Tina Bru (H) [10:06:51]: Jeg hørte finansministeren si at lavere skatt bare gir lavere skatteinntekter, og at det ikke gir økonomisk vekst, men det er jo ikke riktig. Alle skatter gir jo økonomisk tap, men når det gjelder skatteforliket som Solberg-regjeringen sto bak i 2016, har det blitt anslått av SSB, når det gjelder reduksjonen i selskapsskatten, at staten vil få tilbake 73 pst. av den skatteletten vi ga der, fordi økonomien vokste og andre skatteinntekter økte.

Det jeg ikke hørte noe om i svaret fra finansministeren, var det jeg egentlig spurte om, som var hvordan vi skal få til å bygge norsk økonomi sterkere, raskere og bedre. Vi har tiltak som handler om å ta ned utgiftene, øke verdiskapingen gjennom å effektivisere offentlig sektor, også senke skattene, både for å la næringslivet investere mer og også for å gjøre det mer lønnsomt for folk å komme i jobb. Vi omprioriterte store midler. Jeg hører ingen ord om dette fra finansministeren, så jeg må spørre igjen: Hvordan har finansministeren tenkt til å sikre de inntektene som vi begge vet at vi trenger i årene fremover?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:07:52]: Igjen: Vi legger fram våre forslag i de dokumentene vi legger fram for Stortinget, men det vi har gjort helt klart i plattformen for regjeringen, er at vi skal føre en ansvarlig økonomisk politikk. Det er en politikk som gir resultater. For to år siden var prisstigningen i Norge 6 pst., for et år siden var det over 4 pst., og de siste tallene vi fikk nå, var 3,6 pst. Det er noe høyere enn vi håpet, men fortsatt er det et uttrykk for at prisstigningen i Norge er på klar vei nedover. Lønnsveksten har kommet opp. Det betyr at norske husholdninger for første gang på ganske mange år nå får økt kjøpekraft. Investeringene ligger på et høyt nivå. De siste anslagene fra Statistisk sentralbyrå og fra Finansdepartementet viser at veksten i Norge tar seg opp, økt verdiskaping og at antall nyetableringer ligger på et høyt nivå. Så den svartmalingen av norsk økonomi som representanten Bru framfører, stemmer ikke med virkeligheten og bidrar ikke til å skape den troen på den norske økonomien vi trenger for å få ytterligere vekst.

Tina Bru (H) [10:09:00]: Jeg svartmaler ikke situasjonen i norsk økonomi, men jeg har pekt på noen varseltegn som vi bør ta på alvor. For eksempel er det ikke riktig at veksten bare går oppover, tvert om har den avtatt siden 2022. Vi vet at vi får en utfordring med dette fremover, og jeg inviterer egentlig til en debatt med finansministeren om nettopp de grepene. Jeg har forståelse for at det er i budsjettene man kommer med f.eks. skattegrep og viser tiltak, men det går jo an å ha en diskusjon om hva som må være viktig fremover.

I et skriftlig svar til Stortinget på et spørsmål fra representanten Sivert Bjørnstad skriver finansministeren at formuesskatt på utenlandske eiere ikke er en god idé. Det står at innføring av formuesskatteplikt på utenlandske aksjonærer vil gjøre det mindre lønnsomt for utenlandske personer å investere i næringsvirksomhet i Norge, og at norske selskapers tilgang på utenlandsk kapital dermed kan bli redusert. For oss i Høyre er jo det helt åpenbart, men hvorfor mener finansministeren at formuesskatt på utenlandske investorer er skadelig, men helt greit når det bare rammer norske eiere og norske bedrifter?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:10:00]: Jeg tror vi må forstå at ulike land har veldig ulike måter å skattlegge kapital på. Gjennomgående er det høyere skatt på kapitalbeholdning i de fleste andre OECD-land enn det er i Norge, først og fremst fordi de har høyere skatt på kapital og eiendom. For eksempel har det store flertallet av landene i OECD arveskatt, noe vi ikke har i Norge. Så det å plukke en enkelt skatt og si at den er høyere i Norge enn i andre land, blir en helt urimelig framstilling.

For det andre er det vel dokumentert at formuesskatten ikke har redusert investeringsevnen i norsk økonomi, eller den gjør det altså ikke mindre lønnsomt å investere i prosjekter i Norge. Investeringene i Norge ligger på et høyt nivå, og det understreker igjen at det ikke er særlig overbevisende når representanten Bru hevder at det norske skattesystemet hindrer investeringer og nyskapinger.

Men vi er villige til å diskutere skatt. Derfor inviterte vi til en prosess som kunne gi bred, stabil enighet om ikke alt i skattesystemet, men noen hovedelementer. Vi beklager at så langt har ikke partiene sagt ja til det.

Tina Bru (H) [10:11:08]: Jeg har lyst til å minne finansministeren om at selv Torvik-utvalget har foreslått å kutte i formuesskatten. Det er fordi den nå er på et skadelig høyt nivå, og bedrifter melder tilbake at dette er et problem. Høyre er selvfølgelig også for at bedriftseiere skal bidra. Derfor er vi for en utbytteskatt. Derfor er vi for en selskapsskatt. Du skal skatte når bedriften din går med overskudd eller du tar ut penger til privat forbruk. Det er helt opplagt.

Det som ikke er rimelig, er å skattlegge verdier som ikke realiseres. Det gir like lite mening for en nordmann som det gjør for en utlending. Og sånn systemet er i dag, er det bare urimelig for den nordmannen som må betale for disse papirverdiene, mens utlendingen på den andre siden av gaten slipper å gjøre det. Ser ikke finansministeren urimeligheten og urettferdigheten i dette?

Jeg hører finansministeren om og om igjen si at han inviterte til en skattekommisjon. Er dette noe finansministeren selv ser, og som vi kanskje bør prøve å rydde litt opp i?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:12:07]: Jeg ser at det er et behov for å forbedre det norske skattesystemet, og at det er ting vi bør endre på i det norske skattesystemet. Slik har det alltid vært, og slik vil det også være i framtiden, fordi et godt skattesystem hele tiden må tilpasse seg.

Så ser jeg også en annen ting, nemlig at for å få den stabiliteten og forutsigbarheten vi trenger, bør vi gjøre det vi har gjort før i Norge, nemlig å få til noen forlik om noen hovedelementer. Det fikk vi til på 1990-tallet da vi reduserte skattesatsene. Det var vanskelig for Arbeiderpartiet. Vi fjernet også mange fritak og unntak, noe som var vanskelig for Høyre, og vi fikk lave satser på et bredt grunnlag. Det har styrket norsk økonomi og også bidratt til mer rettferdig fordeling.

Vi fikk det til i 2005, da vi fikk utbytteskatt, som bl.a. ble brukt til å redusere skatt på arbeid, og jeg mener vi kan få til tilsvarende grep igjen. Det kan både fremme effektivitet og rettferdig fordeling.

Vi sa i mandatet som vi delte med bl.a. Høyre, at vi selvfølgelig også skulle se på kapitalbeskatning, formuesbeskatning og den type ting. Det må imidlertid finansieres. Det må også sikres at vi har sosial, rettferdig fordeling dersom vi gjør justeringer i formuesskatten.

