingen andre. Jeg tror det viktigste vi nå gjør fra vår side, er å gi en veldig støtte til den nyvalgte grønlandske regjeringen og til den danske regjeringens håndtering av denne saken. De vet veldig godt at Norge står på deres side i denne saken.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Det nordiske samarbeidet er viktig for Norge, ikke minst i urolige tider som nå. Krigen i Ukraina har knyttet oss tettere sammen og aktualisert fellesnordiske løsninger. I krisetider ser vi til våre naboer, og de nordiske landene er Norges viktigste beredskapsvenner.

Som parlamentariker i Nordisk råd og stortingsrepresentant for Østfold, som er grensefylke, er jeg naturlig nok opptatt av den delen av det nordiske samarbeidet som handler om å bygge ned grensehindringer. Det skal være mulig å flytte, pendle, studere og drive virksomhet på tvers av landegrensene i Norden uten at en risikerer å havne i en gråsone eller bli hindret av uklare lover og regler.

En grunnleggende forutsetning for å pendle over grensen er trygghet og tillit til arbeidsmarkedet. Skattespørsmål, sosial trygghet og administrative forhold må fungere. Delegasjonens besøk til grensetjenesten på Magnor i fjor ga oss innsikt i konkrete utfordringer. Beskjeden derfra var klar: Dagens nordiske skatteavtale fungerer ikke godt nok. Jeg har stilt skriftlig spørsmål til finansminister Stoltenberg, om han er positiv til å igangsette revisjon av den nordiske skatteavtalen, inkludert unntaket for grensegjengerordningen mellom Norge, Sverige og Finland. Han svarte ikke nei, men noe sier meg at vi må jobbe videre med dette også i neste stortingsperiode.

Jeg sitter i utvalget for velferd i Norden og der fokuserer vi på den nordiske velferdsmodellen, sosial bærekraft, utsatte barn og unge og antibiotikaresistens, for å nevne noe. Sjeldne diagnoser er også en sak vi har hatt fokus på. Team Pølsa er her på huset i dag, og jeg så at flere av ungdommene sto oppe på galleriet da vi begynte denne debatten her i dag. Jeg må jo gi all ros til hvordan de har klart å fremme og øke oppmerksomheten om det som gjelder sjeldne diagnoser, og da særlig barnedemens.

For sjeldne diagnoser er jo nettopp det – de er sjeldne. Det betyr at de nordiske landene hver for seg har et for lite pasienttilfang på de mest sjeldne diagnosene, noe som gjør det vanskelig å etablere et tilstrekkelig kunnskaps- og kompetansenivå. Men ved å samarbeide tett på tvers av de nordiske landene har vi større mulighet til å lykkes med diagnostisering og behandling. Siden de nordiske landene er så like, og har et ganske likt helsevesen og velferdssystem, har vi mye å hente på å samarbeide mer og tettere, og jeg tror sjeldenfeltet er særlig godt egnet for å utvikle det nordiske helsesamarbeidet videre. Pasienter i alle de nordiske landene har stor tillit til det offentlige helsevesenet og at de får den beste behandlingen i verden. Dette må også gjelde pasienter med en sjelden sykdom.

Det nordiske samarbeidet står sterkt, og jeg vil også takke delegasjonen og alle de gode hjelperne vi har her på huset, med den viktige jobben som Nordisk råd har gjort i det året som har gått.

Tove Elise Madland (A) []: Gjennom snart fire år har eg hatt gleda av å få vera medlem i Stortingets delegasjon til Nordisk råd.

Frå mitt første møte, i København, der det blei arrangert hovudsesjon, og fram til årets temasesjon i Helsinki har viktigheita av det nordiske samarbeidet berre forsterka seg. Målet om å bli den mest berekraftige og integrerte regionen innan 2030 er berre blitt endå viktigare.

