Stortinget - Møte tirsdag den 1. april 2025 *

Dato: 01.04.2025
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 185 S (2024–2025), jf. Dokument 8:57 S (2024–2025))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 9 [12:06:44]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Vervik Bollestad og Dag-Inge Ulstein om å be det internasjonale atomenergibyrået foreta en gjennomgang av forutsetningene for å etablere kjernekraft i Norge (Innst. 185 S (2024–2025), jf. Dokument 8:57 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ordfører for saken, Ove Trellevik, er ikke til stede i salen.

Stein Erik Lauvås (A) []: Vi får tro at saksordføreren dukker opp, ellers skal vi nok klare å komme igjennom dette på en anstendig måte uansett.

Arbeiderpartiet, i likhet med flere, ser at det er behov for mer kunnskap om hvilken rolle kjernekraft eventuelt kan spille i det norske kraftsystemet. Nettopp derfor er det også oppnevnt et offentlig utvalg som nå er i gang med å utrede dette. Det utvalget skal levere rapporten sin om ca. ett års tid og vil gi et godt, bredt og oppdatert kunnskapsgrunnlag når vi skal foreta videre vurderinger av kjernekraft i Norge. Derfor mener vi det ikke er hensiktsmessig å be IAEA om en såkalt INIR-gjennomgang nå.

Erfaringer vi kan se fra andre land, og som vi har klart å spore opp, viser at det tar betydelig tid fra en stat tar kontakt med IAEA til man mottar en rapport om dette. Polen får stå som et eksempel, hvor vi forstår at de brukte tre år på fase 1 og nesten to år på fase 2 – hvis disse opplysningene er riktige. Dette til tross for at de hadde vært gjennom en første runde.

En forutsetning for en slik INIR-gjennomgang er at man skal ha hatt en omfattende selvevaluering, som skal dekke finansiering, regelverk, sikkerhet, beredskap og avfallshåndtering. Dette er temaer som kjernekraftutvalget som vi har nedsatt nå, allerede er i ferd med å utrede.

Å starte en dobbeltprosess når det gjelder dette, vil være å bruke betydelige ressurser på noe vi allerede egentlig har igangsatt. Enten må man da jobbe raskere og presse fram en konklusjon på kort tid, eller en må sette ned enda et utvalg. Jeg tror ikke noen av delene er klokt. Derfor mener vi det er mest hensiktsmessig å vente på vårt eget utvalgs rapport før vi vurderer eventuelle videre prosesser, for da sikrer vi i hvert fall et grundig og kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag.

Noen ganger må man ta ting i rekkefølge. Kjernekraft er komplisert. Det er ikke rett fram hele tiden. Og noen ganger må man også finne seg i å skynde seg langsomt.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Først vil jeg beklage på vegne av Høyre at saksordføreren ikke er til stede i dag, men jeg representerer Høyre i denne sammenhengen.

Jeg vil si om denne saken at forslagets intensjon er god, og vi synes det er positivt å få en såkalt INIR-revisjon. Det har vært en litt spesiell sak på den måten at også en ekstern aktør, Norsk Kjernekraft AS, har vært veldig ivrig i diskusjonen og ment at saksgrunnlaget fra regjeringen har vært feil, at det er fullt mulig å be IAEA om å få en INIR-revisjon tidligere, før arbeidet med utredningen om kjernekraft i Norge – som Høyre foreslår, og som regjeringen nå gjennomfører – er ferdig.

For Høyres del er vi et parti som liker å få et ordentlig faglig grunnlag fra regjeringen for å treffe beslutninger i Stortinget. Vi har forsøkt å informere oss godt om saken, men det er litt ulik informasjon om hva som er mulig. Det er bakgrunnen for at Høyre står bak forslaget til vedtak i denne saken, som jeg for øvrig også vil tilrå, og som jeg ser at det kan bli flertall for. Jeg tror også vi kan vente fram til kommisjonen har gjort ferdig arbeidet sitt. Det er tross alt ikke lenge til, det skjer neste år. Og dette er jo et forslag og mulig vedtak som vil fastslå at det er ønskelig med en INIR-revisjon som en forlengelse av kommisjonens arbeid.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Ja, Senterpartiet mener også at vi må skaffe oss et solid kunnskapsgrunnlag før vi vurderer kjernekraft som en mulig del av norsk energisystem. Vi mener derfor det er for tidlig å si ja eller nei til kjernekraft i Norge nå. Vi ønsker å vite mer.

