Nikolai Astrup (H) [12:54:53]: Kvanteteknologi kan representere et paradigmeskifte innen databeregning, kommunikasjon og sensorteknologi. Teknologien utnytter kvantefysiske fenomener som sammenfiltring og superposisjon. Som sikkert alle i salen er klar over, innebærer det siste at noe kan være både av eller på eller null eller én på samme tid. Det gjør at kvantemaskiner i teorien er eksponentielt raskere enn klassiske maskiner og enkelt kan løse problemer som før var for komplekse og omfattende. Dette åpner for gjennombrudd innen alt fra materialvitenskap og legemiddelutvikling til finansielle analyser og klimamodellering, for å nevne noen eksempler.

Det kan også ha katastrofale følger, der krypteringen av moderne digital kommunikasjon knekkes. Informasjon vi trodde var privat eller sikker, enten en e-postmelding, passordet til nettbanken eller personlige helseopplysninger på nett, kan plutselig bli offentlig eller tuklet med. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har tidligere advart om at dagens koder vil bli knekket, og de har vist til at mange antatt kvantemaskiner vil kunne gjøre det innen 2030.

Selv om teknologien ikke er moden, er konsekvensen av å trå feil og ikke henge med så store for personvernet og samfunnet for øvrig at vi er nødt til å være føre var. Det er fint at regjeringen over tid skal bevilge 70 mill. kr til forskning på kvanteteknologi, men bekymringene mine strekker seg ut over forskningen. Norge har mye penger, men vi har ikke uendelig med folk og kompetanse. Det gjelder særlig på dette området. Skal vi sikre innovasjon og trygghet, er vi avhengig av å bruke kompetansen rett og samarbeide godt med naboer og allierte.

Det er positivt at det er inngått forskningssamarbeid om kvanteteknologi mellom nordiske kunnskapsinstitusjoner, der Norge også er med. Norge deltar også i Digital Europe-programmet, som vil kunne gi oss tilgang til verktøy og ressurser som vi ikke har selv. Likevel mangler Norge en retning på arbeidet med kvanteteknologi. På hvilke områder ser vi at kvanteteknologi vil være spesielt relevant for oss? Hvilke bransjer og industrier vil få nye muligheter gjennom bruk av kvanteteknologi? Hvilke fortrinn har vi her hjemme, og hvor bør vi søke samarbeid over landegrensene? Ikke minst: Hvilke trusler og utfordringer vil kvanteteknologi by på?

Dette er noen av spørsmålene vi bør stille oss i tiden fremover, og som etter min mening bør meisles ut i en nasjonal strategi for kvanteteknologi

Allerede henger vi etter våre naboland. Danmark vedtok sin nasjonale strategi for kvanteteknologi i 2023. Sverige og Finland følger nå på, og vi kan forvente at det kommer noe derfra i løpet av våren, eller i det minste i løpet av året. Norge verken kan eller bør satse på alt, men vi må være våre fortrinn og svakheter bevisst og ta mulighetene og truslene teknologiutviklingen fører med seg, på alvor.

Derfor lurer jeg på hvilke tiltak statsråden og regjeringen har iverksatt for å sikre norsk infrastruktur og informasjon mot kvanteteknologiske fremskritt som truer personvern og kritisk infrastruktur, hvilke fortrinn og svakheter statsråden mener Norge har i møte med teknologien, og hvordan fordelingen av norsk innsats på dette feltet bør være. Hva er det vi kan gjøre alene, hvor bør vi samarbeide med våre skandinaviske partnere, og hva må vi gjøre sammen med EU? Jeg ser frem til statsrådens svar.

Statsråd Oddmund Hoel [12:58:48]: Takk til interpellanten for spørsmålet. Eg set pris på interessa for eit svært viktig tema. Kvanteteknologi er eit felt i rask utvikling både nasjonalt og internasjonalt. Teknologien utnyttar naturfenomen som gjeld på atomnivået for subatomære partiklar som elektron og foton, og teknologien vil få innverknad på bl.a. medisin, energi, navigasjon, finans, sikkerheit og mykje meir.