Me hadde ikkje på nokon måte kunne føresett denne verdssituasjonen, og ei heller at situasjonen i Norden skulle vere sånn som den er nå, i 2025. At Sverige og Finland er ein del av NATO, byggjer oss endå tettare saman. Forsvarsamarbeidet har jo vore det enkelte land si sak, men er no ein viktig del av både samtalar og diskusjonar. Situasjonen på Grønland – kven skulle trudd at me skulle oppleva dette? Eg er veldig glad for at me gav vår støtte til Grønland og det grønlandske folk så tydeleg då me var samla på årets temasesjon i Finland.

I utvalet for eit berekraftig Norden har me jobba godt med mange medlemsforslag. Det er eit aktivt utval. Meiningane er mange, og dei er sterke, og det er ikkje til å leggja skjul på at saka om moratorium for gruvedrift på havbotn var ei av dei sakene det blei stor debatt om. Ikkje minst opplevde det sjølv, som leiar, at pågangen frå dei nordiske media blei relativt stor.

Men utvalet har òg jobba med saker som det har vore full einigheit om, særleg det engasjementet me har knytt til Østersjøen og alle dei utfordringane som ligg der. Utvalet har òg hatt fokus på viktige tema gjennom klima- og miljøtiltak, bl.a. matsvinn. Det å kunna gi forbrukaren gode hjelpemiddel til å sjekka haldbarheita på maten som me forbrukar. Ei anna stor klima- og miljøutfordring er vårt forbruk av klede og tekstilar. Her har me òg eit medlemsforslag der produsentar får eit større ansvar for mottak av klede, som blir gjort som eit skritt i rett retning for å få eit større produsentansvar.

Fire år går fort, så for meg er dette den siste debatten som medlem av Stortingets delegasjon til Nordisk råd. Det nordiske samarbeidet har vore viktig i den tida me er inne i, men det viser seg òg at det er viktig for framtida.

Jorodd Asphjell (A) []: Nordisk råd ble etablert i 1952, altså åtte år før jeg ble født. I dag er vi 20 representanter på Stortinget som velges til den nordiske delegasjonen, og vi har jevnlige møter. Som flere har sagt, er det en aktiv delegasjon. Også ministeren har understreket det: Her kommer man sammen, på tvers av parti og på tvers av land, og diskuterer fellesnordiske spørsmål som opptar oss i hverdagen, enten det er fra hver enkelt nasjon, eller fra hvert enkelt parti. Ministerrådet ble etablert to tiår etter, dvs. i 1971, og det har en viktig rolle. Ministerrådet skal på en måte være Nordisk råds regjering.

Helsingforsavtalen har, som det er sagt, vært diskutert i lange tider. Den ble etablert i 1962 og er på en måte grunnloven for det nordiske samarbeidet. Tempoet i det samarbeidet har stoppet litt opp, og vi har også sett at temperaturen knyttet til endringer av Helsingforsavtalen har vært litt heftig og varm i enkelte perioder. Det handler selvsagt om Grønland sitt ståsted, Færøyene sitt ståsted og Åland sitt ståsted – om de skal ha mer innflytelse i det nordiske samarbeidet gjennom å være faste medlemmer i presidiet.

Nå som Helsingforsavtalen er blitt så gammel, trenger vi fornying, forbedring og forsterking. På den måten kan vi bidra til utvikling av det nordiske samarbeidet i tiden framover. Som det er sagt, har vi en visjon for det nordiske samarbeidet om å være verdens best integrerte og mest bærekraftige region, og den har de nordiske statsministerne skrevet under på. Vi må ha en fornying, forbedring og forsterking av Helsingforsavtalen som inkluderer områder som i dag ikke er en del av den.

Jeg tror det var Ola Elvestuen som sa at før var ikke utenriks- og forsvarspolitikken et tema i Nordisk råd, mens det nå er tema på hvert eneste møte, både i temasesjonen og i de ordinære sesjonene. Da Jens Stoltenberg var generalsekretær i NATO, gjestet han en sesjon og hadde en innledning. Det sier også noe om at interessen og engasjementet rundt det nordiske samarbeidet har blitt betydelig større.