Da vi satt i regjering, tok vi et riktig grep og steg videre sammen med Arbeiderpartiet. Det var at vi oppnevnte kjernekraftutvalget i juni 2024. De fikk i oppdrag å utrede hvilke muligheter og utfordringer som er knyttet til kjernekraft i en norsk kontekst, og de skal gi oss et faglig og faktabasert grunnlag for den debatten som vil komme. Det arbeidet pågår nå, og rapporten skal – i hvert fall ifølge det siste jeg hørte – leveres i april 2026.

Vi ser at det er flere andre land som har brukt denne såkalte INIR-gjennomgangen som en måte å kartlegge egne forutsetninger på. Derfor støtter vi forslaget fra Høyre, sånn det nå er utformet i komiteens tilråding, om at regjeringen i oppfølgingen av kjernekraftutvalgets rapport skal vurdere å sende en forespørsel til IAEA om en INIR-revisjon. Dette synes Senterpartiet er en ryddig tilnærming, der vi først vurderer kunnskapsgrunnlaget fra kjernekraftutvalget. Vi gjennomfører ikke prosesser parallelt, men bruker det kunnskapsarbeidet som allerede er i gang. Kjernekraftutvalgets arbeid vil kunne fungere som et grunnlag for en eventuell selvevaluering, som kreves før IAEA gjennomfører en sånn revisjon.

Senterpartiet mener at kjernekraft fortsatt er noe som ligger noe fram i tid. Da er det helt avgjørende at vi bygger den kunnskapen først. Vi trenger å vite mer om behovet, om teknologien og ikke minst om de samfunnsmessige kostnadene når vi tar stilling til om og hvordan dette skal innlemmes i Norge. Dette arbeidet er startet, og dette forslaget synes vi er et naturlig neste steg på en ansvarlig og realistisk vei videre.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Min opplevelse er at det er litt misforståelser om hva dette egentlig er for noe. I utgangspunktet tenker jeg at alle burde være veldig positive. Vi kommer nettopp fra en diskusjon om raskere konsesjonsbehandling og å se på mulige parallelle prosesser som kan gjøres samtidig for å korte ned tid, mens nå skal vi vente lengst mulig før vi vurderer å be om en revisjon fra IAEA.

Det internasjonale atomenergibyrået er et uavhengig organ som Norge har vært medlem av helt siden fra starten, på 1950-tallet, og det er en ressurs og en mulighet for å kunne få mer kunnskap og mer hjelp til medlemslandene. Det har altså denne INIR-revisjonen som en mulighet. Det handler om å gå gjennom hva som er landets forutsetninger – både fordeler, ulemper, utfordringer og muligheter – knyttet til kjernekraft.

Dette er ikke et være eller ikke være for kjernekraft i Norge. Fra Kristelig Folkepartis side var det bare at vi synes forslaget og denne muligheten var kjempespennende. Det vil gi Norge en enda bedre og en kanskje enda mer opplyst debatt med tanke på å ta de vanskelige avveiningene, som flere har vært inne på, om en skal gå videre med å bygge kjernekraft. Derfor var jeg litt overrasket over svaret fra statsråden, så etter hvert tok jeg kontakt med Det internasjonale atomenergibyrået selv. I mailutvekslingen som jeg har hatt med dem, antyder de – som statsråden for så vidt også om ikke direkte skriver, men han har de samme tidslinjene – at først må en ha en selvevalueringsprosess, som tar anslagsvis tre–fire måneder, så trenger IAEA den seks uker før de reiser til landet og gjennomfører revisjonen, som skal ta ca. ti dager, og på den siste dagen får en overlevert rapporten. Når jeg spør direkte om dette vil være hensiktsmessig å gjøre før kjernekraftutvalget har lagt fram sin rapport, peker de på at de synes det er en fordel, at det bare vil opplyse diskusjonen, og at det vil kunne være mulig å legge fram i årsskiftet 2025–2026 – i god tid før fristen 1. april.

Jeg tenker at hadde en vært veldig framoverlent – dette synes vi er spennende, nå kan vi se på mulighetene Norge har – kunne en lett gjort dette. Det er så å si gratis, kanskje en halv million kroner eller noe hvis en må dekke noen kostnader knyttet til saksbehandling osv., men dette burde vært mulig. Jeg er allikevel glad for at flertallet i hvert fall samler seg om noe, men som sagt så burde en bare kunnet gjøre dette.