Tina Bru (H) [10:13:18]: Jeg må si at jeg synes det er litt vanskelig å tro på at man ville oppnådd reelle endringer i formuesskatten dersom man skulle hatt en skattekommisjon, og dersom man eventuelt skulle diskutert dette etterpå, gitt de svarene jeg hører fra Arbeiderpartiet om formuesskatt og forsvaret de fremfører for den skatten.

Det er altså slik at norske investorer kan unngå denne formuesskatten hvis de flytter, og under denne regjeringen har personer med 54 mrd. kr i skattepliktig formue flyttet ut. Det bekymrer meg, for i en mer usikker verden vil investorer oftere investere nettopp der de bor, så dette kan være skadelig for Norge på sikt. Jeg har derfor lyst til å spørre finansministeren om han ikke engang er litt bekymret for at utflyttingene fra Norge på sikt kan bety dårligere tilgang på kapital her hjemme.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:14:11]: Representanten hadde vanskelig for å tro at jeg mente alvor. Det står ved lag, jeg mener alvor. Jeg tror at vi kan få til mer gjennom forlik enn gjennom å basere oss på skiftende og usikre flertall i Stortinget. Jeg tror det også fordi vi har gjort det flere ganger før med stort hell. Vi gjorde det også helt klart at det var et utkast til mandat. Vi drøftet mandatet, Høyre kom med endringer, og vi tok inn alle endringene og var innstilt på å diskutere også sammensetning. Så det var et ærlig forsøk, og den invitasjonen står fortsatt ved lag.

Det som var problemet med det regimet vi hadde før, var at folk kunne flytte ut, ta med seg store verdier som var opparbeidet i Norge, og så slippe skatt etter fem år. Vi har endret det systemet. Jeg mener det er helt rimelig at verdier som er opparbeidet i Norge, skal skattlegges til Norge – både fordi Norge er et velferdssamfunn der vi betaler for viktige ting i fellesskap, som eldreomsorg, skole, helse og utdanning, og fordi det er den eneste måten å sikre rettferdig fordeling på i skattesystemet.

Tina Bru (H) [10:15:18]: Vi legger nå bak oss en regjeringsperiode med historisk uforutsigbarhet. Som jeg sa i mitt første spørsmål, har det vært mye skatter, det har vært grunnrenteskatter med tilbakevirkende kraft, det har vært mange midlertidige skatter, mange midlertidige situasjonsbestemte skatter. Støre-regjeringen har tatt inn over 120 mrd. kr mer i skatt. 40 pst. av NHOs medlemsbedrifter rapporterte i januar at uforutsigbare rammevilkår hindrer vekst, og det er særlig skatt og nye reguleringer som trekkes frem. Så hører jeg nå at finansministeren viser til en del av denne uforutsigbarheten også i sin begrunnelse for denne skattekommisjonen. Vil finansministeren med dette da erkjenne at regjeringens skattepolitikk har skapt usikkerhet for norske bedrifter, at den har hindret vekst? Eller mener han at bedriftene tar feil når de melder om dette?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:16:13]: Som jeg viste til, er det slik at hovedbildet av norsk økonomi er at ting går i riktig retning. Prisstigningen har gått ned de siste årene, arbeidsløsheten har holdt seg lav, sysselsettingen har økt, investeringene ligger på et høyt nivå – de svinger selvfølgelig, som de alltid gjør – og vi ser et høyt nivå på nyetableringer, nyskapinger. Så er det samtidig slik at selv om hovedtrekkene i norsk økonomi peker i riktig retning, er det selvfølgelig rom for forbedringer, og et av de områdene der det er rom for forbedringer, er i skattesystemet. Men det er altså mye lettere å få til varige, store systemendringer hvis man får til brede forlik, både fordi det da blir stabilitet over flere stortingsperioder, slik vi har gjort flere ganger før, og også fordi man kanskje må gjøre noen ubehagelige ting. Vi må stramme inn på noen områder for å gi lettelser på andre områder. Det gjorde vi i 1992, da Høyre godtok å fjerne veldig mange fritak og unntak for bedriftene, som ga oss penger til å redusere satsene, og det gjorde vi i 2005, med utbytteskatten, som ga redusert skatt på arbeidsinntekt.

Tina Bru (H) [10:17:27]: Til det siste – her er jo finansministeren egentlig inne på det som jeg spurte om helt innledningsvis, som er: Hva slags type grep kan vi ta for å bygge Norge sterkere, raskere og bedre, gitt alle de tingene vi trenger å finansiere i fremtiden? For Høyre er dette veldig opplagt. Det handler om å øke produktiviteten vår, det handler om å få opp verdiskapingen, det handler om å avbyråkratisere og bli mer effektive. Som en oppfølging av Draghi-rapporten lanserer EU nå flere initiativer. Det er fordi Norge og Europa er i ferd med å sakke akterut sammenlignet med USA og Kina. Vi må løfte produktiviteten vår, vi må bygge oss sterkere, vi må ta mer ansvar for egen fremtid. Nå har vi hatt en lang debatt her, hvor finansministeren, i hvert fall som jeg tolker det, har avvist nærmest alle initiativer som jeg har nevnt. Hans egen statsminister kalte hele debatten om hvordan vi skal styrke økonomien vår for å betale både for forsvar og for fremtidig velferd, for uverdig. Mener finansministeren at en debatt om rammevilkår for norske bedriftseiere og hvordan vi skal få opp produktiviteten og kunne betale for det vi trenger i Norge, er uverdig?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:18:31]: Nei, og tvert imot, jeg mener at viktigere enn å debattere er faktisk å få gjort noe. Men i et oppsplittet politisk landskap er det viktig å etablere de flertallene som kan sikre at vi får gjort store ting, slik vi har gjort før, og da er det jeg inviterer til en prosess, først med en kommisjon og deretter med forslag. Vi har ikke noen garanti for at det lykkes, men uten å gjøre et ærlig forsøk på det får vi i hvert fall ikke til de stabile flertallene norsk næringsliv trenger. Jeg har vært åpen for å diskutere også kapitalbeskatning, det står helt tydelig i mandatet som regjeringen stiller seg bak. Alle skatter har en kostnad, men det er ikke tilstrekkelig å påvise at en skatt har en kostnad. Vi må veie det opp mot det man får igjen, nemlig penger til skole, helse, velferd og forsvar. Det å bare foreslå å fjerne skatt er enkelt. Men hvis man f.eks. tar formuesskatten, har det to problemer som Høyre aldri har svart på, og det er at man må finansiere 35 mrd. kr. Dere har ikke noe svar på det. Og mer alvorlig. Dere har heller ikke noe svar på hvordan man skal sikre den sosiale profilen hvis man fjerner formuesskatten.

Ine Eriksen Søreide (H) [10:19:52]: På TV 2 i helgen sa finansministeren:

«Regjeringen slår ring om EØS-avtalen til å si at hvis EU iverksetter beskyttelsestiltak, så skal Norge være på innsiden av dem. Det er vårt viktigste redskap for å få tilgang til det europeiske markedet.»

Det er jeg enig med finansministeren i, og jeg tror også hele norsk næringsliv er enig i viktigheten av EØS-avtalen.

Regjeringen har bestemt at de fem resterende rettsaktene i ren energi-pakken ikke skal implementeres i neste stortingsperiode heller. Hvis regjeringen forventer at EØS-avtalen skal gi oss en viss beskyttelse mot konsekvensene av en handelskrig, må jo Norge på den andre siden oppfylle sine forpliktelser i artikkel 102 om å innføre nye lover så raskt som mulig. Fire av disse fem rettsaktene er forordninger. Det vil si at de skal implementeres i nasjonal rett uten tilpasninger.