Jeg sitter som medlem av presidiet, sammen med mange andre, og jeg tror at vi i det nordiske samarbeidet er helt avhengig av å diskutere spørsmål om kultur, økonomi, utdanning, helse og miljø, spørsmål som er veldig dagsaktuelle, og som preger vår lokale debatt. Derfor bør vi endre Helsingforsavtalen slik at vi utvider dette på en grei måte framover.

Grensehindre ble nevnt. Det skal vi selvsagt fjerne, men vi må samtidig passe på at det ikke etableres nye grensehindre, og at regjeringen har det på dagsordenen.

Statsråd Åsmund Aukrust []: Takk for en veldig fin debatt. Jeg mener at noe av det morsomste vi gjør i Stortinget, er å ha veldig tøffe debatter mot hverandre som får opp de politiske konfrontasjonene og uenighetene mellom partiene og blokkene. Noe av det fineste i Stortinget er når vi står sammen og er helt enig. Saken om nordisk samarbeid er i stor grad noe vi er tverrpolitisk enige om fra norsk side. Jeg synes denne debatten viser det. Jeg ser hvordan man i Nordisk råd og mellom storting og regjering jobber veldig godt sammen, og det må vi ta vare på.

Som det er blitt sagt i debatten, har verden forandret seg veldig mye. Tove Elise Madland nevnte i sitt innlegg hvor store forandringene har vært bare gjennom denne perioden Nordisk råd har vært sammen. Da denne delegasjonen til Nordisk råd ble valgt i oktober 2021, hadde vi ikke en fullskala krig i Ukraina, vi hadde ikke den administrasjonen vi nå har i USA, og Finland og Sverige var ikke medlem i NATO. Veldig mye har forandret seg de siste fire årene.

Det er en veldig påminnelse om at ting kan skje fort. Endringer kan skje veldig raskt, og derfor er det veldig viktig at vi fortsetter å ta vare på det nordiske samarbeidet. Det er ingen ting i genene til oss i Norden som gjør at vi på en måte er født til å være sammen. Det nordiske samarbeidet står så sterkt fordi vi hele tiden forsvarer det, bygger videre på det og skaffer nye kontakter.

Akkurat nå fungerer kanskje dette arbeidet bedre enn på lenge, men jeg tror også at det kanskje er litt mer utfordrende, for tidligere så vi mer på hverandres tv-kanaler, vi reiste og besøkte bare hverandres land mer. Nå er det blitt en større verden der ute. Vi får inn flere impulser. Vi er også mer sårbare for innflytelse fra utenfor Norden, men jeg tror noe av det viktigste er det arbeidet som gjøres i Nordisk råd, og at man er veldig flink – det har jeg sett med egne øyne i Arbeiderpartiet, og jeg tror det er sånn i de andre partiene også – til å ta med seg det nordiske samarbeidet inn i de politiske diskusjonene hjemme i Norge.

Siden det er den siste runden om Nordisk råds årsrapport i denne stortingsperioden, vil jeg gi en veldig takk til dem som har arbeidet med dette de siste fire årene, spesielt de som går ut. La meg trekke fram én person. Det er Jorodd Asphjell, som har jobbet for nordisk samarbeid gjennom sine 20 år på Stortinget, og også vært Nordisk råds president. Jeg har sett hvordan han har fått veldig stor anerkjennelse fra alle partier her på huset, men det har også vært veldig fint å se den store anerkjennelsen han har fått fra våre nordiske venner. Siden det er siste gang i denne perioden vi har debatt om denne rapporten, vil jeg gi en spesiell takk til de som har vært i ledelsen. Jorodd Asphjell har jobbet med dette i 20 år og har satt virkelig store spor etter seg i det nordiske samarbeidet.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Forrige kapittel
Neste kapittel