Stortinget - Møte torsdag den 9. januar 2025 *

Dato: 09.01.2025
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 6 [13:31:41]

Interpellasjon fra representanten Sveinung Stensland til utviklingsministeren: «Norge har i flere tiår investert stort i global helse. I dag spiller Norge en mindre rolle gjennom reduserte bevilgninger til multilateralt samarbeid og global helse. Tallene viser at fra 2013 til 2023 økte helsebistanden med 9,7 pst., samtidig økte den totale bistanden med 32,2 pst. Helse utgjør altså en betydelig mindre andel av vår bistand. Ifølge Stoltenberg-utvalgets rapport fra november 2024 bør Norge ta en tydeligere lederrolle innen global helse, gjennom både økte investeringer og reform av internasjonale helseorganisasjoner. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at rapporten følges opp, slik at Norge igjen tar på seg ledertrøyen ved å prioritere global helse høyere som del av vår bistandspolitikk?»

Talere

Sveinung Stensland (H) []: Nylig sto det i et innlegg av Bill Gates, oversatt til norsk, i Aftenposten:

«En av de største bragdene i menneskehetens historie ble muliggjort av investeringer fra land som Norge.»

Dette er vår arv, men i dag står vi i fare for å kaste den på båten. Mens vår totale bistand har økt med 32,2 pst. fra 2013 til 2023, har helsebistanden økt med 9,7 pst. I 2023 brukte vi 1,1 pst. av BNI på bistand. Det er mer enn noe annet land i verden. Men hva hjelper det når vi samtidig svekker innsatsen der den har dokumentert størst effekt? Det blir litt som å bygge et fyrtårn og så skru av lyset. Bill Gates påpeker:

«Særlig har bistanden til Afrika stupt. Denne nedgangen kunne knapt kommet på et verre tidspunkt.»

Vel, han har jo rett i det. For første gang på en generasjon ser vi en økning i ekstrem fattigdom. Antallet barn som ikke blir vaksinert, har økt som følge av covid-epidemien. 59 land kommer ikke til å nå bærekraftsmålene for helse. Mødre- og nyfødtdødeligheten globalt har stagnert – og noen steder går de opp. Annethvert minutt dør en mor som følge av komplikasjoner som kunne vært unngått.

La meg minne om hva Norge faktisk har oppnådd. Våre bidrag til Gavi alene har sikret vaksiner til mer enn 110 millioner barn og reddet nesten 1,9 millioner liv. Det tilsvarer tre ganger Oslos befolkning. Dette er ikke teoretiske resultater, det er konkrete, målbare liv som er reddet, takket være norsk bistand.

Utviklingsministeren har lagt større vekt på både matsikkerhet og landbruksinvesteringer. Samtidig har andelen av bistandsbudsjettet som går til helse, sunket. Statsråden har flere ganger snakket om at landbruksinvesteringer er mer effektive. Da må jeg spørre: Er de mer effektive enn å redde 1,9 millioner liv? Er de mer effektive enn å halvere dødeligheten på grunn av aids, tuberkulose og malaria gjennom Det globale fondet? Det er ikke så godt dokumentert. Det siste er godt dokumentert, men ikke at landbruksinvesteringer er mer effektivt.

Utgangspunktet for min interpellasjon er Stoltenberg-utvalget. De har satt et ambisiøst mål om å halvere antallet for tidlige dødsfall globalt innen 2050. Bill Gates påstår at dette kan oppnås enda tidligere, men det skjer ikke hvis vi opprettholder dagens kurs, ikke når vi nedprioriterer det området hvor vi har oppnådd de beste resultatene.

Dette handler ikke bare om moral. Gates påpeker at globale helseinvesteringer handler om «mer enn å redde liv».

Og videre:

«Dette er investeringer som bidrar til å gjøre hele verden – også Norge – tryggere og mer velstående.»

Tenk på en ting: Gavi anslår at vaksiner i perioden 2000–2023 har gitt en samlet økonomisk gevinst på over 220 mrd. dollar. Ingen annen bistandsinvestering kan vise til maken.

Her er det jeg mener må gjøres: Vi bør øke helseandelen av bistandsbudsjettet. Vi bør ta en lederrolle i reformeringen av internasjonale helseorganisasjoner, slik Stoltenberg-utvalget anbefaler. Vi må opprettholde – og helst øke – vårt bidrag til GFF, Gavi og Det globale fondet. Vi må oppfordre andre rike land til å følge vårt eksempel. Som Gates påpeker, har mange giverland aldri vært i nærheten av å nå 0,7-prosentmålet.

Hvis vi ønsker å være forberedt på den neste pandemien, kan vi ikke vente til den allerede er et faktum. Vi må fortsette å investere i global helse. Bill Gates sa:

«Verden trenger at Norge fortsetter å være en global leder – ikke bare for å unngå det som kan gå tapt, men også for å realisere de store mulighetene som ligger foran oss.»

Når vi i Norge reduserer vår relative innsats innen global helse, bidrar vi i mindre grad til å redde liv. Vi svikter ikke bare vår egen stolte historie som humanitær stormakt, vi svikter millioner av mennesker som kunne fått et bedre liv gjennom dokumentert effektiv helsebistand.

Valget er vårt. Vi kan fortsette å lede an, eller vi kan trekke oss tilbake og late som om andre former for bistand gir samme resultat. Målet mitt er ikke nødvendigvis å øke bistandsbudsjettet. Målet mitt er å bruke bistandsbudsjettet slik at det gir best mulig effekt.

Da vil jeg gjerne utfordre statsråden: Hva vil hun gjøre for å følge opp Stoltenberg-rapporten, slik at Norge igjen tar på seg ledertrøyen ved å prioritere global helse høyere som del av vår bistandspolitikk?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg vil berømme interpellanten for at han tar opp et tema som ettertrykkelig viste sin relevans gjennom covid-19 pandemien, og det er helt riktig, som representanten påpeker, at Norge har investert massivt i global helse i en årrekke. Det norske engasjementet for global helse er videreført. Det er videreutviklet av flere norske regjeringer, og det har gitt oss en styrke og en tillit internasjonalt.

Den norske innsatsen er fremdeles betydelig, både finansielt og gjennom våre bidrag til internasjonal politikkutvikling på feltet. Jeg er derfor helt uenig i representantens premiss om at Norge i dag spiller en mindre rolle enn for. Våre økonomiske bidrag til global helse er fortsatt veldig store. Årlig bevilger denne sal støtte på mellom 3 og 4 mrd. kr over bistandsbudsjettet til global helse. At det nå, relativt sett, utgjør en mindre del av bistandsbudsjettet, ligger først og fremst i det faktum at bistandsbudsjettet siden 2022 har hatt en stor økning, særlig på grunn av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Dessuten hadde bevilgningene til global helse en ekstraordinær økning under covid-19-pandemien, og det skulle bare mangle, men justert for dette har støtten til global helse holdt seg forholdsvis stabil over tid.

Og akkurat slik forrige regjering gjorde omdisponeringer på grunn av covid, har dagens regjering også gjort sine prioriteringer, bl.a. på matsikkerhet. Men la meg få tilføye: Matsikkerhet og ernæring handler i høyeste grad om helse, selv om det ligger på en annen budsjettlinje. Representanten refererte til Bill Gates, og jeg vil også referere til Bill Gates og Gates Foundations rapport fra i fjor, som fastslår at feilernæring er den største helsekrisen blant barn i verden – den største helsekrisen. Apropos matsikkerhet, så kan jeg bare fastslå at Høyre kuttet 840 mill. kr til matsikkerhet i Afrika i sitt alternative budsjett. De kuttet 855 mill. kr til bistand til Afrika, som inkluderer støtte til helse, og de la ikke inn økt støtte til global helse i sitt alternative budsjett, slik representanten selv oppfordrer til at regjeringen bør gjøre. Så de som er opptatt av global helse, bør ikke belage seg på Høyres støtte.

Men så er det viktig å understreke at dette området handler om veldig mye mer enn finansielle bidrag. Vel så viktig er den faglige og den politiske innsatsen i arbeidet med å utvikle systemer, institusjoner og rammeverk, og Norge har vært instrumentell i mye av politikkutviklingen på dette feltet de siste tiårene. Vi var med på å etablere Gavi, vi var med på å etablere vaksinekoalisjonen CEPI, vi støtter opp om WHO, Verdens helseorganisasjon, og så sent som i november i fjor ga vi et ekstraordinært frivillig bidrag på ytterligere én milliard til verdens helseorganisasjon. Vi har også vært særs aktive i forhandlingene om en ny pandemitraktat – bare for å nevne noe.

Så har jeg lyst til å benytte anledningen til å nevne et annet, mindre kjent eksempel. Siden 1996 har Norge støttet utviklingen av et åpent helseinformasjonssystem med utgangspunkt i Universitetet i Oslo. Dette er verdens største helseinformasjonssystem. Det brukes nå av helsemyndigheter og andre i mer enn 80 land, hvorav de aller fleste er lavinntekts- og mellominntektsland. Et godt eksempel på hvordan dette systemet blir brukt, er på Sri Lanka under pandemien, hvor man raskt kunne utvikle en app for smittesporing og vaksinering som reddet liv. Helsebistand redder liv. Derfor er det et viktig område for regjeringen.

Norge er fortsatt ledende innen global helse, men vi må jobbe annerledes enn da Gavi og CEPI ble opprettet. Vi må ha fokus på å bygge robuste helsesystemer i landenes helseapparat på bakken. Dette ble bl.a. slått fast i Lusaka-agendaen, der Norge og Kenya sammen ledet arbeidet, og som nettopp handler om å sette utviklingslandenes egne prioriteringer i fokus.

Arbeidet for global helse er en viktig prioritering for regjeringen, og jeg kan forsikre om at Norge fremdeles er et fyrtårn – med lyset på.

Sveinung Stensland (H) []: Da går vi allerede inn for landing. Det viser at engasjementet rundt det som er en av de største postene på statsbudsjettet, nemlig bistandsbudsjettet, ikke er så veldig stort i denne forsamlingen. Men nok om det.

Jeg viste mye til Bill Gates i mitt innlegg, nettopp fordi det var et godt innlegg han skrev, og som jeg så etter at jeg hadde planlagt denne interpellasjonen – men det var Stoltenberg-utvalget som avstedkom min interpellasjon.

Hvis vi ser på anbefalingene derfra, er det fire hovedanbefalinger. Jeg skal ikke lese opp alt, men det handler om å fornye Norges lederskap. «Fornye» innebærer at det er noe som må gjøres bedre, for vi har ikke lederskapet lenger. Dette gjennomsyrer rapporten. Det står også at vi må investere mer i global helse, og vi må redusere helseulikhet ved å gå inn i internasjonale helsesystemer og også bruke vår kompetanse og vår makt til å investere i tiltak for global helse.

Jeg opplever ikke at statsråden svarer ut utfordringene fra Stoltenberg-rapporten. Jeg ser at statsråden er opptatt av dette, men ser vi på tallene, er det helt tydelig at denne regjeringen vurderer det som viktigere å satse mer på matsikkerhet enn vår regjering gjorde. Det er helt åpenbart, tallenes tale er klar på det.

Jeg mener at global helse er viktigere. Dette er jo en diskusjon vi har internt i Høyre, og jeg forbeholder meg retten til å mene ting helt uavhengig av det faktum at jeg er medlem i Høyre. Jeg mener faktisk at også Høyre burde satse mer på global helse, noe jeg har hatt innlegg om på vårt landsmøte.

I dag kan vi i Altinget lese et interessant innlegg fra Nigerias helseminister, Pate. Der står det: «Norsk lederskap kan redde liv». Resultatene av det Norge har gjort, viser hva ekte lederskap kan oppnå. Men helseministeren spør også om vi fortsatt vil lede an. Det er jo litt det samme som jeg er inne på. Det er det vi må stille spørsmål om: Vil vi fortsatt lede an?

Og så skal jeg gi litt trøst på veien til regjeringen: Det er litt urettferdig at disse tallene måles i dollar. Jeg vet ikke om det er regjeringens feil, men den norske kronen har jo svekket seg litt, så våre bidrag blir relativt svakere så lenge dette oppgis i dollar. Såpass skal regjeringen få.

Jeg vil til slutt takke for en kort, men hyggelig debatt.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: La meg starte med å si at vi kan dele begeistringen over at norsk og internasjonal helseinnsats nytter. Vi har oppnådd svært gode resultater med norsk bistand de siste 20 årene, gjennom skiftende regjeringer, når det gjelder barnedødelighet, mødrehelse, hiv, malaria og andre smittsomme sykdommer, bare å nevne noe. Vi må likevel rette blikket framover. Derfor er jeg glad for at representanten Stensland tar opp rapporten fra det såkalte Stoltenberg-utvalget.

Utvalget bekrefter at Norge har spilt en viktig og stor rolle i det globale helsearbeidet, og så fremmer de noen forslag som absolutt er godt i samsvar med regjeringens egen politikk og prioriteringer på området. Blant annet tar rapporten opp behovet for reform av de globale helseinitiativene. Dette er jeg veldig opptatt av. Det er behov for nå å rette fokus mot å bygge beredskap og robusthet i de nasjonale helsesystemene. Det har vært ignorert for lenge. Derfor har Norge vært en pådriver i den såkalte Lusaka-agendaen, sammen med Kenya, som handler om at vi må styrke samarbeidet mellom disse globale initiativene som vi har vært inne på, som CEPI og Gavi, sånn at de samarbeider bedre, og ikke minst at vi må understøtte landenes egne initiativer på feltet.

Rapporten til Stoltenberg peker også på behovet for å styrke primærhelsetjenesten, og her er vi også helt på linje. Derfor gjennomfører regjeringen en bevisst dreining av helsebistanden i retning styrking av nasjonale helsesystemer, universell helsetilgang og en bedre primærhelsetjeneste.

Så har jeg lyst til å nevne at jeg er veldig stolt av at Norge sto sentralt i å etablere Afrikas aller første mRNA-hub, slik at det i framtiden skal kunne produseres vaksiner på det afrikanske kontinentet. Vi husker at det var en grunnleggende svakhet under covid, og vi må altså bygge landenes egen selvforsyning av vaksiner og medisiner.

Utvalget til Stoltenberg viser også til problemet med antimikrobiell resistens, og i fjor la jeg, sammen med fem regjeringskollegaer, bl.a. helseministeren, fram en tverrdepartemental AMR-strategi. Den er et veikart for det videre arbeidet med dette svært alvorlige problemet, som bare kan løses gjennom samarbeid på tvers av land og på tvers av organisasjoner.

Dette er den typen utfordringer som vi jobber med, og det er her Norges initiativ for global helse er en nøkkelkomponent for å finne løsninger.

Åsmund Aukrust (A) []: Takk til representanten Sveinung Stensland, som har tatt opp et veldig viktig spørsmål. Jeg er helt enig med ham: Det burde vært mer debatt om dette temaet, både i dag og generelt. Jeg ønsker at det skal være mer debatt om alle typer utviklingspolitiske spørsmål. Vi bruker, som interpellanten helt riktig sa, mye av skattebetalernes penger på dette, og feltet fortjener en større debatt enn det får. Så jeg ønsker alle initiativ til å diskutere dette, både i denne salen og i offentligheten for øvrig, velkommen.

Jeg er helt enig i at Stoltenberg-utvalget kommer med veldig mange gode forslag, og at det er en veldig god rapport som alle politiske partier bør bruke tid på både å lese og sette seg inn og å diskutere hvilke av de forslagene rapporten kommer med, som bør følges opp politisk. Vi i Arbeiderpartiet skal ha et møte med Camilla Stoltenberg og andre i utvalget i løpet av de neste par ukene. Jeg tror at de fleste av de andre partiene kommer til å gjøre det også.

Når det er sagt: Jeg er uenig i virkelighetsbeskrivelsen representanten Stensland kommer med, både av norsk utviklingspolitikk generelt og hvordan den brukes, og ikke minst av hvordan helsebistanden brukes. Norge er fortsatt i front internasjonalt. Vi er dessverre litt for alene i front internasjonalt, vil jeg si. Utfordringen er at det er få andre land som er med Norge i dette viktige arbeidet med å sette global helse på dagsordenen. I utenriks- og forsvarskomiteen har vi nesten ukentlig møter med aktører fra andre land, og i nesten alle møter får vi anerkjennelse og stor takk for den veldig viktige jobben Norge gjør for internasjonal helse. Jeg er helt sikker på at det er den tilbakemeldingen utviklingsministeren også får på alle hennes reiser rundt omkring i verden.

Vaksinealliansen GAVI er en fantastisk historie. Den er et resultat av arbeidet til Jens Stoltenberg, broren til Camilla Stoltenberg, og hans første regjering. Det kom med i regjeringsplattformen da han ble statsminister i 2000. Så skjøt det virkelig fart under den rød-grønne regjeringen og de åtte årene Jens Stoltenberg var statsminister, da dette ble gjort til en hovedprioritet for Norge. Jeg er glad for at regjeringen som kom etter hans, og dagens regjering har videreført dette arbeidet, med støtte til både GAVI, Det globale fondet og WHO og med helsebistand på en rekke andre områder.

Jeg synes kritikken fra Høyre blir litt hul, all den tid de i sitt alternative budsjettforslag, som ministeren sa, ikke la på én eneste krone. Men jeg synes det er bra, som Sveinung Stensland sa, at han, internt i Høyre, forslår å bruke mer penger på helsebistand. Jeg håper at han får mer gjennomslag for det i Høyres alternative budsjetter i framtiden, for i deres budsjett for i år var det store kutt i bistanden, noe som også har gått ut over helsefeltet. Men det som virkelig ville føre til store kutt, er de enorme kuttene Fremskrittspartiet foreslår. Når vi hører Sylvi Listhaug, som nå for tiden er de borgerlige partienes statsministerkandidat, på radioen, er visst det å bruke norske bistandspenger redningen for alt vi skal få til her hjemme i Norge. Det ville blitt kutt på milliarder av kroner dersom det som meningsmålingene som publiseres nå for tiden, viser, hadde blitt valgresultatet om et halvt år.

I debatten om utviklingspolitikk og hvordan vi skal bruke helsepolitikken, er penger veldig viktig – helt avgjørende. Derfor er jeg veldig glad for og stolt over at Norge bruker milliarder av kroner på det, men penger er ikke det eneste som er viktig. Politikk er vel så viktig. La meg peke på noen områder hvor jeg mener at Norge også går i front.

Det ene er helse i krig og konflikt. Akkurat nå er det kanskje verst på Gazastripen. Tenk på de tusenvis av fødende kvinner i Gaza nå, og hva slags forhold de lever under, både under fødsel og i de første ukene av sine nyfødtes liv. Der har Norge virkelig tatt opp kampen for helsetilbudet. Vi har blitt kritisert av Høyre for å engasjere oss for mye i Midtøsten og helsetilbudet til den palestinske befolkningen på Gazastripen.

Det andre spørsmålet vi har valgt en annen kurs enn den forrige regjeringen i, handler om vaksiner. Noe av det første Anne Beate Tvinnereim gjorde etter at hun ble utviklingsminister, sammen med daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt, var å varsle at Norges posisjon var at vi ville gi unntak for covid-vaksinenes patenter, slik at det skulle bli flere vaksiner til verdens fattigste. Det var en politikk det ikke var mulig å få gjennomslag for under den forrige regjeringen, men det ble det under denne.

Et tredje område er at vi skal jobbe for at andre land gir mer penger. Vi ser dessverre hva som skjer når høyrepartiene styrer, ikke minst i Sverige, vårt naboland, hvor det har vært enorme kutt innenfor bistanden, med det svenske konservative partiet, Moderaterna, og Kristdemokraterna i regjering.

Til slutt: Jeg tror dette er noe vi kommer til å bruke mye tid på å diskutere, spesielt etter at den nye presidenten og hans administrasjon innsettes. De har varslet at de vil melde seg ut av Verdens helseorganisasjon. Så når det gjelder global helse, kommer kampen for Verdens helseorganisasjon til å være en hovedjobb for denne regjeringen. Jeg håper at vi kan jobbe sammen – tverrpolitisk – for dette.

Sveinung Stensland (H) []: Representanten Aukrust brukte ordet «hult» og sa at kritikken blir veldig hul hvis en tar til orde for det en tror på, fordi Høyre har sagt noe annet tidligere. Et poeng med min interpellasjon er at denne regjeringens største satsing – til forskjell fra vår – er på matbistand. Det er godt dokumentert at helsebistand virker mye bedre. I mitt første innlegg sa jeg også at det ikke er noe mål for meg at bistandsbudsjettene skal øke, men at de brukes mest mulig effektivt.

Til påstanden om at en ikke kjenner seg igjen i min virkelighetsbeskrivelse: Dette er ikke virkelighetsbeskrivelse; dette er virkelighetsbeskrivelsen jeg får når jeg snakker med aktører der ute. I forbindelse med denne interpellasjonen har jeg hatt kontakt med både GAVI, Unitaid og Det globale fondet for å få tall og føle litt på stemningen. Stemningen der ute er nemlig at Norge ikke lenger har den samme offensive lederrollen.

Jeg vil igjen takke, og jeg vil også beklage at jeg overså at representanten Aukrust hadde tegnet seg til innlegg. Da er det tre partier på Stortinget som har engasjert seg i dette, som er en av de største budsjettpostene.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Jeg tror at vi i tiden framover vil se et økende engasjement også for dette feltet, ikke minst i lys av det representanten Aukrust nevnte, nemlig at den påtroppende amerikanske presidenten allerede har annonsert at USA vil trekke seg ut av WHO-samarbeidet. Vi vet at USA for tiden står for omtrent 20 pst. av finansieringen av deres budsjetter, så dette vil bli et krevende felt i framtiden.

Representanten Stensland gjentar påstanden om at effektiviteten av investeringer i matproduksjon er lite dokumentert. Det stemmer ikke. Verdensbanken og FNs internasjonale fond for landbruksutvikling opererer med en multiplikatoreffekt på 7–11 pst. når det gjelder denne typen investeringer, men jeg skal la det ligge. Poenget er at ernæring er essensielt også for god helse, og det håper jeg at representanten Stensland kan være enig med meg i.

Jeg vil benytte mitt avslutningsinnlegg til å løfte et felt som ikke var nevnt i Stoltenberg-utvalgets rapport, men som jeg synes vi i fellesskap skal være stolt over. Det er samarbeidet som Norge hadde under covid 19-pandemien med Sør-Afrika, i forbindelse med det såkalte ACT-Accelerator-initiativet. Det hadde som formål å øke lands tilgang på vaksiner, testutstyr og medisiner og sørget for to milliarder vaksinedoser og over 200 millioner tester. Dette samarbeidet ble videreført. Jeg tror vi kan være enige om at den aller beste bistanden er investeringer i problemer som vi kanskje aldri leser om i avisene, nemlig kriser og katastrofer som ble forebygget. Faktum er at dette samarbeidet førte til at responsen på utbruddene av mpox, også kjent som M-kopper, og Marburg-viruset i Afrika det siste året i all hovedsak forebygget utbruddene. Vi unngikk et massivt epidemisk utbrudd nettopp fordi denne bistanden hadde vært effektiv.

Avslutningsvis vil jeg si at bevilgningene til global helse var ekstraordinært høye under pandemien, og det skulle bare mangle. Men nye behov, som dem i Ukraina, påvirker bistandsbudsjettet. Til tross for dette vil jeg forsikre om at regjeringen prioriterer arbeidet med global helse; Norge har fortsatt ledertrøya på. Arbeidet pågår for fullt ute i verden.

Presidenten []: Debatten i sak nr. 6 er dermed avsluttet.

Det ringes inn til votering.

Forrige kapittel
Neste kapittel