Da er mitt spørsmål: Hva er det som er så problematisk for regjeringen at de er villige til å risikere at Norge havner på utsiden av EUs beskyttelsestiltak?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:20:54]: Denne regjeringen slår ring om EØS-avtalen. Det har ikke minst statsministeren vist ved at han satte hele regjeringen inn på at vi skulle implementere EU-direktiver – EØS-direktiver – noe som understreker viktigheten av EØS-avtalen for denne regjeringen. Videre er det et omfattende arbeid i gang i mange departementer for å ta etterslepet. Det har opparbeidet seg under ulike regjeringer, men nå er vi opptatt av å få det ned. I bl.a. Finansdepartementet har vi gjort mye for å få fram flere rettsakter, slik at etterslepet reduseres, EØS-direktiver implementeres, og vi har en veldig god dialog med EU om disse spørsmålene. Blant annet skal jeg senere i dag møte Danmarks finansminister og statsminister for å understreke viktigheten av at Norge kommer på innsiden av eventuelle beskyttelsestiltak fra EUs side.

Ine Eriksen Søreide (H) [10:21:52]: Jeg registrerer at finansministeren ikke er i stand til å svare på hva det er ved disse forordningene som er så viktig at regjeringen er villig til å sette vår markedsadgang på spill for det. Det kan jeg for så vidt skjønne, for det er jo ingen logikk i at man den ene dagen setter regjeringens liv inn på tre ukontroversielle direktiver og den neste dagen sier at man ikke skal implementere de fem resterende før det har gått fem år.

Dette skaper jo betydelig irritasjon i Brussel. Det gjør det fordi det er en ikke-oppfyllelse av norske forpliktelser, og det er heller ikke et bidrag til å få oss på innsiden av EUs beskyttelsesregler.

Da må jeg rett og slett spørre statsråden nokså direkte: Kan finansministeren garantere at Norge ikke vil bruke reservasjonsretten mot en eller flere av disse rettsaktene og på den måten sette deler av eller hele EØS-avtalen ut av spill med all den risiko det medfører for forsk økonomi?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:22:54]: Jeg tror for det første det er viktig at vi er litt ryddige når det gjelder hvem som uttaler hva fra Stortingets talerstol. Disse direktivene er ikke mitt konstitusjonelle ansvar, men som regjeringsmedlem og finansminister er jeg opptatt av at vi gjør det vi kan, når det gjelder toll og eventuelle beskyttelsestiltak fra EUs side. Derfor er jeg glad for at statsrådene, ledet av statsministeren, nå jobber for å implementere EØS-direktiver, og at vi har en god dialog med EU. Jeg er en del av den dialogen selv, og jeg er helt trygg på at den dialogen skal foregå på en god måte, uten at vi møter noen unødvendige problemer på grunn av de direktivene vi har valgt å ikke implementere.

Ine Eriksen Søreide (H) [10:23:39]: Regjeringen kan jo ikke bare slå ring om de delene i avtalen som passer. Jeg synes det er ganske ryddig å stille finansministeren dette spørsmålet, for dette er en beslutning regjeringen har tatt, og med all den erfaringen Stoltenberg har fra både å lede og å sitte i regjeringer, vet han at en hel regjering er ansvarlig for regjeringens beslutninger. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at finansministeren ikke kan slå fast at Norge ikke har til hensikt å bruke reservasjonsretten i dette tilfellet.

Det er altså en stor risiko at vi nå har sagt fra regjeringens side at de fem neste rettsaktene ikke skal implementeres de neste fem årene – basert på det energiministeren i Europautvalget den 6. mars sa at var en nåsituasjon. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at det ikke er mulig å få et svar fra finansministeren på hva det er som gjør særlig disse fire forordningene så problematiske at man risikerer at Norge ikke kommer på innsiden av EUs beskyttelsestiltak. Det er et svært oppsiktsvekkende signal til EU som nå sendes fra Stortingets talerstol.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:24:46]: Dette er et signal og en beskjed som statsministeren og de ansvarlige statsrådene har gitt. Jeg er veldig trygg på at det ikke ødelegger vår dialog med EU. Den dialogen pågår. Vi har gode samtaler med dem, og nå er EU i ferd med å gjøre undersøkelser i forbindelse med å iverksette beskyttelsestiltak. Først når EU har bestemt seg for om og hvordan de eventuelt iverksetter beskyttelsestiltak, i første omgang på aluminium, kan vi få en konkret samtale om hvordan Norge kan komme på innsiden eller ikke blir rammet av tiltakene.

Jeg tror vi kan fortsette denne debatten når vi faktisk ser hvordan prosessen forløper, og hva som blir resultatet. Vi er altså i en god prosess med EU for å løse alle problemene knyttet til toll og beskyttelsestiltak.

Mahmoud Farahmand (H) [10:25:45]: Denne regjeringen og store deler av venstresiden har vært veldig opptatt av ulikhet og hvordan man skal ta de rike for å redusere ulikheten. Dessverre snakkes det i altfor liten grad om hvordan også innvandring i visse perioder bidrar til denne ulikheten. SSB har beregnet at dersom du tar innvandring ut av inntektsfordelingen, synker Gini-indeksen med om lag ett prosentpoeng. Det er om lag halvparten av økningen siden 1993. Mye av økningen i ulikhet skyldes trolig innvandring.

Mitt spørsmål til finansministeren er derfor: Når vi nå diskuterer økt ulikhet i Norge, bør vi ikke også snakke om hvordan innvandring påvirker ulikheten? Og hvilken politikk vil denne regjeringen – på de få månedene de har igjen – føre for å sikre at integreringen faktisk blir bedre, og at innvandrerne også opplever å være med på inntektsvekst og den sosiale reisen?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:26:40]: Igjen må jeg bare vise til at det er andre statsråder som har det formelle ansvaret på dette området, men jeg kan gjerne si litt likevel. Det aller, aller viktigste vi gjør for å bidra til sosial utjevning og inkludering av innvandrere, folk fra andre land, er å sikre høy sysselsetting og lav arbeidsløshet, og det overordnede målet for denne regjeringens økonomiske politikk er nettopp det. Derfor er det bra at vi har fått over 100 000 flere sysselsatte i løpet av de siste årene, og at arbeidsløsheten er lav, på tross av at vi har greid å presse prisstigningen ned. Det gjør at Norge, sammenlignet med de fleste andre land, lykkes bedre i integrering og i å få innvandrere i jobb og inn i det ordinære arbeidslivet. Det betyr ikke at vi ikke har masse gjenstående problemer, men i forhold til andre land går det ikke så verst.

Det andre er skole. Noen land har privatisert skolevesenet sitt. Sverige har betalt en høy pris for det de har gjort der. Vi har satset på en offentlig fellesskole, og det har også betydd veldig mye for å sikre integreringen.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:27:57]: Skattepolitikken henger tett sammen med avgiftspolitikken. Avgifter er en driver for forskjeller fordi de rammer likt, men de rammer dem med lavest inntekter hardest.

I finansministerens utkast til mandat til en skattekommisjon slås det også fast at CO₂-avgiften skal innrettes i tråd med omtale i klimastatus og -plan, og ikke minst den kommende og varslede klimameldingen.