Regjeringa har i langtidsplanen for forsking og høgare utdanning peikt ut kvanteteknologi som eit særleg viktig felt innanfor den teknologiske forskinga, saman med kunstig intelligens. Regjeringa har gjennom statsbudsjettet sørgt for å styrkje forskinga på kvanteteknologi sånn at den årlege løyvinga blir 70 mill. kr permanent høgare enn dagens innsats, og då må me òg ta med at det har vore ein viss innsats fram til i dag.

Kvanteteknologi er ein fleirbruksteknologi med sivile og militære bruksområde. Pengane kjem difor, talande nok, frå både Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet som ei felles satsing. Forskingsrådet er no i gang med å utforme utlysingane som vil kome utover i 2025, for å setje pengane i arbeid.

Min strategi no er å byggje opp kunnskap og kompetanse på dei tre hovudområda i kvanteteknologien, som er kvanterekning og simulering, kvantekommunikasjon og kvantemåling. Eg vil ha hovudvekta på matematisk, naturvitskapeleg og teknologisk forsking, men den nye satsinga kan òg finansiere forsking om konsekvensane av kvanteteknologien, og då spesielt betydninga for stats- og samfunnssikkerheit. Dette er òg ei satsing på kunnskapsberedskapen i Noreg. Me må sikre at me har kompetansen me treng for å handtere norske sikkerheitsbehov og styrkje forsvarsevna vår, og gjere næringslivet budd på at ei ny teknologisk verkelegheit og eit nytt konkurranselandskap vil melde seg. No byggjer me infrastrukturen me treng for å hengje med i den teknologiske utviklinga.

Store aktørar i næringslivet som Equinor, Kongsberg Gruppen, Det Norske Veritas, fleire finansverksemder og Statkraft følgjer med på feltet. Dei byggjer nettverk med fagmiljø i påvente av at forskinga skal kunne bli omsett i nye løysingar og produkt. Regjeringa er heilt sentral i den nettverksbygginga me ser.

Spørsmåla frå interpellanten er omfattande, men la meg seie noko om norsk innsats i lys av nordisk og europeisk nivå og dessutan noko om fortrinn og svakheiter her hos oss.

Internasjonalt investerer både statar og næringsliv store ressursar i forsking og kommersialisering i kvanteteknologi. I Finland, Sverige og Danmark er det stor og målretta aktivitet, kanskje med Danmark i førarsetet, ikkje berre i Norden, men også i Europa. Her i landet har aktiviteten over mange år vore mindre enn i nabolanda våre. Me har likevel det fortrinnet at norske forskingsmiljø er svært internasjonalt orientert og har lange tradisjonar for samarbeid. Den store suksessen som norske forskarar har i EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, Horisont Europa, er eit godt døme på det, og det vil bidra til at me kan byggje opp nødvendig kunnskap og kompetanse relativt raskt.

Fleire norske forskingsinstitusjonar og faggrupper er alt aktive nasjonalt og internasjonalt. Det er òg dialog mellom departementa i dei nordiske landa, og me arbeider no for å få på plass ei erklæring om nordisk samarbeid på kvantefeltet. Erklæringa skal omfatte både forsking og næringsutvikling, og det skal omfatte både eit offentleg og privat engasjement. Det nordiske samarbeidet vil sørgje for ei tidleg involvering av næringslivet i forskinga, noko som er heilt avgjerande for innovasjonen på feltet. Samarbeidet vil òg bidra til at eit framtidig næringsliv kan ta del i det som kan få ei høg økonomisk oppside.

Til slutt om spørsmålet frå interpellanten om kvanteteknologiske framsteg som på sikt kan knekke moderne kryptering: Det er urovekkjande. Her vil eg vise til at Nasjonalt tryggingsorgan følgjer med på utviklinga av kvanterekning og jobbar med kvantesikker kryptering. Gjennom forsvarsbudsjettet er det no i bruk ca. 2,2 mrd. kr for å utvikle det.

