Stortinget - Møte fredag den 15. desember 2023

Dato: 15.12.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 132 S (2023–2024), jf. Dokument 8:27 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [09:09:14]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentanten Erlend Wiborg om stans i mottak av kvoteflyktninger så lenge krigen i Ukraina vedvarer (Innst. 132 S (2023–2024), jf. Dokument 8:27 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Presidenten vil ordne debatten slik:

Debatten deles i to, slik at vi først behandler budsjettkapitlene under Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet, same- og minoritetspolitikk, offentlig forvaltning, personvern, boligpolitikk, rammeoverføringer til kommunene samt distrikts- og regionalpolitikken, og deretter budsjettkapitlene under Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet: innvandring og integrering.

Taletiden blir fordelt slik i hver del av debatten:

Del 1: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Fremskrittspartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Rødt 5 minutter, Venstre 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Kristelig Folkeparti 5 minutter.

Del 2: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Fremskrittspartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Rødt 5 minutter, Venstre 5 minutter, Miljøpartiet De Grønne 5 minutter og Kristelig Folkeparti 5 minutter.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – i hver del av debatten bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalspersoner og inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Rune Støstad (A) []: Når jeg en gang er ferdig som stortingsrepresentant, håper jeg at jeg kan se tilbake på den tiden med stolthet – stolthet over våre valg i denne salen, at de gjorde livet enklere og bedre for folk i en vanskelig tid. Det er ingen enkel oppgave. Vi har vervet som stortingsrepresentanter på lån i en tid som er en av de mest krevende Norge og Europa har opplevd. Nettopp derfor er valgene våre så viktige.

For oss i Arbeiderpartiet er det viktigste nå å få kontroll på prisveksten og føre en trygg økonomisk politikk som bidrar til lavere rente. Det handler om folks privatøkonomi, om trygghet for folk og bedrifter over hele landet. Vi skal stille opp for dem som sliter, slik at alle kan ha et godt liv, uavhengig av hvor man kommer fra, og uavhengig av hvor mye penger man har.

Et liv starter alltid i en kommune, og kommunen skal være med en i alle livets faser. Kommunene er selve ryggraden i velferdsstaten, med barnehage, skole og omsorg – gode fellesskapsløsninger som bidrar til å trygge folk i en urolig tid. Derfor var noe av det første denne regjeringen gjorde, å styrke kommuneøkonomien med 2,5 mrd. kr. For 2024 ligger det inne en vekst på 6,4 mrd. kr. Regjeringen har stilt opp for kommunene som har hatt ekstraordinære utgifter i forbindelse med lønns- og prisvekst, flom og flyktninger.

Selv om vi legger opp til en vekst, vet vi at situasjonen er ulik mellom kommunene. Flere kommuner har også store utfordringer med å få budsjettene til å gå opp. Vi vet at flyktningsituasjonen utfordrer det kommunale apparatet. Det må vi løse sammen med kommunene, og det er imponerende å se hvordan kommunene, ansatte og folkevalgte over hele landet stiller opp.

For regjeringen er det viktig å føre en politikk for både by og land. Som to store partier er det viktig at vi klarer å forene krefter og bygger bru mellom byene og distriktene. Stortingsmeldingen Gode bysamfunn med små skilnader, Meld. St. 28 for 2022–2023, er kjernen i regjeringens bypolitikk. Byene er viktige motorer i utviklingen av samfunnet. Vi prioriterer byene og skal sikre at folk kan ha et godt liv der.

Vi lanserer flere gode grep i bymeldingen. Flere skal få muligheten til å eie egen bolig. Kommunene får flere verktøy i plan- og bygningsloven som skal bidra til flere attraktive møteplasser. Vi innfører en ungdomsgaranti, og alle unge skal få muligheten til å delta i fritidsaktiviteter.

For omtrent ett år siden møtte jeg representanter fra Tøyen Sportsklubb her i Oslo. De driver et unikt arbeid for å inkludere ungdom i fritidsaktiviteter. Slike eksempler må vi lære av når vi framover skal utvikle bypolitikk for å inkludere flere.

Skal vi lykkes med bypolitikken, er det viktig å videreutvikle samarbeidet mellom stat og kommuner gjennom områdesatsinger. Vi har allerede slike satsinger i de store byene. Denne regjeringen har utvidet satsingen fra 4 til 14 kommuner neste år. De nye kommunene i 2024 vil være Gjøvik, Halden, Indre Østfold, Larvik og Tromsø. Denne regjeringen satser på både små og store byer. I budsjettet for 2024 ligger det nesten 260 mill. kr til områdesatsingen.

Noe av det fineste med Norge er at det bor folk i hele landet, og at vårt samfunn er preget av høy tillit. Skal vi holde fast på det, må vi ha en politikk der by og land går hand i hand, og at folk får muligheten til å leve et godt liv i hele landet. Det er et overordnet mål med regjeringens distriktspolitikk. Regjeringen foreslår å bevilge rundt 1,6 mrd. kr til distriktspolitiske virkemidler. Det er en økning på 20 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2023.

Arbeid og velferd er det viktigste i distriktspolitikken. Et godt eksempel på det er det kraftfulle velferdsløftet for barnefamilier i neste års budsjett. En familie med to unger i barnehagen i min egen hjemkommune Nord-Fron vil spare nesten 30 000 kr fordi vi halverer barnehageprisen. Det er bra for alle ungene, det er bra for foreldre som jobber mer, og det er bra for næringslivet, som lettere kan få tak i arbeidskraft.

Folk i arbeid og lønnsomme bedrifter er også grunnlaget for vår felles velferdsstat. Det er derfor vi nå fører en offensiv nærings- og distriktspolitikk i hele landet. Det er 130 000 flere sysselsatte nå enn før pandemien, og det etableres 6 000 nye bedrifter hver måned.

Mange har kjent på at både tjenester og statlige arbeidsplasser er blitt borte de siste årene. Det gjør vi noe med nå. Regjeringen har invitert landets kommuner til å bli med på piloter med nærtjenestesentre. Det er et grep for å flytte tjenester og arbeidsplasser nærmere der folk bor. Regjeringen har lyst ut 10 mill. kr til en pilotordning for denne satsingen. Dagens regjering har sørget for at Norge har fått en ny og forsterket distriktspolitikk.

Mange sliter med å få egen bolig. I byene er det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet. I distriktene er det en risikosport å investere i bolig fordi verdien av et nytt hus som regel er lavere enn det det koster å bygge. Vi vil at flere skal få muligheten til å eie egen bolig i både by og bygd. Derfor starter arbeidet med å gjenreise Husbanken, der vi neste år sørger for at lånerammen er på nesten 30 mrd. kr. Det er bra for dem som trenger et sted å bo, og det er bra for en byggenæring som trenger oppdrag.

Vi gjør det bl.a. lettere for de kommunene som ønsker det, å stille krav til utbyggere, slik at de kan bidra til et variert bomiljø i et område gjennom politisk å styre hva slags type boliger som skal bygges. Samtidig skal de store byene få større handlingsrom til å påvirke boligsammensetningen i sine nabolag. Neste år har vi også 21 mill. kr til å teste ut nye boligkonsept i distriktene.

Dagens regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av å se og utvikle hele landet. Digitalisering gir oss nye og store muligheter. Derfor er jeg glad for at vår regjering også legger opp til et temposkifte i digitaliseringen. Det åpner spennende muligheter innen både offentlig og privat sektor, der resultatet kan bli nye arbeidsformer, forenkling, bedre velferd, nye grønne arbeidsplasser og en frihet til å kunne bo og arbeide i hele landet. Samlet bruker vi over 1,6 mrd. kr til nye digitaliseringstiltak i 2024.

Kommunene har en enormt viktig oppgave, også for å løse vår tids største utfordring, nemlig klimautfordringene. Det må løses lokalt og ved å samarbeide nasjonalt, regionalt og lokalt for en areal- og transportpolitikk med bygging av arbeidsplasser og boliger nær kollektivtilbud og gjennom fylkeskommunene med støtte til grønne innkjøp. Gode innkjøpsstrategier er en viktig del av løsningen, også i klima- og miljøpolitikken. Budsjettavtalen med SV sikrer også Klimasats.

Jeg ser fram til en spennende debatt og ønsker lykke til med budsjettbehandlingen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Wiborg (FrP) []: I mange kommuner ligger det nå an til en dramatisk økning i vann- og avløpsgebyrene. Dette vil ramme mange innbyggere hardt økonomisk. Miljødirektoratet har anslått at det samlede investeringsbehovet for nitrogenfjerning i Oslofjorden er på et sted mellom 1 000 og 2 000 mill. kr totalt. I statsbudsjettet legger regjeringen opp til å bevilge 12,4 mill. kr til en tilskuddsordning. Mener representanten da at innbyggerne skal ta regningen, og mener representanten, når behovet er et sted mellom 1 000 og 2 000 mill. kr, at det da holder å bevilge 12,4 mill. kr?

Rune Støstad (A) []: Takk for et godt spørsmål om et viktig område. Både representanten og undertegnede har vært og sett på hvordan disse store utfordringene kan løses gjennom interkommunalt samarbeid i mitt hjemfylke. Det er mye å lære av gode prosjekt.

Det er en enorm utfordring vi står framfor. Jeg tror at selvkostprinsippet må ligge fast, men samtidig kan det være mulig å se på støtteordninger. Regjeringen er godt i gang med et arbeid for å ta fram nye nasjonale mål innenfor området, og jeg er trygg på at representanten vil få gode svar når den planen kommer på bordet om ikke så altfor lenge. Det er et stort og viktig område som dessverre, under regjeringsperioden til representantens parti, ikke ble prioritert i det hele tatt – og det ser vi konsekvensen av nå.

Erlend Wiborg (FrP) []: Kravet om nitrogenrensing kommer nå. Det er nå utgiftene øker dramatisk. Mange innbyggere vil nå oppleve 10–20–30 pst. økning i disse avgiftene, og det kommer på toppen av alle andre priser som har steget enormt den senere tid. Jeg må nesten gjenta spørsmålet, siden jeg ikke fikk svar på det: Når kostnaden er på mellom 1 000 og 2 000 mill. kr, synes representanten da at 12,4 mill. kr fra regjeringen er nok, eller mener representanten at regningen for kravene man stiller, skal sendes over til innbyggerne?

Rune Støstad (A) []: Jeg vet ikke om representanten hørte hva jeg prøvde å si i sted, tydeligvis ikke. Jeg ser at dette er et enormt stort og viktig område der det må satses store penger framover. Det er et område som regjeringen jobber aktivt med, og på nyåret vil det komme en plan for nye mål innenfor det å behandle vann bl.a. Man må se dette i sammenheng, både det med rent drikkevann og det som gjelder avløp, som representanten er inne på. Det er et område vi prioriterer høyt, og som vi vil komme tilbake senere.

Mudassar Kapur (H) []: Et av de viktigste prosjektene til denne regjeringen har vært tillitsreformen. Vi har jo hørt regjeringspartiene snakke veldig mye om å avlyse og reversere reformer, mens dette har vært den eneste reformen de sånn sett har lagt på bordet og sagt at skal komme med brask og bram.

Så langt har vi ikke fått noen konkrete saker som handler om tillitsreformen. Vi har egentlig ikke sett noe til den. Når man ser på arbeidsgiverbarometeret som har vært gjennomført i staten, særlig blant lederne, er det veldig mange som har hørt om den, akkurat som vi andre også har hørt mye om den, men når man ser på tallene for hvor mange som vet hva den handler om, er det et drastisk fall i prosentandelen. Jeg vil først og fremst spørre representanten om han kan fortelle når regjeringens tillitsreform kommer til Stortinget.

Rune Støstad (A) []: Takk for spørsmålet.

Tillitsreformen er en viktig satsing for denne regjeringen. Jeg tror det handler veldig mye om tillit – tillit til de ansatte, mindre rapportering og større tro på at de ansatte som er nær tjenestene, vet hvordan oppgaven best løses.

Vi er godt i gang med dette. Det har vært en tydelig beskjed gjennom etatsstyring at dette skal prioriteres.

Tillit er ikke noe man kan vedta i denne salen, men jeg kan i hvert fall forsikre representanten om at tillitsreformen er et høyt prioritert område. Vi er godt i gang med det. De ansatte skal være i førersetet. Vi er i gang med et prosjekt som heter «frikommuneforsøk», som blir spennende, der vi kan teste nye måter å jobbe på, men det må være på de ansattes premisser.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg noterer meg at representanten mener at vi skal ha tillit til at regjeringspartiene tenker mye på tillitsreformen.

Det ene konkrete forslaget som representanten viser til, om frikommuneforsøk, er jeg veldig glad for at de andre partiene kunne slutte seg til da Høyre tok til orde for det, men jeg hørte ikke noen konkrete grep eller reformer, heller ikke delreformer, for den saks skyld, som til slutt utgjør tillitsreformen. Vi får likevel ha tillit til at regjeringen tenker mye på den. Det er åpenbart også derfor man i undersøkelser ser at det ikke er så mange som vet hva den helt handler om.

Representanten var også innom det å ha tillit til fagmiljøer og tillit til de ansatte, men en generell tillit til dem som jobber med fag. Vel, en del flinke fagfolk har nylig lagt fram en rapport om generalistkommuneprinsippet, hvor de peker på at det åpenbart er sånn at små og usentrale kommuner er overrepresentert i statistikken over dem som gjør det dårlig på tjenestetilbudet. Er representanten enig i den faktagjengivelsen?

Rune Støstad (A) []: Det er ingen tvil om at mange kommuner i Norge har utfordringer når det gjelder kompetanse, og generalistkommuneutvalget har vært tydelig på at kompetansenivået må opp. Jeg mener at det er mange måter å jobbe med det på, f.eks. interkommunalt samarbeid. Jeg tror det er viktig å anerkjenne de fagfolkene og den rapporten, og så må en da jobbe med det.

Frikommuneforsøk, som vi var inne på i stad, er én måte å teste nye måter å jobbe på. Høyres medisin, tvangssammenslåing av kommuner i den kaosreformen som representanten var med på å skape, er i alle fall ingen medisin for å styrke kommunene i framtiden.

André N. Skjelstad (V) []: I representantens åpningspreken prediket representanten Støstad veldig mye om det gode liv rundt omkring i landet. Ikke minst dro han fram sin egen kommune, Nord-Fron, som ikke er verdens største kommune, men selvfølgelig en trivelig kommune å bo i. Det bør representanten Støstad selvfølgelig ha god erfaring med. Så følger representanten Wiborg opp noe som er ganske interessant knyttet til nitrogenrensing. Det må jo, som Støstad var innom, selvfølgelig gjøres noe med, fordi utslipp til vassdrag og sjøer er stort. Det vil imidlertid være sånn at de minste kommunene som blir omfattet av dette, vil få en vesentlig større avgiftsøkning enn det vi vil ha i de største byene. Hvordan er dette tenkt løst? For det løses jo ikke med 12,4 mill. kr, det skjønner vi alle.

Rune Støstad (A) []: Jeg takker for spørsmålet.

Representanten har selvsagt helt rett i at små kommuner og kanskje kommuner der det er langt mellom husene, er i en mer utfordrende situasjon på dette området. Det er åpenbart at dette er et område som vi må se nærmere på.

Vi har sagt det i merknads form fra Stortinget at en er nødt til å se på det landet vi bor i, se på de utfordringene vi har. Vi har en regjering bestående av Senterpartiet og Arbeiderpartiet som mer enn noen annen regjering, tror jeg, er skikket til å se på hvordan en kan legge dette til rette for å ivareta det landet vi bor i.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Mudassar Kapur (H) []: Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandørene av tjenester. Kommunene skal være godt forberedt på å møte framtidens utfordringer og gi alle innbyggerne gode tjenester. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å bidra til en god og forutsigbar kommuneøkonomi som vil gi folk i hele landet gode tjenester.

Høyre mener det er viktig å ha en videre satsing på en enklere hverdag for folk flest, med en fortsatt fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. For å skape og videreutvikle gode tjenester for innbyggerne må det legges til rette for videre innovasjon, omstilling og digitalisering, og det må opprettholdes et høyt digitaliseringstempo. Det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler, og derfor ønsker Høyre å fortsette denne satsingen, i vårt alternative budsjett.

De fleste har fått dårligere råd under dagens regjering. Derfor tar vi et krafttak for privatøkonomien og for å inkludere flere i jobb. Høyres alternative budsjett vil bety at en familie med to voksne, to barn i barnehagen og 750 000 kr i samlet inntekt vil sitte igjen med omtrent 17 000 kr mer i form av lavere skatt, lavere barnehagepris og økt barnetrygd. Vårt alternative budsjett prioriterer med andre ord vanlige familier.

Det har blitt vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Økte boligpriser, kombinert med utlånsforskriften, bidrar til behov for økt oppsparing av egenkapital. Samtidig er det mange førstegangskjøpere som har betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne kjøpe egen bolig. Det er viktig å se på tiltak som kan legge til rette for at denne gruppen enklere kan komme inn på boligmarkedet. Høyre foreslår derfor et prøveprosjekt for å hjelpe personer i lavinntektsgrupper inn på boligmarkedet. Det foreslås å opprette en ordning i Husbanken hvor man matcher egenkapitalen til den som skal kjøpe bolig. I tillegg til dette foreslår vi å styrke BSU-ordningen gjennom å gi 1 000 kr i skattefradrag på de første 10 000 sparte kroner i året til ungdom som sparer i BSU.

I 2023 vil vi få et nytt inntektssystem for kommunene. For Høyre er det viktig at den inntektsmodellen vil fordele de frie inntektene i hovedsak etter objektive kriterier, og ikke kriterier som legger føringer på kommunenes prioriteringer lokalt. Høyre foreslår derfor også i år å kutte grunnskoletilskuddet som gis per grunnskole, i stedet for å fordele denne over innbyggertilskuddet. Da kan kommunen selv prioritere de tiltakene de selv mener vil skape kvalitet i skolen. Generalistkommuneutvalget skrev i sin rapport at dette tilskuddet sannsynligvis ikke bidrar til likeverdighet i kvaliteten på velferdstjenestene, og at det kanskje vil ha motsatt effekt.

Fylkeskommunene har de siste ti årene økt sine disposisjonsfond betraktelig og hatt gode resultater, fra omtrent 7,3 mrd. kr i 2013 til 28,8 mrd. kr i 2022. Disposisjonsfondene er i gjennomsnitt fire ganger høyere enn anbefalt nivå, og derfor foreslår Høyre i sitt alternative budsjett en engangsreduksjon av innbyggertilskuddet til fylkeskommunene på 1 mrd. kr. I en tid der rentene øker, matprisene går opp og bokostnadene blir høyere, er det viktigere å prioritere tiltak til enkeltpersoner enn å øke disposisjonsfondene til fylkeskommunene enda mer.

Dagens regjering velger å bruke menneskelige ressurser, tid og penger på reverseringer av viktige reformer i stedet for å utvikle tjenester til innbyggerne. Vi er uenige i denne prioriteringen. Vi mener samfunnets ressurser heller må prioriteres til de viktigste oppgavene, og foreslår å kutte tilskuddet til å splitte opp fylkeskommuner, lage mer byråkrati, svekke tjenestetilbudet og stanse viktig utvikling.

Jeg tar med dette opp Høyres forslag.

Presidenten []: Representanten Mudassar Kapur har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Høyre skriver i budsjettinnstillingen at «digitalisering er et viktig og målrettet virkemiddel for å gi innbyggere mulighet til å bo og leve i hele landet».

Dette er jeg selvsagt enig i. Samtidig kutter Høyre 200 mill. kr i bredbåndtilskudd i sitt alternative budsjett. Hvordan henger dette sammen? For oss i Senterpartiet er det viktig at alle husstander og virksomheter har tilgang til høyhastighetsbredbånd innen utgangen av 2025. Hvorfor vil ikke Høyre støtte oss i det?

Mudassar Kapur (H) []: Jeg takker for spørsmålet og synes det er veldig interessant å få et spørsmål om digitalisering fra en representant fra et parti som kutter i veldig mange viktige satsinger som ville fått både det offentlige, det kommunale og det private til å kunne ta mange viktige skritt framover i arbeidet med digitaliseringen, og dermed også skape flere arbeidsplasser og effektivisering og spare innbyggerne for kostnader.

Når det gjelder bredbånd, er det slik at Høyre også er for mer utbygging av bredbånd. Utbygging av bredbånd skjer i både privat og statlig regi. I 2022 investerte private aktører nesten 14 mrd. kr i utbygging av bredbånd. Vi mener også at utbygging av bredbånd skal gå så raskt at en statlig støtteordning sliter med å henge med i hvor det trengs tilskudd. Da er det viktig at vi tar en fot i bakken og ser hva som er det reelle behovet. I tillegg ser vi at 5G er et realistisk alternativ, og vi ønsker derfor å omprioritere noen av midlene fra bredbånd til bedre tjenester. Det er en ærlig prioritering.

Rune Støstad (A) []: Dagens regjering har sørget for et taktskifte i distriktspolitikken. Gratis ferje er en av regjeringens store satsinger. Men i Rogaland har det borgerlige styret og representanten Kapurs partikollegaer tatt betalt for ferje, til tross for at en får statlig støtte til å gjøre det gratis. Forkastelig og respektløst, sier en beboer på Sjernarøy. Næringslivsaktør Daniel Nedrebø karakteriserer dette som et slag under beltestedet.

Hva synes representanten om at hans kollegaer gjør det dyrere å ta ferje i Rogaland, når en får statlig støtte for at ferjene skal være gratis? Bør de miste den statlige støtten?

Mudassar Kapur (H) []: Før representanten hadde stilt dette spørsmålet til meg, hadde han hatt godt av å lese det svaret hans egen statsråd har sendt til Stortinget om bruken av disse midlene. Der sier samferdselsministeren at det er opp til den enkelte fylkeskommune å bruke midlene på best mulig måte, og selvsagt også i henhold til intensjonen, men han legger ikke ned noe forbud mot det grepet som tas rundt omkring i fylkeskommunene, uten at jeg skal gå inn i enkeltbudsjetter her og nå. Kommunalministeren har sagt noe annet, og nå herjer det rett og slett full forvirring om hva regjeringen egentlig mener. Så jeg synes at regjeringen først må komme på banen og si hva de prinsipielt egentlig mener om dette spørsmålet. Når det gjelder vår satsing på gratis ferje, mener vi at dette tiltaket i seg selv er dårlig. Det er derfor vi kutter i dette i vårt alternative budsjett. Vi mener at det er en bedre prioritering å ha en likebehandling når det gjelder ferjepriser, slik at alle kan få et godt tilbud, uavhengig av hvor man bor.

Rune Støstad (A) []: Representanten velger å ikke svare på spørsmålet, så da får det bare stå åpent. Rogaland fikk nesten 60 mill. kr for å kunne tilby gratis ferje. Fylkesordfører Ole Ueland fra Høyre sier til NRK at en måtte velge mellom pest og kolera, og at de havnet i denne situasjonen fordi de får mindre penger fra staten. I Høyres alternative budsjett er det foreslått et kutt på 1 mrd. kr for fylkeskommunene. Da måtte Høyres fylkesordfører i Rogaland ha kuttet 80 mill. kr ekstra.

Hvordan rimer det forslaget? Hva mener representanten at de skal kutte i – videregående skole eller kollektivtilbud?

Mudassar Kapur (H) []: Dette er nok et spørsmål hvor representanten ikke har gjort hjemmeleksen sin før spørsmålet stilles. Det vår fylkesordfører, Ole Ueland, også sa, var at en av grunnene til at fylkene, bl.a. Rogaland, nå må prioritere – og sliter med det – er jo nettopp at regjeringen har måttet lage et nytt inntektssystem, som igjen gjør økonomien usikker. Grunnen til at man må lage et nytt inntektssystem for fylkene, er at regjeringen har valgt å lage nye fylker og å bruke én milliard på det.

Det bringer meg til denne milliarden: Jeg synes det er veldig spesielt at representanten er opptatt av at byråkratiet må effektivisere og bruke én milliard mindre, slik at vi kan omprioritere de midlene til barnefamilier, barnetrygd, barnehage osv., istedenfor å være opptatt av at hans eget parti selv går målrettet inn og henter ut nesten 1 mrd. kr fra skattebetalerne til å kunne lage mer byråkrati, flere fylkeshus og flere fylker. Jeg står fint i den prioriteringen.

Erlend Wiborg (FrP) []: Vi har akkurat lagt bak oss en valgkamp, og Høyre og partileder Erna Solberg fokuserte mye på at avgiftene for folk flest måtte ned. Det er få ting som gjør en FrP-er varmere om hjertet enn avgiftslettelser. Vi vet at mange innbyggere nå kommer til å få dramatiske økninger i vann- og avløpsutgiftene, både 10, 20 og 30 pst., allerede fra 1. januar. Samtidig lukker Høyre øynene for dette og bidrar til at avgiftene øker så dramatisk. Så mitt spørsmål til representanten er:

Var ikke avgiftsreduksjoner så viktig etter valget som det var før valget?

Mudassar Kapur (H) []: Valgløftet handlet om å holde summen av de samlede skatter, avgifter og gebyrer nede. Det er noe man skal gjøre over en periode. Samtidig erkjente vi også at det i enkelte kommuner, f.eks. rundt Oslofjorden, kunne bety økte gebyrer på noen områder. Jeg er glad for at Høyre og Fremskrittspartiet, som nå styrer sammen i mange kommuner, har et klart mål om å holde de samlede avgifter og gebyrer nede i Kommune-Norge. Det ser jeg fram til, og jeg er helt sikker på at våre lokalpolitikere kommer til å levere bra på det. Jeg håper også at representanten vil støtte Høyres forslag om vann og avløp, som i sum også kan bidra til at kommunene kan holde de offentlige utgiftene nede og dermed også holde nede trykket på gebyret for de enkelte innbyggerne i kommunene.

Tobias Drevland Lund (R) []: Vi gleder oss alle til jul, men jeg må dessverre skuffe representanten, for jeg gleder meg ikke til at Høyre får regjeringsmakt igjen. Det er kanskje ikke så overraskende, men hvis man ser på Høyres kuttliste, er det jo ikke måte på hvor kreativ man er for å kutte i velferden til folk. Da snakker vi om kutt til bredbånd, kutt i ordningen med gratis ferje, kutt i gratis SFO og kutt i makspris på barnehager.

Hvorfor mener representanten Kapur at dette er bedre for folk? Ville folk i Norge fått det bedre hvis Høyre hadde styrt, når resultatet er kutt i velferden for det store laget av befolkningen der ute?

Mudassar Kapur (H) []: For det første er jeg ikke enig i representantens premiss om at vårt alternative budsjett bidrar til dårligere velferd eller dårligere tjenester for innbyggerne – tvert imot. Når vi tar dette grepet med barnetrygden, hvor familier får mer i barnetrygd for barn opptil seks år, når vi bidrar til et bedre og større barnehageopptak, og når vi ser på inntektsgrensen for gratis kjernetid, bidrar det også i familieøkonomien. Vi setter ned de samlede skatter og avgifter og retter det særlig inn mot barnefamiliene og dem med lave inntekter. Vi kutter i BSU-ordningen i den forstand at det skal lønne seg å spare i BSU. Listen er lang.

Så er det en del ting vi ikke gjør. Vi pålegger ikke innbyggerne høyere levekostnader gjennom høyere skatter, slik Rødt gjør. Vi bruker ikke skattebetalernes penger på å ese ut det offentlige byråkratiet, slik Rødt gjør. Så i sum mener jeg borgerne kommer mye bedre ut med Høyres politikk enn med Rødts politikk.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Et godt liv i hele Norge forutsetter fellesskap med trygge rammer, forutsigbar hverdagsøkonomi og tilgjengelige tjenester, fra bredbånd til arbeid, skoleplass og sykehjem der folk bor.

Vårt budsjett skal trygge folks økonomi og Norge i en urolig tid. Regjeringens viktigste jobb er trygg og ansvarlig økonomisk styring. Senterpartiet har en ansvarlig og nøktern politikk for alle. Samtidig merker mange høyere priser og renter i hverdagen. Vi skal sikre gode velferdstjenester for alle og stille ekstra opp for dem som trenger det mest. Tillit og framtidstro er viktig.

President Zelenskyj var på besøk i Stortinget nylig, og ting ble satt i perspektiv for meg.

Jeg er glad vi har en regjering med mål om økt folketall i distriktene. Det krever klare og beintøffe politiske prioriteringer. Kraftig redusert barnehagepris er et svært konkret grep for å hjelpe hverdagsøkonomien til barnefamilier over hele landet. Vi reduserer månedsprisen i barnehagene med 1 000 kr for alle, og med 1 500 kr i 189 distriktskommuner. Tredje barn i barnehage er gratis.

Norske fødselstall var dessverre rekordlave i fjor. Når fødselstallene går ned, er regjeringens kraftfulle satsing på billigere barnehage og SFO et viktig bidrag for å sette mot i folk til å bli flere.

Økt pendlerfradrag er god hjelp for arbeidsfolk som jobber et stykke hjemmefra. Senterpartiet står opp for de praktiske jobbene, de praktiske fagene og fagutdanningene. Gode tjenester nære folk forutsetter flere lærere og sykepleiere der folk bor. Jo flere som er utdannet der de bor, jo flere blir boende der etterpå. Derfor er desentralisert utdanning god distriktspolitikk.

