Presidenten [10:03:06 ]: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene
Trygve Slagsvold Vedum – nå med briller – Anne Beathe Kristiansen
Tvinnereim og Karianne O. Tung vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare
til å starte den muntlige spørretimen. Vi starter da med første
hovedspørsmål, fra representanten Tina Bru.
Tina Bru (H) [10:03:38 ] : Etter å ha innført tidenes skattesjokk
for næringslivet lovet finansministeren, før han fikk briller, sammen
med statsministeren i VG i 2023 at det ikke skulle komme noen nye,
store skatteøkninger. Likevel har regjeringen på under ett år kommet
med to nye skatter. Den første er exitskatten, som i praksis fungerer
som en gründerskatt, som innebærer bl.a. at utflyttere kan måtte
betale inntil 100 pst. skatt på utbytte. Den andre er den såkalte
turistskatten, eller hotellskatten, som det egentlig er. Her gir
regjeringen kommunene mulighet til å kreve så mye som 5 pst. av overnattingsprisen
på hotell som skatt, og for et familiedrevet hotell med små marginer
kan dette bli en veldig vanskelig økonomisk belastning.
Disse skattene kom som et sjokk for både gründermiljøet
og hotellnæringen. Næringslivet opplever dette som direkte i strid
med løftet som finansministeren ga om å unngå nye skattebomber,
et løfte han ga samtidig som regjeringen faktisk jobbet med disse
to nye skattene som nå rammer næringslivet.
Så spørsmålet mitt er: Hvordan kunne finansministeren
love at det ikke ville komme nye, store skatteøkninger samtidig
som han visste at regjeringen jobbet med minst to skatteøkninger
som rammer næringslivet?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:05:19 ] : Det er hyggelig
å være her. Jeg ønsker alle på Stortinget godt nyttår! Det er trivelig
å ha første runde.
Noen ganger lurer jeg litt på hvordan Tina
Bru leser skatteoppleggene, for hvis du tar skatteopplegget for
i år, reduseres jo skatten med rett i overkant av 18 mrd. kr. Det
blir altså mindre i skatt. Det er forskjellen på 2025 og 2024: at
vi reduserer skatte- og avgiftstrykket med ca. 18 mrd. kr.
Når det gjelder det såkalte overnattingsbidraget,
turistskatten, er det på høring nå. Det er ikke innført noen nasjonal
skatt; det er ute på en høringsrunde. Jeg ser også at det i Høyres
eget partiprogram, jeg tror også Tina Bru er komitéleder, argumenteres
for at det kan innføres et besøksbidrag. Det står i Høyres program.
Så det er veldig rart at Høyres leder av programkomiteen, Tina Bru, er
indignert over at vi har sendt et forslag de selv har i sitt program,
på høring. For det er det vi har gjort: Vi har sendt på høring at
kommunene kan innføre et mulig besøksbidrag. Det skal ikke være
en nasjonal skatt. Vi får se hva høringen viser, men det kan typisk
være at det i Lofoten og andre plasser er en del utfordringer med
toaletter og andre ting som skal få turismen til å fungere, og at man
da kan ha et lokalt besøksbidrag. Men vi har hatt det på høring,
nettopp for å få de ulike innspillene, sikkert akkurat som også
Tina Bru har sitt programforslag på høring.
Sannheten er at næringsbeskatningen i denne
perioden egentlig har stått helt stille. Inntektsskattene har blitt
redusert med nå i overkant av 11 mrd. kr. Det brede lag av befolkningen
har fått lavere skatt i denne stortingsperioden. Jeg ser at det
er mange ungdommer som sitter på galleriet, og noe av det viktige
vi gjorde nå, er at vi økte frikortgrensen fra 70 000 kr til 100 000
kr, sånn at ungdom rundt omkring i Norge kan jobbe mer og sitte igjen
med mer i lommeboka. Vi ønsker at flere folk skal få komme inn i
arbeidslivet, og dette er målrettet skattepolitikk som treffer noe
av det viktigste: å få flere unge i arbeid og stabilitet for næringslivet.
Tina Bru (H) [10:07:19 ] : Det er veldig fint med økt frikortgrense,
men det jeg hadde lyst til å snakke om i dag, var nettopp den hotellskatten
som nå varsles innført. Jeg hører finansministeren si at den er
på høring, den er ikke innført, men jeg regner med at dette er noe regjeringen
har lyst til å gjennomføre i og med at de har fremmet dette forslaget.
Hvis ikke, er det jo litt rart.
Grunnen til at jeg stiller det spørsmålet jeg
gjør, er at jeg opplever og tror at vi har et næringsliv i Norge
som opplever en regjering som rett og slett ikke lytter. Veldig mange
har vært for et besøksbidrag. Sjokket med denne skatten er den modellen
man har valgt, hvor det i praksis blir en skatt på å overnatte på
norske hotell, noe som i hovedsak norske reisende kommer til å måtte
betale. Den ble aldri varslet, så jeg må nesten gjenta spørsmålet på
nytt: Hvorfor lovte man at man ikke skulle gjøre noe for å innføre
nye skatter, og så kommer man med to nye skatter likevel?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:08:16 ] : Vi har ikke kommet
med noen ny turistskatt. Det skal være et lokalt besøksbidrag. Staten
skal ikke ha inntekter av det. Det skal være lokalsamfunnet som
eventuelt skal kunne innføre det der hvor man ser på det som en utfordring.
Da vil jeg også tro at hvis man gjør det lokalt, har man tett kontakt
med det lokale næringslivet i sitt lokalmiljø.
Så er det på høringen, akkurat som forslaget
fra Høyres programkomité er på høring, der Høyre selv argumenterer
for et besøksbidrag i programmet. Jeg synes det er så rart at man
bruker ordet «sjokk» når man egentlig har akkurat samme målsetting,
slik jeg ser det når jeg leser Høyres program med det Høyre foreslår, med
det regjeringen nå har på høring. Så må vi finne en god modell,
en anvendelig modell, og lande det uten de store overskriftene.
Poenget her er jo rett og slett at vi ikke skal ha noen ny nasjonalskatt,
men ha mer lokale muligheter.
Det som er den store diskusjonen, er jo Høyres
forslag om å øke selskapsskatten, der Erna Solberg har tatt til
orde for å gå fra 22 til 24 pst., Det mener jeg er veldig uklokt.
Spesielt mange reiselivsbedrifter er avhengige av stabilitet i selskapsskatten,
og at de kan sitte med mer av overskuddet selv.
Tina Bru (H) [10:09:24 ] : Grunnen til at næringslivet opplever
de nye skattene som sjokk, er utformingen og detaljene. Jeg tror
ikke det var noen som følte at de kunne lese ut av Hurdalsplattformen
f.eks., at dette med besøksbidrag faktisk skulle være en ny skatt
på norske hotell, for det er det det er i praksis.
Det er veldig fint å høre at finansministeren
nå snakker veldig mye om at dette er på høring. Jeg håper at de
vil lytte til de høringsinnspillene, for det er ikke en eneste reiselivsaktør
som har sagt at dette er bra i de høringsinnspillene som har kommet
så langt. Da tidligere næringsminister Vestre varslet dette besøksbidraget,
sa han også at regjeringen ikke kom til å innføre et besøksbidrag
reiselivsnæringen er imot, det kan jeg love. Så spørs det hvor mye
man kan stole på løftene fra denne regjeringen. Jeg er ikke særlig
oppløftet av det jeg hører her nå. Men vil finansministeren love
at han ikke vil innføre en hotellskatt som næringen er imot?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:10:20 ] : Det er noe med
hvilke ord man velger. Når man f.eks. sier at det er et sjokk at
man har på høring at lokalsamfunn kan ha et besøksbidrag, noe også
Høyre har sitt eget partiprogram, er det rart at man får sjokk.
Jeg lurer på hva som ikke sjokkerer Tina Bru etter hvert da, for
dette skal ikke bli noen ny nasjonal turistskatt. Det ønsker vi ikke.
Senterpartiet var veldig kritisk da Høyre i sin tid økte momsen
for reiselivet, men vi har holdt den på det nivået som Høyre løftet
den til sammen med Fremskrittspartiet. Vi har ikke ønsket å gå videre
på det, for vi ønsker en lav reiselivsmoms.
Det har vært mange lokale aktører, spesielt
på Sunnmøre, deler av Vestlandet og i Nord-Norge, Lofoten, som har
ønsket et besøksbidrag. Nå har vi en modell på høring, og så får
vi selvfølgelig lese de høringsinnspillene og lande en modell som
er godt forankret. Det er veldig etterspurt i mange lokalsamfunn,
og det er sikkert derfor også Høyre har det i sitt forslag, så et
fullstendig sjokk kan ikke Tina Bru ha fått.
Tina Bru (H) [10:11:22 ] : Nå skal jeg unngå å bruke ordet
sjokk, slik at ikke finansministeren henger seg altfor mye opp i
det. Poenget er fortsatt at dette ikke er et besøksbidrag, dette
er en hotellskatt. Det er ikke noe som engang ekspertutvalget som
utredet dette, har pekt på som en løsning, og så kommer regjeringen
med en modell som er helt stikk i strid med det som andre har pekt
på er en mulig løsning, og som heller ikke treffer målet. Det er
ingen cruiseturister som vil betale denne skatten, det er ingen
bobilturister som vil betale den – det er norske hoteller og norske
hotellgjester.
Når man gir et løfte, tror jeg at folk forventer
å kunne stole på det. Det er det som har vært utfordringen for denne
regjeringen, opp mot et næringsliv og også opp mot et folk som hører
at regjeringen sier at nei, nå kommer det ikke nye skatteøkninger
– og så kommer de allikevel. Jeg antar at hele poenget med det løftet
var å gi en trygghet til næringslivet, etter år med en ustabil skattepolitikk,
om at det nå skulle bli ro. Hva er verdien av et løfte fra denne
regjeringen når man uansett alltid går tilbake på det?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:12:26 ] : Selv om ikke
Høyre liker å forholde seg til det, er skattenivået i år 18,1 mrd. kr
lavere enn i fjor. Det er beregnet proveny på det. Det er altså
lavere skatt, ikke høyere skatt – akkurat som vi har varslet. Inntektsskatten
for folk i Norge går ned, ikke opp. Skatten for pensjonister i Norge
går ned, ikke opp. Vi fjerner en forhøyet momssats på vann og avløp
i år fordi vi mener at vi skal få kostnadene for folk ned.
Jeg kan garantere én ting: Senterpartiet, sammen med
Arbeiderpartiet, kommer aldri til å foreslå noen egen campingskatt
eller den typen ting. Samtidig ser jeg utfordringen med cruise.
Derfor har vi det på høring, og jeg ser at det er en veldig relevant
utfordring. Likevel: At vi skal innføre noe eget besøksbidrag på
folk som har en campingvogn, det skjer ikke. Jeg er glad for at
folk har campingvogn – jeg er glad i camping selv – men at Høyre ikke
er så opptatt av det, er kanskje ikke så rart. Vi kommer iallfall
aldri til å gjøre det. Innordningen på cruisetrafikk ser jeg derimot
at er et godt poeng, og jeg regner med at det også kommer i høringen.
Tina Bru (H) [10:13:33 ] : Det er en del av meg som nesten
tenker at grunnen til at regjeringen har valgt den løsningen de
har valgt, med bare å legge skatten på hotellene, er at det bare
er enklere. Selvfølgelig er det komplisert å innføre et system med
besøksbidrag, men skal man først gjøre noe, må man treffe planken.
Man må prøve å oppfylle det som var formålet med å gjøre det. Det
er derfor også Høyre er for f.eks. et besøksbidrag, for det er utfordringer
med turisme i noen deler av Norge. Likevel må man treffe planken
med et forslag, og det gjør man altså ikke her, så det blir spennende
å se om man går tilbake på det og heller innfører et system som
folk er for og synes er en god idé.
Jeg tror jeg må avslutte med bare å si at det
er så interessant å høre finansministeren stå og snakke om at det
er blitt lavere skatt i Norge, og at dette ikke er en utfordring.
Denne regjeringen har tatt inn 120 mrd. kr mer i skatt siden de
kom inn i regjeringskontorene. Det er ingen tvil om at det vi trenger
nå, rett og slett er en reversering av det. Skattetrykket må ned,
også for norske eiere, ikke minst eiere av norske hoteller.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:14:38 ] : Vi må bare forholde
oss til de tallene som er. Inntektsskatten i Norge er vesentlig
lavere nå – ca. 11 mrd. kr lavere – enn da Høyre styrte. Sånn er
det. Jeg fikk veldig kritikk av Høyre fordi vi f.eks. ikke har økt
avgiftene på drivstoff, for de mener at det vi har gjort der, er
feil. Tina Bru var veldig kritisk da vi kuttet avgifter på strøm
og mente det var veldig feil. Vi kuttet nå avgiftene på vann og avløp,
for vi mener at det er riktig.
Vi har også vært opptatt av at noen skal bidra
mer – det er helt riktig – men det vi er mot, er den modellen som
Høyre nå kommer med: at alle norske bedrifter skal betale mer selskapsskatt.
Det er en fullstendig feilslått modell, og veldig mange som driver
reiselivet rundt omkring i Norge, har små overskudd. Det er ingen
grunn til at de skal betale mer i selskapsskatt. Derfor sier Senterpartiet,
og Arbeiderpartiet, tydelig at vi ønsker å holde fast ved et selskapsskattenivå
på 22 pst. Når Høyre nå mener at det er lurt å øke det, er vi rett
og slett uenige, og så får folk ta stilling selv.
Sveinung Rotevatn (V) [10:15:55 ] : Då har vi fått avklart
at finansministeren er veldig imot ein campingskatt, veldig for
ein hotellskatt, og kva han måtte meine om ein kullskatt, er framleis
uavklart.
Spørsmålet er eigentleg ikkje så mykje den
enkelte skatt, for det som har vore hovudproblemet i denne stortingsperioden,
er jo ikkje det, men det er at regjeringa stadig kjem med nye skattar
– dårleg utgreid, svakt forankra. Det har ført til ei sviktande
tru, bl.a. blant investorar, på føreseielegheita i det norske skatteregimet. Det
har tydelegvis Senterpartiet teke inn over seg, for i partiprogrammet
som no er føreslått, skriv Senterpartiet at dei vil ta initiativ
til eit breitt skatte- og avgiftsforlik, basert på ei offentleg
utgreiing. Men kvifor har det ikkje vore eit snev av vilje til å
søkje breie fleirtal i denne perioden? Og kvifor er det slik at
den utgreiinga vi har, om skatte- og avgiftspolitikk, er lagt rett
i skuffa av finansministeren? Kva skal han med ei ny?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:16:55 ] : Igjen: Ting blir
ikke riktige bare de blir gjentatt mange nok ganger. For eksempel
det at investeringene i Norge har gått ned, som Sveinung Rotevatn
sier, er feil. Investeringsnivået er vesentlig høyere enn da Sveinung
Rotevatn satt i regjering. Overskuddene i norske bedrifter er vesentlig
høyere, de har økt med 100 mrd. kr fra 2021 til 2023, og det er
en større aktivitet. Det har også blitt større eksportoverskudd
i denne perioden, så det er høyere investeringer, høyere overskudd
og høyere eksportoverskudd – takket være veldig mange dyktige norske
bedrifter.
Men så var jeg imot noen av hovedgrepene i
skatteutredningen. At vi skal øke avgiftene for de mange – det er
Senterpartiet rett og slett imot. Jeg vet at Venstre er for det.
Men det er også andre elementer i skatteutredningen som vi fulgte.
For eksempel endrer vi på grunnrenteskatten, som er det som har
skapt mest støy, men der inngikk vi et forlik med nettopp Venstre,
fordi vi mente at det var riktig og viktig. Det er den debatten som
har vært mest diskutert, og der ble jo Venstre med på en god løsning
på tvers av partiskiller, og det synes jeg er bra.
Sveinung Rotevatn (V) [10:18:02 ] : Eg trur at dei fleste i
denne salen, og i alle fall meg sjølv, skulle ønskje at vi kunne
ha mykje breiare forlik når ein skal gjere viktige endringar i skatte-
og avgiftspolitikken. Og den utgreiinga vi har fått, som rett nok
var bestilt av den førre regjeringa, men der denne regjeringa endra
både mandat og samansetjing – så dette har jo fleire hatt eigarskap
til – har finansministeren lagt rett i skuffa, og han sagt i media
at har tenkt å la den liggje i den skuffa.
Då er spørsmålet: Kvifor gjer han det, når
Senterpartiet no går til val på at ein vil ha eit breitt skatte-
og avgiftsforlik, og vil gå til val på at ei offentleg utgreiing
skal liggje til grunn for det. Dette synest eg er ein veldig merkeleg
måte å jobbe på, for når vi skal sørgje for at særleg internasjonale
investorar skal ha tillit til det norske skatte- og avgiftsregimet,
at det står seg over tid, så treng ein nettopp ein vilje til å søkje
den typen breie forlik. Men det har jo inga truverd å skulle gå
til val på det, å seie at ein vil det, når ein ikkje har tatt initiativ
i denne perioden.
Så spørsmålet var: Kva var galt med den utgreiinga
vi har? Kvifor ligg den i skuffa, og kvifor har ikkje finansministeren
søkt forlik fram til no?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:19:09 ] : Igjen drar Sveinung
Rotevatn fram dette at internasjonale investorer skal ha tillit.
Poenget er at det har vært mer investeringer i Norge nå, ikke mindre.
Det har vært mer i denne perioden, for Norge er et veldig godt land
å investere i. Det investeres mer i kroner i norske fastlandsbedriftene
nå enn da Sveinung Rotevatn var statsråd. Norske bedrifter går med
større overskudd nå enn de gjorde da Sveinung Rotevatn var statsråd.
Vi har også reelt større eksport nå, hvis en ser det som en målsetting,
enn da Sveinung Rotevatn var statsråd. Ja, det er utfordringer,
spesielt innen bygg, og det er en del næringer som har utfordringer,
men en må legge bort den generelle svartmalingen av å investere
i Norge, for den er på vei opp. Det har variert litt opp og ned,
men i snitt er den høyere nå enn under Venstre, Høyre og Fremskrittspartiets
politikk.
Vi har prioritert de store skattekuttene til
folk med lave og middels inntekter, for vi ønsker å få flere folk
i arbeid. Derfor har vi redusert inntektsskatten, rett i overkant
av 11 mrd. kr, fordi vi ønsker at skattekuttene skal gå til det
brede lag av den norske befolkningen, ikke bare til noen veldig,
veldig få.
Sveinung Rotevatn (V) [10:20:16 ] : Investeringsnivået vil
sjølvsagt gå opp og ned. Det er ikkje minst avhengig av konjunkturane
i viktige sektorar, som olje- og gassnæringa, der det jo har vore
enorme investeringar, bl.a. som følgje av oljeskattepakka. Det som
imidlertid er interessant, og som eg synest det er rart at ikkje
regjeringa tek på større alvor, er dei veldig tydelege signala ein
no begynner å få om frykta for politisk risiko ved å investere i
Noreg. Det verkar som det snart er berre finansministeren som ikkje
har fått med seg dei signala. Det som likevel har skapt mest uro,
og som bl.a. har gjort at mange norske kapitalforvaltarar har forlate
landet, er endringane i formuesskatt og utbyteskatt. Også der synest
eg det har vore interessant å lese utkastet til program frå Senterpartiet,
for der skriv partiet:
«Senterpartiet vil stimulere til større
investeringar i små og mellomstore bedrifter, som ofte har lokale
eigarar. Difor vil Senterpartiet mellom anna redusere formuesskatten
for eigarar av små og mellomstore bedrifter.»
Det må nødvendigvis bety å gjere noko med aksjerabatten,
viss det skal gjelde bedriftseigarar. Eg vil eigentleg utfordre
finansministeren til å fortelje Stortinget kvifor det er slik at
om ein reduserer formuesskatten, stimulerer ein til større investeringar
i bedrifter. Eg ber særleg representantane frå Arbeidarpartiet høyre
godt etter.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:21:32 ] : Jeg måtte forlate
talerstolen et øyeblikk for å hente noen ark, for den samme påstanden
kommer igjen og igjen, og da må jeg se tallene helt konkret. Det
er mer politisk risiko, sier Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet
hele tiden, fordi de ønsker å lage politisk støy, men la oss se
på tallene. I 2023 investerte norske fastlandsbedrifter 324 mrd. kr,
som er 19 pst. over snittet i perioden 2014 til 2021. Det er ikke
under. Det er 19 pst. over. Istedenfor at man hele tiden prøver
å lage et annet bilde, kan man glede seg over at det er flere som
investerer i Norge nå enn da Venstre styrte. Det er jo kjempebra!
I tillegg kommer investeringene i olje og gass. Det er ikke sånn at
investeringene i fastlandsbedriftene har gått ned mens olje og gass
har gått opp. Begge er høye. Fastlandsbedriftene ligger vesentlig
høyere enn da Venstre styrte sammen med Høyre og Fremskrittspartiet.
Heldigvis har vi en olje- og gasspolitikk som gjør at det er fullt
investeringstrykk, enorm aktivitet og store overskudd til fellesskapet
fra norsk olje- og gassnæring. Rotevatn har grunn til å glede seg.
Han kan bekymre seg for noen ting, men han kan glede seg over de
store tallene, for de går i riktig retning.
Presidenten [10:22:39 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Hans Andreas Limi (FrP) [10:22:52 ] : Jeg vil starte med å
gratulere finansministeren med briller og be ham komme opp til talerstolen.
I går hadde finanskomiteen høring om regjeringens perspektivmelding,
og det er et spennende og interessant dokument, med framtidsscenarioer
og utfordringer for norsk politikk og økonomi fram mot 2060. Vi
vet at det blir større kamp om arbeidskraften. Det blir flere omsorgsoppgaver,
men det blir også færre til å utføre dem.
Vi har i veldig lang tid vært klar over at
befolkningen blir eldre, at det blir færre i arbeidsfør alder, samtidig som
altfor mange i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Det bidrar
til å øke de offentlige utgiftene istedenfor å generere skatteinntekter.
Det mangler ikke på gode intensjoner fra regjeringen.
Det sies at flere må i arbeid, vi må sikre en effektiv ressursbruk,
og man skal ha tilgang til gode og stabile velferdstjenester. Dette
er gode målsettinger som vi alle er enig i, men det som savnes i
perspektivmeldingen, er konkrete tiltak fra regjeringens side. Hva
vil regjeringen gjøre for å realisere disse målsettingene og intensjonene?
Det vises til at arbeidsledigheten er lav.
Ja, men det løser ikke fremtidens problemer. Det er fortsatt altfor mange
som står på utsiden, og som ikke er inkludert i den statistikken.
Så langt har mye av ansvaret for at mange står utenfor arbeid, blitt
veltet over på pensjonistene – pensjonsalderen har økt. Fremskrittspartiet
mener det er bedre å starte med å få flere i arbeidsfør alder inn
i arbeidslivet.
Det er fint å ønske seg flere i arbeid, men
spørsmålet til finansministeren – med eller uten briller – er hvilke konkrete
tiltak regjeringen vil gjennomføre for å øke arbeidsdeltakelsen,
tiltak utover det å øke pensjonsalderen?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:24:54 ] : Det er et veldig
viktig spørsmål som representanten Limi løfter. Det kanskje viktigste
skillet mellom denne perspektivmeldingen og tidligere meldinger
er nettopp at vi har løftet arbeid som en hovedutfordring, altså
realressursen arbeidskraft, at vi kommer til å trenge å få flere
folk i arbeid i årene som kommer, fordi vi lever lenger. En av grunnene
til at vi blir flere eldre, er at vi lever lenger, noe som er et
tegn på at vi har et godt samfunn. Så vi kommer til å trenge flere
i jobb.
Over tid har ca. 70 pst. jobbet i privat sektor
og ca. 30 pst. jobbet i offentlig sektor i Norge. Vi ønsker å ha den
fordelingen av arbeidskraften også framover, men vi kommer til å
trenge flere som driver med pleie og omsorg. Derfor har vi satt
et nytt sysselsettingsmål, 82 pst. I dag er sysselsettingsgraden
i den gruppen vi satte målet for, 80,4 pst. Vi kommer til å ta flere
grep for å få til dette.
Noe av det vi har prioritert i denne perioden,
er redusert inntektsskatt. Jeg viste tidligere i denne spørretimen
til at vi økte frikortgrensen fra 72 000 kr til 100 000 kr for å
få ungdom raskt inn i arbeidslivet, slik at de kan bidra kjappere.
Vi har tatt grep med poengsystemet innenfor
videregående opplæring og høyere utdanning, slik at folk kan komme
seg raskere gjennom både videregående opplæring og høyskole- og
universitetsutdanning, slik at de kan komme seg ut i yrkesaktiv
alder. Vi bruker også vesentlig med ressurser over Navs budsjett
for å klare å målrette tiltak for folk som har restarbeidsevne,
for å få dem inn i arbeidslivet.
Så man må bruke både skattesystemet og utdanningssystemet
for å få folk raskere igjennom utdanning. Vi må også bruke arbeidsmarkedstiltak
som gjør at vi klarer å mobilisere enda mer arbeidskraft. Heldigvis
har yrkesdeltakelsen i denne regjeringsperioden gått opp. Det er
veldig bra, men vi må få yrkesdeltakelsen til å gå videre oppover.
Hans Andreas Limi (FrP) [10:26:44 ] : Regjeringen peker på
behovet for en effektiv ressursbruk, men offentlig sektor fortsetter
å vokse til tross for at mange teknologiske framskritt burde bidratt
til lavere behov for arbeidskraft i enkelte sektorer. Da Fremskrittspartiet
og Høyre styrte, innførte vi effektiviseringskrav til statlige etater
for å redusere utgiftene og få rom til tydeligere politiske prioriteringer.
Disse kravene til offentlig sektor har regjeringen fjernet, og vi
kan ikke se at de har blitt erstattet av andre tiltak som får offentlige
utgifter ned, til tross for at perspektivmeldingen peker på effektivisering
av offentlig sektor som et helt avgjørende og nødvendig grep.
Hva er det egentlig regjeringen gjør for å
redusere de offentlige utgiftene og bidra til effektivisering av
offentlig sektor?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:27:33 ] : Det som representanten
Limi her sier, er feil. Det blir ofte framstilt som at antallet
ansatte i offentlig sektor vokser så kraftig. I Norge i dag er det
flere som jobber i privat sektor enn da vi kom i regjering. Så andelen
som er i privat sektor, er høyere nå enn den var i 2021, fordi det har
vært vekst i økonomien. Hvis man ser på tallene for dette over tid,
er de veldig stabile: 70 pst. jobber i privat sektor og 30 pst.
i offentlig sektor.
Hovedgrunnen til at utgiftene i offentlig sektor
går opp, er kontantutbetalinger til befolkningen, bl.a. pensjon.
Jeg mener det er viktig at det er gode pensjoner for f.eks. dem
som sitter og ser på tv nå, at vi har solide og gode pensjonsordninger.
Jeg mener også at det har vært viktig å øke barnetrygden og å ta
andre grep. Så det som er den store driveren, er det.
Heldigvis har vi klart å nedskalere en del
av de store, statlige byggeprosjektene som Fremskrittspartiet styrte, for
da var det en helt ukritisk pengebruk på offentlige bygg.
Hans Andreas Limi (FrP) [10:28:38 ] : Jeg bare påpekte det
som fremkommer i perspektivmeldingen, at det er en utfordring at
offentlige utgifter fortsetter å øke, og at det blir et større og
større gap. Nå har vi også en situasjon med lav jobbvekst, og de
nye jobbene som skapes, kommer hovedsakelig i offentlig sektor.
For å unngå at skattene skal øke kraftig, både for folk og bedrifter,
må jo staten også bli mer effektiv. Offentlig sektor må også se
på hvordan pengene – våre skattepenger – brukes, og til hvilke formål.
Regjeringen har utfordringer med å finansiere skole, helse og politi,
samtidig som det alltid er nok penger til grønne bedrifter, klimatiltak, innvandring
og ikke minst bistand. Vi har nå en langt høyere innvandring enn
våre naboland, og vi ligger langt over FNs mål for bistand, selv
om vi vet at mye av bistanden er ineffektiv, og at vi mangler penger
i Norge.
Hva er årsaken til at regjeringen alltid har
penger til klima, bistand og innvandring, men ikke klarer å prioritere
opp det som er helt nødvendige basistjenester i Norge?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:29:47 ] : Aller først:
Man må være korrekt i bruken av tall. Det er ikke riktig at det
er i offentlig sektor at den store veksten i antall ansatte har
vært i denne stortingsperioden. Det er ca. 140 000 flere sysselsatte,
og ser man på hele denne regjeringsperioden, har litt under 80 pst.
av dem kommet i privat sektor. Det er de siste tallene jeg har fått. Det
vil variere fra år til år, men ser man på det litt over tid, er
tallene veldig stabile. Det er det som er det store bildet.
På vår vakt har yrkesdeltakelsen i privat sektor
gått mer opp enn i offentlig sektor. Jeg vil ikke prøve å score for
mange poeng på det, for jeg tror det kommer til å jevne seg ut.
Jeg tror nemlig at vi kommer til å trenge flere innenfor pleie og
omsorg og på sykehjem – til den typen grunnleggende tjenester. Vi
kommer også til å trenge flere folk innenfor forsvarsektoren. Vi
oppbemanner nå innenfor politiet. Det er veldig bra at det blir
ansatt flere folk i politiet og Forsvaret nå, og at det er flere
ansatte på sykehusene. Det er ikke et problem; det er en styrke.
Og tallene er veldig stabile, så Fremskrittspartiet må legge bort
det.
Det vi gjorde da vi kom i regjering, var å
begynne å kutte i veldig mange store, statlige byggeprosjekt, som Fremskrittspartiet
var helt ukritiske til. Hvis man skal dele ut en «sløsepris», tror
jeg Fremskrittspartiet vil ligge godt oppe på pallen.
Morten Wold (FrP) [10:31:06 ] : Jeg vil følge opp der Limi
sluttet når det gjelder bistand, slik at mitt oppfølgingsspørsmål
går til utviklingsministeren.
I morges publiserte tankesmien Langsikt et
notat om norsk bistand gjennom Verdensbanken og FN. Der kommer det
frem hvor ekstremt fragmentert norsk multilateral bistand er, og
hvor stort potensialet for effektivisering er. Norge har, f.eks.,
86 ulike avtaler med FNs utviklingsprogram, 36 avtaler med FNs befolkningsfond,
34 avtaler med FNs høykommissær for flyktninger og 27 avtaler med
UN Women. Dette er unødvendig byråkrati, mange avtaler og dyrt å
administrere, og leder bare til større og mer byråkrati. I 2023
utbetalte Norge penger til 40 ulike fond administrert av Verdensbanken. Så
mitt spørsmål er: Er utviklingsministeren enig i at norsk multilateral
bistand er ineffektiv og lite koordinert organisert i dag, og hvordan
planlegger utviklingsministeren å følge opp anbefalingene fra notatet
fra tankesmien Langsikt?
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [10:32:11 ] : Jeg
vil takke representanten for et godt og viktig spørsmål, og jeg
er helt enig i premisset, nemlig at vi har sett en fragmentering
i den multilaterale bistanden, under forrige regjering. Det var
nettopp derfor denne regjeringen i Hurdalsplattformen erklærte at
vi ønsket å ha en kritisk gjennomgang av bruken av globale fond,
for å sikre en mer effektiv utviklingsbistand. Dette arbeidet er
regjeringen godt i gang med. Vi har hatt en dybegjennomgang av 240
av disse fondene og fondslignende mekanismene, nettopp for å rydde
opp og redusere den fragmenteringen som vi så en skarp tendens til
under forrige regjering.
Morten Wold (FrP) [10:32:53 ] : Jeg skjønner at statsråden
ikke er kjent med notatet fra tankesmien Langsikt som er publisert
i dag, men hun er åpenbart godt kjent med sin egen portefølje, som
hun har jobbet med i over tre år. Allerede i Hurdalsplattformen
sa regjeringen at de vil kritisk gjennomgå bruken av globale fond
for å sikre mer effektiv utviklingsbistand. Som del av dette har
UD bestilt en gjennomgang fra Norad av alle norskstøttede fond,
som Langsikt har fått innsyn i og viser til i notatet. I den finner
Norad at halvparten av fondene har middels eller lav resultatoppnåelse.
Likevel anbefaler de for kun 7 av 236 fond – altså 3 pst. av dem
– at de muligens ikke bør kapitaliseres ytterligere før det er oppnådd
bedre resultater og/eller reduserte kostnader. Dette er tross lav
eller middels resultatoppnåelse for mange flere. Dette tyder på
at regjeringens fondsgjennomgang ikke vil bli kritisk nok, og at
det ikke vil skje betydelige endringer i norsk bistand. Det er rett
og slett for lite fokus på resultatoppnåelse og kostnadseffektivitet.
Hva tenker statsråden om dette? Blir det «business as usual» fremover,
eller har regjeringen konkrete planer om hvordan norsk bistand gjennom FN
og Verdensbanken skal effektiviseres?
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [10:34:02 ] : Jeg
vil minne om at en av begrunnelsene forrige regjeringen hadde for
å lempe mer kapital over i multilateral bistand og fond, var en
idé om at dette var en mer effektiv forvaltet bistand. Det er et
premiss jeg ikke er umiddelbart enig i, og det er viktig at representanten
også har med seg at det kan være mange begrunnelser for hvilke kanaler
man benytter, og hva slags programmer man bruker bistanden på. Det
er ikke alt som lett kan settes inn i en matrise hvor man kan måle effekt
med enkle tallindikatorer. Nettopp derfor er det så viktig at regjeringen
går grundig inn i de ulike fondsmekanismene, effektiviserer der
vi kan, men likevel har et kritisk blikk på den systemendringstankegangen som
ligger bak den enkelte investering. Jeg er uenig i premisset om
at man enkelt kan måle effektivitet ut fra sånne matriser.
Morten Wold (FrP) [10:35:05 ] : Notatet jeg viser til, viser
også at støtte gjennom fond har høye administrative kostnader, noe
som også ble påpekt i Riksrevisjonens undersøkelse av norsk bistand
til Verdensbankens fond, som jeg tidligere har spurt utviklingsministeren
om. I notatet anbefales det å innføre en hovedregel om kun ett mellomledd,
og alltid maks to, mellom Norge og de aktørene som skal implementere
prosjekter, for å redusere administrasjonskostnader og øke andelen
midler som faktisk når mottakerne. Hva tenker utviklingsministeren
om en slik anbefaling?
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [10:35:43 ] : Jeg
er delvis enig i anbefalingene. Jeg er helt enig i at vi ikke nødvendigvis
har mer effektiv bistand ved å bruke multilaterale kanaler, men
man må gå grundig inn i hvert enkelt fond og fondsmekanismene. Det
er interessant, for jeg har gang på gang måttet svare på kritikk
i denne sal fra partiet som representanten planlegger å gå i regjering
med, om GPE, det globale partnerskapet for utdanning, og fått kritikk
for å redusere bevilgningene dit, som nettopp er et av disse fondene
som Riksrevisjonen har pekt på at har lav effektivitet.
Presidenten [10:36:26 ]: Da går vi til
neste hovedspørsmål.
Kirsti Bergstø (SV) [10:36:39 ] : Mitt spørsmål går til finansministeren.
Det merkes i denne salen at vi er inne i et
valgår. De som har mest i samfunnet, gir nå millioner av kroner
til høyresiden, med håp om å få igjen det mangedobbelte i skattekutt.
Det er et oppdrag høyresiden helt tydelig tar på alvor. Da Erna
Solberg var statsminister, kuttet hun skattene for dem med mest
med 36 mrd. kr. På samme tid eksploderte antall unger som vokser
opp i fattigdom. Det var tre ganger så mange etter at Erna Solberg
gikk av som statsminister.
Det er mye de borgerlige partiene er uenige
om, men det vi vet, er at de uavhengig av hvem som blir statsminister
om de skulle vinne valget, er enige om at skattene først og fremst
skal kuttes for dem som har aller mest. For høyresiden er opptatt
av å lytte til de rikeste mer enn å sørge for at vanlige folk skal
få bedre råd. Hvis man skal hjelpe folk, holder det ikke å kutte
litt i skattene samtidig som man river ned trygghet og velferd.
SV og regjeringen har både redusert inntektsskatten for
dem med lavest inntekter og styrket og utvidet trygghet og velferd.
Hvis man hører skattedebatten i Norge nå, skulle man tro at det
var de som har aller mest, det er aller mest synd på, selv om det
er vanlige folk som har fått mindre å rutte med i dyrtiden, mens
de rikeste har økt sine overskudd.
Høyresiden vil utvilsomt øke ulikheten. Det
er farlig. Når forskjellene øker, havner stadig mer makt og penger
på færre hender. Dess større ulikhet man har, dess mer kriminalitet,
mindre tillit, mindre frihet og mer polarisering. Jeg lurer på om
finansministeren er bekymret for at ulikhetene kan øke hvis Listhaug
eller Solberg blir statsminister, og hvilke konsekvenser det vil få.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:38:45 ] : Det er hyggelig
at representanten Bergstø er tilbake igjen etter en krevende jul.
Jeg har lyst til å begynne med å si at når
det gjelder kombinasjonen av Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre,
disse tre partiene, som det kommer til å bli hvis det blir skifte,
har vi erfart før hva de prioriterer. Det vi vet, er at når det
kommer til stykket, har de lav terskel for å gjennomføre usosiale
kutt. Det gjorde de sist. Vi vet også at når disse tre partiene
skal forenes i avgiftspolitikken, øker vanlige forbruksavgifter
som rammer det brede lag. Det gjorde aldri den type avgiftskutt
som vi gjorde sammen med SV før jul, f.eks. på vann og avløp. Vi
vet at det treffer det brede lag.
Disse partiene har varslet at de skal skattlegge
alle selskaper hardere ved å øke selskapsskatten, mens de som allerede
har de største formuene, skal få lettelser. En liten oppstartsbedrift,
en taxi eller en gravemaskinfører skal få mer skatt. Det ligger
inne.
Vi ser jo resultatene: Sammen med SV har Senterpartiet
og Arbeiderpartiet redusert inntektsskatten med over 11 mrd. kr.
I tillegg har vi prioritert billigere barnehage, gratis SFO, høyere
barnetrygd og bedre borteboerstipender – målrettede grep for å sikre
at Norge skal bli et land med mindre forskjeller.
Det er klart at det skaper debatt når vi gjør
omfordelende grep, og det har denne regjeringen turt å gjøre. Jeg mener
at det vi f.eks. gjorde på grunnrenteskatter, var riktig, men det
vi var opptatt av, var at kystsamfunn og kystfylker skulle sitte
igjen med mer av ressursene, nettopp fordi det er der verdiene også
skapes. Men det skaper debatt, det gjør det. Vi vet at hvis Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre kommer til makten, kommer de største skattekuttene til
å gå til dem som har mest, vanlige forbruksavgifter kommer til å
gå opp, og vi kommer igjen til å oppleve nye usosiale kutt, slik
som da de sist styrte.
Kirsti Bergstø (SV) [10:40:44 ] : Jeg er glad for at Norge
er et av landene i verden med lavest forskjeller. Det er noe vi
aldri kan ta for gitt, men er nødt til å forsvare og kjempe for
hver eneste dag. I dag kom det nye ulikhetstall fra SSB. De viser
at inntektsulikheten er på vei ned, og at særlig de med lave og
vanlige inntekter har fått mer å rutte med sammenlignet med den
verste dyrtiden.
Likevel ser vi at det er altfor stor forskjell
i formue mellom det store flertallet i Norge og dem som har aller mest.
Store forskjeller er gift for et samfunn, og det gjør situasjonen
alvorlig. Dyrtiden har stått på og ridd samfunnet siden 2021. Mange
har fått det tøft økonomisk, og folk er fortsatt bekymret både for
regningen og for summen på kassalappen. Spørsmålet er om regjeringen kunne
og burde ha gjort mer for å få ned forskjellene mellom folk.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:41:49 ] : Vi har gjort
en rekke grep. Jeg kan ta noe veldig konkret som kanskje blir litt
borte i debatten: barnehage. Under Solberg-regjeringen, og med Listhaug
og Melby, justerte man barnehageprisene opp hvert eneste år. Hvis man
hadde videreført den politikken, ville en barnefamilie med to barn
her i Oslo eller det sentrale østland hatt 32 800 kr mer i utgifter
nå. Det er mye, og det betyr mye for en barnefamilie. Vi har også
gjort ekstra grep i noen av de mindre stedene, vi har brukt distriktspolitiske
virkemidler. I det sentrale østlandsområdet er det 32 000 kr for
en barnefamilie med to barn i barnehage. Det er den typen grep vi
har fått til sammen med SV. Vi har vært opptatte av både å bruke
skattesystemet til å utjevne forskjeller og at vi har universelle
velferdsordninger som er tilgjengelige for alle, og å få de kostnadene
ned. Det er det SV var en hovedbidragsyter for også, og man fikk
billigere SFO. Selvfølgelig har det også en fordelingseffekt.
Kirsti Bergstø (SV) [10:42:54 ] : Jeg er glad vi kan stå sammen
om sosiale grep og å bygge ut velferden og få ned forskjellene.
En type utgift som likevel har sprengt på,
er boutgiftene. Siden Norges Bank begynte å øke renten, har bankene
også økt overskuddene sine med hele 236 mrd. kr – 236 mrd. kr. Det
er penger som bankene håver inn ved å øke vanlige folks boliglån
mer enn det de strengt tatt trenger. Det er et veldig grovt eksempel
på hvor pengene tar veien i dyrtiden, og hvor stor ulikheten blir.
Vi kan bare tenke oss til hva vi kunne ha gjort med noen av de pengene,
og hva folk kunne ha gjort om de i stedet havnet i deres økonomi
– hvor annerledes dyrtiden kunne ha blitt.
Derfor lurer jeg på om finansministeren synes
det er rettferdig at bankene har fått 236 mrd. kr i overskudd de siste
årene.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:43:59 ] : Vi har hatt konkrete
diskusjoner også om det i stortingssalen, der både SV og Rødt har
ment at vi burde ha en annen beskatning av banksektoren. Det har
vært forslag som vi har sagt nei til. Grunnen til at vi har sagt
nei til det og ikke ønsket å bli med på det, er at vi er redd for
at den regningen da i neste omgang bare vil bli overført til kundene,
og at det blir enda dyrere.
Jeg som ansvarlig «næringsminister» for finansnæringen
er opptatt av at vi skal ha konkurranse i finansnæringen, og at
vi skal ha en rekke ulike banker. Jeg mener de regelverksendringene
som vi har gjort over tid, gjør at vi sikrer at det er konkurranse
i norsk banknæring. Vi har flotte banker som DNB og de større bankene, og
vi har også små sparebanker. Det er viktig at vi har god konkurranse,
og vi mener at det ville ha svekket norsk banknæring hvis vi skulle
ha innført nye skatter for den næringen, og at det over tid ikke
ville ha hjulpet de kundene som Kirsti Bergstø her er bekymret for.
Kirsti Bergstø (SV) [10:44:55 ] : Invitasjonen for en mer omfordelende
økonomisk politikk står ved lag, også for at bankene skal bidra
i stedet for å ha et omvendt ran.
Vi vet at prisen for tak over hodet har skutt
i været for veldig mange. Stadig færre kommer inn på boligmarkedet.
Vi vet at det å ha et trygt og godt sted å bo er viktig, både for
arbeid, for en god oppvekst, for i det hele tatt våge å få barn
og for å ha et godt liv. Vi ser boligmarkedet som en forskjellsdriver
og at et klassedelt samfunn avtegner seg, nettopp i muligheten til
et trygt og godt sted å bo. Kampen for en rettferdig boligpolitikk
er også en kamp for mindre forskjeller og likere muligheter i samfunnet.
Jeg lurer på om finansministeren er bekymret for situasjonen i boligmarkedet.
Hva vil finansministeren gjøre for å trygge boligsituasjonen for
folk?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:46:01 ] : Det som er noe
av det fine i Norge, er at veldig mange eier sin egen bolig, og
at det er trygghet rundt privat eiendomsrett. I Norge har vi valgt
selveierprinsippet. Det har vært det bærende prinsippet. Hvis man
drar til noen av innvandrerområdene i f.eks. Sverige og sammenligner
med de mer innvandrertunge områdene i Norge, ser man at det er mye
penere her, det er mye mer ordentlig her, det er mye mer skikkelig,
og det er fine boområder. Jeg tror en av grunnene er at det er en mye
større andel av befolkningen i ulike samfunnslag som eier sin egen
bolig. Privat eiendomsrett er bra. Det må jeg også si til SV og
Rødt: Det er veldig, veldig bra med privat eiendomsrett.
Vi gjorde en endring i utlånsforskriften før
jul som gjorde at det blir lettere for flere å få bolig. Vi reduserte kravene
i utlånsforskriften for at også unge folk som kanskje ikke har foreldre
som kan hjelpe til, lettere kan komme inn i boligmarkedet. Derfor
gjorde vi det – for å gjøre at flere skal ha mulighet til å kjøpe
og eie egen bolig og ta del i verdistigningen i boligmarkedet som
spesielt de sentrale områdene har.
Kirsti Bergstø (SV) [10:47:05 ] : Vi støtter at folk skal ha
sitt eget sted å bo, men da må man også ha muligheten til å kjøpe
det. Når markedet får rå, vet vi at det ikke er sosiale hensyn som
tas. Hvordan utlånsreglene blir, gjenstår å se. Det er også noen
som frykter at bare bankene vil tjene på det, og at prisene vil
gå opp. Vi er for alle forslag som gjør det mulig å få et trygt
og godt sted å bo, men da trenger vi både å regulere, bygge flere
boliger og å løfte en sosial og rettferdig boligpolitikk, for nå funker
den verken for bygda eller for byen. Derfor er mitt siste spørsmål
om finansministeren vil ta imot SVs invitasjon for å få en mer rettferdig
og sosial boligpolitikk, som kan sikre absolutt alle her i landet
et godt sted å bo.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:48:09 ] : Det er kjempeviktig
at flest mulig får et godt sted å bo, og at vi skal ha en aktiv
boligpolitikk som gjør at vi får flest mulig inn i boligmarkedet.
Vi har sammen med SV gjort flere grep med Husbanken og styrket deres
muligheter.
Jeg vil avslutte der Bergstø startet: Det er
veldig bra at vi ser at inntektsulikhetene går ned, at det er de
som har lavest og middels inntekter, som nå løftes fram av SSB –
at det er de som har kommet best ut de siste årene – for det har
vært en politisk målsetting for oss. Det er også veldig bra, det
vi så i forrige uke – at reallønnsveksten blir så kraftig som den
blir nå. Selv om mange av dem som har lave og middels inntekter,
ser at statistikken er bra, tror jeg mange på det personlige plan har
det ganske krevende. Vi har imidlertid hatt en politikk der forskjellene
går ned. Tallene fra SSB viser det. Vi har veldig målrettede tiltak
mot det brede lag. Folk begynner å se at lønningene stiger mer enn
prisene. Det vil hjelpe over tid, og det har hele tiden vært målet
vårt. Vi har også klart å gjøre det uten at ledigheten har gått
opp. Det brede lag er i jobb. Vi har hatt en fordelingspolitikk som
gjør at det er de som har lave og middels inntekter, som har fått
de største tiltakene. Det viser seg nå at de virker, og det er jeg
glad for.
Presidenten [10:49:19 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:49:28 ] : Finansministeren
kan gjerne bare bli stående, eventuelt ta seg en liten spasertur
og så komme tilbake. Spørsmålet går uansett til finansministeren.
Den norske oljeformuen er skapt av geologi
og teknologi, men kanskje først og fremst av hardt og risikofylt arbeid
fra norske oljearbeidere, både på sokkelen og i leverandørindustrien,
og forvaltningen av oljefondet bør ses i sammenheng med det. Oljefondet
eier ca. 70 mrd. kr i Tesla. Det er noe Rødt har problematisert ved
flere anledninger, spesielt det siste året, for i oktober i høst
ble den svenske Tesla-streiken erklært å være den lengste streiken
i svensk historie. Det er ikke bare en tilfeldig streik på grunn
av noen uenigheter der, men fordi Elon Musk, eier av Tesla, aktivt
ideologisk og politisk motarbeider hele ideen om fagforeninger og
tariffavtaler, som streiken står om der, og dermed også både den norske
og den nordiske modellen.
Rødt mener at det i seg selv er gode grunner
til at oljefondet ikke burde være plassert i Tesla, men de siste månedene
har vi også fått mange andre gode grunner fordi Musk har tatt stadig
mer ekstreme posisjoner, når det gjelder både å dele fake news om
vår egen statsminister og å blande seg inn i innenrikspolitiske
spørsmål i andre land, både i Storbritannia og nå sist også i Tyskland,
der han oppfordrer tyskere til å stemme på Alternative für Deutschland.
Ikke bare eier Norge via oljefondet 70 mrd. kr i Tesla. Vi har også
en oljefondsjef som har forsøkt å få Musk på middag og invitert
ham til en podkast som heter In Good Company. Så mitt spørsmål blir
til finansministeren: Er Elon Musk virkelig «good company»?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:51:27 ] : Først vil jeg
takke for et hyggelig kort til jul, der jeg ble invitert på en dans
og det er jo alltid koselig. Det får vi ha til gode, men jeg skal
svare på spørsmålet.
Det er noe med flisen i bjelken. Nå var Rødt
veldig indignert over at Musk mener noe om andre lands innenrikspolitiske
saker. Jeg har hatt og har veldig stor respekt for mange Rødt-politikere,
og de har også en vilje til å mene noe om innenrikspolitikk i f.eks.
USA. Så jeg tror ikke det bare er politikere i USA som mener noe
om innenrikspolitikk. Jeg tror også norske politikere, også Rødt-politikere,
mener noe om andre lands innenrikspolitikk. Sånn går det litt på
kryss og tvers, men selvfølgelig er han en mer mektig avsender enn
de fleste norske Rødt-politikere. Sånn er det.
Oljefondet er en god, trygg konstruksjon. Norge
eier verdier for ca. 10 000 mrd. kr i USA. Det har bidratt til store
verdier tilbake til det norske samfunnet, deriblant Tesla, Apple
og en masse forskjellige selskaper. Og vi skal ha det sånn at selv
om en eller annen leder, uansett hvilket selskap, har sagt ulike
ting der det blir diskusjoner, så opererer ikke oljefondet etter
det. Det opererer etter de retningslinjene som vi gir her i Stortinget.
Der har vi veldig klare etiske standarder, klare regelverk og et
eget etikkråd – de har sin struktur. At vi skal politisere oljefondet
sånn at vi liksom skal diskutere enkeltselskaper fra dag til dag,
tror jeg ville vært veldig uklokt og svekket muligheten til å kunne
bruke oljefondet til å ha en framtidig god og trygg norsk velferdsstat.
Derfor tror jeg vi skal være forsiktig med å bruke enkeltutspill
fra enkeltsjefer til å diskutere om de skal være i eller utenfor
oljefondet. Det er ikke en klok utvikling.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:53:16 ] : Jeg synes kanskje
han litt undervurderer makten Elon Musk har. Det er ikke en hvilken
som helst politiker i USA; han driver et av de største og mektigste
selskapene i verden, som han også veldig aktivt bruker sin posisjon
for på en måte å forsterke verdien av. Det er egentlig til Norges beste,
for når han jobber for å få subsidier eller gode vilkår for Tesla,
vil det i dag også dryppe på oss, som er aksjonær i Tesla.
Det viktigste spørsmålet for Rødt er det som
handler om fagbevegelsen. Vi har fremmet forslag på Stortinget som
åpenbart ikke handler om et enkelt selskap, men om at vi mener retten
til å organisere seg er en så viktig menneskerett at den også burde
være et kriterium – på samme måte som oljefondet har solgt seg ut
av 83 selskaper i 2023 fordi det er ting vi ikke kan godta når det gjelder
barnearbeid, menneskerettigheter og så videre, og det er veldig
bra. Det er klart at med et sånt kriterium burde Tesla gått ut,
men det er et forslag regjeringspartiene ikke hadde lyst til å støtte.
Spørsmålet blir da: Ser man ikke på retten til fagorganisering som
en menneskerett?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:54:23 ] : Vi er jo veldig
opptatt av å ha et organisert og trygt arbeidsliv, og vi har gjort
mange grep i Norge for å styrke muligheten, bl.a. med å øke skattefradraget,
for det er norsk innenrikspolitikk. Vi ønsker et ordnet arbeidsmarked,
og det er veldig bra.
Så har vi årlige runder når det gjelder Statens
pensjonsfond utland i fondsmeldingen, der vi gjør justeringer, og
der vi har veldig høye etiske standarder og krav. Man har da langsiktige
føringer på det. Det som er viktig for oss når det gjelder oljefondet,
er nettopp at de skal forholde seg til menneskerettighetene. Vi
har Etikkrådet, som skal se at de følger de etiske retningslinjene.
Vi har strengere regler. Et typisk eksempel er at vi kjøper inn
F-35, men på grunn av reglene i oljefondet kan ikke det norske oljefondet
være investert i Lockheed Martin. Derfor er det en del dilemmaer
vi har der, men det er det vi har valgt som regjering og som samlet
storting – å stille ganske strenge krav til hvilke selskaper oljefondet
kan være investert i.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:55:29 ] : Hver gang noen foreslår
at man skal stramme inn på retningslinjene i oljefondet, blir man
beskyldt for å skulle politisere eller legge seg opp i det. Da vil
jeg minne om at det å ikke gjøre noe er et like aktivt valg som
å gjøre noe. I dag har Norge besøk av den palestinske statsministeren for
å diskutere Norges rolle opp mot Palestina og tostatsløsningen.
Oljefondet har nå 220 mrd. kr knyttet til israelske ulovlige bosetninger.
Halvparten av de selskapene er altså svartelistet av FN, og vi er
forpliktet via FN til å gjøre egne tiltak for å hindre investeringer
i selskaper som er på den såkalte svartelisten. Så det å ikke gjøre
noe, ikke trekke oljefondet ut av disse selskapene som er knyttet
til israelsk bosetning, er et like aktivt politisk valg som det
å ønske å gjøre det.
Dette har vi tatt opp i spørretimen mange ganger,
så mitt oppdaterte spørsmål må være: Er det noe nytt på gang, eller
er det noen nye vurderinger fra regjeringen rundt dette spørsmålet?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:56:32 ] : Senest rett før
jul solgte oljefondet seg ut av et selskap etter anbefaling fra
Etikkrådet og de etiske retningslinjene vi har lagt opp. Det var
et telekomselskap oljefondet solgte seg ut av da. Det som er faktum,
er at oljefondet jobber veldig aktivt med det, og Etikkrådet jobber
veldig aktivt med det. De er opptatt av å være forutsigbare. I jobben
tar de kontakt med selskaper og går igjennom dem, og til slutt beslutter
de eventuelt å selge seg ut. Da skjer det, og så offentliggjør man
begrunnelsen etterpå. Der er det en veldig aktiv politikk.
Jeg hadde et møte med Etikkrådet senest rett
før jul og spurte: Trengs det mer ressurser, har dere satt opp en måte
som gjør at dere kan følge de kravene vi har satt? Vi er helt enige
om at oljefondets penger ikke skal brukes til å bidra til menneskerettsbrudd.
Vi mener de har satt opp en måte som gjør at de kan gjøre den jobben
på en god måte. Senest før jul solgte man seg ut av et selskap – forutsigbart,
trygt og i samsvar med de rammene vi har laget, og den høye standarden
vi har satt for oljefondet.
Helge Orten (H) [10:57:53 ] : Spørsmålet mitt går også til
finansministeren – det blir en tøff dag på jobben dette – og det
skal også handle om skatt, denne gangen om havbruksbeskatning.
I september 2022 ble en hel næring tatt på
senga. Finansministeren og statsministeren innkalte til pressekonferanse
og lanserte en ny grunnrenteskatt for havbruksnæringen. I høringsutkastet
foreslo regjeringa en skattesats på 40 pst., og den skulle ha virkning
fra 1. januar 2023, før høringsfristen var ute, og lenge før Stortinget
hadde fått den til behandling.
Store og brå skatteendringer – og i dette tilfellet
med tilbakevirkende kraft – har blitt kjennetegnet til denne regjeringa.
Skattepolitikken har blitt uforutsigbar og den politiske risikoen
har økt, med de negative konsekvensene det har for investeringer
og utvikling av en av våre viktigste næringer.
I fjor kunne vi lese at staten fikk inn 868 mill. kr
netto i inntekter fra havbruksskatten. Det er noe mindre enn de
fire milliardene som Finansdepartementet anslo for dette året. Sett
fra mitt ståsted er det selvfølgelig gledelig at skattebyrden for
havbruksnæringen ikke har blitt så stor som finansministeren selv
hadde planlagt, men for finansministeren må det jo være et tankekors, siden
denne skatten skulle finansiere både lavere barnehagepriser og mer
til. Kan finansministeren forklare hvorfor det er såpass stort avvik
mellom de anslagene som finansministeren har presentert for Stortinget,
og det beløpet staten fikk innbetalt i fjor?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:59:35 ] : Jeg må bare først
si at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre prøver hele tiden å si
at den politiske risikoen har økt, men det er feil at den har økt
i Norge, for det er trygt å investere i Norge, og investeringene
i Norge går opp, ikke ned. Jeg har skjønt at det ikke passer helt
inn i Høyres talepunkter at virkeligheten er sånn at investeringene
i Norge har gått opp de siste årene, og at det er høyere investeringer
i norske fastlandsbedrifter nå enn det var da Høyre styrte, men
sånn er det jo, og det må vi bare glede oss over. Uavhengig av hvem
som styrer, kan vi glede oss over at det er flere som investerer
i Norge, og i tillegg er det veldig mye større investeringsaktivitet i
norsk olje- og gassnæring. Det er kjempebra at det skjer.
Da vi skulle innføre grunnrenteskatt på havbruk,
var jeg veldig tydelig på at punkt nummer én når vi skulle gjøre
det, var at norske kystsamfunn skulle sitte igjen med mer penger,
og derfor gjorde vi de endringene, både på Havbruksfondet og på
produksjonsavgiften, for de trenger mer penger nå. I fjor var det
en veldig stor utbetaling, rett i underkant av 5 mrd. kr. 4,7 mrd. kr
betalte vi til norske kystkommuner, norske kystfylker, og så sa
vi også da vi innførte den – fordi det var mange fra næringen som
også hadde innspill på at man ikke skulle innføre normprisråd med
én gang – at det ville bli en overgangsperiode. Derfor var det i
fjor en egenfastsettelse. I år er normprisrådet på plass, slik at
vi får den modellen. Vi tror at de anslagene vi har, over tid kommer
til å vise seg å være ganske riktige. Dette er jo faglige vurderinger
fra dem som jobber med skatt i skattesystemet, og de mener at det
over tid kommer til å vise seg å være riktig. Men nå i starten har
kommuner, kystsamfunn, fått nesten 5 mrd. kr – 4,7 mrd. kr – som
bidrar til skoler, kulturbygg og andre typer tiltak langs hele kysten
vår. Til nå har skatteinntekter til staten vært litt lavere enn
det man så, men nå jobber man med skatteoppgjøret, og så får man
se de endelige tallene når det har landet.
Helge Orten (H) [11:01:26 ] : Jeg merker meg at finansministeren
ikke har registrert den samlede tilbakemeldingen fra norsk næringsliv
om at den politiske risikoen knyttet til både skattesystem og næringspolitikk har
økt. Dette er ikke mine talepunkt; det er næringslivet selv som
melder om dette.
Jeg vil tilbake til spørsmålet. Jeg merket
meg at finansministeren fortsatt har de samme anslagene for havbruksskatten,
men han forklarer ikke det avviket som var i fjor. Prisene på laks
var relativt høye i det året vi snakker om. Det gikk relativt bra
i næringen, men likevel kom det 868 mill. kr netto inn fra denne
skatten, mens anslagene var vesentlig høyere.
Jeg kan jo gi finansministeren er forsøk til
på å forklare hva som er grunnen til at det er et avvik. For min del
må gjerne den skatten bli lavere, men det hadde vært interessant
å få vite hvorfor det har blitt som det har blitt.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:02:25 ] : Det må være tid
for litt selvrefleksjon hos dem som sa at dette kom til å bli en
enorm skatteregning for kysten som skulle gå til staten. Det skulle
liksom ikke bli igjen noe til kystsamfunnene. Det sa vi hele tiden
var feil. Så laget vi en modell med et stort bunnfradrag, som Høyre,
i sitt alternative statsbudsjett, tok bort. De har beholdt grunnrenteskatten,
men har tatt bort bunnfradraget og redusert satsen, noe som ville
gjøre at de største selskapene fikk skattekuttene, mens de små ville
fått skatteskjerpelse.
Man må også huske at siden dette er en grunnrenteskatt,
får man direkte utgiftsført de utgiftene man har. Dette er de første
årene etter innføring av grunnrenteskatt på havbruk, og nå er det
en prosess med å gå igjennom tallene hos skatteetaten – de gjør
sine vurderinger og ser på tallene – og så får vi se hva som blir
det endelige regnskapet til slutt. Det må de jobbe faglig med. Normprisrådet
kommer også på plass i år. Vi har også fått på plass en modell vi
vil ha. Jeg var opptatt av at man skulle lage en modell som garanterte
at inntektene skulle gå fort til kysten og kystfylkene, og det var
rekordutbetalinger i fjor. Blant annet Møre og Romsdal har fått
mye mer penger, og det er bra, for vi har ønsket at de skulle få
mer penger.
Helge Orten (H) [11:03:38 ] : Det er vel ikke så stor uenighet
om fordelingen, og at merinntekter – fra bl.a. produksjonsavgiften
– går tilbake til kommuner og fylkeskommuner.
Jeg merket meg i dag et oppslag på nettstedet
IntraFish om at det er en stor bekymring over normprisordningen.
Mange er bekymret for at man må betale skatt av en pris og en inntekt
de ikke har. En undersøkelse som Sjømat Norge har gjort, viser at
mange selskaper har nesten doblet utgiftene sine til konsulenter,
advokater og revisorer etter at grunnrenteskatten kom. Finansministeren
har selv uttalt at han ønsker å kutte i næringslivets kostnader
knyttet til pålagte regler og utfylling av skjemaer, men det gjelder
tydeligvis ikke for havbruksnæringen.
Kan finansministeren gi et oppdatert anslag
over kostnadene – for både offentlig sektor og bedriftene – ved
å innføre og følge opp denne forholdsvis byråkratiske og kompliserte
lakseskatten?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:04:40 ] : Noe av suksessen
med Norge er at vi over tid – egentlig helt fra starten av 1900-tallet
– har klart å fordele de store inntektene fra naturressursene på
en måte som både lokalsamfunn, med private næringsdrivende, og det norske
fellesskapet generelt har hatt glede av. Høyre var på starten av
1900-tallet kraftig imot det. Man kalte det panikk, da man laget
regelverk for dette da. Det var akkurat de samme ordene man brukte
i forbindelse med havbruksskatten, men nå har Høyre lagt det inn
i sitt eget, alternative budsjettforslag – bare med en annen fordeling.
Høyres forslag er at de små oppdrettsselskapene skal
få mer i skatt, mens de store skal få mindre skatt. Dette er klassisk
høyrepolitikk. Jeg er uenig i at det skal være slik. Vi bør ikke
ha en slik modell. Vi bør ha et slikt bunnfradrag. Det er ingen
grunn til å skjerpe skatten for de små oppdrettsselskapene, noe
Høyre ønsker å gjøre. Der har vi rett og slett bare ulikt syn. Fremskrittspartiet har
akkurat den samme modellen for grunnrenteskatt på havbruk som regjeringen
har nå. De har ingen endringer i det. Så de er 100 pst. for vår
modell, mens Høyre ønsker en omfordeling fra de små til de store.
Presidenten [11:05:48 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
B
ård Hoksrud (FrP) [11:06:03 ] : I dag går mitt spørsmål til
digitaliserings- og forvaltningsministeren.
I en kronikk fra 2024 skrev statsråden:
«Personvern er ikke bare en teknisk
detalj – det er en grunnleggende rettighet som beskytter vår frihet
og vår integritet.»
Det er jeg helt enig med statsråden i. Derfor
blir jeg ekstra bekymret når jeg ser at overleger ved St. Olavs hospital
i Trondheim har tatt opp alvorlige svakheter i den nye Helseplattformen,
hvor de bl.a. har påpekt at tilgangskontroll og behandling av pasientinformasjon ikke
håndteres forsvarlig. Sårbare grupper får svekket personvern fordi
kliniske data er altfor lett tilgjengelig på for mange nivåer i
systemet.
Ansatte som arbeider med rus og psykiatri,
nekter nå å bruke systemet på grunn av disse utfordringene. Kontrollkommisjonen
i Nordmøre og Romsdal og kontrollkommisjonen i Sunnmøre, hvor det
nye journalsystemet ble innført i april 2024, melder om brudd på
taushetsplikt og innsyn i strid med pasienters rett til personvern.
Disse kommisjonene har etterspurt utskrift av dokumenter på papir,
men får ikke tilgang. Det har til og med gått så langt at kommisjonen
i Midt-Norge nå har sendt et brev til Datatilsynet med stor bekymring
for personvernet til pasientene. I tillegg vet vi at situasjonen forverres
når samarbeidet med den tidligere leverandøren opphører nå i juni.
Dette står i sterk kontrast til statsrådens tidligere uttalelser
om innbyggernes personvern. Dette er så alvorlig at det krever handling
og ikke bare ord. Dette svekker pasientenes tillit til systemet
og ansattes tillit til systemet. Hvordan har statsråden tenkt å rydde
opp i dette?
Statsråd Karianne O. Tung [11:07:49 ] : Statsråden er helt
enig med statsrådens ord i både kronikk og tidligere uttalelser
om at personvern er ingen liten teknisk detalj som skal være på
plass. Det handler om våre grunnleggende rettigheter. Det handler
om vår grunnleggende integritet i at vi eier vårt eget liv. Vi eier
våre egne opplysninger. Derfor har også jeg, da jeg la fram digitaliseringsstrategien
i høst, satt av et helt kapittel som nettopp handler om personvern,
fordi denne rettigheten er så viktig. I strategien slår vi fast
at vi ønsker et godt personvern for alle, og vi setter et mål om
at i 2030 skal innbyggernes tillit til hvordan det offentlige jobber
med personvern, styrkes. Vi ønsker også å slå fast at det offentlige
sine løsninger skal inneholde innebygde personvernløsninger, nettopp
fordi vi ser tendenser til at digitaliseringen går på bekostning
av personvernet. Det er ikke godt nok, og det er noe alle statsråder
har et ansvar for innenfor sitt område – å sørge for at personvernet
blir ivaretatt.
Bård Hoksrud (FrP) [11:08:57 ] : Det er bra at statsråden står
inne for sine egne ord og sine egne uttalelser. Det ville vært oppsiktsvekkende
hvis man ikke gjorde det. Det er likevel alvorlig at man fortsetter
å se at det kommer nye utfordringer med Helseplattformen. Personvernhensynet
er altså det som svekkes hele tiden. Vi vet at det er gjort en avtale
med Epic, og jeg har lyst til å utfordre statsråden på det. Skulle
de levere et system som er innenfor GDPR-regelverket, og hvor mye
anslår statsråden nå at vi eventuelt må bruke ekstra hvis vi skal
sørge for å ha en helseplattform der man har rettet opp i disse
personvernbruddene? Dette rammer mange pasienter – alvorlig syke
og svært sårbare pasienter. Jeg forventer at statsråden med ansvar
for personvern er tydelig og ikke bare viser til 2030. Vi er i 2025,
og 2030 er langt fram. Mener statsråden det er greit at brudd på personvernreglene
for pasienter skal få lov til å fortsette og holde på i fem år til?
Statsråd Karianne O. Tung [11:09:58 ] : La meg være klokkeklar:
Jeg forventer at personvernet blir ivaretatt i alle offentlige og
for så vidt også private løsninger som utvikles. Personvern er ingen
teknisk detalj. Det er en grunnleggende rettighet for oss alle,
som må være på plass. Detaljerte spørsmål knyttet til Helseplattformen skal
helseministeren få lov til å svare for, men jeg har også lyst til
å gjøre noen generelle refleksjoner om viktigheten av at vi har
gode digitale system, og at vi lykkes med digitaliseringen av offentlig
sektor. Innenfor helsevesenet kan digitalisering, kunstig intelligens,
hjelpe oss med å få ned ventetidene, gjøre logistikken bedre på
sykehusene for å få til operasjoner og ikke minst persontilpasse
både behandling og kommunikasjon mellom pasienter og sykehuspersonell.
Da må vi imidlertid gjøre det på en måte som er i tråd med det samfunnet
vi ønsker oss, og de verdiene vi ønsker å legge til grunn. Personvern
er en av de verdiene, som vi holder veldig høyt. Jeg forventer at
alle forholder seg til de lover og regler som finnes knyttet til
personvern.
Presidenten [11:11:00 ]: Vi går videre
til siste hovedspørsmål.
Nikolai Astrup (H) [11:11:19 ] : I 2018 tok jeg initiativ til
en resultatportal for norsk bistand. Fra før av fantes det en tilskuddsportal
som viste hvor mye penger Norge bruker på ulike bistandsprosjekter.
Dessverre var det ingen offentlig informasjon om resultatene av dette
arbeidet som var tilgjengelig for alle.
Jeg mener det er viktig for legitimiteten til
norsk utviklingspolitikk at vi har mer debatt om resultater. Det
er mye debatt om hvor mye penger som skal bevilges, men sørgelig
liten interesse for hva vi får ut av de samme pengene.
Hensikten med en resultatportal var å etablere
et trafikklyssystem der alle og enhver kunne få vite om et prosjekt
på et overordnet nivå hadde nådd sine fastsatte mål helt, delvis
eller ikke i det hele tatt. Enda viktigere var tanken om at prosjektet
også måtte ha med informasjon om hvorfor man hadde lyktes eller
ikke lyktes med prosjektene. Slik kunne vi lære av våre feil og
sikre at også allmennheten kunne ettergå om vi faktisk hadde lært
noe.
Er utviklingsministeren fornøyd med at andelen prosjekter
i resultatportalen der det angis at det er oppgitt resultater, har
falt fra 6 pst. i 2020 til 2 pst. i 2023, og synes hun omtalen av
resultatene er av tilfredsstillende kvalitet?
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:12:48 ] : Representantens
initiativ da han hadde min post i regjering, var godt. Dessverre
var dette vanskelig å gjennomføre i praksis. Vi har støtt på betydelige
praktiske problemer med å lage en resultatportal som er så tilgjengelig
og pedagogisk for folk flest at den tjener sin hensikt. Så selv
om ideen var god, har vi konkludert med at vi må finne andre måter
enn det designet av portalen som i utgangspunktet var planen under
forrige regjering, å presentere resultater på. For vi er helt enige
om at det å få fram de gode resultatene av bistand, bistand som
virker, er utrolig viktig for tilliten til bistanden.
Nikolai Astrup (H) [11:13:35 ] : Jeg takker for at statsråden
syntes ideen var god. Dessverre synes ikke jeg at gjennomføringen
er god nok. Jeg har forståelse for at det kan være praktiske problemer.
Dem må man i så fall løse, for alle prosjekter må evalueres i dag.
Kunnskapen finnes. Det handler altså om å dele data
som allerede finnes, og spørsmålet er: Hvorfor er det da så vanskelig
å legge resultater som allerede finnes i UDs skuffer og skap, ut
på en resultatportal? Kan det være fordi kvaliteten på de evalueringene
som gjøres av prosjektene, ikke er god nok for offentliggjøring?
Hva har statsråden i så fall tenkt å gjøre med det? Uansett: Tror
statsråden at folk flest blir klokere på resultatene av norsk bistand
ved å besøke resultatportalen slik den foreligger nå?
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:14:33 ] : Det
kan tenkes at representanten burde ha stilt spørsmålet til digitaliseringsministeren,
for dette er en utfordring knyttet til digitalisering og praktiske
utfordringer. Jeg vil minne om at tilskuddsportalen, som er en del
av den samme pakken som ble lansert i sin tid, er i full drift og
fungerer etter hensikten. Det viste seg imidlertid at det var praktiske
problemer med å aggregere resultater til å publisere på den måten
som Astrup i sin tid hadde en visjon om. Det betyr ikke at vi ikke publiserer
det på andre måter. Hensikten er å gjøre det er så tilgjengelig
for folk som overhodet mulig.
Nikolai Astrup (H) [11:15:23 ] : Det er jo ikke slik at man
gjør denne informasjonen tilgjengelig for folk på andre måter. Det
finnes ikke offentlig tilgjengelig informasjon om norske bistandsprosjekter
i det omfanget som vi her snakker om. Det er altså kun for 2 pst.
Jeg var inne på nettsiden i sted, og den viser
en skarp økning fra 2021 til 2023 i bistanden til multilaterale
organisasjoner på aggregert nivå – litt i strid med det statsråden
sa til representanten Wold tidligere i dag – men for øvrig finnes
det ikke på prosjektnivå noen samlet oversikt. Jeg har, som statsråden
var inne på, absolutt tenkt å stille spørsmål og oppfølgingsspørsmål
til digitaliseringsministeren om dette, for det er jo slik at digitaliseringsministeren
har ansvaret for offentlig forvaltning, og nå har altså statsråden
for utvikling skjøvet ansvaret over til digitaliseringsministeren,
og den ballen har jeg tenkt å ta.
Hva er digitaliseringsministerens vurdering
av utviklingsministerens og utenriksministerens innsats med resultatportalen?
Er dette i tråd med beste praksis i offentlig forvaltning, eller
står arbeidet så langt til stryk?
Statsråd Karianne O. Tung [11:16:27 ] : Digitaliseringsministeren
er veldig godt fornøyd med arbeidet som utviklingsministeren gjør,
men til det litt mer generelle spørsmålet, som handler om deling
av data i offentlig forvaltning: Jeg er helt tydelig på at det er
en av de viktigste komponentene vi er nødt til å få på plass i tiden
framover, både for å lykkes med å ta i bruk kunstig intelligens
som et verktøy for å fornye og forbedre offentlig sektor, og for
å gi næringslivet muligheter. Vi er godt i gang med et storstilt
arbeid på datadeling. I løpet av året skal vi fremme ny lov om datadeling.
Vi skal opprette et prioriteringsråd for deling av data, nettopp fordi
vi ser at dataene er råvaren i forbindelse med å evne å ta i bruk
teknologien på en god måte.
Nikolai Astrup (H) [11:17:09 ] : Det er litt påfallende at
statsråden sier at hun er veldig godt fornøyd med utviklingsministerens
arbeid, når det er 2 pst. av prosjektene i 2023 som har resultatomtale
i resultatportalen. Hvis statsråden har tenkt å legge listen for
veldig godt fornøyd på 2 pst., lurer jeg på hva som da er dårlig
i statsrådens bok.
La meg heller stille spørsmål om noe annet,
for statsråden snakker om datadeling og viktigheten av det. Det
er vi helt enige om, og man burde strengt tatt ha kommet enda lenger,
etter at forrige regjering la fram en strategi for digitalisering
av offentlig sektor i 2019, som ennå ikke er oppfylt. Hvis det nå
kommer en lov om datadeling, vil den også gjelde utviklingsministeren
og hennes data? Skal de nå deles, skal offentligheten få vite hvordan
det går med norske bistandsprosjekter, eller vil det ikke være omfattet
av loven om datadeling?
Statsråd Karianne O. Tung [11:18:08 ] : Tidligere statsråd
Nikolai Astrup har lagt fram en digitaliseringsstrategi for offentlig
sektor. Denne regjeringen ønsker å se digitaliseringen under ett,
fordi den går på tvers i samfunnet vårt. Jeg har derfor nylig lagt
fram en strategi som omfatter både offentlig sektor, næringslivet
og samfunnet vårt generelt. Vi er nødt til å spille på lag – alle
sektorer – hvis vi skal lykkes med å ta i bruk digitalisering til
det beste for samfunnet vårt.
Viderebruksutvalget leverte sin NOU-innstilling
i fjor, og vi sendte med en gang NOU-en ut på høring for å raskt
kunne jobbe med og fremme ny lov om datadeling. Viderebruksutvalget
foreslår å ta punktene om datadeling ut av åpenhetsloven og lage
en ny lov. Det er et forslag jeg har veldig stor sans for, nettopp
fordi at det å lykkes med data i bunn og grunn handler om å lykkes med
digitaliseringen. Vi skal raskt komme tilbake til Stortinget for
å fremme den loven.
Nikolai Astrup (H) [11:19:14 ] : Jeg oppfattet ikke at jeg
fikk svar på spørsmålet mitt, så jeg prøver en gang til: Vil loven
om datadeling omfatte utviklingsministerens data og resultatene
av norske bistandsprosjekter eller ikke?
Statsråd Karianne O. Tung [11:19:26 ] : Som statsråd forventer
jeg at alle statsråder jobber godt med datadeling på sine områder.
Det er hver enkelt statsråd som er best til å definere hvilke typer
data som faktisk gir verdi å dele, og hvilke typer data man er nødt
til å jobbe raskest med. Det legger jeg til grunn at utviklingsministeren
vil gjøre en god vurdering av.
Presidenten [11:19:46 ]: Dermed er den
muntlige spørretimen omme.