Vi har hatt en større debatt i Norge om avgift på mat, eller avgift på kjøtt og gjødsel. Den forrige finansministeren var krystallklar: Det var uaktuelt å innføre avgift på kjøtt og gjødsel. Kan den nåværende finansministeren gi en like klar garanti for at vi ikke får avgift på mat gjennom kjøtt og gjødsel?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:28:46]: Først til dette mandatet: Det som har blitt offentliggjort, er altså et utkast fra vår side, som var endret etter innspill fra Høyre, så vi har tatt alle endringene deres og satt dem inn. Vi var åpne for å gjøre ytterligere endringer i mandatet. Jeg mener det er bra at et samlet storting har sluttet seg til at vi skal ha en opptrapping av CO₂-avgiften, men hvis det er viktig, kan vi gjerne også diskutere om det skal justeres i mandatet. Jeg vil ikke tilråde det, men vi er åpne for å diskutere også det.

Det andre er at i motsetning til Slagsvold Vedum, da han var finansminister, går jeg nå til valg på et partiprogram som jeg går ut fra blir vedtatt om noen få uker, der vi sier at det samlede skatte- og avgiftsnivået skal være uendret. Det betyr at hvis en CO₂-avgift eller andre avgifter går opp på ett område, må noen avgifter eller skatter gå ned tilsvarende på et annet område. Netto null skatte- og avgiftsøkning står det i det partiprogrammet. Det har Arbeiderpartiet regjert på før. Jeg kommer ikke til å fortelle akkurat hvilke avgifter som skal ned, men det jeg kan fortelle, er at vi ikke skal øke det samlede skatte- og avgiftsnivået.

Ole André Myhrvold (Sp) [10:29:54]: Da Senterpartiet satt i regjeringen, forholdt vi oss til at vi skulle ha en CO₂-pris på 2 000 kr per tonn, og Senterpartiet var en klar brems for at den skulle øke ytterligere. Nå forventer vi altså å få en klimamelding til Stortinget, og spørsmålet er da om en der vil se for seg en høyere CO₂-pris enn det Stortinget til nå har vært med på. Avgifter rammer urettferdig, de rammer sosialt skjevt. Senterpartiet er opptatt av sosial og geografisk utjamning. En høyere CO₂-avgift går ut over dem som har en fossildrevet bil, den går ut over folk som er avhengig av mat. Fra mitt eget distrikt, Østfold, er det en stor andel grensehandling, så spørsmålet er igjen: Kan vi få en garanti mot at vi får økte avgifter på kjøtt og mat?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:30:49]: Det som vil gjelde for neste års budsjett, som regjeringen er i ferd med å utarbeide, er det som Arbeiderpartiet kommer til å gå til valg på, og det er uendret skatte- og avgiftsnivå. Som jeg sier, er det altså slik at hvis f.eks. CO₂-avgiften går opp, og den går opp fordi et samlet storting har vedtatt at den skal opp, skal noen andre avgifter ned. Akkurat hvilke avgifter og hvor mye kommer vi til å si i det enkelte budsjettet. Det kan ofte være vel så sosialt eller mer sosialt f.eks. å redusere skatt på lave inntekter, det gjør det også mer lønnsomt å jobbe, enn å bruke de pengene på reduserte avgifter.

Igjen: Alt dette kommer vi tilbake til i de konkrete budsjettene, men det samlede skatte- og avgiftsnivået skal ikke øke.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:31:46]: Det var interessant å høre finansministeren forsvare en skattekommisjon ut fra behovet for å skape forutsigbarhet, for det er jo nettopp skattepolitikken til Arbeiderpartiet som har medført denne uforutsigbare situasjonen. Det er Arbeiderpartiet som har forlatt skatteforliket fra 2016, og som også har forlatt enigheten om å ikke innføre grunnrenteskatt, så kort tid tilbake som i 2019.

Jeg har lyst å spørre finansministeren om han er enig med Statistisk sentralbyrå, som konkluderer med at det å øke oljepengebruken og bruke det målrettet til skattelettelser ikke vil føre til noe økt press i økonomien, ikke økt inflasjon eller høyere rente, og også med sin forgjenger som finansminister, som i svar på skriftlig spørsmål bekreftet at avgiftsreduksjoner kan ha en dempende effekt på prisveksten og samtidig bidra til at folk får en litt romsligere økonomi.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:32:46]: Det er den samlede pengebruken som er avgjørende for presset i økonomien. Det er også grunnen til at skattekutt må finansieres. Hvis man velger å finansiere alle skattekuttene eller avgiftskuttene med å øke oljepengebruken, står man i fare for å øke presset i økonomien. Jeg tror også det er grunnen til at da Fremskrittspartiet satt i regjering sammen med Høyre, som også ville kutte eller fjerne formuesskatt, brukte man 100 mrd. kr mer av oljepengene, men fant ikke de 19 milliardene som det da kostet å fjerne formuesskatten. Det er fordi at når man sitter i regjering, ser man det som er realiteten, nemlig at kutt i avgifter og kutt i skatter må finansieres, og at det svært lett kan ha usosiale effekter.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:33:36]: Den regjeringen vi deltok i, fant i hvert fall rom for å gi skatte- og avgiftslettelser på godt og vel 35 mrd. kr.

På tross av hva regjeringen sier, gjorde inflasjonen et comeback nå i februar, og det spøker for rentekutt i mars. Nordea venter ikke rentekutt i det hele tatt i år, Statistisk sentralbyrå antyder to, men det er veldig stor usikkerhet.

Både statsminister Jonas Gahr Støre og tidligere finansminister Slagsvold Vedum har vært tidlig ute og sagt flere ganger at nå snur det, nå blir det bedre. Da er spørsmålet til den nye finansministeren om han deler den oppfatningen, at nå blir det bedre, at folk får en bedre økonomi i løpet av 2025, eller har han et annet syn på den utviklingen enn sin forgjenger og statsministeren?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:34:34]: Det er jo alltid usikkerhet knyttet til økonomiske anslag, men det vi vet, er hva som har skjedd, og det som har skjedd i løpet av de siste to årene, er at inflasjonen er brakt ned fra over 6 pst. til nå 3,6 pst., som er tall for de siste 12 månedene, som er en vesentlig reduksjon i prisstigningen. Samtidig er lønnstilleggene økt, slik at for første gang på mange år, i fjor, økte lønningene mer enn prisene, og folk fikk økt kjøpekraft.

Det er selvfølgelig et gjennomsnitt, det er variasjon rundt det, men hovedbildet er at folk flest fikk mer å rutte med, også etter at det er tatt hensyn til økte priser, fordi lønningene vokste mer.

Tilsvarende anslår Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet og mange andre at vi også i år, 2025, kommer til å få en lønnsvekst som er høyere enn prisveksten, dels ved at prisveksten går ned, og dels ved at lønnspåslagene fortsatt er høye, noe som gjør at folk også i år får økt kjøpekraft.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:35:38]: Prisveksten på matvarer var svært høy i februar, med en årsvekst på 7,5 pst., og det slår hardt inn i lommeboken for alle. Samtidig har vi altså en høy rentebelastning med usikkerheten om det blir noe rentekutt. Regjeringens tiltak så langt for å hjelpe folk i deres økonomiske hverdag er veldig marginale i forhold til det som har vært den totale utgiftsveksten for en vanlig norsk husholdning siden 2021. Da er spørsmålet om finansministeren planlegger noen nye grep som kan bidra til å bedre den økonomiske situasjonen for folk flest.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:36:21]: Det som er riktig, er at de siste ti årene, fram til 2024, var det nesten ingen reallønnsvekst. Det var 0,2 pst. i snitt, og det er historisk lavt. Det var også flere år med fall i reallønnen, dvs. at prisene vokste mer enn lønningene. Det har endret seg nå. Nå vokser lønningene mer enn prisene, og prisstigningen går ned. Det går litt ujevnt ned, men den er altså vesentlig lavere enn den var for bare ett og to år siden.

Det viktigste vi gjør fra regjeringens side, er å holde orden i norsk økonomi, slik at vi kan legge til rette for både at mange er i jobb, at ledigheten er lav – ingenting bidrar mer til at folk får dårlig råd enn at de mister jobben sin – og at vi kan bidra til å støtte opp under det Norges Bank gjør for å få ned prisstigningen.

Etter mange vanskelige år er vi nå inne i en periode hvor folk får bedre råd, og så må vi passe på at den utviklingen kan fortsette.

Tobias Drevland Lund (R) [10:37:35]: Maria Berg Reinertsen skrev nylig en interessant artikkel i Morgenbladet med henvisning til den kjente britiske økonomen Keynes. I 1940 ga Keynes ut «How to Pay for the War», og parallellen til dagens situasjon er at Keynes tok det som en selvfølge at økte investeringer i forsvaret skulle gå hånd i hånd med sosiale reformer, og at det var ekstra viktig å skjerme dem med dårligst råd.

Jeg har registrert at både statsministeren og statsråden har avvist at Norge må kutte i formuesskatten for å beskytte landet. Det er bra, men som en oppfølging av det er spørsmålet mitt: Er statsråden enig i viktigheten av å skjerme den grunnleggende velferden og verne om et sterkt sosialt sikkerhetsnett – ikke minst i den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen vi befinner oss i, i Norge, Europa, Vesten og verden?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:38:30]: Svaret på det spørsmålet er ja. Det er viktig å skjerme, ta vare på og trygge den grunnleggende velferden, og det gjør denne regjeringen. Det er mer penger til helse, til omsorg og til mange andre viktige områder. Det er også grunnen til at vi selvfølgelig ser kostnadene ved skatter, men samtidig forstår at skatter er det som finansierer både velferd og også økte investeringer i forsvar. Vi har ingen tro på ideen om at vi får økte inntekter ved å redusere skattene.

Så må vi samtidig hele tiden være opptatt av hvordan vi kan fornye og forbedre velferdssystemet, både for å passe på at vi bruker pengene på en best mulig måte, og for å passe på at det f.eks. er lønnsomt å ta jobb – legge til rette for arbeidslinjen. Da kan det være behov for justeringer i både velferdsytelser og andre ordninger for å fremme arbeidslinjen.

Tobias Drevland Lund (R) [10:39:29]: Jeg takker for svaret. I Frankrike har finansministeren vært tydelig på, og sagt i begynnelsen av mars, at de med de største formuene må bidra mer i skatt, nettopp for å finansiere forsvaret. Det er jo interessant at et av Europas mektigste land, med stor statsgjeld, i motsetning til Norge har tenkt å skattlegge de rikeste for å finansiere et sterkere forsvar. Så når vi framover både skal gjøre nettopp det og forhåpentligvis også styrke velferden, er det viktig at dette gjøres på en mer omfordelende måte. Derfor mener Rødt vi bør se på hvor det er mulig å øke bunnfradrag og kutte skattene for dem med vanlige og lave inntekter og samtidig øke skattene for dem med de største formuene og høyeste inntektene og også se på selskapsoverskudd.

Mitt spørsmål til statsråden er nettopp: Ville det ikke vært et godt skatteløfte om vi også sa at vi ville gi mer forutsigbarhet, sikre mer rettferdig finansiering og omfordeling og ikke skjerme dem som har aller mest, de som har de største formuene, men heller sørge for at de bidrar mer i den situasjonen vi er i i verden i dag?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:40:33]: Jeg tror mye erfaring tilsier at bare å øke skattesatser ofte ikke gir den effekten vi ønsker. Det har skjedd før, og så blir det krav om noen skjerminger, unntak og fritaksordninger for noen bestemte grupper. Så får man et skattesystem som var mye av det vi hadde på 1970- og 1980-tallet og i og for seg også har hatt senere, der man har smale skattegrunnlag med mye fritak og unntak og høye skattesatser.

Det er gjennomgående bedre å ha få unntak, få fritak og lavere satser. Det har gitt både økte inntekter til fellesskapet og mer rettferdig fordeling, for det er ofte de rikeste som greier å benytte seg av de hullene som finnes i skattesystemet. Skattedebatten må være litt mer – hva skal vi si – komplisert og krevende enn bare å handle om å øke satser. Den må veldig mye handle om hvordan vi skal tette skattehull og på den måten få inntekter til å drive sosial utjevning.

Emilie Mehl (Sp) [10:44:52]: Før valget i 2021 la Arbeiderpartiet ut en post på sin offisielle Facebook-konto hvor det sto:

«En toppleder i staten kan få over 150.000 kroner i lønnsøkning på ett år. Mens en gjennomsnittlig arbeider for 17.000,-.»

Videre sto det:

«Arbeiderpartiet mener alvor – vi vil de økende forskjellene i samfunnet til livs og tar nå nye grep for å stoppe lønnsgaloppen i toppen.»

Var det 104 000 kr Arbeiderpartiet mente var en akseptabel lønnsøkning på ett år?

Statsråd Karianne O. Tung [10:45:22]: Jeg mener det er viktig at vi har et lønnstak for ledere i staten. Det handler om at man ikke skal ansette ledere i staten over det taket, det handler om at man skal ha en helhetlig og omfordelende lønnspolitikk, det handler om at staten ikke skal være lønnsledende, men konkurransedyktig, og det handler om å gi et sterkt signal, ha en disiplinerende effekt og ikke minst skape legitimitet og tillit til lønnspolitikken og til lønnssystemet. Derfor skal vi videreføre det taket, og derfor justerer vi det også nå, for første gang på ti år. Det har stått helt stille i ti år fordi vi har vært opptatt av å minske forskjellene. Det har det bidratt til, men nå er det altså en justering av taket, i tråd med frontfagsrammen, som jeg mener er rimelig og moderat.

Emilie Mehl (Sp) [10:46:11]: Neste oppfølgingsspørsmål går til finansministeren.

Det har blitt en ny kurs for toppledere etter at Jens Stoltenberg ble finansminister, som jeg har vært inne på. I perspektivmeldingen som Senterpartiet og Arbeiderpartiet la fram sammen, står det at regjeringens politikk skal ta vare på noe av det som gjør Norge til Norge: at vi er et land med små forskjeller. Når toppledere i staten nå får en lønnsøkning på 104 000 kr på ett år, er det i strid med det målet. Vanlige folk i politiet, Forsvaret, kriminalomsorgen eller Nav tjener ofte 500 000–700 000 på ett år, og lønnsgapet blir dermed mye større. Hvorfor mener finansministeren at det er rett å øke lønnstaket så mye når det går direkte i strid med Finansdepartementets egen perspektivmelding?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:47:01]: Jeg synes at statsråd Tung egentlig har svart ganske godt på dette spørsmålet allerede, men la meg bare understreke følgende: Regjeringen er for et lønnstak. Vi er for en jevn inntektsfordeling og også en lønnsstruktur i staten som gjør at det ikke er stor forskjell mellom høyeste og laveste inntekt, i hvert fall sammenlignet med hva vi ser f.eks. i det private næringslivet eller i andre statlige virksomheter. Men det taket ble innført på 2 mill. kr for ti år siden. Siden den gang har kostnadsveksten vært over 30 pst., så verdien av taket er altså over 30 pst. lavere nå enn den var da det ble innført. Å ha en justering én gang etter ti år er ikke urimelig. Jeg tror det er nødvendig for å kunne fortsette å ha et slikt tak, og det gjør at selv etter justeringen er taket vesentlig lavere i dag enn det var da det ble innført.

Geir Pollestad (Sp) [10:48:11]: Mitt oppfølgingsspørsmål går òg til finansministeren.

Det skal vere tøffe prioriteringar i statsbudsjetta i åra som kjem. Finansministeren hadde knapt hengt frå seg frakken i Finansdepartementet før lønstaket var heva. Når me skal gjera tøffe prioriteringar, er det viktig at tillit er eit stikkord, og det trur eg at finansministeren vil trenga når han skal gjera dei nødvendige prioriteringane, at det er tillit. Så høyrde me i svaret til digitaliseringsministeren at ho frykta befolkningas sviktande tillit viss lønsgapet mellom ordinære tilsette og toppleiarar vart for lite. Og då er mitt spørsmål til finansministeren: Kvifor var det så viktig for Arbeidarpartiet i den krevjande tida me er inne i, å heva løningar til toppleiarar i staten?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:49:06]: Hvis vi skal fortsette å ha et lønnstak, er det viktig at det i hvert fall i noen grad følger den generelle utviklingen i samfunnet, for hvis man bare fryser det, vil det om få år bli svært lite i forhold til det det opprinnelig var. Lønnstaket ble innført på 2 mill. kr for ti år siden, og siden den gangen har kostnadsveksten vært på 37 pst., tror jeg, i hvert år over 30 pst. Hvis man nå frøs lønnstaket i ti år til, ville jo de to millionene være vesentlig mindre verdt om noen år enn de var da det ble innført. Det å justere med lønnsveksten i samfunnet for øvrig, basert på statsoppgjøret i fjor, er altså en liten justering, som det gjør at vi kan opprettholde et system med lønnstak og unngå at det bryter helt sammen. Så ja, vi er for lønnstak. Derfor er vi også for å justere det.

Geir Pollestad (Sp) [10:50:00]: Arbeidarpartiets parlamentariske leiar skreiv eit innlegg der han sa: «Noe av det fineste med Norge er at vi er et land der forskjellene er små (…)». Det er klart, store lønshopp for statlege leiarar vil bidra til auka forskjellar. Det er svært få i Noreg som kan forventa ein lønsvekst på over 100 000 kr i år. Det er heller ingen tvil om at inntektsforskjellane internt i Nav vil auka når toppsjefen får over 100 000 kr i lønsauke.

Det tok jo veldig kort tid frå Stoltenberg kom inn i kontora til dette taket var heva. Då er mitt spørsmål: Er det sånn at det no er toppleiarar i staten sin tur?

Statsråd Jens Stoltenberg [10:50:55]: Jeg vet ikke hvordan jeg skal formulere meg, men poenget er at det å justere lønnen prosentvis er noe man gjør i statsoppgjøret for alle, og så er det da de som har kommet opp i taket, og der er det ikke mulig å justere prosentvis. Det er klart at en fast prosent – rundt 5 pst., som er rammen – av en høyere lønn er mer i kroner enn av en lavere lønn. Slik er lønnsoppgjørene, uansett hvilket lønnsnivå man snakker om.

Men igjen: Fordi vi ønsker å videreføre et system med en ganske sammenpresset lønnsstruktur i denne delen av staten, mener jeg det er nødvendig noen ganger å justere, og selv med justeringen er taket vesentlig lavere enn det var for få år siden.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:55:50]: Her ble det et langt svar, men jeg vet ikke om det helt fanget opp det som var spørsmålet. Man skal jo alltid lytte til selvskryt – jeg er også enig i at den selvbiografien var bra. Jeg har lest den, den var interessant, det var mange interessante betraktninger. Så er det jo ikke slik som det fremstilles, at det er så veldig mye privat kapital inn i en del av disse batteriprosjektene. Det er stort sett offentlig kapital, enten det er kommunalt gjennom energiverk, eller det er fra staten. Men spørsmålet mitt gikk mer på om finansministeren fortsatt mener det han skrev i boken sin om det han kalte det miljøindustrielle komplekset. Det betyr i realiteten at den aktive næringspolitikken, som den er definert av Arbeiderpartiet, og som den er definert av regjeringen, betyr å plukke vinnere, og politikere og virkemiddelapparatet skal plukke vinnere. Da går det på bekostning av lønnsomme bedrifter, som må finansiere den aktive næringspolitikken. Det er egentlig spørsmålet mitt, om finansministeren mener det er riktig.

Statsråd Jens Stoltenberg [10:56:56]: Ja, jeg mener fortsatt at det er veldig viktig at vi som politikere er bevisst på at det er veldig sterke pressgrupper som ønsker å få særordninger, og som lobber mot oss. Det kan være arbeidstakere og arbeidsgivere, det kan være kommuner, og det kan ikke minst være den industrien som tjener penger på det. Det er mange eksempler på at man har gitt etter for den type lobbyvirksomhet og ikke alltid har gjort kloke beslutninger, så den bevisstheten skal vi alle ha. Jeg skal innrømme at da jeg skrev den boken, drømte jeg ikke om at jeg skulle bli finansminister igjen, men jeg står likevel inne for det som står der om disse tingene.

Det er også grunnen til at det er veldig viktig at vi hegner om det som er hovedvirkemiddelet, nemlig prising av utslipp. Det fremmer nyskaping, det fremmer innovasjon, uten risikoen for at vi deler ut penger til folk som er gode til å manøvrere i det politiske landskapet for å få støtte. Men det er unntak, og det har vi alle vært med på.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:02:12]: Jeg er glad for at finansministeren langt på vei deler vår virkelighetsforståelse, og at han har noe bedre mattekunnskaper enn høyresiden har, som vil ta ut minst 20 mrd. kr fra fellesskapet, som vi trenger til forsvar, for å gi dem til de aller rikeste. De påstår til og med at det regnestykke går opp. Men jeg blir litt bekymret når jeg hører finansministerens svar, for det er noe som er galt i hans regnestykke også. Det vises til Arbeiderpartiets skatteløfte, der man påstår at man skal holde skattenivået uendret, og at man ikke skal kutte noe i velferden. Derfor vil jeg spørre finansministeren om hvordan det regnestykket går opp.

Statsråd Jens Stoltenberg [11:03:00]: Det har vist seg før at vi har fått det til. Arbeiderpartiet har vært i regjering tidligere med et tilsvarende løfte om ikke å øke de samlede skattene og avgiftene, men foreta riktige omfordelinger innenfor det. Det er også viktig å forstå at det er ikke bare gjennom skatt at vi finansierer velferdssamfunnet vårt. Vi er blant de heldigste landene i verden ved at vi også har inntekter fra olje og gass og et pensjonsfond som gir oss avkastning hvert eneste år. Det gir oss en mulighet som andre land ikke har. Vi er også hele tiden opptatt av å bruke pengene til offentlig sektor bedre. Jeg er for en sterk offentlig sektor, og derfor er jeg også sterkt tilhenger av hele tiden å forbedre den. Vi som ønsker sterke fellesskap, må også være de første til å reformere og forbedre offentlig sektor. Nå kommer helseministeren inn i stortingssalen, og jeg vil derfor nevne at vi er i gang med å forbedre fastlegeordningen, som et eksempel på at vi fornyer og forbedrer offentlig sektor. Så det handler ikke bare om å bruke mer penger; vi må også bruke pengene på en bedre måte.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:04:04]: Jeg er bekymret for at finansministeren ikke tar situasjonen i norske barnehager, sykehus og eldreomsorgen på alvor. I dag er bemanningen mange steder kuttet til beinet. Én ansatt i en barnehage kan måtte være ansvarlig for 14 barn, enda flere når noen er syke og de ansatte ikke får lov til å ringe etter vikar. På Ullevål sykehus har de bare halvparten av de spesialistene de trenger for å redde liv på traumeavdelingen. De ansatte og de pårørende i eldreomsorgen har for lengst slått alarm. De ansatte har ikke tid til å gi pasientene medisinene når de skal. De rekker ikke å gi pasientene mat, og de får ikke hjelp til å gå på do når de trenger det. Det er uverdig og til tider også ulovlig.

Finansministeren påstår at han ikke skal kutte i velferden, men det er rett og slett ikke godt nok. Jeg skjønner ikke hvordan han har tenkt å finansiere dette og en økning til forsvar uten å øke skattene. Det regnestykket går ikke opp.

Mener finansministeren at Arbeiderpartiets skatteløfte er viktigere enn både forsvar og gode skoler og sykehus framover?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:05:07]: Jeg erkjenner at det på områder i offentlig sektor trengs flere folk, og ikke minst trengs det flere folk fordi vi blir flere eldre som trenger pleie og omsorg. Fordi vi blir flere eldre, trenger vi 4 000 flere ansatte per år bare for å holde standarden i eldreomsorgen og helsevesenet. Utfordringen er at veksten i arbeidsstyrken faktisk er mindre enn det, som følge av befolkningsendringene. Så hele veksten i arbeidsstyrken de nærmeste årene må gå til helse- og omsorgssektoren bare for å opprettholde standarden i helse- og omsorgssektoren. Det illustrerer at vårt hovedproblem ikke er penger; vårt hovedproblem er arbeidskraft, altså folk.

Det viktigste vi kan gjøre for å sikre den norske velferden, er å bidra til at flere kommer i jobb. Vi må både holde arbeidsledigheten lav og få folk som er utenfor arbeidslivet, inn i arbeidslivet. Det har vi lyktes med når det gjelder pensjon. De eldre jobber mer og lenger, og de jobber ved siden av pensjonen. Vi må se på andre deler av både skattesystemet og trygdesystemet for å bidra til en tilsvarende utvikling for andre grupper.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:06:12]: Penger og folk henger jo sammen, for hva er det som skjer når bemanningen er så lav som den er mange steder? Jo, folk slutter. Alternativet er at de som har råd, kommer til å kjøpe disse tjenestene privat. Og hvor er det de ansatte i private helsetjenester skal hentes fra? Jo, det er fra offentlige tjenester. Så jeg føler ikke at regjeringen og finansministeren tar dette problemet tilstrekkelig på alvor.

Skal vi sikre god velferd, må vi være tydelig på hva vi prioriterer. Jeg er bekymret for at Arbeiderpartiets skatteløfte er et løfte om å la velferdsstaten råtne på rot. Jeg vil også bemerke at når vi mangler ansatte i privat næringsliv eller i oljesektoren, da jubler man over det, men når vi mangler ansatte i offentlige tjenester, da er det et problem. Synes finansministeren det er viktigere å frede skattenivået i Norge enn å sørge for at de aller rikeste må bidra like mye til dugnaden som alle oss andre, sånn at vi kan styrke velferden framover?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:07:17]: Jeg hadde gleden av å være statsminister i åtte år i en regjering der SV deltok. Da regjerte vi på akkurat det samme skatteløftet, uendret skatte- og avgiftsnivå. Vi gjorde viktige endringer innenfor den rammen, økte for dem med høyest inntekter, innførte mer miljøskatter, men reduserte skatter og avgifter på andre områder, bl.a. på arbeid, for å fremme arbeidslinjen og få flere i jobb. Så SV har på en utmerket måte vist at det er mulig. Det er strålende om vi kan gjøre det igjen på et tidspunkt. Jeg tror at i et land som har en så stor finansformue som vi har i pensjonsfondet, er bare det å greie å unngå å gjennomføre massive skattekutt, som det er et rop om, bl.a. fra høyrepartiene, en ganske stor og viktig oppgave.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:08:04]: Jeg takker for skrytet av hva SV fikk til i regjering. Vi er alltid klare til å forhandle med regjeringen, men da må man være tydelig på hva det er man prioriterer.

I Arbeiderpartiets utkast til partiprogram, som snart skal behandles, står det at man vil prioritere å styrke velferden og øke støtten til ordninger som er viktige for at folk får bedre råd, framfor store skattekutt. Det er her jeg mener at finansministerens regnestykke ikke går opp, for der høyresiden i hvert fall er ærlig om at det vil medføre kutt i barnehager, skoler og sykehus, påstår Arbeiderpartiet at de vil redde og styrke dem. Tallenes tale på skattenivået er det viktig faktisk å ta inn over seg. Arbeiderpartiet sier nå i realiteten at det er viktigere å skjerme skattenivået enn å sørge for at velferden blir reddet. Jeg håper at Arbeiderpartiet ombestemmer seg før landsmøtet om noen helger og faktisk blir tydelig på at dette skatteløftet blir begravd. Vil finansministeren støtte det?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:09:08]: Svaret på det spørsmålet er nei. Jeg kommer ikke til å støtte at man begraver det skatteløftet som ligger i forslaget til partiprogram for Arbeiderpartiet. Jeg tror det blir vedtatt. Nå er jeg veldig opptatt av ikke å uttale meg på vegne av landsmøtet i Arbeiderpartiet før de har gjort vedtakene sine, men jeg vil si at det er grunn til å tro at de kommer til å gjøre som programkomiteen foreslår. Da blir finansministeren glad. I tillegg blir jeg glad fordi jeg vet at det er mulig å regjere på et sånt grunnlag, vi har gjort det sammen med SV i åtte år tidligere.

Skatt er viktig, men det er også viktig at vi forvalter alle de pengene vi har, på en god måte, hele tiden lete etter hvordan vi kan drive offentlig sektor bedre. SV og Arbeiderpartiet, alle partier som ønsker en sterk offentlig sektor, må være de fremste til å fornye og forbedre offentlig sektor.

Det å gjøre det mulig for flere å jobbe mer er uten tvil det viktigste tiltaket for å trygge velferden i framtiden.

Sveinung Rotevatn (V) [11:14:37]: Eg takkar finansministeren for dei generelle betraktningane, men han svarer ikkje på spørsmålet mitt. Han er faktisk ikkje i nærleiken av å svare på det. Er det slik at den finanspolitikken denne regjeringa fører, er med på å støtte opp under pengepolitikken, eller gjer han det vanskelegare å setje ned renta?

Eg siterer vidare frå det sentralbanksjefen sa rett før jul. Då sa ho:

«Jeg kan ikke tallfeste den virkningen.»

Det gjaldt altså verknaden av budsjettet. Vidare sa ho: «Vi har tatt inn over oss det det nå har blitt enighet om på Stortinget, og lagt det inn i våre anslag. Det bidrar til å løfte veksten i norsk økonomi, både i år og neste år, og er et av flere forhold som isolert sett trekker i retning av en høyere rente.»

Det er ingen som er ueinig i at det er arbeidsdeling mellom Sentralbanken og regjeringa, men det regjeringa seier og bruker å seie, er at finanspolitikken skal spille på lag med pengepolitikken. Når vi no ser at ein har fått høgare inflasjonstal enn venta, i hovudsak på grunn av nettopp innanlands prisstiging, er spørsmålet: Får det nokon konsekvens for måten regjeringa styrer finanspolitikken på, ikkje minst med tanke på det komande jordbruksoppgjeret og revidert nasjonalbudsjett?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:15:45]: Det første spørsmålet jeg fikk i denne spontanspørretimen, gjaldt at veksten var for lav. Nå får jeg spørsmål om og kritikk for at veksten er for høy. Det illustrerer faktisk et viktig poeng, nemlig at å finne balansen i hvor mye vi skal stimulere økonomien, sikre lav arbeidsløshet og høy sysselsetting og samtidig få ned inflasjonen og legge grunnlaget for at Sentralbanken etter hvert kan sette ned renten, er en av de vanskeligste avveiningene i den økonomiske politikken. Det er ikke sylskarpe ja- eller nei-svar på de spørsmålene.

Det jeg kan forsikre representanten om, er at vi kommer til å studere nøye hvordan det står til med norsk økonomi når vi legger fram revidert budsjett, og vi kommer til å se nøye på hva norsk økonomi trenger og tåler, når vi legger fram budsjettet for 2026. Hittil har vi vært med på en økonomisk politikk som har bidratt til at inflasjonen har gått fra opp mot 7 pst. til nå 3,6 pst. på tolv måneders rater. Det er samtidig med at vi har unngått økning i ledigheten. Tidligere ganger har man fått kraftig økning i ledigheten i tilsvarende situasjoner.

Sveinung Rotevatn (V) [11:16:52]: Finansministeren gjentek stadig at det er politikken til regjeringa som gjer at inflasjonen går ned. Det kan ein saktens diskutere, all den tid det er rentepolitikken som i hovudsak gjer at inflasjonen går ned, mens regjeringa sitt ansvar i finanspolitikken er å fyre opp under den økonomiske veksten gjennom ein budsjettimpuls som i år vel enda på 0,7 – viss eg hugsar riktig. Viss vi ser på veksten i sysselsetjinga i fjor, som rettnok var låg, er det statstilsette som utgjer den største auken.

Så er det sjølvsagt balanse ein skal finne her, men spørsmålet er om den balansen har vore god, all den tid Sentralbanken sjølv seier at dei budsjetta ein no har vedteke i samarbeid med Senterpartiet og SV, bidrar til at ein løfter anslaga, og gjer det vanskelegare å setje ned renta.

I løpet av denne regjeringa sin periode har ein altså auka oljepengebruken med 34 pst. på fire år – langt meir enn inflasjonen skulle tilseie. I tillegg kjem 27 mrd. kr i skatteinngang. Eg ventar framleis på svar: Er det slik at ein tek inn over seg det ein no har heldt på med i fleire år, og vil ta omsyn til det når ein skal leggje fram revidert nasjonalbudsjett (presidenten klubber), eller skal ein styre vidare med (presidenten avbryter) …

Statsråd Jens Stoltenberg [11:18:02]: Vi tar stilling til doseringene av både finanspolitikken og andre tiltak når vi legger fram revidert nasjonalbudsjett. Vi kommer til å legge fram et budsjett som er ansvarlig, og vi kommer til å legge fram et budsjett som er ansvarlig både med tanke på totaliteten i norsk økonomi og når det gjelder oljepengebruk.

Det er riktig at oljepengebruken har økt under skiftende regjeringer og skiftende politiske flertall her på Stortinget. Det som samtidig er gledelig, er at man har greid å gjøre det på en måte som gjør at man holder seg innenfor handlingsregelen, som sier at man skal bruke 3 pst., som forventet realavkastning av fondet i et normalår. Vi har faktisk ligget en del under det, og i år ligger vi ganske mye under 3 pst.-banen. Så kommer vi tilbake med oppdaterte tall i revidert.

Sveinung Rotevatn (V) [11:18:56]: Då trur eg at eg får konstatere at sjølv om vi har skifta finansminister, er svaret framleis det same, og det er at den økonomiske politikken til regjeringa – med høg oljepengebruk og høg budsjettimpuls – per definisjon er ansvarleg, nær sagt uansett, uavhengig av kva Noregs Bank seier.

Så er utfordringa at vi har auka pengebruken såpass mykje dei siste åra. Noko av det har vore veldig fornuftig og også einstemmig – støtte til Ukraina og løft til Forsvaret er vel og bra. Samtidig ser vi kva som er løysinga kvar gong ein skal forhandle her i Stortinget. Det har fram til no vore med SV, som, skal vi tru førre spørsmål, ikkje har nokon mindre forventingar til auka pengebruk framover. No skal i tillegg Senterpartiet vere med, og ein skal gjennomføre eit jordbruksoppgjer i ei tid der matprisane allereie er i kraftig vekst.

Er det slik at den finanspolitikken som har vore ført under finansminister Trygve Slagsvold Vedum, no vert vidareført? Det høyrest unekteleg slik ut når eg høyrer på finansministeren. Vil vi sjå nokon forskjell, eller er det det same som vi har sett tidlegare?

Statsråd Jens Stoltenberg [11:20:01]: Ethvert budsjett må tilpasses den situasjonen man står oppe i. Denne regjeringen opplevde i begynnelsen av sin periode et nytt pandemiutbrudd og har regjert i en tid med en fullskala krig i Europa, som har hatt store konsekvenser også for budsjettpolitikken, bl.a. gjennom et stort mottak av ukrainske flyktninger, noe som har ført til store økte utgifter, og gjennom en kraftig økning i forsvarsutgiftene og nå også en kraftig økning i støtten til Ukraina.

Det å si at vi fører nøyaktig samme finanspolitikk, har på en måte ikke noen mening når verden forandrer seg, men den bygger på de samme grunnleggende prinsippene om å følge handlingsregelen, om å være ansvarlig og om å bygge opp under en politikk som gjør det mulig å få ned prisstigningen. Det er riktig at det er Norges Bank som har hovedansvaret, men vi fører en politikk som sammen med det Norges Bank gjør, og sammen med det partene i arbeidslivet gjør, har bidratt til at vi har fått ned prisstigningen ganske betydelig. (Presidenten klubber.) Reallønnen øker, og sysselsettingen er høy.