Mudassar Kapur (H) [18:35:46 ] : Over 80 pst. av Norges befolkning
bor i tettsteder, og omtrent 36 pst. bor i en storbykommune med
over 100 000 innbyggere. Byene er ikke bare viktige for sine egne
innbyggere, men fungerer som motorer for vekst og innovasjon i sin region.
Når byene lykkes, skaper det som oftest ringvirkninger også i regionen.
Ett av de viktigste virkemidlene for å skape
effektive byer med gode tjenester for innbyggerne er gjennom digitalisering
og å legge til rette for nye ideer. Når innbyggerne kan få tilgang
til tjenester digitalt, uavhengig av hvor de befinner seg, skaper
det en enklere hverdag for folk flest.
Digitalisering av offentlige tjenester er i
praksis en desentraliseringreform, ved at tjenestene flyttes nærmere
innbyggerne. I vårt alternative budsjett har vi derfor prioritert
flere konkrete digitaliseringstiltak. Vi har foreslått å styrke
Digitaliseringsdirektoratet for å sikre at offentlige virksomheter
lykkes med å hente ut gevinster fra digitalisering, på en systematisk
måte. Dette er spesielt viktig i byområdene, der komplekse tjenester
må samordnes på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.
I 2019 lanserte Solberg-regjeringen Norges
aller første digitaliseringsstrategi, med seks klare mål fram mot 2025.
Støre-regjeringen har derfor hatt en enkel jobb med – eller i hvert
fall et godt utgangspunkt for – å følge opp det som sto i den strategien.
Det var derfor litt nedslående å lese Digitaliseringsdirektoratets
rapport «Rikets digitale tilstand» i fjor sommer. «Rikets digitale
tilstand» er en årlig vurdering av digitaliseringsinnsatsen i offentlig
sektor, og resultatet av Støre-regjeringens oppfølging av den forrige
digitaliseringsstrategien hadde svært varierende resultater. Bare
ett av de seks målene i digitaliseringsstrategien fikk toppkarakter,
og tre av målene vurderes bare som delvis oppnådd. De to siste fikk etter
alle praktiske formål strykkarakter.
Digitalisering er en forutsetning for en forenklet, fornyet
og forbedret offentlig sektor. Det muliggjør forenklinger for innbyggerne
og næringslivet, og ikke minst muliggjør det samspillet mellom det
offentlige, innbyggerne og næringslivet. Det er et nødvendig verktøy
for effektivisering og omstilling, og det vil muliggjøre at nye
bedrifter kan etablere seg innen flere bransjer og ikke minst sørge
for mer verdiskaping i næringslivet.
På denne bakgrunn vil jeg derfor spørre: Hvilke
konkrete forslag vil statsråden fremme for Stortinget, i tide til
at Stortinget kan behandle dem før sommeren, som vil bidra til å
skape bedre vilkår for byene og deres innbyggere, innenfor det som
er særlig relevant for statsrådens portefølje?
Statsråd Karianne O. Tung [18:39:15 ] : Jeg er glad for representanten
Kapurs engasjement for byer og digitalisering og for at han har
merket seg statsministerens uttalelser om prioriteringer knyttet
til byene og deres innbyggere i tiden framover. Statsministeren sa
at regjeringen vil satse i både by og land, både for å skape større
muligheter i by og land og for å bekjempe forskjeller i samfunnet
vårt.
Digitalisering er et viktig verktøy for å skape
muligheter og utjevne forskjeller i landet og for å håndtere mange
av de store samfunnsutfordringene vi står overfor i tiden framover.
Mye av digitaliseringspolitikken har indirekte virkning på byer,
rett og slett fordi det er der de fleste innbyggerne bor, og også
der det er mye næringsvirksomhet. Regjeringens digitaliseringsstrategi, som
ble lagt fram i høst, inneholder over hundre tiltak. Ansvaret for
oppfølgingen av konkrete tiltak er spredt på flere departementer,
sektorer og forvaltningsnivåer. Det store flertallet av tiltakene
krever ikke lovendringer eller budsjettbevilgninger, men der det
er nødvendig, vil vi komme tilbake til Stortinget med egne saker.
Vi er nå i gang med å gjennomføre mange viktige
digitaliseringstiltak. Vi jobber med gjennomføringen av KI-forordningen,
som skal sikre en trygg, innovativ og framtidsrettet KI-utvikling
i Norge. Dette skal bidra til økt konkurransekraft for norske bedrifter
og vil være positivt for mange av virksomhetene i byene. Jeg sender snart
et lovutkast på høring, med sikte på at loven skal gjelde fra sensommeren
2026.
