Rune Støstad (A) [09:10:43]: Når jeg en gang er ferdig som stortingsrepresentant, håper jeg at jeg kan se tilbake på den tiden med stolthet – stolthet over våre valg i denne salen, at de gjorde livet enklere og bedre for folk i en vanskelig tid. Det er ingen enkel oppgave. Vi har vervet som stortingsrepresentanter på lån i en tid som er en av de mest krevende Norge og Europa har opplevd. Nettopp derfor er valgene våre så viktige.

For oss i Arbeiderpartiet er det viktigste nå å få kontroll på prisveksten og føre en trygg økonomisk politikk som bidrar til lavere rente. Det handler om folks privatøkonomi, om trygghet for folk og bedrifter over hele landet. Vi skal stille opp for dem som sliter, slik at alle kan ha et godt liv, uavhengig av hvor man kommer fra, og uavhengig av hvor mye penger man har.

Et liv starter alltid i en kommune, og kommunen skal være med en i alle livets faser. Kommunene er selve ryggraden i velferdsstaten, med barnehage, skole og omsorg – gode fellesskapsløsninger som bidrar til å trygge folk i en urolig tid. Derfor var noe av det første denne regjeringen gjorde, å styrke kommuneøkonomien med 2,5 mrd. kr. For 2024 ligger det inne en vekst på 6,4 mrd. kr. Regjeringen har stilt opp for kommunene som har hatt ekstraordinære utgifter i forbindelse med lønns- og prisvekst, flom og flyktninger.

Selv om vi legger opp til en vekst, vet vi at situasjonen er ulik mellom kommunene. Flere kommuner har også store utfordringer med å få budsjettene til å gå opp. Vi vet at flyktningsituasjonen utfordrer det kommunale apparatet. Det må vi løse sammen med kommunene, og det er imponerende å se hvordan kommunene, ansatte og folkevalgte over hele landet stiller opp.

For regjeringen er det viktig å føre en politikk for både by og land. Som to store partier er det viktig at vi klarer å forene krefter og bygger bru mellom byene og distriktene. Stortingsmeldingen Gode bysamfunn med små skilnader, Meld. St. 28 for 2022–2023, er kjernen i regjeringens bypolitikk. Byene er viktige motorer i utviklingen av samfunnet. Vi prioriterer byene og skal sikre at folk kan ha et godt liv der.

Vi lanserer flere gode grep i bymeldingen. Flere skal få muligheten til å eie egen bolig. Kommunene får flere verktøy i plan- og bygningsloven som skal bidra til flere attraktive møteplasser. Vi innfører en ungdomsgaranti, og alle unge skal få muligheten til å delta i fritidsaktiviteter.

For omtrent ett år siden møtte jeg representanter fra Tøyen Sportsklubb her i Oslo. De driver et unikt arbeid for å inkludere ungdom i fritidsaktiviteter. Slike eksempler må vi lære av når vi framover skal utvikle bypolitikk for å inkludere flere.

Skal vi lykkes med bypolitikken, er det viktig å videreutvikle samarbeidet mellom stat og kommuner gjennom områdesatsinger. Vi har allerede slike satsinger i de store byene. Denne regjeringen har utvidet satsingen fra 4 til 14 kommuner neste år. De nye kommunene i 2024 vil være Gjøvik, Halden, Indre Østfold, Larvik og Tromsø. Denne regjeringen satser på både små og store byer. I budsjettet for 2024 ligger det nesten 260 mill. kr til områdesatsingen.

Noe av det fineste med Norge er at det bor folk i hele landet, og at vårt samfunn er preget av høy tillit. Skal vi holde fast på det, må vi ha en politikk der by og land går hand i hand, og at folk får muligheten til å leve et godt liv i hele landet. Det er et overordnet mål med regjeringens distriktspolitikk. Regjeringen foreslår å bevilge rundt 1,6 mrd. kr til distriktspolitiske virkemidler. Det er en økning på 20 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2023.

Arbeid og velferd er det viktigste i distriktspolitikken. Et godt eksempel på det er det kraftfulle velferdsløftet for barnefamilier i neste års budsjett. En familie med to unger i barnehagen i min egen hjemkommune Nord-Fron vil spare nesten 30 000 kr fordi vi halverer barnehageprisen. Det er bra for alle ungene, det er bra for foreldre som jobber mer, og det er bra for næringslivet, som lettere kan få tak i arbeidskraft.

Folk i arbeid og lønnsomme bedrifter er også grunnlaget for vår felles velferdsstat. Det er derfor vi nå fører en offensiv nærings- og distriktspolitikk i hele landet. Det er 130 000 flere sysselsatte nå enn før pandemien, og det etableres 6 000 nye bedrifter hver måned.

Mange har kjent på at både tjenester og statlige arbeidsplasser er blitt borte de siste årene. Det gjør vi noe med nå. Regjeringen har invitert landets kommuner til å bli med på piloter med nærtjenestesentre. Det er et grep for å flytte tjenester og arbeidsplasser nærmere der folk bor. Regjeringen har lyst ut 10 mill. kr til en pilotordning for denne satsingen. Dagens regjering har sørget for at Norge har fått en ny og forsterket distriktspolitikk.

Mange sliter med å få egen bolig. I byene er det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet. I distriktene er det en risikosport å investere i bolig fordi verdien av et nytt hus som regel er lavere enn det det koster å bygge. Vi vil at flere skal få muligheten til å eie egen bolig i både by og bygd. Derfor starter arbeidet med å gjenreise Husbanken, der vi neste år sørger for at lånerammen er på nesten 30 mrd. kr. Det er bra for dem som trenger et sted å bo, og det er bra for en byggenæring som trenger oppdrag.

Vi gjør det bl.a. lettere for de kommunene som ønsker det, å stille krav til utbyggere, slik at de kan bidra til et variert bomiljø i et område gjennom politisk å styre hva slags type boliger som skal bygges. Samtidig skal de store byene få større handlingsrom til å påvirke boligsammensetningen i sine nabolag. Neste år har vi også 21 mill. kr til å teste ut nye boligkonsept i distriktene.

Dagens regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av å se og utvikle hele landet. Digitalisering gir oss nye og store muligheter. Derfor er jeg glad for at vår regjering også legger opp til et temposkifte i digitaliseringen. Det åpner spennende muligheter innen både offentlig og privat sektor, der resultatet kan bli nye arbeidsformer, forenkling, bedre velferd, nye grønne arbeidsplasser og en frihet til å kunne bo og arbeide i hele landet. Samlet bruker vi over 1,6 mrd. kr til nye digitaliseringstiltak i 2024.

Kommunene har en enormt viktig oppgave, også for å løse vår tids største utfordring, nemlig klimautfordringene. Det må løses lokalt og ved å samarbeide nasjonalt, regionalt og lokalt for en areal- og transportpolitikk med bygging av arbeidsplasser og boliger nær kollektivtilbud og gjennom fylkeskommunene med støtte til grønne innkjøp. Gode innkjøpsstrategier er en viktig del av løsningen, også i klima- og miljøpolitikken. Budsjettavtalen med SV sikrer også Klimasats.

Jeg ser fram til en spennende debatt og ønsker lykke til med budsjettbehandlingen.

Mudassar Kapur (H) [09:29:20]: Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandørene av tjenester. Kommunene skal være godt forberedt på å møte framtidens utfordringer og gi alle innbyggerne gode tjenester. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å bidra til en god og forutsigbar kommuneøkonomi som vil gi folk i hele landet gode tjenester.

Høyre mener det er viktig å ha en videre satsing på en enklere hverdag for folk flest, med en fortsatt fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. For å skape og videreutvikle gode tjenester for innbyggerne må det legges til rette for videre innovasjon, omstilling og digitalisering, og det må opprettholdes et høyt digitaliseringstempo. Det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler, og derfor ønsker Høyre å fortsette denne satsingen, i vårt alternative budsjett.

De fleste har fått dårligere råd under dagens regjering. Derfor tar vi et krafttak for privatøkonomien og for å inkludere flere i jobb. Høyres alternative budsjett vil bety at en familie med to voksne, to barn i barnehagen og 750 000 kr i samlet inntekt vil sitte igjen med omtrent 17 000 kr mer i form av lavere skatt, lavere barnehagepris og økt barnetrygd. Vårt alternative budsjett prioriterer med andre ord vanlige familier.

Det har blitt vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Økte boligpriser, kombinert med utlånsforskriften, bidrar til behov for økt oppsparing av egenkapital. Samtidig er det mange førstegangskjøpere som har betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne kjøpe egen bolig. Det er viktig å se på tiltak som kan legge til rette for at denne gruppen enklere kan komme inn på boligmarkedet. Høyre foreslår derfor et prøveprosjekt for å hjelpe personer i lavinntektsgrupper inn på boligmarkedet. Det foreslås å opprette en ordning i Husbanken hvor man matcher egenkapitalen til den som skal kjøpe bolig. I tillegg til dette foreslår vi å styrke BSU-ordningen gjennom å gi 1 000 kr i skattefradrag på de første 10 000 sparte kroner i året til ungdom som sparer i BSU.

I 2023 vil vi få et nytt inntektssystem for kommunene. For Høyre er det viktig at den inntektsmodellen vil fordele de frie inntektene i hovedsak etter objektive kriterier, og ikke kriterier som legger føringer på kommunenes prioriteringer lokalt. Høyre foreslår derfor også i år å kutte grunnskoletilskuddet som gis per grunnskole, i stedet for å fordele denne over innbyggertilskuddet. Da kan kommunen selv prioritere de tiltakene de selv mener vil skape kvalitet i skolen. Generalistkommuneutvalget skrev i sin rapport at dette tilskuddet sannsynligvis ikke bidrar til likeverdighet i kvaliteten på velferdstjenestene, og at det kanskje vil ha motsatt effekt.

Fylkeskommunene har de siste ti årene økt sine disposisjonsfond betraktelig og hatt gode resultater, fra omtrent 7,3 mrd. kr i 2013 til 28,8 mrd. kr i 2022. Disposisjonsfondene er i gjennomsnitt fire ganger høyere enn anbefalt nivå, og derfor foreslår Høyre i sitt alternative budsjett en engangsreduksjon av innbyggertilskuddet til fylkeskommunene på 1 mrd. kr. I en tid der rentene øker, matprisene går opp og bokostnadene blir høyere, er det viktigere å prioritere tiltak til enkeltpersoner enn å øke disposisjonsfondene til fylkeskommunene enda mer.

Dagens regjering velger å bruke menneskelige ressurser, tid og penger på reverseringer av viktige reformer i stedet for å utvikle tjenester til innbyggerne. Vi er uenige i denne prioriteringen. Vi mener samfunnets ressurser heller må prioriteres til de viktigste oppgavene, og foreslår å kutte tilskuddet til å splitte opp fylkeskommuner, lage mer byråkrati, svekke tjenestetilbudet og stanse viktig utvikling.

Jeg tar med dette opp Høyres forslag.

Kathrine Kleveland (Sp) [09:44:08]: Et godt liv i hele Norge forutsetter fellesskap med trygge rammer, forutsigbar hverdagsøkonomi og tilgjengelige tjenester, fra bredbånd til arbeid, skoleplass og sykehjem der folk bor.

Vårt budsjett skal trygge folks økonomi og Norge i en urolig tid. Regjeringens viktigste jobb er trygg og ansvarlig økonomisk styring. Senterpartiet har en ansvarlig og nøktern politikk for alle. Samtidig merker mange høyere priser og renter i hverdagen. Vi skal sikre gode velferdstjenester for alle og stille ekstra opp for dem som trenger det mest. Tillit og framtidstro er viktig.

President Zelenskyj var på besøk i Stortinget nylig, og ting ble satt i perspektiv for meg.

Jeg er glad vi har en regjering med mål om økt folketall i distriktene. Det krever klare og beintøffe politiske prioriteringer. Kraftig redusert barnehagepris er et svært konkret grep for å hjelpe hverdagsøkonomien til barnefamilier over hele landet. Vi reduserer månedsprisen i barnehagene med 1 000 kr for alle, og med 1 500 kr i 189 distriktskommuner. Tredje barn i barnehage er gratis.

Norske fødselstall var dessverre rekordlave i fjor. Når fødselstallene går ned, er regjeringens kraftfulle satsing på billigere barnehage og SFO et viktig bidrag for å sette mot i folk til å bli flere.

Økt pendlerfradrag er god hjelp for arbeidsfolk som jobber et stykke hjemmefra. Senterpartiet står opp for de praktiske jobbene, de praktiske fagene og fagutdanningene. Gode tjenester nære folk forutsetter flere lærere og sykepleiere der folk bor. Jo flere som er utdannet der de bor, jo flere blir boende der etterpå. Derfor er desentralisert utdanning god distriktspolitikk.

Senterpartiet er stolt av å gjenopprette lærerutdanningen på Nesna og å opprette flere sykepleierstudieplasser landet rundt og 500 flere fagskoleplasser i fjor. Regjeringen foreslår 485 mill. kr for kvalifisering til læreplasser og arbeidet med å få flere læreplasser.

Regjeringen opprettholder også et høyt digitaliseringstempo. Samlet foreslår regjeringen over 1,6 mrd. kr til nye digitaliseringstiltak neste år.

Årets norske nyord er KI-generert. Utviklingen går fort, og da er det viktig at vi har satt av 1 mrd. kr til forskning på digitalisering. Og jeg er glad for at vi i Norge har klart å få et norsk ord: kunstig intelligens.

Jeg er glad for at vi leverer et budsjett som fortsetter å prioritere kommunesektoren i trange tider. Samtidig ser vi at det er krevende å få budsjettene i hop. Siden tiltredelsen høsten 2021 har regjeringen tatt grep for å styrke økonomien til kommunene og fylkeskommunene. Fylkeskommunene får en nødvending økning på 1,3 mrd. kr neste år.

Jeg hadde vært enda mer bekymret for konsekvensene for skolestruktur, fylkesveier og kollektivtrafikk om høyresiden skulle styrt. Høyre har foreslått å kutte 1 mrd. kr til fylkeskommunene.

5 mrd. kr i økt låneramme til Husbanken er en kraftig styrking av Husbanken, nå med total låneramme på 29 mrd. kr. Økningen går bl.a. til studentboliger, startlån og utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbanken er et av våre viktigste virkemidler for at flere skal komme inn i boligmarkedet. Det er et faktum at det er tøffe tak for bolignæringen. Det er imidlertid god aktivitet innenfor rehabilitering av bygg. Det jobbes f.eks. mye med å gjøre byggene mer energieffektive. Da er vår økning til Enova viktig.

Plan- og bygningsloven forenkles. Det skal bli enklere for kommunene, som også får mer selvråderett. Mer differensiert arealpolitikk er vi allerede i gang med. Flere skal kunne bygge og bo i utkantene. Samtidig kan vi ikke fortsette å bygge ned matjorda. Ny jordvernstrategi ble lagt fram i juni, med nytt og skjerpet mål for mindre årlig nedbygging. Jeg tror at vi klarer begge deler med klok forvaltning. Landet vårt skal brukes, det er en rikdom for alle at vi fortsatt bor i hele Norge, eller i «Mitt lille land», som Ole Paus ville sagt.

Erlend Wiborg (FrP) [09:56:50]: Jeg vil begynne med å takke komiteen for godt samarbeid om budsjettinnstillingen, og ikke minst komitéråden og hennes stab for god bistand.

Samtidig som vi står her og behandler statsbudsjettet i denne salen, sitter det mange kommune- og fylkestingspolitikere rundt omkring i landet og vedtar budsjettet for sine kommuner. Uansett hvilken lokalavis man leser i, ser vi at det er krevende tider for kommunene. Dette skjer på Arbeiderpartiet og Senterpartiets vakt.

I KS’ budsjettundersøkelse for 2024 oppgir 97 pst. av kommunene at budsjettarbeidet for 2024 har vært mer eller like krevende som i fjor, et år som også kan beskrives som krevende sammenlignet med året før. Andelen kommuner som opplever prosessen som mindre krevende, er på den andre siden redusert fra 18 pst. i 2022 til 3 pst. i årets undersøkelse. Sånn går det når man har en regjering som ikke evner å prioritere det viktigste først.

Men først litt overordnet: Fremskrittspartiets mål er å flytte makt bort fra politikere og tilbake til folk flest. Vi mener at mer makt må bort fra denne sal og ned til kommunene, og aller helst til den enkelte innbygger.

Kommunene er også grunnmuren i det norske demokratiet, den fremste leverandøren av velferdstjenester i folks hverdag. Detaljstyring og økt byråkrati fra regjering, storting, fylkeskommune og statlige byråkrater bidrar til at oppgavene løses mindre effektivt i kommunene. Derfor har Fremskrittspartiet i denne budsjettinnstillingen vært opptatt av at byråkratiet må reduseres, og at det lokale selvstyret må løftes, for det er lokalpolitikerne i de ulike kommunene som kjenner sitt lokalsamfunn best, ikke vi i denne sal – og i hvert fall ikke byråkratene hos statsforvalteren.

Mange kommuner opplever at statsforvalteren blander seg bort i det lokale selvstyret ved å fremme innsigelser og gjøre om lokale vedtak. Fremskrittspartiet ønsker å legge ned statsforvalteren slik vi kjenner den i dag, som en byråkratisk og tungrodd organisasjon. Vi vil heller ha et organ som driver tilsyn med kommunene når vi mener de ikke leverer de lovpålagte tjenestene som skaper omsorg og trygghet.

Vi hadde i Moss nylig et omvalg til fylkestingsvalget som ga en valgdeltagelse på 33,6 pst., noe som viser at innbyggerne ikke har noe stort forhold til fylkeskommunen. Dette tydeliggjør det Fremskrittspartiet alltid har ment: at Norge kan og bør klare seg med to nivåer, stat og kommune. Oppgavene fylkeskommunen i dag løser, kan flyttes til kommunene, til private eller til staten, der det er mest hensiktsmessig. Derfor kutter vi til fylkeskommunen, og vårt mål er å legge ned fylkeskommunen i 2027.

God infrastruktur i hele landet er viktig. Gode riksveier og fylkesveier bidrar til trygge veier og kortere reiseavstander. Det er derfor Fremskrittspartiet foreslår å øremerke 0,5 mrd. kr ekstra til fylkesveier og prioritere midler til viktige skred- og rassikringstiltak. Vi foreslår også å halvere fergetakstene samt å redusere prisen på båtruter til øyer og samfunn uten fastlandsforbindelse.

For å skape et attraktivt lokalsamfunn er man avhengig av et godt og variert tjenestetilbud. Derfor mener Fremskrittspartiet at det er viktig med et mangfold av aktører som leverer offentlig finansierte tjenester til innbyggerne. Dette er gode tilbud som gir valgfrihet, bl.a. i eldreomsorgen, helsevesenet og barnehagene. Private sikrer full barnehagedekning samtidig som det gir foreldre mer frihet til å velge. Vi er derfor sterk motstander av regjeringens undergraving av private tilbud, og vi øker også bevilgningen til private barnehager.

Det aller viktigste for en kommune er likevel å ha et næringsliv og å ha innbyggere som bidrar med skatteinntekter. Der er jeg bekymret over politikken regjeringen fører, som stadig blir mer næringsfiendtlig. Man har glemt det gamle, grunnleggende: at verdier må skapes før de kan fordeles.

Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet er med på.

Petter Andreas Wadstensvik (SV) [10:09:48]: Bolig har, siden den Høyre-drevne dereguleringen av boligmarkedet på 1980-tallet, gått fra å være et velferdsgode til å bli et spekulasjonsobjekt. Konsekvensen av å ha overlatt all styring av boligsektoren til markedet er økte økonomiske forskjeller i samfunnet. Det har gitt oss en gjeldsgrad som i dag er en trussel mot den finansielle stabiliteten og mot familiers og enkeltpersoners økonomi.

På mandag denne uken kunne vi lese i mediene at bokostnadene har økt med hele 45 pst. for boligeiere i Norge siden 2021. Det er en enorm økning i bokostnadene til folk på bare to år. Denne økningen i bokostnadene blir særlig påvirket av den stigende renten. SV er derfor svært bekymret for hva som skjer med familiers og enkeltpersoners økonomi, spesielt nå som boligrenten enda en gang ble økt med et kvart prosentpoeng i går.

Hvis vi skal sikre folks økonomi, haster det å gjøre noe med boligpolitikken. Det er derfor på høy tid at vi gjenreiser Husbanken som en motor i sosial boligpolitikk. SV er derfor svært glad for at vi sammen med regjeringen har sikret en kraftig styrking av Husbanken. Gjennom forhandlingene har vi økt lånerammen til Husbanken med 5 mrd. kr, opp til en total ramme på 29 mrd. kr. Det er en økning i Husbankens låneramme på nesten 40 pst. bare siden 2022. Ikke bare vil denne økningen sikre flere utlån til bygging av studentboliger, det vil også gi flere tilgang på et startlån, og det vil stimulere til bygging av enda flere kommunale utleieboliger.

Mens enkelte kan vise til fulle lommebøker og overfylte bankkontoer, er det mange i Norge som sliter med å få endene til å møtes. Da skal ikke skyhøye boligpriser og boliglånsrenter være det man må bekymre seg for. Ved å satse på Husbanken og prøve ut ordninger for å gi flere unge og førstegangsetablerere tilgang på startlån kan vi gi enda flere muligheten til å eie sin egen bolig, uavhengig av om de har tilgang på en foreldrebank eller ikke.

Bolig har blitt en forskjellsmaskin, og stadig flere har problemer med å kjøpe sin egen bolig. Tall som ble presentert av SSB i går, viser at boligdrømmen for mange unge voksne har blitt et boligmareritt, hvor det å kunne kjøpe sin egen bolig er noe man bare kan drømme om. Det har blitt sånn at det er flere husholdninger som leier bolig enn det var før. Det gjelder faktisk så mange som 28 pst. av alle husholdninger.

Skal vi sikre trygge og stabile forhold for dem som er på leiemarkedet, må vi satse på en ikke-kommersiell utleiesektor, for i Norge har vi et utleiemarked som i stor grad består av enkeltpersoner som leier ut én utleiebolig. Det betyr at økte bokostnader for boligeiere smitter over på leiemarkedet.

SV er derfor svært glad for at vi nå skal få en juridisk definisjon på ikke-kommersielle boliger med pris- og omsetningskontroll. Vi er også glad for vi skal få på plass lovendringer som åpner for at kommuner kan stille krav om en viss andel kommunale boliger i reguleringsplanene.

SV ønsker også avslutningsvis å vise til sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og at vi er glade for å ha fått til en god samepolitisk pakke med økt støtte til Sametinget, SAMINOR og Samisk høgskole.

Tobias Drevland Lund (R) [10:13:58]: Illusjonen om at Norge er et land med små forskjeller, slår kraftig sprekker, og priskrisen med høy inflasjon og skyhøye renter har vist at det er store forskjeller mellom dem som har mest, og dem som nå sliter med å få endene til å møtes. Det er 600 000 nordmenn som oppgir at de gruer seg til jul. Det er 112 000 barn som vokser opp i fattigdom i Norge. Jeg tror at hvis man hører ordentlig godt etter, kan man nærmest høre Einar Gerhardsen snu seg i graven borte på Vestre gravlund. Vi skal ikke ha det sånn i Norge, men det er dessverre realiteten i 2023.

I dagens priskrise er det viktig med målrettede tiltak for å sørge for at vanlige folk får det bedre. Det er da vi må utvide velferden. I Rødts alternative statsbudsjett for 2024 setter vi av penger til å øke sosialhjelpen, og vi styrker bostøtteordningen. I en tid da prisene og forskjellene vokser, setter Rødt av penger til å innføre gratis skolemat i grunnskolen, slik at alle barn skal kunne sitte fullt fokuserte ved pulten og være mette – ikke sitte sultne.

Med mindre man bor på Svalbard, bor vi alle i en kommune, og dessverre opplever fortsatt mange kommuner trang økonomi som resulterer i kutt og sentralisering i tilbudene til innbyggerne. Kommune-Norge må derfor settes i stand til å tilby gode tjenester for folk i hele landet, i by og bygd. I Rødts alternative statsbudsjett styrker vi kommunene med 9 mrd. kr, hvorav 3 mrd. kr av dette er frie inntekter. De frie inntektene er viktige, for det er kommunene selv som vet best hva innbyggerne trenger mest.

I Rødts alternative statsbudsjett setter vi også av midler til et søkbart fond, slik at kommuner kan drive oppkjøp av strandsoneareal. Slik sikrer vi allemannsretten, og vi setter også av penger til midler til ulovlighetsoppfølging i strandsonen. Vi har også et forslag som ber regjeringen kartlegge kommunenes behov for revidering av arealplanverket og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan kommunene kan styrke kompetansen og saksbehandlingskapasiteten om arealforvaltning, natur og friluftsliv i kommunene. Det er viktig.

Fylkeskommunene spiller også en viktig rolle i å skape gode lokalsamfunn landet rundt. Rødt har derfor vært sterke motstandere av den sentraliserende regionreformen til Solberg-regjeringen, og vi er derfor glade for at vi fra 1. januar 2024 får nye fylkeskommuner igjen. Det flytter makt nærmere folk.

Det er likevel mange av utfordringene fylkeskommunene står overfor, som trengs å løses. En av dem er det enorme vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Rødt setter av 1 mrd. kr til å bøte på noe av det. I tillegg vil tannhelsetjenesten, kultur, folkehelsearbeid og videregående opplæring komme til å trenge mer penger i årene framover. Vi styrker de frie inntektene med 600 mill. kr for fylkeskommunene.

Gratis ferje er en viktig distriktssatsing, men jeg skjønner ikke hvorfor regjeringen har et kunstig skille mellom hurtigbåter og ferjer. Det burde være åpenbart at det skillet burde ha vært fjernet, og derfor har vi sammen med Fremskrittspartiet et forslag der vi vil at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett skal komme tilbake med en ordning der man innlemmer dette.

Merkur-ordningen er også svært viktig for Distrikts-Norge. Vi har i dag et forslag som nettopp ber regjeringen vurdere situasjonen for småbutikkene i lys av bl.a. strømprissituasjonen.

Vi må ta tilbake kontrollen over boligpolitikken. I Rødts alternative statsbudsjett styrker vi Husbankens låneramme med 10 mrd. kr, det dobbelte av budsjettforliket – selv om det også er et skritt i riktig retning. Vi må sikre at vi får betydelig flere lån folk kan ta, sikre bygging av flere boliger og utleieboliger, og det burde finansieres av Husbanken – særlig i en tid da byggenæringen står overfor en boligkrise, da folk kan miste jobben, og da vi ikke bygger tilstrekkelig mange boliger. Da må det offentlige ta ansvar.

Vi styrker også Leieboerforeningens tilskudd i Rødts alternative statsbudsjett, for det er viktig at landets leietakere kan organisere seg og kjempe for bedre rettigheter på leiemarkedet. Vi mener også det trengs et eget husleietilsyn – nettopp for å sikre at leietakere bor i forsvarlige boliger – som på forespørsel fra leietakere kan komme og sjekke om leiligheten man bor i, er god nok. Vi setter av penger til det.

Det er veldig mange grep som må tas, og de må tas ute i kommunene. Jeg er derfor stolt av at ingen partier kan måle seg med Rødt når det gjelder overføringer til kommunesektoren. Det er fordi det er der ute folk flest får velferdstilbudene sine.

Med det tar jeg opp de forslagene Rødt har alene.

André N. Skjelstad (V) [10:24:45]: Fundamentet i landet er selvfølgelig kommuner og fylkeskommuner, som på mange måter er bolverket for velferdsstaten og hvordan vi bygger den. Da er det viktig at vi har gode rammer for både kommuner og fylkeskommuner. Undertegnede har stor tro på rollen til fylkeskommunene, selv om noen sår litt tvil om det. Jeg tror det er helt nødvendig at vi har et mellomledd mellom kommune og stat, for kommunene er forskjellige, det er forskjellige størrelser, og vi har et land som er langstrakt. Derfor var det også viktig, selv om noen mener at vi pratet nedsettende om kommuner, at vi innførte regionreformen, og heldigvis har byggverket vart. Noen plasser var det en del som ønsket omkamp om den, og man bruker mye penger på å reversere moderniseringen og avbyråkratiseringen som den forrige regjeringen la opp til, og som var nødvendig, for det er der tjenestene blir skapt.

Det snakkes om tilbudsstrukturen eller om de videregående skolene, som er svært viktige i alle landets fylkeskommuner, og ikke minst fylkesveier. Der har mitt parti vært med på å bevilge – i vårt alternative budsjett – 1 mrd. kr mer, for vi mener vi er nødt til å få også disse årene til å fungere. Fylkesveiene har et etterslep som er stort og vondt, og skal vi få næringslivet og ikke minst hele landet til å fungere, er det viktig at vi faktisk bruker noe penger på fylkesveier.

Så til digitalisering, og den digitale motorveien er også viktig i hele landet – definitivt ikke bare i byer, men i hele landet. Derfor bruker Venstre mer penger på mer bredbåndsutbygging, slik at vi faktisk kan få også den digitale veien til å fungere.

Vi mener også at jordmorkapasiteten i hele landet må oppjusteres. Vi er nødt til å se at vi kommer videre med det, nettopp for å få den tryggheten som er helt nødvendig på det området.

Det er mange som nevner Husbanken. Ja, Husbanken er en viktig motor for å kunne klare dette. Det er ikke til å komme fra at det er noen mørke skyer som også ligger rundt kommunene. Jeg er for at vi er nødt til å ha nitrogenrensing av vann og avløp – det er jeg svært for – men det er klart at dette vil være utfordrende hvis vi ikke finner ordninger, for ellers vil avgiftene bli formidable, spesielt i de minste kommunene. Når dette skal være et selvkostsystem, vil det være svært, svært utfordrende hvis ikke staten er med på det spleiselaget som er helt nødvendig. Også på grunn av avrenningen vi ser til norske fjorder og elver og så videre, vil det være helt nødvendig å få en tydelig nitrogenrensing av dette.

Jeg blir også litt overrasket når Senterpartiet nå har sittet med kommunalministeren ganske lenge, fra vi startet denne perioden, og det ikke er noen nye grep når det gjelder utflytting av statlige arbeidsplasser – ingen nye, klare grep på det området. Det hadde vi da vi satt på innsiden og utsiden i de foregående åtte årene, for jeg mener dette helt klart er en nødvendighet for også å bygge ut kompetansekraften vi ser i hele landet.

Ett eksempel fra statsrådens eget gamle fylke, Sogn og Fjordane, er at vi flyttet ut det daværende Fredskorpset, som nå heter Norec, til Sunnfjord kommune, eller Førde kommune den gangen. Det var et helt nødvendig grep for nettopp å bygge opp under den statlige biten, den kompetansebiten. De grepene ser jeg dessverre ingenting av i det som har kommet fra dagens regjering, og heller ikke med Senterpartiet i en klart ledende posisjon i denne regjeringen på kommunaloppgaven. Dette er altså ting jeg savner.

Jeg kunne tenkt meg mer offensivitet, en modernisering om hvordan man tenker rundt det, og avbyråkratisering, men det er det lite å se til. Vi får tro at de siste årene av regjeringsperioden kanskje får dem på nye tanker, men jeg tror det ikke før jeg får se det, for å si det sånn, for det har ikke vært noe tilløp til det så langt.

Statsråd Erling Sande [10:37:30]: Kommunar er eit bra konsept. Ikkje berre er dei ei fantastisk oppfølging av prinsippet om at avgjersler som påverkar kvardagen til folk, skal takast nærast mogleg folk – det er eit prinsipp både eg og Senterpartiet og regjeringa er veldig glad i – men i tillegg er kommunane fulle av kvardagsheltar som jobbar kvar dag med å passe ungar i barnehagen, ruste skuleungane våre med kunnskap for framtida og gje god omsorg til dei eldre. Dette gode arbeidet som blir gjort i Kommune-Noreg kvar einaste dag – og natt, kunne eg sikkert leggje til – er heilt avgjerande for at vi alle skal kunne føle oss trygge på at vi og våre næraste får hjelp og omsorg når vi treng det.

Fylkeskommunane er også eit utslag av prinsippet om at avgjersler skal takast nærast mogleg dei folka dei påverkar. Nokre oppgåver, som vidaregåande skular og samferdsel, krev eit avgjerdsorgan som evnar å sjå eit litt større geografisk område enn kvar enkelt kommune, men som samtidig har ei lokal forankring og er nær, slik at ein kan finne gode løysingar. For Senterpartiet og Arbeidarpartiet har det vore viktig å prioritere økonomien til kommunar og fylke. Difor starta vi denne regjeringsperioden med å gje kommunar og fylke eit inntektsløft.

Høgre og Framstegspartiet kutta i sine alternative budsjett i den fylkeskommunale økonomien. Dermed prioriterer dei ned viktige velferdstenester og fylkesvegar. Heldigvis er det Senterpartiet og Arbeidarpartiet som styrer no, og med støtte frå SV har vi prioritert meir pengar til fylka, og gjennom det meir pengar til veg, tenner, ferje og skule. Vi har lytta til folk, og vi har sikra at dei tvangssamanslåtte fylka får gjenoppstå. Frå 1. januar er Østfold, Buskerud, Akershus, Vestfold, Telemark, Troms og ikkje minst Finnmark eigne fylke igjen.

Regjeringa har òg store ambisjonar for distrikta våre. Folk skal kunne leve eit godt liv i heile Noreg. Alle lokalsamfunn skal ha rom for utvikling og verdiskaping, og folketalet skal auke i distriktskommunane våre. For å oppnå dette må distriktspolitikken forsterkast og fornyast, og i vårt budsjett for 2024 har vi gått endå fleire viktige steg i den retninga.

Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV sørgjer m.a. for auka tilskot til utbygging av høghastigheitsbreiband, forbetra flyrutetilbod, halverte maksprisar på FOT-rutene og gratis ferje i alle fylke – tydelegvis utanom Rogaland, der Høgre ikkje ønskjer å innføre dette, men vil ta frå folk og næringsliv dette viktige bidraget.

I tillegg kjem det fleire tiltak for å styrkje lokalt politi, og det blir halverte barnehageprisar i 189 distriktskommunar og sterkt reduserte barnehageprisar i alle kommunane.

Denne debatten får fram nokre viktige politiske skiljelinjer, og eg reknar med at Høgre i løpet av debatten vil forklare – betre enn dei har gjort til no – kvifor det er så viktig å påføre folk som bur utanfor dei største byane våre, ekstrakostnadar i budsjettforslaget sitt. Kvifor er ein så oppteken av at distriktsbefolkninga skal få dyrare barnehage, dyrare fly, dyrare diesel, dyrare ferje og, på toppen av det heile, dyrare kjøt og mjølk? Det siste gjeld for så vidt alle innbyggjarar. Kvifor er denne prioriteringa så viktig å få gjennomslag for, kontra den satsinga regjeringa har på desse områda? Det einaste gode å seie om det, er at det får fram politiske skiljelinjer. Eg er glad for at det er Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV sine satsingar for å gjere kvardagen til folk litt enklare som får fleirtal, og som skal gjelde for 2024.

Regjeringa er oppteken av å fremje ein politikk for heile Noreg, og at folk skal kunne leve eit godt liv uansett kor i landet dei bur. Det meiner eg dette budsjettet i stor grad er med og bidreg til.

Statsråd Karianne O. Tung [10:55:47]: I en tid da den teknologiske utviklingen går raskt, endrer det både samfunnet og hverdagen vår, og det er helt avgjørende at vi klarer å være i forkant. Det handler om å ta kontroll på utviklingen og sørge for at den skjer på våre, og ikke på teknologiens, premisser. Derfor har regjeringen også vektlagt dette tungt i årets budsjett. Sammen med SV har vi nå gjort et godt budsjett for neste år enda bedre. Og hovedlinjen ligger fast: et ansvarlig budsjett for trygg økonomisk styring i urolige tider. Vi skal bidra til gode tjenester for innbyggerne, næringslivet og frivillig sektor, og vi skal bidra til en sterk, effektiv og fornyet offentlig sektor – alt dette med digitaliseringen som verktøy.

Jeg har lyst til å benytte denne anledningen til å snakke litt mer om noe vi for sjelden snakker om, nemlig fellesløsningene. De digitale fellesløsningene har spilt en helt avgjørende rolle i den raske utviklingen vi står i, og er en av hovedgrunnene til at Norge også gjør det godt på digitalisering. Det merker vi i hverdagen vår, og vi merker det i kontakten med det offentlige. Altinn, ID-porten, Helsenorge, skatteetaten og Nav – dette er fellesløsninger som er helt avgjørende for oss, både som privatpersoner og bedrifter. Samtidig kan det også gjøre oss sårbare. Derfor har regjeringen valgt å styrke og modernisere de digitale fellesløsningene vi alle er så avhengige av, nettopp for å gjøre de bedre for oss som bruker dem, og for å gjøre dem mer sikre og robuste i møte med en trusselsituasjon som blir stadig større. Det blir foreslått en bevilgningsøkning på 4,4 mill. kr til ID-porten og 200 mill. kr til arbeidet med økt sikkerhet og stabilitet i Altinn.

Fellesløsningene er på mange måter digitaliseringens byggeklosser. Dette er tjenester som er helt avgjørende for dialogen mellom offentlige etater, næringsliv og privatpersoner, og vi er helt avhengige av at disse tjenestene fungerer og er stabile.

Vi må legge til rette for at vi drar nytte av mulighetene som teknologien gir for å levere bedre tjenester, løse store samfunnsutfordringer på nye og bedre måter og skape de jobbene vi trenger. Digitalisering er derfor høyt prioritert i forslaget til statsbudsjett, som nå er vedtatt. Vi øker den digitale satsingen med over 20 pst. fra 2023, med et budsjettforslag på om lag 1,6 mrd. kr til helt nye digitaliseringstiltak i 2024.

Budsjettforslaget vil gjøre det mulig å realisere digitaliseringstiltak som vil bidra til fornying og forbedring i offentlig sektor, bedre offentlige tjenester, velferdstjenester, økt IT-sikkerhet og bedre rammebetingelser for norsk næringsliv.

Skal vi lykkes, er vi helt avhengige av en god digital grunnmur. Forslaget om 400 mill. kr til bredbånd i 2024 innebærer en økning på nesten 40 mill. kr sammenlignet med saldert budsjett for 2023. Vi fortsetter også en betydelig satsing på sikkerhet og beredskap i nettene med et forslag om 188 mill. kr i 2024.

Arbeidet med etablering av felles IKT-tjenester for SMK, alle departementene, utenriksstasjonene og DSS er en viktig satsing. Program for felles IKT-tjenester skal etablere en felles, sikker, kostnadseffektiv og moderne IKT-løsning for behandling og deling av digital informasjon, både internt og eksternt. Dette er et tiltak som kommer til å bidra til å gjøre forvaltningen vår enda mer sømløs i årene framover.

Arbeidet med å etablere det nasjonale minnestedet etter 22. juli i regjeringskvartalet er i gang. Det er satt av 8, 7 mill. kr til det arbeidet fram til og med 2024. Etter at en vinner er kåret våren 2025, vil det bli fremmet forslag om kostnadsramme for etablering av minnestedet. Dette er et viktig prosjekt som vi snart skal få på plass.

Regjeringens budsjettforslag er et klart signal om at vi tar digitaliseringen på alvor. Fra å forsvare våre digitale løsninger til å tilby nye og innovative tjenester er budsjettforslaget et skritt mot en framtid der teknologien skal tjene folket og samfunnet, ikke omvendt.

Mari Holm Lønseth (H) [11:06:43]: Høyre vil at det skal være godt å bo og leve i hele landet, enten du bor i byen eller på bygda. Da er det helt nødvendig at det er trygge arbeidsplasser i distriktene – ofte til to – og gode kommunale tjenester. Det leverer vi med Høyres alternative statsbudsjett.

I årene framover står distriktene ovenfor store utfordringer. Det står stadig færre yrkesaktive bak hver pensjonist, noe som gjør at bærekraften i velferdstjenestene kommer under press, utgiftene til helse og omsorg vil øke, samtidig som det er utfordringer med å rekruttere nok personell til både offentlig og privat sektor. Folk, kommuner og næringsliv skal gjennom krevende omstillinger i årene som kommer. Det er store utfordringer, men det er store utfordringer som kan løses hvis vi tar ansvar for framtiden og setter inn langsiktige tiltak.

Statsråd Sande var oppe her i sted og etterlyste svar på hva som er de konkrete tiltakene fra Høyre for at flere skal bo og leve i distriktene. Jeg opplever at vi har svart på det i gjentatte debatter. Det er noe annet at svarene ikke er de Sande selv presenterer og står for. Vi har andre løsninger som vi mener er bedre for distriktene.

La meg ta et par eksempler: Vi trenger en skole der barns mestring og læring er det viktigste, og gode kommunale tjenester er også viktig for at folk skal velge å bosette seg i distriktene. Det å satse på læreren framfor å fjerne tiltak som satser på kunnskap og utdanning, mener Høyre er viktige prioriteringer. Vi er nødt til å sørge for at det bygges mer vei i landet vårt, ved å bygge by og land sammen, og vi er nødt til å gjøre mer for å trygge arbeidsplassene. Distriktene lever av verdiskaping i privat sektor, og regjeringen gjør det vanskeligere å drive med verdiskaping i privat sektor når den fører en politikk som gjør det dyrere å investere i og eie norske arbeidsplasser og ha folk ansatt ved å øke arbeidsgiveravgiften. Den politiske risikoen ved å investere i Norge har økt dramatisk, noe som gjør at flere utlendinger velger å ikke investere i Norge – noe som også truer distriktene.

Vi er også nødt til å bruke digitaliseringen på en god måte for å skape mer vekst og flere arbeidsplasser i distriktene. Jeg mener at pandemien har vist oss at det er fullt ut mulig å ta med seg arbeidsplassen sin i staten, fra en by og hjem til en kommune hvor man kommer fra. Det er en kjempemulighet for å skape flere arbeidsplasser – gjerne til to – i distriktskommunene.

I tillegg er vi nødt til å gjøre mer for å bygge ut mer kraft, slik at vi også skal få til vekst i distriktene. Én ting er at det er viktig å sørge for at vi kutter nok i klimagassutslippene, noe annet er at næringsliv og arbeidsplasser rundt omkring i landet vårt nå får nei til å starte nye investeringer fordi det er mangel på kraft. Vi er nødt til å gjøre mer raskere for å få bygd ut den kraften som trengs, både gjennom bedre utnyttelse av vannkraft, mer utbygging av havvind, hvor vi har et mer ambisiøst forslag enn regjeringen, bygge ut mer solkraft og også bidra mer til energisparing, for å nevne noe.

I tillegg tror vi det er viktig at det blir tryggere for folk å bo i distriktene, og at det er flere muligheter for å flytte – også for eldre, for å kunne bo hjemme lenger. Derfor har Høyre foreslått ordningen med trygghetsboliger i distriktene, sånn at eldre kan flytte fra boligen man har bodd i og heller bo i en tilrettelagt bolig, kanskje også i nærheten av aktiviteter og butikk. Det valgte regjeringen å fjerne med et pennestrøk. Det er også sånn at regjeringen har satt i gang med en del politikk som ikke er godt nytt for distriktene.

Statsråd Sande sa også at Høyre vil gjøre det dyrere for folk å bo i distriktene. Vi vil ha akkurat samme barnehagepris som regjeringen styrer på i dag, og som regjeringen også har tenkt å styre på fram til 1. august neste år. Det er helt riktig at vi ikke prioriterer å redusere barnehageprisene for alle. Vi prioriterer heller å øke barnetrygden for alle, redusere skattene og også bidra til at de som får barn i desember, får mulighet til å få en barnehageplass når barnet fyller ett år. Samlet sett kommer familiene helt likt ut eller bedre ut med Høyres forslag sammenlignet med regjeringens forslag. Så det er ikke riktig at Høyre vil gjøre det dyrere for folk å bo i distriktene.

Representanter fra regjeringspartiene har gjentatte ganger nevnt at det er stramme tider, og at man sliter med å få budsjettene til å gå opp. Da det ganske bemerkelsesverdig at man i det samme året velger å bruke nesten 1 mrd. kr på å opprette nye fylkeskommuner, noe som ikke løser et eneste problem eller skaper noe vekst og verdiskaping i distriktene.

Anne Kristine Linnestad (H) [11:12:02]: Hva er det aller viktigste for alle samiske miljøer og lokalsamfunn, uavhengig av geografisk plassering? Det er å opprettholde og bevare de samiske språkene.

Den 5. juni vedtok Stortinget å dele inn forvaltningsområdet for samiske språk i tre ulike kommunekategorier: språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner. Formålet er å ta hensyn til ulikhetene i språksituasjonen og behovene de har i de ulike kommunene innenfor forvaltningsområdene. Alle de tre offisielle språkene er såkalt truede, og de bitte små språkene, som f.eks. skoltesamisk, pitesamisk og umesamisk, er på norsk side så godt som uten gode språkbærere og språkbrukere. For det er med samisk som med alle andre språk og dialekter – det må brukes av flest mulig hver eneste dag og i alle livets situasjoner for å utvikles og bli bærekraftig.

Dersom vi skal klare å opprettholde de tre offisielle samiske språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, må det satses på utdanning av gode, samiskspråklige lærere som samtidig må ha dybdekunnskap i de samiske kulturene og tradisjonene. Uten dette kan ikke de samiske språkene overleve over tid da de er helt uløselig knyttet til den samiske levemåten, som reindriften, duodji og tradisjonelt fiske, for å nevne noe.

Dersom stengselsfiske i Tana ikke lenger skal være mulig å drive, vil det nordsamiske språket forvitre. Det samme vil språket i Kautokeino dersom vi ikke klarer å legge til rette for at det tradisjonelle garnfisket etter sik blir opprettholdt. Språket er uløselig knyttet til utførelsen av samenes kultur og levemåte i og med naturen og under de værforholdene som råder.

Språket er ikke bare viktig for å utøve egen kultur og opprettholde næringslivet. Språket er også en viktig del av det å kunne benytte seg av velferdstilbudene vi har i Norge. I dag er det en utfordring at vi ikke har nok politifolk, sykepleiere, leger, lærere og barnehageansatte som er samiske språkbrukere. Vi som politikere kan ikke tvinge folk til å ta ulike yrker, men vi kan sammen finne ordninger som legger til rette for at flere samiske språkbrukere utdanner seg innenfor de yrkesgruppene vi trenger.

Vi i Høyre mener det språklige, kulturelle og samfunnsmessige mangfoldet er en berikelse for landet, og at vi må bevare og videreutvikle de tre samiske språkene og samenes kultur og samfunnsliv som en del av Norges felles kulturarv.

Jeg hadde trodd at jeg ikke skulle snakke om vann og avløp i denne debatten, men tradisjonen tro: Når både statsråden og representanten Støstad kommer inn på det eller blir spurt, må jeg si at Høyre den 9. november la fram et helhetlig forslag om hvordan vi kan gå sammen om løsninger for å finansiere vann- og avløpstjenestene våre. Det er ikke sånn at Høyre ønsker at vi primært skal gå bort fra selvkostprinsippet, men vi mener at det definitivt bør evalueres. Kanskje det er ting vi kan vri og vende litt på sånn at det fortsatt kan være bærekraftig over tid.

Det er ikke bare snakk om at vi skal ha nitrogenrensing for å redde Oslofjorden. Det gjelder jo alle kommunene i hele nedbørsfeltet, dvs. Lom og Vågå på lik linje med Sandefjord og Fredrikstad. For å spre enda litt mer – misforstå meg rett – juleglede vil jeg si at det kommer større utfordringer dersom avløpsdirektivet fra EU blir vedtatt, og det kommer det til å bli på en eller annen måte.

Det ligger altså enorme utgifter foran oss, også i form av at det skal være energinøytralitet i vann- og avløpsbransjen innen 2040. Det er på toppen av nitrogenrensing landet over, uavhengig av om det ligger inntil Barentshavet, innerst i Geirangerfjorden eller i Oslofjorden. Samlet blir det enorme kostnader for våre innbyggere, hver enkelt husstand, dersom vi ikke bidrar med å finne andre finansieringsløsninger.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [11:16:45]: I går ble renten satt opp på ny. Det bekymrer mange som har boliglån, og det bekymrer dem som ønsker å kjøpe sin første bolig. Det bekymrer en nyutdannet sykepleier med jobb i Oslo, som ikke får kjøpt sin første bolig nær arbeidsplassen sin. Det bekymrer en nyutdannet lærer som ønsker å flytte tilbake til hjemplassen sin for å undervise. De risikerer å investere i en bolig som faller i verdi. Vi har en byggenæring som er dypt bekymret fordi ingen kjøper seg inn i nyboligprosjekter. Da bremser byggenæringen opp, og få boliger vil stå ferdig bygd om fem år, og presset på boligprisene drives ytterligere opp.

Regjeringen mener Husbanken skal være med og løse de boligpolitiske utfordringene vi står i, og derfor er Husbanken en av vinnerne i statsbudsjettet for 2024. Gjennom å styrke utlånsrammen til Husbanken legger vi til rette for at kommunene kan lykkes med sin boligpolitikk. Vi øker utlån både til bygging av studentboliger og til startlån og har 1 mrd. kr til kommunale utleieboliger. Ved å bygge flere studentboliger frigjøres utleieboliger i det ordinære leiemarkedet, og dermed dempes presset også i utleiemarkedet.

Vi gjør flere grep. Blant annet skal det bli lettere for de kommunene som ønsker det, å stille krav til utbyggere om at de skal bidra til variert bomiljø i et område, gjennom å styre politisk hva slags type boliger som skal bygges i et prosjekt. Vi endrer regelverket sånn at flere kan kjøpe bolig via ulike former for boligkjøpsmodeller.

Siden valget har regjeringspartiene, i godt samarbeid med SV, prioritert å styrke Husbanken. Den totale økningen siden regjeringsskiftet er på 10 mrd. kr. 5 mrd. kr av disse kommer i 2024. Det bidrar til at flere over hele landet kan komme inn i boligmarkedet. Ja, vi gjenreiser Husbanken, og boligmeldingen vil sette ytterligere retning for Husbankens arbeid.

Når vi neste år styrker Husbanken, er det en viktig prioritering også for å sikre aktiviteten i byggenæringen i en tid hvor oppdragene stagnerer. Økte renter og levekostnader gjør det enda vanskeligere for mange å få lån i private banker. I tillegg til problemene det gir dem som skal inn på boligmarkedet, rammer det byggenæringen, som er en av våre viktigste næringer, hardt.

Husbanken ble bygd opp som fellesskapets virkemiddel for å utjevne forskjeller i boligmarkedet. Vi er opptatt av å ha politikk som senker forskjellene, og som bidrar til å løse ulike boligutfordringer. I dette arbeidet spiller Husbanken en nøkkelrolle for oss.

Takk til Senterpartiet og SV for godt samarbeid, som også sikrer en historisk økning til Husbanken i 2024.

Heidi Greni (Sp) [11:19:51]: Stortinget behandlet nettopp en distriktsmelding med et ambisiøst mål om folketallsvekst i distriktskommuner. Heldigvis følger regjeringen opp med viktige prioriteringer i budsjettet. Her kan jeg nevne

• bygdevekstavtaler

• bredbåndsatsing, der vi sikrer at alle husstander har høyhastighetsbredbånd innen 2025

• billigere barnehager i sentralitetsklasse 5 og 6

• halvering av FOT-rutepriser

• gratis ferje

• reduserte bilkostnader

• økt pendlerfradrag

Dette er tiltak som vil bety noe i folks hverdag, og som gjør det mer attraktivt å bosette seg i distriktet.

Høyre og Fremskrittspartiet har til dels latterliggjort ambisjonen om folketallsvekst og sagt at det er urealistisk. Det er i alle fall ikke noen tvil om at det er helt urealistisk hvis man skulle styrt på bakgrunn av deres budsjett. Selv etter å ha lett med lys og lykte er det umulig å finne spor etter distriktspolitiske virkemidler, og kuttene i distriktstiltak er ikke godt skjult. De skal i alle fall ikke støtte noe som kan gjøre det lettere å bo i en distriktskommune.

Næringslivet i distriktet vil få det vanskeligere. De vil ikke få gratis ferje til øysamfunnene. Høyre kutter 1,25 mrd. kr i jordbruksavtalen og øker CO₂-avgiften – de svekker altså den viktigste distriktsnæringen og gjør maten dyrere for folk. De foreslår også økte drivstoffpriser. Det vil gjøre det verre for dem som er avhengig av bil og bor i en distriktskommune. Det vil også være en stor kostnad for næringslivet i distriktet.

Med Høyre vil barnehage og SFO bli dyrere, og det kuttes i bredbåndsatsingen i distriktet. De kutter også 1 mrd. kr i bevilgningene til fylkeskommunen, noe som vil gå ut over tilbudsstrukturen på videregående skole i distriktet. Hvordan det ville ha sett ut, tør jeg ikke tenke på.

Representanten Wiborg hadde en oppfordring til meg i replikkordskiftet om å se på utviklingen i distriktskommuner under rød-grønn regjering. Det var en lissepasning jeg setter veldig stor pris. I 2005 var det 249 kommuner med nedgang i folketallet. I 2013, etter 8 år med rød-grønn regjering, var det 112 kommuner med folketallsnedgang, altså en halvering. I 2018 var det 227 kommuner med folketallsnedgang. Det tok altså den blå-blå regjeringen bare fem år å doble antallet kommuner med folketallsnedgang. Det er ikke noen tvil om at rød-grønn distriktspolitikk virker. Det er heller ikke noen tvil om at blå-blå sentraliseringspolitikk virker.

Jeg er sikker på at vi vil lykkes med å legge til rette for økt bosetting og næringsaktivitet i distriktskommunene, men det forutsetter at dagens flertall har hånden på rattet i mange år framover.

Terje Sørvik (A) [11:23:07]: Samisk språk og kultur er under press. Det samme gjelder de andre nasjonale minoritetsspråkene våre: kvensk, romanes og romani. Vi har et nasjonalt politisk ansvar for å sikre gode rammevilkår for samisk språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport viser også et stort behov for å gjenoppbygge tillit og skape forsoning mellom den samiske og kvenske befolkningen og majoritetssamfunnet. Arbeiderpartiet vil at Norge skal være et foregangsland når det gjelder ivaretagelse av nasjonale minoriteter og urfolks rettigheter.

Kommunene har en avgjørende rolle i å utvikle de samiske samfunnene, og en sterk kommuneøkonomi er derfor viktig for å ivareta samiske rettigheter. Et sterkt folkevalgt organ i Sametinget er viktig for den demokratiske legitimiteten nasjonalt og for å løfte spørsmål som berører urfolk, i internasjonale fora.

Vi må bevare og styrke samisk språk og kultur. Da er det helt avgjørende å utdanne flere samiskspråklige lærere og barnehagepersonell. Regjeringen foreslo derfor allerede i budsjettforslaget 37 mill. kr ekstra til bedre og mer fleksible studietilbud, utvikling av bedre teknologiske verktøy og økt kunnskap om samisk språk og kultur i majoritetsbefolkningen. Nå styrker vi satsingen på samisk språk og kultur ytterligere.

Sametinget får en betydelig styrking på 20 mill. kr, og Samisk høgskole får 7 mill. kr. I tillegg styrker vi mulighetene for fjernundervisning, som er viktig for å kunne gi et språkopplæringstilbud over hele landet, med 5 mill. kr.

Senter for samisk helseforskning, SAMINOR 3, får 17 mill. kr til å gjennomføre et viktig arbeid for å få mer kunnskap om helse og levekår i samisk, kvensk og norsk befolkning i utvalgte områder i Nord-Norge og Midt-Norge.

Kvensk språk og kultur er i likhet med samisk språk og kultur under hardt press, og det er veldig bra at også dette området styrkes med 5 mill. kr i budsjettet.

Lene Vågslid (A) [11:25:34]: Eg har lyst til å kommentere diskusjonen rundt Høgres valkampløfte. Representanten Kapur sa i replikkordskiftet her før i dag at Høgres valkampløfte når det gjaldt kommunale avgifter, var at dei samla avgifts- og skattenivåa skulle haldast nede. Det er feil. Ein kan lese i VG 1. juni:

«Dette er Høyres viktigste løfte for privatøkonomien til innbyggerne knyttet til kommunevalget: Nivået på eiendomsskatt, kommunale avgifter og gebyrer skal holdes nede der vi får ordfører.»

Vidare sa partileiar Erna Solberg:

«I de kommunene der Høyre får ordfører vil tiden hvor politikerne økte dine regninger for å få sine egne budsjetter til å gå opp være forbi. Målet vårt er å gi folk og barnefamilier en mindre regning å tenke på».

La oss sjå litt på korleis det no ser ut i fleire Høgre-styrte kommunar. I Bærum aukar dei parkeringsavgiftene med 50 pst. I Lørenskog aukar dei dei kommunale avgiftene betydeleg – ingen tiltak frå Høgre-ordføraren der. I Sande kommune aukar dei dei kommunale avgiftene, men kuttar i formuesskatten – det skal Høgre ha. I Høgre er ein nok litt meir oppteken av skattekonkurranse mellom kommunane for rike innbyggjarar enn å hjelpe vanlege folk i kommunen. I Eidsvoll kommune aukar ein ikkje berre dei kommunale avgiftene, men ein gjer òg SFO dyrare.

Eg kunne hatt ei mykje lengre liste, men det er ein grunn til, trur eg, at VG på leiarplass i september skreiv «Erna bløffer velgerne».

Eg er glad for at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har klare prioriteringar i dette budsjettet, at me prioriterer gratis kjernetid i SFO òg for 3. klasse, billegare barnehage, tannhelse og auka studiestøtte – det er politikk som er viktig for å få ned forskjellane mellom folk. Med Høgre sitt alternative budsjett, om dei sat i regjering, ville beskjeden til småbarnsfamiliar no ha blitt at det blir seks timar mindre SFO frå januar. Det er ein politikk eg er ueinig i, og eg håpar veljarane merkar seg at det er forskjell på Høgre og Arbeidarpartiet.

Heilt til slutt har eg òg lyst til at Høgre skal ta utfordringa dei har fått frå både statsråden og fleire: Kan Høgre nemne eit einaste konkret distriktspolitisk tiltak frå sitt alternative budsjett? Me er spente på svaret.

Anne Kristine Linnestad (H) [11:28:35]: Det er markedet, dvs. kunder og leverandører, som gjør den store jobben med å gi innbyggerne tilgang til bredbånd. Staten skal bidra til å fylle noen hull der det er spesielt langt mellom folk og bedrifter, noe som er lurt.

Når det gjelder de aller ytterste utkantene i landet vårt, der det er vanskelig å bygge ut bredbånd, skal distriktsrabatten som ble gitt under Solberg-regjeringen i 5G-auksjonen, bidra. De tre 5G-utbyggerne har allerede fått betalt for å dekke hele Norge med trådløst høyhastighetsbredbånd. De trenger ikke å få betalt en gang til.

Det regjeringen burde interessere seg for, er ikke hvordan man skal bruke mer penger på å dekke husstandene med bredbånd når dette allerede er i ferd med å skje. Det de burde interessere seg for, er hvordan næringsliv og industri skal utnytte mulighetene for innovasjon og nye forretningsmodeller ved å bruke 5G-teknologien på nye måter og til å dele data. Skal vi ha verdensledende industri, havbruk og helse- og omsorgstjenester, må vi ligge i forkant når det gjelder å utnytte de digitale mulighetene. Da må rammebetingelsene for mer forskning og mer innovasjon i næringslivet prioriteres. Og skal vi lykkes i den digitale omstillingen, som skal sikre hver og en av oss bedre tjenester, må vi sørge for at alle gode ideer når fram til offentlig sektor.

Solberg-regjeringen etablerte StartOff, som satte nytenkende gründere i kontakt med offentlig virksomhet. De bidro med sunt mangfold i konkurransen om de offentlige innkjøpsmilliardene. Noe av det første regjeringen reverserte da de tok over regjeringskontorene i 2021, var den foreslåtte styrkingen av StartOff. De svekket den på nytt i 2022, og nå skroter de hele ordningen.

Vi må samarbeide på tvers av stat, kommune og næringsliv for å skape sammenhengende tjenester som løser brukernes behov. Høyre prioriterer derfor også Stimulab, som skal prioritere prosjekter som faller mellom flere stoler, men som vil gi innbyggerne bedre tjenester tilpasset nettopp deres behov. I Høyres budsjett satser vi på digitalisering, bedre tjenester og innovasjon i offentlig sektor. Og dessverre nedprioriterer dagens regjering gode ordninger som legger til rette for at vi skal kunne løse morgendagens utfordringer.

Rune Støstad (A) [11:31:17]: Jeg klarte ikke å dy meg. Høyre bruker ord som «distriktsfiendtlig» og «næringsfiendtlig» både i dag og under finansdebatten. Derfor måtte jeg ta en kikk på Høyres alternative budsjett. Hvordan prioriterer de distriktene og næringslivet i distriktene? Det er ganske interessant lesning.

Høyre ofrer folk i distriktene. De kutter gratis ferje, kutter 200 mill. kr i bredbåndsatsing, fjerner SFO, reverserer reduksjonen i barnehageprisene, og på toppen av det kutter de 1 mrd. kr til fylkeskommunene, som handler om folks tjenester.

Høyre ofrer distriktsnæringene. De kutter 1,2 mrd. kr i direkte overføringer til jordbruket. Det er 500 mill. kr i økte avgifter på melkekartonger, 450 mill. kr i økt klimaavgift på jordbruket, 780 mill. kr i økt veibruksavgift og 420 mill. kr i økt arbeidsgiveravgift. Ja, listen er lengre. Totalt tar Høyre 5,7 mrd. kr rett fra distriktsnæringer som jordbruk, transport og anleggsbransjen.

Høyres påstander blir derfor helt feil, for dagens regjering leverer nemlig på både distriktspolitikken og næringspolitikken. Vi har en offensiv næringspolitikk. Som jeg sa i mitt forrige innlegg: Det er 130 000 flere i arbeid nå enn før pandemien, og det blir etablert 6 000 nye arbeidsplasser, nye bedrifter, hver eneste måned. Derfor er Høyres påstander urimelige. Dagens regjering er opptatt av å legge til rette for folk og bedrifter over hele landet.

Terje Sørvik (A) [11:33:42]: Fylkeskommunen har ansvar for mange viktige tjenester for folk og lokalsamfunn, som bl.a. videregående skoler, fylkesveier, kultur, kollektivtransport og tannhelse. I tillegg har fylkeskommunene ansvar for utviklingen i regionen gjennom bl.a. overordnet planarbeid, næringsutvikling og miljøoppgaver. Et velfungerende folkestyre på regionalt nivå er viktig, og regjeringen ønsker å styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler.

I statsbudsjettet for 2024 økes de frie inntektene til fylkeskommunene med 1,3 mrd. kr. Det blir også en styrking av regionale virkemidler til utvikling. Høyre foreslår i sitt alternative budsjett å redusere fylkeskommunenes inntekter med 1 mrd. kr. For eksempel for Trøndelag ville det utgjort vel 90 mill. kr. Det ville gått ut over fylkeskommunenes tilbud innenfor videregående opplæring i en tid hvor nærings- og samfunnsliv har stor etterspørsel etter kompetanse. Det ville gått ut over kollektivtilbudet både i distriktene og byene. Det ville også blitt mindre midler til fylkesveier med deres forslag.

Vi ønsker å utvide ordningen med rabattert tannhelsetilbud til å omfatte 21–24-åringer med 420 mill.kr. Høyre vil kutte det.

Regjeringen har innført gratis ferje på mange ferjestrekninger ute i distriktene, noe som er viktige bidrag for både innbyggere og næringsliv. Høyre vil fjerne det, og i Rogaland gjør de også det.

Regjeringen har innført flyruter på kortbanenettet, FOT-ruter, som er et meget viktig kollektivtilbud i distriktene. Regjeringen halverer makspris på flybilletter på kortbanenettet.

Regjeringen mener at bredbånd til alle som grunnleggende infrastruktur er et statlig ansvar. Derfor må staten sørge for god dekning i de områdene som ikke får et godt markedsbasert tilbud. Regjeringen vil bevilge 400 mill. kr til bredbånd i statsbudsjettet. Høyre vil redusere det.

Distriktspolitikken skal forsterkes og fornyes. Regjeringen fremmer i budsjettet for 2024 forslag om virkemidler, styrket satsing på infrastruktur, flere arbeidsplasser og billigere og bedre tjenester i distriktene.

Mudassar Kapur (H) [11:36:16]: Aller først vil jeg si at jeg gleder meg til å følge med på våre lokalpolitikere de neste fire årene. Mange av dem har arvet et budsjett fra de avgående rød-grønne politikerne, som de har hatt noen uker på seg til å korrigere. Andre steder fortsetter Høyre å levere god Høyre-politikk, som de har gjort de siste årene. Blant annet i Oslo er det gledelig å se at eiendomsskatten skal ned.

Det som kjennetegner innleggene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i dag, er først og fremst at man kommer opp, leser ferdig utleverte manus fra partikontoret og setter seg ned igjen – og lytter ikke så veldig mye til hva andre partier svarer, eller har å komme med. Det er derfor jeg ser en gjentakende kritikk, selv om den har blitt svart ut flere ganger.

Sannheten er at denne regjeringen kom til dekket bord når det gjelder kommunepolitikken – kommunene hadde sterk økonomi, det var få kommuner på ROBEK-listen, man var i gang med viktige reformer – og så har man brukt all tiden sin på å reversere viktige reformer som svekker tjenestetilbudet, og som åpenbart kommer til å gå mest ut over nettopp de kommunene som sliter fra før. Så kaller de det for god distriktspolitikk.

Denne regjeringen har en radikal skattepolitikk, som selv Venstre i sin tid ville vært redd for å legge fram – og kaller det for god distriktspolitikk. Denne regjeringen øker formuesskatten, utbytteskatten, arbeidsgiveravgiften, de har en uforutsigbar næringspolitikk – og kaller det for god distriktspolitikk og lurer på om vi har konkrete tiltak.

Nei, vi har ikke slike konkrete tiltak. Det vi satser på, er en god utdanningspolitikk, en god helsepolitikk, en god næringslivspolitikk og en forutsigbar skatte- og avgiftspolitikk. Det er det som skaper arbeidsplasser og gode levevilkår i distriktene i hele landet. Der hvor denne regjeringen hele tiden først og fremst vil snakke om ting og strukturer, er vi opptatt av menneskene, helt uavhengig av hvor de bor i dette landet. Så denne kritikken blir veldig hul når man først ser på hva regjeringen selv leverer.

Så er det vel egentlig slik at det bare er i denne salen at noen i det hele tatt tror på den retorikken. Hvis man ser hva velgerne har svart etter et par år med denne regjeringen i sjefsstolen – og kanskje enda flere år lokalt med regjeringspartiene – er det et krystallklart svar: Man vil ikke ha denne såkalte distriktspolitikken, eller såkalte lokalpolitikken, eller kommunepolitikken eller fylkespolitikken fra nettopp disse partiene. Det er derfor de er sendt på dør, og nå er det rekordmange kommuner som styres av borgerlig styre. Det tror jeg kommer til å føre til god distriktspolitikk og lokalpolitikk, i godt samarbeid med partiene her i Stortinget.

Kathrine Kleveland (Sp) [11:39:33]: En av de aller viktigste distriktsnæringene er landbruket.

Senterpartiet er opptatt av norsk matproduksjon og selvforsyning. Representanten Lønseth utfordret meg i replikkordskiftet på endringer i konkurransefremmende tiltak i meierisektoren. Jeg er selvsagt opptatt av gode liv og arbeidsplasser på Røros og i Alvdal. Den eneste aktøren som henter melk i hele landet, er Tine. Det er Tine som henter melk i alle kriker og kroker i Alvdal. Det er Tine som tar imot melk og holder produksjonen i gang til jul og påske, ikke Q-Meieriene.

Det kan ikke påvises at Q-Meieriene eller Rørosmeieriet har høyere distribusjonskostnader fra meieri til butikk enn Tine. Q-Meieriene har 40–50 pst. markedsandel for drikkemelk i sentrale strøk, og Rørosmeieriet er markedsleder for økologisk drikkemelk. Dette er en helt annen situasjon enn da distribusjonstilskuddet ble innført. Selv med endringene får Q-Meieriene 100 mill. kr i rene subsidier.

Representanten Lønseth snakket om at regjeringen vil gi forbrukerne dyrere mat. Det er derimot Høyre i sitt budsjettforslag som ville gitt oss dyrere mat og melk. Høyre vil innføre en CO₂-avgift for landbruket på 100 kr per tonn CO₂, som medfører en avgiftsøkning på 450 mill. kr. Høyre foreslår å fjerne fritak for miljøavgift på engangsemballasje med 525 mill. kr. Det gjelder for melk og kakaoprodukter. De to avgiftene betyr dyrere mat for folk. Melkekartongen vil bli 1,59 kr dyrere. Én krone her, og én krone der.

Senterpartiet mener at norsk matproduksjon skal styrkes, ikke legges avgift på. Regjeringen vil styrke norsk matproduksjon gjennom å opprettholde Norges viktigste distriktsnæring, landbruket.

Erlend Wiborg (FrP) [11:42:05]: I likhet med foregående taler skal også jeg begynne med å snakke om landbruket. For representanten Greni var på denne talerstolen nylig og skrøt av hvor godt det går i Distrikts-Norge og deriblant i landbruket. Da er det greit å vise til fakta.

Man kan f.eks. se at i perioden 2009–2013, forrige periode Senterpartiet satt i regjering, ble det lagt ned 449 bruk i Hedmark og Oppland, mot 179 i den neste perioden. Det ble altså lagt ned over dobbelt så mange gårdsbruk på landsbasis i perioden Senterpartiet satt i regjering som da Fremskrittspartiet satt i regjering.

Det er akkurat det dette handler om. Senterpartiet har grodd fast i en tanke om at alt blir så mye bedre bare man overfører noe mer penger og kommer med noen flere statlige føringer og pålegg, og at man skal styre dette byråkratisk eller politisk. Fremskrittspartiet ønsker heller å legge til rette for god næringsutvikling gjennom å ha lave skatter og avgifter og gjennom å ha gode veier, sånn at næringslivet kan klare seg selv i større grad.

Jeg må også litt innom innlegget til representanten Lene Vågslid, som delvis med rette kunne kritisere Høyre for noe innenfor skatter og avgifter. Men det er litt hult når det kommer fra representanten Vågslid, som representerer et parti som nå bidrar til historiske økninger i skatter og avgifter. Kommune etter kommune øker nå eiendomsskatten. Vann- og avløpsavgiftene vokser enormt, og øvrige skatter som vedtas her på dette huset, øker også. Så jeg vil anbefale representanten Vågslid og regjeringen å ta en tur utenfor denne sal å spørre vanlige folk: Føler man at man har fått bedre eller dårligere privatøkonomi under dagens regjering?

Statsråd Erling Sande [11:44:38]: Eg takkar for ein interessant debatt. Det var mykje i representanten Wiborg sitt innlegg eg kunne ha lyst til å kommentere, men eg må i alle fall få seie at viss ein er oppteken av betre vegar rundt om i fylka, er eit tips frå mi side at det kan vere lurt å ikkje fjerne dei midlane som fylkeskommunen skal bruke på å utbetre desse vegane, sånn som Framstegspartiet gjer. Det er ikkje éin fylkespolitikar eg har høyrt, som har anbefalt eit kutt på 1 mrd. kr til fylkeskommunane som rett medisin for å få betre fylkesvegar, så her er det motstrid.

Det er spørsmålet om Høgre sin distriktspolitikk som er interessant. Eg skjønnar at det openbert er eit ubehageleg spørsmål å få, kva konkrete distriktstiltak Høgre har – sjølv om eg synest det var litt respektlaust av representanten Kapur å seie at folk dukkar opp i denne salen med ferdigskrivne manus frå partikontora, det synest eg jo, men det får stå for Kapur si rekning. Eg skal prøve å presisere spørsmålet igjen, i håp om å få klarleik i det.

Då vi diskuterte storbymeldinga i denne salen, var noko av Høgre sin ganske gode retorikk at vi treng ein særskild storbypolitikk fordi storbyane har nokre utfordringar som vi ikkje har elles i landet. Det møter vi. Vi har områdesatsingane for større og mindre byar, og vi har ikkje minst byvekstavtalane, der vi går inn med statlege midlar og ein bevisst politikk for å hjelpe storbyane – heilt riktig, spør du meg. Men her argumenterer jo Høgre for at vi treng ein spesifikk politikk på desse områda, og så utfordrar vi frå regjeringspartia si side Høgre på kva den tilsvarande politikken for norske distrikt er, og då svarar Høgre med skatt og skule. Skatt og skule er viktig for både by og land, det, men kva er den spesifikke politikken for norske distrikt?

Her er det ei skiljelinje i Høgre sin politikk historisk òg. I ein debatt vi hadde tidlegare, viste ein Høgre-representant til at statsminister Syse i si tid hadde fleire viktige distriktspolitiske grep. Det hadde han sannsynlegvis, for då hadde Høgre også ein politikk for vekst og utvikling i norske distrikt. Men no står vi altså i ein situasjon der det i løpet av i alle fall ein to–tre debattar ikkje har kome eitt eksempel på spesifikke verkemiddel for også å sikre ei positiv utvikling i distrikta utanom dei store byane.

Mahmoud Farahmand (H) [11:47:30]: Jeg har sittet på kontoret og med glede fulgt denne debatten som har pågått her, og det sies mye spennende.

Der hvor regjeringspartiene er mest opptatt av det regjeringen kan dele ut gratis eller gi til folk, har vi i Høyre vært opptatt av å sikre folks økonomiske frihet gjennom å gi dem bedre privatøkonomi. Der hvor regjeringen har brukt penger som har bidratt til økte renter, har vi i Høyre vært opptatt av å holde offentlig pengebruk nede og prioritere hardt for å holde rentene nede.

Når vi ser de pengepolitiske rapportene fra Norges Bank, er det ingen tvil om at regjeringens pengebruk bidrar til økte renter.

Jeg har fra kontoret merket meg at det er flere som har vært opptatt av teknologi og slikt ute i distriktene, og snakket om bredbånd. Representanten Linnestad påpekte det veldig godt. Der hvor regjeringen og partiene på venstresiden tenker at teknologien fortsatt er slik den var på 1990-tallet, så vet vi nå at 5G og 6G og til og med 7G kommer til å rulles ut over tid, og det vil bidra til at man kan få bredbånd uten å måtte grave opp halve bygda eller byen.

Så er det slik at enkelte har vært på talerstolen og påpekt regjeringens fantastiske innsats for å bidra til at flere arbeidsplasser skapes. En artikkel i Nettavisen fra tidligere i år viser at hittil i år – hittil i år – er det 11 407 virksomheter i minus. Det vil si at det antallet som er skapt, minus det antallet som er lagt ned, gir oss et minustall. Det er ikke flere virksomheter som er skapt i helheten, og det er faktisk over 10 000 som er lagt ned. Det er interessant å ha med seg.

Avslutningsvis vil jeg ønske alle dem som er på vakt i kommunene i julen for å trygge borgerne i norske byer og bygder både i helsevesenet og i brannvesenet, en god jul og takke for deres innsats.

Erlend Wiborg (FrP) [11:49:44]: Jeg vil bare rette opp noe statsråden feilaktig sa. Han prøvde å skape inntrykk av at når Fremskrittspartiet kutter i budsjettet til fylkeskommunene, vil det medføre mindre penger til vei. Det er feil.

Ja, vi tar kutt noen steder for å kunne styrke de områdene som er viktigst, noe jeg også sa tydelig i mitt innlegg. Hvis statsråden faktisk går inn og leser Fremskrittspartiets forslag, vil han se at det legges opp til 500 mill. kr mer til fylkesveiene enn det regjeringspartiene kommer til å stemme for i dag. I vårt alternative statsbudsjett fremmer vi forslag om 200 mill. kr ekstra til ras- og skredsikring, altså 200 mill. kr mer enn regjeringen. Vi foreslår også 200 mill. kr ekstra til trygge skoleveier – mer enn regjeringen.

Mudassar Kapur (H) [11:51:00]: Jo lenger debatten blir, jo mer skjønner jeg at det blir veldig vanskelig for Høyre å levere på Senterpartiets ambisjoner om distriktspolitikk. For dette handler egentlig først og fremst om Senterpartiets drøm om å ta Norge tilbake igjen til 1960-tallet – og som nummer to å bygge et Norge hvor man aktivt jobber for å ha et skille mellom by og bygd, slik at man kan presentere seg selv som et redningsparti for distriktene.

Sannheten er at verden har gått videre. By- og distriktspolitikk henger sammen. Det viktigste elementet i den politikken er og blir menneskene. Dem snakker ikke disse partiene om, heller ikke statsråden. Kanskje er det ganske bevisst.

Det å skape gode arbeidsplasser, en god skole, god utdanning og gode kompetansemiljøer er det som skaper verdier i distriktene. Det har vi gjentatt flere ganger med mange konkrete eksempler, og det er det som er framtiden.

Lene Vågslid (A) [11:52:11]: Me nærmar oss slutten på del 1 av debatten til kommunalkomiteen, og me kan nok berre erkjenne at synet Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV har på distriktspolitikken, er fundamentalt annleis enn synet til Høgre og Framstegspartiet. Det er jo ei heilt ærleg og reieleg sak. Om ein meiner at utvikling i Distrikts-Noreg på ein måte vil skje heilt av seg sjølv, er det ei ærleg sak. Det har me ganske mange års erfaring med at ikkje er tilfellet. Me veit at for å få til gode satsingar rundt omkring i heile landet, treng me verktøy og verkemiddel. Sentralisering har ein tendens til å skje heilt av seg sjølv. Det andre trengst det politisk kraft bak. Det er berre å registrere at Høgre ikkje har eit einaste konkret tiltak eller verkemiddel for distriktspolitikk.

Så meiner eg at Framstegspartiet kanskje skal gå litt stille i dørene når me snakkar om avgifter. I dei kommunane eg nemnde i mitt førre innlegg, der Høgre no styrer, er Framstegspartiet med. Der aukar dei kommunale avgiftene. Det kan kanskje Wiborg sjekke ut.

Til innlegget til Mahmoud Farahmand, som kom inn frå kontoret og finanskomiteen: Det er ingen tvil om at det budsjettforliket som Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV står bak her, er innanfor trygge økonomiske rammer. Det var eit stort tema i finansdebatten òg. Eg ser at Høgre prøver å skape eit inntrykk av at det er denne regjeringa sin feil at renta aukar og situasjonen er som han er. Det viktigaste målet til denne regjeringa er å få kontroll på både inflasjonen og prisstiginga. Eg meiner at dei prioriteringane me har gjort for barnefamiliar, som ein særleg vil merke i kommunane, er noko av det viktigaste me gjer no.

Heidi Greni (Sp) [11:54:32]: Jeg tror vi kan slå fast at Høyre ikke har et eneste distriktspolitisk virkemiddel. Jeg tror de må google hva det egentlig er. Distriktspolitiske virkemidler er særskilte tiltak som skal tilgodese geografiske områder som betraktes som perifere, bl.a. for å opprettholde folketallet i de områdene. Da går det ikke an å snakke om generelle tiltak for barnefamilier, næringsutvikling eller andre ting.

Forrige regjering satte ned et utvalg for å se på distriktspolitikken. Det ble ledet av tidligere Høyre-statsråd Victor Norman. Etter at det utvalget avga sin innstilling, er det vel stort sett bare jeg som har sitert fra utvalgets konklusjoner her i salen. Det er ganske interessant at Høyre aldri har nevnt den innstillingen. Det er kanskje fordi dette utvalget slo fast at det er helt nødvendig med særskilte distriktspolitiske virkemidler hvis vi skal klare å opprettholde bosettingen i distriktskommunene. De er tydelige på at det må tiltak til, både økonomiske og andre typer tiltak, hvis vi skal klare å opprettholde folketallet og få tilflytting. De er også tydelige på at det må legges til rette for at kommunene skal få dyrke sin særegenhet, og at kommunesammenslåing på ingen måte vil være svaret på distriktsutfordringene. Så det er kanskje ikke så rart at Høyre aldri nevner denne innstillingen her i salen, for det som Norman-utvalget foreslår, er stort sett det dagens regjering på mange områder gjennomfører.

Representanten Wiborg gikk veldig langt i å spørre om det var noen som hadde fått en bedre privatøkonomi under denne regjeringen – ergo var det regjeringens skyld at det er spesielle tider her i Norge. Jeg må bare minne representanten Wiborg om at det er en litt spesiell verdenssituasjon. Det er en krig i vårt nærområde. Det er en tilstrømming av flyktninger som vi aldri har sett noe liknende til før. Så det å si at det er dagens regjerings skyld at det er en spesiell økonomisk politikk og en spesiell verdenssituasjon, er akkurat like logisk som å si at det ble en enorm flyktningetilstrømming i 2015 fordi det var en justisminister fra Fremskrittspartiet.

Lene Vågslid (A) [11:57:45] (leiar i komiteen): Det er over 100 millionar menneske på flukt i verda i dag. Dei siste åra har dei store konfliktane som sender millionar av folk på flukt, gått føre seg utanfor Europa, utanfor Noregs nærområde. Men i februar 2022 førte Russlands angrepskrig i Ukraina den brutale verkelegheita nærare oss. Krigen i Ukraina har ført over 4 millionar menneske på flukt i Europa, og til no har 68 000 av dei kome til Noreg. Aldri før har me teke imot så mange flyktningar på så kort tid.

Her i Noreg har det i det store og heile gått veldig bra til no. Fagmyndigheiter, kommunar, frivillige og vanlege folk har gjort ein enorm innsats for å ta imot flyktningane på ein trygg og god måte og hjelper dei òg til rette i lokalsamfunna over heile landet. Etter sommaren har likevel innkomstane auka kraftig, og Noreg har den siste tida teke imot fleire enn alle dei nordiske landa til saman. Det er klart at det set mottakssystemet og velferdstenestene i kommunane under press. Me i kommunalkomiteen reiser mykje rundt om i landet. Me har snakka med mange av desse kommunane, og dei er tydelege overfor oss om at det no knirkar meir enn det har gjort tidlegare. Det er meir utfordrande for kapasiteten i kommunane, anten me snakkar om fastlegar og psykisk helseteneste eller at barnehagane og skulane no må ta imot eit langt større antal enn det dei eigentleg er rigga for.

Med mange flyktningar i Noreg no er det òg eit stort press på bustader. Kommunane har arbeidd offensivt og kreativt, meiner eg, med å skaffe nok hus og bustader. Regjeringa har sørgt for fleksibilitet i regelverket, slik at kommunane kan gje unntak frå plan- og bygningslova, slik at f.eks. hytter kan nyttast. Eg er glad for at regjeringa har lansert boligdugnaden.no, som er ei rettleiingsteneste og ei nettside som hjelper private som kan ha eit ledig rom eller hus å leige ut.

I denne situasjonen har òg det me no gjer i samband med Husbanken når det gjeld bygging og – kanskje mest av alt – istandsetting av utleigebustader, vore viktig for mange. Difor er eg glad for at me styrkjer Husbanken med 5 mrd. kr i dette budsjettet, og at me i tillegg har tilskot til utleigebustader med 20 mill. kr i nysalderinga for inneverande år.

Til tross for at det blir satsa betydeleg gjennom dette budsjettet og det er gjort ei rekkje grep for å handtere innkomstane, vil det bli krevjande framover dersom dei auka innkomstane fortset. Noreg skal vere ei trygg hamn for menneske som flyktar frå krigen i Ukraina, men skal me framleis klare å ta imot dei som kjem, på ein god måte, må me òg bidra til at kommunane har kapasitet til å følgje opp. Difor meiner eg det er bra og riktig at regjeringa no tek grep gjennom bl.a. innstrammingar i økonomiske ordningar og innkvarteringsløysingar der me skil oss vesentleg frå naboland. Regjeringa føreslår òg avgrensingar for dei som no kjem hit, når det gjeld å reise fram og tilbake mellom Ukraina og Noreg. Ikkje minst er det arbeids- og inkluderingsministeren no gjer, òg viktig for å sikre at introduksjonsprogrammet blir meir arbeidsretta, slik at vegen ut i arbeidslivet blir kortare for den enkelte.

Dette handlar ikkje om å gjere det vanskelegast mogleg for dei som kjem hit og har behov for beskyttelse. Både samfunnet og den enkelte flyktningen tener på at dei som kjem, får ein god start, at ungane finn seg til rette i barnehagane og skulane og opplever at lokalsamfunnet tek dei godt imot, og at dei vaksne som kjem, òg får den hjelpa dei treng for å lære språk, kome seg raskt ut i arbeid, kunne forsørgje seg sjølv og delta i fellesskapet. Det me veit, er at viss me ikkje gjer dei grepa som regjeringa no føreslår – det er varsla fleire grep, om nødvendig – kan me få ein situasjon der kapasiteten i mottakssystemet blir så pressa at legitimiteten i befolkninga endrar seg når det gjeld busetjing, og dit vil me ikkje.

Sjølv om krigen i Ukraina er det som har størst betydning for flyktningsituasjonen i Noreg no, kan me ikkje tillate oss å gløyme dei andre flyktningkrisene utanfor Noregs nærområde. Av alle verdas flyktningar oppheld 70 pst. seg i dag i naboland til regionar i konflikt, og me veit at desse vertslanda er under stort press. Arbeidarpartiet meiner at dagens internasjonale asylsystem slettes ikkje er rettferdig. Retten til å søkje asyl ved grensa føreset som regel menneskesmugling, og mange flyktningar har heller ikkje moglegheita til å betale smuglarar dei store summane det kan vere for å kome seg til Europa for å søkje asyl.

Likevel er det internasjonale asylsystemet det beste me har per no. Difor er det viktig at Noreg bidreg til å oppretthalde og styrkje dei institusjonane og ordningane som faktisk fungerer. Arbeidarpartiet meiner at FNs kvotesystem er den tryggaste og mest rettferdige måten å ta imot menneske med behov for beskyttelse på. Difor meiner eg det er riktig at me i dette budsjettet framleis prioriterer å ta imot 1 000 kvoteflyktningar, sjølv i ei tid der me har teke imot 68 000 ukrainarar, og at me fortset den særskilde innsatsen for flyktningar i nærområda på utviklingsbudsjettet.

Noreg kan ikkje løyse utfordringane knytte til migrasjon åleine, og dei aller fleste asylsøkjarar som kjem til Noreg, kjem hit via eit anna europeisk land. Sjølv om me har god kontroll på yttergrensene våre, betyr ikkje det at nabolanda har like gode rutinar eller like god praksis ved grensene sine. Difor er Noreg tent med auka europeisk samarbeid og felles reglar for asylbehandling og kontroll ved Europas yttergrenser. Me er òg tente med ein mest mogleg harmonisert asylpraksis med europeiske land for å unngå sekundærmigrasjon.

Noreg har lykkast meir enn mange andre land med integrering. Likevel er det altfor mange av dei som kjem hit til Noreg, som står utanfor arbeidslivet, eller som fell ut av det etter altfor kort tid. Forskjellane i det norske samfunnet aukar, og altfor mange ungar av innvandrarar veks opp i fattigdom utan dei same moglegheitene til å delta på trygge fellesskapsarenaer. Difor må integreringspolitikken handle om å få fleire i arbeid og byggje sterke fellesskap. Integreringspolitikken må innrettast på ein måte som gjev ein raskare veg til arbeid og sjølvforsørging. Difor er eg glad for at regjeringa, som eg nemnde tidlegare, vil gjere introduksjonsprogrammet meir arbeidsretta.

Kommuneøkonomien har òg mykje å seie i integreringsarbeidet. Det har mykje å seie for integreringa at me – Arbeidarpartiet og Senterpartiet, saman med SV – prioriterer pengar til gratis kjernetid for 3. klasse og lågare barnehagepris.

I det norske samfunnet set me alle saman vår individuelle fridom veldig høgt. Alle skal ha fridom til å vere seg sjølv og velje korleis ein vil leve sitt eige liv. Samtidig veit me at det er mange som opplever sosialt og kulturelt press som avgrensar den fridomen. Dette budsjettet inneber styrkingar av viktige område knytte til bl.a. æresvald og negativ sosial kontroll. Kompetanseteamet og bu- og støttetilbodet for personar utsette for negativ sosial kontroll blir styrkt. Det blir òg sett i gang ein pilot med eit nytt tilbod til personar som er utsette for ufrivillig opphald i utlandet, som i dag dessverre opplever å ikkje falle inn under dei eksisterande hjelpetilboda. Eg er òg glad for at me styrkjer ordninga med mangfaldsrådgjevarar i skulen med seks nye stillingar.

Innvandringstakten har betydning for evna til å ta imot og integrere dei som kjem hit, på ein god måte. Dei høge asylinnkomstane frå Ukraina har vist oss kor krevjande det kan vere i praksis å balansere dei forpliktingane me har, samtidig som me skal sikre berekrafta i mottaksapparatet og velferdstenestene. Det er ingen enkel oppgåve å vege desse omsyna opp mot kvarandre, men me har ikkje noko anna val enn å klare det. Eg meiner det er ein stor styrke at me hittil i denne salen har greidd å samle oss om dei viktigaste tiltaka og grepa når det gjeld mottak av flyktningar frå Ukraina. Eg håpar me kjem til å sjå det same i arbeidet framover.

For Arbeidarpartiet handlar det om at me framleis skal føre ein rettferdig, berekraftig og ansvarleg innvandringspolitikk der me må ta ansvar for menneske på flukt samtidig som me må bevare velferdsstaten og sikre god integrering.

Mari Holm Lønseth (H) [12:16:53]: I år slår vi nok en gang rekorden i antall mennesker på flukt i verden. Over 110 millioner mennesker er på flukt. De fleste av dem er internt fordrevne. Krigen i Ukraina og krig i Midtøsten tvinger nå, i tillegg til det vi har sett tidligere i år, millioner av mennesker til å forlate hjemmet sitt. Det er helt klart at vi i Norge har et ansvar for å bidra til å hjelpe mennesker som er på flukt. Det skal vi gjøre ved å ta imot flyktninger til Norge, men det viktigste vi gjør, er likevel å hjelpe i nærområdene.

Norge opplever nå et svært høyt antall ankomster. Mye har blitt bedre siden flyktningkrisen i 2015/2016, da vi også fikk på plass bedre beredskapsplaner og nytt mottakssenter på Råde, for å nevne noe. Europa har siden den gang kommet mye lenger med sin asyl- og migrasjonspakt, som er utrolig viktig for å få en bedre og samlet håndtering av migrasjonsproblematikken i hele Europa.

Flere land i Europa har den siste tiden gjort eller varslet innstramninger i sin innvandringspolitikk. Det bør vi også være våkne for og begynne arbeidet med å gjøre det samme i Norge. Vi må sørge for at innvandringen til Norge skal være kontrollert og bærekraftig. Vi kan ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere på en god måte. Det er også viktig at Norge ikke blir å anse som et mer foretrukket land å søke beskyttelse i enn andre europeiske land. Derfor fremmet Høyre nylig et forslag her i Stortinget som jeg ser fram til å behandle over jul, om nettopp å få til et bredt asylforlik på Stortinget som gjør at vi kan få til en bærekraftig innvandringspolitikk, og at vi er forberedt på en eventuell ny flyktningkrise dersom den skulle komme. Vi ser nå at ankomstene til Europa øker. I fjor var det nesten én million mennesker som søkte asyl i Europa, en vekst på 50 pst. fra året før.

De siste årene har vi tatt imot svært mange flyktninger til Norge. Ukraina kjemper en brutal kamp for sin frihet og for demokrati. Ukraina er i vårt nærområde, og vi skal fortsette med å bidra og ta imot mange flyktninger fra Ukraina til Norge. Det skal også andre europeiske land bidra med, og det er bra om vi kan få en jevnere fordeling i Norden.

De innstramningene regjeringen har foreslått, gjør samtidig ikke noe nytt for å hjelpe kommunene som allerede står i en krevende situasjon med å håndtere dem som allerede har kommet. Det er mange kommuner som sier at de nærmer seg et bristepunkt. Det er press på skole, barnehage og helsetjenester og boligmangel mange steder i landet. Det trengs tiltak for å møte de utfordringene på en bedre måte enn hva vi gjør i dag. Derfor vil jeg anbefale forslaget fra Høyre i denne innstillingen, om at regjeringen må komme med en tiltaksplan for å sørge for at bosettingstempoet også holdes oppe, f.eks. gjennom økt tilskudd til utleieboliger, som vi har foreslått i vårt alternative budsjett.

I tillegg er det viktig at vi gjør mer for å få de flyktningene som har kommet fra Ukraina, ut i arbeid. Det er utrolig mange som deltar i introduksjonsprogrammet, og som får kvalifisering for å komme seg ut i arbeid. Det er veldig bra, men vi vet også at det er mange av dem som kommer fra Ukraina som har utdanning fra før, og som har gode forutsetninger for å komme seg raskere ut i arbeid enn andre som har flyktet og ikke har den samme kompetansen med seg i bagasjen.

Derfor er det nødvendig at vi får mer arbeidsretting av introduksjonsprogrammet som et tiltak. Det er positivt at regjeringen har sendt ut et forslag om det på høring, men i høringsnotatet fra regjeringen viser man til at det er mange som allerede i dag ikke får den arbeidsrettingen de skal få gjennom programmet, og man trenger også andre tiltak. Vi foreslår mer digital lærerstyrt norskopplæring enn det regjeringen legger opp til i sitt budsjett, og styrking av norskopplæringsordningen, for å nevne noen ting.

Selv om mange piler peker i riktig retning når det gjelder integrering, har vi fortsatt utfordringer. Arbeidsdeltagelsen blant innvandrere er lavere enn i befolkningen ellers. Bedre norskkunnskaper og mer kvalifisering er en viktig nøkkel for å få flere varig ut i arbeid. Det gjelder særlig kvinner som har kommet til Norge, som står lenger unna arbeidslivet. Vi vil også foreslå flere tiltak for å styrke kampen mot negativ sosial kontroll.

Avslutningsvis vil jeg si at det også er nødvendig at vi stiller tydelige krav og forventninger til den enkelte som skal integreres i Norge. Vi skal stille opp med gode ordninger og god opplæring for å kunne komme seg ut i det norske samfunnet og delta aktivt, men den viktigste personen for å bli godt integrert i Norge, er den enkelte innvandrer selv.

Heidi Greni (Sp) [12:30:11]: Vi lever i en urolig tid, og selv om migrasjonsfeltet bestandig har vært preget av usikkerhet og lite forutsigbarhet, er usikkerheten nå ekstra stor. Asylankomstene til Europa har ikke vært høyere siden 2016. Hvor mange som kommer til Norge i 2024, vil historien vise. Vi kan bare konstatere at prognosene er usikre. Finansieringen må justeres i tråd med de faktiske tallene og eventuelle store avvik fra prognosene i revidert nasjonalbudsjett for 2024, hvis det blir nødvendig.

Med usikre ankomsttall er det bra at statsbudsjettet som blir vedtatt, inneholder økninger til UDI. Vi må sikre en fortsatt god administrativ håndtering og sørge for at mottak og innkvartering av dem som kommer, blir så god som mulig.

Et av våre naboland fører en grusom krig mot et av sine naboland. Det er helt forferdelig, og det var sterkt å høre Ukrainas president, Zelenskyj, tale til oss her i stortingssalen tidligere i uken. Norge støtter Ukraina, og fordrevne fra Ukraina er hovedårsaken til høye ankomsttall til Norge. Vi har aldri før tatt imot så mange.

Jeg må berømme alle som har lagt ned en innsats for at dem som har kommet til Norge, har blitt godt mottatt, bosatt og raskt blitt en del av lokalsamfunnet. Særlig kommunene og frivilligheten må få en stor takk. Innsatsen som er lagt ned, er historisk. Det norske samfunnet har stått sammen slik at bosettingen av ukrainske flyktninger har gått på best tenkelig vis, og vi må fortsette å stå sammen. At mange ønsker å komme til Norge, tyder på at ukrainere ser på Norge som et godt land å bli integrert i.

Denne høsten har vi sett at ankomstene har økt. Over halvparten av ukrainerne som kommer til Norden, kommer til Norge. Mottaksapparatet og kommunene er under press. Det er ikke bærekraftig over tid. Med så høye mottakstall er det ikke vanskelig å se for seg at bosettingsarbeidet kan bremse opp. Vi kan nå en grense for hva systemet klarer å håndtere, og for hvor mange vi klarer å ivareta på en god måte. Det er en viktig erkjennelse at det ikke er sikkert at vi klarer å opprettholde et like godt tilbud som i dag dersom ankomsttallene fortsetter å øke.

Vi skal stille opp og ta vår del av ansvaret, men nivået på ankomster må være bærekraftig over tid. Jeg mener det er rimelig at vi har noenlunde like ankomsttall som nabolandene i Norden, sett i forhold til folketallet. Jeg mener derfor det var rett av regjeringen å iverksette tiltak for å bidra til et mer bærekraftig ankomstnivå. Tiltakene som ble kjent i forrige uke, var innstramming av muligheten til å reise fram og tilbake mellom Norge og Ukraina, innstramming av bruken av innkvarteringssteder med høy standard, som f.eks. hoteller, og en omlegging til at alle må innom ankomstsenteret i Råde. Det var også en innstramming når det gjelder etterbetaling av barnetrygd.

Boligreservene begynner å bli brukt opp. Kommunene gir tilbakemeldinger om press på kapasiteten i barnehage, skole, SFO, fastlege og helsehjelp innen psykisk helse. For bosettingen framover er det viktig at boligreserven blir brukt, ikke bare det som er sentrumsnært. Da må vi se på transportløsninger som gjør det mulig med enda mer spredt bosetting. Her har vi i komiteen hørt om ulike løsninger, som bestillingsbuss og kommunalt innkjøp av bruktbiler til flyktninger.

Det viktigste i integreringspolitikken er å få folk i arbeid, og at en blir en del av lokalsamfunnet. 80 pst. av ukrainske fordrevne i Norge som er ferdige med introduksjonsprogrammet, er enten i arbeid, i utdanning eller i gang med videre kvalifisering. Det mener jeg viser at vi gjør mye rett. Arbeidsministeren har flere ganger uttalt at arbeidsrettingen for de fordrevne må forsterkes. Jeg ser fram til at det kommer flere arbeidsrettede tiltak på plass.

Avslutningsvis vil jeg nok en gang få lov å takke Kommune-Norge og frivilligheten for at de stiller opp. De skal ha hovedæren for at det har gått så godt som det har gjort.

Erlend Wiborg (FrP) [12:43:56]: Det har aldri vært viktigere å føre en streng og ansvarlig innvandrings- og integreringspolitikk enn nå. Det er over 110 millioner mennesker på flukt, og krigen i Ukraina fortsetter for fullt.

For å gjøre det klinkende klart: Fremskrittspartiet har ment og mener fortsatt at ukrainske flyktninger skal ha kollektiv beskyttelse, og vi skal ta imot dem som kommer. Likevel ser vi at vi den siste perioden har tatt imot 50 pst. flere enn Danmark, Sverige og Finland har tatt imot til sammen, og vi har et stort press.

Vi må da stille spørsmålet: Hvorfor velger så mange ukrainere Norge i stedet for de øvrige nordiske naboland? Hovedgrunnen til det er det grunn til å tro er ytelsesnivået vi har i Norge, som er over dobbelt så godt som det man har i nabolandene. Da er det ikke rart at så mange velger Norge. Og det er grunnen til at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å innføre et makstak – ikke bare for ukrainere, men for alle flyktninger til Norge – der velferdsordningene i Norge aldri skal være bedre enn de er i våre naboland.

Et annet viktig mål er at de som kommer til Norge og skal bli, blir integrert og kommer seg ut i arbeid. Også der ser vi at Norge gjør det vesentlig dårligere enn våre naboland. Det er grunnen til at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å endre introduksjonsprogrammet og heller innrette systemet slik at det er arbeidssporet man skal inn i raskest mulig etter ankomst, og at opplæring i språk og samfunn skal skje utenom arbeidstid for ukrainere. Det er noe man har gjort i Danmark. Der er yrkesdeltakelsen for ukrainere på 56 pst., mens vi i Norge ligger på 18,8 pst.

For Fremskrittspartiet handler innvandringspolitikk om bærekraft og rettferdighet. Mens kommunene opplever et stort press på kommunale tjenester og boligmangel, krangler flere partier her i denne sal om man skal hente 1 000, 2 000 eller 5 000 kvoteflyktninger, som vil legge et ekstra press på kommunene i en allerede krevende situasjon. Fremskrittspartiet foreslår at når vi får så mange ukrainere som kommer til Norge, bør vi ta imot null kvoteflyktninger det neste året for at vi heller skal hjelpe de ukrainerne som kommer. Folk som kommer fra andre steder i verden, skal vi fortsatt hjelpe, men da i deres nærområder. På den måten vil vi kunne få hjulpet langt flere enn det man gjør med den politikken man fører i dag.

Hva er resultatene av den asylpolitikken Norge og Europa i stor grad har ført gjennom mange år? Vi ser at tusenvis av mennesker drukner eller blir savnet på sin ferd over Middelhavet, og det er store mørketall. Vi har latt det være opp til kyniske menneskesmuglere å være med og avgjøre hvem som skal få komme inn til Europa og Norge, og altfor ofte ser vi også at de som kommer, ikke nødvendigvis er de som har størst behov for hjelp og beskyttelse.

Det er derfor Fremskrittspartiet nok en gang tar til orde for å innføre asylmottak i tredjeland. Vi var ganske alene da vi lanserte dette opprinnelig. Så ser vi at Danmark, Storbritannia og Italia har kommet etter. Selv i Tyskland diskuteres asylmottak i tredjeland. Det er en effektiv modell som sørger for at de som har et reelt behov for beskyttelse, får det, men den vil være til ulempe for de kyniske menneskesmuglerne og for velferdsmigranter.

Det å lukke øynene for realitetene hjelper ingen. Det å videreføre en naiv innvandrings- og integreringspolitikk hjelper ingen. Det å føre en streng innvandringspolitikk handler om å ta ansvar, for nå står Kommune-Norge overfor en krevende tid. Det å føre en streng innvandringspolitikk handler om å ta de flyktningene som kommer til Norge, på alvor, for en naiv integreringspolitikk rammer de skikkelige innvandrerne vi har i Norge, som har et mål om å jobbe og skape et bedre liv for seg og sin familie.

Petter Andreas Wadstensvik (SV) [12:49:24]: I dag er det rekordmange mennesker på flukt. Over 100 millioner mennesker har måttet flykte fra hjemmene sine og forlate det hverdagslivet de kjenner. Disse menneskene har det vanskelig og trenger desperat hjelp. Da mener vi i SV at det er viktig at de som har mulighet til det, stiller opp.

Kommunene har tatt imot over 65 000 ukrainske flyktninger siden Russlands fullskala invasjon i 2022. Det er en formidabel innsats. Nå ser vi at etatene i kommunene opplever kapasitetsproblemer. SV mener at vi må bistå kommunene med ekstra ressurser, slik at de kan fortsette å gjøre den gode og viktige jobben med mottak og integrering av flyktninger.

Verden er større enn Europa. Når historisk mange flykter fra krig og konflikt, må Norge ta imot flere, ikke færre, kvoteflyktninger. SV legger fram et alternativt budsjett der vi følger FNs anbefaling om å ta imot 5 000 kvoteflyktninger. Å komme som kvoteflyktning er en trygg måte å komme til Europa og Norge på og står i sterk kontrast til de mange menneskene som legger ut over Middelhavet på en livsfarlig flukt.

SV mener, i likhet med UNHCR, at den beste måten å redusere de livsfarlige reisene over Middelhavet på er nettopp å styrke de trygge fluktrutene, kvoteordningen og familiegjenforening. Familieliv er en menneskerett. SV mener vi burde senket, ikke økt gebyrene for familiegjenforening.

Det er ingen tvil om at SVs syn i flyktning- og integreringspolitikken er i mindretall her på Stortinget. Derfor er hvert steg i riktig retning et stort steg. Vi er veldig glade for at vi har fått gjennomslag for at det for enkelte typer utvisningssaker som omfatter utlendinger med barn i Norge, som hovedregel skal ilegges krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse i stedet for utvisning. Det betyr at færre barn trenger å være redde for å miste sine foreldre.

Vi er også veldig glad for at støtten til NOAS, Jussbuss og andre aktører som bidrar med viktig rettshjelp for asylsøkere, økes i neste års statsbudsjett. Det er et stort behov for økt rettssikkerhet på asylfeltet, og satsingen på såkalte spesielle rettshjelpstiltak er et steg i riktig retning.

Tobias Drevland Lund (R) [12:52:35]: Krigen i Ukraina går snart inn i sitt andre år, og det virker dessverre som om den heller ikke vil ta slutt med det første. Europa har opplevd den største flyktningkrisen siden annen verdenskrig, og dette har selvfølgelig preget oss alle, men først og fremst de menneskene som har måttet legge ut på flukt. Jeg er veldig glad for at Norge har stilt opp for Ukraina og for ukrainerne i den situasjonen de nå befinner seg.

Derfor vil jeg også oppfordre regjeringen til ikke å redusere dette til en konkurranse med våre naboland i Norden om å ha lavest mulige ankomsttall. Så lenge krigen i Ukraina pågår, bør vi i Norge gjøre det vi kan, og ta imot vår andel av dem som flykter fra krigen. Da må kommunene vite at de har staten i ryggen økonomisk. Det må komme flere og bedre tiltak for å sikre boliger til alle, og alle ekstra utgifter kommunene får, må det garanteres for at staten skal dekke – det skal dekkes av fellesskapet. Dette, som så mye annet, kan vi løse hvis vi gjør det i fellesskap.

Fellesskap fungerer, men da må fellesskapet stille opp. Derfor vil Rødt styrke kommunenes budsjetter slik at de kan tilby gode tjenester til befolkningen og til dem som kommer fra Ukraina. Samtidig mener vi at det er viktig og riktig å sikre at de som får opphold i Norge, gis et best mulig utgangspunkt til å klare seg. Arbeid er en viktig nøkkel til integrering og et godt liv i Norge, men veien til arbeidslivet kan være vanskelig for mennesker som kommer hit på flukt fra krig. De må lære et nytt språk, bli kjent med et nytt samfunn, med nye normer, lover og regler og en helt ny kultur. Vi må satse på integrering fra første dag. Derfor øker vi introduksjonsstønaden og antallet norsktimer for beboere på mottak. Rødt styrker også flere av organisasjonene som jobber med integrering, og vi styrker overføringene til områdesatsingene.

Det å bo på asylmottak er virkelig ikke et luksusliv. De som bor der, merker også den priskrisen vi står i. Stønadene til dem som bor på mottak, enten de har inkludert kantine eller ikke, er lave – milevis unna det som må kunne anses å være en fattigdomsgrense. Matpriser og prisene på nødvendige hverdagsartikler stiger i været og setter stadig nye rekorder. Dette merker særlig de som har aller, aller minst. Det er derfor helt forferdelig å se at i mange av de matkøene som er rundt omkring i landet, står det mange som nettopp er flyktninger fra Ukraina. Derfor øker Rødt stønadssatsene for alle som bor på mottak, for vi mener at ingen som kommer hit på flukt fra krig, skal måtte stå i matkø. Vi øker alle satsene med 30 pst. sammenlignet med det som er dagens nivå.

Barn og unge mennesker er sårbare, og barn og unge som kommer hit til Norge som enslige mindreårige asylsøkere, er særlig sårbare og særlig utsatte. På få år har flere hundretalls enslige mindreårige asylsøkere forsvunnet tilsynelatende sporløst, uten at man vet hva som har skjedd. Politiet har fått hard kritikk for ikke å ha oppklart disse forsvinningene – dette til tross for at Stortinget har vedtatt at alle forsvinninger som involverer barn og unge, skal etterforskes på lik linje. Hvert barn som blir borte, er en tragedie, men det minste vi skal kunne forvente, er at det blir etterforsket skikkelig.

Så er spørsmålet hvordan vi best skal kunne forhindre at flere enslige mindreårige asylsøkere forsvinner i framtiden. Slik det er i dag, er det barnevernet som har ansvaret for dem som er under 15 år, mens UDI har ansvaret for dem mellom 15 år og 18 år. Rødt mener dette er et kunstig skille. Vi mener at barnevernet burde ha ansvar for alle de unge enslige mindreårige asylsøkerne. Det setter vi også av penger til i vårt alternative statsbudsjett. Vi har lagt inn en gradvis overføring av dem mellom 15 år og 18 år til nettopp barnevernet.

Det finnes en veldig stor verden der ute, utenfor denne stortingssalen, en verden som dessverre nå er preget av konflikt, av krig og av klimaendringer som kommer i en rasende fart – en verden der over 100 millioner mennesker er på flukt. Så klart kan ikke Norge hjelpe alle. Det mener heller ikke Rødt, men som et minimum kan vi følge anbefalingen fra FNs høykommissær for flyktninger når det gjelder hvor mange kvoteflyktninger vi bør ta imot. Derfor legger vi i vårt budsjett opp til at vi skal ta imot 5 000 kvoteflyktninger, som er det FNs høykommissær for flyktninger ber oss om.

Det er veldig uheldig at regjeringen nok en gang reduserer antallet kvoteflyktninger Norge forplikter seg til å ta imot, og at andre partier, f.eks. Fremskrittspartiet, foreslår å stramme helt inn – at Norge skal ta imot null kvoteflyktninger. Det mener jeg er feil. Vår solidaritet med mennesker på flukt kan ikke og skal ikke begrense seg til Europa. Vi står overfor veldig mange utfordringer på dette feltet, men utfordringer er til for å løses, og de løses best i fellesskap.

Statsråd Emilie Mehl [13:01:53]: Aldri før har Norge tatt imot så mange flyktninger og fordrevne på kort tid. De siste to årene har 78 000 personer søkt om beskyttelse i Norge, 70 000 av disse fra krigshandlingene som herjer Ukraina. Norges solidaritet med Ukraina er stor. Kommunene og frivilligheten har lagt ned en enorm innsats, og over 60 000 flyktninger er bosatt på under to år.

Forrige vinter gjennomførte Russland målrettede angrep mot sivil energiinfrastruktur. Ukraina forbereder seg nå på nok en vinter der store områder kan bli stående uten strøm og varme. Frontlinjene har utviklet seg til et utmattelsesbilde, og det er lite som tyder på at konflikten får en løsning i nær framtid. Derfor må vi forberede oss på at det vil komme mange ukrainere til Norge også i tiden framover.

Den ukrainske flyktningsituasjonen skjer i en kontekst der store deler av Europa opplever et stort migrasjonspress. Hittil i 2023 har over én million personer søkt om asyl i Europa. Asylankomstene til Europa har ikke vært høyere siden 2016. Det er veldig usikkert hvordan ankomstbildet vil se ut i året som kommer, med tanke på både fordrevne fra Ukraina og andre asylsøkere. Norge skal vise solidaritet og ta sin del av ansvaret for mennesker på flukt.

Da regjeringens forslag til statsbudsjett ble utarbeidet, lå det til grunn en prognose på 25 000 asylsøkere i 2024, hvorav 20 000 var fordrevne fra Ukraina. Dette er et lavere nivå enn ankomstnivået i år. Siden august har vi sett en økning i antallet asylsøkere til Norge, særlig sammenliknet med andre nordiske land. Det er derfor risiko for at det vil komme flere asylsøkere enn det som er lagt til grunn i regjeringens budsjettforslag. Dette vil vi komme tilbake til Stortinget med dersom det blir behov, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. I tillegg har vi lagt fram tiltak – og vurderer flere – som vil kunne bidra til at ankomstene til Norge blir mer på samme nivå som ankomstene til øvrige nordiske land.

Migrasjonsfeltet er alltid preget av høy grad av usikkerhet om framtidige ankomstnivåer og store svingninger i ankomsttallene. I 2024 er usikkerheten ekstra stor, både knyttet til Ukraina og knyttet til asylsøkere for øvrig. UDIs siste prognoser spenner fra lave 8 000 ankomster til 120 000 i scenarioet med høyest tall.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til UDI med 1,6 mrd. kr i 2024. Økningen er i hovedsak knyttet til innkvartering av asylsøkere, medregnet utgifter til mottak, tilskudd til vertskommuner for asylmottak og stønader til mottaksbeboere. Regjeringen foreslår også å bevilge 307,6 mill. kr i 2024 til å videreføre det meste av den kapasiteten politiet og UDI har hatt i år til å håndtere asylankomster fra Ukraina. Dette skal sikre at utlendingsforvaltningen administrativt kan håndtere de mest sannsynlige ankomstnivåene på en god måte, i tillegg til å ha beredskap for å håndtere ankomstnivåer utover det som ligger i prognosen.

På grunn av de høye asylankomstene de siste to årene har regjeringen foreslått å redusere kvoten for overføringsflyktninger fra 2 000 til 1 000. Regjeringen mener at vi må se tallet på overføringsflyktninger i sammenheng med det totale ankomstbildet og migrasjonssituasjonen i Norge.

Flere stater bruker sine etterretningstjenester til å overvåke og påvirke egne borgere som er bosatt i Norge. Utlendingsmyndighetene forvalter informasjon som mange aktører ønsker tilgang til. Derfor foreslår regjeringen å bevilge 12 mill. kr til å styrke informasjonssikkerheten i utlendingsforvaltningens systemer.

Det pågår også utvikling av felleseuropeiske IT-systemer for styrket grensekontroll og bedre informasjonsdeling mellom Norge og de andre Schengen-landene. Arbeidet gjør oss bedre rustet til å forebygge, avverge og motarbeide grensekryssende kriminalitet, ulovlig migrasjon og terrorisme. Politiet og UDI er ansvarlige for systemutviklingen, den største delen av utviklingsarbeidet gjennomføres av politiet. Regjeringen foreslår å bevilge 64,5 mill. kr for å videreføre implementeringen i UDI og Utlendingsnemnda i 2024.

De siste årene har UDI gjennomført tiltak og utredninger for gradvis å gjøre en helt nødvendig modernisering av utlendingsforvaltningens databaser og systemer. Dette arbeidet fortsetter i 2024. Forprosjekt for modernisering av utlendingsforvaltningens grunnsystemer vil i løpet av vinteren 2024 levere et oppdatert sentralt styringsdokument. Dette vil være gjenstand for en ekstern kvalitetssikring i 2024, med sikte på å komme videre til gjennomføringsfasen.

Til slutt vil jeg igjen benytte anledningen til å takke kommuner, frivillige og andre som har vist stor velvilje og engasjement i møte med flyktninger og fordrevne. Dette er en innsats som kommer til å bli viktig også i året som kommer. Regjeringen vil føre en politikk som gjør oss i stand til å håndtere ankomstene på en best mulig måte.

Statsråd Tonje Brenna [13:16:13]: Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina har nesten 70 000 ukrainere søkt beskyttelse i Norge. Til nå er rundt 55 000 fordrevne fra Ukraina bosatt i små og store kommuner over hele landet. Bosettingen har gått rekordraskt, og jeg er dypt imponert over den solide innsatsen som er lagt ned fra kommuner, frivillige organisasjoner, arbeidsgivere og lokalsamfunn for å integrere ekstraordinært mange de siste årene.

Situasjonen i Ukraina er usikker. Vi vet ikke hvordan krigen vil utvikle seg, eller når retur til Ukraina er mulig. I høst har ankomstene til Norge økt. Vi må også forvente et høyt antall ankomster i 2024. Nøyaktig hvor mange som kommer, er det umulig å vite nå. Det avhenger av utviklingen i krigen og hvor mange av dem som flykter, som velger å komme til Norge.

Vi skal fortsatt ha kontroll på innvandringen til og integreringen i Norge. At antall ankomster skal komme nærmere nivået i våre naboland, er viktig for regjeringen. Hvis vi skal sikre at fordrevne fra Ukraina får et godt opphold og kommer raskt i jobb, må vi bidra til at kommunene har tilstrekkelig kapasitet til å følge opp. Nivået på ankomstene må være bærekraftig over tid. Regjeringen vil på vanlig måte komme til Stortinget med oppdaterte anslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Fordrevne fra Ukraina med kollektiv beskyttelse er i Norge midlertidig. Det skal tilrettelegges for at de returnerer til Ukraina. Regjeringens mål er at ukrainere får et godt opphold i Norge mens de er her. Vi forventer samtidig at alle voksne fordrevne gjør det de kan for å komme seg raskt i jobb. Det er bra for den enkelte, og det er bra for familiene. Deltakelse i arbeidsmarkedet kan også gi kompetanse for den enkelte som kan være verdifull ved retur til Ukraina, og som er verdifull for Norge. Vårt hovedmål i integreringspolitikken er å få flere i jobb, bygge sterke fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling og motvirke negativ sosial kontroll. Arbeid er nøkkelen til integrering, og veien til arbeid går gjennom kvalifisering og utdanning. Innvandrere skal få bidra med sine ressurser.

Til sammen foreslår vi nesten 29 mrd. kr til bosetting og integrering av flyktninger og innvandrere i 2024. Regjeringen foreslår å videreføre den midlertidige ekstrabevilgningen til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet på 55 mill. kr. Dette skal bidra til å håndtere et fortsatt høyt antall ankomster og i tillegg følge opp den rekordhøye bosettingen de siste to årene.

Norskkunnskaper er viktig for integrering og selvforsørgelse. Norskopplæring skjer i mange kommuner på dagtid, noe som kan være til hinder for å komme i jobb. Derfor foreslår regjeringen 30 mill. kr til å etablere et nasjonalt tilbud om digital norskopplæring. Opplæringen skal kunne gjennomføres på dagtid, på kveldstid eller i helgen og kan dermed enklere kombineres med jobb eller annen utdanning. Arbeidsplassen er den viktigste integreringsarenaen for voksne. Regjeringen har derfor også foreslått å øke arbeidsrettingen i introduksjonsprogrammet, for at flere fordrevne fra Ukraina raskt skal kunne komme ut i arbeid.

Mange innvandrere møter barrierer som hindrer deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet. Det taper samfunnet og den enkelte på. Antall saker om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har økt de siste årene. Vi vil sørge for at flere får den hjelpen de trenger. Derfor foreslår vi å øke antall mangfoldsrådgivere i skolen, som gir råd og veiledning til elever og driver forebyggende arbeid. Vi styrker også Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. I tillegg styrker og utvider vi bo- og støttetilbudet for personer over 18 år utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Regjeringen lanserte nylig en handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Som et tiltak i planen foreslår vi å bevilge 10 mill. kr i tilskudd til kommuner som jobber aktivt for mangfold og mot rasisme og diskriminering.

Vi ønsker et samfunn der alle stiller på lik linje og opplever samme mulighet til å bidra i samfunnet og være en del av fellesskapet. I 2024 går vi inn i tredje år på rad med høye ankomsttall og stort bosettingsbehov. Det vil kreve mye av mange. Vi skal fortsette å stille opp og ta vår del av ansvaret. Jeg er trygg på at regjeringens budsjettforslag ruster oss til å håndtere situasjonen på en god måte, og at vi skal få til dette sammen.

Mudassar Kapur (H) [13:33:17]: Det er viktig å legge til rette for at innvandrere raskt blir integrert i det norske samfunnet, og det krever derfor at integreringstiltak blir prioritert. Det er et mål at flest mulig kan delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet, og det å være i jobb eller utdanning har en egenverdi for den enkelte og for lokalsamfunnet man bor i. Det er også nødvendig for vårt velferdssamfunn at de som kan jobbe, jobber. Høyre har derfor foreslått en integreringspakke i sitt opplegg, det har det vært redegjort for tidligere, og i tillegg er det også andre tiltak som vil bidra til bedre integrering, inkludering og å motarbeide levekårsutfordringer.

Kvinner med minoritetsbakgrunn er i mindre grad i jobb enn menn, særlig flyktningmødre deltar i mindre grad i arbeid. Årsaken til at kvinner står utenfor arbeidslivet er jo selvfølgelig sammensatt, men omsorgsansvar, dårlige språkkunnskaper, lav eller noen ganger ingen utdanning er noen årsaker. Det er derfor viktig med treffsikre tiltak for å få flere i denne gruppen i arbeid. For å komme i arbeid er selvfølgelig gode språkkunnskaper grunnleggende, og derfor har Høyre prioritert mer midler til to ulike norskopplæringstiltak. Det første tiltaket er fleksibel digital lærerstyrt opplæring som har som mål å bedre tilgangen på fleksible tilbud for norskopplæring, der deltakerne kan kombinere opplæring med jobb på dagtid. Høyre foreslår å styrke denne ordningen med 10 mill. kr. Det andre vi vil satse på, er norskopplæringsordningen som tidligere het klippekortordningen. Frivillige organisasjoner, næringslivet, Nav og flere andre som jeg nevnte i replikkvekslingen, er viktige aktører i arbeidet med integrering, og det å ha gode, målrettede tiltak for å få god samhandling mellom disse er også viktig framover.

I noen områder i våre største byer finner vi levekårsutfordringer som er sammensatte, komplekse og ganske annerledes enn i andre deler av landet. Et viktig virkemiddel for å motvirke levekårsutfordringene i storbyområdene er områdesatsinger. Der vil jeg gi honnør til regjeringen for å ha valgt å fortsette satsingen fra forrige regjering, og at man også nå ønsker å utvide til flere byer. I denne sammenheng vil regjeringen møte et konstruktivt Høyre. Jeg håper særlig at vi framover kan følge løpende med på nye samarbeidsformer når man fornyer prosjektene, utfra hvordan samfunnet utvikler seg, og særlig når man skal utvide disse ordningene til andre byer, kan det være lurt å trekke lærdom av f.eks. Oslo eller andre byer som har holdt på med dette lenge.

For Høyre er det viktig å skape et inkluderende og mangfoldig samfunn, og derfor er det viktig med gode integreringstiltak som motvirker levekårsutfordringene. Mye av det som mange partier er innom, tror jeg i sum kan dra utviklingen i riktig retning, men det må skje i tett samarbeid med kommunene.

Så vil jeg bruke bitte litt tid på en litt overraskende reaksjon fra statsråden i replikkvekslingen, da man pekte på en liknende situasjon fra 2015. Statsrådens reaksjon var at det kanskje ikke var helt på sin plass å gjøre den type sammenligning. Men jeg vil si at selvsagt er det viktig å sammenligne slike situasjoner, hvis ikke får vi et ekstremt kortsiktig arbeid med integreringspolitikken framover. Jeg mener at fra det arbeidet som den gang ble gjort med både bosetting og integrering, hvordan man løste budsjettmessige konsekvenser, bevilgninger, hvordan man fant sammen i brede forlik og løsninger både her i salen og på tvers av partigrensene i kommunepolitikken, og den store dugnaden man fikk til både i det offentlige og i det private, er det veldig mye god lærdom å trekke. Jeg synes ikke man trenger å la seg provosere av at noen peker på den type løsninger fra fortiden, i hvert fall når fortiden vi snakker om, er ganske nær. Jeg kan forstå at for denne regjeringen er disse hendelsene veldig spesielle, men hvis man løfter blikket og er mottakelig for innspill fra andre partier, f.eks. dette forliket som Høyre har tatt til orde for, tror jeg at vi helt reelt kan få til en god politikk som vil sørge for at avstanden fra å være nyankommet flyktning til å være en skattebetalende borger, blir kortest mulig.

Anne Kristine Linnestad (H) [13:38:32]: De første ukrainske flyktningene som kom til Norge våren 2022, håpet akkurat som oss at krigen skulle være kortvarig, og at de snart skulle kunne få reise hjem til et fritt Ukraina.

Krigen pågår dessverre fremdeles. De aller færreste har reist tilbake til Ukraina, samtidig som det hver dag kommer nye flyktninger til Norge. Dette krever at vi må klare å få til en rask integrering og inkludering i arbeidslivet, men dessverre ser vi at altfor få har kommet ordentlig i gang med livet i Norge til nå.

En viktig nøkkel til vellykket integrering er å kunne snakke norsk, men må alle sitte i et klasserom for å følge norskundervisning og introduksjonsprogram?

Follo Futura er en arbeids- og inkluderingsbedrift i Ås som er eid av Follo-kommunene. De jobber nå med Ås og Nordre Follo kommuner for å tilby flyktningene som er bosatt i eierkommunene, et skreddersydd arbeidsrettet tilbud der de, sammen med tett og god oppfølging av rådgivere fra Follo Futura, får prøve seg i reelle jobber for på den måten å bli arbeidstakere og bidragsytere som deltar aktivt i lokalsamfunnet raskest mulig. Follo Futura har for øvrig Norges beste resultater når det gjelder å hjelpe dem som av ulike årsaker har falt ut av arbeidslivet, tilbake til aktiv deltakelse.

Når komiteen er på reise, er det ett tema som går igjen, og det er mangel på arbeidskraft. Det gjelder både offentlig og privat virksomhet, og derfor er det ekstra viktig at vi gjør det vi kan for at flyktninger og asylsøkere skal komme ut i jobb eller utdanning raskest mulig. De yrkesfaglige opplæringsprogrammene og opplæringsmateriellet, veiledningstjenester og vurderingssystemer bør tilpasses slik at de imøtekommer mangfoldet av bakgrunner og erfaringer som flyktninger bringer med seg.

Høyre har i sitt alternative budsjett foreslått både en jobbpakke for å få flere i jobb og en integreringspakke med mange tiltak for at flere skal lære seg bedre norsk og få en jobb å gå til. Her vil jeg trekke fram at Høyre satser over 25 mill. kr mer på Jobbsjansen enn regjeringen gjør, noe som betyr 150 flere plasser. Dette vil bidra til at hjemmeværende kvinner som i dag står langt fra arbeidsmarkedet, og som har behov for kvalifisering for å komme i jobb og/eller ordinær utdanning, vil få et individuelt tilpasset program som vil gi flere kvinner en egen inntekt.

Vi må ta alle gode krefter i bruk for at flest mulig skal få et godt liv i Norge, med en fast jobb de trives i, og en god bolig for seg og familien sin.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [13:41:37]: En av vår tids store frihets- og likestillingskamper foregår i krysningen mellom friheten til å leve eget liv på forskjellig måte og det sosiale og kulturelle presset som mange står overfor når de skal velge hvordan de vil leve sitt liv. Negativ sosial kontroll og fysisk og psykisk æresvold har ingen plass i vårt samfunn. Når individene krenkes, krenkes også samfunnet. Da skal fellesskapet og samfunnet reagere. Alle skal ha frihet til å være seg selv, til å delta og til å bryte dersom de opplever begrensninger i sin frihet.

Kampen mot negativ sosial kontroll har mange likhetstrekk med kampen arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen har kjempet tidligere. Det er kampen for frihet til å velge hvem man er, til å elske den man vil, til å bli det man ønsker, og til å kunne delta og bidra.

Det å bekjempe negativ sosial kontroll og æresvold er et av regjeringens og Arbeiderpartiets viktigste mål i integreringspolitikken, og nå styrker vi viktige områder knyttet til æresvold og negativ sosial kontroll. For de unge styrker vi antallet mangfoldsrådgivere i skolen med seks nye stillinger. Vi styrker Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, og vi styrker bo- og støttetilbudet for personer utsatt for negativ sosial kontroll. Og for dem som utsettes for ufrivillig opphold i utlandet, setter vi i gang en pilot med et nytt tilbud.

Regjeringen skal utarbeide en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold etter at gjeldende plan utløper i 2024. En ny handlingsplan er et viktig verktøy for å videreutvikle innsatsen mot negativ sosial kontroll og sikre at tematikken er høyt på dagsordenen, og at den prioriteres på tvers av sektorer.

Den forrige regjeringen satte ned et lovutvalg om negativ sosial kontroll. Lovutvalget utreder de samlede juridiske problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Utvalget skal bl.a. avklare hvorvidt gjeldende regelverk gir et tilstrekkelig godt rettsvern for utsatte, eller om det er behov for å endre eller ytterligere regulere. Dette er bra, men Arbeiderpartiet ønsket at dette lovutvalget skulle utrede mer og ba derfor utvalget i tillegg fremme forslag om endringer i straffeloven for familievold og for grov familievold, slik at disse er bedre tilpasset særtrekk ved æresvoldssaker, og sikre at det totale kontrollregimet offeret har blitt utsatt for, kan tillegges vekt i vurderingen av straffespørsmålet. Videre skal utvalget vurdere om tvangsekteskap og æreskontroll på tvers av landegrenser under gitte omstendigheter skal kunne anses som organisert kriminalitet og/eller menneskehandel. Når dette utvalget er ferdig, har vi flere verktøy i verktøykassen.

Lene Vågslid (A) [13:44:44]: Mange har i sine innlegg vore inne på at me er i ein ekstraordinær situasjon – 68 000 flyktningar til Noreg frå Ukraina på to år. Enkelte har samanlikna det med Syria og situasjonen i Noreg i 2015. I 2015 kom det 31 150 asylsøkjarar til Noreg. No har det kome 68 000 på to år, innan ei ordning for kollektiv beskyttelse som eg er glad for at det er brei einigheit om at me skal ha. Situasjonen er slik sett ikkje samanliknbar.

Eg merka meg òg i finansdebatten at Høgre gjorde eit stort poeng ut av budsjettekniske spørsmål. Eg meiner at i den tida me er i, der me har krig i nærområda i Europa, og der me skal ta imot flyktningar frå Ukraina, skulle det berre mangle at me ikkje både gjorde det og òg justerte det i dei nødvendige budsjetta. Eg opplever at både justisministeren og arbeids- og inkluderingsministeren har vore tydelege på det i dag.

Men som eg starta innlegget mitt med, er eg glad for at dei tiltaka me har innført dei siste to åra, famnar breitt i Stortinget, og at dei tiltaka regjeringa kjem med no for at me kan handtere dei som kjem på ein god måte, ser ut til å ha god støtte i Stortinget.

Eg vil òg bruke anledninga til å takke komiteen for godt samarbeid i året som snart er gått, og takke komitéråd og komitésekretariatet for at me i det heile teke kan stå her og debattere. Så vil eg ynskje alle saman god jul!