Senterpartiet er stolt av å gjenopprette lærerutdanningen på Nesna og å opprette flere sykepleierstudieplasser landet rundt og 500 flere fagskoleplasser i fjor. Regjeringen foreslår 485 mill. kr for kvalifisering til læreplasser og arbeidet med å få flere læreplasser.

Regjeringen opprettholder også et høyt digitaliseringstempo. Samlet foreslår regjeringen over 1,6 mrd. kr til nye digitaliseringstiltak neste år.

Årets norske nyord er KI-generert. Utviklingen går fort, og da er det viktig at vi har satt av 1 mrd. kr til forskning på digitalisering. Og jeg er glad for at vi i Norge har klart å få et norsk ord: kunstig intelligens.

Jeg er glad for at vi leverer et budsjett som fortsetter å prioritere kommunesektoren i trange tider. Samtidig ser vi at det er krevende å få budsjettene i hop. Siden tiltredelsen høsten 2021 har regjeringen tatt grep for å styrke økonomien til kommunene og fylkeskommunene. Fylkeskommunene får en nødvending økning på 1,3 mrd. kr neste år.

Jeg hadde vært enda mer bekymret for konsekvensene for skolestruktur, fylkesveier og kollektivtrafikk om høyresiden skulle styrt. Høyre har foreslått å kutte 1 mrd. kr til fylkeskommunene.

5 mrd. kr i økt låneramme til Husbanken er en kraftig styrking av Husbanken, nå med total låneramme på 29 mrd. kr. Økningen går bl.a. til studentboliger, startlån og utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbanken er et av våre viktigste virkemidler for at flere skal komme inn i boligmarkedet. Det er et faktum at det er tøffe tak for bolignæringen. Det er imidlertid god aktivitet innenfor rehabilitering av bygg. Det jobbes f.eks. mye med å gjøre byggene mer energieffektive. Da er vår økning til Enova viktig.

Plan- og bygningsloven forenkles. Det skal bli enklere for kommunene, som også får mer selvråderett. Mer differensiert arealpolitikk er vi allerede i gang med. Flere skal kunne bygge og bo i utkantene. Samtidig kan vi ikke fortsette å bygge ned matjorda. Ny jordvernstrategi ble lagt fram i juni, med nytt og skjerpet mål for mindre årlig nedbygging. Jeg tror at vi klarer begge deler med klok forvaltning. Landet vårt skal brukes, det er en rikdom for alle at vi fortsatt bor i hele Norge, eller i «Mitt lille land», som Ole Paus ville sagt.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Representanten Kleveland og jeg er nok begge to veldig opptatt av at distriktene skal vokse framover, og at det skal være godt å bo og leve på bygda. Derfor synes jeg og Høyre det er veldig bekymringsfullt at regjeringen har innført så mange næringsfiendtlige tiltak den siste tiden, som også rammer distriktene ekstremt hardt. Det kan gjelde skatte- og avgiftsøkninger eller rigide endringer i arbeidsmiljøloven, for å nevne noen eksempler. På tirsdag kom det nok et eksempel på noe som både er distriktsfiendtlig og rammer små og mellomstore bedrifter hardt: Nå skal man også kutte støtten til f.eks. Rørosmeieriet og Synnøve Finden, for å nevne noen. Ikke bare er dette et tiltak som kan føre til at folk får dyrere matvarepriser i en tid hvor prisene øker, men det vil ramme arbeidsplasser, f.eks. på Røros og i Alvdal.

Spørsmålet er egentlig hva representanten Kleveland nå vil si til ansatte hos f.eks. Synnøve Finden og Rørosmeieriet om regjeringens distriktsfiendtlige politikk, som også truer disse arbeidsplassene.

Kathrine Kleveland (Sp) []: For det første vil jeg si at jeg er slett ikke enig i at vi har noe som helst distriktsfiendtlig politikk. Vi tar sterke grep for distriktene i hele landet.

Når det gjelder disse ordningene, er dette ordninger som vi har stått opp for lenge, at vi skal støtte samvirkene på den måten som vi er opptatt av, og vi tror at det kommer alle til gode. Vi skal sørge for at det fortsatt skal være mulig å ha arbeidsplasser i hele landet, selv om vi velger at dette er riktig politikk ut fra sånn vi tenker når det gjelder samvirkepolitikk.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg synes det er innført mange tiltak som tvert om er svært distriktsfiendtlige. Formuesskatten er f.eks. doblet, og det er ikke bedriftene i Oslo som har størst problemer med å betale formuesskatten – det er små og mellomstore hjørnesteinsbedrifter i distriktene, som er langt unna kapitalmarkedene her i hovedstaden.

Hvis vi går tilbake til det som handler om de små og mellomstore bedriftene, f.eks. i Alvdal eller på Røros, sier nå Kleveland at dette er noe som vil komme alle til gode. Konkurransetilsynet er jo kjempetydelige på at dette absolutt ikke vil komme alle til gode. For det første vil det gå ut over forbrukerne, som risikerer å få høyere matvarepriser, men det vil også kunne gå ut over de arbeidsplassene, som vi sårt trenger, også for å gi konkurranse til f.eks. Tine.

Men da er spørsmålet: Hvilke grep vil regjeringen nå ta for å hjelpe disse – Q-Meieriene, Synnøve Finden og Rørosmeieriet, for å nevne noen – for å ta vare på de arbeidsplassene som er i distriktene?

Kathrine Kleveland (Sp) []: Vår regjering har mange tiltak som skal gjøre det enklere å være næringsliv, også i distriktene. Vi er opptatt av differensiert arbeidsgiveravgift. Vi legger til rette for at det skal være godt og mulig å bo i hele landet, slik at folk har lyst til å bo der, og at det stimuleres til et næringsliv i hele landet. Og ikke minst har vi hatt et jordbruksoppgjør som har stimulert til at det faktisk er noen som vil produsere den melken som Q-meieriene, Tine og Synnøve Finden kan lage melkeprodukter av.

Så jeg er ikke enig i at vi bare driver distriktsfiendtlig politikk. Vi stimulerer til mange muligheter for at det skal være mulig å bo og jobbe – og lage arbeidsplasser – i Norge.

Erlend Wiborg (FrP) []: Senterpartiet snakker ofte varmt om selvråderett og snakker så varmt om det at man også bytter dialekt, for «sjølråderett» er viktig. Samtidig vet vi at en av de største hindringene for å ha en reell selvråderett, er statsforvalteren. I budsjettet vi behandler i dag, har Fremskrittspartiet flere forslag og tiltak for å flytte makt bort fra byråkratiet hos statsforvalteren over til kommunene. Senterpartiet er imot det, så mitt spørsmål er: Hvorfor er representanten så sterk tilhenger av statsforvalteren i stedet for det lokale selvstyret – eller «sjølstyret»?

Kathrine Kleveland (Sp) []: Jeg synes både selvstyre og «sjølstyre» er gode ord, og det er vi absolutt opptatt av. Regjeringen er opptatt av at vi også skal ha en statsforvalter, som er et ledd med viktige oppgaver.

Når det gjelder Senterpartiets politikk, må jeg snakke for egen del. Vi er også opptatt av at flere oppgaver skal over til fylkeskommunen, men vi er opptatt av at statsforvalteren f.eks. er veldig, veldig viktig når det gjelder jordvern. Det er oppgaver der vi mener det er viktig å ha et ledd over som passer på i enkelte saker. For eksempel når det gjelder arealforvaltning, er det viktig å ha en statsforvalter som kan være en voksen i huset.

André N. Skjelstad (V) []: Representanten Kleveland sa at det er ikke bare distriktsfiendtlig politikk Senterpartiet predikerer i regjering. Det var for så vidt et interessant utsagn, uten at jeg skal dvele for mye ved det. Jeg vil litt tilbake til representanten Wiborgs spørsmål her i sted. Jeg skjønner nå at det har blitt et taktskifte i Senterpartiet, at man er mer opptatt av kontroll hos statsforvalteren enn av folkevalgt styring. Er det et taktskifte som har kommet enda tydeligere fram under dagens regjering, at Senterpartiet nå så tydelig sier at de ønsker å vektlegge kontroll i større grad enn folkevalgt styring?

Kathrine Kleveland (Sp) []: Nei, det er det slettes ikke. Statsforvalterens rolle er viktig. Det er jo kontroll som er statsforvalternes rolle i flere tilfeller, men vi er slettes ikke opptatt av å stramme til noe mer enn det vi har gjort her. Det kan jeg ikke se er noe som helst mål med statsforvalteren.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg vil begynne med å takke komiteen for godt samarbeid om budsjettinnstillingen, og ikke minst komitéråden og hennes stab for god bistand.

Samtidig som vi står her og behandler statsbudsjettet i denne salen, sitter det mange kommune- og fylkestingspolitikere rundt omkring i landet og vedtar budsjettet for sine kommuner. Uansett hvilken lokalavis man leser i, ser vi at det er krevende tider for kommunene. Dette skjer på Arbeiderpartiet og Senterpartiets vakt.

I KS’ budsjettundersøkelse for 2024 oppgir 97 pst. av kommunene at budsjettarbeidet for 2024 har vært mer eller like krevende som i fjor, et år som også kan beskrives som krevende sammenlignet med året før. Andelen kommuner som opplever prosessen som mindre krevende, er på den andre siden redusert fra 18 pst. i 2022 til 3 pst. i årets undersøkelse. Sånn går det når man har en regjering som ikke evner å prioritere det viktigste først.

Men først litt overordnet: Fremskrittspartiets mål er å flytte makt bort fra politikere og tilbake til folk flest. Vi mener at mer makt må bort fra denne sal og ned til kommunene, og aller helst til den enkelte innbygger.

Kommunene er også grunnmuren i det norske demokratiet, den fremste leverandøren av velferdstjenester i folks hverdag. Detaljstyring og økt byråkrati fra regjering, storting, fylkeskommune og statlige byråkrater bidrar til at oppgavene løses mindre effektivt i kommunene. Derfor har Fremskrittspartiet i denne budsjettinnstillingen vært opptatt av at byråkratiet må reduseres, og at det lokale selvstyret må løftes, for det er lokalpolitikerne i de ulike kommunene som kjenner sitt lokalsamfunn best, ikke vi i denne sal – og i hvert fall ikke byråkratene hos statsforvalteren.

Mange kommuner opplever at statsforvalteren blander seg bort i det lokale selvstyret ved å fremme innsigelser og gjøre om lokale vedtak. Fremskrittspartiet ønsker å legge ned statsforvalteren slik vi kjenner den i dag, som en byråkratisk og tungrodd organisasjon. Vi vil heller ha et organ som driver tilsyn med kommunene når vi mener de ikke leverer de lovpålagte tjenestene som skaper omsorg og trygghet.

Vi hadde i Moss nylig et omvalg til fylkestingsvalget som ga en valgdeltagelse på 33,6 pst., noe som viser at innbyggerne ikke har noe stort forhold til fylkeskommunen. Dette tydeliggjør det Fremskrittspartiet alltid har ment: at Norge kan og bør klare seg med to nivåer, stat og kommune. Oppgavene fylkeskommunen i dag løser, kan flyttes til kommunene, til private eller til staten, der det er mest hensiktsmessig. Derfor kutter vi til fylkeskommunen, og vårt mål er å legge ned fylkeskommunen i 2027.

God infrastruktur i hele landet er viktig. Gode riksveier og fylkesveier bidrar til trygge veier og kortere reiseavstander. Det er derfor Fremskrittspartiet foreslår å øremerke 0,5 mrd. kr ekstra til fylkesveier og prioritere midler til viktige skred- og rassikringstiltak. Vi foreslår også å halvere fergetakstene samt å redusere prisen på båtruter til øyer og samfunn uten fastlandsforbindelse.

For å skape et attraktivt lokalsamfunn er man avhengig av et godt og variert tjenestetilbud. Derfor mener Fremskrittspartiet at det er viktig med et mangfold av aktører som leverer offentlig finansierte tjenester til innbyggerne. Dette er gode tilbud som gir valgfrihet, bl.a. i eldreomsorgen, helsevesenet og barnehagene. Private sikrer full barnehagedekning samtidig som det gir foreldre mer frihet til å velge. Vi er derfor sterk motstander av regjeringens undergraving av private tilbud, og vi øker også bevilgningen til private barnehager.

Det aller viktigste for en kommune er likevel å ha et næringsliv og å ha innbyggere som bidrar med skatteinntekter. Der er jeg bekymret over politikken regjeringen fører, som stadig blir mer næringsfiendtlig. Man har glemt det gamle, grunnleggende: at verdier må skapes før de kan fordeles.

Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten []: Representanten Erlend Wiborg har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) []: Flytte makt frå staten ned til kommunane, sa representanten i innlegget sitt. Kvifor er då Framstegspartiet mot frikommuneforsøk?

Erlend Wiborg (FrP) []: Når Fremskrittspartiet ønsker å flytte makt ned til kommunene, handler det om at vi ønsker at den enkelte innbygger skal kunne bestemme mer over sitt eget liv. Derfor ønsker vi, og det er det primære, at den enkelte selv skal kunne avgjøre hvordan man ønsker å leve sitt eget liv, hva man ønsker å gjøre innenfor sin egen eiendom, og så videre. Samtidig er det noen avgjørelser som må fattes av en kommune. Da ønsker vi at kommunene i størst mulig grad skal kunne fatte de avgjørelsene, og at det da er de som er valgt av innbyggerne i kommunen, som skal fatte dem – ikke at det skal overstyres, sånn som regjeringen ønsker.

Lene Vågslid (A) []: Takk for svaret. Meiner representanten at det blir meir eller mindre makt til kommunane gjennom frikommuneforsøk?

Erlend Wiborg (FrP) []: På noen områder vil det helt sikkert gi mer makt til kommunene. Fremskrittspartiets politikk handler om å gi kommunene enda friere rammer, men vi ønsker også å sikre at alle kommuner skal måtte tilby visse grunnleggende velferdstjenester, og at rettighetene til det skal ligge hos den enkelte innbygger. En kommune er ikke et mål i seg selv, men tjenestene til innbyggerne er et mål i seg selv.

Lene Vågslid (A) []: Det er noko underlege svar. Det er ikkje stor samanheng mellom Framstegspartiet som eit parti som ynskjer meir fridom frå staten, og det at når me har eit tiltak som er eit forsøk med meir fridom til kommunesektoren, samlar det alle partia i Stortinget, berre ikkje Framstegspartiet.

Mitt siste spørsmål til representanten gjeld fylkeskommunane, som ein på sikt ynskjer å leggje ned – men om Framstegspartiet kom i regjering i morgon, ville ein ikkje klart det i januar reint praktisk, det er ikkje anna enn eit faktum. Framstegspartiet vil kutte 1 mrd. kr til fylkeskommunane. Det ville for Møre og Romsdal fylke utgjort 60 mill. kr, og Framstegspartiets partileiar Sylvi Listhaug sa til meg i finansdebatten at Møre og Romsdal fylkeskommune kunne klare å kutte endå meir enn det. Kor mykje meiner representanten at Møre og Romsdal fylkeskommune kan kutte utan at det går ut over folk som tek buss og ferje og går i vidaregåande skule?

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg vet godt at Arbeiderpartiet mener at offentlig sektor ikke har noe særlig effektiviseringspotensial, men i de tidene man er i nå, er det mange som må snu på krona. Vi vet at mange innbyggere må det, bl.a. for å kunne dekke opp for alle de skatte- og avgiftsøkningene som dagens regjering gjør, og selvfølgelig kan fylkeskommunene drive mer effektivt – det sier flere fylkeskommuner selv.

Dette handler også om at vi må bruke pengene på de oppgavene som er viktigst for innbyggerne. Når det gjelder fylkeskommunen, mener Fremskrittspartiet at de viktigste oppgavene fylkeskommunen i dag bedriver, er veier og samferdsel, det er videregående skole, og det er tannhelse, og da ønsker vi å prioritere det. Så har vi mange områder vi mener kan nedprioriteres i fylkeskommunen, for vi må ta vare på skattebetalernes penger og sørge for best mulig tjenester.

Heidi Greni (Sp) []: Fremskrittspartiet kutter 2 mrd. kr til landbruket, vår viktigste distriktsnæring, og kutter alt til bygdevekst – pilotene ville fått null til å gjennomføre, og det blir ingen nye. Fremskrittspartiet kutter 200 mill. kr til posttjenester. Det vil føre til enten dyrere posttjenester i distriktene eller et dårligere tjenestetilbud – eller kanskje begge deler. Kutt på 1 mrd. kr til fylkeskommunene vil føre til kutt i tilbudsstrukturen på videregående skole, og når vi reiser rundt i landet, er desentralisert utdanning noe av det alle trekker fram som det viktigste for å styrke bosettingen i distriktskommuner. Det er helt tydelig at det ikke ville bli noe tilflytting til distriktskommuner med Fremskrittspartiets budsjett.

Hvorfor mener Fremskrittspartiet det er klokt å legge til rette for at det skal bli vanskeligere både å bo og å drive næringsutvikling i distriktskommuner?

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg er glad for det spørsmålet, for hvis man går inn og ser på fraflyttingen, kan man se hvordan fraflyttingen og nedbyggingen av distriktene har vært når Senterpartiet har sittet i regjering, kontra hvordan det har vært når Fremskrittspartiet har sittet i regjering. Det handler om hvordan Fremskrittspartiet har en fundamentalt annen forståelse enn Senterpartiet av hvordan samfunnet fungerer best. Der Senterpartiet mener at samfunnet er best ved at politikere og byråkrater skal peke ut, og at kommuner og innbyggere skal måtte stå med lua i hånden og be om penger fra det offentlige, ønsker vi heller å legge til rette for et godt næringsliv i hele landet, bl.a. gjennom å redusere skatter og avgifter, noe Senterpartiet øker. Vi ønsker å bygge bedre veier i distriktene, noe Senterpartiet kutter. Vi ønsker å styrke skolen over hele landet, noe Senterpartiet ikke gjør. Vi ønsker også å bygge ned byråkratiet, bl.a. i distriktene, der Senterpartiet går motsatt vei og bygger opp byråkratiet og hindringene.

Tobias Drevland Lund (R) []: Aller først vil jeg berømme Fremskrittspartiet for nok en gang å ha mange gode forslag sammen med Rødt i forbindelse med statsbudsjettet. Et av de forslagene handler om å fjerne det ulogiske skillet mellom hurtigbåter og ferjer i ordningen med gratis ferjer. Det er bra.

Samtidig stusser jeg litt, for når man leser Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, vil de, som påpekt tidligere her, bl.a. kutte til fylkeskommunen med over 1 mrd. kr. Dette er penger som bl.a. kunne gått til å styrke, vedlikeholde og opprettholde ferjedriften i mange av landets kystfylker. Da lurer jeg på: Hvordan henger dette sammen?

Erlend Wiborg (FrP) []: Det blir som i svaret jeg ga til foregående replikk. Også Rødt er et parti som ønsker å ha høye skatter, høye avgifter, som gjør at folk og næringsliv må stå med lua i hånden og be om å få almisser fra det offentlige tilbake. Vi har mye større tro på at man skal ha en effektiv offentlig sektor, og så skal folk flest og næringsliv kunne beholde mer av sine egne penger, slik at vi får økt verdiskaping og flere arbeidsplasser ute i distriktene. Det har vist seg å være mye mer effektivt enn den modellen Rødt hegner om, som betyr at staten og det offentlige skal skattlegge folk så hardt at man nesten bare har offentlige arbeidsplasser igjen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Petter Andreas Wadstensvik (SV) []: Bolig har, siden den Høyre-drevne dereguleringen av boligmarkedet på 1980-tallet, gått fra å være et velferdsgode til å bli et spekulasjonsobjekt. Konsekvensen av å ha overlatt all styring av boligsektoren til markedet er økte økonomiske forskjeller i samfunnet. Det har gitt oss en gjeldsgrad som i dag er en trussel mot den finansielle stabiliteten og mot familiers og enkeltpersoners økonomi.

På mandag denne uken kunne vi lese i mediene at bokostnadene har økt med hele 45 pst. for boligeiere i Norge siden 2021. Det er en enorm økning i bokostnadene til folk på bare to år. Denne økningen i bokostnadene blir særlig påvirket av den stigende renten. SV er derfor svært bekymret for hva som skjer med familiers og enkeltpersoners økonomi, spesielt nå som boligrenten enda en gang ble økt med et kvart prosentpoeng i går.

Hvis vi skal sikre folks økonomi, haster det å gjøre noe med boligpolitikken. Det er derfor på høy tid at vi gjenreiser Husbanken som en motor i sosial boligpolitikk. SV er derfor svært glad for at vi sammen med regjeringen har sikret en kraftig styrking av Husbanken. Gjennom forhandlingene har vi økt lånerammen til Husbanken med 5 mrd. kr, opp til en total ramme på 29 mrd. kr. Det er en økning i Husbankens låneramme på nesten 40 pst. bare siden 2022. Ikke bare vil denne økningen sikre flere utlån til bygging av studentboliger, det vil også gi flere tilgang på et startlån, og det vil stimulere til bygging av enda flere kommunale utleieboliger.

Mens enkelte kan vise til fulle lommebøker og overfylte bankkontoer, er det mange i Norge som sliter med å få endene til å møtes. Da skal ikke skyhøye boligpriser og boliglånsrenter være det man må bekymre seg for. Ved å satse på Husbanken og prøve ut ordninger for å gi flere unge og førstegangsetablerere tilgang på startlån kan vi gi enda flere muligheten til å eie sin egen bolig, uavhengig av om de har tilgang på en foreldrebank eller ikke.

Bolig har blitt en forskjellsmaskin, og stadig flere har problemer med å kjøpe sin egen bolig. Tall som ble presentert av SSB i går, viser at boligdrømmen for mange unge voksne har blitt et boligmareritt, hvor det å kunne kjøpe sin egen bolig er noe man bare kan drømme om. Det har blitt sånn at det er flere husholdninger som leier bolig enn det var før. Det gjelder faktisk så mange som 28 pst. av alle husholdninger.

Skal vi sikre trygge og stabile forhold for dem som er på leiemarkedet, må vi satse på en ikke-kommersiell utleiesektor, for i Norge har vi et utleiemarked som i stor grad består av enkeltpersoner som leier ut én utleiebolig. Det betyr at økte bokostnader for boligeiere smitter over på leiemarkedet.

SV er derfor svært glad for at vi nå skal få en juridisk definisjon på ikke-kommersielle boliger med pris- og omsetningskontroll. Vi er også glad for vi skal få på plass lovendringer som åpner for at kommuner kan stille krav om en viss andel kommunale boliger i reguleringsplanene.

SV ønsker også avslutningsvis å vise til sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og at vi er glade for å ha fått til en god samepolitisk pakke med økt støtte til Sametinget, SAMINOR og Samisk høgskole.

Tobias Drevland Lund (R) []: Illusjonen om at Norge er et land med små forskjeller, slår kraftig sprekker, og priskrisen med høy inflasjon og skyhøye renter har vist at det er store forskjeller mellom dem som har mest, og dem som nå sliter med å få endene til å møtes. Det er 600 000 nordmenn som oppgir at de gruer seg til jul. Det er 112 000 barn som vokser opp i fattigdom i Norge. Jeg tror at hvis man hører ordentlig godt etter, kan man nærmest høre Einar Gerhardsen snu seg i graven borte på Vestre gravlund. Vi skal ikke ha det sånn i Norge, men det er dessverre realiteten i 2023.

I dagens priskrise er det viktig med målrettede tiltak for å sørge for at vanlige folk får det bedre. Det er da vi må utvide velferden. I Rødts alternative statsbudsjett for 2024 setter vi av penger til å øke sosialhjelpen, og vi styrker bostøtteordningen. I en tid da prisene og forskjellene vokser, setter Rødt av penger til å innføre gratis skolemat i grunnskolen, slik at alle barn skal kunne sitte fullt fokuserte ved pulten og være mette – ikke sitte sultne.

Med mindre man bor på Svalbard, bor vi alle i en kommune, og dessverre opplever fortsatt mange kommuner trang økonomi som resulterer i kutt og sentralisering i tilbudene til innbyggerne. Kommune-Norge må derfor settes i stand til å tilby gode tjenester for folk i hele landet, i by og bygd. I Rødts alternative statsbudsjett styrker vi kommunene med 9 mrd. kr, hvorav 3 mrd. kr av dette er frie inntekter. De frie inntektene er viktige, for det er kommunene selv som vet best hva innbyggerne trenger mest.

I Rødts alternative statsbudsjett setter vi også av midler til et søkbart fond, slik at kommuner kan drive oppkjøp av strandsoneareal. Slik sikrer vi allemannsretten, og vi setter også av penger til midler til ulovlighetsoppfølging i strandsonen. Vi har også et forslag som ber regjeringen kartlegge kommunenes behov for revidering av arealplanverket og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan kommunene kan styrke kompetansen og saksbehandlingskapasiteten om arealforvaltning, natur og friluftsliv i kommunene. Det er viktig.

Fylkeskommunene spiller også en viktig rolle i å skape gode lokalsamfunn landet rundt. Rødt har derfor vært sterke motstandere av den sentraliserende regionreformen til Solberg-regjeringen, og vi er derfor glade for at vi fra 1. januar 2024 får nye fylkeskommuner igjen. Det flytter makt nærmere folk.

Det er likevel mange av utfordringene fylkeskommunene står overfor, som trengs å løses. En av dem er det enorme vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Rødt setter av 1 mrd. kr til å bøte på noe av det. I tillegg vil tannhelsetjenesten, kultur, folkehelsearbeid og videregående opplæring komme til å trenge mer penger i årene framover. Vi styrker de frie inntektene med 600 mill. kr for fylkeskommunene.

Gratis ferje er en viktig distriktssatsing, men jeg skjønner ikke hvorfor regjeringen har et kunstig skille mellom hurtigbåter og ferjer. Det burde være åpenbart at det skillet burde ha vært fjernet, og derfor har vi sammen med Fremskrittspartiet et forslag der vi vil at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett skal komme tilbake med en ordning der man innlemmer dette.

Merkur-ordningen er også svært viktig for Distrikts-Norge. Vi har i dag et forslag som nettopp ber regjeringen vurdere situasjonen for småbutikkene i lys av bl.a. strømprissituasjonen.

Vi må ta tilbake kontrollen over boligpolitikken. I Rødts alternative statsbudsjett styrker vi Husbankens låneramme med 10 mrd. kr, det dobbelte av budsjettforliket – selv om det også er et skritt i riktig retning. Vi må sikre at vi får betydelig flere lån folk kan ta, sikre bygging av flere boliger og utleieboliger, og det burde finansieres av Husbanken – særlig i en tid da byggenæringen står overfor en boligkrise, da folk kan miste jobben, og da vi ikke bygger tilstrekkelig mange boliger. Da må det offentlige ta ansvar.

Vi styrker også Leieboerforeningens tilskudd i Rødts alternative statsbudsjett, for det er viktig at landets leietakere kan organisere seg og kjempe for bedre rettigheter på leiemarkedet. Vi mener også det trengs et eget husleietilsyn – nettopp for å sikre at leietakere bor i forsvarlige boliger – som på forespørsel fra leietakere kan komme og sjekke om leiligheten man bor i, er god nok. Vi setter av penger til det.

Det er veldig mange grep som må tas, og de må tas ute i kommunene. Jeg er derfor stolt av at ingen partier kan måle seg med Rødt når det gjelder overføringer til kommunesektoren. Det er fordi det er der ute folk flest får velferdstilbudene sine.

Med det tar jeg opp de forslagene Rødt har alene.

Presidenten []: Representanten Tobias Drevland Lund har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Erlend Wiborg (FrP) []: Partiet Rødt, og ikke minst deres ideologi, har en broket historie når det gjelder eiendomsrett. Tidligere nestleder Marielle Leraand har vært ute og snakket med forakt om at noen snakker om vern av overklassens private eiendomsrett og så videre. Regjeringen har nylig sendt på høring et forslag der det åpnes for at man skal kunne rekvirere folks eiendom for å huse flyktninger i gitte situasjoner, altså at staten skal kunne gå inn og ta utleieboligen din, ta kjelleren din og så videre for å huse flyktninger. Er dette et forslag Rødt støtter?

Tobias Drevland Lund (R) []: Det er alltid spennende å høre representanten Wiborgs tilnærmelser til Rødts ideologi. Han mener at han kan det svært godt, men personlig tror jeg at jeg kan det mye bedre enn ham. Vår ideologi er selvfølgelig mer demokrati for folk. Derfor er vi også for et sosialistisk samfunn der vanlige folk skal få mer makt.

Men det til side og til det konkrete spørsmålet til Wiborg: Vi i Rødt har tenkt at det er en lovendring som vi støtter, men det forutsetter at den ikke skal misbrukes. Det skal selvfølgelig være siste utvei at man skal rekvirere privat eiendom på den måten som lovforslaget legger opp til. Det er ikke noe vi tenker at er ideelt. Samtidig har vi en ekstraordinær flyktningsituasjon, fra Ukraina, som representanten er godt kjent med, og da hender det også at man trenger å gjøre endringer i henhold til det.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg er glad for at representanten i hvert fall er ærlig i sitt svar, om at Rødt støtter dette forslaget. Der har vi en helt åpen og ærlig uenighet. Så kan representanten også mene så mangt om mitt syn på Rødt, men jeg refererte altså forhenværende nestleder Marielle Leraand, og jeg tar for gitt at en nestleder snakker på vegne av sitt parti.

En annen del av det regjeringen har sendt på høring, er at de ønsker å legge opp til å pålegge kommunene å måtte opprette asylmottak, noe som vil medføre mye kostnader for kommunene. Nylig kom det et varsko fra Nordland fylkesting, som mener at dette ikke blir fullfinansiert av staten. Mitt spørsmål er om Rødt mener at staten skal fullfinansiere og dekke enhver kostnad en vertskommune har på asylmottak.

Tobias Drevland Lund (R) []: En forutsetning for at man skal ha et effektivt mottak av flyktninger og bosetting av flyktninger ute i kommunene, er at det fullfinansieres. Det vi får signaler om ute i Kommune-Norge nå, om at det påløper økte utgifter, forutsetter Rødt at dekkes fullt ut – alle de utgiftene som er i forbindelse med mottak av flyktninger.

Så må jeg tillate meg å svare på det som kommer fra Wiborg om en forhenværende nestleder som ikke lenger er med i partiet: Hennes uttalelser får hun stå for selv.

André N. Skjelstad (V) []: Det er litt interessant å høre to partier på talerstolen som har så umåtelig stor tro på overordnet statlig styring. Det er også litt interessant å høre på representanten om at det er de som bevilger mest penger til kommunal sektor, for de pengene kommer fra en plass. Man får dem inn gjennom skatter og ikke minst fra næringslivet. Vi er helt avhengig av å ha et næringsliv som fungerer for nettopp å kunne ha og fordele.

Det virker som Rødt ikke er så veldig opptatt av hvor godt næringslivet går. Det er næringslivet som gjør at vi har muligheten til nettopp å kunne bruke og bevilge penger til offentlig sektor. Det at man videre tenker tankene om at man vil gjøre det enda verre for privat næringsliv faktisk å være med og bidra til den store dugnaden, overrasker meg litt, men kanskje representanten har svar på det.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg deler ikke de betraktningene. Tvert imot har Rødt en veldig næringsvennlig politikk.

Et av de aller største problemene som næringslivet vårt står overfor nå, er de enorme strømprisene, som har vokst seg skyhøye. Der har Rødt tatt til orde for bl.a. en makspris på strøm, for å sørge for at norsk industri og næringsliv får forutsigbarhet når det gjelder nettopp det. Det er noe representanten og representantens parti har vist nevneverdig lite interesse for å gjøre noe med.

Det er selvsagt at verdier skal skapes, men det er også veldig viktig å minne om at det går svært godt blant dem som har aller mest i samfunnet, og at de kan bidra lite grann mer til de over 600 000 menneskene som gruer seg til jul, til alle dem som står i matkø, til alle dem som nå ikke vet om de klarer å få endene til å møtes. Dem trenger vi å hjelpe, og da må vi også styrke velferden for dem.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

André N. Skjelstad (V) []: Fundamentet i landet er selvfølgelig kommuner og fylkeskommuner, som på mange måter er bolverket for velferdsstaten og hvordan vi bygger den. Da er det viktig at vi har gode rammer for både kommuner og fylkeskommuner. Undertegnede har stor tro på rollen til fylkeskommunene, selv om noen sår litt tvil om det. Jeg tror det er helt nødvendig at vi har et mellomledd mellom kommune og stat, for kommunene er forskjellige, det er forskjellige størrelser, og vi har et land som er langstrakt. Derfor var det også viktig, selv om noen mener at vi pratet nedsettende om kommuner, at vi innførte regionreformen, og heldigvis har byggverket vart. Noen plasser var det en del som ønsket omkamp om den, og man bruker mye penger på å reversere moderniseringen og avbyråkratiseringen som den forrige regjeringen la opp til, og som var nødvendig, for det er der tjenestene blir skapt.

Det snakkes om tilbudsstrukturen eller om de videregående skolene, som er svært viktige i alle landets fylkeskommuner, og ikke minst fylkesveier. Der har mitt parti vært med på å bevilge – i vårt alternative budsjett – 1 mrd. kr mer, for vi mener vi er nødt til å få også disse årene til å fungere. Fylkesveiene har et etterslep som er stort og vondt, og skal vi få næringslivet og ikke minst hele landet til å fungere, er det viktig at vi faktisk bruker noe penger på fylkesveier.

Så til digitalisering, og den digitale motorveien er også viktig i hele landet – definitivt ikke bare i byer, men i hele landet. Derfor bruker Venstre mer penger på mer bredbåndsutbygging, slik at vi faktisk kan få også den digitale veien til å fungere.

Vi mener også at jordmorkapasiteten i hele landet må oppjusteres. Vi er nødt til å se at vi kommer videre med det, nettopp for å få den tryggheten som er helt nødvendig på det området.

Det er mange som nevner Husbanken. Ja, Husbanken er en viktig motor for å kunne klare dette. Det er ikke til å komme fra at det er noen mørke skyer som også ligger rundt kommunene. Jeg er for at vi er nødt til å ha nitrogenrensing av vann og avløp – det er jeg svært for – men det er klart at dette vil være utfordrende hvis vi ikke finner ordninger, for ellers vil avgiftene bli formidable, spesielt i de minste kommunene. Når dette skal være et selvkostsystem, vil det være svært, svært utfordrende hvis ikke staten er med på det spleiselaget som er helt nødvendig. Også på grunn av avrenningen vi ser til norske fjorder og elver og så videre, vil det være helt nødvendig å få en tydelig nitrogenrensing av dette.

Jeg blir også litt overrasket når Senterpartiet nå har sittet med kommunalministeren ganske lenge, fra vi startet denne perioden, og det ikke er noen nye grep når det gjelder utflytting av statlige arbeidsplasser – ingen nye, klare grep på det området. Det hadde vi da vi satt på innsiden og utsiden i de foregående åtte årene, for jeg mener dette helt klart er en nødvendighet for også å bygge ut kompetansekraften vi ser i hele landet.

Ett eksempel fra statsrådens eget gamle fylke, Sogn og Fjordane, er at vi flyttet ut det daværende Fredskorpset, som nå heter Norec, til Sunnfjord kommune, eller Førde kommune den gangen. Det var et helt nødvendig grep for nettopp å bygge opp under den statlige biten, den kompetansebiten. De grepene ser jeg dessverre ingenting av i det som har kommet fra dagens regjering, og heller ikke med Senterpartiet i en klart ledende posisjon i denne regjeringen på kommunaloppgaven. Dette er altså ting jeg savner.

Jeg kunne tenkt meg mer offensivitet, en modernisering om hvordan man tenker rundt det, og avbyråkratisering, men det er det lite å se til. Vi får tro at de siste årene av regjeringsperioden kanskje får dem på nye tanker, men jeg tror det ikke før jeg får se det, for å si det sånn, for det har ikke vært noe tilløp til det så langt.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: Venstre gikk til valg på å dempe prisveksten i boligmarkedet og gjøre det enklere å kjøpe sitt første hjem. Jeg finner ingen grep i Venstres alternative budsjett for å dempe prisveksten i boligmarkedet og gjøre det enklere å kjøpe. Hva var det jeg overså i Venstres budsjettforslag for neste år?

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

André N. Skjelstad (V) []: Et av de grepene er selvfølgelig å bruke mindre penger i det offentlige, for da demper man også både inflasjonspresset og ikke minst rentepresset. Vi har holdt igjen på oljepengebruken i forhold til regjeringen, og vi mener også at man må ha en stabil og forutsigbar økonomisk politikk uten å pøse inn masse oljepenger som også vil gjøre at prisveksten vil øke.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Representanten Skjelstad savner både det ene og det andre fra Senterpartiet i sitt innlegg, men det gjør sannelig jeg fra Venstre også.

Senterpartiet vil at det skal bli enklere for flere å bo i distriktene, og legger enda mer til rette for det i årets budsjett. Hvorfor vil da Venstre gjøre hverdagen dyrere for småbarnsforeldre ved å redusere pendlerfradraget til 2021-nivå, øke ferjepriser, flypassasjeravgift, redusere strømstøtten fra 90 til 80 pst. og ikke minst øke maksprisen på barnehager i sentralitetsklasse 5 og 6 og kutte gratis barnehage for det tredje barnet i barnehagen?

André N. Skjelstad (V) []: Jeg har fått med meg flere runder om dette, for å bruke litt tid på dette med ferjepris, som er subsidiert eller gratis rundt omkring i distriktene. Jeg kan ta et eksempel noen vil kjenne ganske godt igjen. På øya Ytterøya, som det heter inne i Trondheimsfjorden, er det gratis ferje. Det medfører i mange henseender at mye av næringstransporten, som konkurrerer med de ferierende eller de som har hytte der, må stå over. Det er dyrt for næringslivet. Jeg tror det er bedre å bruke de pengene mer målrettet og faktisk bruke mer penger på fylkesveiene, som representanten Klevelands parti ikke har valgt å bruke noe mer penger på i statsbudsjettet. Jeg tror det er mye mer målrettet enn gratis ferje, og da også ha flere ferjeavganger, for det er nettopp det som etterlyses – det er ikke gratis ferje, det er flere avganger, sånn at folk faktisk får brukt det, også i næringslivet.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Representanten svarer ikke på det jeg kanskje var mest opptatt av, som handler om småbarnsfamilier og barnehagepriser. Der har regjeringen et kraftfullt løft, med tanke på at flere skal ønske å bo i distriktene og ikke minst kanskje at vi skal bli flere innbyggere i Norge, og gjøre det enklere. Hva vil representanten Skjelstad si om kuttene i barnehagepriser?

André N. Skjelstad (V) []: Det var ganske mange spørsmål i første runde, så da valgte jeg å svare utfyllende på dette med ferjene.

Når det gjelder barnehagepriser og de andre spørsmålene til Kleveland, handler dette selvfølgelig også om at vi har prioriteringer, og vi tror at våre prioriteringer er mer treffsikre enn å ha gratis barnehage for enkelte. Vi tror at å gjøre mer gjennom barnetrygden er mer målrettet enn det representanten Klevelands parti legger opp til. Det er vårt svar og våre prioriteringer på det.

Erlend Wiborg (FrP) []: I partiet Venstres program står det følgende:

«Vi har alltid vært en sterk forsvarer for kommunalt selvstyre, desentralisering av makt, folkelig deltakelse i styringen av samfunnet og begrensning av statens rolle.»

Det som står der, er fornuftig, men samtidig vet vi at Statsforvalteren er den største trusselen mot lokalt selvstyre. De går inn og overprøver kommunalt skjønn. De går inn og overprøver kommunale vedtak og ønsker.

I budsjettet vi behandler her i dag, ser det ut til at Venstre vil gå imot alle forslag som handler om å flytte makt fra Statsforvalteren, fra byråkratiet, og til det folkevalgte nivået. Synes representanten Skjelstad det er greit at Statsforvalteren fortsetter å fremme innsigelser og overkjøre det kommunale selvstyret, i strid med Venstres program?

André N. Skjelstad (V) []: Vi må ha et klart skille mellom hva som er Statsforvalterens oppgave, og ikke. Statsforvalteren er satt til å kontrollere at vi følger opp det som er lovlig, i kommunene. Vi er ikke for at Statsforvalteren skal ha større politisk portefølje. Når vi var gjennom regionreformen, var vi også villige til å forenkle og avbyråkratisere. Den gangen satt representanten Wiborgs parti i regjering, vi satt på utsiden. Det var ikke den store «åtgaumen», for å bruke det uttrykket, mot å flytte flere oppgaver fra Statsforvalteren fra representantens parti den gangen.

Venstre ønsker å flytte flere oppgaver, men vi er helt tydelige på at vi må ha et kontrollerende organ gjennom Statsforvalteren. Vi kan ikke la være å kontrollere også lovlig fattede beslutninger, som vi er pålagt fra Stortinget. Det er også en del av Statsforvalterens portefølje, og er helt nødvendig.

Tobias Drevland Lund (R) []: Det er alltid hyggelig å få et gjensyn med representanten Skjelstad og høre hans betraktninger rundt Kommune-Norge. Han har veldig mange store ord om Kommune-Norge, men bakom ordene ligger det også kutt. Da er det interessant å lese Venstres alternative statsbudsjett, hvor kommunesektoren, hvis Venstre hadde fått en hånd på rattet, måtte ha belaget seg på et kutt på over 1 mrd. kr, samlet sett for hele kommunesektoren. Hvordan henger det sammen, hvis man da skal satse på kommunene, at man kutter så mye til kommunene, som ville resultert i dårligere velferd der ute for folk?

André N. Skjelstad (V) []: Jeg er nok ikke helt enig i inngangen til spørsmålet.

Det er hyggelig å se igjen Drevland Lund, det kan jeg også replisere, men han hørte også etter og har sett vårt budsjett. Vi prioriterer tungt på fylkesveiene. Vi omprioriterer en del ting som vi mener kan være mer målrettet, i vårt alternative budsjett, for vi mener at det er mer målrettet å tenke totalt på kompetanse og kunnskap og ikke nødvendigvis gi et sjablongtillegg for grendeskoler. Jeg er en svært stor tilhenger av grendeskoler, men jeg er ikke for et sjablongtillegg. Vi er nødt til å fokusere på innholdet i grunnskolen. Det håper jeg også representanten Drevland Lund gjør, selv om det kan høres litt annerledes ut i hans replikkveksling her i dag.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Erling Sande []: Kommunar er eit bra konsept. Ikkje berre er dei ei fantastisk oppfølging av prinsippet om at avgjersler som påverkar kvardagen til folk, skal takast nærast mogleg folk – det er eit prinsipp både eg og Senterpartiet og regjeringa er veldig glad i – men i tillegg er kommunane fulle av kvardagsheltar som jobbar kvar dag med å passe ungar i barnehagen, ruste skuleungane våre med kunnskap for framtida og gje god omsorg til dei eldre. Dette gode arbeidet som blir gjort i Kommune-Noreg kvar einaste dag – og natt, kunne eg sikkert leggje til – er heilt avgjerande for at vi alle skal kunne føle oss trygge på at vi og våre næraste får hjelp og omsorg når vi treng det.

Fylkeskommunane er også eit utslag av prinsippet om at avgjersler skal takast nærast mogleg dei folka dei påverkar. Nokre oppgåver, som vidaregåande skular og samferdsel, krev eit avgjerdsorgan som evnar å sjå eit litt større geografisk område enn kvar enkelt kommune, men som samtidig har ei lokal forankring og er nær, slik at ein kan finne gode løysingar. For Senterpartiet og Arbeidarpartiet har det vore viktig å prioritere økonomien til kommunar og fylke. Difor starta vi denne regjeringsperioden med å gje kommunar og fylke eit inntektsløft.

Høgre og Framstegspartiet kutta i sine alternative budsjett i den fylkeskommunale økonomien. Dermed prioriterer dei ned viktige velferdstenester og fylkesvegar. Heldigvis er det Senterpartiet og Arbeidarpartiet som styrer no, og med støtte frå SV har vi prioritert meir pengar til fylka, og gjennom det meir pengar til veg, tenner, ferje og skule. Vi har lytta til folk, og vi har sikra at dei tvangssamanslåtte fylka får gjenoppstå. Frå 1. januar er Østfold, Buskerud, Akershus, Vestfold, Telemark, Troms og ikkje minst Finnmark eigne fylke igjen.

Regjeringa har òg store ambisjonar for distrikta våre. Folk skal kunne leve eit godt liv i heile Noreg. Alle lokalsamfunn skal ha rom for utvikling og verdiskaping, og folketalet skal auke i distriktskommunane våre. For å oppnå dette må distriktspolitikken forsterkast og fornyast, og i vårt budsjett for 2024 har vi gått endå fleire viktige steg i den retninga.

Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV sørgjer m.a. for auka tilskot til utbygging av høghastigheitsbreiband, forbetra flyrutetilbod, halverte maksprisar på FOT-rutene og gratis ferje i alle fylke – tydelegvis utanom Rogaland, der Høgre ikkje ønskjer å innføre dette, men vil ta frå folk og næringsliv dette viktige bidraget.

I tillegg kjem det fleire tiltak for å styrkje lokalt politi, og det blir halverte barnehageprisar i 189 distriktskommunar og sterkt reduserte barnehageprisar i alle kommunane.

Denne debatten får fram nokre viktige politiske skiljelinjer, og eg reknar med at Høgre i løpet av debatten vil forklare – betre enn dei har gjort til no – kvifor det er så viktig å påføre folk som bur utanfor dei største byane våre, ekstrakostnadar i budsjettforslaget sitt. Kvifor er ein så oppteken av at distriktsbefolkninga skal få dyrare barnehage, dyrare fly, dyrare diesel, dyrare ferje og, på toppen av det heile, dyrare kjøt og mjølk? Det siste gjeld for så vidt alle innbyggjarar. Kvifor er denne prioriteringa så viktig å få gjennomslag for, kontra den satsinga regjeringa har på desse områda? Det einaste gode å seie om det, er at det får fram politiske skiljelinjer. Eg er glad for at det er Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV sine satsingar for å gjere kvardagen til folk litt enklare som får fleirtal, og som skal gjelde for 2024.

Regjeringa er oppteken av å fremje ein politikk for heile Noreg, og at folk skal kunne leve eit godt liv uansett kor i landet dei bur. Det meiner eg dette budsjettet i stor grad er med og bidreg til.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mudassar Kapur (H) []: I en replikkveksling med min kollega fra Arbeiderpartiet hadde jeg gleden av å høre at det man var mest stolt av, og som egentlig også var det eneste konkrete eksempelet på tillitsreformen man kunne trekke fram på vårt felt, var frikommuneforsøk. Det er jeg veldig glad for. Det er et forslag som Høyre har fått gjennomslag for blant alle partier, bortsett fra ett parti, som fikk lov til å redegjøre for det selv i en annen replikkrunde. Men jeg vil gjerne spørre litt videre om frikommuneforsøk, det er jo en viktig sak. Jeg tror det også kan bidra til å få videre fart på det som også har vært viktige elementer i kommunereformen, nemlig at man skal kunne levere bedre og mer effektive tjenester. Men kan statsråden si litt mer om hvordan vi nå vil se utrullingen av frikommuneforsøkene?

Statsråd Erling Sande []: No ligg det føre ei rekkje søknader, ca. 85, trur eg – ta talet med litt atterhald – frå kommunar og fylke som ønskjer å teste ut ulike konsept for frikommunar, og det er kjempespennande. Vi sit no og går gjennom desse forslaga, og det er klart at dei er noko forskjellige, det vil dei jo vere, nokon ting er større enn andre ting. Vi kjem til å sortere desse no framover, og så kjem vi til å presentere dei som vi ønskjer å gå vidare med. Heilt nøyaktig kva dag dette skjer, kan eg ikkje seie her og no, men dette kjem til å vere eit arbeid som har høg prioritet framover vinteren, nettopp fordi – og her trur eg representanten Kapur og eg er einige – vi må kome vidare i dette viktige arbeidet med å sikre kommunane olbogerom til å vidareutvikle tenester og unngå unødig rapportering eller byråkratarbeid som dei helst vil sleppe.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg takker for svaret. Jeg regner med at når man har mottatt såpass mange søknader – og jeg har også forståelse for at man skal behandle søknadene og komme nærmere tilbake til det – har statsråden og departementet sikkert begynt å gjøre seg noen tanker om hvilke områder det kan være særlig aktuelt for kommunene å være frie på. Så jeg vil gjerne spørre statsråden om han kan gå litt mer i detalj om hva vi kan forvente vil være typiske forsøk når vi kommer så langt.

Statsråd Erling Sande []: Eg har ikkje tenkt å gjere behandlinga av søknader her og no, men det eg kan seie, er at det er nokre rammer dette arbeidet må ta stilling til. Det eine er individuelle rettar, ikkje sant, korleis vi rammar inn dette, sånn at vi sikrar at dei er tilstrekkeleg varetekne. Det andre er at ein del av desse innspela handlar om ting som ein kanskje kan gå i gang med utan at ein treng spesielle unntak. Det er eit breitt spekter i søknadene vi har fått inn, og dei skal vi behandle ryddig og greitt, og så må eg få lov til å kome tilbake til kva søknader som skal innvilgast og jobbast vidare med. Det synest eg ikkje vi kan ta her i replikkordskiftet, og det har sikkert representanten Kapur forståing for.

Mudassar Kapur (H) []: Hvis jeg hadde bedt statsråden behandle søknadene i plenum, hadde jeg hatt forståelse for noe av svaret, men det var ikke det jeg gjorde. Men jeg noterer meg at man ikke har kommet så langt i arbeidet at det går an å redegjøre for det enda. Det er et mer ærlig svar, og det er helt greit. Vi ser fram til at en kommer så langt.

Jeg kunne ikke unngå å legge merke til at statsråden hadde en kritikk av Høyres prioriteringer i budsjettet, bl.a. dette engangsnedtrekket på 1 mrd. kr. Vi kunne sikkert hatt en lang diskusjon om det er bedre å bruke 1 mrd. kr på å lage dårligere tjenester og reversere reformer, men det er egentlig ikke det som er mitt spørsmål.

Jeg har lyst til å stille et faglig spørsmål, altså om fagpersoner, nettopp fordi vi har vært litt innom denne tillitsreformen. Noe av det handler om å ha tillit til fagfolkene. Mange flinke fagfolk har lagt fram store rapporter som viser at en åpenbart vil svekke tjenestetilbudet og sette utviklingen på vent ved å drive disse reverseringene. Hva er statsrådens kommentar til de faglige argumentene mot reverseringen?

Statsråd Erling Sande []: Vi, både Senterpartiet og Arbeidarpartiet, har frå dag éin vore kritiske til måten desse reformene, som Kapur sitt parti gjennomførte, blei gjennomførte på – over hovuda på folk, utan lokalpolitisk forankring, ei overkøyring av lokaldemokratiet i mange tilfelle. Det er vi ikkje med på, rett og slett, og det er heile bakteppet for at vi no ryddar opp etter det som var den førre regjeringa sin politikk på desse områda.

Så må eg ha ein liten kommentar til det representanten Kapur innleia med òg, som gjeld prioriteringar i budsjettet. Ja, eg spør fordi eg er litt nysgjerrig òg. Eg spør fordi eg er nysgjerrig, for i to debattar no har Høgre blitt utfordra på kva som er deira konkrete distriktspolitiske grep. På same måte som dei viser til storbygrepa sine, som er viktige, har vi spurt kor grepa deira for distriktspolitikken er, og vi har ikkje fått eitt svar – ikkje eitt svar.

Erlend Wiborg (FrP) []: For under en måned siden ble stemmene i omvalget i Østfold talt opp i Moss. Valgdeltakelsen endte på 33,6 eller 33,7 pst. I 2003 avholdt man i Nittedal kommunevalg og fylkestingsvalg på to forskjellige datoer. Valgdeltakelsen til fylkestingsvalget var da på 31,5 pst. Denne valgoppslutningen er alarmerende, og Fremskrittspartiet mener det viser at folk flest i utgangspunktet ikke har noe særlig forhold til fylkeskommunen.

Gjør den lave valgdeltakelsen at statsråden gjør seg noen tanker om hvorvidt vi fortsatt bør ha det tredje forvaltningsnivået i Norge?

Statsråd Erling Sande []: Sjølvsagt er eg oppteken av valdeltaking og vil til kvar tid motivere alle til å stemme ved val og bruke den retten. Det er viktig for demokratiet vårt.

Det som representanten Wiborg og Framstegspartiet her gjer ved å peike på to val, som er unntaksval, og seie at på grunn av låg oppslutning i dei to vala bør ein ikkje ha fylkeskommunar, synest eg er å dra det ganske så langt. I alle fall må ein ta utgangspunkt i det som er valoppslutninga i fylkesval generelt. Den skulle gjerne ha vore høgare, men det skulle gjerne også valdeltakinga på kommunenivå ha vore, og der har vi eit felles ansvar for å bidra. Men det er jo ingen som vil argumentere for at vi skal leggje ned det kommunale nivået fordi valdeltakinga der ikkje er på 95 pst. Eg synest vi gjerne kan diskutere fylkeskommunen. Der har regjeringa og Framstegspartiet to forskjellige syn. Men å bruke valoppslutninga i desse to noko spesielle vala til å argumentere for å leggje ned fylkeskommunen – det er eg ueinig i.

Erlend Wiborg (FrP) []: Fremskrittspartiet liker å lytte til folk og det folk faktisk mener, men jeg registrerer at statsråden ikke nødvendigvis gjør det.

Mitt andre spørsmål går på nitrogenrensing, for det er alarmerende vekst i de kommunale vann- og avløpsavgiftene nå. Mange innbyggere kommer til å få et avgiftssjokk i årene fremover, spesielt rundt Oslofjorden, når 10–20 mrd. kr skal dekkes inn. Regjeringen legger opp til å bevilge 12,4 mill. kr når behovet er 10–20 mrd. kr. Så mitt spørsmål er: Hvor mye vil de 12,4 mill. kr regjeringen bevilger til dette, påvirke folks regning?

Statsråd Erling Sande []: Fyrst ein kort kommentar: Eg er glad for at Framstegspartiet no, etter to år i opposisjon, men også etter åtte år i regjering, seier dei er opptekne av å lytte til folk. Det er viktig å hugse også når ein er i regjeringsposisjon. Det valde jo Framstegspartiet ikkje å gjere. Men lat det liggje.

Det andre spørsmålet om vatn og avløp er både eit relevant og eit viktig spørsmål. Eg meiner vi må vere heilt tydelege på sjølvkostprinsippet. Eg er usikker på om Framstegspartiet tenkjer at vi skal fråvike det prinsippet. Det får eg ikkje håpe. Så må vi samtidig sjå på det, og no blir det gjort vurderingar. Blant anna er det eit arbeid på gang i EU knytt til dette. Så vi må sjå på det – både relevansen og oppfølginga av det i norsk lov og regelverk vil òg vere med og påverke korleis desse kostnadene og tiltaka blir. Dette er eit viktig spørsmål om eit viktig arbeid der vi enno ikkje har alle svara på korleis den endelege regelutforminga blir.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg må først si at Rødt også er tilhenger av satsingen på gratis ferje. Det er et godt distriktstiltak som regjeringen skal ha skryt for, men det er fortsatt spørsmål rundt ordningen. Et av dem Rødt tar opp også her i dag, er det meningsløse skillet mellom hurtigbåter og ferjer. Da vi hadde høring i kommunalkomiteen, kom det også beskjed fra flere fylker om at de stilte seg ganske uforstående til det skillet.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor fjerner man ikke det skillet, og vil man på sikt også se på muligheten for å innlemme hurtigbåter i ordningen med gratis ferje?

Statsråd Erling Sande []: Det er heilt klart, som representanten påpeiker, at for mange er hurtigbåtar ein viktig måte å kome seg att og fram på i dette landet. Sånn sett er det eit rimeleg spørsmål. Det har vore slik for Arbeidarpartiet og Senterpartiet at vi ikkje har hatt all verdas økonomisk handlingsrom i den tida vi har vore gjennom. Det har påverka kor lange og kor store ein har kunna gjere dei ulike satsingane. Vi har måtta prioritere også, og vi har prioritert ferje i denne omgang. Det har vore eit riktig grep, og så får framtida vise om ein skal gå vidare og gjere ytterlegare grep innanfor distriktspolitikken.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg har stor respekt for at vi har forskjellige politiske innganger. Det ene statsråden brukte mye tid på, var å fortelle hvor mye han reparerer fra vi satt i regjering – med andre typer prioriteringer rundt fylkeskommuner, kommuner osv.

Jeg trodde, også ut fra at jeg satt mer med proposisjonene i forrige periode, at Senterpartiet i utgangspunktet ønsket å flytte ut statlige arbeidsplasser som lå i Oslo-området. Jeg har skjønt at det er en nydreining i politikken der Senterpartiet har forlatt det ståstedet og ikke ønsker det, for nå ser vi flyttinger fra Ålesund inn til Oslo osv. Når kom den nye dreiningen i Senterpartiets politikk? Er det nå helt klart at Senterpartiet ikke ønsker å flytte ut statlige arbeidsplasser fra Oslo? For det skjer jo ingenting. Når kom det?

Statsråd Erling Sande []: Premissen i spørsmålet er ikkje riktig i det heile. Denne Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa har også lokalisert viktige arbeidsplassar i bl.a. Tromsø, Trondheim og Gjøvik. Ein har lagt inn tydelege føringar for desentralisering innanfor den statlege verksemda og har offensive retningslinjer som det blir jobba etter heile tida. Så premissen er feil.

Vi kjem til å ha ein offensiv politikk også på dette området, nettopp som fleire har argumentert for her i dag. Det er viktig å ha statleg verksemd rundt i landet.

Til det fyrste representanten Skjelstad tok opp: Senterpartiet og Venstre sprang ut frå den same politiske bevegelsen, der det gjaldt å lytte til folk. Det var på ein måte den folkelege styringa som var ein utruleg viktig basis. Så det er freistande å spørje tilbake: Kva skjedde med Venstre i desse åra i Solberg-samarbeidet som gjorde at dei fann ut at det var heilt greitt å køyre over folk og slutte å lytte til grasrota?

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Karianne O. Tung []: I en tid da den teknologiske utviklingen går raskt, endrer det både samfunnet og hverdagen vår, og det er helt avgjørende at vi klarer å være i forkant. Det handler om å ta kontroll på utviklingen og sørge for at den skjer på våre, og ikke på teknologiens, premisser. Derfor har regjeringen også vektlagt dette tungt i årets budsjett. Sammen med SV har vi nå gjort et godt budsjett for neste år enda bedre. Og hovedlinjen ligger fast: et ansvarlig budsjett for trygg økonomisk styring i urolige tider. Vi skal bidra til gode tjenester for innbyggerne, næringslivet og frivillig sektor, og vi skal bidra til en sterk, effektiv og fornyet offentlig sektor – alt dette med digitaliseringen som verktøy.

Jeg har lyst til å benytte denne anledningen til å snakke litt mer om noe vi for sjelden snakker om, nemlig fellesløsningene. De digitale fellesløsningene har spilt en helt avgjørende rolle i den raske utviklingen vi står i, og er en av hovedgrunnene til at Norge også gjør det godt på digitalisering. Det merker vi i hverdagen vår, og vi merker det i kontakten med det offentlige. Altinn, ID-porten, Helsenorge, skatteetaten og Nav – dette er fellesløsninger som er helt avgjørende for oss, både som privatpersoner og bedrifter. Samtidig kan det også gjøre oss sårbare. Derfor har regjeringen valgt å styrke og modernisere de digitale fellesløsningene vi alle er så avhengige av, nettopp for å gjøre de bedre for oss som bruker dem, og for å gjøre dem mer sikre og robuste i møte med en trusselsituasjon som blir stadig større. Det blir foreslått en bevilgningsøkning på 4,4 mill. kr til ID-porten og 200 mill. kr til arbeidet med økt sikkerhet og stabilitet i Altinn.

Fellesløsningene er på mange måter digitaliseringens byggeklosser. Dette er tjenester som er helt avgjørende for dialogen mellom offentlige etater, næringsliv og privatpersoner, og vi er helt avhengige av at disse tjenestene fungerer og er stabile.

Vi må legge til rette for at vi drar nytte av mulighetene som teknologien gir for å levere bedre tjenester, løse store samfunnsutfordringer på nye og bedre måter og skape de jobbene vi trenger. Digitalisering er derfor høyt prioritert i forslaget til statsbudsjett, som nå er vedtatt. Vi øker den digitale satsingen med over 20 pst. fra 2023, med et budsjettforslag på om lag 1,6 mrd. kr til helt nye digitaliseringstiltak i 2024.

Budsjettforslaget vil gjøre det mulig å realisere digitaliseringstiltak som vil bidra til fornying og forbedring i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester, velferdstjenester, økt IT-sikkerhet og bedre rammebetingelser for norsk næringsliv.

Skal vi lykkes, er vi helt avhengige av en god digital grunnmur. Forslaget om 400 mill. kr til bredbånd i 2024 innebærer en økning på nesten 40 mill. kr sammenlignet med saldert budsjett for 2023. Vi fortsetter også en betydelig satsing på sikkerhet og beredskap i nettene med et forslag om 188 mill. kr i 2024.

Arbeidet med etablering av felles IKT-tjenester for SMK, alle departementene, utenriksstasjonene og DSS er en viktig satsing. Program for felles IKT-tjenester skal etablere en felles, sikker, kostnadseffektiv og moderne IKT-løsning for behandling og deling av digital informasjon, både internt og eksternt. Dette er et tiltak som kommer til å bidra til å gjøre forvaltningen vår enda mer sømløs i årene framover.

Arbeidet med å etablere det nasjonale minnestedet etter 22. juli i regjeringskvartalet er i gang. Det er satt av 8, 7 mill. kr til det arbeidet fram til og med 2024. Etter at en vinner er kåret våren 2025, vil det bli fremmet forslag om kostnadsramme for etablering av minnestedet. Dette er et viktig prosjekt som vi snart skal få på plass.

Regjeringens budsjettforslag er et klart signal om at vi tar digitaliseringen på alvor. Fra å forsvare våre digitale løsninger til å tilby nye og innovative tjenester er budsjettforslaget et skritt mot en framtid der teknologien skal tjene folket og samfunnet, ikke omvendt.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Sist uke spurte jeg digitaliseringsministeren om hvorfor regjeringen har kuttet StartOff, et svært vellykket og prisvinnende prosjekt som har skapt innovasjon og spart offentlig sektor for store midler. Statsråden svarte da at hun ikke hadde funnet midler til dette. Nå vil jeg gjerne høre statsrådens mening om DSOP, Digital Samhandling Offentlig Privat, som ble opprettet under Solberg-regjeringen i 2016. Også dette er et svært lønnsomt prosjekt, både for det norske samfunnet og for norske skattebetalere. Hvordan vurderer digitaliseringsministeren dette samarbeidet mellom offentlige instanser og private leverandører, og hvilket potensial mener ministeren at DSOP har?

Statsråd Karianne O. Tung []: Tusen takk til representanten for et godt spørsmål. Samarbeid mellom offentlig og privat sektor gjøres på mange måter, og DSOP er en av dem. Gjennom arbeidet med ny digitaliseringsstrategi ser vi på mulighetene for hvordan vi kan brede ut den typen samarbeid, for det kan gjøres på ulike måter. Vi gjør det også på andre måter, både gjennom medfinansieringsordning og Stimulab og det som ligger der. Der er næringslivet med i varierende grad. Men vi klarer ikke digitaliseringsarbeidet hvis ikke næringslivet er med, og vi må ha gode samarbeidsstrukturer for å få til det.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Takk for svaret. Nå vil jeg gå over til forvaltningsdelen av ministerens arbeidsfelt. Det er jo ikke bare innenfor digitalisering vi ser store forandringer. Det blir stadig flere og mer intrikate lover som vi innbyggere må kunne lese og forstå innholdet i. Da er et klart og forståelig juridisk språk helt grunnleggende. Dette er med på å styrke demokratiet og rettssikkerheten for oss alle, og prosjektet Klarspråk i juridisk forskning og undervisning skulle bidra til at lover og andre juridiske tekster skulle bli lettere forståelige for studenter og folk flest. På hvilken måte mener statsråden at rettssikkerheten til innbyggerne, og da særlig for dem som benytter tegnspråk, blir styrket når prosjektet blir skrotet to og et halvt år før tiden? Og mener hun at det styrker tilliten til politikere og offentlige tjenester når staten avslutter inngåtte avtaler før tiden?

Statsråd Karianne O. Tung []: Det er helt riktig at regjeringen over tid har hatt en avtale med Universitetet i Oslo om klart språk. Vi lever i svært krevende økonomiske tider hvor det er behov for å ta uvanlige grep, og et av grepene denne regjeringen har tatt, er å avslutte denne avtalen og prioritere midlene på andre tiltak. Når det er sagt, er vi svært fornøyde med måten Universitetet i Oslo har drevet avtalen på, og hvordan de har oppfylt sine forpliktelser i avtalen. Derfor fikk universitetet også i veldig god tid beskjed om at vi kom til å si opp avtalen, men vi håper at universitetet selv kan prioritere å fortsette prosjektet innenfor egne rammer.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Takk for svaret, som vel ikke egentlig var et svar på hvordan statsråden mener det styrker tilliten til politikere og offentlige tjenester. Men det skal jeg la ligge.

Etter regjeringens forslag om å kutte støtten til prosjektet Klarspråk i juridisk utdanning og forskning hadde representanten Jan Tore Sanner en interpellasjon om nettopp dette her i salen, og i svaret sitt uttalte digitaliseringsministeren følgende:

«Ved å informere universitetet så tidlig som mulig ønsket vi å gi universitetet mulighet til å planlegge for at avtalen avsluttes før opprinnelig planlagt, og dermed gi universitetet god tid til å finne andre finansieringskilder eller til å prioritere innenfor sitt eget budsjett.»

Da vil jeg spørre statsråden: Hvilke finansieringskilder hadde hun i tankene, og har hun oppfordret Universitetet i Oslo til å benytte disse?

Statsråd Karianne O. Tung []: Vi har i dialog med universitetet oppfordret universitetet til å bruke egne midler, som de får gjennom sine egne budsjetter, til å fortsette prosjektet. Vi er svært fornøyde med hvordan arbeidet med klart juridisk språk har skjedd. Det er viktig at både innbyggere, næringsliv og offentlig ansatte forstår de lovene og reglene som de skal forholde seg til. Vår oppfordring til å forsøke å fortsette prosjektet er gitt til universitetet, da vi ikke kunne fortsette å gi den støtten.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Jeg skal ikke tvære det ut lenge, men jeg må spørre om én ting til – språkloven. Språkloven § 1 sier at formålet med loven også er å sikre et ansvar for å verne og fremme tegnspråk. På hvilken måte vil statsråden følge opp lovens intensjon, og da særlig overfor de innbyggerne og studentene som er avhengige av tegnspråk, når regjeringen kutter 3 mill. kr til klarspråkprosjektet uten annen begrunnelse enn at statsråden ikke fant rom til de tre millionene som staten har avtalt i årlig støtte til Universitetet i Oslo fram til 2026.

Statsråd Karianne O. Tung []: Vi har også en forskrift om universell utforming, som også gjelder for digitale flater og plattformer. Den jobber vi med å følge opp, uavhengig av avtalen med Universitetet i Oslo og arbeidet med klart juridisk språk. Jeg har også lyst til å si at ny teknologi gir en helt unik mulighet til å bruke teknologien universelt. For eksempel er kunstig intelligens et verktøy som nå sørger for at svaksynte og døve også kan få tilrettelagt både undervisning og arbeidshverdag på en god måte, gitt at tilbyderne, skolene, barnehagene og andre, også tar det i bruk, noe jeg håper de gjør i årene framover.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Mari Holm Lønseth (H) []: Høyre vil at det skal være godt å bo og leve i hele landet, enten du bor i byen eller på bygda. Da er det helt nødvendig at det er trygge arbeidsplasser i distriktene – ofte til to – og gode kommunale tjenester. Det leverer vi med Høyres alternative statsbudsjett.

I årene framover står distriktene ovenfor store utfordringer. Det står stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist, noe som gjør at bærekraften i velferdstjenestene kommer under press, utgiftene til helse og omsorg vil øke, samtidig som det er utfordringer med å rekruttere nok personell til både offentlig og privat sektor. Folk, kommuner og næringsliv skal gjennom krevende omstillinger i årene som kommer. Det er store utfordringer, men det er store utfordringer som kan løses hvis vi tar ansvar for framtiden og setter inn langsiktige tiltak.

Statsråd Sande var oppe her i sted og etterlyste svar på hva som er de konkrete tiltakene fra Høyre for at flere skal bo og leve i distriktene. Jeg opplever at vi har svart på det i gjentatte debatter. Det er noe annet at svarene ikke er de Sande selv presenterer og står for. Vi har andre løsninger som vi mener er bedre for distriktene.

La meg ta et par eksempler: Vi trenger en skole der barns mestring og læring er det viktigste, og gode kommunale tjenester er også viktig for at folk skal velge å bosette seg i distriktene. Det å satse på læreren framfor å fjerne tiltak som satser på kunnskap og utdanning, mener Høyre er viktige prioriteringer. Vi er nødt til å sørge for at det bygges mer vei i landet vårt, ved å bygge by og land sammen, og vi er nødt til å gjøre mer for å trygge arbeidsplassene. Distriktene lever av verdiskaping i privat sektor, og regjeringen gjør det vanskeligere å drive med verdiskaping i privat sektor når den fører en politikk som gjør det dyrere å investere i og eie norske arbeidsplasser og ha folk ansatt ved å øke arbeidsgiveravgiften. Den politiske risikoen ved å investere i Norge har økt dramatisk, noe som gjør at flere utlendinger velger å ikke investere i Norge – noe som også truer distriktene.

Vi er også nødt til å bruke digitaliseringen på en god måte for å skape mer vekst og flere arbeidsplasser i distriktene. Jeg mener at pandemien har vist oss at det er fullt ut mulig å ta med seg arbeidsplassen sin i staten, fra en by og hjem til en kommune hvor man kommer fra. Det er en kjempemulighet for å skape flere arbeidsplasser – gjerne til to – i distriktskommunene.

I tillegg er vi nødt til å gjøre mer for å bygge ut mer kraft, slik at vi også skal få til vekst i distriktene. Én ting er at det er viktig å sørge for at vi kutter nok i klimagassutslippene, noe annet er at næringsliv og arbeidsplasser rundt omkring i landet vårt nå får nei til å starte nye investeringer fordi det er mangel på kraft. Vi er nødt til å gjøre mer raskere for å få bygd ut den kraften som trengs, både gjennom bedre utnyttelse av vannkraft, mer utbygging av havvind, hvor vi har et mer ambisiøst forslag enn regjeringen, bygge ut mer solkraft og også bidra mer til energisparing, for å nevne noe.

I tillegg tror vi det er viktig at det blir tryggere for folk å bo i distriktene, og at det er flere muligheter for å flytte – også for eldre, for å kunne bo hjemme lenger. Derfor har Høyre foreslått ordningen med trygghetsboliger i distriktene, sånn at eldre kan flytte fra boligen man har bodd i og heller bo i en tilrettelagt bolig, kanskje også i nærheten av aktiviteter og butikk. Det valgte regjeringen å fjerne med et pennestrøk. Det er også sånn at regjeringen har satt i gang med en del politikk som ikke er godt nytt for distriktene.

Statsråd Sande sa også at Høyre vil gjøre det dyrere for folk å bo i distriktene. Vi vil ha akkurat samme barnehagepris som regjeringen styrer på i dag, og som regjeringen også har tenkt å styre på fram til 1. august neste år. Det er helt riktig at vi ikke prioriterer å redusere barnehageprisene for alle. Vi prioriterer heller å øke barnetrygden for alle, redusere skattene og også bidra til at de som får barn i desember, får mulighet til å få en barnehageplass når barnet fyller ett år. Samlet sett kommer familiene helt likt ut eller bedre ut med Høyres forslag sammenlignet med regjeringens forslag. Så det er ikke riktig at Høyre vil gjøre det dyrere for folk å bo i distriktene.

Representanter fra regjeringspartiene har gjentatte ganger nevnt at det er stramme tider, og at man sliter med å få budsjettene til å gå opp. Da det ganske bemerkelsesverdig at man i det samme året velger å bruke nesten 1 mrd. kr på å opprette nye fylkeskommuner, noe som ikke løser et eneste problem eller skaper noe vekst og verdiskaping i distriktene.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Hva er det aller viktigste for alle samiske miljøer og lokalsamfunn, uavhengig av geografisk plassering? Det er å opprettholde og bevare de samiske språkene.

Den 5. juni vedtok Stortinget å dele inn forvaltningsområdet for samiske språk i tre ulike kommunekategorier: språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner. Formålet er å ta hensyn til ulikhetene i språksituasjonen og behovene de har i de ulike kommunene innenfor forvaltningsområdene. Alle de tre offisielle språkene er såkalt truede, og de bitte små språkene, som f.eks. skoltesamisk, pitesamisk og umesamisk, er på norsk side så godt som uten gode språkbærere og språkbrukere. For det er med samisk som med alle andre språk og dialekter – det må brukes av flest mulig hver eneste dag og i alle livets situasjoner for å utvikles og bli bærekraftig.

Dersom vi skal klare å opprettholde de tre offisielle samiske språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, må det satses på utdanning av gode, samiskspråklige lærere som samtidig må ha dybdekunnskap i de samiske kulturene og tradisjonene. Uten dette kan ikke de samiske språkene overleve over tid da de er helt uløselig knyttet til den samiske levemåten, som reindriften, duodji og tradisjonelt fiske, for å nevne noe.

Dersom stengselsfiske i Tana ikke lenger skal være mulig å drive, vil det nordsamiske språket forvitre. Det samme vil språket i Kautokeino dersom vi ikke klarer å legge til rette for at det tradisjonelle garnfisket etter sik blir opprettholdt. Språket er uløselig knyttet til utførelsen av samenes kultur og levemåte i og med naturen og under de værforholdene som råder.

Språket er ikke bare viktig for å utøve egen kultur og opprettholde næringslivet. Språket er også en viktig del av det å kunne benytte seg av velferdstilbudene vi har i Norge. I dag er det en utfordring at vi ikke har nok politifolk, sykepleiere, leger, lærere og barnehageansatte som er samiske språkbrukere. Vi som politikere kan ikke tvinge folk til å ta ulike yrker, men vi kan sammen finne ordninger som legger til rette for at flere samiske språkbrukere utdanner seg innenfor de yrkesgruppene vi trenger.

Vi i Høyre mener det språklige, kulturelle og samfunnsmessige mangfoldet er en berikelse for landet, og at vi må bevare og videreutvikle de tre samiske språkene og samenes kultur og samfunnsliv som en del av Norges felles kulturarv.

Jeg hadde trodd at jeg ikke skulle snakke om vann og avløp i denne debatten, men tradisjonen tro: Når både statsråden og representanten Støstad kommer inn på det eller blir spurt, må jeg si at Høyre den 9. november la fram et helhetlig forslag om hvordan vi kan gå sammen om løsninger for å finansiere vann- og avløpstjenestene våre. Det er ikke sånn at Høyre ønsker at vi primært skal gå bort fra selvkostprinsippet, men vi mener at det definitivt bør evalueres. Kanskje det er ting vi kan vri og vende litt på sånn at det fortsatt kan være bærekraftig over tid.

Det er ikke bare snakk om at vi skal ha nitrogenrensing for å redde Oslofjorden. Det gjelder jo alle kommunene i hele nedbørsfeltet, dvs. Lom og Vågå på lik linje med Sandefjord og Fredrikstad. For å spre enda litt mer – misforstå meg rett – juleglede vil jeg si at det kommer større utfordringer dersom avløpsdirektivet fra EU blir vedtatt, og det kommer det til å bli på en eller annen måte.

Det ligger altså enorme utgifter foran oss, også i form av at det skal være energinøytralitet i vann- og avløpsbransjen innen 2040. Det er på toppen av nitrogenrensing landet over, uavhengig av om det ligger inntil Barentshavet, innerst i Geirangerfjorden eller i Oslofjorden. Samlet blir det enorme kostnader for våre innbyggere, hver enkelt husstand, dersom vi ikke bidrar med å finne andre finansieringsløsninger.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: I går ble renten satt opp på ny. Det bekymrer mange som har boliglån, og det bekymrer dem som ønsker å kjøpe sin første bolig. Det bekymrer en nyutdannet sykepleier med jobb i Oslo, som ikke får kjøpt sin første bolig nær arbeidsplassen sin. Det bekymrer en nyutdannet lærer som ønsker å flytte tilbake til hjemplassen sin for å undervise. De risikerer å investere i en bolig som faller i verdi. Vi har en byggenæring som er dypt bekymret fordi ingen kjøper seg inn i nyboligprosjekter. Da bremser byggenæringen opp, og få boliger vil stå ferdig bygd om fem år, og presset på boligprisene drives ytterligere opp.

Regjeringen mener Husbanken skal være med og løse de boligpolitiske utfordringene vi står i, og derfor er Husbanken en av vinnerne i statsbudsjettet for 2024. Gjennom å styrke utlånsrammen til Husbanken legger vi til rette for at kommunene kan lykkes med sin boligpolitikk. Vi øker utlån både til bygging av studentboliger og til startlån og har 1 mrd. kr til kommunale utleieboliger. Ved å bygge flere studentboliger frigjøres utleieboliger i det ordinære leiemarkedet, og dermed dempes presset også i utleiemarkedet.

Vi gjør flere grep. Blant annet skal det bli lettere for de kommunene som ønsker det, å stille krav til utbyggere om at de skal bidra til variert bomiljø i et område, gjennom å styre politisk hva slags type boliger som skal bygges i et prosjekt. Vi endrer regelverket sånn at flere kan kjøpe bolig via ulike former for boligkjøpsmodeller.

Siden valget har regjeringspartiene, i godt samarbeid med SV, prioritert å styrke Husbanken. Den totale økningen siden regjeringsskiftet er på 10 mrd. kr. 5 mrd. kr av disse kommer i 2024. Det bidrar til at flere over hele landet kan komme inn i boligmarkedet. Ja, vi gjenreiser Husbanken, og boligmeldingen vil sette ytterligere retning for Husbankens arbeid.

Når vi neste år styrker Husbanken, er det en viktig prioritering også for å sikre aktiviteten i byggenæringen i en tid hvor oppdragene stagnerer. Økte renter og levekostnader gjør det enda vanskeligere for mange å få lån i private banker. I tillegg til problemene det gir dem som skal inn på boligmarkedet, rammer det byggenæringen, som er en av våre viktigste næringer, hardt.

Husbanken ble bygd opp som fellesskapets virkemiddel for å utjevne forskjeller i boligmarkedet. Vi er opptatt av å ha politikk som senker forskjellene, og som bidrar til å løse ulike boligutfordringer. I dette arbeidet spiller Husbanken en nøkkelrolle for oss.

Takk til Senterpartiet og SV for godt samarbeid, som også sikrer en historisk økning til Husbanken i 2024.

Heidi Greni (Sp) []: Stortinget behandlet nettopp en distriktsmelding med et ambisiøst mål om folketallsvekst i distriktskommuner. Heldigvis følger regjeringen opp med viktige prioriteringer i budsjettet. Her kan jeg nevne

  • bygdevekstavtaler

  • bredbåndsatsing, der vi sikrer at alle husstander har høyhastighetsbredbånd innen 2025

  • billigere barnehager i sentralitetsklasse 5 og 6

  • halvering av FOT-rutepriser

  • gratis ferje

  • reduserte bilkostnader

  • økt pendlerfradrag

Dette er tiltak som vil bety noe i folks hverdag, og som gjør det mer attraktivt å bosette seg i distriktet.

Høyre og Fremskrittspartiet har til dels latterliggjort ambisjonen om folketallsvekst og sagt at det er urealistisk. Det er i alle fall ikke noen tvil om at det er helt urealistisk hvis man skulle styrt på bakgrunn av deres budsjett. Selv etter å ha lett med lys og lykte er det umulig å finne spor etter distriktspolitiske virkemidler, og kuttene i distriktstiltak er ikke godt skjult. De skal i alle fall ikke støtte noe som kan gjøre det lettere å bo i en distriktskommune.

Næringslivet i distriktet vil få det vanskeligere. De vil ikke få gratis ferje til øysamfunnene. Høyre kutter 1,25 mrd. kr i jordbruksavtalen og øker CO2-avgiften – de svekker altså den viktigste distriktsnæringen og gjør maten dyrere for folk. De foreslår også økte drivstoffpriser. Det vil gjøre det verre for dem som er avhengig av bil og bor i en distriktskommune. Det vil også være en stor kostnad for næringslivet i distriktet.

Med Høyre vil barnehage og SFO bli dyrere, og det kuttes i bredbåndsatsingen i distriktet. De kutter også 1 mrd. kr i bevilgningene til fylkeskommunen, noe som vil gå ut over tilbudsstrukturen på videregående skole i distriktet. Hvordan det ville ha sett ut, tør jeg ikke tenke på.

Representanten Wiborg hadde en oppfordring til meg i replikkordskiftet om å se på utviklingen i distriktskommuner under rød-grønn regjering. Det var en lissepasning jeg setter veldig stor pris. I 2005 var det 249 kommuner med nedgang i folketallet. I 2013, etter 8 år med rød-grønn regjering, var det 112 kommuner med folketallsnedgang, altså en halvering. I 2018 var det 227 kommuner med folketallsnedgang. Det tok altså den blå-blå regjeringen bare fem år å doble antallet kommuner med folketallsnedgang. Det er ikke noen tvil om at rød-grønn distriktspolitikk virker. Det er heller ikke noen tvil om at blå-blå sentraliseringspolitikk virker.

Jeg er sikker på at vi vil lykkes med å legge til rette for økt bosetting og næringsaktivitet i distriktskommunene, men det forutsetter at dagens flertall har hånden på rattet i mange år framover.

Terje Sørvik (A) []: Samisk språk og kultur er under press. Det samme gjelder de andre nasjonale minoritetsspråkene våre: kvensk, romanes og romani. Vi har et nasjonalt politisk ansvar for å sikre gode rammevilkår for samisk språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport viser også et stort behov for å gjenoppbygge tillit og skape forsoning mellom den samiske og kvenske befolkningen og majoritetssamfunnet. Arbeiderpartiet vil at Norge skal være et foregangsland når det gjelder ivaretagelse av nasjonale minoriteter og urfolks rettigheter.

Kommunene har en avgjørende rolle i å utvikle de samiske samfunnene, og en sterk kommuneøkonomi er derfor viktig for å ivareta samiske rettigheter. Et sterkt folkevalgt organ i Sametinget er viktig for den demokratiske legitimiteten nasjonalt og for å løfte spørsmål som berører urfolk, i internasjonale fora.

Vi må bevare og styrke samisk språk og kultur. Da er det helt avgjørende å utdanne flere samiskspråklige lærere og barnehagepersonell. Regjeringen foreslo derfor allerede i budsjettforslaget 37 mill. kr ekstra til bedre og mer fleksible studietilbud, utvikling av bedre teknologiske verktøy og økt kunnskap om samisk språk og kultur i majoritetsbefolkningen. Nå styrker vi satsingen på samisk språk og kultur ytterligere.

Sametinget får en betydelig styrking på 20 mill. kr, og Samisk høgskole får 7 mill. kr. I tillegg styrker vi mulighetene for fjernundervisning, som er viktig for å kunne gi et språkopplæringstilbud over hele landet, med 5 mill. kr.

Senter for samisk helseforskning, SAMINOR 3, får 17 mill. kr til å gjennomføre et viktig arbeid for å få mer kunnskap om helse og levekår i samisk, kvensk og norsk befolkning i utvalgte områder i Nord-Norge og Midt-Norge.

Kvensk språk og kultur er i likhet med samisk språk og kultur under hardt press, og det er veldig bra at også dette området styrkes med 5 mill. kr i budsjettet.

Lene Vågslid (A) []: Eg har lyst til å kommentere diskusjonen rundt Høgres valkampløfte. Representanten Kapur sa i replikkordskiftet her før i dag at Høgres valkampløfte når det gjaldt kommunale avgifter, var at dei samla avgifts- og skattenivåa skulle haldast nede. Det er feil. Ein kan lese i VG 1. juni:

«Dette er Høyres viktigste løfte for privatøkonomien til innbyggerne knyttet til kommunevalget: Nivået på eiendomsskatt, kommunale avgifter og gebyrer skal holdes nede der vi får ordfører.»

Vidare sa partileiar Erna Solberg:

«I de kommunene der Høyre får ordfører vil tiden hvor politikerne økte dine regninger for å få sine egne budsjetter til å gå opp være forbi. Målet vårt er å gi folk og barnefamilier en mindre regning å tenke på».

La oss sjå litt på korleis det no ser ut i fleire Høgre-styrte kommunar. I Bærum aukar dei parkeringsavgiftene med 50 pst. I Lørenskog aukar dei dei kommunale avgiftene betydeleg – ingen tiltak frå Høgre-ordføraren der. I Sande kommune aukar dei dei kommunale avgiftene, men kuttar i formuesskatten – det skal Høgre ha. I Høgre er ein nok litt meir oppteken av skattekonkurranse mellom kommunane for rike innbyggjarar enn å hjelpe vanlege folk i kommunen. I Eidsvoll kommune aukar ein ikkje berre dei kommunale avgiftene, men ein gjer òg SFO dyrare.

Eg kunne hatt ei mykje lengre liste, men det er ein grunn til, trur eg, at VG på leiarplass i september skreiv «Erna bløffer velgerne».

Eg er glad for at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har klare prioriteringar i dette budsjettet, at me prioriterer gratis kjernetid i SFO òg for 3. klasse, billegare barnehage, tannhelse og auka studiestøtte – det er politikk som er viktig for å få ned forskjellane mellom folk. Med Høgre sitt alternative budsjett, om dei sat i regjering, ville beskjeden til småbarnsfamiliar no ha blitt at det blir seks timar mindre SFO frå januar. Det er ein politikk eg er ueinig i, og eg håpar veljarane merkar seg at det er forskjell på Høgre og Arbeidarpartiet.

Heilt til slutt har eg òg lyst til at Høgre skal ta utfordringa dei har fått frå både statsråden og fleire: Kan Høgre nemne eit einaste konkret distriktspolitisk tiltak frå sitt alternative budsjett? Me er spente på svaret.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Det er markedet, dvs. kunder og leverandører, som gjør den store jobben med å gi innbyggerne tilgang til bredbånd. Staten skal bidra til å fylle noen hull der det er spesielt langt mellom folk og bedrifter, noe som er lurt.

Når det gjelder de aller ytterste utkantene i landet vårt, der det er vanskelig å bygge ut bredbånd, skal distriktsrabatten som ble gitt under Solberg-regjeringen i 5G-auksjonen, bidra. De tre 5G-utbyggerne har allerede fått betalt for å dekke hele Norge med trådløst høyhastighetsbredbånd. De trenger ikke å få betalt en gang til.

Det regjeringen burde interessere seg for, er ikke hvordan man skal bruke mer penger på å dekke husstandene med bredbånd når dette allerede er i ferd med å skje. Det de burde interessere seg for, er hvordan næringsliv og industri skal utnytte mulighetene for innovasjon og nye forretningsmodeller ved å bruke 5G-teknologien på nye måter og til å dele data. Skal vi ha verdensledende industri, havbruk og helse- og omsorgstjenester, må vi ligge i forkant når det gjelder å utnytte de digitale mulighetene. Da må rammebetingelsene for mer forskning og mer innovasjon i næringslivet prioriteres. Og skal vi lykkes i den digitale omstillingen, som skal sikre hver og en av oss bedre tjenester, må vi sørge for at alle gode ideer når fram til offentlig sektor.

Solberg-regjeringen etablerte StartOff, som satte nytenkende gründere i kontakt med offentlig virksomhet. De bidro med sunt mangfold i konkurransen om de offentlige innkjøpsmilliardene. Noe av det første regjeringen reverserte da de tok over regjeringskontorene i 2021, var den foreslåtte styrkingen av StartOff. De svekket den på nytt i 2022, og nå skroter de hele ordningen.

Vi må samarbeide på tvers av stat, kommune og næringsliv for å skape sammenhengende tjenester som løser brukernes behov. Høyre prioriterer derfor også Stimulab, som skal prioritere prosjekter som faller mellom flere stoler, men som vil gi innbyggerne bedre tjenester tilpasset nettopp deres behov. I Høyres budsjett satser vi på digitalisering, bedre tjenester og innovasjon i offentlig sektor. Og dessverre nedprioriterer dagens regjering gode ordninger som legger til rette for at vi skal kunne løse morgendagens utfordringer.

Rune Støstad (A) []: Jeg klarte ikke å dy meg. Høyre bruker ord som «distriktsfiendtlig» og «næringsfiendtlig» både i dag og under finansdebatten. Derfor måtte jeg ta en kikk på Høyres alternative budsjett. Hvordan prioriterer de distriktene og næringslivet i distriktene? Det er ganske interessant lesning.

Høyre ofrer folk i distriktene. De kutter gratis ferje, kutter 200 mill. kr i bredbåndsatsing, fjerner SFO, reverserer reduksjonen i barnehageprisene, og på toppen av det kutter de 1 mrd. kr til fylkeskommunene, som handler om folks tjenester.

Høyre ofrer distriktsnæringene. De kutter 1,2 mrd. kr i direkte overføringer til jordbruket. Det er 500 mill. kr i økte avgifter på melkekartonger, 450 mill. kr i økt klimaavgift på jordbruket, 780 mill. kr i økt veibruksavgift og 420 mill. kr i økt arbeidsgiveravgift. Ja, listen er lengre. Totalt tar Høyre 5,7 mrd. kr rett fra distriktsnæringer som jordbruk, transport og anleggsbransjen.

Høyres påstander blir derfor helt feil, for dagens regjering leverer nemlig på både distriktspolitikken og næringspolitikken. Vi har en offensiv næringspolitikk. Som jeg sa i mitt forrige innlegg: Det er 130 000 flere i arbeid nå enn før pandemien, og det blir etablert 6 000 nye arbeidsplasser, nye bedrifter, hver eneste måned. Derfor er Høyres påstander urimelige. Dagens regjering er opptatt av å legge til rette for folk og bedrifter over hele landet.

Terje Sørvik (A) []: Fylkeskommunen har ansvar for mange viktige tjenester for folk og lokalsamfunn, som bl.a. videregående skoler, fylkesveier, kultur, kollektivtransport og tannhelse. I tillegg har fylkeskommunene ansvar for utviklingen i regionen gjennom bl.a. overordnet planarbeid, næringsutvikling og miljøoppgaver. Et velfungerende folkestyre på regionalt nivå er viktig, og regjeringen ønsker å styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler.

I statsbudsjettet for 2024 økes de frie inntektene til fylkeskommunene med 1,3 mrd. kr. Det blir også en styrking av regionale virkemidler til utvikling. Høyre foreslår i sitt alternative budsjett å redusere fylkeskommunenes inntekter med 1 mrd. kr. For eksempel for Trøndelag ville det utgjort vel 90 mill. kr. Det ville gått ut over fylkeskommunenes tilbud innenfor videregående opplæring i en tid hvor nærings- og samfunnsliv har stor etterspørsel etter kompetanse. Det ville gått ut over kollektivtilbudet både i distriktene og byene. Det ville også blitt mindre midler til fylkesveier med deres forslag.

Vi ønsker å utvide ordningen med rabattert tannhelsetilbud til å omfatte 21–24-åringer med 420 mill.kr. Høyre vil kutte det.

Regjeringen har innført gratis ferje på mange ferjestrekninger ute i distriktene, noe som er viktige bidrag for både innbyggere og næringsliv. Høyre vil fjerne det, og i Rogaland gjør de også det.

Regjeringen har innført flyruter på kortbanenettet, FOT-ruter, som er et meget viktig kollektivtilbud i distriktene. Regjeringen halverer makspris på flybilletter på kortbanenettet.

Regjeringen mener at bredbånd til alle som grunnleggende infrastruktur er et statlig ansvar. Derfor må staten sørge for god dekning i de områdene som ikke får et godt markedsbasert tilbud. Regjeringen vil bevilge 400 mill. kr til bredbånd i statsbudsjettet. Høyre vil redusere det.

Distriktspolitikken skal forsterkes og fornyes. Regjeringen fremmer i budsjettet for 2024 forslag om virkemidler, styrket satsing på infrastruktur, flere arbeidsplasser og billigere og bedre tjenester i distriktene.

Mudassar Kapur (H) []: Aller først vil jeg si at jeg gleder meg til å følge med på våre lokalpolitikere de neste fire årene. Mange av dem har arvet et budsjett fra de avgående rød-grønne politikerne, som de har hatt noen uker på seg til å korrigere. Andre steder fortsetter Høyre å levere god Høyre-politikk, som de har gjort de siste årene. Blant annet i Oslo er det gledelig å se at eiendomsskatten skal ned.

Det som kjennetegner innleggene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i dag, er først og fremst at man kommer opp, leser ferdig utleverte manus fra partikontoret og setter seg ned igjen – og lytter ikke så veldig mye til hva andre partier svarer, eller har å komme med. Det er derfor jeg ser en gjentakende kritikk, selv om den har blitt svart ut flere ganger.

Sannheten er at denne regjeringen kom til dekket bord når det gjelder kommunepolitikken – kommunene hadde sterk økonomi, det var få kommuner på ROBEK-listen, man var i gang med viktige reformer – og så har man brukt all tiden sin på å reversere viktige reformer som svekker tjenestetilbudet, og som åpenbart kommer til å gå mest ut over nettopp de kommunene som sliter fra før. Så kaller de det for god distriktspolitikk.

Denne regjeringen har en radikal skattepolitikk, som selv Venstre i sin tid ville vært redd for å legge fram – og kaller det for god distriktspolitikk. Denne regjeringen øker formuesskatten, utbytteskatten, arbeidsgiveravgiften, de har en uforutsigbar næringspolitikk – og kaller det for god distriktspolitikk og lurer på om vi har konkrete tiltak.

Nei, vi har ikke slike konkrete tiltak. Det vi satser på, er en god utdanningspolitikk, en god helsepolitikk, en god næringslivspolitikk og en forutsigbar skatte- og avgiftspolitikk. Det er det som skaper arbeidsplasser og gode levevilkår i distriktene i hele landet. Der hvor denne regjeringen hele tiden først og fremst vil snakke om ting og strukturer, er vi opptatt av menneskene, helt uavhengig av hvor de bor i dette landet. Så denne kritikken blir veldig hul når man først ser på hva regjeringen selv leverer.

Så er det vel egentlig slik at det bare er i denne salen at noen i det hele tatt tror på den retorikken. Hvis man ser hva velgerne har svart etter et par år med denne regjeringen i sjefsstolen – og kanskje enda flere år lokalt med regjeringspartiene – er det et krystallklart svar: Man vil ikke ha denne såkalte distriktspolitikken, eller såkalte lokalpolitikken, eller kommunepolitikken eller fylkespolitikken fra nettopp disse partiene. Det er derfor de er sendt på dør, og nå er det rekordmange kommuner som styres av borgerlig styre. Det tror jeg kommer til å føre til god distriktspolitikk og lokalpolitikk, i godt samarbeid med partiene her i Stortinget.

Kathrine Kleveland (Sp) []: En av de aller viktigste distriktsnæringene er landbruket.

Senterpartiet er opptatt av norsk matproduksjon og selvforsyning. Representanten Lønseth utfordret meg i replikkordskiftet på endringer i konkurransefremmende tiltak i meierisektoren. Jeg er selvsagt opptatt av gode liv og arbeidsplasser på Røros og i Alvdal. Den eneste aktøren som henter melk i hele landet, er Tine. Det er Tine som henter melk i alle kriker og kroker i Alvdal. Det er Tine som tar imot melk og holder produksjonen i gang til jul og påske, ikke Q-Meieriene.

Det kan ikke påvises at Q-Meieriene eller Rørosmeieriet har høyere distribusjonskostnader fra meieri til butikk enn Tine. Q-Meieriene har 40–50 pst. markedsandel for drikkemelk i sentrale strøk, og Rørosmeieriet er markedsleder for økologisk drikkemelk. Dette er en helt annen situasjon enn da distribusjonstilskuddet ble innført. Selv med endringene får Q-Meieriene 100 mill. kr i rene subsidier.

Representanten Lønseth snakket om at regjeringen vil gi forbrukerne dyrere mat. Det er derimot Høyre i sitt budsjettforslag som ville gitt oss dyrere mat og melk. Høyre vil innføre en CO2-avgift for landbruket på 100 kr per tonn CO2, som medfører en avgiftsøkning på 450 mill. kr. Høyre foreslår å fjerne fritak for miljøavgift på engangsemballasje med 525 mill. kr. Det gjelder for melk og kakaoprodukter. De to avgiftene betyr dyrere mat for folk. Melkekartongen vil bli 1,59 kr dyrere. Én krone her, og én krone der.

Senterpartiet mener at norsk matproduksjon skal styrkes, ikke legges avgift på. Regjeringen vil styrke norsk matproduksjon gjennom å opprettholde Norges viktigste distriktsnæring, landbruket.

Erlend Wiborg (FrP) []: I likhet med foregående taler skal også jeg begynne med å snakke om landbruket. For representanten Greni var på denne talerstolen nylig og skrøt av hvor godt det går i Distrikts-Norge og deriblant i landbruket. Da er det greit å vise til fakta.

Man kan f.eks. se at i perioden 2009–2013, forrige periode Senterpartiet satt i regjering, ble det lagt ned 449 bruk i Hedmark og Oppland, mot 179 i den neste perioden. Det ble altså lagt ned over dobbelt så mange gårdsbruk på landsbasis i perioden Senterpartiet satt i regjering som da Fremskrittspartiet satt i regjering.

Det er akkurat det dette handler om. Senterpartiet har grodd fast i en tanke om at alt blir så mye bedre bare man overfører noe mer penger og kommer med noen flere statlige føringer og pålegg, og at man skal styre dette byråkratisk eller politisk. Fremskrittspartiet ønsker heller å legge til rette for god næringsutvikling gjennom å ha lave skatter og avgifter og gjennom å ha gode veier, sånn at næringslivet kan klare seg selv i større grad.

Jeg må også litt innom innlegget til representanten Lene Vågslid, som delvis med rette kunne kritisere Høyre for noe innenfor skatter og avgifter. Men det er litt hult når det kommer fra representanten Vågslid, som representerer et parti som nå bidrar til historiske økninger i skatter og avgifter. Kommune etter kommune øker nå eiendomsskatten. Vann- og avløpsavgiftene vokser enormt, og øvrige skatter som vedtas her på dette huset, øker også. Så jeg vil anbefale representanten Vågslid og regjeringen å ta en tur utenfor denne sal å spørre vanlige folk: Føler man at man har fått bedre eller dårligere privatøkonomi under dagens regjering?

Statsråd Erling Sande []: Eg takkar for ein interessant debatt. Det var mykje i representanten Wiborg sitt innlegg eg kunne ha lyst til å kommentere, men eg må i alle fall få seie at viss ein er oppteken av betre vegar rundt om i fylka, er eit tips frå mi side at det kan vere lurt å ikkje fjerne dei midlane som fylkeskommunen skal bruke på å utbetre desse vegane, sånn som Framstegspartiet gjer. Det er ikkje éin fylkespolitikar eg har høyrt, som har anbefalt eit kutt på 1 mrd. kr til fylkeskommunane som rett medisin for å få betre fylkesvegar, så her er det motstrid.

Det er spørsmålet om Høgre sin distriktspolitikk som er interessant. Eg skjønnar at det openbert er eit ubehageleg spørsmål å få, kva konkrete distriktstiltak Høgre har – sjølv om eg synest det var litt respektlaust av representanten Kapur å seie at folk dukkar opp i denne salen med ferdigskrivne manus frå partikontora, det synest eg jo, men det får stå for Kapur si rekning. Eg skal prøve å presisere spørsmålet igjen, i håp om å få klarleik i det.

Då vi diskuterte storbymeldinga i denne salen, var noko av Høgre sin ganske gode retorikk at vi treng ein særskild storbypolitikk fordi storbyane har nokre utfordringar som vi ikkje har elles i landet. Det møter vi. Vi har områdesatsingane for større og mindre byar, og vi har ikkje minst byvekstavtalane, der vi går inn med statlege midlar og ein bevisst politikk for å hjelpe storbyane – heilt riktig, spør du meg. Men her argumenterer jo Høgre for at vi treng ein spesifikk politikk på desse områda, og så utfordrar vi frå regjeringspartia si side Høgre på kva den tilsvarande politikken for norske distrikt er, og då svarar Høgre med skatt og skule. Skatt og skule er viktig for både by og land, det, men kva er den spesifikke politikken for norske distrikt?

Her er det ei skiljelinje i Høgre sin politikk historisk òg. I ein debatt vi hadde tidlegare, viste ein Høgre-representant til at statsminister Syse i si tid hadde fleire viktige distriktspolitiske grep. Det hadde han sannsynlegvis, for då hadde Høgre også ein politikk for vekst og utvikling i norske distrikt. Men no står vi altså i ein situasjon der det i løpet av i alle fall ein to–tre debattar ikkje har kome eitt eksempel på spesifikke verkemiddel for også å sikre ei positiv utvikling i distrikta utanom dei store byane.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg har sittet på kontoret og med glede fulgt denne debatten som har pågått her, og det sies mye spennende.

Der hvor regjeringspartiene er mest opptatt av det regjeringen kan dele ut gratis eller gi til folk, har vi i Høyre vært opptatt av å sikre folks økonomiske frihet gjennom å gi dem bedre privatøkonomi. Der hvor regjeringen har brukt penger som har bidratt til økte renter, har vi i Høyre vært opptatt av å holde offentlig pengebruk nede og prioritere hardt for å holde rentene nede.

Når vi ser de pengepolitiske rapportene fra Norges Bank, er det ingen tvil om at regjeringens pengebruk bidrar til økte renter.

Jeg har fra kontoret merket meg at det er flere som har vært opptatt av teknologi og slikt ute i distriktene, og snakket om bredbånd. Representanten Linnestad påpekte det veldig godt. Der hvor regjeringen og partiene på venstresiden tenker at teknologien fortsatt er slik den var på 1990-tallet, så vet vi nå at 5G og 6G og til og med 7G kommer til å rulles ut over tid, og det vil bidra til at man kan få bredbånd uten å måtte grave opp halve bygda eller byen.

Så er det slik at enkelte har vært på talerstolen og påpekt regjeringens fantastiske innsats for å bidra til at flere arbeidsplasser skapes. En artikkel i Nettavisen fra tidligere i år viser at hittil i år – hittil i år – er det 11 407 virksomheter i minus. Det vil si at det antallet som er skapt, minus det antallet som er lagt ned, gir oss et minustall. Det er ikke flere virksomheter som er skapt i helheten, og det er faktisk over 10 000 som er lagt ned. Det er interessant å ha med seg.

Avslutningsvis vil jeg ønske alle dem som er på vakt i kommunene i julen for å trygge borgerne i norske byer og bygder både i helsevesenet og i brannvesenet, en god jul og takke for deres innsats.

Presidenten []: Representanten Erlend Wiborg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg vil bare rette opp noe statsråden feilaktig sa. Han prøvde å skape inntrykk av at når Fremskrittspartiet kutter i budsjettet til fylkeskommunene, vil det medføre mindre penger til vei. Det er feil.

Ja, vi tar kutt noen steder for å kunne styrke de områdene som er viktigst, noe jeg også sa tydelig i mitt innlegg. Hvis statsråden faktisk går inn og leser Fremskrittspartiets forslag, vil han se at det legges opp til 500 mill. kr mer til fylkesveiene enn det regjeringspartiene kommer til å stemme for i dag. I vårt alternative statsbudsjett fremmer vi forslag om 200 mill. kr ekstra til ras- og skredsikring, altså 200 mill. kr mer enn regjeringen. Vi foreslår også 200 mill. kr ekstra til trygge skoleveier – mer enn regjeringen.

Presidenten []: Representanten Mudassar Kapur har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Mudassar Kapur (H) []: Jo lenger debatten blir, jo mer skjønner jeg at det blir veldig vanskelig for Høyre å levere på Senterpartiets ambisjoner om distriktspolitikk. For dette handler egentlig først og fremst om Senterpartiets drøm om å ta Norge tilbake igjen til 1960-tallet – og som nummer to å bygge et Norge hvor man aktivt jobber for å ha et skille mellom by og bygd, slik at man kan presentere seg selv som et redningsparti for distriktene.

Sannheten er at verden har gått videre. By- og distriktspolitikk henger sammen. Det viktigste elementet i den politikken er og blir menneskene. Dem snakker ikke disse partiene om, heller ikke statsråden. Kanskje er det ganske bevisst.

Det å skape gode arbeidsplasser, en god skole, god utdanning og gode kompetansemiljøer er det som skaper verdier i distriktene. Det har vi gjentatt flere ganger med mange konkrete eksempler, og det er det som er framtiden.

Lene Vågslid (A) []: Me nærmar oss slutten på del 1 av debatten til kommunalkomiteen, og me kan nok berre erkjenne at synet Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har på distriktspolitikken, er fundamentalt annleis enn synet til Høgre og Framstegspartiet. Det er jo ei heilt ærleg og reieleg sak. Om ein meiner at utvikling i Distrikts-Noreg på ein måte vil skje heilt av seg sjølv, er det ei ærleg sak. Det har me ganske mange års erfaring med at ikkje er tilfellet. Me veit at for å få til gode satsingar rundt omkring i heile landet, treng me verktøy og verkemiddel. Sentralisering har ein tendens til å skje heilt av seg sjølv. Det andre trengst det politisk kraft bak. Det er berre å registrere at Høgre ikkje har eit einaste konkret tiltak eller verkemiddel for distriktspolitikk.

Så meiner eg at Framstegspartiet kanskje skal gå litt stille i dørene når me snakkar om avgifter. I dei kommunane eg nemnde i mitt førre innlegg, der Høgre no styrer, er Framstegspartiet med. Der aukar dei kommunale avgiftene. Det kan kanskje Wiborg sjekke ut.

Til innlegget til Mahmoud Farahmand, som kom inn frå kontoret og finanskomiteen: Det er ingen tvil om at det budsjettforliket som Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV står bak her, er innanfor trygge økonomiske rammer. Det var eit stort tema i finansdebatten òg. Eg ser at Høgre prøver å skape eit inntrykk av at det er denne regjeringa sin feil at renta aukar og situasjonen er som han er. Det viktigaste målet til denne regjeringa er å få kontroll på både inflasjonen og prisstiginga. Eg meiner at dei prioriteringane me har gjort for barnefamiliar, som ein særleg vil merke i kommunane, er noko av det viktigaste me gjer no.

Heidi Greni (Sp) []: Jeg tror vi kan slå fast at Høyre ikke har et eneste distriktspolitisk virkemiddel. Jeg tror de må google hva det egentlig er. Distriktspolitiske virkemidler er særskilte tiltak som skal tilgodese geografiske områder som betraktes som perifere, bl.a. for å opprettholde folketallet i de områdene. Da går det ikke an å snakke om generelle tiltak for barnefamilier, næringsutvikling eller andre ting.

Forrige regjering satte ned et utvalg for å se på distriktspolitikken. Det ble ledet av tidligere Høyre-statsråd Victor Norman. Etter at det utvalget avga sin innstilling, er det vel stort sett bare jeg som har sitert fra utvalgets konklusjoner her i salen. Det er ganske interessant at Høyre aldri har nevnt den innstillingen. Det er kanskje fordi dette utvalget slo fast at det er helt nødvendig med særskilte distriktspolitiske virkemidler hvis vi skal klare å opprettholde bosettingen i distriktskommunene. De er tydelige på at det må tiltak til, både økonomiske og andre typer tiltak, hvis vi skal klare å opprettholde folketallet og få tilflytting. De er også tydelige på at det må legges til rette for at kommunene skal få dyrke sin særegenhet, og at kommunesammenslåing på ingen måte vil være svaret på distriktsutfordringene. Så det er kanskje ikke så rart at Høyre aldri nevner denne innstillingen her i salen, for det som Norman-utvalget foreslår, er stort sett det dagens regjering på mange områder gjennomfører.

Representanten Wiborg gikk veldig langt i å spørre om det var noen som hadde fått en bedre privatøkonomi under denne regjeringen – ergo var det regjeringens skyld at det er spesielle tider her i Norge. Jeg må bare minne representanten Wiborg om at det er en litt spesiell verdenssituasjon. Det er en krig i vårt nærområde. Det er en tilstrømming av flyktninger som vi aldri har sett noe liknende til før. Så det å si at det er dagens regjerings skyld at det er en spesiell økonomisk politikk og en spesiell verdenssituasjon, er akkurat like logisk som å si at det ble en enorm flyktningetilstrømming i 2015 fordi det var en justisminister fra Fremskrittspartiet.

Presidenten []: Dermed er del 1 av debatten avsluttet, og Stortinget går da til del 2. Presidenten viser i den forbindelse til det tidligere vedtatte debattopplegget.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Det er over 100 millionar menneske på flukt i verda i dag. Dei siste åra har dei store konfliktane som sender millionar av folk på flukt, gått føre seg utanfor Europa, utanfor Noregs nærområde. Men i februar 2022 førte Russlands angrepskrig i Ukraina den brutale verkelegheita nærare oss. Krigen i Ukraina har ført over 4 millionar menneske på flukt i Europa, og til no har 68 000 av dei kome til Noreg. Aldri før har me teke imot så mange flyktningar på så kort tid.

Her i Noreg har det i det store og heile gått veldig bra til no. Fagmyndigheiter, kommunar, frivillige og vanlege folk har gjort ein enorm innsats for å ta imot flyktningane på ein trygg og god måte og hjelper dei òg til rette i lokalsamfunna over heile landet. Etter sommaren har likevel innkomstane auka kraftig, og Noreg har den siste tida teke imot fleire enn alle dei nordiske landa til saman. Det er klart at det set mottakssystemet og velferdstenestene i kommunane under press. Me i kommunalkomiteen reiser mykje rundt om i landet. Me har snakka med mange av desse kommunane, og dei er tydelege overfor oss om at det no knirkar meir enn det har gjort tidlegare. Det er meir utfordrande for kapasiteten i kommunane, anten me snakkar om fastlegar og psykisk helseteneste eller at barnehagane og skulane no må ta imot eit langt større antal enn det dei eigentleg er rigga for.

Med mange flyktningar i Noreg no er det òg eit stort press på bustader. Kommunane har arbeidd offensivt og kreativt, meiner eg, med å skaffe nok hus og bustader. Regjeringa har sørgt for fleksibilitet i regelverket, slik at kommunane kan gje unntak frå plan- og bygningslova, slik at f.eks. hytter kan nyttast. Eg er glad for at regjeringa har lansert boligdugnaden.no, som er ei rettleiingsteneste og ei nettside som hjelper private som kan ha eit ledig rom eller hus å leige ut.

I denne situasjonen har òg det me no gjer i samband med Husbanken når det gjeld bygging og – kanskje mest av alt – istandsetting av utleigebustader, vore viktig for mange. Difor er eg glad for at me styrkjer Husbanken med 5 mrd. kr i dette budsjettet, og at me i tillegg har tilskot til utleigebustader med 20 mill. kr i nysalderinga for inneverande år.

Til tross for at det blir satsa betydeleg gjennom dette budsjettet og det er gjort ei rekkje grep for å handtere innkomstane, vil det bli krevjande framover dersom dei auka innkomstane fortset. Noreg skal vere ei trygg hamn for menneske som flyktar frå krigen i Ukraina, men skal me framleis klare å ta imot dei som kjem, på ein god måte, må me òg bidra til at kommunane har kapasitet til å følgje opp. Difor meiner eg det er bra og riktig at regjeringa no tek grep gjennom bl.a. innstrammingar i økonomiske ordningar og innkvarteringsløysingar der me skil oss vesentleg frå naboland. Regjeringa føreslår òg avgrensingar for dei som no kjem hit, når det gjeld å reise fram og tilbake mellom Ukraina og Noreg. Ikkje minst er det arbeids- og inkluderingsministeren no gjer, òg viktig for å sikre at introduksjonsprogrammet blir meir arbeidsretta, slik at vegen ut i arbeidslivet blir kortare for den enkelte.

Dette handlar ikkje om å gjere det vanskelegast mogleg for dei som kjem hit og har behov for beskyttelse. Både samfunnet og den enkelte flyktningen tener på at dei som kjem, får ein god start, at ungane finn seg til rette i barnehagane og skulane og opplever at lokalsamfunnet tek dei godt imot, og at dei vaksne som kjem, òg får den hjelpa dei treng for å lære språk, kome seg raskt ut i arbeid, kunne forsørgje seg sjølv og delta i fellesskapet. Det me veit, er at viss me ikkje gjer dei grepa som regjeringa no føreslår – det er varsla fleire grep, om nødvendig – kan me få ein situasjon der kapasiteten i mottakssystemet blir så pressa at legitimiteten i befolkninga endrar seg når det gjeld busetjing, og dit vil me ikkje.

Sjølv om krigen i Ukraina er det som har størst betydning for flyktningsituasjonen i Noreg no, kan me ikkje tillate oss å gløyme dei andre flyktningkrisene utanfor Noregs nærområde. Av alle verdas flyktningar oppheld 70 pst. seg i dag i naboland til regionar i konflikt, og me veit at desse vertslanda er under stort press. Arbeidarpartiet meiner at dagens internasjonale asylsystem slettes ikkje er rettferdig. Retten til å søkje asyl ved grensa føreset som regel menneskesmugling, og mange flyktningar har heller ikkje moglegheita til å betale smuglarar dei store summane det kan vere for å kome seg til Europa for å søkje asyl.

Likevel er det internasjonale asylsystemet det beste me har per no. Difor er det viktig at Noreg bidreg til å oppretthalde og styrkje dei institusjonane og ordningane som faktisk fungerer. Arbeidarpartiet meiner at FNs kvotesystem er den tryggaste og mest rettferdige måten å ta imot menneske med behov for beskyttelse på. Difor meiner eg det er riktig at me i dette budsjettet framleis prioriterer å ta imot 1 000 kvoteflyktningar, sjølv i ei tid der me har teke imot 68 000 ukrainarar, og at me fortset den særskilde innsatsen for flyktningar i nærområda på utviklingsbudsjettet.

Noreg kan ikkje løyse utfordringane knytte til migrasjon åleine, og dei aller fleste asylsøkjarar som kjem til Noreg, kjem hit via eit anna europeisk land. Sjølv om me har god kontroll på yttergrensene våre, betyr ikkje det at nabolanda har like gode rutinar eller like god praksis ved grensene sine. Difor er Noreg tent med auka europeisk samarbeid og felles reglar for asylbehandling og kontroll ved Europas yttergrenser. Me er òg tente med ein mest mogleg harmonisert asylpraksis med europeiske land for å unngå sekundærmigrasjon.

Noreg har lykkast meir enn mange andre land med integrering. Likevel er det altfor mange av dei som kjem hit til Noreg, som står utanfor arbeidslivet, eller som fell ut av det etter altfor kort tid. Forskjellane i det norske samfunnet aukar, og altfor mange ungar av innvandrarar veks opp i fattigdom utan dei same moglegheitene til å delta på trygge fellesskapsarenaer. Difor må integreringspolitikken handle om å få fleire i arbeid og byggje sterke fellesskap. Integreringspolitikken må innrettast på ein måte som gjev ein raskare veg til arbeid og sjølvforsørging. Difor er eg glad for at regjeringa, som eg nemnde tidlegare, vil gjere introduksjonsprogrammet meir arbeidsretta.

Kommuneøkonomien har òg mykje å seie i integreringsarbeidet. Det har mykje å seie for integreringa at me – Arbeidarpartiet og Senterpartiet, saman med SV – prioriterer pengar til gratis kjernetid for 3. klasse og lågare barnehagepris.

I det norske samfunnet set me alle saman vår individuelle fridom veldig høgt. Alle skal ha fridom til å vere seg sjølv og velje korleis ein vil leve sitt eige liv. Samtidig veit me at det er mange som opplever sosialt og kulturelt press som avgrensar den fridomen. Dette budsjettet inneber styrkingar av viktige område knytte til bl.a. æresvald og negativ sosial kontroll. Kompetanseteamet og bu- og støttetilbodet for personar utsette for negativ sosial kontroll blir styrkt. Det blir òg sett i gang ein pilot med eit nytt tilbod til personar som er utsette for ufrivillig opphald i utlandet, som i dag dessverre opplever å ikkje falle inn under dei eksisterande hjelpetilboda. Eg er òg glad for at me styrkjer ordninga med mangfaldsrådgjevarar i skulen med seks nye stillingar.

Innvandringstakten har betydning for evna til å ta imot og integrere dei som kjem hit, på ein god måte. Dei høge asylinnkomstane frå Ukraina har vist oss kor krevjande det kan vere i praksis å balansere dei forpliktingane me har, samtidig som me skal sikre berekrafta i mottaksapparatet og velferdstenestene. Det er ingen enkel oppgåve å vege desse omsyna opp mot kvarandre, men me har ikkje noko anna val enn å klare det. Eg meiner det er ein stor styrke at me hittil i denne salen har greidd å samle oss om dei viktigaste tiltaka og grepa når det gjeld mottak av flyktningar frå Ukraina. Eg håpar me kjem til å sjå det same i arbeidet framover.

For Arbeidarpartiet handlar det om at me framleis skal føre ein rettferdig, berekraftig og ansvarleg innvandringspolitikk der me må ta ansvar for menneske på flukt samtidig som me må bevare velferdsstaten og sikre god integrering.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Representanten Vågslid sa at kommunene har jobbet og tenkt kreativt for å skaffe nok boliger til alle de flyktningene som er kommet, og det er jeg helt enig i. Mange kommuner har gjort en fantastisk innsats for å klare å ta imot de mange som er kommet, og de har vært nødt til å tenke kreativt – også fordi regjeringen ofte ikke har svart på de spørsmålene og de utfordringene som kommunene har stått i, f.eks. når det gjelder tilskudd til utleieboliger. KS var f.eks. ekstremt tydelig i høringen til komiteen da de sa at det var en kritisk situasjon da regjeringen foreslo å avvikle det målrettede tilskuddet for kjøp av utleieboliger.

Hvorfor har ikke regjeringspartiene villet lytte til KS i denne saken?

Lene Vågslid (A) []: Det KS melder, både til komiteen og til Arbeidarpartiet og Senterpartiet, lyttar me til. Me er veldig godt kjende med utfordringane knytte til både bustad, transport og andre forhold ute i kommunesektoren. Det er me nøydde til å ta på alvor, og me er òg nøydde til å gjere meir enn det me gjer no. Det eg meiner er bra i det budsjettet me no legg fram, er for det fyrste at me gjennomfører ei historisk styrking av Husbanken – 5 mrd. kr. Eg meiner òg det er veldig bra at regjeringa gjennom bustaddugnaden vil rettleie alle som kan ha ledige hus, hytter eller rom akkurat no. Det hastar for veldig mange kommunar å finne fleire bustader, og det er fleire ordførarar som melder til meg at dei ikkje har tid til å vente på at dei får bygd nye hus. Veldig mange behøver dei mellombelse reglane me har i plan- og bygningslova, og meiner det er viktig at ein bidreg til å få fleire til å kunne leige ut bustadene sine.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg er enig i at det er veldig bra at man også har gjort andre tiltak for å sørge for at man kan bygge og ta over boliger raskere enn man har kunnet med det normale regelverket. Det er også verdt å nevne – og det er prisverdig – at hver eneste gang er det SV som har klart å presse regjeringen til å gi kommunene økt tilskudd til boliger. Så det at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har lyttet til kommunene og gitt kommunene den støtten de trenger for å skaffe tak over hodet til de mange flyktningene som kommer, er jeg rett og slett ikke enig i.

Et annet tema som er viktig, som også representanten var inne på, er at flere innvandrere må komme seg ut i arbeid. Det var særlig mer arbeidsretting og introduksjonsprogrammet som var viktig. Er det noe jeg mener også er viktig, er det at vi sørger for at de som har bodd her over lang tid, kommer seg mer ut i jobb. Derfor har Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslått å styrke Jobbsjansen, som er et utrolig viktig tiltak for lengeværende innvandrerkvinner som står langt unna arbeidslivet, og som må bli bedre integrert enn i dag. Hvorfor vil ikke regjeringen også bli med på Høyres forslag om å styrke Jobbsjansen?

Lene Vågslid (A) []: Me er heilt einige i at arbeid er nykelen til integrering, og skal me få til god integrering – anten me no snakkar om dei nyleg komne frå Ukraina eller dei som representanten viser til, som har vore her i mange år, og som me enno ikkje har fått ut i arbeid – er noko av det viktigaste me gjer, å styrkje dei universelle velferdsordningane. Er det noko som hindrar folk frå å vere i arbeid, er det jo det. Difor meiner eg at grep som billegare barnehage og gratis kjernetid i SFO er veldig viktige integreringstiltak for mange av dei som Holm Lønseth viser til her, som ikkje er komne seg ordentleg ut i arbeid.

Erlend Wiborg (FrP) []: Norge har veldig sjenerøse ordninger for flyktninger som kommer til landet vårt. Fremskrittspartiet har bedt Stortingets utredningsseksjon om å sammenligne velferdsytelsene i Norge, Sverige og Danmark, og vi ser jevnt over at en som velger å flykte til Norge, får over dobbelt så mye som det man får i Sverige og Danmark, i noen tilfeller hele ni ganger så høye økonomiske ytelser. Det fører selvfølgelig til at veldig mange velger Norge av økonomiske grunner, altså er velferdsmigranter. Jeg er veldig glad for de forslagene regjeringen nå har kommet med, om å gjøre justeringer på barnetrygd og innkvartering, men man tar ikke tak i ytelsene. Hva er grunnen til at regjeringen ikke vil harmonisere og sørge for at Norge ikke har bedre ytelser enn Sverige og Danmark?

Lene Vågslid (A) []: Takk for spørsmålet.

Eg er glad for at både justisministeren og arbeids- og inkluderingsministeren tydeleg har både lagt fram forslag no og varsla at det er mogleg at ein må kome med fleire tiltak i tida framover, når me no ser at me i Noreg tek imot like mange frå Ukraina som heile Norden til saman.

Det eg meiner Framstegspartiet ofte hoppar over i denne debatten, er effekten av tiltaket. Lat oss seie at me gjorde noko av det Framstegspartiet føreslår no. Å kutte i nokre av dei statlege ytingane ville fort berre føre til at ein flyttar flyktningane over på meir sosialhjelp.

Det me gjer, må ha effekt, og då trur eg veldig på det regjeringa no gjer, som handlar om å kutte etterbetaling av barnetrygd, tolv månader etterbetaling, og at ein strammar inn på innkvarteringstilbodet. Eg meiner, og eg trur Framstegspartiet er einig i det, at det òg er riktig at me må avgrense moglegheita til å reise fram og tilbake. Slik er det f.eks. ikkje i det ordinære asylsystemet.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg registrerer at representanten ikke tar tak i det jeg tok opp om ytelsesnivået. Når man får dobbelt så mye penger utbetalt når man velger Norge kontra Sverige og Danmark, vil det selvfølgelig gjøre at flere velger Norge. Jeg mener det er relativt naivt å mene noe annet.

Et annet spørsmål: For å få stopp på dødsreisene over Middelhavet og de store utfordringene dagens asylsystem generelt gir Norge og Europa, har Fremskrittspartiet tatt til orde for asylmottak i tredjeland, noe Danmark, Storbritannia, Italia, Tyskland osv. vurderer. Tidligere innvandringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, sa følgende for noen år siden: «Vårt utgangspunkt er at vi også ønsker tredjelandssamarbeid (…)». Hva har egentlig skjedd når Arbeiderpartiet var for dette, men stemmer imot når Fremskrittspartiet fremmer forslag om det?

Lene Vågslid (A) []: Ganske mykje har skjedd, faktisk.

Det er heilt riktig at det som står i partiprogrammet, og som Gharahkhani uttalte den gongen, handla om at Arbeidarpartiet var positive, og er for så vidt positive, til felleseuropeiske løysingar. Men sidan den gongen har me jo sett land som representanten refererer til, Danmark og no Italia og fleire land, som ønskjer å etablere eigne asylmottak i Rwanda. Det er noko anna. Me ser òg at det i Storbritannia no har blitt litt utfordrande, mildt sagt, med den løysinga dei har føreslått.

Dette er juridisk, politisk og praktisk veldig kompliserte spørsmål, og eg meiner det er andre politiske tiltak som er langt viktigare no, f.eks. ein effektiv returpolitikk, som regjeringa er oppteken av.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg registrerer at representanten sier at man i prinsippet er for så lenge det er felleseuropeiske ordninger. Da er det jo ganske interessant at den norske regjeringen har takket nei til å ha et samarbeid om dette med f.eks. Danmark. Hvis man ønsker et felleseuropeisk samarbeid om asylmottak i tredjeland, hadde det vært naturlig at den norske regjeringen hadde tatt kontakt med andre europeiske land og diskutert dette, ikke sånn man har gjort det, å si nei til å ha en dialog og samarbeid med andre land. Hvordan skal man få til et felleseuropeisk samarbeid når man ikke ønsker å ha samarbeid?

Lene Vågslid (A) []: Eg meiner representanten snur problemstillinga heilt på hovudet. Arbeidarpartiet, Senterpartiet og regjeringa følgjer sjølvsagt både debatten og alt som skjer i EU og Europa, veldig tett, og når me no ser det arbeidet som skjer rundt EUs migrasjonspakt og andre element i det, er det ikkje først og fremst dette som er på agendaen der. Dette kjem frå fleire enkeltland.

Når det gjeld problemstillinga Framstegspartiet kjem med, deler eg problembeskrivinga knytt til dei farlege fluktrutene over Middelhavet. Arbeidarpartiet er absolutt oppteke av internasjonalt samarbeid og vil gjerne sjå på mange løysingar, men akkurat no framstår ikkje ideen om eit norsk asylmottak i f.eks. Rwanda som ein spesielt god idé.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Mari Holm Lønseth (H) []: I år slår vi nok en gang rekorden i antall mennesker på flukt i verden. Over 110 millioner mennesker er på flukt. De fleste av dem er internt fordrevne. Krigen i Ukraina og krig i Midtøsten tvinger nå, i tillegg til det vi har sett tidligere i år, millioner av mennesker til å forlate hjemmet sitt. Det er helt klart at vi i Norge har et ansvar for å bidra til å hjelpe mennesker som er på flukt. Det skal vi gjøre ved å ta imot flyktninger til Norge, men det viktigste vi gjør, er likevel å hjelpe i nærområdene.

Norge opplever nå et svært høyt antall ankomster. Mye har blitt bedre siden flyktningkrisen i 2015/2016, da vi også fikk på plass bedre beredskapsplaner og nytt mottakssenter på Råde, for å nevne noe. Europa har siden den gang kommet mye lenger med sin asyl- og migrasjonspakt, som er utrolig viktig for å få en bedre og samlet håndtering av migrasjonsproblematikken i hele Europa.

Flere land i Europa har den siste tiden gjort eller varslet innstramninger i sin innvandringspolitikk. Det bør vi også være våkne for og begynne arbeidet med å gjøre det samme i Norge. Vi må sørge for at innvandringen til Norge skal være kontrollert og bærekraftig. Vi kan ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere på en god måte. Det er også viktig at Norge ikke blir å anse som et mer foretrukket land å søke beskyttelse i enn andre europeiske land. Derfor fremmet Høyre nylig et forslag her i Stortinget som jeg ser fram til å behandle over jul, om nettopp å få til et bredt asylforlik på Stortinget som gjør at vi kan få til en bærekraftig innvandringspolitikk, og at vi er forberedt på en eventuell ny flyktningkrise dersom den skulle komme. Vi ser nå at ankomstene til Europa øker. I fjor var det nesten én million mennesker som søkte asyl i Europa, en vekst på 50 pst. fra året før.

De siste årene har vi tatt imot svært mange flyktninger til Norge. Ukraina kjemper en brutal kamp for sin frihet og for demokrati. Ukraina er i vårt nærområde, og vi skal fortsette med å bidra og ta imot mange flyktninger fra Ukraina til Norge. Det skal også andre europeiske land bidra med, og det er bra om vi kan få en jevnere fordeling i Norden.

De innstramningene regjeringen har foreslått, gjør samtidig ikke noe nytt for å hjelpe kommunene som allerede står i en krevende situasjon med å håndtere dem som allerede har kommet. Det er mange kommuner som sier at de nærmer seg et bristepunkt. Det er press på skole, barnehage og helsetjenester og boligmangel mange steder i landet. Det trengs tiltak for å møte de utfordringene på en bedre måte enn hva vi gjør i dag. Derfor vil jeg anbefale forslaget fra Høyre i denne innstillingen, om at regjeringen må komme med en tiltaksplan for å sørge for at bosettingstempoet også holdes oppe, f.eks. gjennom økt tilskudd til utleieboliger, som vi har foreslått i vårt alternative budsjett.

I tillegg er det viktig at vi gjør mer for å få de flyktningene som har kommet fra Ukraina, ut i arbeid. Det er utrolig mange som deltar i introduksjonsprogrammet, og som får kvalifisering for å komme seg ut i arbeid. Det er veldig bra, men vi vet også at det er mange av dem som kommer fra Ukraina som har utdanning fra før, og som har gode forutsetninger for å komme seg raskere ut i arbeid enn andre som har flyktet og ikke har den samme kompetansen med seg i bagasjen.

Derfor er det nødvendig at vi får mer arbeidsretting av introduksjonsprogrammet som et tiltak. Det er positivt at regjeringen har sendt ut et forslag om det på høring, men i høringsnotatet fra regjeringen viser man til at det er mange som allerede i dag ikke får den arbeidsrettingen de skal få gjennom programmet, og man trenger også andre tiltak. Vi foreslår mer digital lærerstyrt norskopplæring enn det regjeringen legger opp til i sitt budsjett, og styrking av norskopplæringsordningen, for å nevne noen ting.

Selv om mange piler peker i riktig retning når det gjelder integrering, har vi fortsatt utfordringer. Arbeidsdeltagelsen blant innvandrere er lavere enn i befolkningen ellers. Bedre norskkunnskaper og mer kvalifisering er en viktig nøkkel for å få flere varig ut i arbeid. Det gjelder særlig kvinner som har kommet til Norge, som står lenger unna arbeidslivet. Vi vil også foreslå flere tiltak for å styrke kampen mot negativ sosial kontroll.

Avslutningsvis vil jeg si at det også er nødvendig at vi stiller tydelige krav og forventninger til den enkelte som skal integreres i Norge. Vi skal stille opp med gode ordninger og god opplæring for å kunne komme seg ut i det norske samfunnet og delta aktivt, men den viktigste personen for å bli godt integrert i Norge, er den enkelte innvandrer selv.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) []: Eg trur representanten Holm Lønseth og eg har eit felles engasjement for at det er viktig å få til god integrering, og at flyktningar som kjem til Noreg, kjem i arbeid. Som eg svara i replikkordskiftet i stad, meiner Arbeidarpartiet at noko av det viktigaste me kan gjere for å få folk i arbeid, er å sikre gode velferdstenester. Difor lurar eg på kvifor Høgre føreslår å kutte i gratis kjernetid i SFO for 2024. Ser representanten at det å gå frå 12 til 6 timar gratis kjernetid i SFO til neste år ville vere negativt i eit integreringsperspektiv?

Mari Holm Lønseth (H) []: Vi foreslår heller å redusere prisene for dem som har dårlig råd, for dem som har lave inntekter. Vårt forslag legger opp til at man aldri skal betale mer enn 6 pst. av egen inntekt i kostnader til SFO. Tilsvarende foreslår vi også å prisjustere barnetrygden. Vi foreslår å øke gratis kjernetid for barn som går i barnehage, for alle familier som har en samlet inntekt på under 800 000 kr. Jeg mener det er et viktigere tiltak at vi målretter ordninger mot dem som har minst, framfor at vi bruker de store pengene på å gi noe gratis eller billigere til dem som ikke har behov for det.

Lene Vågslid (A) []: Dette er ein klassisk forskjell mellom Arbeidarpartiet og Høgre. Det som bekymrar meg med Høgres politikk på dette området, er at ein ikkje tek høgde for at det òg er barnefamiliar i det midtre sjiktet som ville nyte godt av ein slik type tilbod.

Når det gjeld barnehage: Der er det òg ein forskjell mellom Høgre og Arbeidarpartiet. Me føreslår lågare makspris. Det er ikkje Høgre einig i. Tenkjer Høgre at det er ein samanheng mellom pris på barnehageplass, kven som nyttar seg av barnehageplassen, og integrering?

Mari Holm Lønseth (H) []: Ja, det er en klassisk forskjell her. Høyre foreslår å prioritere mest til dem som har minst fra før, framfor å gi likt til absolutt alle. Jeg mener at det er en mye viktigere prioritering.

Og ja, jeg tror absolutt det er en sammenheng mellom hvor billig barnehage man får, og hvor mange som velger å la barna gå i barnehage. Derfor prioriterer vi å gi billigere barnehage til dem som har aller minst. Jeg vet ikke hvordan det er for representanten Vågslid, men jeg mener at når familier som samlet tjener under 800 000 kr, får billigere barnehage med oss, sammenlignet med regjeringspartiene og SVs forslag, og kommer bedre ut, er det faktisk bedre for å bli godt integrert. Jeg mener at det er mye mer sosialt utjevnende enn å prioritere mer til alle.

Lene Vågslid (A) []: Det er me ueinige i. Universelle velferdsordningar veit me tener samfunnet godt, så det kan ein merke seg er ein klassisk forskjell.

Det siste spørsmålet mitt handlar eigentleg om det me no ser rundt i Kommune-Noreg. Eg nemnde tidlegare, i førre debatt, at Høgre bl.a. er med på å setje opp SFO-prisen i ein kommune no. Tenkjer representanten at det er bra for integreringa?

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg må bare få understreke at de som har minst, kommer bedre ut med Høyres forslag til alternativt statsbudsjett enn med regjeringspartiene og SVs, som følge av at vi foreslår å øke barnetrygden for dem som har barn under seks år, prisjustere barnetrygden for dem som har barn over seks år, og at vi også foreslår gratis kjernetid for flere. I tillegg vil barn som er født i desember, få rett til barnehageplass, noe man ikke vil få med regjeringens forslag. Totalt sett kommer altså de som har minst, bedre ut med Høyres forslag.

Jeg har også tidligere svart på spørsmålet knyttet til SFO-pris. Det er helt klart at det å ha muligheten til å delta på SFO er viktig også for å sikre god integrering. Derfor foreslår Høyre gratis kjernetid for flere – man skal aldri betale mer enn 6 pst. av egen inntekt til SFO.

Heidi Greni (Sp) []: Representanten Holm Lønseth var inne på det i innlegget, og vi deler selvsagt målet om raskest mulig integrering og å få flyktninger raskest mulig ut i jobb eller utdanning.

Fylkeskommunene har ansvaret for videregående opplæring. Vi har reist rundt i mange fylker og fått tilbakemelding fra fylkene om at det er veldig krevende for fylkeskommunene å håndtere introduksjonsklasser for ukrainere, at det er veldig krevende både kompetansemessig og økonomisk.

Når Høyre nå foreslår å redusere fylkeskommunenes budsjett med 1 mrd. kr, hvordan mener de at fylkeskommunene da skal klare å gjøre en bedre jobb på integreringssiden når budsjettene vil bli barbert så kraftig?

Mari Holm Lønseth (H) []: Som regjeringen har skrevet i gjentatte dokumenter, er dommen etter åtte år med Høyre i regjering at kommunene har veldig god økonomi. De siste årene har fylkeskommunene klart å sette opp store disposisjonsfond. Vi mener at i en tid hvor det er krevende, hvor vi må finne muligheter for å prioritere mer for bl.a. å sikre en bedre skole og sørge for å styrke sykehusene med 1 mrd. kr, har det vært riktig at også fylkeskommunene må ta noe mer ut av eget disposisjonsfond, som de har bygd opp over tid, også for at vi kan prioritere andre satsinger.

Erlend Wiborg (FrP) []: Nylig kunne vi lese i Aftenposten at Høyre lanserte flere forslag som en invitasjon til et eventuelt forlik her på Stortinget. Flere av de forslagene er noe Fremskrittspartiet er helt enig i, og de er også i tråd med forslag vi har fremmet tidligere.

Det ene forslaget gikk ut på å etablere asylmottak i tredjeland. Det er et forslag Fremskrittspartiet har lansert og fremmet helt siden 2001, men vi har dessverre blitt nedstemt. Hvis det er sånn at Høyre nå er positive til det, er det gledelig. Men Fremskrittspartiet har allerede fremmet et forslag om det som akkurat nå ligger til behandling i kommunalkomiteen, så mitt spørsmål er om Høyre nå kan bekrefte at de vil støtte det forslaget som er fremmet?

Mari Holm Lønseth (H) []: Vi skal komme tilbake til behandlingen av det forslaget. Fremskrittspartiet har tidligere i perioden også fremmet det. Da fremmet Høyre et forslag om at vi skulle utrede en ordning for å få sikre asylmottak i trygge land. Jeg mener at det vil være viktig for å kunne gi bedre hjelp til dem som trenger det mest, også ved å kunne hjelpe i nærområdene. Det er klart at det er noen spørsmål som må ses nærmere på før vi kan rulle ut en sånn avtale også i Norge. Men jeg er veldig positiv til at vi nå begynner å stille disse spørsmålene, får på plass utredningene og tar samtalene med andre land for at dette også skal kunne bli en realitet, så vi klarer å hjelpe flere på en bedre måte enn hva vi har lyktes med til i dag.

Presidenten []: Då er replikkordskiftet avslutta.

Heidi Greni (Sp) []: Vi lever i en urolig tid, og selv om migrasjonsfeltet bestandig har vært preget av usikkerhet og lite forutsigbarhet, er usikkerheten nå ekstra stor. Asylankomstene til Europa har ikke vært høyere siden 2016. Hvor mange som kommer til Norge i 2024, vil historien vise. Vi kan bare konstatere at prognosene er usikre. Finansieringen må justeres i tråd med de faktiske tallene og eventuelle store avvik fra prognosene i revidert nasjonalbudsjett for 2024, hvis det blir nødvendig.

Med usikre ankomsttall er det bra at statsbudsjettet som blir vedtatt, inneholder økninger til UDI. Vi må sikre en fortsatt god administrativ håndtering og sørge for at mottak og innkvartering av dem som kommer, blir så god som mulig.

Et av våre naboland fører en grusom krig mot et av sine naboland. Det er helt forferdelig, og det var sterkt å høre Ukrainas president, Zelenskyj, tale til oss her i stortingssalen tidligere i uken. Norge støtter Ukraina, og fordrevne fra Ukraina er hovedårsaken til høye ankomsttall til Norge. Vi har aldri før tatt imot så mange.

Jeg må berømme alle som har lagt ned en innsats for at dem som har kommet til Norge, har blitt godt mottatt, bosatt og raskt blitt en del av lokalsamfunnet. Særlig kommunene og frivilligheten må få en stor takk. Innsatsen som er lagt ned, er historisk. Det norske samfunnet har stått sammen slik at bosettingen av ukrainske flyktninger har gått på best tenkelig vis, og vi må fortsette å stå sammen. At mange ønsker å komme til Norge, tyder på at ukrainere ser på Norge som et godt land å bli integrert i.

Denne høsten har vi sett at ankomstene har økt. Over halvparten av ukrainerne som kommer til Norden, kommer til Norge. Mottaksapparatet og kommunene er under press. Det er ikke bærekraftig over tid. Med så høye mottakstall er det ikke vanskelig å se for seg at bosettingsarbeidet kan bremse opp. Vi kan nå en grense for hva systemet klarer å håndtere, og for hvor mange vi klarer å ivareta på en god måte. Det er en viktig erkjennelse at det ikke er sikkert at vi klarer å opprettholde et like godt tilbud som i dag dersom ankomsttallene fortsetter å øke.

Vi skal stille opp og ta vår del av ansvaret, men nivået på ankomster må være bærekraftig over tid. Jeg mener det er rimelig at vi har noenlunde like ankomsttall som nabolandene i Norden, sett i forhold til folketallet. Jeg mener derfor det var rett av regjeringen å iverksette tiltak for å bidra til et mer bærekraftig ankomstnivå. Tiltakene som ble kjent i forrige uke, var innstramming av muligheten til å reise fram og tilbake mellom Norge og Ukraina, innstramming av bruken av innkvarteringssteder med høy standard, som f.eks. hoteller, og en omlegging til at alle må innom ankomstsenteret i Råde. Det var også en innstramming når det gjelder etterbetaling av barnetrygd.

Boligreservene begynner å bli brukt opp. Kommunene gir tilbakemeldinger om press på kapasiteten i barnehage, skole, SFO, fastlege og helsehjelp innen psykisk helse. For bosettingen framover er det viktig at boligreserven blir brukt, ikke bare det som er sentrumsnært. Da må vi se på transportløsninger som gjør det mulig med enda mer spredt bosetting. Her har vi i komiteen hørt om ulike løsninger, som bestillingsbuss og kommunalt innkjøp av bruktbiler til flyktninger.

Det viktigste i integreringspolitikken er å få folk i arbeid, og at en blir en del av lokalsamfunnet. 80 pst. av ukrainske fordrevne i Norge som er ferdige med introduksjonsprogrammet, er enten i arbeid, i utdanning eller i gang med videre kvalifisering. Det mener jeg viser at vi gjør mye rett. Arbeidsministeren har flere ganger uttalt at arbeidsrettingen for de fordrevne må forsterkes. Jeg ser fram til at det kommer flere arbeidsrettede tiltak på plass.

Avslutningsvis vil jeg nok en gang få lov å takke Kommune-Norge og frivilligheten for at de stiller opp. De skal ha hovedæren for at det har gått så godt som det har gjort.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Erlend Wiborg (FrP) []: Nylig kunne vi lese et intervju i Nettavisen med representantens partifelle og nylig avgåtte nestleder Ola Borten Moe, der han i forbindelse med velferdssystemet vårt bl.a. uttalte:

«Det er en vanskelig diskusjon det her. Vi er veldig stolte av velferdssystemet vårt. Men er det kompatibelt å ha så rause fellesskapsordninger og så høy innvandring fra grupper som er vanskelige å integrere? Jeg tror ikke det.»

I det samme intervjuet åpnet han opp for å gjøre det mer lønnsomt å jobbe, og stramme inn på pengeytelsene vi gir til flyktninger. Så mitt spørsmål er: Er representanten Greni enig med sin partifelle Ola Borten Moe i at vi må stramme inn på pengeytelsene til flyktninger?

Heidi Greni (Sp) []: Jeg er enig i at det er en veldig viktig diskusjon å ta. Når det gjelder f.eks. ukrainske flyktninger, ble det jo, som jeg nevnte i innlegget mitt, gjort grep i forrige uke, der det ble redusert etterbetaling av barnetrygd til ukrainske flyktninger. Det blir gjort grep som gjør at vi blir mer harmonisert med nabolandene våre, og det tror jeg det er viktig at vi fortsatt følger med på videre. Vi kan ikke ha det sånn at vi fortsetter å motta over halvparten av dem som kommer til Norden, og det føler jeg meg veldig trygg på at regjeringen jobber videre med. Vi må se om det kan være andre tiltak der vi også må se på harmonisering med nabolandene. Men så må vi også ha med i denne diskusjonen at det er et annet kostnadsnivå i Norge enn i andre land, så det må ses i relasjon til det.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det om barnetrygd har vi allerede tatt, og der er det ganske bred enighet, tror jeg. Men spørsmålet gikk på øvrig pengeytelse, hva man konkret får, f.eks. når man går inn i introduksjonsprogrammet. Så hører jeg at svaret fra regjeringen er at dette er viktige diskusjoner, og at dette skal den se nøye på, men det er noe jeg ofte får til svar, nesten uansett hva man stiller spørsmål om i denne sal.

Fremskrittspartiet har fremmet et konkret forslag om at pengeytelsene man gir til flyktninger som kommer, skal ha et makstak som er på svensk og dansk nivå. For som jeg tidligere har vært inne på: Når vi i Norge gir over dobbelt så mye penger til dem som kommer, også justert for kostnadsnivå, og i noen tilfeller opp mot ni ganger så mye i velferdsytelser, påvirker det selvfølgelig hvem som kommer. Er det et forslag Senterpartiet vil støtte?

Heidi Greni (Sp) []: Vi skal selvsagt se til våre naboland, men når det gjelder introduksjonsprogrammet, tenker jeg det er viktig at de faktisk har en inntekt å leve av og kan lære seg språket raskt. Vi må gjerne se til Sverige, men jeg tror jeg og representanten fort kan bli enige om at det ikke er all integreringspolitikk i Sverige som har vært veldig vellykket, og det er ikke sikkert vi skal følge alle de tiltakene som Sverige har. Jeg tror det er bra at når de er i introduksjonsprogram, får de bruke kreftene sine på å lære seg det norske språket. Jeg tror det er inngangsbilletten for å bli integrert i Norge og for å få delta i arbeidslivet. Og jeg håper vi begge er enige om at det viktigste er å komme raskt i arbeid eller utdanning og raskt bli en del av det norske samfunnet. Da må vi kanskje gjøre justeringer, men vi må ikke gjøre justeringer som hindrer integrering.

Mudassar Kapur (H) []: Vi vet at noe av det som skaper de største forskjellene i Norge i dag, er dem som står utenfor arbeidslivet, opp mot dem som er innenfor arbeidslivet. For barn handler det selvfølgelig om ikke å falle ut av skoleløpet.

Vi ser at veldig mange av dem som gjerne er overrepresentert i statistikken over lavinntektsfamilier, er dem som gjerne har kort botid i Norge, som ofte har én inntekt, eller kanskje at ingen i familien har inntekt, som sliter med å komme seg inn i arbeidslivet. Barna vil dermed også slite i skolen og står i fare for å droppe ut.

Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å få flere kvinner med minoritetsbakgrunn inn i arbeidslivet. På den bakgrunn vil jeg gjerne spørre statsråden – jeg mener representanten – om hvorfor det er slik at vi ikke får god nok støtte fra regjeringen til de forslagene som kan få flere kvinner inn i arbeidslivet, og da kvinner med minoritetsbakgrunn?

Heidi Greni (Sp) []: Det var en forsnakkelse jeg kan leve med.

Jeg deler helt det synet at det viktigste vi kan gjøre for integreringen er å sørge for at vi får dem fortest mulig inn i arbeid og flest mulig inn i arbeid. I innvandrerfamilier – som i alle andre familier – går skillet mellom fattige og rike familier stort sett på arbeidsdeltakelse. Derfor er jeg veldig fornøyd med at vi nå har tatt grep i introduksjonsprogrammet, særlig overfor ukrainske flyktninger, som gjør at det blir enklere å kombinere jobb med språkopplæring, introduksjonsprogram og utdannelse. Det vil gjøre at hvis en først får en fot innenfor arbeidslivet, vil det også være mye enklere å få en fast jobb.

Norge trenger kompetanse, og jeg tror at vi skal klare å få det ... (Presidenten klubber.) Unnskyld hostingen!

Presidenten []: Tida er ute. Eg trur me gjev representanten Kapur ordet, så kan representanten Greni få svara vidare.

Mudassar Kapur (H) []: Jeg håper ikke det var det at jeg nesten kalte representanten for statsråd som gjorde at ettervirkningene fortsetter langt inn i neste replikkrunde. Det var ikke meningen å legge så stort press på representanten!

Men over til spørsmålet: Neste spørsmål handler fortsatt om samme tema. Vi vet jo, som representanten også er enig i, at arbeid er nøkkelen til å utjevne sosiale forskjeller. Vi ser veldig ofte at det i mange kommuner kanskje ikke alltid er like god koordinering mellom f.eks. Nav, de som jobber med integrering og bosetting og frivilligheten, for å nevne noe. Dessverre blir de kanskje sittende litt på hver sin tue og får ikke samordnet planene sine godt nok. Dette er et spørsmål som jeg tror alle partiene er opptatt av, på tvers av partilinjene, så jeg vil bare spørre representanten: Hvordan mener representanten vi kan jobbe bedre for å få en sterkere samordning mellom fagmiljøene i kommunen, slik at flere kommer inn i arbeid?

Heidi Greni (Sp) []: Jeg tror representanten har rett i at det i hvert fall er ganske ulikt rundt omkring i Kommune-Norge hvordan det samarbeidet fungerer. Mitt inntrykk er at i de minste kommunene, med et litt mindre fagmiljø, er det et veldig godt samarbeid mellom flyktningtjenesten, mellom Nav, mellom kommunene osv. De ser dette i sammenheng og ser hele situasjonen til innvandreren og innvandrerens familie.

Jeg er absolutt mottakelig for alle gode tiltak som kan styrke det samarbeidet, for jeg er helt enig i at det er samarbeid på tvers av sektorer som er løsningen for at vi skal få flest mulig raskest mulig ut i jobb.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det har aldri vært viktigere å føre en streng og ansvarlig innvandrings- og integreringspolitikk enn nå. Det er over 110 millioner mennesker på flukt, og krigen i Ukraina fortsetter for fullt.

For å gjøre det klinkende klart: Fremskrittspartiet har ment og mener fortsatt at ukrainske flyktninger skal ha kollektiv beskyttelse, og vi skal ta imot dem som kommer. Likevel ser vi at vi den siste perioden har tatt imot 50 pst. flere enn Danmark, Sverige og Finland har tatt imot til sammen, og vi har et stort press.

Vi må da stille spørsmålet: Hvorfor velger så mange ukrainere Norge i stedet for de øvrige nordiske naboland? Hovedgrunnen til det er det grunn til å tro er ytelsesnivået vi har i Norge, som er over dobbelt så godt som det man har i nabolandene. Da er det ikke rart at så mange velger Norge. Og det er grunnen til at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å innføre et makstak – ikke bare for ukrainere, men for alle flyktninger til Norge – der velferdsordningene i Norge aldri skal være bedre enn de er i våre naboland.

Et annet viktig mål er at de som kommer til Norge og skal bli, blir integrert og kommer seg ut i arbeid. Også der ser vi at Norge gjør det vesentlig dårligere enn våre naboland. Det er grunnen til at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å endre introduksjonsprogrammet og heller innrette systemet slik at det er arbeidssporet man skal inn i raskest mulig etter ankomst, og at opplæring i språk og samfunn skal skje utenom arbeidstid for ukrainere. Det er noe man har gjort i Danmark. Der er yrkesdeltakelsen for ukrainere på 56 pst., mens vi i Norge ligger på 18,8 pst.

For Fremskrittspartiet handler innvandringspolitikk om bærekraft og rettferdighet. Mens kommunene opplever et stort press på kommunale tjenester og boligmangel, krangler flere partier her i denne sal om man skal hente 1 000, 2 000 eller 5 000 kvoteflyktninger, som vil legge et ekstra press på kommunene i en allerede krevende situasjon. Fremskrittspartiet foreslår at når vi får så mange ukrainere som kommer til Norge, bør vi ta imot null kvoteflyktninger det neste året for at vi heller skal hjelpe de ukrainerne som kommer. Folk som kommer fra andre steder i verden, skal vi fortsatt hjelpe, men da i deres nærområder. På den måten vil vi kunne få hjulpet langt flere enn det man gjør med den politikken man fører i dag.

Hva er resultatene av den asylpolitikken Norge og Europa i stor grad har ført gjennom mange år? Vi ser at tusenvis av mennesker drukner eller blir savnet på sin ferd over Middelhavet, og det er store mørketall. Vi har latt det være opp til kyniske menneskesmuglere å være med og avgjøre hvem som skal få komme inn til Europa og Norge, og altfor ofte ser vi også at de som kommer, ikke nødvendigvis er de som har størst behov for hjelp og beskyttelse.

Det er derfor Fremskrittspartiet nok en gang tar til orde for å innføre asylmottak i tredjeland. Vi var ganske alene da vi lanserte dette opprinnelig. Så ser vi at Danmark, Storbritannia og Italia har kommet etter. Selv i Tyskland diskuteres asylmottak i tredjeland. Det er en effektiv modell som sørger for at de som har et reelt behov for beskyttelse, får det, men den vil være til ulempe for de kyniske menneskesmuglerne og for velferdsmigranter.

Det å lukke øynene for realitetene hjelper ingen. Det å videreføre en naiv innvandrings- og integreringspolitikk hjelper ingen. Det å føre en streng innvandringspolitikk handler om å ta ansvar, for nå står Kommune-Norge overfor en krevende tid. Det å føre en streng innvandringspolitikk handler om å ta de flyktningene som kommer til Norge, på alvor, for en naiv integreringspolitikk rammer de skikkelige innvandrerne vi har i Norge, som har et mål om å jobbe og skape et bedre liv for seg og sin familie.

Petter Andreas Wadstensvik (SV) []: I dag er det rekordmange mennesker på flukt. Over 100 millioner mennesker har måttet flykte fra hjemmene sine og forlate det hverdagslivet de kjenner. Disse menneskene har det vanskelig og trenger desperat hjelp. Da mener vi i SV at det er viktig at de som har mulighet til det, stiller opp.

Kommunene har tatt imot over 65 000 ukrainske flyktninger siden Russlands fullskala invasjon i 2022. Det er en formidabel innsats. Nå ser vi at etatene i kommunene opplever kapasitetsproblemer. SV mener at vi må bistå kommunene med ekstra ressurser, slik at de kan fortsette å gjøre den gode og viktige jobben med mottak og integrering av flyktninger.

Verden er større enn Europa. Når historisk mange flykter fra krig og konflikt, må Norge ta imot flere, ikke færre, kvoteflyktninger. SV legger fram et alternativt budsjett der vi følger FNs anbefaling om å ta imot 5 000 kvoteflyktninger. Å komme som kvoteflyktning er en trygg måte å komme til Europa og Norge på og står i sterk kontrast til de mange menneskene som legger ut over Middelhavet på en livsfarlig flukt.

SV mener, i likhet med UNHCR, at den beste måten å redusere de livsfarlige reisene over Middelhavet på er nettopp å styrke de trygge fluktrutene, kvoteordningen og familiegjenforening. Familieliv er en menneskerett. SV mener vi burde senket, ikke økt gebyrene for familiegjenforening.

Det er ingen tvil om at SVs syn i flyktning- og integreringspolitikken er i mindretall her på Stortinget. Derfor er hvert steg i riktig retning et stort steg. Vi er veldig glade for at vi har fått gjennomslag for at det for enkelte typer utvisningssaker som omfatter utlendinger med barn i Norge, som hovedregel skal ilegges krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse i stedet for utvisning. Det betyr at færre barn trenger å være redde for å miste sine foreldre.

Vi er også veldig glad for at støtten til NOAS, Jussbuss og andre aktører som bidrar med viktig rettshjelp for asylsøkere, økes i neste års statsbudsjett. Det er et stort behov for økt rettssikkerhet på asylfeltet, og satsingen på såkalte spesielle rettshjelpstiltak er et steg i riktig retning.

Tobias Drevland Lund (R) []: Krigen i Ukraina går snart inn i sitt andre år, og det virker dessverre som om den heller ikke vil ta slutt med det første. Europa har opplevd den største flyktningkrisen siden annen verdenskrig, og dette har selvfølgelig preget oss alle, men først og fremst de menneskene som har måttet legge ut på flukt. Jeg er veldig glad for at Norge har stilt opp for Ukraina og for ukrainerne i den situasjonen de nå befinner seg.

Derfor vil jeg også oppfordre regjeringen til ikke å redusere dette til en konkurranse med våre naboland i Norden om å ha lavest mulige ankomsttall. Så lenge krigen i Ukraina pågår, bør vi i Norge gjøre det vi kan, og ta imot vår andel av dem som flykter fra krigen. Da må kommunene vite at de har staten i ryggen økonomisk. Det må komme flere og bedre tiltak for å sikre boliger til alle, og alle ekstra utgifter kommunene får, må det garanteres for at staten skal dekke – det skal dekkes av fellesskapet. Dette, som så mye annet, kan vi løse hvis vi gjør det i fellesskap.

Fellesskap fungerer, men da må fellesskapet stille opp. Derfor vil Rødt styrke kommunenes budsjetter slik at de kan tilby gode tjenester til befolkningen og til dem som kommer fra Ukraina. Samtidig mener vi at det er viktig og riktig å sikre at de som får opphold i Norge, gis et best mulig utgangspunkt til å klare seg. Arbeid er en viktig nøkkel til integrering og et godt liv i Norge, men veien til arbeidslivet kan være vanskelig for mennesker som kommer hit på flukt fra krig. De må lære et nytt språk, bli kjent med et nytt samfunn, med nye normer, lover og regler og en helt ny kultur. Vi må satse på integrering fra første dag. Derfor øker vi introduksjonsstønaden og antallet norsktimer for beboere på mottak. Rødt styrker også flere av organisasjonene som jobber med integrering, og vi styrker overføringene til områdesatsingene.

Det å bo på asylmottak er virkelig ikke et luksusliv. De som bor der, merker også den priskrisen vi står i. Stønadene til dem som bor på mottak, enten de har inkludert kantine eller ikke, er lave – milevis unna det som må kunne anses å være en fattigdomsgrense. Matpriser og prisene på nødvendige hverdagsartikler stiger i været og setter stadig nye rekorder. Dette merker særlig de som har aller, aller minst. Det er derfor helt forferdelig å se at i mange av de matkøene som er rundt omkring i landet, står det mange som nettopp er flyktninger fra Ukraina. Derfor øker Rødt stønadssatsene for alle som bor på mottak, for vi mener at ingen som kommer hit på flukt fra krig, skal måtte stå i matkø. Vi øker alle satsene med 30 pst. sammenlignet med det som er dagens nivå.

Barn og unge mennesker er sårbare, og barn og unge som kommer hit til Norge som enslige mindreårige asylsøkere, er særlig sårbare og særlig utsatte. På få år har flere hundretalls enslige mindreårige asylsøkere forsvunnet tilsynelatende sporløst, uten at man vet hva som har skjedd. Politiet har fått hard kritikk for ikke å ha oppklart disse forsvinningene – dette til tross for at Stortinget har vedtatt at alle forsvinninger som involverer barn og unge, skal etterforskes på lik linje. Hvert barn som blir borte, er en tragedie, men det minste vi skal kunne forvente, er at det blir etterforsket skikkelig.

Så er spørsmålet hvordan vi best skal kunne forhindre at flere enslige mindreårige asylsøkere forsvinner i framtiden. Slik det er i dag, er det barnevernet som har ansvaret for dem som er under 15 år, mens UDI har ansvaret for dem mellom 15 år og 18 år. Rødt mener dette er et kunstig skille. Vi mener at barnevernet burde ha ansvar for alle de unge enslige mindreårige asylsøkerne. Det setter vi også av penger til i vårt alternative statsbudsjett. Vi har lagt inn en gradvis overføring av dem mellom 15 år og 18 år til nettopp barnevernet.

Det finnes en veldig stor verden der ute, utenfor denne stortingssalen, en verden som dessverre nå er preget av konflikt, av krig og av klimaendringer som kommer i en rasende fart – en verden der over 100 millioner mennesker er på flukt. Så klart kan ikke Norge hjelpe alle. Det mener heller ikke Rødt, men som et minimum kan vi følge anbefalingen fra FNs høykommissær for flyktninger når det gjelder hvor mange kvoteflyktninger vi bør ta imot. Derfor legger vi i vårt budsjett opp til at vi skal ta imot 5 000 kvoteflyktninger, som er det FNs høykommissær for flyktninger ber oss om.

Det er veldig uheldig at regjeringen nok en gang reduserer antallet kvoteflyktninger Norge forplikter seg til å ta imot, og at andre partier, f.eks. Fremskrittspartiet, foreslår å stramme helt inn – at Norge skal ta imot null kvoteflyktninger. Det mener jeg er feil. Vår solidaritet med mennesker på flukt kan ikke og skal ikke begrense seg til Europa. Vi står overfor veldig mange utfordringer på dette feltet, men utfordringer er til for å løses, og de løses best i fellesskap.

Presidenten []: Då er det klart for replikkordskifte.

Erlend Wiborg (FrP) []: Det er mye man kan si om Rødts politikk, og spesielt innenfor innvandring og integrering, men det å fremme forslag om å femdoble antall kvoteflyktninger fra regjeringens forslag tror jeg er meget uheldig.

Tidligere i dag har vi diskutert ytelsesnivået, altså ytelsene Norge gir til flyktninger, som er særdeles sjenerøst sett opp mot hva man mottar i nabolandene. De fleste er enige om at det er en stor utfordring, for det tiltrekker seg flere. Derfor har Fremskrittspartiet fremmet forslag om å kutte, så man ikke skal ha høyere velferdsgoder i Norge enn man får i Sverige og Danmark.

Representanten Drevland Lund var inne på at Rødt foreslår å øke introduksjonsstønaden med 12 000 kr. Hvilket signal tror representanten det vil gi? Vil det gjøre Norge enda mer attraktivt å dra til i stedet for å dra til Sverige eller Danmark?

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg takker for spørsmålet.

For det første er det ingen overraskelse at Fremskrittspartiet har lyst til å føre en streng og det jeg vil kalle en urettferdig innvandrings- og asylpolitikk. Det at man foreslår å ta imot null kvoteflyktninger i en tid da det er over 100 millioner mennesker på flukt, er i seg selv veldig usolidarisk.

Men til spørsmålet om nivået på ytelser: Jeg og Rødt vil advare mot at man gjør dette til en konkurranse, et slags «race to the bottom», der vi hele tiden skal prøve å konkurrere med våre nordiske naboland om å ha de dårligste ordningene. Hvis man ser på hvordan det er i f.eks. Sverige og Danmark, er det jo også veldig mange problemer der når det gjelder bl.a. integreringspolitikken.

Jeg mener at vi må gi alle som kommer til Norge, gode forutsetninger for å kunne leve et godt liv. Når vi også vet at mange av dem som kommer hit på flukt fra Ukraina, ender opp i matkø, er jo ikke spørsmålet om de får for mye penger. Spørsmålet – og det kan rettes tilbake til representanten – er om de får for lite penger.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg må si at jeg synes det er en smule underlig av Drevland Lund å mene at vi har så utrolig dårlige velferdsordninger i Skandinavia. Med respekt å melde er det vel ingen steder i verden der flyktninger og asylsøkere får bedre velferdsordninger enn man får i Norge og Skandinavia.

Jeg er helt enig med representanten i at dagens asylsystem er urettferdig, for i dag er det de som har mulighet til å betale kyniske menneskesmuglere enorme summer, som får muligheten til å komme til Europa – i stedet for å gjøre som Fremskrittspartiet ønsker, i større grad å hjelpe folk i sine nærområder. Men arbeid er nøkkelen, og Fremskrittspartiet har et konkret forslag som går på å endre introduksjonsprogrammet til en mer dansk modell, som har vist seg vellykket, der man går rett ut i arbeid, og så får man språkopplæring på kveldstid og i helger. Er det et forslag Rødt kan støtte, når vi vet det virker?

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg tror det er veldig viktig at man gjør introduksjonsprogrammet lettere å kombinere med arbeid. Det tror jeg er viktig. Men introduksjonsprogrammet er også viktig, mener Rødt, og derfor har vi også vært mot de midlertidige endringene på dette feltet, for vi mener at alle burde gjennom introduksjonsprogrammet. Vi vet ikke hvor lenge ukrainske flyktninger skal befinne seg i Norge. Så lenge krigen vedvarer, burde vi legge til rette for at de skal være her en stund. Derfor er det også viktig å lære seg språket, for å være en del av det norske samfunnet. Så jeg vil advare mot at man skal gjøre opplæringen dårligere, men at det skal være lettere å kombinere med f.eks. arbeid, tror jeg er smart.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Statsråd Emilie Mehl []: Aldri før har Norge tatt imot så mange flyktninger og fordrevne på kort tid. De siste to årene har 78 000 personer søkt om beskyttelse i Norge, 70 000 av disse fra krigshandlingene som herjer Ukraina. Norges solidaritet med Ukraina er stor. Kommunene og frivilligheten har lagt ned en enorm innsats, og over 60 000 flyktninger er bosatt på under to år.

Forrige vinter gjennomførte Russland målrettede angrep mot sivil energiinfrastruktur. Ukraina forbereder seg nå på nok en vinter der store områder kan bli stående uten strøm og varme. Frontlinjene har utviklet seg til et utmattelsesbilde, og det er lite som tyder på at konflikten får en løsning i nær framtid. Derfor må vi forberede oss på at det vil komme mange ukrainere til Norge også i tiden framover.

Den ukrainske flyktningsituasjonen skjer i en kontekst der store deler av Europa opplever et stort migrasjonspress. Hittil i 2023 har over én million personer søkt om asyl i Europa. Asylankomstene til Europa har ikke vært høyere siden 2016. Det er veldig usikkert hvordan ankomstbildet vil se ut i året som kommer, med tanke på både fordrevne fra Ukraina og andre asylsøkere. Norge skal vise solidaritet og ta sin del av ansvaret for mennesker på flukt.

Da regjeringens forslag til statsbudsjett ble utarbeidet, lå det til grunn en prognose på 25 000 asylsøkere i 2024, hvorav 20 000 var fordrevne fra Ukraina. Dette er et lavere nivå enn ankomstnivået i år. Siden august har vi sett en økning i antallet asylsøkere til Norge, særlig sammenliknet med andre nordiske land. Det er derfor risiko for at det vil komme flere asylsøkere enn det som er lagt til grunn i regjeringens budsjettforslag. Dette vil vi komme tilbake til Stortinget med dersom det blir behov, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. I tillegg har vi lagt fram tiltak – og vurderer flere – som vil kunne bidra til at ankomstene til Norge blir mer på samme nivå som ankomstene til øvrige nordiske land.

Migrasjonsfeltet er alltid preget av høy grad av usikkerhet om framtidige ankomstnivåer og store svingninger i ankomsttallene. I 2024 er usikkerheten ekstra stor, både knyttet til Ukraina og knyttet til asylsøkere for øvrig. UDIs siste prognoser spenner fra lave 8 000 ankomster til 120 000 i scenarioet med høyest tall.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til UDI med 1,6 mrd. kr i 2024. Økningen er i hovedsak knyttet til innkvartering av asylsøkere, medregnet utgifter til mottak, tilskudd til vertskommuner for asylmottak og stønader til mottaksbeboere. Regjeringen foreslår også å bevilge 307,6 mill. kr i 2024 til å videreføre det meste av den kapasiteten politiet og UDI har hatt i år til å håndtere asylankomster fra Ukraina. Dette skal sikre at utlendingsforvaltningen administrativt kan håndtere de mest sannsynlige ankomstnivåene på en god måte, i tillegg til å ha beredskap for å håndtere ankomstnivåer utover det som ligger i prognosen.

På grunn av de høye asylankomstene de siste to årene har regjeringen foreslått å redusere kvoten for overføringsflyktninger fra 2 000 til 1 000. Regjeringen mener at vi må se tallet på overføringsflyktninger i sammenheng med det totale ankomstbildet og migrasjonssituasjonen i Norge.

Flere stater bruker sine etterretningstjenester til å overvåke og påvirke egne borgere som er bosatt i Norge. Utlendingsmyndighetene forvalter informasjon som mange aktører ønsker tilgang til. Derfor foreslår regjeringen å bevilge 12 mill. kr til å styrke informasjonssikkerheten i utlendingsforvaltningens systemer.

Det pågår også utvikling av felleseuropeiske IT-systemer for styrket grensekontroll og bedre informasjonsdeling mellom Norge og de andre Schengen-landene. Arbeidet gjør oss bedre rustet til å forebygge, avverge og motarbeide grensekryssende kriminalitet, ulovlig migrasjon og terrorisme. Politiet og UDI er ansvarlige for systemutviklingen, den største delen av utviklingsarbeidet gjennomføres av politiet. Regjeringen foreslår å bevilge 64,5 mill. kr for å videreføre implementeringen i UDI og Utlendingsnemnda i 2024.

De siste årene har UDI gjennomført tiltak og utredninger for gradvis å gjøre en helt nødvendig modernisering av utlendingsforvaltningens databaser og systemer. Dette arbeidet fortsetter i 2024. Forprosjekt for modernisering av utlendingsforvaltningens grunnsystemer vil i løpet av vinteren 2024 levere et oppdatert sentralt styringsdokument. Dette vil være gjenstand for en ekstern kvalitetssikring i 2024, med sikte på å komme videre til gjennomføringsfasen.

Til slutt vil jeg igjen benytte anledningen til å takke kommuner, frivillige og andre som har vist stor velvilje og engasjement i møte med flyktninger og fordrevne. Dette er en innsats som kommer til å bli viktig også i året som kommer. Regjeringen vil føre en politikk som gjør oss i stand til å håndtere ankomstene på en best mulig måte.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Innvandringspolitikken skal etter Høyres mening være streng, rettferdig og bærekraftig over tid. Jeg håper det også er et politikkområde hvor vi kan sikre en god og langsiktig bred enighet. Jeg mener det er viktig at vi også jobber for å opprettholde tilliten til asylsystemet på sikt. Det mener jeg handler om bl.a. å sikre rask behandling av asylsøknader, effektiv retur av dem som ikke har krav på beskyttelse, og god integrering av dem som får opphold her. Derfor er det viktig at vi sikrer rask uttransport av dem som av ulike årsaker ikke skal få opphold i Norge. Det kan også gjelde personer som begår ulike former for kriminalitet. Det kan også være aktuelt å utvise personer som har fått asyl i Norge, dersom de begår kriminelle handlinger. Det synes jeg er rimelig for å opprettholde tilliten til systemet på sikt.

Etter enigheten med SV går regjeringen inn for å innføre fritt rettsråd for flyktninger som har barn, og som er dømt for brudd på straffeloven. Mitt spørsmål er: Hvorfor er det en riktig prioritering for Senterpartiet?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er viktig at vi har flere tanker i hodet samtidig på utlendingsfeltet. Vi må sikre at vi har god rettssikkerhet for personer som er avhengige av den saksbehandlingen og de vedtakene man blir underlagt fra bl.a. utlendingsforvaltningen. Vi må også bruke penger og innsats på å ha en effektiv returpolitikk – det vi gjør både i Norge og i samarbeid med andre land. I Schengen-området er det et stort potensial for at flere land kan bli bedre på retur. Det er noe av det vi mener er viktig å jobbe for.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg er enig i at det er viktig at vi jobber for å få til bedre retur, men mitt spørsmål var mer om hvorfor det er riktig å bruke skattebetalernes penger på fritt rettsråd for personer som er dømt for brudd på straffeloven, og som eventuelt skal sendes ut av landet. De må selvfølgelig gjerne få rettshjelp, men det var altså knyttet til det.

Jeg har et annet spørsmål også, knyttet til noe av det statsråden tok opp i sitt innlegg, som handler om budsjettering med omsyn til antallet flyktninger. Som statsråden var inne på, styrer regjeringen egentlig etter et budsjett som ikke går opp med den virkeligheten man ser for seg at skal skje. UDI sier at det kommer til å komme mellom 25 000 og 45 000 flyktninger, men det har man altså ikke budsjettert for. Vi har sett eksempler fra Vest politidistrikt, hvor man nå nedbemanner fordi man planlegger for et ankomsttall som ikke stemmer overens med virkeligheten.

Det er bra at regjeringen vil komme tilbake til det i revidert budsjett, men de kunne ha kommet tilbake før jul. Hvorfor synes regjeringen det er en god idé å styre etter et budsjett som man vet at ikke går opp?

Statsråd Emilie Mehl []: Til det forrige spørsmålet, som ble tatt opp på nytt i dette spørsmålet: Dette handler om å ivareta barna. Uansett om man har brutt straffeloven eller ikke, så er det å skille foreldre og barn veldig inngripende. Vi må være sikre på at det er rettssikkerhet også for de familiene.

Til det som handler om budsjettet: Det er ingen tvil om at ankomstsituasjonen er usikker. Vi vet ikke nå hvordan den kommer til å se ut om tre måneder, og vi mener derfor det er klokt å følge med på dette underveis og komme tilbake til det i revidert nasjonalbudsjett hvis det er behov for å endre bevilgningene.

Erlend Wiborg (FrP) []: Dette er litt en oppfølging av den foregående replikkvekslingen, for i budsjettet står det at budsjettforslaget i Prop. 1 S bygger på prognosene fra Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen, BGU, fra juni. Ifølge disse prognosene er det beregnet at det kommer 20 000 fordrevne fra Ukraina i 2024, i tillegg til 5 000 asylsøkere fra andre land. Samtidig var det flere av oss som med en gang regjeringen la frem sitt budsjett, mente at anslagene var altfor lave. Regjeringen har nå bedt norske kommuner om å bosette 37 000 flyktninger neste år.

Mitt spørsmål er: Har regjeringen underbudsjettert i statsbudsjettet, når budsjettet bygger på prognoser på 25 000, ikke 37 000, som regjeringen har signalisert? Hvordan skal kommunene forholde seg til dette?

Statsråd Emilie Mehl []: Akkurat dette spørsmålet svarte jeg på i innlegget mitt. Jeg sa at vi måtte bruke tall fra juni da vi la statsbudsjettet, men at prognosene nå har endret seg. Videre sa jeg at vi kommer til å komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett, dersom det er behov for å endre bevilgningene. Ankomstsituasjonen er usikker når det gjelder både personer fra Ukraina og asylsøkere for øvrig.

Erlend Wiborg (FrP) []: Ja, statsråden sa akkurat det samme i innlegget sitt som hun nå sa, og egentlig i forrige replikkveksling også, men hun besvarer ikke hvorfor regjeringen ikke har kommet med f.eks. en endringsproposisjon eller en tilleggsproposisjon allerede nå, sånn at kommunene kan få en større forutsigbarhet.

Man ser at kommunene nå mener situasjonen er komplisert ikke bare på grunn av antallet som kommer, men mye på grunn av usikkerheten man nå ser. Nordland fylkesting vedtok nylig en uttalelse som var ganske krass. Det gikk på asylmottak og kostnadene knyttet til det. De mener at ikke alle reelle kostnader dekkes, og de har derfor vedtatt en uttalelse der de ber om større forutsigbarhet, og det skaper jo ikke dette. Statsråden må vel være enig i at det er en fordel at kommunene, som allerede er i en anstrengt situasjon, får størst mulig forutsigbarhet også på kostnadssiden.

Statsråd Emilie Mehl []: I budsjettet ligger det også en overskridelsesfullmakt på 3 mrd. kr under Justis- og beredskapsdepartementet, bl.a. knyttet til den uforutsigbarheten som er rundt disse tingene. Det er viktig for regjeringen at vi har ordninger som tar vare på asylsøkerne, men også at kommunene får forutsigbarhet. Derfor er vi opptatt av tett og god dialog med dem.

Vi har i høst vært ganske tydelig ute og sagt at dette kan bli ganske tøft i 2024. Det var viktig for oss å gjøre tidlig oppmerksom på at ankomstbildet mot Norge har endret seg, altså at det kommer flere hit fra Ukraina enn det gjorde før. Derfor har vi også vært nødt til å ta noen grep, for vi mener vi må lenger ned mot et nordisk nivå.

Så er det sånn at tallene fortsatt kan være i forandring, og hvis vi hadde lagt fram en proposisjon nå, er det ikke sikkert at den hadde stemt om tre måneder.

Erlend Wiborg (FrP) []: Kommunene har ikke forutsigbarhet i det hele tatt. Det er også en stor bekymring ute i Kommune-Norge rundt regjeringens forslag knyttet til at kommunene nå kan bli pålagt å etablere og drifte asylmottak. Det er noe kommunene reagerer ganske sterkt på, da de mener at det skaper uforutsigbarhet.

Neste spørsmål går på et litt annet tema, som ikke har vært omtalt, men som er en stor og også økende utfordring. Det er kampen mot negativ sosial kontroll. Jeg er helt sikker på at statsråden er enig i at negativ sosial kontroll må bekjempes med alle mulige virkemidler, da det er uakseptabelt at vi har flere som bor i Norge som ikke nyter de samme frihetene som alle oss andre. Når vi vet at problemet øker, ber jeg statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak for å bekjempe negativ sosial kontroll man nå har i budsjettet.

Statsråd Emilie Mehl []: Det er en god del av de tiltakene som ikke hører hjemme i denne debatten. For eksempel diskuterte vi justis- og beredskapsbudsjettet i går. Der var en av regjeringens sentrale satsinger og prioriteringer i 2024 en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn. Negativ sosial kontroll og æresvold er en del av det. Dette ligger under flere andre departementer. I tillegg er det selvfølgelig en viktig del av utlendingsforvaltningen at man skal sørge for trygghet for dem som kommer hit. Der vi klarer å fange opp omgåelsesekteskap, tvangsekteskap og den type ting, må det også skje gjennom de systemene vi har på utlendings- og innvandringssiden.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Statsråd Tonje Brenna []: Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina har nesten 70 000 ukrainere søkt beskyttelse i Norge. Til nå er rundt 55 000 fordrevne fra Ukraina bosatt i små og store kommuner over hele landet. Bosettingen har gått rekordraskt, og jeg er dypt imponert over den solide innsatsen som er lagt ned fra kommuner, frivillige organisasjoner, arbeidsgivere og lokalsamfunn for å integrere ekstraordinært mange de siste årene.

Situasjonen i Ukraina er usikker. Vi vet ikke hvordan krigen vil utvikle seg, eller når retur til Ukraina er mulig. I høst har ankomstene til Norge økt. Vi må også forvente et høyt antall ankomster i 2024. Nøyaktig hvor mange som kommer, er det umulig å vite nå. Det avhenger av utviklingen i krigen og hvor mange av dem som flykter, som velger å komme til Norge.

Vi skal fortsatt ha kontroll på innvandringen til og integreringen i Norge. At antall ankomster skal komme nærmere nivået i våre naboland, er viktig for regjeringen. Hvis vi skal sikre at fordrevne fra Ukraina får et godt opphold og kommer raskt i jobb, må vi bidra til at kommunene har tilstrekkelig kapasitet til å følge opp. Nivået på ankomstene må være bærekraftig over tid. Regjeringen vil på vanlig måte komme til Stortinget med oppdaterte anslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Fordrevne fra Ukraina med kollektiv beskyttelse er i Norge midlertidig. Det skal tilrettelegges for at de returnerer til Ukraina. Regjeringens mål er at ukrainere får et godt opphold i Norge mens de er her. Vi forventer samtidig at alle voksne fordrevne gjør det de kan for å komme seg raskt i jobb. Det er bra for den enkelte, og det er bra for familiene. Deltakelse i arbeidsmarkedet kan også gi kompetanse for den enkelte som kan være verdifull ved retur til Ukraina, og som er verdifull for Norge. Vårt hovedmål i integreringspolitikken er å få flere i jobb, bygge sterke fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling og motvirke negativ sosial kontroll. Arbeid er nøkkelen til integrering, og veien til arbeid går gjennom kvalifisering og utdanning. Innvandrere skal få bidra med sine ressurser.

Til sammen foreslår vi nesten 29 mrd. kr til bosetting og integrering av flyktninger og innvandrere i 2024. Regjeringen foreslår å videreføre den midlertidige ekstrabevilgningen til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet på 55 mill. kr. Dette skal bidra til å håndtere et fortsatt høyt antall ankomster og i tillegg følge opp den rekordhøye bosettingen de siste to årene.

Norskkunnskaper er viktig for integrering og selvforsørgelse. Norskopplæring skjer i mange kommuner på dagtid, noe som kan være til hinder for å komme i jobb. Derfor foreslår regjeringen 30 mill. kr til å etablere et nasjonalt tilbud om digital norskopplæring. Opplæringen skal kunne gjennomføres på dagtid, på kveldstid eller i helgen og kan dermed enklere kombineres med jobb eller annen utdanning. Arbeidsplassen er den viktigste integreringsarenaen for voksne. Regjeringen har derfor også foreslått å øke arbeidsrettingen i introduksjonsprogrammet, for at flere fordrevne fra Ukraina raskt skal kunne komme ut i arbeid.

Mange innvandrere møter barrierer som hindrer deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet. Det taper samfunnet og den enkelte på. Antall saker om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har økt de siste årene. Vi vil sørge for at flere får den hjelpen de trenger. Derfor foreslår vi å øke antall mangfoldsrådgivere i skolen, som gir råd og veiledning til elever og driver forebyggende arbeid. Vi styrker også Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. I tillegg styrker og utvider vi bo- og støttetilbudet for personer over 18 år utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Regjeringen lanserte nylig en handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Som et tiltak i planen foreslår vi å bevilge 10 mill. kr i tilskudd til kommuner som jobber aktivt for mangfold og mot rasisme og diskriminering.

Vi ønsker et samfunn der alle stiller på lik linje og opplever samme mulighet til å bidra i samfunnet og være en del av fellesskapet. I 2024 går vi inn i tredje år på rad med høye ankomsttall og stort bosettingsbehov. Det vil kreve mye av mange. Vi skal fortsette å stille opp og ta vår del av ansvaret. Jeg er trygg på at regjeringens budsjettforslag ruster oss til å håndtere situasjonen på en god måte, og at vi skal få til dette sammen.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Hvis jeg hørte statsråden riktig i innlegget hennes nettopp, sa hun at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med tilleggsbevilgninger på vanlig måte. Da vil jeg bare si at jeg ikke synes dette er en vanlig måte å håndtere den slags økte kostnader på. Det en måte Støre-regjeringen har valgt å gjøre det på. Da det var flyktningkrise i 2015–2016, var det også veldig stor usikkerhet knyttet til kostnader, både for kommuner, politiet og alle i mottaksapparatet, altså knyttet til hvor store kostnadene ville være. Da valgte Solberg-regjeringen å komme til Stortinget med en tilleggsproposisjon, og resultatet av det var selvfølgelig at man måtte legge bort noen av de prioriteringene man i normalår ville ha gjort. Nå styrer man egentlig etter et budsjett der man vil gå i minus, og man er usikker på om dette kommer til å føre til økt press på renten framover. Og da vil jeg stille litt det samme spørsmålet til statsråd Brenna som jeg stilte til statsråd Mehl:

Hvorfor synes regjeringen det er en god idé å styre etter et budsjett som man egentlig vet ikke går opp?

Statsråd Tonje Brenna []: Det kunne vært fristende å spørre representanten tilbake om hvordan hun mener det er relevant å sammenligne antall mennesker som kom i 2015, med antall mennesker som har kommet de senere årene, og som kanskje kan komme i 2024. Dette er en helt ekstraordinær situasjon – det er hele poenget. Derfor er vi helt tydelig på at vi følger den tett og vil komme tilbake til Stortinget hvis det er behov for det.

Det er mulig jeg i innlegget mitt burde sagt «som vanlig i den situasjonen vi befinner oss i», for jeg er enig i at situasjonen er uvanlig, men at vi har håndtert den over flere år. Vi får anslag i mai måned, hvis ikke jeg husker feil, på hvor mange vi må planlegge for at kommer i påfølgende år. Vi ber kommunene bosette og svare på hvor mange de tror de kan bosette, tidlig på året etter, og vi vedtar statsbudsjettet mot slutten av året. Det gjør at vi må justere bevilgningene underveis. Det gjør vi på vanlig måte, når det er behov for det, gjennom revidert nasjonalbudsjett. Skulle det være andre behov, kommer regjeringen selvfølgelig tilbake til Stortinget med det. Ingen skal være urolig for at vi ikke har dekning for dem vi mottar i løpet av 2024.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg har ikke noe problem med å forstå hvorfor man legger juni-anslagene til grunn i statsbudsjettet. Det vil jeg si er vanlig, hvis vi kun skal snakke om det. Det som er uvanlig, er at man ikke velger å komme til Stortinget med en tilleggsproposisjon for å kunne gjøre opp den regningen som vi antakelig vet kommer. Det er ikke sånn at disse kostnadene bare kan løpe helt frikoblet fra alle andre utgifter i statsbudsjettet. Det er engang sånn at man har penger å fordele. Det har i dag vært mye snakk om at det er et stramt budsjett, og det må jo bety at man eventuelt må nedprioritere noen andre ting.

For å stille et annet spørsmål: Regjeringen har sagt at de ønsker å arbeidsrette introduksjonsprogrammet mer. Det tror jeg kan være klokt, og jeg ser fram til å se høringssvarene for det også. Men i høringsbrevet skriver regjeringen også at det er mange som i dag ikke mottar de arbeidsrettede elementene som skal være en del av introduksjonsprogrammet. Da er spørsmålet:

Hva mer vil regjeringen gjøre for at de som trenger det, faktisk får de arbeidsrettede elementene de allerede i dag skal ha?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er kommunene som har ansvaret for introduksjonsprogrammet, og det viktigste vi gjør fra regjeringens side, er både å sørge for de nødvendige bevilgningene og å sørge for at vi justerer når vi ser det er behov for det. Det er derfor vi nå endrer introduksjonsprogrammet og arbeidsretter det mer.

Vi har tett dialog med kommunene – vi har jevnlige møter – og som jeg også pleier å si til alle ordførere og lokalpolitikere jeg er i kontakt med: Husk på at dere, med større intensitet enn i dag, også kan ta eierskap til deres eget Nav-kontor og kan være den døråpneren lokalpolitikerne kan være, dere kan koble arbeidssøkere med arbeidsgivere og fra kommunens side bidra på mange måter også til å få folk raskere i jobb.

Det er en helt klar forventning fra regjeringens side at den enkelte selv også bidrar til å komme raskt i jobb. Introduksjonsprogrammet er ett element i dette og er kanskje det viktigste kvalifiseringstiltaket vi har i møte med nyankomne. Men man må også gjøre en jobb fra kommunenes side for å sørge for at de ambisjonene som ligger i reglene knyttet til introduksjonsprogram, oppfylles, og at hver enkelt får den kvaliteten på introduksjonsprogrammet hun eller han skal ha.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg er glad for at statsråden var såpass tydelig i sitt innlegg når det gjaldt viktigheten av å få flyktninger og andre som kommer hit, ut i arbeid. Det er noe jeg tror alle deler, men samtidig ser vi at Norge har vært og fortsatt er altfor dårlig på det. SSB-tallene for oktober 2023 viser at sysselsettingsgraden for ukrainske flyktninger var på 18,8 pst., og tallene for september var lavere. I Danmark er sysselsettingsgraden for ukrainske flyktninger på 56 pst. Samtidig vet vi at Norge har et skyhøyt ytelsesnivå sett opp mot hva man kan få i Sverige og Danmark.

Så mitt spørsmål er om statsråden mener det er en sammenheng mellom hva man kan få i ytelser, og hvor stor arbeidsdeltakelsen er.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg har registrert en viss «halvelegant» dobbelthet i representantens spørsmål og innlegg her i dag. På den ene siden advarer man, både som parti og representanten Wiborg selv, jevnt og trutt mot svenske tilstander, men i denne debatten refererer man konsekvent til Sverige som dem vi skal se til når det gjelder integrering.

Det skal være en ambisjon at vi som land har et nivå på ytelser og hjelp og støtte man får når man kommer til Norge som flyktning, som gjør at det er mulig å leve et anstendig liv, uten at det ligger på et nivå som gjør at det i seg selv gjør at flere enn de som strengt tatt trenger det, velger seg Norge som land man ønsker å bosette seg i.

Vi må gjøre alt vi kan for å få flere i jobb, og det handler om måten vi innretter introduksjonsprogrammet på, og hvilke andre insentiver vi har for å koble arbeidsgivere med potensielle arbeidstakere. Åtte av ti av dem som fullfører introduksjonsprogrammet, er enten i arbeid, utdanning eller annen kvalifiserende aktivitet. Det er bra, men vi kan bli enda bedre.

Erlend Wiborg (FrP) []: Jeg må bare korrigere statsråden. Det var Danmark jeg viste til som har en sysselsettingsgrad på 56 pst., mens Norge ligger på 18,8 pst. Det er fint om statsråden sier korrekt når hun skal gjengi hva jeg har sagt.

Mitt neste spørsmål går faktisk på barnehage. Vi vet at ukrainerne som kom, i hvert fall de som kom i den første delen, i veldig stor grad var kvinner og barn. Danmark har en annen modell for barnehageopptak enn vi har i Norge. Fremskrittspartiet ønsker helst å få på plass et løpende barnehageopptak, for når man reiser og kommer til et nytt land med barn, er manglende barnehageplass et hinder for å komme seg ut i arbeid.

Er statsråden enig med Fremskrittspartiet i at hvis vår modell med løpende barnehageopptak hadde blitt gjennomført, ville det ha hjulpet enda flere ukrainere ut i arbeid?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er enig i at vi ideelt sett skulle hatt et løpende barnehageopptak, men det koster rundt 7 mrd. kr, hvis ikke jeg tar helt feil. Og hvis vi skal ha løpende barnehageopptak for noen, må vi ha det for alle, som jo er rett og rimelig. I lovverket vårt gjør vi ikke forskjell på folk ut fra deres bakgrunn, og da vil det koste omtrent den summen. I tillegg måtte vi da hatt en bemanning tilsvarende det vi til enhver tid måtte planlagt for, altså måtte vi da ha holdt av folk for å sørge for å ha nok folk i tilfelle noen skulle søke barnehageplass. Jeg er usikker på om det er rett bruk av ressurser.

Når det er sagt, er barnehage helt avgjørende for integrering av både ungene og foreldrene. Derfor har regjeringen i hvert eneste statsbudsjett vi har lagt fram, redusert barnehageprisen. Vi har i statsbudsjettet for neste år sørget for å redusere den ytterligere, i motsetning til Solberg-regjeringen, som også representantens parti var enten en del av eller støtteparti for, som økte barnehageprisen år for år. Det er dårlig for familiene, det er dårlig for ungene, og det er dårlig for å få flere i arbeid.

Tobias Drevland Lund (R) []: I høst har det rast en debatt om matkøer, som statsråden har vært særdeles aktiv i. Regjeringen varsler nå at man skal gjøre grep med tanke på ukrainske flyktninger, og da er kutt i barnetrygden forslaget som ligger på bordet der. Aftenposten har intervjuet en av de mange ukrainerne som står i matkø. Det var tobarnsmora Alvina, som sa til avisen: «Det er dumt at barna må stå i kø. Det er kaldt ute.» Dette viser den harde brutaliteten og virkeligheten, nemlig at veldig mange av dem som står i matkø, er ukrainske flyktninger.

Mitt spørsmål til statsråden er om ikke statsråden frykter at disse matkøene kan bli enda lenger hvis man gjør de grepene som regjeringen nå varsler.

Statsråd Tonje Brenna []: Regjeringen har ikke foreslått å kutte i barnetrygden. Vi har foreslått å slutte å etterbetale barnetrygd for det første året man har oppholdt seg i Norge. Det mener jeg egentlig er helt rimelig, for man får jo fortsatt utbetalt barnetrygd fra første dag i år nummer to, som er en raus ordning for alle som bor i Norge.

Min bekymring knyttet til matkøene er akkurat den representanten peker på: Jeg er bekymret for at vi får flere som står i matkø, at vi får flere som får behov for å ta imot gratis mat. Det er først og fremst krevende for dem som står i den køen, men det er også et uttrykk for at vi ikke klarer å gjøre det på den måten vi historisk har gjort det i Norge, nemlig ved at vi har en velferdsstat som tar så godt vare på hver og en oss at vi ikke trenger å gå og ta imot gratis mat, som noen velger å dele ut til oss. Derfor er jeg ved enhver anledning opptatt av å si at hvis man har behov for økonomisk hjelp fordi man ikke kan kjøpe mat, må man henvende seg til Nav. Det er den måten vi har innrettet førstelinjen i velferdsstaten vår på. Det står seg, men folk må også både tørre og ville oppsøke Nav for å få økonomisk nødhjelp.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg er helt enig med statsråden i at det er viktig at vi har en sterk velferdsstat, og den kan bare styrkes ytterligere, etter Rødts syn. Derfor øker vi minsteytelsene i velferdsstaten i vårt alternative statsbudsjett, men det var ikke det jeg hadde tenkt å ta opp med statsråden nå. Grunnen til at jeg sa kutt i barnetrygden, er, som statsråden også sa, at til forskjell fra i dag, hvor man har fått barnetrygd fra første dag, skal man altså måtte være i Norge et år før man får barnetrygd. Det vil jo gi et effektivt kutt for disse ukrainerne, som trenger disse pengene, og som nå står i veldig mange av landets matkøer. Så mitt spørsmål, som jeg ikke helt fikk svar på, er likevel:

Er ikke statsråden redd for at de grepene som tas nå, kommer til å gjøre disse matkøene enda lenger?

Masud Gharahkhani hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Tonje Brenna []: Premisset for spørsmålet er ikke riktig, for det første året man er i Norge, får man ikke en eneste krone utbetalt i barnetrygd. Det betyr at for dem som har vært i Norge i under ett år, er ikke nivået på barnetrygden relevant for hvor godt eller dårlig husholdningsbudsjettet ditt er.

Så mener jeg vi må gjøre alt vi kan for at folk skal slippe å stille seg i matkø, enten de er født i Ukraina, et annet sted på kloden eller i Norge. Vi må gjøre det vi kan for at velferdsstaten vår skal fungere i møte med den enkelte. Derfor er jeg opptatt av at folk tør og vil henvende seg til Nav for å få økonomisk hjelp, hvis det er det de har behov for, for å klare å spise seg mett før de legger seg om kvelden.

Det viktigste vi gjør for å få folk ut av fattigdom, er å få dem i jobb. Grunnen til at jeg har vært opptatt av den Fafo-rapporten som sier noe om hvem som står i matkø, er at de har én ting til felles, og det er at 97 pst. av dem ikke har en fast jobb å gå til. Det er arbeid som er veien ut av fattigdom og til å sikre seg en inntekt for seg og familien sin. I Norge skal ingen måtte stå i matkø, og da må vi få flere i arbeid, enten man er født i Ukraina eller et annet sted.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Mudassar Kapur (H) []: Det er viktig å legge til rette for at innvandrere raskt blir integrert i det norske samfunnet, og det krever derfor at integreringstiltak blir prioritert. Det er et mål at flest mulig kan delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet, og det å være i jobb eller utdanning har en egenverdi for den enkelte og for lokalsamfunnet man bor i. Det er også nødvendig for vårt velferdssamfunn at de som kan jobbe, jobber. Høyre har derfor foreslått en integreringspakke i sitt opplegg, det har det vært redegjort for tidligere, og i tillegg er det også andre tiltak som vil bidra til bedre integrering, inkludering og å motarbeide levekårsutfordringer.

Kvinner med minoritetsbakgrunn er i mindre grad i jobb enn menn, særlig flyktningmødre deltar i mindre grad i arbeid. Årsaken til at kvinner står utenfor arbeidslivet er jo selvfølgelig sammensatt, men omsorgsansvar, dårlige språkkunnskaper, lav eller noen ganger ingen utdanning er noen årsaker. Det er derfor viktig med treffsikre tiltak for å få flere i denne gruppen i arbeid. For å komme i arbeid er selvfølgelig gode språkkunnskaper grunnleggende, og derfor har Høyre prioritert mer midler til to ulike norskopplæringstiltak. Det første tiltaket er fleksibel digital lærerstyrt opplæring som har som mål å bedre tilgangen på fleksible tilbud for norskopplæring, der deltakerne kan kombinere opplæring med jobb på dagtid. Høyre foreslår å styrke denne ordningen med 10 mill. kr. Det andre vi vil satse på, er norskopplæringsordningen som tidligere het klippekortordningen. Frivillige organisasjoner, næringslivet, Nav og flere andre som jeg nevnte i replikkvekslingen, er viktige aktører i arbeidet med integrering, og det å ha gode, målrettede tiltak for å få god samhandling mellom disse er også viktig framover.

I noen områder i våre største byer finner vi levekårsutfordringer som er sammensatte, komplekse og ganske annerledes enn i andre deler av landet. Et viktig virkemiddel for å motvirke levekårsutfordringene i storbyområdene er områdesatsinger. Der vil jeg gi honnør til regjeringen for å ha valgt å fortsette satsingen fra forrige regjering, og at man også nå ønsker å utvide til flere byer. I denne sammenheng vil regjeringen møte et konstruktivt Høyre. Jeg håper særlig at vi framover kan følge løpende med på nye samarbeidsformer når man fornyer prosjektene, utfra hvordan samfunnet utvikler seg, og særlig når man skal utvide disse ordningene til andre byer, kan det være lurt å trekke lærdom av f.eks. Oslo eller andre byer som har holdt på med dette lenge.

For Høyre er det viktig å skape et inkluderende og mangfoldig samfunn, og derfor er det viktig med gode integreringstiltak som motvirker levekårsutfordringene. Mye av det som mange partier er innom, tror jeg i sum kan dra utviklingen i riktig retning, men det må skje i tett samarbeid med kommunene.

Så vil jeg bruke bitte litt tid på en litt overraskende reaksjon fra statsråden i replikkvekslingen, da man pekte på en liknende situasjon fra 2015. Statsrådens reaksjon var at det kanskje ikke var helt på sin plass å gjøre den type sammenligning. Men jeg vil si at selvsagt er det viktig å sammenligne slike situasjoner, hvis ikke får vi et ekstremt kortsiktig arbeid med integreringspolitikken framover. Jeg mener at fra det arbeidet som den gang ble gjort med både bosetting og integrering, hvordan man løste budsjettmessige konsekvenser, bevilgninger, hvordan man fant sammen i brede forlik og løsninger både her i salen og på tvers av partigrensene i kommunepolitikken, og den store dugnaden man fikk til både i det offentlige og i det private, er det veldig mye god lærdom å trekke. Jeg synes ikke man trenger å la seg provosere av at noen peker på den type løsninger fra fortiden, i hvert fall når fortiden vi snakker om, er ganske nær. Jeg kan forstå at for denne regjeringen er disse hendelsene veldig spesielle, men hvis man løfter blikket og er mottakelig for innspill fra andre partier, f.eks. dette forliket som Høyre har tatt til orde for, tror jeg at vi helt reelt kan få til en god politikk som vil sørge for at avstanden fra å være nyankommet flyktning til å være en skattebetalende borger, blir kortest mulig.

Anne Kristine Linnestad (H) []: De første ukrainske flyktningene som kom til Norge våren 2022, håpet akkurat som oss at krigen skulle være kortvarig, og at de snart skulle kunne få reise hjem til et fritt Ukraina.

Krigen pågår dessverre fremdeles. De aller færreste har reist tilbake til Ukraina, samtidig som det hver dag kommer nye flyktninger til Norge. Dette krever at vi må klare å få til en rask integrering og inkludering i arbeidslivet, men dessverre ser vi at altfor få har kommet ordentlig i gang med livet i Norge til nå.

En viktig nøkkel til vellykket integrering er å kunne snakke norsk, men må alle sitte i et klasserom for å følge norskundervisning og introduksjonsprogram?

Follo Futura er en arbeids- og inkluderingsbedrift i Ås som er eid av Follo-kommunene. De jobber nå med Ås og Nordre Follo kommuner for å tilby flyktningene som er bosatt i eierkommunene, et skreddersydd arbeidsrettet tilbud der de, sammen med tett og god oppfølging av rådgivere fra Follo Futura, får prøve seg i reelle jobber for på den måten å bli arbeidstakere og bidragsytere som deltar aktivt i lokalsamfunnet raskest mulig. Follo Futura har for øvrig Norges beste resultater når det gjelder å hjelpe dem som av ulike årsaker har falt ut av arbeidslivet, tilbake til aktiv deltakelse.

Når komiteen er på reise, er det ett tema som går igjen, og det er mangel på arbeidskraft. Det gjelder både offentlig og privat virksomhet, og derfor er det ekstra viktig at vi gjør det vi kan for at flyktninger og asylsøkere skal komme ut i jobb eller utdanning raskest mulig. De yrkesfaglige opplæringsprogrammene og opplæringsmateriellet, veiledningstjenester og vurderingssystemer bør tilpasses slik at de imøtekommer mangfoldet av bakgrunner og erfaringer som flyktninger bringer med seg.

Høyre har i sitt alternative budsjett foreslått både en jobbpakke for å få flere i jobb og en integreringspakke med mange tiltak for at flere skal lære seg bedre norsk og få en jobb å gå til. Her vil jeg trekke fram at Høyre satser over 25 mill. kr mer på Jobbsjansen enn regjeringen gjør, noe som betyr 150 flere plasser. Dette vil bidra til at hjemmeværende kvinner som i dag står langt fra arbeidsmarkedet, og som har behov for kvalifisering for å komme i jobb og/eller ordinær utdanning, vil få et individuelt tilpasset program som vil gi flere kvinner en egen inntekt.

Vi må ta alle gode krefter i bruk for at flest mulig skal få et godt liv i Norge, med en fast jobb de trives i, og en god bolig for seg og familien sin.

Presidenten []: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) []: En av vår tids store frihets- og likestillingskamper foregår i krysningen mellom friheten til å leve eget liv på forskjellig måte og det sosiale og kulturelle presset som mange står overfor når de skal velge hvordan de vil leve sitt liv. Negativ sosial kontroll og fysisk og psykisk æresvold har ingen plass i vårt samfunn. Når individene krenkes, krenkes også samfunnet. Da skal fellesskapet og samfunnet reagere. Alle skal ha frihet til å være seg selv, til å delta og til å bryte dersom de opplever begrensninger i sin frihet.

Kampen mot negativ sosial kontroll har mange likhetstrekk med kampen arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen har kjempet tidligere. Det er kampen for frihet til å velge hvem man er, til å elske den man vil, til å bli det man ønsker, og til å kunne delta og bidra.

Det å bekjempe negativ sosial kontroll og æresvold er et av regjeringens og Arbeiderpartiets viktigste mål i integreringspolitikken, og nå styrker vi viktige områder knyttet til æresvold og negativ sosial kontroll. For de unge styrker vi antallet mangfoldsrådgivere i skolen med seks nye stillinger. Vi styrker Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, og vi styrker bo- og støttetilbudet for personer utsatt for negativ sosial kontroll. Og for dem som utsettes for ufrivillig opphold i utlandet, setter vi i gang en pilot med et nytt tilbud.

Regjeringen skal utarbeide en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold etter at gjeldende plan utløper i 2024. En ny handlingsplan er et viktig verktøy for å videreutvikle innsatsen mot negativ sosial kontroll og sikre at tematikken er høyt på dagsordenen, og at den prioriteres på tvers av sektorer.

Den forrige regjeringen satte ned et lovutvalg om negativ sosial kontroll. Lovutvalget utreder de samlede juridiske problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Utvalget skal bl.a. avklare hvorvidt gjeldende regelverk gir et tilstrekkelig godt rettsvern for utsatte, eller om det er behov for å endre eller ytterligere regulere. Dette er bra, men Arbeiderpartiet ønsket at dette lovutvalget skulle utrede mer og ba derfor utvalget i tillegg fremme forslag om endringer i straffeloven for familievold og for grov familievold, slik at disse er bedre tilpasset særtrekk ved æresvoldssaker, og sikre at det totale kontrollregimet offeret har blitt utsatt for, kan tillegges vekt i vurderingen av straffespørsmålet. Videre skal utvalget vurdere om tvangsekteskap og æreskontroll på tvers av landegrenser under gitte omstendigheter skal kunne anses som organisert kriminalitet og/eller menneskehandel. Når dette utvalget er ferdig, har vi flere verktøy i verktøykassen.

Lene Vågslid (A) []: Mange har i sine innlegg vore inne på at me er i ein ekstraordinær situasjon – 68 000 flyktningar til Noreg frå Ukraina på to år. Enkelte har samanlikna det med Syria og situasjonen i Noreg i 2015. I 2015 kom det 31 150 asylsøkjarar til Noreg. No har det kome 68 000 på to år, innan ei ordning for kollektiv beskyttelse som eg er glad for at det er brei einigheit om at me skal ha. Situasjonen er slik sett ikkje samanliknbar.

Eg merka meg òg i finansdebatten at Høgre gjorde eit stort poeng ut av budsjettekniske spørsmål. Eg meiner at i den tida me er i, der me har krig i nærområda i Europa, og der me skal ta imot flyktningar frå Ukraina, skulle det berre mangle at me ikkje både gjorde det og òg justerte det i dei nødvendige budsjetta. Eg opplever at både justisministeren og arbeids- og inkluderingsministeren har vore tydelege på det i dag.

Men som eg starta innlegget mitt med, er eg glad for at dei tiltaka me har innført dei siste to åra, famnar breitt i Stortinget, og at dei tiltaka regjeringa kjem med no for at me kan handtere dei som kjem på ein god måte, ser ut til å ha god støtte i Stortinget.

Eg vil òg bruke anledninga til å takke komiteen for godt samarbeid i året som snart er gått, og takke komitéråd og komitésekretariatet for at me i det heile teke kan stå her og debattere. Så vil eg ynskje alle saman god jul!

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 10 og 11.

Votering, se voteringskapittel