Stortinget - Møte onsdag den 19. mars 2025 *

Dato: 19.03.2025
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 2 [11:21:12]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten []: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmålene nr. 5–8, fra henholdsvis representantene Helge Orten, Sandra Borch, Geir Pollestad og Ole André Myhrvold til finansministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

Spørsmål nr. 14, fra representanten Hege Bae Nyholt til forsknings- og høyere utdanningsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 1

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: «Flere medier, blant annet NRK og TV2, har over tid meldt om en pågående og alvorlig bemanningskrise ved landets største akuttavdeling ved Oslo universitetssykehus. Statsråden har lenge vært varslet om den krevende situasjonen ved traumeavdelingen, som har en svært viktig nasjonal kriseberedskapsfunksjon for millioner av nordmenn.

Hvilke umiddelbare tiltak iverksettes nå for å bedre situasjonen?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

Det har over noe tid pågått en prosess ved Oslo universitetssykehus for å sikre god drift av traumefunksjonen. Saken er omtalt i flere medier, og jeg har også tidligere svart på spørsmål fra Stortinget om det pågående arbeidet. La meg innledningsvis igjen fastslå at traumefunksjonen ved Oslo universitetssykehus er et tilbud av stor og kritisk betydning, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Utfordringen knytter seg til dagens tilgang på kompetent personell og rekruttering. Mange har uttrykt en bekymring rundt den framtidige ivaretakelsen av tilbudet. Disse bekymringene blir tatt på alvor, det kan jeg bekrefte. Jeg blir holdt løpende orientert om ulike utfordringer ved alle landets sykehus gjennom departementets dialog med de aktuelle regionale helseforetakene. I denne aktuelle saken har jeg forsikret meg om at det jobbes aktivt med å finne løsninger.

I oppdateringen jeg har fått fra Helse sør-øst og Oslo universitetssykehus denne uken, beskrives tiltakene som er gjort de siste ukene for å løse de grunnleggende rekrutteringsutfordringene til bakvaktstillingene innen traumatologi. Tiltakene antas å bidra til en økning i antall traumeoverleger fra fem til syv i løpet av én til to måneder. Oslo universitetssykehus vurderer selv at den akutte utfordringen nå er løst, men vil arbeide videre for å sikre samme kompetanse og stabil beredskap framover.

I det videre arbeidet vil også samarbeidet som er inngått mellom Forsvarets sanitet og Oslo universitetssykehus om totalberedskapen, bidra til en mer bærekraftig og stabil løsning.

Det er grunn til å minne om at det her er snakk om et vaktlag med bakvakter innen traumatologi. De tilkalles ved spesielt vanskelige problemstillinger. Det er et eget vaktlag med traumeteamledere som er til stede på sykehuset hele døgnet, året gjennom, og som leder team bestående av mange viktige yrkesgrupper. Rekruttering og bemanning av denne funksjonen er stabil og velfungerende. Helt avslutningsvis vil jeg nevne at sykehusets ledelse har vært tydelig på at beredskapen opprettholdes, uten reduksjon i kvalitet og kapasitet ved skademottaket.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Årsaken til at jeg stiller dette spørsmålet i spørretimen, er at jeg har forsøkt å spørre statsråden tidligere, i skriftlig spørsmål. Når jeg ba om konkrete tiltak, var på en måte svaret at helseministeren holdt seg orientert. Det opplevde jeg ikke at var en tilstrekkelig måte å svare Stortinget på, nettopp fordi det i veldig, veldig lang tid har vært varslet om disse utfordringene. Vi har savnet et større engasjement fra statsråden tidligere, for å sikre dette veldig viktige traumetilbudet for så mye som 3,2 millioner nordmenn, når det er krise.

Tillitsvalgte har i mediene varslet om at avdelingen er i ferd med å kollapse. Det er et stort alvor ved den type ord, og det skaper stor utrygghet. Jeg er glad for at regjeringen nå virker å være mer på ballen, men jeg vil utfordre helseministeren på om han vil følge dette tett fremover.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Det gjør jeg naturligvis. Samtidig er det viktig å minne om et grunnleggende prinsipp om at det er sykehusene, helseforetakene og de regionale helseforetakenes ansvar både å ivareta sørge-for-ansvaret og sørge for at alle innbyggere i Norge får god helsehjelp når de trenger det.

Det vil med jevne mellomrom kunne oppstå problemstillinger – noen av dem større, noen av dem mindre. Dette er nok åpenbart i kategorien større problemstilling. Da er det også viktig at vi har tillit til at sykehusene håndterer dette, at de bruker de rammene de har, til å finne løsninger med sine ansatte, med tillitsvalgte, og at de hele tiden innretter virksomheten sin på en måte som gjør at det ikke kan sås tvil om verken kvaliteten i tilbudet, pasientsikkerheten, forsvarligheten eller noe annet.

Vi skal fortsette både å holde oss orientert og ha nær dialog med det regionale helseforetaket og Oslo universitetssykehus om dette. Det er til syvende og sist deres ansvar å sørge for at dette blir løst, og det har vi nå tro på at kommer til å skje.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Jeg er selvfølgelig fullt klar over styringslinjene i spesialisthelsetjenesten i Norge, men dette er et stort, nasjonalt viktig tilbud for veldig mange nordmenn, hvis – eller når – en krise på nytt oppstår. Jeg hørte helseministeren si at dette handlet om tilgang på kompetent personell og den eventuelle utfordringen med å rekruttere og beholde helsepersonell. Da må man virkelig gå inn i det og se på hva det er som gjør at dette er krevende. Dette er et høykompetent, veldig spesialisert tilbud vi er helt avhengig av at er på plass når det gjelder.

Det siste spørsmålet mitt er da: Kan statsråden forsikre at dette ikke egentlig handler om økonomi? Er det en prioritering her som handler om økonomi mer enn om tilgang på personell?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Sånn jeg forstår Helse sør-øst og Oslo universitetssykehus, er ikke dette først og fremst et spørsmål om økonomi. Jeg er veldig glad for at situasjonen ser ut til å bli bedre, og at man går fra fem til syv traumeoverleger og også har dette samarbeidet med Forsvarets sanitet. Jeg finner også grunn igjen til å understreke at både Helse sør-øst og Oslo universitetssykehus forsikrer oss om at beredskapen for både større ulykker og alvorlige skader ved sykehuset ivaretas av helsepersonell med utdanning og erfaring innen traumatologi. Det er det viktigste for innbyggerne våre å være trygge på.

Som helse- og omsorgsminister må jeg stole på den informasjonen jeg får fra dem. Vi er selvfølgelig opptatt av at dette må komme inn i et konstruktivt spor, men også av å finne varige, gode løsninger på dette som gjør at situasjonen bedrer seg for alle dem som er involvert. Nei, jeg opplever ikke først og fremst at dette handler om økonomi.

Spørsmål 2

Kjersti Toppe (Sp) []: «Barne- og ungdomspsykiatrien har blitt kritisert dei siste åra for å ikkje hjelpe dei barna som treng det mest. Nedbygging av sengekapasitet og at barn har blitt avvist utan vurdering, er kjente utfordringar. For eitt år sidan blei Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering einige om å styrke den ambulante helsehjelpa med eigne team til barnevernsinstitusjonane. Ifølgje TV 2 si kartlegging går denne satsinga veldig tregt, og viktige tiltak er ikkje på plass.

Kan statsråden gjere greie for utviklinga i arbeidet med å betre helsehjelpa for barn og ungdom?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Mange av barna som er i kontakt med barnevernet, har behov for ekstra hjelp og støtte. De har selvsagt rett til nødvendig helsehjelp på lik linje med alle andre norske borgere. Tilbudene i psykisk helsevern for barn og unge som vurderingssamtaler, ambulante, polikliniske tilbud og døgntilbud er helt avgjørende. Det er også etablert om lag 43 FACT ung-team. Disse teamene, som jeg vet det er stor interesse for, sørger for lett tilgang til hjelp og behandling for unge som trenger langvarig og sammensatt innsats fra flere hjelpetjenester. De bidrar også på en god måte med å forebygge innleggelser. Oppfølgingen skjer der ungdommen bor og på ungdommens premisser slik at de opprettholder tilknytning til sitt vanlige liv og miljø. Er det noe jeg vet og hører barna trenger, så er det nettopp normalitet og ro.

Allerede mens barnevernsinstitusjonsutvalgets forslag var på høring, ga vi de regionale helseforetakene i oppdrag å planlegge for etablering av helseteam tilknyttet barnevernsinstitusjonene. Jeg tror det er dette representanten først og fremst er ute etter i spørsmålsstillingen, og da kan jeg bekrefte at alle regioner er i gang med å få på plass slike tilbud, men som også TV 2s prisverdige kartlegging viser, vil løsningene variere rundt om i landet fordi barnevernsinstitusjonene er ulikt fordelt og av ulik størrelse, og fordi helseforetakene organiserer sine tjenester ulikt. Det viktigste er at barna får den helsehjelpen de trenger ut fra sine individuelle behov og forutsetninger, og til riktig tid, og selvsagt at det er hjelp som faktisk hjelper.

Noen barn har alvorlige, langvarige og sammensatte behov og trenger i perioder døgnbehandling. Regjeringen har derfor i Opptrappingsplan psykisk helse satt som resultatmål at vi skal hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasiteten i psykisk helsevern er på et nivå som faktisk møter behovet til barn med alvorlige psykisk lidelser og behov for døgnbehandling. Frem til 2023 økte antall plasser tilbake til og over 2011-nivå. Jeg er glad for at vi har stoppet den nedadgående negative trenden og nå ser ut til å ha klart å snu den, slik at vi igjen får økt antall døgnplasser.

Vi er i gang med å følge opp de aller fleste av utvalgets forslag om bedre helsehjelp, så som helseteam, bedre helsekartlegging, sikkerhetspsykiatri og styrking av rusbehandlingen. Helsedirektoratet er også bedt om å vurdere behovet for endringer i regelverk og prioriteringsveiledere og å utarbeide faglige retningslinjer om samarbeid om barn i barnevernet med alvorlige psykiske lidelser. Flere av disse tiltakene vil bli nærmere omtalt i den varslede Prop L om et kvalitetsløft i barnevernet fra barne- og familieministeren.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det som har gjort meg bekymra, er når eg les kva TV 2 får av svar frå helseføretaka. Dei viser til at dei «berre» har fått i oppdrag å planleggja for helseteam, men at det ikkje er eit oppdrag å få det etablert i år, og at det heller ikkje er midlar til det.

No høyrer eg statsråden seia at han er i gang med å få helseteam etablert. Det er glad for, og eg legg da til grunn at det òg vert gjeve signal ut til helseføretaka.

Grunnen til at eg tar dette opp, er at eg er alvorleg bekymra for helsetilboda til dei mest alvorleg sjuke ungane i Noreg, og det er på høg tid at vi får til eit betre samarbeid mot barnevernet frå helsetenesta. Om statsråden kan bekrefta desse planane, og at det faktiske vert etablert i år, er det veldig bra.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for oppfølgingsspørsmålet. Jeg deler bekymringen til representanten, og dette er et engasjement som jeg tror vi er enige om. Og ja, jeg kan bekrefte at alle regioner er i gang med å få på plass disse tilbudene, og jeg forventer også at det kommer på plass. Og jeg er, i likhet med representanten, utålmodig og synes også – igjen – det var prisverdig at TV 2 gjorde den kartleggingen. Det er veldig bra at vi har en presse i Norge som også er utålmodig og sjekker at det er sammenheng mellom de styringssignaler som blir gitt, og det som faktisk skapes av resultater. Det har selvfølgelig også medført at vi har fått økt oppmerksomhet på dette og følger tett opp, og det skal vi gjøre framover også.

Jeg har også lyst til å si at den strategien som representanten var arkitekten bak for institusjonsbarnevernet, der vi som vanlig i et veldig godt samarbeid mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering la fram veldig mange viktige tiltak, har denne regjeringen absolutt ambisjon om å gjennomføre, for det er veldig bra politikk som vil hjelpe de mest sårbare barna.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det veldig, veldig tryggjande det statsråden sa om å følgja opp strategien, for det tenkjer eg kan gjera ein forskjell og gi ny retning for dei barna som treng det mest.

Det er viktig for både barn og unge, men òg vaksne med alvorlege lidingar med rus og psykiatri, at det er tilstrekkeleg døgnkapasitet. Mange kan verta hjelpte ambulant i kommunane, men ein del vil alltid ha behov for døgnbehandling.

Eg vert litt forvirra når eg høyrer om tal og framskrivingar, for i Riksrevisjonens rapport som kom no – ROP, altså, rus- og psykiske lidingar – så står det at det har vore ein nedgang på grunn av at auken ikkje har vore i samsvar med befolkningsutviklinga. Då snakkar eg om døgnkapasitet innanfor psykisk helsevern. Det står i strid med dei politiske målsetjingane og det som statsråden seier frå talarstolen no.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det har vært en liten økning. De siste offisielle tallene vi har, er for 2023, og da gikk antall døgnplasser for barn og unge opp fra 331 året før til 332. Det er en symbolsk økning, får vi si – det er én plass. Men det er viktig å huske på bakteppet, og det er at gjennom mange år har det vært en ganske kraftig nedbygging. Hvis vi ser på psykisk helsevern – barn og unges psykiske helsevern og voksnes i sammenheng – snakker vi om mange hundre døgnplasser. Det var et felles engasjement Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde i regjering, hvor vi i Hurdalsplattformen og i de politiske ambisjonene der var tydelig på at vi skulle snu den trenden, og det har vi klart. Vi har også gitt et oppdrag til helseregionene om at de må øke kapasiteten i tråd med framskrivingene. Det er noe de rapporterer på, og vi følger med på det. Tallene er offisielle og åpne for alle, så her vil det være veldig lett å se om man når disse målene og ambisjonene eller ikke.

Spørsmål 3

Bård Hoksrud (FrP) []: «Siden 2023 har antallet personer som mottar pleiepenger for sykt barn fra Nav, økt med 19 pst., og med 150 pst. siden 2018. Siden 2018 har vi også sett en massiv økning i ventetider for habilitering for barn og unge og en sterk økning i ventetider for barnesykdommer og barnekirurgi.

Vil statsråden gjennomføre tiltak som målrettet treffer denne gruppen, slik at vi sørger for friske barn og foreldre som kan komme seg tilbake til arbeidslivet?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

I spørsmålet framstiller representanten en sammenheng mellom pleiepenger for sykt barn på den ene siden og ventetider for behandling på den andre siden, men det er andre grunner til økningen i bruk av pleiepenger enn at barnet venter på behandling. Den største gruppen hvor foreldrene får pleiepenger, gjelder barn med alvorlig sykdom første leveår, særlig barn som er født for tidlig, eller som er født med en alvorlig sykdom. En annen stor gruppe er barn med kreft. Det er viktig å understreke at disse pasientene ikke er på venteliste for behandling. De får rask og god helsehjelp. Det skulle bare mangle.

Økningen i bruk av pleiepenger skyldes ifølge Nav at ordningen i oktober 2017 ble endret til å gjelde flere barn enn tidligere. Tidligere omfattet ordningen foreldre med barn under 12 år som var innlagt på helseinstitusjon, og barn under 18 år som var svært alvorlig eller livstruende syke. Så skjedde denne endringen i 2017, der det ikke lenger var krav om innleggelse i helseinstitusjon, og reglene ble også forbedret for foreldre med varig syke barn, som kronisk syke og funksjonshemmede. Fra 2016 til 2019 økte som en følge av dette antallet barn omfattet av ordningen med 56 pst., og som representanten sier, har mottakere av pleiepenger fortsatt å øke. Det er ikke nødvendigvis en negativ utvikling. Snarere tvert imot er det en villet utvikling gitt at man da utvidet dette regelverket slik at flere skulle få god hjelp.

En del barn trenger ekstra omsorg, tilsyn og pleie fordi de er født med nedsatt funksjonsevne eller blir rammet av sykdom eller skade. Det er derfor bred enighet, heldigvis, om at vi som samfunn skal ha ordninger som gir rom for at foreldre kan pleie sine barn i sykdomsperioder uten å måtte forlate arbeidslivet.

Vi er nok helt enige om at det er viktig å redusere ventetidene, også for barn og spesielt der hvor det er lange ventetider. Det er like viktig å sørge for at vi har gode ordninger for foreldrene, men økt bruk av pleiepenger har altså lite med ventetidene i sykehusene å gjøre.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det kan godt hende det har lite å gjøre med hvor lenge man må vente. Jeg er veldig glad for at vi i 2017 gjorde om regelverket sånn at flere faktisk får muligheten, for det kan være utfordrende å være foreldre til barn som har disse utfordringene, og det tror jeg alle skjønner godt. Derfor er det bra at man gjør om og utvider mulighetene for å få det.

Det er likevel slik at habilitering for barn og unge i fjor hadde de aller lengste ventetidene, med 112,5 dager i snitt. I februar i år var det oppe i 114 dager. Da blir spørsmålet hvorfor regjeringen ikke prioriterer å redusere ventetiden på habilitering for barn og unge når man ser at ventetiden øker. Det må være stikk i strid med statsrådens eget ventetidsløfte at disse sårbare barna får en økt ventetid, på tross av ventetidsløftet.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er ikke tilfreds med situasjonen, som representanten vet. Det er for lange ventetider i spesialisthelsetjenesten. Jeg mener det er negativt og vil kunne gå på tilliten løs til helsetjenestene våre at vi over så lang tid har vært såpass langt unna de langsiktige målene vi har satt for ventetider, som både den forrige regjeringen og denne regjeringen har vært enige om, men ingen har så langt klart å komme dit. Det må vi gjøre noe med. Ventetidene skal ned på absolutt alle områder. Jeg vil at det skal gå raskere, og vi gjør det vi kan for at det skal skje. Det er helt riktig at det er ventetider innenfor deler av det tilbudet som gis til barn og unge. Det har vært en veldig sterk økning i antallet henvisninger til habiliteringstjenesten, da først og fremst knyttet til ADHD-utredninger og autisme. Det har igjen gitt kapasitetsutfordringer som sykehusene har hatt utfordringer med å håndtere, men der jobbes det nå med både å rekruttere fagkompetanse og gjøre andre tiltak som skal få ventetidene ned. Den innsatsen tror jeg vil gi resultater de neste månedene.

Bård Hoksrud (FrP) []: Vi vet også at det er en åpenbar sammenheng mellom det å stå i helsekø og det å få stønad fra Nav og sykepenger. Det er interessant, for ofte er skottene mellom arbeid, sosial og helse veldig tette. Da kunne det vært interessant om statsråden kunne si noe om regjeringen har gjort noen beregninger av hvor mye man kan spare, f.eks. innenfor Arbeids- og inkluderingsdepartmententets budsjett, gjennom eksempelvis å kunne kjøpe flere private tjenester eller raskere få behandling i helsetjenestene ved å redusere ventetiden.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er åpenbart sånn at mennesker som er i arbeid, og som ikke kan jobbe fordi de venter på helsehjelp, er et tap for samfunnet. Det er dårlig samfunnsøkonomi, men det er jo ikke bare dårlig samfunnsøkonomi. Dette handler om enkeltmennesker som opplever smerte, usikkerhet og uro, og som i verste fall kan få dårligere prognoser og utsikter fordi de venter for lenge på helsehjelp, så det er ikke greit at ventetidene er så lange. Samtidig må vi huske på at de som blir akutt syke, alvorlig syke, får rask og god hjelp av sannsynligvis verdens beste helsetjeneste, så her skjer det også en fortløpende prioritering. Grunnen til at vi har satt i gang ventetidsløftet, bevilget flere milliarder kroner ekstra til sykehusene, fått med oss partene i arbeidslivet på dette løftet, og at det nå settes i gang hundrevis av tiltak over hele Sykehus-Norge, er nettopp at vi vil at folk skal være trygg på at de får rask og god helsehjelp, og at de som er i arbeid, raskere kan komme seg tilbake til produktivt arbeid. Det er godt for verdiskapingen i landet, men det er først og fremst veldig bra for den enkelte.

Spørsmål 4

Marian Hussein (SV) []: «Bemanningssituasjonen i hele helsesektoren er i utgangspunktet svært krevende. Tillitsvalgte fra en rekke fagorganisasjoner uttrykker nå bekymring for at en del av tiltakene under ventetidsløftet har skapt mer press. Det rapporteres om at man kutter årsverk, samtidig som man betaler folk for å jobbe overtid.

Er strategien fra regjeringen at færre skal strekke seg enda lengre for å løse bemannings- og kapasitetsutfordringene i spesialisthelsetjenesten?»

Statsråd Jan Christian Vestre []: Svaret på spørsmålet er nei. Vi trenger økt grunnbemanning i sykehusene våre, og grunnbemanningen har også økt.

Det er veldig viktig at ventetidsløftet først og fremst skal gi varige positive effekter. Det er grunnen til at vi i tillegg til å bli enige med SV i Stortinget om en milliardøkning til sykehusene også har fått med oss Legeforeningen, Psykologforeningen, Delta, Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund på et forpliktende trepartssamarbeid for å identifisere og iverksette tiltak som gir positiv varig effekt. Det er den positive varige effekten som gjør at vi får mer bærekraft i sykehusene våre, som igjen kan bidra til redusert arbeidsbelastning, mindre stress, lavere sykefravær og at vi evner å beholde helsepersonellet vårt, som er den aller viktigste ressursen vi har. At vi i ventetidsløftet bl.a. har blitt enige om premisser for god oppgavedeling og blitt enige om en lang rekke eksempler på oppgaver som kan deles, som nå er sendt ut til sykehusene, er et eksempel på noe som gir varig positiv effekt, som fagforeningene har vært opptatt av. Jeg synes fortsatt at det går tregt. Her må sykehusene nå ta i bruk det vi har blitt enige om, for dette er veldig positive bidrag.

En annen arbeidsgruppe vi har hatt i ventetidsløftet, handler om å ta i bruk ny teknologi, digitalisering og kunstig intelligens, for vi vet at det kan være personellbesparende. Også der har vi brukt trepartssamarbeidet. Fagforeningene har sittet sammen med arbeidsgiverne og sykehusene og blitt enige om tiltak og eksempler på teknologi som er mer eller mindre nøkkelferdig hyllevare og kan tas i bruk. Det ser vi nå skjer.

Vi har også satt i gang en tredje arbeidsgruppe, som handler om å fange tidstyver. Det høres dramatisk ut, men det er veldig viktig. Det er rett og slett fordi det er veldig mange tillitsvalgte og helsepersonell som har fortalt meg at mye av arbeidsdagen deres har blitt for byråkratitung. Det har blitt for mye unødvendige rapporteringskrav, skjemaer, møtevirksomhet som ikke er nødvendig, datasystemer som ikke snakker sammen – ting som rett og slett stjeler tid fra klinikerne. Jeg mener at det er en meningsløs bruk av ressurser. Vi må heller gi mer tillit til førstelinja, mer rom for faglig frihet og autonomi. Det bedrer motivasjonen, men hvis vi også klarer å spare 30 minutter hver dag av den tiden leger og sykepleiere bruker på unødvendige oppgaver, har vi altså 4 500 årsverk. De skal vi ikke kvitte oss med, for vi trenger alle som én, men de 4 500 årsverkene kan brukes til bedre pasientkontakt, mindre ventetider og redusert arbeidsbelastning. Ventetidsløftet handler først og fremst om dette.

Det er også behov for noen kortsiktige tiltak, og derfor har vi sagt at de av helsepersonellet som ønsker å jobbe ekstra, mot god betaling og basert på 100 pst. frivillighet, skal få lov til det. Det ville vært veldig rart hvis vi sa at det er helt greit at helsepersonell selger fritiden sin til private helseaktører, men at de ikke skal få lov til å gjøre det i de offentlige sykehusene, der de har kollegaene sine, har pasientene sine, kjenner rutinene og har sitt faste ansettelsesforhold.

Marian Hussein (SV) []: Det sies at en sminket gris fortsatt er en gris. Ventetidsløftet har over tid vært kritisert fra oss i SV for ikke å ta tak i de grunnleggende problemene som skaper ventetid. Det er for dårlig grunnbemanning i veldig mange sykehus. I et NRK-oppslag forrige uke så vi at man i det ene øyeblikket forventer at ansatte skal selge fritiden sin og jobbe overtid, og i det neste kutter i årsverk. Samtidig vet vi at norske sykehus bruker over én milliard på sykefravær i året. Forstår statsråden tilbakemeldingene fra de tillitsvalgte, og hvilke tiltak og grep vil statsråden foreta seg for å gjøre det lettere å stå over tid i og jobbe i den offentlige helsetjenesten, slik at ventetidsløftet ikke blir enda et stunt, som veldig mange av de tillitsvalgte kalte det?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi må ta alle tilbakemeldinger fra alle tillitsvalgte på alvor. Jeg har gjennom hele denne prosessen vært opptatt av at de skal involveres på alle nivåer. Jeg tror aldri noen helseminister har gitt et klarere oppdrag i oppdragsbrevene til sykehusene om hvordan både ansatte og tillitsvalgte skal involveres på absolutt alle nivåer i vår felles helsetjeneste. Å lytte til ansatte som har gode ideer, forslag, innspill, og som ofte opplever at disse stopper opp, er på en måte avgjørende hvis vi skal lykkes. Vi må samarbeide.

Men jeg tar også litt avstand fra den virkelighetsbeskrivelsen fra representanten, for dette er altså et partnerskap som legene, sykepleierne helsefagarbeiderne og psykologene stiller seg bak. De er med i ventetidsløftet. Jeg har møte med dem hver sjette uke, og vi sitter og diskuterer tiltak og løsninger og finner en vei fram. Alternativet hadde vært å ikke hatt med fagforeningen i dette, og det mener jeg ville vært helt grunnleggende galt. I innlegget mitt nevnte jeg alt det vi gjør som skal bidra til å ta tak i de langsiktige utfordringene, som jeg opplever at representanten har et sterkt engasjement for. Det er først og fremst det ventetidsløftet handler om.

Marian Hussein (SV) []: Jeg har forståelse for at statsråden møter tillitsvalgte i ventetidsløftet, men det er også veldig tydelige beskjeder fra tillitsvalgte ved St. Olavs og Kalnes som ikke synes at ventetidsløftet er det de faktisk trenger, for det de så, er at i det ene øyeblikket kutter sykehusene der de jobber, i grunnbemanningen og årsverk, og i det neste tilbys de ekstra penger for å selge fritiden sin. Når man har sett den store belastningen veldig mange helsepersonell som slutter å jobbe i helsevesenet, gir beskjed om, virker dette som kortsiktige løsninger. Det tar ikke opp i seg kapasitetsutfordringen og bemanningsutfordringen.

Mitt siste spørsmål til statsråden: Hvilke tiltak vil han ta tak i for å løse bemanningsutfordringene som skaper ventetidsutfordringene i neste omgang? For det er jo dårlig grunnbemanning som er hans største utfordring.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Ja, vi har mange utfordringer. Fram til 2060 kan vi mangle opp til 180 000 helsepersonell hvis vi organiserer tjenestene sånn som i dag. Penger har vi mye av i dette landet, men det er folk vi kommer til å mangle. Det er veldig enkelt å si at vi skal øke grunnbemanningen, men når mange sykehus sliter med å fylle opp de stillingene de lyser ut, sliter med å få vaktplanene sine til å gå opp, dessverre over tid har måttet hatt altfor mye bruk av innleie og vikarbyråer, med kompetanse utenifra, rett og slett fordi vi ikke er nok helsepersonell, da må vi liksom litt bort fra overskriftene og litt inn i løsningene. Det var det jeg prøvde å si i det første innlegget, at det vi gjør med bedre oppgavedeling, det vi gjør med å ta i bruk ny teknologi som er tidsbesparende, det vi nå gjør et ordentlig arbeid med å fjerne tidstyvene, som stjeler tid fra helsepersonellet vårt – de kastet bort tiden på oppgaver som ikke er nødvendige, fordi noen har pålagt dem det, og det må tas bort – alt dette kommer til å bidra til redusert arbeidsbelastning, bedre pasientflyt og kortere ventetider. Det er det ventetidsløftet først og fremst handler om.

Spørsmål 5

Fra representanten Helge Orten til finansministeren:

«I forliket om grunnrenteskatt på vindkraft 15. desember 2023 er det enighet om å innføre en kontantstrømskatt med utbetaling for investeringskostnader i nye kraftanlegg.

Vil regjeringen følge opp forliket og la utbetalingsordningen tre i kraft før stortingsperioden er over?»

Spørsmål 6

Fra representanten Sandra Borch til finansministeren:

«I sitt forslag til ny skattekommisjon skriver regjeringen følgende: ‘Kommisjonen bes vurdere om de viktigste subsidiene gjennom unntak i skatte- og avgiftsreglene er riktig prioritering og virkemiddelbruk i dag og fremover, og ev. vurdere om det er deler av denne virkemiddelbruken som heller burde ivaretas på utgiftssiden’.

Kan statsråden garantere at det er uaktuelt å fjerne noen av fradragene som bidrar til bosetting og utvikling i nord?»

Spørsmål 7

Fra representanten Geir Pollestad til finansministeren:

«Mange lokalsamfunn i Finnmark og Nord-Noreg står overfor store utfordringar med eit folketal som er venta å gå ned, og stor mangel på unge folk. Finansministeren føreslår no ein skattekommisjon med eit mandat som betyr at viktige skattefrådrag kjem i spel. Eg minner om at den førre finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum frå Senterpartiet, gav auka frådrag og skattelette til folk i Nord-Noreg.

I ei tid der Russland har angripe eit anna av nabolanda sine, er statsråden sikker på at det er rett å skape uvisse rundt desse frådraga?»

Spørsmål 8

Fra representanten Ole André Myhrvold til finansministeren:

«Skattesystemet er endret flere ganger de siste tiårene, blant annet gjennom skattereformene i 1992, 2006 og 2016. Finansministeren foreslår nå en ny skattekommisjon med et mandat som innebærer at viktige skattefradrag for arbeidsfolk kommer i spill. Jeg minner om at den forrige finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet, gav økte fradrag og skattelette til arbeidsfolk.

I en tid der mange fortsatt opplever høye priser og en stram økonomi, er statsråden sikker på at det er riktig å skape usikkerhet rundt disse fradragene?»

Presidenten []: Spørsmåla nr. 5–8 er utsett til neste spørjetime.

Spørsmål 9

Anne Kristine Linnestad (H) []: «Det er avdekket store restanser og altfor lang saksbehandlingstid i statsforvalterembeter. Det gjør noe med vår følelse av rettssikkerhet når slike saker avdekkes.

Hvilke tiltak har statsråden og regjeringen satt inn for å redusere køene, rette opp feil og sørge for at innbyggerne kan være trygge på at rettssikkerheten deres ivaretas?»

Statsråd Karianne O. Tung []: Statsforvalterne har en rekke oppgaver som har betydning for enkeltpersoners rettssikkerhet. Innbyggerne skal ha tillit til og være trygg på at statsforvalterne håndterer sine saker i tråd med lover og regler. Som digitaliserings- og forvaltningsminister har jeg det administrative ansvaret for statsforvalterne. Det er likevel den enkelte fagstatsråd som har det konstitusjonelle ansvaret for oppgavene de legger til statsforvalteren innenfor sitt område. Dette innebærer også ansvaret for at det er tilstrekkelige ressurser til å løse oppgavene.

Som administrativt ansvarlig er jeg opptatt av at vi setter statsforvalterne i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Jeg har derfor dialog med statsforvalterne og departementene om samsvaret mellom ressurser og oppgaver, og jeg har satt i gang en utredning for å kartlegge ressurssituasjonen på ulike fagområder. Utredningen skal vurdere om enkelte av oppgavene kan tas ut, nedprioriteres, forenkles og effektiviseres, eventuelt om tilførsel av ressurser er nødvendig. Arbeidet skal være ferdig til høsten. I tillegg har regjeringen gjort mye for å styrke statsforvalterne i årets budsjett, totalt med 101 mill. kr.

Før nyttår kom det fram at 123 saker som gjaldt tvangsmedisinering, ikke var blitt behandlet hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus. Det ble gjort feil i saksbehandlingen, det var ikke kontrollrutiner som avdekket dette, og oppfølgingen i etterkant var ikke tilstrekkelig. I tillegg ble departementene varslet for sent.

Regjeringen tok situasjonen på største alvor. Helse- og omsorgsministeren og jeg følger nå opp embetet for å sikre at det ryddes opp, og for at noe tilsvarende ikke skal skje igjen. Det handler bl.a. om gode rutiner og ledelsens ansvar for internkontroll. Her har det allerede blitt gjort mye for å styrke dette arbeidet.

Ressursknapphet er ingen unnskyldning for manglende kontroll. Det er nettopp i slike tilfeller vi trenger at systemene fungerer. Når feilen først har skjedd, må det håndteres på en tillitvekkende måte, nettopp fordi det er rettssikkerheten som skal ivaretas, og fordi innbyggerne skal ha tillit til og kunne være trygg på at statsforvalterne håndterer sine saker i tråd med lover og regler.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Takk for et godt svar. Jeg har mulighet til å stille i hvert fall to spørsmål – ett ekstra – men jeg skal prøve å samle det litt. Vi har blitt et samfunn hvor vi alle har utrolig mange rettigheter og mange plikter. Jeg vet hva som er denne statsrådens arbeidsoppgaver, men jeg vil likevel spørre henne om hun har satt i gang et arbeid med å gjennomgå og revidere – eller i hvert fall se på – hvilke rettigheter og plikter embetene skal ivareta, for å se om det er noe man kan gjøre slik at det er større muligheter, for på den måten å sikre rettssikkerheten. Vi skal alle ha de rettighetene vi har, og jeg vet hvor vanskelig det er å frata noen deres rettigheter eller å endre på ting, men likevel tror jeg kanskje at vi har kommet til et punkt hvor vi er nødt til å se om vi klarer å oppfylle alle.

Statsråd Karianne O. Tung []: Det skal være rettssikkerhet for innbyggerne våre, og det er viktig at det legges til grunn i hele forvaltningen. Jeg har valgt å ta initiativ til å kartlegge balansen mellom oppgaver og ressurser hos statsforvalterne, nettopp fordi vi får tilbakemeldinger om at den balansen er skjev, og at det oppstår restanser. Før påske vil vi ha på plass en arbeidsgruppe som kan begynne denne kartleggingen, og i dette arbeidet deltar fagressurser fra statsforvalterne og de ulike departementene som gir statsforvalterne deres oppgaver. Jeg skal som sagt motta det ferdige arbeidet til høsten.

Jeg har også lyst til å henvise til min kollega, kommunalministeren, men ikke minst også til Arbeiderpartiets partiprogram, som slår fast at man skal ha en kommunekommisjon for å se på nettopp oppgaver, plikter og rettigheter i kommunene, men også sett i sammenheng med statsforvalterne, for det er statsforvalterne som kontrollerer og fører tilsyn med kommunene også.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Når statsråden viser til sitt eget kommende partiprogram, kan jeg jo henvise til Stortingets behandling av en sak i går, om nettopp å gå igjennom kommunenes oppgaver. Vi takket tidligere komitéleder Lene Vågslid for å ha satt det i gang, men det var Høyres initiativ. Så der tror jeg vi kan dele litt på ansvaret og ikke minst valgløftet.

Statsråden var inne på det med behov og ressurser. Da lurer jeg på om statsråden har vurdert om embetene skal finansieres forholdsmessig, med hensyn til innbyggertallet i hvert distrikt, eller om det er basert på antallet saker, som er grunnleggende for finansieringen av det enkelte statsforvalterembetet.

Statsråd Karianne O. Tung []: Jeg skal ikke gå detalj inn på budsjettmodellen for statsforvalterne her i dag, men overordnet sett styrker vi statsforvalterne med 101 mill. kr i statsbudsjettet for i år. De pengene skal gå til å møte utfordringer innen samfunnssikkerhet, integrering, en vanskelig kommuneøkonomi og tilsyn med enslige mindreårige asylsøkere. Så vil også den kartleggingen vi er i gang med, hvor vi skal se på balansen mellom oppgaver og ressurser, eventuelt vise om det er grunnlag for å ta en nærmere diskusjon også om budsjettmodellen for fordelingen til statsforvalterne, enten det handler om oppgaver eller innbyggertall.

Spørsmål 10

Hårek Elvenes (H) []: «Det er over tid identifisert en rekke utfordringer knyttet til strategisk styring og måloppnåelse i gjennomføringen av forsvarsektorens langtidsplaner. En sentral utfordring er uklare grensesnitt i og på tvers av aktørene i sektoren, jf. Prop. 1 S (2024–2025). For å møte utfordringene er forsvarssjefen nå gitt en koordinerende myndighet på tvers av sektoren (jf. Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036).

Hvilke endrede fullmakter er gitt forsvarssjefen, og hvordan er styrings- og ansvarslinjene endret på tvers av Forsvarsdepartementet og etatene?»

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Styringsendringene som gjennomføres i forsvarssektoren, har som mål å legge til rette for en sektor med raskere beslutninger, høyere gjennomføringsevne og raskere tilpasninger til endrede forutsetninger. Styringsendringene gir forsvarssjefen utvidet ansvar for å planlegge, prioritere og balansere alle innsatsfaktorene innenfor de mål og føringer departementet stiller til Forsvaret, både på kort og på lang sikt.

Alle etatene arbeider mot felles mål om økt forsvarsevne gjennom forebygging og avskrekking, reduserte klartider og økt utholdenhet. Forsvaret vil nå være en tydelig premissgiver for hvilke leveranser de andre etatene skal levere til Forsvarets verdikjede, og på hvilket tidspunkt.

Endringene legger til rette for at de fire etatene får økt handlefrihet til å finne innovative løsninger og integreres i planlegging på mer effektive måter. Dette sammenfattes nå i Forsvarets planlegging for gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren, LTP. Dette legger til rette for at forsvarssjefen kan gi løpende fagmilitære råd til departementet, raskere og helhetlig. Sentralt i endringene er forenkling av interne regelverk og en bevisstgjøring av handlingsrom, som kan øke beslutningstempoet. Det gjelder både i departementet og blant etatene.

Forsvarets nye rolle gjør at enkelte oppgaver nå flyttes fra Forsvarsdepartementet til Forsvaret. Dette gjelder bl.a. oppgaver innenfor personell- og kompetanseplanlegging, porteføljestyring og investeringer og gjennomføring av enkeltprosjekter. For å skape bedre forutsetninger for gjennomføring er det også ryddet opp i ansvarsforhold mellom etatene i sektoren. Blant annet har Forsvarsmateriell fått totalansvaret for anskaffelser innenfor både drift og investeringer. Forsvaret har fått totalansvaret for materielldrift og vedlikehold i materiellets driftsfase, og utvikling, drift og vedlikehold av Forsvarets sikre IKT-plattformer samles i Forsvaret.

Nye roller og oppgaver er nå nedfelt i oppdaterte hovedinstrukser til forsvarssjefen og de andre etatssjefene i sektoren. Endringer knyttet til mål og resultatkrav er uttrykt gjennom tildelingsbrevene for 2025.

I den tiden vi lever i, er vi avhengige av å håndtere raskere endringer og legge til rette for innovasjon. Jeg mener at de endringene vi nå implementerer, gir bedre forutsetninger for det.

Hårek Elvenes (H) []: Det framgår for så vidt både av svaret og av langtidsplanen at forsvarssjefen nå er gitt en koordinerende rolle for å oppnå de mål som man tidligere ikke hadde nådd. Spørsmålet er om den koordinerende rollen og den koordinerende myndigheten er tilstrekkelig for å oppnå de målene som man i dag ikke oppnår. Spørsmålet er om forsvarssjefen nå har en koordinerende eller en besluttende myndighet, og har forsvarssjefen fått en besluttende myndighet, burde det være unødvendig å operere med begrepet «koordinerende myndighet».

Så spørsmålet er: Har forsvarssjefen koordinerende myndighet, eller besluttende myndighet?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Jeg er litt usikker på om jeg oppfatter spørsmålet. Forsvarssjefen har nå fått en koordinerende myndighet innenfor de rammene som undertegnede svarte på. Forsvarssjefen har fått totalansvaret for materielldrift og vedlikehold i materialets driftsfase og for utvikling, drift og vedlikehold av Forsvarets sikre IKT-plattformer, som samles i Forsvaret. Det er en overføring av myndighet.

Styringsmodellen er jo ny, og det vil vise seg om man greier å operere innenfor de krav som er stilt, men det er uansett en del av tillitsreformen, der forsvarssjefen har utvidet ansvar til å styre innenfor de rammene som er gitt. Så jeg er litt usikker på hva representanten Elvenes mener med forskjellen på «koordinerende» og «besluttende». Forsvarssjefen tar beslutninger innenfor de rammene han er gitt.

Hårek Elvenes (H) []: Ja, den forskjellen er jo ganske åpenbar. Forsvarsdepartementet har hatt en operativ rolle i planleggingen og styringen av områder som i øvrig statsforvaltning ligger på etatsnivå. Dette har skapt uklarhet i rollen mellom etatene i forsvarssektoren og Forsvarsdepartementet, og det er i grunnen ganske alvorlig nå når Forsvaret står foran så store oppgaver.

Spørsmålet til ministeren er da: Er Forsvarsdepartementets rolle nå endret til det som Forsvarsdepartementet egentlig skal være, og som regjeringen også skriver i LTP-en, nemlig et sekretariat for politisk ledelse og politikkutformingen? Er det gjort en endring der, og hvordan speiles dette i personellfordelingen mellom Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Detaljene har ikke statsråden på stående fot oversikt over, men Forsvarsdepartementet har klargjort rollefordelingen mellom etatene i sektoren gjennom tildelingsbrevene og instruksene til etatene for 2025. Her framgår det klart hvilken rolle de øvrige etatene har som leverandører og bidragsytere inn i Forsvarets verdikjede.

Samtidig har forsvarssjefen etablert nye, faste møte- og beslutningsarenaer der etatsjefene samles jevnlig. Etatsjefsmøtene gir forsvarssjefen mulighet til å planlegge, styre og prioritere ressursbruken på tvers av innsatsfaktorene i sektoren, uavhengig av hvilken etat som er faglig ansvarlig for leveransene. Departementet har på deler av områdene overført kompetanse til forsvarssjefen, som nevnt i svaret, og forsvarssjefen har utvidet ansvar for å gjennomføre det som er innenfor rammene. Men om det svarer på detaljene i spørsmålet om vi kun er et sekretariat eller ikke, må jeg komme tilbake til.

Spørsmål 11

Else Marie Rødby (Sp) []: «Lokalbefolkningen på Hurum i Asker har de siste ukene blitt presentert for Forsvarsdepartementets plan om en omfattende sprengstoffabrikk plassert midt i Hurummarka, med en samlet arealbruk tilsvarende 600 fotballbaner. Sammen med den britisk-eide produsenten Chemring Nobel, som etter planen skal drive produksjon av sprengstoff her, sier departementet at dette LNF-området er det beste alternativet. Det må bety at det er vurdert andre alternativer.

Kan statsråden bekrefte at andre alternativer er vurdert, og vise til hvilke det konkret er?»

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: De siste tre tiårene har produksjonskapasiteten i Forsvarsindustrien i Norge blitt trappet ned, i likhet med i de fleste andre europeiske land. Russlands krig mot Ukraina har smertelig lært oss at nedskaleringen av norsk og alliert produksjonskapasitet må snus.

Chemring Nobel i Asker er en av få europeiske produsenter av militære eksplosiver. Eksplosivene er en avgjørende innsatsfaktor i produksjonen av våpen og ammunisjon brukt av det norske forsvaret og våre allierte. I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen er etterspørselen etter sånne eksplosiver langt høyere enn dagens kapasitet, og utvidelse av produksjonskapasiteten er derfor av stor betydning. Behovet for eksplosiver vil være vedvarende, uavhengig av den videre utviklingen i Ukraina.

Det framgår av regjeringens veikart for økt produksjonskapasitet at regjeringen vil prioritere å ha dialog med Chemring Nobel om muligheten for utvidet produksjonskapasitet av militære eksplosiver. Det gjøres ved at staten ved Forsvarsdepartementet, i samarbeid med Chemring Nobel og i dialog med Asker kommune, gjennomfører en mulighetsstudie.

Hensikten med mulighetsstudien er å sikre at beslutningstakere både på industrisiden og hos norske myndigheter har en samlet og helhetlig forståelse av prosjektets potensielle utfordringer. Det er for å kunne ta stilling til om det er grunnlag for å gå videre med en etablering av økt produksjonskapasitet av militære eksplosiver. Studien skal vektlegge hensynet til bl.a. viktige miljøverdier, som naturmangfold, friluftsliv og utslipp, og vurdere produksjonsløsninger og renseteknologier som gir så lave miljøutslipp og naturinngrep som mulig. Når det er sagt, er det ikke til å komme fra at et sånt anlegg vil ha miljømessige avtrykk.

Selv om mulighetsstudien har tatt utgangspunkt i Asker sør, vil det som en del av mulighetsstudien gjøres en vurdering av denne lokasjonen opp mot andre relevante lokasjoner. Kunnskapen som er etablert gjennom mulighetsstudien, er viktig for å kunne gjøre en sånn sammenligning. Dette arbeidet pågår nå og er ikke ferdig. Forsvarsdepartementet avventer derfor den endelige rapporten.

Else Marie Rødby (Sp) []: Det er i hvert fall ikke tvil om at det vil ha en del natur- og miljøkonsekvenser hvis man går for en lokasjon i Hurummarka. Derfor bringer det meg over til neste spørsmål, som går på de 14 lokasjonene som NRK har skrevet sak om, og som på en måte er avdekket litt der, men som også Norconsult hadde med i sin utredning knyttet til den mulighetsstudien som statsråden viser til.

Flere av kommunene som NRK har spurt, har uttrykt at de var positive til å få et sånt anlegg som det er snakk om, i sin kommune, men de var også overrasket over at de var aktuelle, for ingen av dem som NRK hadde vært i kontakt med, hadde hørt noe fra verken statsråden eller Forsvarsdepartementet om dette. Hvorfor har man overhodet ikke vært i dialog med de kommunene som i mulighetsstudien framgår som aktuelle lokasjoner for sprengstoffabrikken?

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Det gjøres nå en vurdering av alternative lokasjoner på et faglig grunnlag. Når denne foreligger, vil det være naturlig å vurdere hvorvidt det er grunnlag for å vurdere enkelte lokasjoner ytterligere. Vi har ingenting mer å tilføye til det.

Else Marie Rødby (Sp) []: Det bærer jo preg av nettopp det som er inntrykket i denne prosessen, nemlig at man allerede har bestemt seg – med all respekt – men jeg er glad for å høre at man refererer til at det fortsatt er en prosess hvor ulike lokasjoner fortsatt er aktuelle, selv om disse tydeligvis ikke er utredet i nærheten av i samme grad som den i Hurummarka.

Mulighetsstudien oppstiller en rekke veldig spesifikke krav, som nærhet til trafostasjon på 500 meter, maks 1 km fra fylkesvei og så videre, noe som er krav som framstår som enten regne kostnadsspørsmål, eller krav som gjør det praktisk og bekvemt for Chemring. Jeg må nesten spørre hvilke andre hensyn statsråden har tatt, når det hittil pekes så ensidig på Hurummarka som lokasjon for dette anlegget, utover kostnader for den som skal bygge anlegget, og utover bekvemmelighet for det internasjonale selskapet Chemring.

Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Selv om mulighetsstudien har tatt utgangspunkt i Asker sør, vil det som en del av mulighetsstudien som sagt gjøres en vurdering av denne lokasjonen opp mot andre relevante lokasjoner. Kunnskapen som er etablert gjennom mulighetsstudien, er viktig for å kunne gjøre en sånn sammenligning. Det arbeidet er pågående og ikke ferdig. Det er Norconsult som gjennomfører dette arbeidet basert på et faglig grunnlag. En rapport fra arbeidet forventes å være klar til påske, og det vil være lettere å uttale seg om saken da.

Spørsmål 12

Else Marie Rødby (Sp) []: «Tidligere justis- og beredskapsminister Emilie Mehl varslet at det ville bli lagt frem et lovforslag før sommeren i år som lovfestet rettsstedene i Norge. Dette har vært varslet lenge, og det er en forventning om at regjeringen nå skal bidra til å legge lokaliseringsspørsmål i domstolene under folkevalgt styring.

Når vil statsråden legge dette lovforslaget frem for Stortinget, slik tidligere justis- og beredskapsminister Mehl lovet?»

Statsråd Astri Aas-Hansen []: I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024 forela regjeringen for Stortinget et forslag om endringer i enkelte rettskretser. Samtidig varslet regjeringen at den ville sende på høring et forslag om å lovfeste tingrettene og deres faste rettssteder. Høringen ble gjennomført i vinter, med høringsfrist 10. januar i år. Forslaget er nå til vurdering i departementet, og det er ikke avklart når et eventuelt lovforslag vil bli lagt fram for Stortinget. Inntil videre gjelder dagens ordning etter domstolloven §§ 22 og 25: Endringer i rettskretsene eller de faste rettsstedene skal forelegges for Stortinget før de vedtas i forskrift av Kongen i statsråd.

Endringene i rettskretsene som ble forelagt for Stortinget i 2024, er planlagt å tre i kraft 10. juni 2025. Ettersom en eventuell lovendring i alle tilfeller ikke vil ha trådt i kraft innen dette tidspunktet, vil endringene bli gjennomført gjennom forskriftsendringer.

Else Marie Rødby (Sp) []: Takk for svaret. Et viktig moment i dette rettssikkerhetsløftet som kom fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet i forbindelse med RNB, revidert nasjonalbudsjett, som statsråden viste til, var å sikre rettsstedene en sterkere demokratisk forankring gjennom å lovfeste alle rettsstedene. På den måten vil framtidige endringer i domstolstrukturen kreve flertall i Stortinget.

Domstoler er til for folk og representerer ikke ubetydelig tilhørende fagmiljøer, bl.a. advokater. Domstoler der folk bor, er effektivt, og det gir domstolene legitimitet i befolkningen. Det hjelper dessuten ikke å ha rett om man ikke får rett, sier vi ofte i denne sektoren. Tilgangen på advokat er en viktig del av det som skal til for at folk skal kunne hevde sin rett. Noe av bekymringen ved endringen av rettsstedstrukturen er nettopp at fagmiljøene kan forsvinne over tid, og at viktig kompetanse dermed også forsvinner. Er statsråden enig i at hvordan vi organiserer domstolene våre bør være under demokratisk kontroll?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg mener at vi allerede har domstolene under en demokratisk kontroll gitt premisset som representanten stiller opp. Som kjent er det allerede i dag ordningen etter domstolsloven §§ 22 og 25 som gjelder rettsstedene, at det skal til Stortinget før det vedtas i forskrift. En regjering har bare kompetanse i forskrift til det som lovgiver har gitt den kompetanse til, ved å gi en forskriftshjemmel.

Else Marie Rødby (Sp) []: Da er vi kanskje litt uenige akkurat i nyansene i hva som ligger under demokratisk kontroll. Gjennom det nevnte rettssikkerhetløftet, som vi sto sammen om, kom denne pakken som inneholdt både økonomiske og strukturelle grep for å øke rettssikkerheten i hele landet. Dette har sektoren forholdt seg til. Blant annet har Domstolsadministrasjonen startet arbeidet med oppgradering av gode og trygge rettslokaler i hele landet – i Oslo og Drammen så vel som på Lofthus, i Kviteseid og i Vågå. Utstyr til lyd- og bildeopptak på alle rettssteder i hele Norge – som vi vet er utrolig viktig, enten de er små eller store – og minimum to embetsdommere på hvert rettssted var en del av denne pakken.

Jeg blir ikke helt betrygget av statsrådens svar. Mener statsråden at det bidrar til å sikre den roen og forutsigbarheten som vi trenger i sektoren, når man sklir litt på de vedtatte rettsstedene og den vedtatte rettsstrukturen ved å ikke kunne være konkret på når og hvordan dette lovforslaget vil legges fram?

Statsråd Astri Aas-Hansen []: Jeg er litt usikker på om representanten Rødby hørte hva jeg svarte, eller om hun bare holdt seg til manus. Jeg svarte at det ikke nå er avklart når et eventuelt lovforslag vil bli fremmet for Stortinget. Rettssikkerhetsløftet ligger fast, og i tråd med rettssikkerhetsløftet er et forslag om lovfesting sendt på høring. Det er gjort.

Som jeg også sa, og som var en nyhet, er endringer i rettskretsene, som Stortinget fikk seg forelagt i 2024, planlagt av tre i kraft 10. juni i år. Hvis vi skulle ha avventet en lovendring, ville det ha forsinket dette arbeidet. Nå legger regjeringen fram denne forskriften, som gjør at det Stortinget fikk seg konsultert i 2024, er planlagt å tre i kraft 10. juni i år.

Spørsmål 13

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «Den 23. mars 2022 sendte mellom andre kommunal- og distriktsministeren brev til alle kommunar og fylke i landet, der ein framheva viktigheita av at kommunane følgde opp den nasjonale jordvernstrategien. Den 19. oktober 2023 gjorde Kommunal- og distriktsdepartementet vedtak om midlertidig statleg bygge- og deleforbod for Delijordet i Vestby kommune.

Korleis vil statsråden følge opp jordvernstrategien, står vedtaket knytt til Delijordet fast, eller er det aktuelt å reversere avgjerda og tillate at arealet vert bygd ned?»

Statsråd Kjersti Stenseng []: La det ikke være tvil om at regjeringen vil jobbe for å nå det nasjonale jordvernmålet og begrense omdisponeringen av dyrket mark. I de usikre tidene vi lever i, er det viktig å øke selvforsyningsgraden av mat. Planleggingen må bidra til å legge til rette for at vi kan produsere så mye mat som mulig i vårt eget land, og bevaring av dyrket jord er en nasjonal interesse.

Regjeringen vedtok i desember i år nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet. Retningslinjene blir et viktig dokument for kommunene i arealplanlegging og for sektormyndighetenes deltakelse i arealplanlegging. Jordvernet er løftet fram som et viktig tema i retningslinjene. Blant annet står det at omdisponering av dyrket mark skal minimeres, og at jordvern bør være et overordnet hensyn i arealplanlegging. Ikke minst er det også gitt føringer om at kommunene bør vurdere å oppheve gamle planer som innebærer omdisponering av dyrket jord, og tilbakeføre areal til landbruks-, natur- og friluftsformål.

Det midlertidige bygge- og deleforbudet som Kommunal- og distriktsdepartementet vedtok for Delijordet i oktober 2023, gjelder fortsatt. Vedtaket ble fattet fordi departementet mente det var nødvendig å vurdere arealbruken for området på nytt, i lys av Stortingets skjerpede jordvernpolitikk. Det pågår nå dialog mellom kommunen og statsforvalteren om andre områder i kommuneplanens arealdel hvor det er uløste innsigelser på grunn av jordvern.

Arealbruken for Delijordet bør ses i et helhelhetlig perspektiv for Vestby kommune samlet. Jeg synes derfor ikke det er naturlig å ta endelig stilling til arealbruken for Delijordet før en har kommet nærmere en avslutning av kommuneplanprosessen. Det er også en mulighet for at denne planen kommer til departementet for avgjørelse hvis det ikke oppnås enighet om de gjenværende innsigelsene. Inntil videre vil det midlertidige statlige bygge- og deleforbudet for Delijordet gjelde, noe som innebærer at det ikke er noen risiko for at matjorda vil bli bygd ned.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Eg takkar for svaret. Det som er avgjerande for å sikre matjorda for framtida, er ikkje berre overordna formuleringar og festtalar, men òg korleis ein handterer konkrete saker, og at ein sørgjer for å gje jordvernet stor vekt og prioriterer å vareta matjorda framfor andre omsyn. Eg har gjennom avisa Nationen registrert at noko av det første som kommunalministeren sørgde for i si nye rolle, var å tillate nedbygging av 113 mål med god, dyrka mark i Melhus kommune.

Når det gjeld Delijordet og det midlertidige statlege byggjeforbodet, som eg kjenner godt til – eg starta den prosessen som vart sluttførd med vedtak av Erling Sande, som var dåverande kommunalminister – var heile poenget at ein skulle sikre jorda mot nedbygging og finne alternativ for IKEA andre plassar i kommunen.

Kan statsråden bekrefte at det er uaktuelt å bruke dette arealet og å omdisponere det, slik at det kan vere matjord for framtida?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Som jeg sa i svaret mitt, gjelder det midlertidige statlige bygge- og deleforbudet for Delijordet. Så mener jeg at en endelig beslutning om arealbruken bør ses i en større sammenheng. Det foregår fortsatt prosesser om uløste innsigelser til Vestby kommuneplan, og flere av dem handler om jordvern. Jeg mener det er riktig å avvente utfallet av kommuneplanprosessen, i og med at jeg ikke kan utelukke at den også havner på mitt bord.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det midlertidige statlege byggje- og deleforbodet gjeld ikkje eit stort område i Vestby kommune; det gjeld konkret for det Delijordet. Solberg-regjeringa hadde gjeve tillating til at dette området skulle byggjast ned og verte møbelforretning i framtida. Så starta Vestby kommune ein prosess sjølv for å sjå på moglegheita for å tilbakeføre arealet. Det som Kommunal- og distriktsdepartementet sørgde for, var eit midlertidig statleg byggje- og deleforbod fordi matjorda på nettopp det arealet skulle verte vareteken for framtida.

Eg høyrer formuleringane frå statsråden, men poenget er jo å vere veldig tydeleg i dialogen med Vestby kommune. Ein må gjerne opne for å sjå på kor ein kan ha ei møbelforretningar, men det er ikkje aktuelt å byggje ned Delijordet.

Kan statsråden garantere at det framleis er linja til dagens regjering?

Statsråd Kjersti Stenseng []: Som jeg har sagt: Jordvernet skal stå sterkt. En skal også ta et overordnet nasjonalt hensyn til det. Det er ikke en konstruktiv sammenlikning når representanten trekker fram Melhus-saken, for det var en sak hvor det ikke forelå noen innsigelser i det hele tatt.

Jeg vil gjenta det jeg sa: En endelig beslutning om arealbruken bør ses i en større sammenheng. Det er ingenting i det jeg sier, som insinuerer at jeg vil åpne opp for å bygge på matjord, men det er ikke tatt en endelig beslutning i de pågående prosessene i Vestby kommune.

Spørsmål 14

Fra representanten Hege Bae Nyholt til forsknings- og høyere utdanningsministeren:

«Kort tid etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina frøs regjeringen alt forsknings- og utdanningssamarbeid på statlig nivå med Russland. Statsrådens forgjengere har ikke vært like interessert i å gjøre liknende med Israel som reaksjon på det grusomme folkemordet i Gaza og okkupasjonen av Vestbredden. Statsråden har selv bakgrunn fra studentbevegelsen, som har krevd frys av samarbeid med land som begår brudd på folkeretten.

Vil den nye statsråden vurdere sanksjoner mot Israel innenfor forskning og høyere utdanning?»

Presidenten []: Dette spørsmålet er trekt tilbake.

Sak nr. 2 er dermed avslutta.