I det opprinnelige forslaget, som vi fremmet rundt årsskiftet, står det «innen juni 2025». Det innser til og med jeg er urealistisk, så dermed vil jeg, sammen med de andre forslagsstillerne, endre ordlyden til «innen nyttår 2025».

Jeg tar opp mindretallsforslaget, som Kristelig Folkeparti er en del av.

Presidenten []: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har da tatt opp det forslaget han refererte til.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Kjernekraft representerer et langsiktig løp. Det er en kraftform for et generasjonsperspektiv. Det er en kraftform som vi tror kommer til å bli viktig både globalt, i Europa og også i Norge. Vi er med på dette forslaget til Kristelig Folkeparti, og vi har også sett litt med undring på den datoen som var skissert, at dette skal være ferdig innen juni 2025. Dette er såpass langsiktige, inngripende og store saker at det må gjøres grundig, så endringen til innen nyttår 2025 støtter vi absolutt, og vi står ved det forslaget. Subsidiært vil vi stemme for komiteens tilråding om å gjennomføre en slik utredning etter at kjernekraftutvalgets rapport kommer.

Jeg deler også den undringen som Kristelig Folkepartis Ropstad tar opp her, over at man ikke ønsker å kjøre flere parallelle løp. Her har man det internasjonale atomenergibyrået, som er eksperter på området, og man ønsker ikke den kompetansen. At man ikke ønsker det som et supplement til kjernekraftutvalgets arbeid, er for meg uforståelig. Der stiller vi oss svært undrende til flertallet, med Arbeiderpartiet, Høyre Senterpartiet og flere, som ikke ønsker å få dette på plass nå. Det hadde vært et bra supplement i arbeidet med en rapport fra kjernekraftutvalget, som har kommet litt skjevt ut fra starten i og med at man valgte en svært uttalt kjernekraftmotstander til å lede hele utvalget. Et vedlegg med en slik INIR-rapport hadde gjort legitimiteten til konklusjonen vesentlig høyere.

Fremskrittspartiet har vårt eget kjernekraftforslag, så dette går først og fremst på kunnskapsinnhenting. Ellers kommer den satsingen vi ønsker, opp til behandling her om noen uker, med nordisk kjernekraftsamarbeid, der man i tillegg til det som blir tatt til orde for her, kunnskapsinnhenting og kompetanse fra IAEA, også ønsker å dra veksler på våre nordiske naboer. Vi har tro på at kjernekraft kan bli en del av løsningen framover, og muligens også for Norge, men for å få en endelig konklusjon må vi ha et grundig faktaunderlag på plass. Da er en slik rapport som det er foreslått her, en av løsningene. Vi synes det er trist at man ikke velger å støtte Kristelig Folkepartis forslag, men som et minimum blir det forhåpentligvis en slik rapport etter kjernekraftutvalgets rapport har kommet.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg skal være ganske kort, men jeg skal forklare Rødts stemmegivning. Vi støtter det litt reviderte forslaget som kommer fra Kristelig Folkeparti, med tanke på tidsaspektet. Da Kristelig Folkeparti leverte forslaget, var det kanskje realistisk, men så har tiden gått mens vi har behandlet saken, så vi håper den lille endringen kan komme inn. Vi støtter også innstillingen. Vi mener at det er et greit forslag.

Jeg vil forklare litt hvorfor Rødt er for å få en sånn vurdering fra Det internasjonale atomenergibyrået. Det handler litt om at vi selvfølgelig må bygge opp vår egen kompetanse hvis vi skal utrede kjernekraft i Norge, men at det er ikke farlig å få hjelp fra dem som kan det aller best i verden i dag. Det internasjonale atomenergibyrået har jobbet veldig mye med å sørge for at atomteknologi skal gå til sivile formål, de kontrollerer nettopp at det ikke skal kunne brukes til utvikling av atomvåpen.

Når dette kommer mer og mer på trappene og diskuteres mer og mer i norsk sammenheng – som vi i Rødt er positive til – tenker jeg at det også er viktig at vi bruker den kompetansen. Vi har felles politikk, ikke minst i forsvarsforliket, om at vi ikke ønsker å bidra til atomopprustning i verden. Da er Det internasjonale atomenergibyrået et av redskapene for det. Jeg tenker at vi gjør klokt i å bruke den kompetansen, gjerne så raskt som mulig, men også på et senere tidspunkt. Begge deler er bedre enn ingenting, så takk til Kristelig Folkeparti, som har tatt initiativet til dette.

