Tina Bru (H) [10:07:19]: Det er veldig fint med økt frikortgrense, men det jeg hadde lyst til å snakke om i dag, var nettopp den hotellskatten som nå varsles innført. Jeg hører finansministeren si at den er på høring, den er ikke innført, men jeg regner med at dette er noe regjeringen har lyst til å gjennomføre i og med at de har fremmet dette forslaget. Hvis ikke, er det jo litt rart.

Grunnen til at jeg stiller det spørsmålet jeg gjør, er at jeg opplever og tror at vi har et næringsliv i Norge som opplever en regjering som rett og slett ikke lytter. Veldig mange har vært for et besøksbidrag. Sjokket med denne skatten er den modellen man har valgt, hvor det i praksis blir en skatt på å overnatte på norske hotell, noe som i hovedsak norske reisende kommer til å måtte betale. Den ble aldri varslet, så jeg må nesten gjenta spørsmålet på nytt: Hvorfor lovte man at man ikke skulle gjøre noe for å innføre nye skatter, og så kommer man med to nye skatter likevel?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:08:16]: Vi har ikke kommet med noen ny turistskatt. Det skal være et lokalt besøksbidrag. Staten skal ikke ha inntekter av det. Det skal være lokalsamfunnet som eventuelt skal kunne innføre det der hvor man ser på det som en utfordring. Da vil jeg også tro at hvis man gjør det lokalt, har man tett kontakt med det lokale næringslivet i sitt lokalmiljø.

Så er det på høringen, akkurat som forslaget fra Høyres programkomité er på høring, der Høyre selv argumenterer for et besøksbidrag i programmet. Jeg synes det er så rart at man bruker ordet «sjokk» når man egentlig har akkurat samme målsetting, slik jeg ser det når jeg leser Høyres program med det Høyre foreslår, med det regjeringen nå har på høring. Så må vi finne en god modell, en anvendelig modell, og lande det uten de store overskriftene. Poenget her er jo rett og slett at vi ikke skal ha noen ny nasjonalskatt, men ha mer lokale muligheter.

Det som er den store diskusjonen, er jo Høyres forslag om å øke selskapsskatten, der Erna Solberg har tatt til orde for å gå fra 22 til 24 pst., Det mener jeg er veldig uklokt. Spesielt mange reiselivsbedrifter er avhengige av stabilitet i selskapsskatten, og at de kan sitte med mer av overskuddet selv.

Tina Bru (H) [10:09:24]: Grunnen til at næringslivet opplever de nye skattene som sjokk, er utformingen og detaljene. Jeg tror ikke det var noen som følte at de kunne lese ut av Hurdalsplattformen f.eks., at dette med besøksbidrag faktisk skulle være en ny skatt på norske hotell, for det er det det er i praksis.

Det er veldig fint å høre at finansministeren nå snakker veldig mye om at dette er på høring. Jeg håper at de vil lytte til de høringsinnspillene, for det er ikke en eneste reiselivsaktør som har sagt at dette er bra i de høringsinnspillene som har kommet så langt. Da tidligere næringsminister Vestre varslet dette besøksbidraget, sa han også at regjeringen ikke kom til å innføre et besøksbidrag reiselivsnæringen er imot, det kan jeg love. Så spørs det hvor mye man kan stole på løftene fra denne regjeringen. Jeg er ikke særlig oppløftet av det jeg hører her nå. Men vil finansministeren love at han ikke vil innføre en hotellskatt som næringen er imot?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:10:20]: Det er noe med hvilke ord man velger. Når man f.eks. sier at det er et sjokk at man har på høring at lokalsamfunn kan ha et besøksbidrag, noe også Høyre har sitt eget partiprogram, er det rart at man får sjokk. Jeg lurer på hva som ikke sjokkerer Tina Bru etter hvert da, for dette skal ikke bli noen ny nasjonal turistskatt. Det ønsker vi ikke. Senterpartiet var veldig kritisk da Høyre i sin tid økte momsen for reiselivet, men vi har holdt den på det nivået som Høyre løftet den til sammen med Fremskrittspartiet. Vi har ikke ønsket å gå videre på det, for vi ønsker en lav reiselivsmoms.

Det har vært mange lokale aktører, spesielt på Sunnmøre, deler av Vestlandet og i Nord-Norge, Lofoten, som har ønsket et besøksbidrag. Nå har vi en modell på høring, og så får vi selvfølgelig lese de høringsinnspillene og lande en modell som er godt forankret. Det er veldig etterspurt i mange lokalsamfunn, og det er sikkert derfor også Høyre har det i sitt forslag, så et fullstendig sjokk kan ikke Tina Bru ha fått.

Tina Bru (H) [10:11:22]: Nå skal jeg unngå å bruke ordet sjokk, slik at ikke finansministeren henger seg altfor mye opp i det. Poenget er fortsatt at dette ikke er et besøksbidrag, dette er en hotellskatt. Det er ikke noe som engang ekspertutvalget som utredet dette, har pekt på som en løsning, og så kommer regjeringen med en modell som er helt stikk i strid med det som andre har pekt på er en mulig løsning, og som heller ikke treffer målet. Det er ingen cruiseturister som vil betale denne skatten, det er ingen bobilturister som vil betale den – det er norske hoteller og norske hotellgjester.

Når man gir et løfte, tror jeg at folk forventer å kunne stole på det. Det er det som har vært utfordringen for denne regjeringen, opp mot et næringsliv og også opp mot et folk som hører at regjeringen sier at nei, nå kommer det ikke nye skatteøkninger – og så kommer de allikevel. Jeg antar at hele poenget med det løftet var å gi en trygghet til næringslivet, etter år med en ustabil skattepolitikk, om at det nå skulle bli ro. Hva er verdien av et løfte fra denne regjeringen når man uansett alltid går tilbake på det?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:12:26]: Selv om ikke Høyre liker å forholde seg til det, er skattenivået i år 18,1 mrd. kr lavere enn i fjor. Det er beregnet proveny på det. Det er altså lavere skatt, ikke høyere skatt – akkurat som vi har varslet. Inntektsskatten for folk i Norge går ned, ikke opp. Skatten for pensjonister i Norge går ned, ikke opp. Vi fjerner en forhøyet momssats på vann og avløp i år fordi vi mener at vi skal få kostnadene for folk ned.

Jeg kan garantere én ting: Senterpartiet, sammen med Arbeiderpartiet, kommer aldri til å foreslå noen egen campingskatt eller den typen ting. Samtidig ser jeg utfordringen med cruise. Derfor har vi det på høring, og jeg ser at det er en veldig relevant utfordring. Likevel: At vi skal innføre noe eget besøksbidrag på folk som har en campingvogn, det skjer ikke. Jeg er glad for at folk har campingvogn – jeg er glad i camping selv – men at Høyre ikke er så opptatt av det, er kanskje ikke så rart. Vi kommer iallfall aldri til å gjøre det. Innordningen på cruisetrafikk ser jeg derimot at er et godt poeng, og jeg regner med at det også kommer i høringen.

Tina Bru (H) [10:13:33]: Det er en del av meg som nesten tenker at grunnen til at regjeringen har valgt den løsningen de har valgt, med bare å legge skatten på hotellene, er at det bare er enklere. Selvfølgelig er det komplisert å innføre et system med besøksbidrag, men skal man først gjøre noe, må man treffe planken. Man må prøve å oppfylle det som var formålet med å gjøre det. Det er derfor også Høyre er for f.eks. et besøksbidrag, for det er utfordringer med turisme i noen deler av Norge. Likevel må man treffe planken med et forslag, og det gjør man altså ikke her, så det blir spennende å se om man går tilbake på det og heller innfører et system som folk er for og synes er en god idé.

Jeg tror jeg må avslutte med bare å si at det er så interessant å høre finansministeren stå og snakke om at det er blitt lavere skatt i Norge, og at dette ikke er en utfordring. Denne regjeringen har tatt inn 120 mrd. kr mer i skatt siden de kom inn i regjeringskontorene. Det er ingen tvil om at det vi trenger nå, rett og slett er en reversering av det. Skattetrykket må ned, også for norske eiere, ikke minst eiere av norske hoteller.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:14:38]: Vi må bare forholde oss til de tallene som er. Inntektsskatten i Norge er vesentlig lavere nå – ca. 11 mrd. kr lavere – enn da Høyre styrte. Sånn er det. Jeg fikk veldig kritikk av Høyre fordi vi f.eks. ikke har økt avgiftene på drivstoff, for de mener at det vi har gjort der, er feil. Tina Bru var veldig kritisk da vi kuttet avgifter på strøm og mente det var veldig feil. Vi kuttet nå avgiftene på vann og avløp, for vi mener at det er riktig.

Vi har også vært opptatt av at noen skal bidra mer – det er helt riktig – men det vi er mot, er den modellen som Høyre nå kommer med: at alle norske bedrifter skal betale mer selskapsskatt. Det er en fullstendig feilslått modell, og veldig mange som driver reiselivet rundt omkring i Norge, har små overskudd. Det er ingen grunn til at de skal betale mer i selskapsskatt. Derfor sier Senterpartiet, og Arbeiderpartiet, tydelig at vi ønsker å holde fast ved et selskapsskattenivå på 22 pst. Når Høyre nå mener at det er lurt å øke det, er vi rett og slett uenige, og så får folk ta stilling selv.

Sveinung Rotevatn (V) [10:15:55]: Då har vi fått avklart at finansministeren er veldig imot ein campingskatt, veldig for ein hotellskatt, og kva han måtte meine om ein kullskatt, er framleis uavklart.

Spørsmålet er eigentleg ikkje så mykje den enkelte skatt, for det som har vore hovudproblemet i denne stortingsperioden, er jo ikkje det, men det er at regjeringa stadig kjem med nye skattar – dårleg utgreid, svakt forankra. Det har ført til ei sviktande tru, bl.a. blant investorar, på føreseielegheita i det norske skatteregimet. Det har tydelegvis Senterpartiet teke inn over seg, for i partiprogrammet som no er føreslått, skriv Senterpartiet at dei vil ta initiativ til eit breitt skatte- og avgiftsforlik, basert på ei offentleg utgreiing. Men kvifor har det ikkje vore eit snev av vilje til å søkje breie fleirtal i denne perioden? Og kvifor er det slik at den utgreiinga vi har, om skatte- og avgiftspolitikk, er lagt rett i skuffa av finansministeren? Kva skal han med ei ny?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:16:55]: Igjen: Ting blir ikke riktige bare de blir gjentatt mange nok ganger. For eksempel det at investeringene i Norge har gått ned, som Sveinung Rotevatn sier, er feil. Investeringsnivået er vesentlig høyere enn da Sveinung Rotevatn satt i regjering. Overskuddene i norske bedrifter er vesentlig høyere, de har økt med 100 mrd. kr fra 2021 til 2023, og det er en større aktivitet. Det har også blitt større eksportoverskudd i denne perioden, så det er høyere investeringer, høyere overskudd og høyere eksportoverskudd – takket være veldig mange dyktige norske bedrifter.

Men så var jeg imot noen av hovedgrepene i skatteutredningen. At vi skal øke avgiftene for de mange – det er Senterpartiet rett og slett imot. Jeg vet at Venstre er for det. Men det er også andre elementer i skatteutredningen som vi fulgte. For eksempel endrer vi på grunnrenteskatten, som er det som har skapt mest støy, men der inngikk vi et forlik med nettopp Venstre, fordi vi mente at det var riktig og viktig. Det er den debatten som har vært mest diskutert, og der ble jo Venstre med på en god løsning på tvers av partiskiller, og det synes jeg er bra.

Sveinung Rotevatn (V) [10:18:02]: Eg trur at dei fleste i denne salen, og i alle fall meg sjølv, skulle ønskje at vi kunne ha mykje breiare forlik når ein skal gjere viktige endringar i skatte- og avgiftspolitikken. Og den utgreiinga vi har fått, som rett nok var bestilt av den førre regjeringa, men der denne regjeringa endra både mandat og samansetjing – så dette har jo fleire hatt eigarskap til – har finansministeren lagt rett i skuffa, og han sagt i media at har tenkt å la den liggje i den skuffa.

Då er spørsmålet: Kvifor gjer han det, når Senterpartiet no går til val på at ein vil ha eit breitt skatte- og avgiftsforlik, og vil gå til val på at ei offentleg utgreiing skal liggje til grunn for det. Dette synest eg er ein veldig merkeleg måte å jobbe på, for når vi skal sørgje for at særleg internasjonale investorar skal ha tillit til det norske skatte- og avgiftsregimet, at det står seg over tid, så treng ein nettopp ein vilje til å søkje den typen breie forlik. Men det har jo inga truverd å skulle gå til val på det, å seie at ein vil det, når ein ikkje har tatt initiativ i denne perioden.

Så spørsmålet var: Kva var galt med den utgreiinga vi har? Kvifor ligg den i skuffa, og kvifor har ikkje finansministeren søkt forlik fram til no?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:19:09]: Igjen drar Sveinung Rotevatn fram dette at internasjonale investorer skal ha tillit. Poenget er at det har vært mer investeringer i Norge nå, ikke mindre. Det har vært mer i denne perioden, for Norge er et veldig godt land å investere i. Det investeres mer i kroner i norske fastlandsbedriftene nå enn da Sveinung Rotevatn var statsråd. Norske bedrifter går med større overskudd nå enn de gjorde da Sveinung Rotevatn var statsråd. Vi har også reelt større eksport nå, hvis en ser det som en målsetting, enn da Sveinung Rotevatn var statsråd. Ja, det er utfordringer, spesielt innen bygg, og det er en del næringer som har utfordringer, men en må legge bort den generelle svartmalingen av å investere i Norge, for den er på vei opp. Det har variert litt opp og ned, men i snitt er den høyere nå enn under Venstre, Høyre og Fremskrittspartiets politikk.

Vi har prioritert de store skattekuttene til folk med lave og middels inntekter, for vi ønsker å få flere folk i arbeid. Derfor har vi redusert inntektsskatten, rett i overkant av 11 mrd. kr, fordi vi ønsker at skattekuttene skal gå til det brede lag av den norske befolkningen, ikke bare til noen veldig, veldig få.

Sveinung Rotevatn (V) [10:20:16]: Investeringsnivået vil sjølvsagt gå opp og ned. Det er ikkje minst avhengig av konjunkturane i viktige sektorar, som olje- og gassnæringa, der det jo har vore enorme investeringar, bl.a. som følgje av oljeskattepakka. Det som imidlertid er interessant, og som eg synest det er rart at ikkje regjeringa tek på større alvor, er dei veldig tydelege signala ein no begynner å få om frykta for politisk risiko ved å investere i Noreg. Det verkar som det snart er berre finansministeren som ikkje har fått med seg dei signala. Det som likevel har skapt mest uro, og som bl.a. har gjort at mange norske kapitalforvaltarar har forlate landet, er endringane i formuesskatt og utbyteskatt. Også der synest eg det har vore interessant å lese utkastet til program frå Senterpartiet, for der skriv partiet:

«Senterpartiet vil stimulere til større investeringar i små og mellomstore bedrifter, som ofte har lokale eigarar. Difor vil Senterpartiet mellom anna redusere formuesskatten for eigarar av små og mellomstore bedrifter.»

Det må nødvendigvis bety å gjere noko med aksjerabatten, viss det skal gjelde bedriftseigarar. Eg vil eigentleg utfordre finansministeren til å fortelje Stortinget kvifor det er slik at om ein reduserer formuesskatten, stimulerer ein til større investeringar i bedrifter. Eg ber særleg representantane frå Arbeidarpartiet høyre godt etter.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:21:32]: Jeg måtte forlate talerstolen et øyeblikk for å hente noen ark, for den samme påstanden kommer igjen og igjen, og da må jeg se tallene helt konkret. Det er mer politisk risiko, sier Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet hele tiden, fordi de ønsker å lage politisk støy, men la oss se på tallene. I 2023 investerte norske fastlandsbedrifter 324 mrd. kr, som er 19 pst. over snittet i perioden 2014 til 2021. Det er ikke under. Det er 19 pst. over. Istedenfor at man hele tiden prøver å lage et annet bilde, kan man glede seg over at det er flere som investerer i Norge nå enn da Venstre styrte. Det er jo kjempebra! I tillegg kommer investeringene i olje og gass. Det er ikke sånn at investeringene i fastlandsbedriftene har gått ned mens olje og gass har gått opp. Begge er høye. Fastlandsbedriftene ligger vesentlig høyere enn da Venstre styrte sammen med Høyre og Fremskrittspartiet. Heldigvis har vi en olje- og gasspolitikk som gjør at det er fullt investeringstrykk, enorm aktivitet og store overskudd til fellesskapet fra norsk olje- og gassnæring. Rotevatn har grunn til å glede seg. Han kan bekymre seg for noen ting, men han kan glede seg over de store tallene, for de går i riktig retning.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:26:44]: Regjeringen peker på behovet for en effektiv ressursbruk, men offentlig sektor fortsetter å vokse til tross for at mange teknologiske framskritt burde bidratt til lavere behov for arbeidskraft i enkelte sektorer. Da Fremskrittspartiet og Høyre styrte, innførte vi effektiviseringskrav til statlige etater for å redusere utgiftene og få rom til tydeligere politiske prioriteringer. Disse kravene til offentlig sektor har regjeringen fjernet, og vi kan ikke se at de har blitt erstattet av andre tiltak som får offentlige utgifter ned, til tross for at perspektivmeldingen peker på effektivisering av offentlig sektor som et helt avgjørende og nødvendig grep.

Hva er det egentlig regjeringen gjør for å redusere de offentlige utgiftene og bidra til effektivisering av offentlig sektor?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:27:33]: Det som representanten Limi her sier, er feil. Det blir ofte framstilt som at antallet ansatte i offentlig sektor vokser så kraftig. I Norge i dag er det flere som jobber i privat sektor enn da vi kom i regjering. Så andelen som er i privat sektor, er høyere nå enn den var i 2021, fordi det har vært vekst i økonomien. Hvis man ser på tallene for dette over tid, er de veldig stabile: 70 pst. jobber i privat sektor og 30 pst. i offentlig sektor.

Hovedgrunnen til at utgiftene i offentlig sektor går opp, er kontantutbetalinger til befolkningen, bl.a. pensjon. Jeg mener det er viktig at det er gode pensjoner for f.eks. dem som sitter og ser på tv nå, at vi har solide og gode pensjonsordninger. Jeg mener også at det har vært viktig å øke barnetrygden og å ta andre grep. Så det som er den store driveren, er det.

Heldigvis har vi klart å nedskalere en del av de store, statlige byggeprosjektene som Fremskrittspartiet styrte, for da var det en helt ukritisk pengebruk på offentlige bygg.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:28:38]: Jeg bare påpekte det som fremkommer i perspektivmeldingen, at det er en utfordring at offentlige utgifter fortsetter å øke, og at det blir et større og større gap. Nå har vi også en situasjon med lav jobbvekst, og de nye jobbene som skapes, kommer hovedsakelig i offentlig sektor. For å unngå at skattene skal øke kraftig, både for folk og bedrifter, må jo staten også bli mer effektiv. Offentlig sektor må også se på hvordan pengene – våre skattepenger – brukes, og til hvilke formål. Regjeringen har utfordringer med å finansiere skole, helse og politi, samtidig som det alltid er nok penger til grønne bedrifter, klimatiltak, innvandring og ikke minst bistand. Vi har nå en langt høyere innvandring enn våre naboland, og vi ligger langt over FNs mål for bistand, selv om vi vet at mye av bistanden er ineffektiv, og at vi mangler penger i Norge.

Hva er årsaken til at regjeringen alltid har penger til klima, bistand og innvandring, men ikke klarer å prioritere opp det som er helt nødvendige basistjenester i Norge?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:29:47]: Aller først: Man må være korrekt i bruken av tall. Det er ikke riktig at det er i offentlig sektor at den store veksten i antall ansatte har vært i denne stortingsperioden. Det er ca. 140 000 flere sysselsatte, og ser man på hele denne regjeringsperioden, har litt under 80 pst. av dem kommet i privat sektor. Det er de siste tallene jeg har fått. Det vil variere fra år til år, men ser man på det litt over tid, er tallene veldig stabile. Det er det som er det store bildet.

På vår vakt har yrkesdeltakelsen i privat sektor gått mer opp enn i offentlig sektor. Jeg vil ikke prøve å score for mange poeng på det, for jeg tror det kommer til å jevne seg ut. Jeg tror nemlig at vi kommer til å trenge flere innenfor pleie og omsorg og på sykehjem – til den typen grunnleggende tjenester. Vi kommer også til å trenge flere folk innenfor forsvarsektoren. Vi oppbemanner nå innenfor politiet. Det er veldig bra at det blir ansatt flere folk i politiet og Forsvaret nå, og at det er flere ansatte på sykehusene. Det er ikke et problem; det er en styrke. Og tallene er veldig stabile, så Fremskrittspartiet må legge bort det.

Det vi gjorde da vi kom i regjering, var å begynne å kutte i veldig mange store, statlige byggeprosjekt, som Fremskrittspartiet var helt ukritiske til. Hvis man skal dele ut en «sløsepris», tror jeg Fremskrittspartiet vil ligge godt oppe på pallen.

Morten Wold (FrP) [10:31:06]: Jeg vil følge opp der Limi sluttet når det gjelder bistand, slik at mitt oppfølgingsspørsmål går til utviklingsministeren.

I morges publiserte tankesmien Langsikt et notat om norsk bistand gjennom Verdensbanken og FN. Der kommer det frem hvor ekstremt fragmentert norsk multilateral bistand er, og hvor stort potensialet for effektivisering er. Norge har, f.eks., 86 ulike avtaler med FNs utviklingsprogram, 36 avtaler med FNs befolkningsfond, 34 avtaler med FNs høykommissær for flyktninger og 27 avtaler med UN Women. Dette er unødvendig byråkrati, mange avtaler og dyrt å administrere, og leder bare til større og mer byråkrati. I 2023 utbetalte Norge penger til 40 ulike fond administrert av Verdensbanken. Så mitt spørsmål er: Er utviklingsministeren enig i at norsk multilateral bistand er ineffektiv og lite koordinert organisert i dag, og hvordan planlegger utviklingsministeren å følge opp anbefalingene fra notatet fra tankesmien Langsikt?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [10:32:11]: Jeg vil takke representanten for et godt og viktig spørsmål, og jeg er helt enig i premisset, nemlig at vi har sett en fragmentering i den multilaterale bistanden, under forrige regjering. Det var nettopp derfor denne regjeringen i Hurdalsplattformen erklærte at vi ønsket å ha en kritisk gjennomgang av bruken av globale fond, for å sikre en mer effektiv utviklingsbistand. Dette arbeidet er regjeringen godt i gang med. Vi har hatt en dybegjennomgang av 240 av disse fondene og fondslignende mekanismene, nettopp for å rydde opp og redusere den fragmenteringen som vi så en skarp tendens til under forrige regjering.

Morten Wold (FrP) [10:32:53]: Jeg skjønner at statsråden ikke er kjent med notatet fra tankesmien Langsikt som er publisert i dag, men hun er åpenbart godt kjent med sin egen portefølje, som hun har jobbet med i over tre år. Allerede i Hurdalsplattformen sa regjeringen at de vil kritisk gjennomgå bruken av globale fond for å sikre mer effektiv utviklingsbistand. Som del av dette har UD bestilt en gjennomgang fra Norad av alle norskstøttede fond, som Langsikt har fått innsyn i og viser til i notatet. I den finner Norad at halvparten av fondene har middels eller lav resultatoppnåelse. Likevel anbefaler de for kun 7 av 236 fond – altså 3 pst. av dem – at de muligens ikke bør kapitaliseres ytterligere før det er oppnådd bedre resultater og/eller reduserte kostnader. Dette er tross lav eller middels resultatoppnåelse for mange flere. Dette tyder på at regjeringens fondsgjennomgang ikke vil bli kritisk nok, og at det ikke vil skje betydelige endringer i norsk bistand. Det er rett og slett for lite fokus på resultatoppnåelse og kostnadseffektivitet. Hva tenker statsråden om dette? Blir det «business as usual» fremover, eller har regjeringen konkrete planer om hvordan norsk bistand gjennom FN og Verdensbanken skal effektiviseres?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [10:34:02]: Jeg vil minne om at en av begrunnelsene forrige regjeringen hadde for å lempe mer kapital over i multilateral bistand og fond, var en idé om at dette var en mer effektiv forvaltet bistand. Det er et premiss jeg ikke er umiddelbart enig i, og det er viktig at representanten også har med seg at det kan være mange begrunnelser for hvilke kanaler man benytter, og hva slags programmer man bruker bistanden på. Det er ikke alt som lett kan settes inn i en matrise hvor man kan måle effekt med enkle tallindikatorer. Nettopp derfor er det så viktig at regjeringen går grundig inn i de ulike fondsmekanismene, effektiviserer der vi kan, men likevel har et kritisk blikk på den systemendringstankegangen som ligger bak den enkelte investering. Jeg er uenig i premisset om at man enkelt kan måle effektivitet ut fra sånne matriser.

Morten Wold (FrP) [10:35:05]: Notatet jeg viser til, viser også at støtte gjennom fond har høye administrative kostnader, noe som også ble påpekt i Riksrevisjonens undersøkelse av norsk bistand til Verdensbankens fond, som jeg tidligere har spurt utviklingsministeren om. I notatet anbefales det å innføre en hovedregel om kun ett mellomledd, og alltid maks to, mellom Norge og de aktørene som skal implementere prosjekter, for å redusere administrasjonskostnader og øke andelen midler som faktisk når mottakerne. Hva tenker utviklingsministeren om en slik anbefaling?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [10:35:43]: Jeg er delvis enig i anbefalingene. Jeg er helt enig i at vi ikke nødvendigvis har mer effektiv bistand ved å bruke multilaterale kanaler, men man må gå grundig inn i hvert enkelt fond og fondsmekanismene. Det er interessant, for jeg har gang på gang måttet svare på kritikk i denne sal fra partiet som representanten planlegger å gå i regjering med, om GPE, det globale partnerskapet for utdanning, og fått kritikk for å redusere bevilgningene dit, som nettopp er et av disse fondene som Riksrevisjonen har pekt på at har lav effektivitet.

Kirsti Bergstø (SV) [10:40:44]: Jeg er glad for at Norge er et av landene i verden med lavest forskjeller. Det er noe vi aldri kan ta for gitt, men er nødt til å forsvare og kjempe for hver eneste dag. I dag kom det nye ulikhetstall fra SSB. De viser at inntektsulikheten er på vei ned, og at særlig de med lave og vanlige inntekter har fått mer å rutte med sammenlignet med den verste dyrtiden.

Likevel ser vi at det er altfor stor forskjell i formue mellom det store flertallet i Norge og dem som har aller mest. Store forskjeller er gift for et samfunn, og det gjør situasjonen alvorlig. Dyrtiden har stått på og ridd samfunnet siden 2021. Mange har fått det tøft økonomisk, og folk er fortsatt bekymret både for regningen og for summen på kassalappen. Spørsmålet er om regjeringen kunne og burde ha gjort mer for å få ned forskjellene mellom folk.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:41:49]: Vi har gjort en rekke grep. Jeg kan ta noe veldig konkret som kanskje blir litt borte i debatten: barnehage. Under Solberg-regjeringen, og med Listhaug og Melby, justerte man barnehageprisene opp hvert eneste år. Hvis man hadde videreført den politikken, ville en barnefamilie med to barn her i Oslo eller det sentrale østland hatt 32 800 kr mer i utgifter nå. Det er mye, og det betyr mye for en barnefamilie. Vi har også gjort ekstra grep i noen av de mindre stedene, vi har brukt distriktspolitiske virkemidler. I det sentrale østlandsområdet er det 32 000 kr for en barnefamilie med to barn i barnehage. Det er den typen grep vi har fått til sammen med SV. Vi har vært opptatte av både å bruke skattesystemet til å utjevne forskjeller og at vi har universelle velferdsordninger som er tilgjengelige for alle, og å få de kostnadene ned. Det er det SV var en hovedbidragsyter for også, og man fikk billigere SFO. Selvfølgelig har det også en fordelingseffekt.

Kirsti Bergstø (SV) [10:42:54]: Jeg er glad vi kan stå sammen om sosiale grep og å bygge ut velferden og få ned forskjellene.

En type utgift som likevel har sprengt på, er boutgiftene. Siden Norges Bank begynte å øke renten, har bankene også økt overskuddene sine med hele 236 mrd. kr – 236 mrd. kr. Det er penger som bankene håver inn ved å øke vanlige folks boliglån mer enn det de strengt tatt trenger. Det er et veldig grovt eksempel på hvor pengene tar veien i dyrtiden, og hvor stor ulikheten blir. Vi kan bare tenke oss til hva vi kunne ha gjort med noen av de pengene, og hva folk kunne ha gjort om de i stedet havnet i deres økonomi – hvor annerledes dyrtiden kunne ha blitt.

Derfor lurer jeg på om finansministeren synes det er rettferdig at bankene har fått 236 mrd. kr i overskudd de siste årene.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:43:59]: Vi har hatt konkrete diskusjoner også om det i stortingssalen, der både SV og Rødt har ment at vi burde ha en annen beskatning av banksektoren. Det har vært forslag som vi har sagt nei til. Grunnen til at vi har sagt nei til det og ikke ønsket å bli med på det, er at vi er redd for at den regningen da i neste omgang bare vil bli overført til kundene, og at det blir enda dyrere.

Jeg som ansvarlig «næringsminister» for finansnæringen er opptatt av at vi skal ha konkurranse i finansnæringen, og at vi skal ha en rekke ulike banker. Jeg mener de regelverksendringene som vi har gjort over tid, gjør at vi sikrer at det er konkurranse i norsk banknæring. Vi har flotte banker som DNB og de større bankene, og vi har også små sparebanker. Det er viktig at vi har god konkurranse, og vi mener at det ville ha svekket norsk banknæring hvis vi skulle ha innført nye skatter for den næringen, og at det over tid ikke ville ha hjulpet de kundene som Kirsti Bergstø her er bekymret for.

Kirsti Bergstø (SV) [10:44:55]: Invitasjonen for en mer omfordelende økonomisk politikk står ved lag, også for at bankene skal bidra i stedet for å ha et omvendt ran.

Vi vet at prisen for tak over hodet har skutt i været for veldig mange. Stadig færre kommer inn på boligmarkedet. Vi vet at det å ha et trygt og godt sted å bo er viktig, både for arbeid, for en god oppvekst, for i det hele tatt våge å få barn og for å ha et godt liv. Vi ser boligmarkedet som en forskjellsdriver og at et klassedelt samfunn avtegner seg, nettopp i muligheten til et trygt og godt sted å bo. Kampen for en rettferdig boligpolitikk er også en kamp for mindre forskjeller og likere muligheter i samfunnet. Jeg lurer på om finansministeren er bekymret for situasjonen i boligmarkedet. Hva vil finansministeren gjøre for å trygge boligsituasjonen for folk?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:46:01]: Det som er noe av det fine i Norge, er at veldig mange eier sin egen bolig, og at det er trygghet rundt privat eiendomsrett. I Norge har vi valgt selveierprinsippet. Det har vært det bærende prinsippet. Hvis man drar til noen av innvandrerområdene i f.eks. Sverige og sammenligner med de mer innvandrertunge områdene i Norge, ser man at det er mye penere her, det er mye mer ordentlig her, det er mye mer skikkelig, og det er fine boområder. Jeg tror en av grunnene er at det er en mye større andel av befolkningen i ulike samfunnslag som eier sin egen bolig. Privat eiendomsrett er bra. Det må jeg også si til SV og Rødt: Det er veldig, veldig bra med privat eiendomsrett.

Vi gjorde en endring i utlånsforskriften før jul som gjorde at det blir lettere for flere å få bolig. Vi reduserte kravene i utlånsforskriften for at også unge folk som kanskje ikke har foreldre som kan hjelpe til, lettere kan komme inn i boligmarkedet. Derfor gjorde vi det – for å gjøre at flere skal ha mulighet til å kjøpe og eie egen bolig og ta del i verdistigningen i boligmarkedet som spesielt de sentrale områdene har.

Kirsti Bergstø (SV) [10:47:05]: Vi støtter at folk skal ha sitt eget sted å bo, men da må man også ha muligheten til å kjøpe det. Når markedet får rå, vet vi at det ikke er sosiale hensyn som tas. Hvordan utlånsreglene blir, gjenstår å se. Det er også noen som frykter at bare bankene vil tjene på det, og at prisene vil gå opp. Vi er for alle forslag som gjør det mulig å få et trygt og godt sted å bo, men da trenger vi både å regulere, bygge flere boliger og å løfte en sosial og rettferdig boligpolitikk, for nå funker den verken for bygda eller for byen. Derfor er mitt siste spørsmål om finansministeren vil ta imot SVs invitasjon for å få en mer rettferdig og sosial boligpolitikk, som kan sikre absolutt alle her i landet et godt sted å bo.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:48:09]: Det er kjempeviktig at flest mulig får et godt sted å bo, og at vi skal ha en aktiv boligpolitikk som gjør at vi får flest mulig inn i boligmarkedet. Vi har sammen med SV gjort flere grep med Husbanken og styrket deres muligheter.

Jeg vil avslutte der Bergstø startet: Det er veldig bra at vi ser at inntektsulikhetene går ned, at det er de som har lavest og middels inntekter, som nå løftes fram av SSB – at det er de som har kommet best ut de siste årene – for det har vært en politisk målsetting for oss. Det er også veldig bra, det vi så i forrige uke – at reallønnsveksten blir så kraftig som den blir nå. Selv om mange av dem som har lave og middels inntekter, ser at statistikken er bra, tror jeg mange på det personlige plan har det ganske krevende. Vi har imidlertid hatt en politikk der forskjellene går ned. Tallene fra SSB viser det. Vi har veldig målrettede tiltak mot det brede lag. Folk begynner å se at lønningene stiger mer enn prisene. Det vil hjelpe over tid, og det har hele tiden vært målet vårt. Vi har også klart å gjøre det uten at ledigheten har gått opp. Det brede lag er i jobb. Vi har hatt en fordelingspolitikk som gjør at det er de som har lave og middels inntekter, som har fått de største tiltakene. Det viser seg nå at de virker, og det er jeg glad for.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:53:16]: Jeg synes kanskje han litt undervurderer makten Elon Musk har. Det er ikke en hvilken som helst politiker i USA; han driver et av de største og mektigste selskapene i verden, som han også veldig aktivt bruker sin posisjon for på en måte å forsterke verdien av. Det er egentlig til Norges beste, for når han jobber for å få subsidier eller gode vilkår for Tesla, vil det i dag også dryppe på oss, som er aksjonær i Tesla.

Det viktigste spørsmålet for Rødt er det som handler om fagbevegelsen. Vi har fremmet forslag på Stortinget som åpenbart ikke handler om et enkelt selskap, men om at vi mener retten til å organisere seg er en så viktig menneskerett at den også burde være et kriterium – på samme måte som oljefondet har solgt seg ut av 83 selskaper i 2023 fordi det er ting vi ikke kan godta når det gjelder barnearbeid, menneskerettigheter og så videre, og det er veldig bra. Det er klart at med et sånt kriterium burde Tesla gått ut, men det er et forslag regjeringspartiene ikke hadde lyst til å støtte. Spørsmålet blir da: Ser man ikke på retten til fagorganisering som en menneskerett?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:54:23]: Vi er jo veldig opptatt av å ha et organisert og trygt arbeidsliv, og vi har gjort mange grep i Norge for å styrke muligheten, bl.a. med å øke skattefradraget, for det er norsk innenrikspolitikk. Vi ønsker et ordnet arbeidsmarked, og det er veldig bra.

Så har vi årlige runder når det gjelder Statens pensjonsfond utland i fondsmeldingen, der vi gjør justeringer, og der vi har veldig høye etiske standarder og krav. Man har da langsiktige føringer på det. Det som er viktig for oss når det gjelder oljefondet, er nettopp at de skal forholde seg til menneskerettighetene. Vi har Etikkrådet, som skal se at de følger de etiske retningslinjene. Vi har strengere regler. Et typisk eksempel er at vi kjøper inn F-35, men på grunn av reglene i oljefondet kan ikke det norske oljefondet være investert i Lockheed Martin. Derfor er det en del dilemmaer vi har der, men det er det vi har valgt som regjering og som samlet storting – å stille ganske strenge krav til hvilke selskaper oljefondet kan være investert i.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:55:29]: Hver gang noen foreslår at man skal stramme inn på retningslinjene i oljefondet, blir man beskyldt for å skulle politisere eller legge seg opp i det. Da vil jeg minne om at det å ikke gjøre noe er et like aktivt valg som å gjøre noe. I dag har Norge besøk av den palestinske statsministeren for å diskutere Norges rolle opp mot Palestina og tostatsløsningen. Oljefondet har nå 220 mrd. kr knyttet til israelske ulovlige bosetninger. Halvparten av de selskapene er altså svartelistet av FN, og vi er forpliktet via FN til å gjøre egne tiltak for å hindre investeringer i selskaper som er på den såkalte svartelisten. Så det å ikke gjøre noe, ikke trekke oljefondet ut av disse selskapene som er knyttet til israelsk bosetning, er et like aktivt politisk valg som det å ønske å gjøre det.

Dette har vi tatt opp i spørretimen mange ganger, så mitt oppdaterte spørsmål må være: Er det noe nytt på gang, eller er det noen nye vurderinger fra regjeringen rundt dette spørsmålet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:56:32]: Senest rett før jul solgte oljefondet seg ut av et selskap etter anbefaling fra Etikkrådet og de etiske retningslinjene vi har lagt opp. Det var et telekomselskap oljefondet solgte seg ut av da. Det som er faktum, er at oljefondet jobber veldig aktivt med det, og Etikkrådet jobber veldig aktivt med det. De er opptatt av å være forutsigbare. I jobben tar de kontakt med selskaper og går igjennom dem, og til slutt beslutter de eventuelt å selge seg ut. Da skjer det, og så offentliggjør man begrunnelsen etterpå. Der er det en veldig aktiv politikk.

Jeg hadde et møte med Etikkrådet senest rett før jul og spurte: Trengs det mer ressurser, har dere satt opp en måte som gjør at dere kan følge de kravene vi har satt? Vi er helt enige om at oljefondets penger ikke skal brukes til å bidra til menneskerettsbrudd. Vi mener de har satt opp en måte som gjør at de kan gjøre den jobben på en god måte. Senest før jul solgte man seg ut av et selskap – forutsigbart, trygt og i samsvar med de rammene vi har laget, og den høye standarden vi har satt for oljefondet.

Helge Orten (H) [11:01:26]: Jeg merker meg at finansministeren ikke har registrert den samlede tilbakemeldingen fra norsk næringsliv om at den politiske risikoen knyttet til både skattesystem og næringspolitikk har økt. Dette er ikke mine talepunkt; det er næringslivet selv som melder om dette.

Jeg vil tilbake til spørsmålet. Jeg merket meg at finansministeren fortsatt har de samme anslagene for havbruksskatten, men han forklarer ikke det avviket som var i fjor. Prisene på laks var relativt høye i det året vi snakker om. Det gikk relativt bra i næringen, men likevel kom det 868 mill. kr netto inn fra denne skatten, mens anslagene var vesentlig høyere.

Jeg kan jo gi finansministeren er forsøk til på å forklare hva som er grunnen til at det er et avvik. For min del må gjerne den skatten bli lavere, men det hadde vært interessant å få vite hvorfor det har blitt som det har blitt.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:02:25]: Det må være tid for litt selvrefleksjon hos dem som sa at dette kom til å bli en enorm skatteregning for kysten som skulle gå til staten. Det skulle liksom ikke bli igjen noe til kystsamfunnene. Det sa vi hele tiden var feil. Så laget vi en modell med et stort bunnfradrag, som Høyre, i sitt alternative statsbudsjett, tok bort. De har beholdt grunnrenteskatten, men har tatt bort bunnfradraget og redusert satsen, noe som ville gjøre at de største selskapene fikk skattekuttene, mens de små ville fått skatteskjerpelse.

Man må også huske at siden dette er en grunnrenteskatt, får man direkte utgiftsført de utgiftene man har. Dette er de første årene etter innføring av grunnrenteskatt på havbruk, og nå er det en prosess med å gå igjennom tallene hos skatteetaten – de gjør sine vurderinger og ser på tallene – og så får vi se hva som blir det endelige regnskapet til slutt. Det må de jobbe faglig med. Normprisrådet kommer også på plass i år. Vi har også fått på plass en modell vi vil ha. Jeg var opptatt av at man skulle lage en modell som garanterte at inntektene skulle gå fort til kysten og kystfylkene, og det var rekordutbetalinger i fjor. Blant annet Møre og Romsdal har fått mye mer penger, og det er bra, for vi har ønsket at de skulle få mer penger.

Helge Orten (H) [11:03:38]: Det er vel ikke så stor uenighet om fordelingen, og at merinntekter – fra bl.a. produksjonsavgiften – går tilbake til kommuner og fylkeskommuner.

Jeg merket meg i dag et oppslag på nettstedet IntraFish om at det er en stor bekymring over normprisordningen. Mange er bekymret for at man må betale skatt av en pris og en inntekt de ikke har. En undersøkelse som Sjømat Norge har gjort, viser at mange selskaper har nesten doblet utgiftene sine til konsulenter, advokater og revisorer etter at grunnrenteskatten kom. Finansministeren har selv uttalt at han ønsker å kutte i næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av skjemaer, men det gjelder tydeligvis ikke for havbruksnæringen.

Kan finansministeren gi et oppdatert anslag over kostnadene – for både offentlig sektor og bedriftene – ved å innføre og følge opp denne forholdsvis byråkratiske og kompliserte lakseskatten?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:04:40]: Noe av suksessen med Norge er at vi over tid – egentlig helt fra starten av 1900-tallet – har klart å fordele de store inntektene fra naturressursene på en måte som både lokalsamfunn, med private næringsdrivende, og det norske fellesskapet generelt har hatt glede av. Høyre var på starten av 1900-tallet kraftig imot det. Man kalte det panikk, da man laget regelverk for dette da. Det var akkurat de samme ordene man brukte i forbindelse med havbruksskatten, men nå har Høyre lagt det inn i sitt eget, alternative budsjettforslag – bare med en annen fordeling.

Høyres forslag er at de små oppdrettsselskapene skal få mer i skatt, mens de store skal få mindre skatt. Dette er klassisk høyrepolitikk. Jeg er uenig i at det skal være slik. Vi bør ikke ha en slik modell. Vi bør ha et slikt bunnfradrag. Det er ingen grunn til å skjerpe skatten for de små oppdrettsselskapene, noe Høyre ønsker å gjøre. Der har vi rett og slett bare ulikt syn. Fremskrittspartiet har akkurat den samme modellen for grunnrenteskatt på havbruk som regjeringen har nå. De har ingen endringer i det. Så de er 100 pst. for vår modell, mens Høyre ønsker en omfordeling fra de små til de store.

Bård Hoksrud (FrP) [11:08:57]: Det er bra at statsråden står inne for sine egne ord og sine egne uttalelser. Det ville vært oppsiktsvekkende hvis man ikke gjorde det. Det er likevel alvorlig at man fortsetter å se at det kommer nye utfordringer med Helseplattformen. Personvernhensynet er altså det som svekkes hele tiden. Vi vet at det er gjort en avtale med Epic, og jeg har lyst til å utfordre statsråden på det. Skulle de levere et system som er innenfor GDPR-regelverket, og hvor mye anslår statsråden nå at vi eventuelt må bruke ekstra hvis vi skal sørge for å ha en helseplattform der man har rettet opp i disse personvernbruddene? Dette rammer mange pasienter – alvorlig syke og svært sårbare pasienter. Jeg forventer at statsråden med ansvar for personvern er tydelig og ikke bare viser til 2030. Vi er i 2025, og 2030 er langt fram. Mener statsråden det er greit at brudd på personvernreglene for pasienter skal få lov til å fortsette og holde på i fem år til?

Statsråd Karianne O. Tung [11:09:58]: La meg være klokkeklar: Jeg forventer at personvernet blir ivaretatt i alle offentlige og for så vidt også private løsninger som utvikles. Personvern er ingen teknisk detalj. Det er en grunnleggende rettighet for oss alle, som må være på plass. Detaljerte spørsmål knyttet til Helseplattformen skal helseministeren få lov til å svare for, men jeg har også lyst til å gjøre noen generelle refleksjoner om viktigheten av at vi har gode digitale system, og at vi lykkes med digitaliseringen av offentlig sektor. Innenfor helsevesenet kan digitalisering, kunstig intelligens, hjelpe oss med å få ned ventetidene, gjøre logistikken bedre på sykehusene for å få til operasjoner og ikke minst persontilpasse både behandling og kommunikasjon mellom pasienter og sykehuspersonell. Da må vi imidlertid gjøre det på en måte som er i tråd med det samfunnet vi ønsker oss, og de verdiene vi ønsker å legge til grunn. Personvern er en av de verdiene, som vi holder veldig høyt. Jeg forventer at alle forholder seg til de lover og regler som finnes knyttet til personvern.

Nikolai Astrup (H) [11:13:35]: Jeg takker for at statsråden syntes ideen var god. Dessverre synes ikke jeg at gjennomføringen er god nok. Jeg har forståelse for at det kan være praktiske problemer. Dem må man i så fall løse, for alle prosjekter må evalueres i dag.

Kunnskapen finnes. Det handler altså om å dele data som allerede finnes, og spørsmålet er: Hvorfor er det da så vanskelig å legge resultater som allerede finnes i UDs skuffer og skap, ut på en resultatportal? Kan det være fordi kvaliteten på de evalueringene som gjøres av prosjektene, ikke er god nok for offentliggjøring? Hva har statsråden i så fall tenkt å gjøre med det? Uansett: Tror statsråden at folk flest blir klokere på resultatene av norsk bistand ved å besøke resultatportalen slik den foreligger nå?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:14:33]: Det kan tenkes at representanten burde ha stilt spørsmålet til digitaliseringsministeren, for dette er en utfordring knyttet til digitalisering og praktiske utfordringer. Jeg vil minne om at tilskuddsportalen, som er en del av den samme pakken som ble lansert i sin tid, er i full drift og fungerer etter hensikten. Det viste seg imidlertid at det var praktiske problemer med å aggregere resultater til å publisere på den måten som Astrup i sin tid hadde en visjon om. Det betyr ikke at vi ikke publiserer det på andre måter. Hensikten er å gjøre det er så tilgjengelig for folk som overhodet mulig.

Nikolai Astrup (H) [11:15:23]: Det er jo ikke slik at man gjør denne informasjonen tilgjengelig for folk på andre måter. Det finnes ikke offentlig tilgjengelig informasjon om norske bistandsprosjekter i det omfanget som vi her snakker om. Det er altså kun for 2 pst.

Jeg var inne på nettsiden i sted, og den viser en skarp økning fra 2021 til 2023 i bistanden til multilaterale organisasjoner på aggregert nivå – litt i strid med det statsråden sa til representanten Wold tidligere i dag – men for øvrig finnes det ikke på prosjektnivå noen samlet oversikt. Jeg har, som statsråden var inne på, absolutt tenkt å stille spørsmål og oppfølgingsspørsmål til digitaliseringsministeren om dette, for det er jo slik at digitaliseringsministeren har ansvaret for offentlig forvaltning, og nå har altså statsråden for utvikling skjøvet ansvaret over til digitaliseringsministeren, og den ballen har jeg tenkt å ta.

Hva er digitaliseringsministerens vurdering av utviklingsministerens og utenriksministerens innsats med resultatportalen? Er dette i tråd med beste praksis i offentlig forvaltning, eller står arbeidet så langt til stryk?

Statsråd Karianne O. Tung [11:16:27]: Digitaliseringsministeren er veldig godt fornøyd med arbeidet som utviklingsministeren gjør, men til det litt mer generelle spørsmålet, som handler om deling av data i offentlig forvaltning: Jeg er helt tydelig på at det er en av de viktigste komponentene vi er nødt til å få på plass i tiden framover, både for å lykkes med å ta i bruk kunstig intelligens som et verktøy for å fornye og forbedre offentlig sektor, og for å gi næringslivet muligheter. Vi er godt i gang med et storstilt arbeid på datadeling. I løpet av året skal vi fremme ny lov om datadeling. Vi skal opprette et prioriteringsråd for deling av data, nettopp fordi vi ser at dataene er råvaren i forbindelse med å evne å ta i bruk teknologien på en god måte.

Nikolai Astrup (H) [11:17:09]: Det er litt påfallende at statsråden sier at hun er veldig godt fornøyd med utviklingsministerens arbeid, når det er 2 pst. av prosjektene i 2023 som har resultatomtale i resultatportalen. Hvis statsråden har tenkt å legge listen for veldig godt fornøyd på 2 pst., lurer jeg på hva som da er dårlig i statsrådens bok.

La meg heller stille spørsmål om noe annet, for statsråden snakker om datadeling og viktigheten av det. Det er vi helt enige om, og man burde strengt tatt ha kommet enda lenger, etter at forrige regjering la fram en strategi for digitalisering av offentlig sektor i 2019, som ennå ikke er oppfylt. Hvis det nå kommer en lov om datadeling, vil den også gjelde utviklingsministeren og hennes data? Skal de nå deles, skal offentligheten få vite hvordan det går med norske bistandsprosjekter, eller vil det ikke være omfattet av loven om datadeling?

Statsråd Karianne O. Tung [11:18:08]: Tidligere statsråd Nikolai Astrup har lagt fram en digitaliseringsstrategi for offentlig sektor. Denne regjeringen ønsker å se digitaliseringen under ett, fordi den går på tvers i samfunnet vårt. Jeg har derfor nylig lagt fram en strategi som omfatter både offentlig sektor, næringslivet og samfunnet vårt generelt. Vi er nødt til å spille på lag – alle sektorer – hvis vi skal lykkes med å ta i bruk digitalisering til det beste for samfunnet vårt.

Viderebruksutvalget leverte sin NOU-innstilling i fjor, og vi sendte med en gang NOU-en ut på høring for å raskt kunne jobbe med og fremme ny lov om datadeling. Viderebruksutvalget foreslår å ta punktene om datadeling ut av åpenhetsloven og lage en ny lov. Det er et forslag jeg har veldig stor sans for, nettopp fordi at det å lykkes med data i bunn og grunn handler om å lykkes med digitaliseringen. Vi skal raskt komme tilbake til Stortinget for å fremme den loven.

Nikolai Astrup (H) [11:19:14]: Jeg oppfattet ikke at jeg fikk svar på spørsmålet mitt, så jeg prøver en gang til: Vil loven om datadeling omfatte utviklingsministerens data og resultatene av norske bistandsprosjekter eller ikke?

Statsråd Karianne O. Tung [11:19:26]: Som statsråd forventer jeg at alle statsråder jobber godt med datadeling på sine områder. Det er hver enkelt statsråd som er best til å definere hvilke typer data som faktisk gir verdi å dele, og hvilke typer data man er nødt til å jobbe raskest med. Det legger jeg til grunn at utviklingsministeren vil gjøre en god vurdering av.