Presidenten [15:38:17 ]: Etter ønske
fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Trine Lise Sundnes (A) [15:38:47 ] (ordfører for saken): Tusen
takk for samarbeidet i komiteen på et område som er viktig for oss
alle: hvordan vi kan utnytte sosiale medier for å videreformidle
grunnleggende kunnskap om totalforsvaret. Det er avgjørende kunnskap
i en urolig tid. Komiteens medlemmer er enig i forslagsstillerens
intensjon om at statsapparatet må benytte alle relevante flater
for informasjonsspredning, sånn at befolkningen faktisk innehar
grunnleggende kunnskap om totalforsvaret. I en totalforsvarssammenheng
er det avgjørende at staten har en solid plan for bruk av sosiale
medier.
I svaret fra forsvarsministeren til komiteen
opplyses det at det allerede er utarbeidet en strategi for bruk
av sosiale medier i departementene, som også vil ligge til grunn
for informasjon om totalforsvaret. Det er bra, først og fremst fordi
sosiale medier spiller en stadig viktigere rolle i krisesituasjoner.
Under Øvelse hovedstad 2023 ble kriseledelsen Twitter-bombet for
å teste deres evne til å håndtere informasjonsflommen i en krisesituasjon.
Øvelsen viste at sosiale medier kan være både en utfordring og en
ressurs i krisehåndtering.
Sosiale medier kan brukes til å spre desinformasjon og
påvirke befolkningen. Strategier for å motvirke spredning av falsk
informasjon og å opprettholde tilliten til myndighetene er derfor
viktig. Overdreven bruk av sosiale medier kan svekke befolkningens
evne til å samarbeide og håndtere kriser i den fysiske verdenen. Derfor
blir det også viktig å balansere bruken av sosiale medier med behovet
for å opprettholde og styrke reelle medmenneskelige relasjoner og
praktiske ferdigheter. Sosiale medier er en viktig kanal for rask
informasjonsdeling og kommunikasjon med befolkningen. I en krisesituasjon
kan det være avgjørende for å nå ut med viktige beskjeder og å koordinere
innsatsen.
Det må være et overordnet mål at Norge blir
godt rustet til å håndtere kriser, krig og konflikt. Det er komiteens
forventning at regjeringen sørger for god kunnskapsspredning til
befolkningen i denne sammenheng, og at ulike grupper i befolkningen
får grunnleggende og nødvendig kunnskap om totalforsvaret og deres
rolle i dette. En gjennomtenkt strategi for sosiale medier er derfor
essensielt for å styrke Norges totalforsvar og kriseberedskap i
den digitale tidsalderen. All den tid det allerede er utarbeidet
en plan for bruk av sosiale medier på dette området, tilrår komiteen,
alle med unntak av forslagsstiller, å avvise forslaget.
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [15:41:55 ] : Jeg viser til representantforslaget
fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde om å nedsette
et utvalg med representanter fra ulike beredskapsinstanser og Forsvaret
for å utrede hvordan man kan utnytte sosiale medier for å videreformidle
grunnleggende kunnskap om totalforsvaret. Totalforsvaret skal sikre
best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser i krise og krig. Støtte fra
sivile sektorer til nasjonal og alliert militær innsats vil i rammen
av totalforsvaret være avgjørende for den samlede forsvarsevnen.
Videre utvikling av totalforsvarssamarbeidet
er grundig omtalt i langtidsplanen for forsvarssektoren som regjeringen
la fram i april i fjor, og som ble besluttet av Stortinget i juni.
Langtidsplanen ble også publisert som podkast.
Jeg støtter fullt ut representanten Tybring-Gjeddes understreking
av at alle i Norge bør tilegne seg tilstrekkelig bakgrunnskunnskap
om Forsvaret, om NATOs rolle og om mottak av soldater og materiell.
Dette vektlegges også i innstillingen fra komiteen. Skulle det oppstå en
situasjon med behov for mobilisering og forsterking fra allierte
land, er det viktig at befolkningen så langt som mulig forstår hva
som skjer, og hvorfor det skjer. Også forsvarsindustriens viktige
rolle bør være kjent for offentligheten. Krigen i Ukraina har til
fulle vist betydningen av en effektiv forsvarsindustri.
Mitt inntrykk er at det i befolkningen er stor
interesse for spørsmål knyttet til totalforsvaret, Forsvarets utvikling,
beredskap o.l. Både politikere, embetsverk og representanter fra
Forsvaret holder hvert år en rekke orienteringer og deltar i debatter
om disse spørsmålene i mange fora og på ulike nivåer.
Aktivitet i rammen av totalforsvaret pågår
kontinuerlig, i alle deler av landet. På regionalt og lokalt nivå
avholdes møter, øvelser og annet der både Forsvaret og sivile aktører
deltar. Et betydelig antall mennesker er involvert. Denne aktiviteten
har i seg selv store informasjonsmessige ringvirkninger og bidrar
i betydelig grad til å spre kunnskap i befolkningen om både totalforsvaret,
sikkerhetspolitikk og forsvar mer generelt.
Også konkrete tiltak, som eksempelvis varsel
om mulig rekvirering av private kjøretøy i tilfelle krise og krig,
som har fått en del omtale i media, bidrar til å spre faktisk kunnskap
om totalforsvaret. Det minner oss også om at hver enkelt borger
på ulike måter må være forberedt på å bidra til den samlede forsvarsinnsatsen
i krise og krig.
I langtidsplanen for forsvarssektoren legges
det opp til et nærmere samarbeid med næringslivet i rammen av totalforsvaret.
Det vil også gi næringslivet og dermed en rekke arbeidstakere i
privat sektor mer kunnskap om totalforsvaret og bredere sikkerhets-
og forsvarspolitiske problemstillinger.
Å spre kunnskap i befolkningen om sikkerhets-
og forsvarspolitikk, om Forsvaret og om totalforsvaret er en prosess
som aldri vil bli ferdigstilt, i den forstand at hver og en av oss
er tilstrekkelig informert. Vi må arbeide med dette kontinuerlig
for å kommunisere både bedre og bredere. Vi har imidlertid allerede
mange gode prosesser og arenaer for å gjøre dette, og vi har god
kunnskap om hvordan informasjon når fram også i sosiale medier.
Jeg kan ikke se at det er behov for å nedsette et utvalg som skal
se spesielt på bruk av sosiale medier for å videreformidle grunnleggende
kunnskap om totalforsvaret.
Presidenten [15:45:02 ]: Det blir replikkordskifte.
Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [15:45:14 ] : Det er interessant
å føre min egen debatt med statsråden. Jeg gratulerer ham med ny
statsrådspost.
Jeg er klar over at det er informasjonskampanjer
i samfunnet, også fra Forsvarsdepartementet og fra andre berørte
etater, men det er sjelden vi får høre om hva det er vi faktisk
forsvarer, hvem det er vi beskytter oss mot, og noe av historien
bak hvorfor vi beskytter oss. Alle forstår at vi beskytter et geografisk
område, vi beskytter land og grenser – men hva er det vi egentlig
beskytter? Det er min erfaring fra å ha snakket med ungdom i Oslo at
mange ikke forholder seg til dette, forstår dette eller vet hvem
de skal forholde seg til, og hva de skal tenke rundt dette. Det
er den informasjonen jeg ønsker å få klarhet i. Er statsråden enig
i at det ikke er nok informasjon om dette?
Statsråd Tore Onshuus Sandvik [15:46:05 ] : Det er bred debatt,
og kanskje spesielt i disse dager, om hvilken sikkerhetspolitisk
situasjon både Norge og Europa befinner seg i. Jeg er enig med representanten
Tybring-Gjedde i at det er viktig å spre kunnskap om totalforsvaret,
men mener altså at dette er godt ivaretatt allerede, og det er det
forslaget handler om.
Det er per i dag mer enn 25 aktive sosiale
mediekanaler for aktører som faller innenfor totalforsvaret, med over
en million følgere. Her publiseres det jevnlig innhold som omhandler
totalforsvaret. Det er en styrke i å ha et spenn av sosiale mediekanaler
som treffer ulike målgrupper, med budskap og innhold som er tilpasset de
forskjellige kanalene. Sånn sikrer vi å nå ut til det brede lag
av befolkningen med informasjon. Mitt inntrykk er at dette er godt
ivaretatt, og at debatten om sikkerhetspolitikken generelt og hva
vi forsvarer oss mot, også er stort til stede i den norske samfunnsdebatten.
Presidenten [15:47:09 ]: Replikkordskiftet
er over.
Christian Tybring-Gjedde (uavh.) [15:47:18 ] : Det er mulig
man snakker litt forbi hverandre, kanskje også i forslaget.
Det innledes i totalberedskapskommisjonens
rapport med at vi lever i et tillitssamfunn, og at det er tillitssamfunnet
vi forsvarer. Jeg er ikke så sikker på at utviklingen i samfunnet
er slik at det er så stor tillit til hverandre som det var for 20,
30, 40 år siden. Den innledningen er litt som Tillitsmannen av Einar
Gerhardsen og med litt nostalgi bakover i historien for å vise hvordan samfunnet
er i dag. Men samfunnet er faktisk i endring. Jeg tror derfor –
som jeg også sa i replikkvekslingen med statsråden – at vi trenger
mer informasjon om: Hva er det vi forsvarer? Hvem er det som er
trusselen der ute? Hva er de liberale verdiene vi ønsker å beskytte?
Det står ikke i totalberedskapskommisjonens rapport. Det nærmeste
jeg kom, var på side 113 i kapittel 9-4, hvor det sto noe om dette,
men det var veldig, veldig vagt. Så jeg mener dette er en av de
store utfordringene der ute, at folk skal vite hva de faktisk forsvarer,
og hva dette landet står for. Man snakker om frihet, man snakker
om liberale verdier, men jeg tror ikke alle klar over hva dette
faktisk innebærer.
Som jeg sier i forslaget, ønsker jeg at det
forklares hvordan disse truslene kan oppstå, og hva vi kan gjøre for
å bekjempe dem, og jeg mener at det enkelte individet ikke har den
type form for informasjon. Det er, som statsråden omtrent sa på
talerstolen her, slik at vi informerer hverandre. Om det er Atlanterhavskomiteen
eller andre komiteer, offentlig utvalg eller etater, er det slik
at en informerer hverandre, og vi som er interessert, får den informasjonen
vi trenger. Men det er ikke de som har informasjonen, dette gjelder.
Det er de der ute som må få informasjonen. Fortell ikke meg at en
ungdom på 16, 17, 18 år har filla greie på hvor han skal få den
informasjonen, og hva slags informasjon han eventuelt skal få tak
i. Han vet ikke dette. Det er på den måten og den plattformen jeg
mener det er nødvendig å gripe dette an. Derfor mener jeg at en
utvidet sesjon er fornuftig, hvor man faktisk går inn og forteller
ungdom hva man forsvarer, og hvilken plikt man har som enkeltindivid
i å forsvare dette, gjennom totalberedskapen.
Det er ikke slik at alle blir informert, slik
statsråden sa. Mange står uten den informasjonen. De vet ikke hva de
ulike etatene gjør, de vet ikke hva de skal gjøre hvis alarmen går,
og dette er noe de må få vite i ungdommen. Mange får ikke den informasjonen
i hjemmene der de vokser opp. De trenger å få den informasjonen
fra et annet sted. Da er sosiale medier og på sesjon gode steder
å få det. Dette tilfredsstilles ikke gjennom totalberedskapsmeldingen
som kom for noen uker siden, i langtidsplanen eller i noe annet
dokument. Derav dette forslaget.
Presidenten [15:50:09 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se torsdag 20. februar