Ola Elvestuen (V) []: Utvikling av mer kjernekraft er en del av det som er nødvendig både for å dekke kraftbehovet og for å få ned klimagassutslippene i Europa og ellers i verden. Om det vil være aktuelt også i Norge, og hvor lang tid det vil ta, er noe som må avklares framover.

Fra Venstres side er vi fornøyd med at det er nedsatt og utnevnt et kjernekraftutvalg, og vi venter på rapporten som kommer derfra.

Tidligere har vi lagt inn forslag om at vi må støtte opp under den forskningen som pågår på kjernekraft også i Norge. Vi har forskningsmiljøer som ligger veldig langt fremme. Vi er også for et tettere samarbeid i Skandinavia. Vi har jo kjernekraft inn i det norske strømnettet allerede i dag, innenfor det samarbeidet som vi har i Skandinavia.

Vi har tidligere foreslått at Norge bør bli medlem i Euratom. Ved et medlemskap ville vi gjerne fått flere ressurser tilbake enn det vi betaler inn – for vi har sterke fagmiljøer i Norge. Venstre har også foreslått at vi burde være en del av samarbeidet ellers i Europa om utvikling av små modulære reaktorer, der det pågår et arbeid. Vi ser ingen grunn til at ikke også vi skulle være en del av dette. Så må det være en avveining hva som kommer hit.

Som et ledd i dette støtter derfor Venstre det reviderte forslaget som representanten Ropstad la fram, om å be IAEA foreta en gjennomgang av Norges forutsetninger for å etablere kjernekraft, en INIR-revisjon. Jeg vil også påpeke fra Venstres side at siden dette ikke får flertall, vil vi subsidiært stemme for innstillingen i saken.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg har lyst til å understreke at regjeringen i hvert fall er for kompetanse, og at vi skal fatte vedtak basert på den best tilgjengelige kunnskapen som finnes, i de ulike temaene som gjelder, også når det gjelder kjernekraft. Derfor satte vi ned kjernekraftutvalget. De skal levere en rapport som jeg tror blir veldig viktig i den videre diskusjonen om kjernekraft i Norge. Jeg mener allikevel at det på nåværende tidspunkt ikke er hensiktsmessig å be IAEA om en INIR-gjennomgang, for det må et arbeid til før vi kan gjøre det.

Til dette med tid: Erfaringer fra andre land, slik de er beskrevet i IAEA Mission Report, viser at tiden det tar fra en stat anmoder IAEA om en gjennomgang, til en slik rapport foreligger, er nærmere to år. For Polens vedkommende tok det over tre år å gjennomføre en fase 1-gjennomgang – dette i et land som hadde flere tiår med erfaring fra forskningsreaktorer med tilhørende lovgivning, ganske likt det som Norge har.

Polen har for øvrig nylig gjennomført en fase 2-gjennomgang. Dette anmodet Polen IAEA om i desember 2022, og rapporten ble overlevert i september 2024. Selv med erfaringene fra fase 1-gjennomgangen tok det nærmere to år før Polen kunne dra nytte av rapporten med anbefalinger fra IAEA.

Jeg minner om at kjernekraftutvalget skal levere sin rapport om nøyaktig ett år. Det er altså ikke realistisk at en slik gjennomgang vil foreligge i tide til at utvalget kan dra nytte av det i sitt arbeid. Regjeringen anser heller ikke en gjennomgang som hensiktsmessig ressursbruk på dette tidspunktet, som jeg sa.

En forutsetning for et besøk fra IAEA er at vertslandet har gjennomført en innledende selvevaluering i forkant. Selvevalueringen omfatter problemstillinger som finansiering, rettslig og regulatorisk rammeverk, sikkerhet og beredskap, avfallshåndtering, osv. Dette er problemstillinger som kjernekraftutvalget har fått i oppdrag å utrede. Det vil derfor være langt mer hensiktsmessig å avvente utvalgets vurderinger, som deretter vil kunne tjene som et grunnlag for en eventuell INIR-gjennomgang fra IAEA i etterkant. Derfor er jeg veldig glad for at komiteens flertall og mest sannsynlig Stortingets flertall kommer til å lande på det forslaget til vedtak som ligger i innstillingen.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg har egentlig bare et enkelt spørsmål: Har statsråden eller departementet vært i kontakt med IAEA?