Forordningen om digitale tjenester, Digital
Services Act, DSA, pålegger bl.a. de største sosiale mediene å innføre
tiltak for å begrense risikoen for valgpåvirkning og spredning av
desinformasjon og skadelig innhold for barn. Dette er også relevant
for byenes innbyggere. Regjeringen jobber nå med høringsnotat for
å gjennomføre DSA i norsk rett.
Bedre utnyttelse av data er viktig om vi skal
lykkes med omstilling og effektivisering. Derfor vil jeg komme tilbake
til Stortinget i løpet av året med et forslag til ny datadelingslov.
Gjennom trygg og effektiv deling av data kan vi legge til rette
for mer innovative og smartere løsninger, bl.a. i byene våre, som
forbedring av transportsystemer og reduserte utslipp. Mobil- og
bredhåndsnettene bærer stadig mer kritiske tjenester for samfunnet, og
er avgjørende for velfungerende samfunn over hele landet, inkludert
i bysamfunnene våre. Regjeringen styrker den digitale infrastrukturen
som bærer alle de digitale tjenestene for samfunnet. Byene har også
en viktig rolle i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål. Vi er nå i
sluttfasen av vårt arbeid med en ny melding til Stortinget hvor
vi rapporterer på bærekraftsarbeidet i Norge. Utvikling av ny teknologi
er nøkkelen til framtidens lavutslippssamfunn, noe som vil komme
byene til gode.
Regjeringen har økt budsjettinnsatsen og bevilget 2,3 mrd. kr
til nye digitaliseringstiltak i 2025. Det er 700 mill. kr mer enn
i 2024. Veldig mye av dette vil også komme byene og innbyggerne
der til gode. Blant tiltakene er 415,6 mill. kr til utbygging av
høyhastighetsbredbånd. Regjeringen sikrer trygge og moderne fellesløsninger
gjennom å bevilge 400 mill. kr til Altinn og til styrket sikkerhet
i fellesløsningene. Vi bevilger også 40 mill. kr til en nasjonal
infrastruktur for kunstig intelligens og trening av norske og samiske
språkmodeller. Videre styrker vi kapasiteten ved norske universiteter, med
100 nye studieplasser innen IKT.
Vi skal bygge og trygge hele Norge, inkludert
byene, med digitalisering og bruk av teknologi som verktøy.
Mudassar Kapur (H) [18:43:19 ] : Først vil jeg takke statsråden
for svaret og en rekke gode refleksjoner rundt de problemstillingene
vi tar opp i dag. Det er positivt at regjeringen har lagt fram en
digitaliseringsstrategi, for dette er et område som krever tydelige
prioriteringer og langsiktig planlegging. En strategi er imidlertid
bare verdifull hvis den også følges opp med konkret handling.
I rapporten Rikets digitale tilstand, som jeg
nevnte i mitt første innlegg, avdekkes en urovekkende realitet. Bare
én av ti offentlige virksomheter rapporterer at de klarer å realisere
de forventede gevinstene fra sine digitaliseringsprosjekter. Enda
mer bekymringsfullt er det at under halvparten av virksomhetene
bruker et minimum av metoder og verktøy for å realisere slike gevinster.
Denne andelen er faktisk fallende. Gitt at vi har alle mulige grunner
til å kunne tenke at det offentlige kan gå foran som et godt eksempel,
er det en urovekkende utvikling. Det betyr jo at vi investerer betydelige
ressurser i digitalisering uten å høste fruktene. For innbyggerne
i byene betyr det at de ikke får de forbedrede tjenestene de fortjener,
og for skattebetalerne betyr det at vi ikke får den effektiviseringen
som digitaliseringen skulle gi. Det betyr også noe for næringslivet,
særlig i deres samspill med det offentlige.
Da Høyre satt i regjering, fikk vi gjennomslag
for mye som har gitt innbyggerne bedre tjenester og gjort offentlig
sektor mer effektiv. Under Solberg-regjeringen fikk vi gjennomført
digital post som et sikkert alternativ til papirpost for utsending
av dokumenter og brev som krever et høyere sikkerhetsnivå enn vanlig
post, som gjeldsbrev, vitnemål, politiattester og andre formelle dokumenter.
Det har både gjort offentlig sektor mer effektiv og gitt innbyggerne
en enklere hverdag. Det ble også satset en del på digitalisering
av f.eks. byggesakssøknader og saksbehandling i det offentlige og
kommunale. Det var en rekke tiltak som jeg ikke nå skal liste opp i
sin helhet.
Vi trenger en tilsvarende nytenking innen digitalisering
av offentlige tjenester også framover. Vi trenger ikke nødvendigvis
flere strategidokumenter, men konkrete tiltak som kan behandles
i Stortinget, og ikke bare i løpet av året. Gitt at det er stortingsvalg
til høsten, vil jeg gjerne være med på å behandle noe interessant innen
sommeren.
Byene våre, som huser over en tredjedel av
befolkningen, fortjener at vi er på lag med dem, og at vi behandler
saker her i Stortinget som gir dem gevinst. Jeg vil derfor spørre
statsråden om hun følger opp at det offentlige får tatt ut gevinsten
som digitaliseringen kan gi oss, for å sikre at innbyggerne får
bedre tjenester, og om hun følger opp resultatene i Rikets digitale
tilstand. Hensikten bak mitt spørsmål er først og fremst at det
offentlige må gå foran som et godt eksempel.
Statsråd Karianne O. Tung [18:46:27 ] : Jeg
er enig med representanten Kapur i at det ennå er potensial igjen
for å ta ut mer gevinst av digitaliseringen. Det er klart at vi
nå står i et tidsskille og i en tid hvor vi er avhengig av å lykkes
med digitaliseringen. Vi blir færre i yrkesaktiv alder i årene framover
og flere pensjonister, vi skal nå ambisiøse klimamål, vi skal få
ned utslippene, vi skal omstille næringslivet vårt, og ikke minst
skal vi sørge for at innbyggerne i dette landet får gode offentlige
tjenester helt uavhengig av hvor de bor. Derfor pleier jeg å si
at digitalisering er det verktøyet vi skal bruke for å møte de utfordringene
og for å realisere de mulighetene som ligger der.
Resultatene fra Rikets digitale tilstand viser
at vi har en vei å gå. Noen av resultatene viser også at det var
helt nødvendig av denne regjeringen å opprette det nye Digitaliserings-
og forvaltningsdepartementet, for det har vært for svak styring
og koordinering av digitaliseringspolitikken på tvers av de ulike
sektorene i landet. Målet for dette departementet og for meg som
digitaliseringsminister er nettopp å styrke den styringen og koordineringen
på tvers, for å hente ut mer av de gevinstene. Blant annet har vi
nå bevilget penger til utvikling av en digital fullmaktsløsning,
fordi vi ser at de ulike offentlige virksomhetene har utviklet hver
sine løsninger. Vi trenger å tenke mer på tvers, mer i fellesskap,
sånn at vi bruker ressursene våre mest mulig effektivt.
Jeg vil ikke si at tiden for strategier er
forbi, men tiden for handling er nå. Derfor har jeg vært ambisiøs
og sagt at 80 pst. av offentlige virksomheter skal ta i bruk kunstig
intelligens innen 2025. Det er fordi kunstig intelligens er et av
de kraftigste verktøyene vi har for å effektivisere og modernisere
offentlig sektor i årene framover, enten det handler om å ta i bruk
KI på sykehus for å kunne finne kreft, rense vannet i Oslofjorden
eller effektivisere saksbehandlingen. Det viktige er at man evner
å ta i bruk kunstig intelligens på en etisk og forsvarlig måte,
at man har god kompetanse til å gjøre riktige vurderinger, og at
man alltid har mennesker i førersetet som skal utføre oppgaven når
man tar teknologien i bruk.
Vi er på god vei med tydelige bevilgninger
og innsats innenfor KI. Det gjelder utvikling av nasjonal infrastruktur,
ny datadelingslov, utvikling av språkmodeller, etablering av en
ekspertgruppe som skal lage en veileder og oppskrift for hvordan
man kan ta i bruk KI-assistenter på best mulig måte, og utvikling
av en metodikk for hvordan man skal styre digitaliseringsprosjekt
på tvers av de ulike sektorene i årene framover, sånn at man sørger
for å prioritere de prosjektene som gir oss størst gevinst for samfunnet.
Presidenten [18:49:30 ]: Dermed er debatten
i sak nr. 20 over.
Det var også siste sak på dagens kart. Forlanger
noen ordet før møtet heves? – Så synes ikke, og møtet er hevet.