Nikolai Astrup (H) [13:04:07]: Takk til statsråden for svar. Jeg tror vi kan være enige om at dette er et område Norge må følge med på. Det kommer til å bli viktig, og det kommer til å få stor effekt på samfunnsutviklingen i tiden framover. Jeg er i og for seg glad for å høre at bak de 70 mill. kr statsråden snakker om når det gjelder forskning på kvanteteknologi, skjuler det seg 2,2 mrd. kr over forsvarsbudsjettet. Det var i og for seg mer beroligende enn jeg hadde trodd før jeg gikk inn i denne debatten. Det er ikke noen tvil om at det er helt avgjørende for landets og rikets sikkerhet at Forsvaret er på ballen i disse spørsmålene.

Samtidig er jeg ikke helt beroliget av statsrådens svar. Det er som sagt fint at det gis midler til forskning, men det i seg selv innebærer ikke at man har satt en retning for arbeidet eller gitt styringssignaler for hvordan Norge skal innrette innsatsen vår alene, i skandinavisk fellesskap, i EU og med andre samarbeidspartnere.

I Norge har vi miljøer som jobber med kvanteteknologi fra ulike innganger. Tidligere i uken hadde jeg gleden av å lære mer om hvordan kollektivselskapet Ruter nå løser driftsoppgaver raskere og billigere med spesialiserte kvantemaskiner, og også hvilke kvanteområder Kongsberg Digital mener Norge har fortrinn på – fortrinn som kan brukes innenfor andre kvanteteknologiområder og dermed sikre Norge en større rolle i den globale verdikjeden og blant kunnskapsmiljøene på feltet.

I regjeringens nye digitaliseringsstrategi anerkjennes det at kvanteteknologi kan by på utfordringer for nasjonal og digital sikkerhet, og at forskningen på området bør styrkes. Det mangler likevel en tydelig retning, og av en digitaliseringsstrategi på vel 100 sider, som skal stå seg til 2030, er kvanteteknologi bare viet ett lite avsnitt. Det står litt i kontrast til innlegget som statsråden akkurat holdt om hvor viktig dette kommer til å bli for Norge. Jeg er bekymret for at vi risikerer å stå på sidelinjen når kvanteteknologi får sitt ChatGPT-øyeblikk. Utfordringen med det er at da vil det allerede være for sent.

Så jeg mener det er viktig at vi blir mer konkrete enn det statsråden la opp til, om hva vi kan gjøre, skal gjøre og bør gjøre alene og sammen med Sverige, Danmark og Finland, og hva vi må lene oss på EU for å få til. Jeg imøteser ytterligere svar på det.

Statsråd Oddmund Hoel [13:07:26]: Det var godt å høyre at interpellanten til ein viss grad blei roa, for det er det all grunn til. Det eg trur det går an å vere einige om, er at det er uheldig at den norske satsinga på kvanteteknologisk forsking ikkje er komen lenger enn ho har. Det trur eg me er fleire som skal ta eit felles ansvar for. Interpellanten har vel ein viss kjennskap til arbeidet med digitaliseringssatsing frå førre regjering. Men no er me der me er. No får me pengar i arbeid, no skal me satse tungt framover, og me skal gje den satsinga er ei tydeleg retning. Det er det Forskingsrådet i første omgang fått eit oppdrag frå oss om å gjere no, i samband med dei pengane som skal lysast ut.

Me er i ein fase der me har behov for å kartleggje kva som faktisk er styrkane og svakheitene til den norske kvanteteknologiske forskinga i dag, og me har behov for å sjå den i samanheng med kva som er styrkane og svakheitene til våre nordiske samarbeidsland på dette feltet. Me konstaterer at Danmark, som er sterkast på dette i Norden – kanskje sterkast i Europa – kom med ein strategi i fjor. Sverige og Finland, som er betydeleg sterkare enn oss, er no i ferd med å lage sine strategiar. Og eg tenkjer at det vil vere naturleg at me no, i denne fasen, vurderer kva ein norsk strategi for kvanteteknologi kan gje oss. Eg tenkjer at det er ganske sjølvsagt at me gjer det no.

Det me samtidig har vore bevisste på, er frykta for at viss me på eit for tidleg tidspunkt går i gang med eit strategiarbeid som i for stor grad låser oss i ei bestemt retning, vil det føre til at det kjem ein del ting i blindsona, fordi me per i dag rett og slett ikkje har god nok oversikt over kvar me bør satse og bli best.

Det er mykje som er usikkert når det gjeld kva kvanteteknologien vil by på for oss, både av moglegheiter og risikoar framover, men det er openbert at me må leggje eit føre var-prinsipp til grunn her. Spesielt innanfor kryptering, som kanskje er det området innanfor dette feltet kor dei største pengane blir brukte av norske styresmakter, er det veldig urovekkjande utsikter. På andre områder, som medisinsk forsking, er det store, store moglegheiter. Så dette er eit felt me omsider no går tungt inn i, og me kjem nok òg til å diskutere dette meir i denne salen framover.

Elise Waagen (A) [13:10:36]: Som det har vært sagt her tidligere i debatten, kan kvanteteknologien gi oss uante muligheter og påvirke oss stort i framtiden. Rektor ved Oslomet oppsummerte det sånn:

«Akkurat som kunstig intelligens er i ferd med å gjennomsyre hverdagen vår, vil kvanteteknologi gjøre det samme om noen år.»

Kvantemaskiner kan hjelpe oss med nye typer materialer og medisiner, det kan forbedre finanstjenester, olje- og kjemikalieindustrien, og teknologien er helt sentral for radarer, navigasjon og databehandling.

Jeg er helt enig: Her må Norge henge med. Det er viktig for vår kunnskapsberedskap og vårt totalforsvar. Nettopp derfor mener jeg det er på sin plass og en viktig og riktig prioritering som vi nå har gjort i regjering, at vi har satt av 70 mill. kr til en innsats på kvanteteknologi i inneværende år – 30 mill. kr over Kunnskapsdepartementet og 40 mill. kr over Forsvarsdepartementet.

Som for alle nye typer forskningssatsinger tar det tid å trappe opp aktiviteten. I likhet med statsråden tror jeg vi er mange som skulle ønske at vi lå et hestehode foran, men vi er der vi er, og nå er vi på ballen.

I våre naboland er det nå stor og målrettet satsing på kvanteteknologi. For kort tid siden var utdanningskomiteen på reise til Danmark, og vi fikk et lite innblikk i det arbeidet som gjøres. Det er rett og slett imponerende. Men på dette området, som på flere andre forskningsområder, har våre naboland en betydelig høyere andel forskning finansiert av privat sektor. Vi har høyere offentlig finansiert FoU enn Sverige og Finland, men sammen med næringslivet og privat sektor må vi øke innsatsen skal vi være konkurransedyktige. Det er et fellesskapsprosjekt hvor vi sammen er nødt til å gjøre endringer og fjerne hindringer som står i veien for at næringslivet ikke bidrar mer. Vi må bli bedre til raskere å ta i bruk forskning og kunnskap. Det vil styrke oss og næringslivet. Dette er ikke et veldedighetsprosjekt fra næringslivets side. Man har alt å tjene på det. Det er i egen interesse.

I går kunne vi høre Wallenberg fra scenen på NHOs årskonferanse, og i Sverige har Wallenberg-stiftelsene gitt 1,4 mrd. kr til senter i Göteborg for å bli ledende på kvanteteknologi. 1,4 mrd. kroner er en betydelig sum og innsats fra privat sektor. Det er en svimlende sum, ca. like mye som da Høyre i regjering innførte ABE-kutt, i de årene de satt. Det er en betydelig sum.

Danmark er i samme situasjon og har betydelige private ressurser gjennom sine forskningsfond. Dette viser at vi her og på flere andre områder er nødt til å spille mer på lag, offentlig og privat, for å få mer ut av hver eneste krone.

Norge skal ikke finne alle svarene på kvanteteknologi alene. Vi er nødt til å spille hverandre gode, og kanskje vi her finner våre nisjer, som vi kan bli best på. Sammen med Norden og Europa er vi nødt til å utfylle hverandre. Derfor mener jeg det er bra at Danmarks utenriksministerium har tatt initiativ til å utforme en nordisk samarbeidserklæring om nettopp kvanteteknologi. Det er positivt.

Jeg har tillit til at regjeringen utformer en strategi for kvanteteknologi når tiden er moden. I mellomtiden mener jeg at vi – samtlige partier – bør lete med lys og lykte etter tiltak som gjør at vi får privat sektor på banen for næringslivet og får økt FoU-andelen. Det vil vi og samfunnet og også vår konkurransekraft tjene på.

Kari-Anne Jønnes (H) [13:15:02]: Takk til interpellanten for at han reiser et viktig spørsmål. Jeg tror ikke det er noen grunn til å lene seg tilbake og ta det med ro. Det er bra at det er enighet i denne salen om veldig mange viktige punkter. For ikke lenge siden dukket det jo opp en teknologi – KI, kunstig intelligens – som endret hverdagen vår nærmest over natten. Plutselig fikk vi en enorm mulighet, men også en trussel, uten at vi hadde blitt enige om noen premisser i forkant. Vi må ikke gjøre samme feil igjen, for nå plutselig og ut av intet, en vakker dag, kommer jo kvanteteknologien. Det vil også påvirke samfunnet og økonomien og gi oss noen utfordringer og fantastiske muligheter, men da må vi være forberedt.

Vi må passe på at vi har posisjonert oss riktig før kvanteteknologien rulles ut for fullt. Vi må ha en plan, en strategi, og vi må bli en del av det eventyret. En forutsetning for en strategi som handler om kvanteteknologi, er at den er dynamisk. Det vi vet i dag, er ikke nok til å vite hva vi bør ta kloke beslutninger om, om et år eller to. Vi må ikke stå på sidelinjen. I et så hurtig tempo som mulig må vi forsøke å ta utfordringene inn over oss. Vi kan ikke utnytte mulighetene kvanteteknologien gir, uten at vi har forberedt oss og har en strategi.

Teknologien forventes å få stor betydning innenfor en rekke samfunnsområder: energi, finans, helse, sensorteknologi, sikkerhet og forsvar, sikker kommunikasjon, ekstremt raske beregninger, optimering og styring av komplekse systemer innenfor data og prosesser, bioteknologi og videre utvikling av kunstig intelligens. I sum betyr jo det omtrent alt som er viktig for oss som samfunn.

Tidshorisonten for bruk innenfor sensorteknologi, helse og kvantekommunikasjon antas å være fra null til fem år, og på sikkerhetsaspektet ligger det noe lenger fram. Det er veldig kort tid på helt sentrale områder for oss som enkeltindivider og for Norge som nasjon. Dette vil, i tillegg til en klar strategi, kreve betydelige investeringer både i hardware og ikke minst i forskning og kunnskap.

Vi har noen sterke kunnskapsmiljøer i Norge, og vi har bedrifter som står klare til å ta sin plass. For Norge som stor produsent av våpen og sikkerhetsteknologi er det avgjørende at vi får opp tempoet. Vi ligger betydelig bak, og det er utfordrende i den geopolitiske situasjonen vi befinner oss i nå.

Våre nordiske naboer ligger langt foran oss og har en betydelig og helt bevisst satsing. I det videre arbeidet er det viktig med tett samarbeid med de nordiske landene og EU. Det er viktig at vi satser på områder innenfor kvanteteknologi der vi har naturlige fortrinn, kunnskapsmiljøer og et næringsliv som står klar til å ta del i det kappløpet denne utviklingen er.

Støre-regjeringen har år for år redusert investeringen i forskning, og de totale bevilgningene ligger nå godt under målet om 1 pst. av BNP. Næringslivet ble nevnt her. Det næringslivet jeg kjenner, står klar til å investere betydelig mer i forskning, men forutsetningen er forutsigbare og fornuftige rammevilkår.

De to siste årene har Høyre foreslått mer enn 900 mill. kr i økt bevilgning til forskning generelt i våre alternative budsjetter. Høyre prioriterer forskning. Vi glemmer ikke den krystallklare ambisjonen da handlingsregelen ble innført i 2001. Oljepengene skulle ikke sløses bort, men investeres klokt i landets framtid, og kvanteteknologi er en svært viktig del av landets framtid.

Jeg vil utfordre statsråden på hvordan næringslivets behov og planer skal hensyntas i utformingen av den kommende forskningssatsingen og i en eventuell nasjonal strategi for å sikre relevans og involvering fra starten av. Og ikke minst: Hvordan vil regjeringen legge til rette for at Norge og norsk næringsliv kan bli konkurransedyktige og sikre norske interesser innenfor dette feltet, i tillegg til å sikre deltakelse i den utviklingen som skjer i Europa? Det er nå det gjelder. Vi kan ikke bli stående på sidelinjen når kvanteteknologien gjør sitt inntog for fullt. Det har vi som samfunn ikke råd til. Nå er det Støre-regjeringen som er på vakt, og jeg håper statsråden er seg sitt ansvar bevisst.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:20:11]: Jeg må starte med å si hurra for at kvanteteknologi er tema i Stortinget. Det synes jeg er veldig bra. Senterpartiets misjon uavhengig av politisk område er å løfte det Norge vi er så glade i, og sikre våre fortrinn og at vi faktisk ivaretar verdier, grunnleggende muligheter og nasjonale interesser for oss. Det gjelder selvsagt også i kvanteteknologi.

Jeg må fortsette med å kommentere foregående taler. Representanten Jønnes påstår at det ligger verken premiss eller direksjon for næringslivet forut for kvanteteknologiske satsinger. Det stemmer selvsagt ikke. Det er en rekke grunnleggende regelverk som også legger rammer for kvanteteknologi og annen teknologisk utvikling, som er kjempeviktig – alt fra Grunnloven til personvernreglement, forbrukerreglement og mer. I tillegg har Nærings- og fiskeridepartementet bl.a. et glimrende veikart for næringslivet inn i teknologi og grønn omstilling.

Kvanteteknologi kan være en av de viktigste teknologiske utviklingene i vår levetid. Teknologi og datamaskiner med nye superkrefter som vil endre mye i samfunnet vårt, sikring av kritisk digital infrastruktur, cybersikkerhet og nye forretningsmodeller er noen av mulighetene. Det globale kappløpet er i gang. Andre land i Norden har eller jobber med å utarbeide nasjonale strategier for kvanteteknologi, og vi bør samarbeide.

Kvanteinformasjonsteknologien tar utgangspunkt i kvantefysikk med superposisjon som et sentralt prinsipp. Kvantedatamaskinenes teknologi tillater maskinen å prosessere de ulike tilstandene i en operasjon samtidig i stedet for etter hverandre – kvantebiter bygger opp. Tanken om at en partikkel i et atom eller molekyl kan være i flere tilstander samtidig, eller at en datamaskin utgjør flere regneoppgaver samtidig, er krevende. Det er da det er viktig for oss politikere å la ekspertene jobbe og legge rammevilkårene godt til rette. Regjeringen er i aller høyeste grad i gang.

Det kan også være interessant å tenke på at sensorteknologi med kvantesensor kan sense ting vi i dag ikke engang senser, og at sensorene som eldes, i seg selv vil kunne oppdateres og utvikles, og vi kan ha kvantesensorer som kvalitetssikrer andre sensorers sensing. Her kan egentlig snart bare fantasien sette grenser for hva teknologien kan gi oss av muligheter. Samtidig er det også et bakteppe her. IKT-Norge meldte allerede i budsjetthøringen til utdanningskomiteen i 2023 om at kvante kan bryte dagens kryptering. Derfor er det viktig at vi er på. Enkelte melder at kryptovaluta vil falle betydelig når kvante utvikles, og det vil bli en såkalt disruptiv innovasjon.

Interpellanten er veldig opptatt av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, men jeg vil gjøre oppmerksom på at Kunnskapsdepartementet, som ansvarsdepartement for kvante, har naturligvis vært på ballen i flere år allerede. I 2022 vedtok Stortinget langtidsplanen for høyere utdanning og forskning, som nettopp tar inn over seg muliggjørende teknologier. Nytt av ny regjering er også at man er spesifikt knyttet til kvanteteknologi, eksempelvis kvantedatamaskiner, kommunikasjonsnettverk, sikkerhet og den digitale verden med kvante som en vesentlig del av teknologiutviklingen.

I grunnforskningen på fagområder som er nødvendige for utvikling av muliggjørende og industrielle teknologier, trekkes kunstig intelligens, kvanteteknologi og nevroteknologi spesifikt fram som satsingsområder. Dette har regjeringen naturligvis fulgt opp videre, bl.a. med forskning, utvikling og innovasjon. KI-milliarden til flere sentre tar opp i seg både KI-satsinger og kvanteteknologi. I tillegg har Forskningsrådet nå egne utlysninger som retter seg mot kvanteprosjekter, sammen med forsvarssatsinger, som også har blitt trukket fram i tidligere innlegg her. Ellers må jeg si at i statsbudsjettet for 2025 prioriterer regjeringen nettopp satsing på tre spesifikke kvantefelt, og her gjelder det bare å melde seg på i diskusjonen videre.

Sikkerhetspolitikken er i endring, og det er viktig at vi er aktive og tar mulighetsrommet. Det har blitt et nytt NATO-senter for kvanteteknologi i Danmark, og Norge har et annet NATO-senter for teknologi. Her er det viktig å samarbeide. Mulighetene er store, og strategi kan være lurt. Viktigst er uansett at Norge utnytter sine fortrinn og satser videre strategisk og bevisst.

Nikolai Astrup (H) [13:25:29]: Jeg er ganske fornøyd med denne interpellasjonsdebatten – i all beskjedenhet. Grunnen til det er egentlig flere ting.

Det ene er at vi diskuterer fremtidens teknologi i Stortinget. Det er viktig, og det må vi gjøre mer av fremover fordi kvanteteknologi kommer til å få stor betydning for samfunnsutviklingen, for norske bedrifter og virksomheter, for samfunnssikkerheten, for Forsvaret mv.

Det andre som gjør at jeg er ganske fornøyd, er at jeg etterlyste en nasjonal strategi, og jeg leser statsråden dit hen at han mener det naturlige neste skritt er å lage en nasjonal strategi for kvanteteknologi, når han har områdd seg og har fått identifisert styrker og svakheter og hvilke miljøer vi skal satse videre på alene og i samarbeid med andre. Det tenker jeg er helt strålende, for da har vi en forventning om at regjeringen faktisk begynner å jobbe med det i tiden fremover. Så skjønner vi alle at det ikke kommer til å komme i morgen, men at regjeringen nå signaliserer til Stortinget at det er et naturlig neste skritt, er veldig bra. Jeg tror det er helt nødvendig for å sette retning i arbeidet og sørge for at det vi gjør, ikke blir for fragmentert og for smått, at det er samordnet fra regjeringens side.

Jeg er selvsagt helt enig i at det er viktig at forsknings- og høyere utdanningsministeren er tungt involvert i dette, men en nasjonal strategi må selvsagt omfatte flere departementet. Det er naturlig at både digitaliserings- og forvaltningsministeren, næringsministeren, forsvarsministeren, utenriksministeren og andre relevante statsråder er med på å utarbeide en slik strategi. Jeg stilte denne interpellasjonen i utgangspunktet til digitaliserings- og forvaltningsministeren fordi hun har det koordinerende ansvaret for digitaliseringsarbeidet på tvers av alle regjeringens områder. Men jeg antar at vi er enige om at dette er noe som må involvere store deler av regjeringen, rett og slett fordi det får konsekvenser for så mange samfunnsområder.

Når vi snakker om konsekvenser, er det viktig at vi ikke mister av syne mulighetene som denne teknologien kan gi oss. Vi har en tendens til å fokusere på utfordringer når vi snakker om ny teknologi, men like viktig er det at vi ser på mulighetene. På galleriet i dag sitter bl.a. Kongsberg Gruppen. Hvis de kan bruke kvantesensorteknologi, er det klart at det virkelig kan sette dem i stand til å komme med banebrytende nye produkter som kan ha betydning for dem, men også for samfunnet og sikkerheten – vår felles sikkerhet. Så dette er viktig.

Jeg takker for debatten og anser dette som en start og ikke slutt på debatten om kvanteteknologi i Stortinget.

Statsråd Oddmund Hoel [13:28:47]: Eg vil òg takke for ein god debatt og for engasjementet. Det er litt igjen til kvanteteknologi er ein folkesport, men me som no praktiserer innanfor idretten, i alle fall i debatten, får halde koken og halde på interessa.

Det som både interpellanten og representanten Jønnes no har etterlyst gjennom sine innlegg, oppsummerer eigentleg ganske godt det regjeringa gjekk i gang med alt i fjor – for så vidt tidlegare enn det, men som dei sette kraft bak i fjor. Eg trur det blir tenkt veldig likt i denne salen om kva som er viktig.

Det nordiske samarbeidet er ein nøkkel. Det er spesielt gledeleg å seie det no som nordisk samarbeidsminister sit i salen. På seinhausten var det møte både i Göteborg, i Oslo og i København. Eg såg forresten interpellanten på eitt av dei. Dette var møteplassar mellom politisk nivå, finansiørar av forsking, både offentleg og privat, og næringslivsaktørar. Det er nettopp den koplinga – mellom dei nordiske landa og mellom både næringsliv, forsking og politikk – me har behov for å halde på og byggje vidare ut. Det er òg ein sentral tanke bak det danske initiativet til ei felles erklæring om kvanteteknologi.

Gjennom ei god satsing og god arbeidsdeling mellom dei nordiske landa kan me gjere Norden til eit kraftsentrum i Europa på kvanteteknologisk forsking. Det er òg veldig gledeleg å sjå at Wallenberg-stiftelsen er inne og støttar dette i Sverige. Novo Nordisk-fonda er tungt inne i finansieringa av kvanteforsking i Danmark. Dei har no signalisert offentleg at ein også er interessert i å finansiere aktørar i andre nordiske land på dette feltet viss me greier å få etablert eit godt nordisk samarbeid, så her opnar det seg gode, nye moglegheiter.

Det er veldig mykje gledeleg som skjer. Eg kan avslutningsvis seie at det per no er Kunnskapsdepartementet ved forskings- og høgare utdanningsministeren som har ansvaret for dei pengane som skal bli sett i arbeid gjennom forskingssatsinga. Det er per no me som koordinerer det, men det skjer i tett samarbeid med digitaliserings- og forvaltningsministeren, med forsvarsministeren og med næringsministeren. Me har eit godt grunnlag, og eg gler meg til neste gong me skal stå her og diskutere kvanteteknologi.