Statsråd Terje Aasland []: Vi har formell kontakt med IAEA. Når det gjelder konkret med forespørsel om dette tidspunktet og leveringer, kan jeg ikke svare på det på stående fot, men som sagt er det tidsperspektivet som jeg redegjorde for i mitt innlegg, det vi legger til grunn når vi har vurdert dette nå. Den selvransakelsen, holdt jeg på å si, eller den selvevalueringen som vi må ha i forkant, gjør egentlig dette utvalget for oss nå. Jeg tror det er veldig viktig at de nettopp gjør det arbeidet for eventuelt å få en god prosess videre. Det er grunnlaget og begrunnelsen for at jeg mener at innstillingen er riktig i denne sammenheng når det gjelder forskjellen mellom mindretallsforslaget og innstillingen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Takk for svar. Grunnen til at jeg spør, er selvfølgelig at jeg tror en kanskje kunne fått et annet svar. En kunne også fått ha en dialog om hva dette utvalget eventuelt kan gjøre som en del av arbeidet, fylt ut noen av disse rapportene parallelt, og fått tilbakemeldinger fra IAEA mye raskere.

Som jeg refererte til, ba vi egentlig om å maile. Jeg har fått tydelige tilbakemeldinger og vet at det ikke nødvendigvis er det offisielle svaret fra byrået, men jeg tror at hvis en hadde vært veldig ivrig på at dette kunne vært med på å utfylle debatten, tror jeg en kunne fått det. Derfor vil jeg egentlig gjerne bare oppfordre, eller kanskje også utfordre, statsråden på om det ikke kan være hensiktsmessig at utvalget gjør et arbeid som bare kan fylles rett inn i en sånn type selvevaluering, sånn at det kan brukes 1. april neste år, og alle fall er ferdig. Hvis statsråden har rett i at det plutselig tar to år, er det i hvert fall bra at det arbeidet kan gjøres raskere enn det som er skissert med å vurdere dette først etterpå.

Statsråd Terje Aasland []: Da jeg sa at selvevalueringen nå egentlig gjennomføres av utvalget, er det ingen grunn til at en skal bruke lang tid på å ha en formell prosess med IAEA etterpå knyttet til dette. Jeg går ut fra at utvalget kommer til å reise en del interessante og viktige debatter. Jeg mener at skal vi lykkes med kjernekraft i Norge og legge et grunnlag for kjernekraft i Norge, trenger vi som punkt én god forståelse i opinionen og i befolkningen, og som punkt to veldig brede løsninger. Dette er kraftproduksjon som kanskje har 80–100 års tidsperspektiv, med betydelig ansvar for de kommende generasjoner knyttet til avfall og så videre.

Jeg opptatt av at vi skal ha gode prosesser, gjennomtenkte beslutninger og en trygghet for at vi klarer å samle bredt, hvis vi først skal gå inn for det. Her trengs det ikke, hva skal vi si, enkle svar med varierende flertall.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg vil også bore litt i det som Kristelig Folkepartis representant tar opp. Kjernekraftutvalgets rapport og arbeid som kommer, skal ikke være en fasit og en endelig anbefaling eller konklusjonen på veien videre. Det må jo kompletteres. Det er underlaget som skal til for å starte kjernekraftdiskusjonen eller å føre den på et enda mer faktabasert grunnlag.

I den sammenheng er det litt underlig at man ikke igangsetter denne undersøkelsen med IAEA, som statsråden er bekymret for at skal ta så lang tid. Det hadde da vært naturlig å få det på plass nå og begynt med disse undersøkelsene og dette arbeidet med IAEA så fort som mulig, sånn at man har best mulig faktagrunnlag, om det så kommer før eller etter kjernekraftutvalgets rapport.

Kan statsråden avklare hvorfor man ikke tenker slik?

Statsråd Terje Aasland []: Det er fordi det ikke er hensiktsmessig ressursbruk. Jeg tror gjennomgangen som dette utvalget nå gjør i forbindelse med selvevalueringen vi må gjennomføre, er veldig god, veldig viktig å gjøre og riktig å gjøre.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over, og flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel