Stortinget - Møte torsdag den 7. desember 2023

Dato: 07.12.2023
President: Ingrid Fiskaa
Dokumenter: (Innst. 97 S (2023–2024), jf. Dokument 3:14 (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [20:31:53]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av Universiteta og høgskulane sitt arbeid med å vidareutvikle kvaliteten i studieprogramma (Innst. 97 S (2023–2024), jf. Dokument 3:14 (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringa. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Frode Jacobsen (A) [] (ordfører for saken): Takk til Riksrevisjonen for denne rapporten, som har hatt til formål å belyse forutsetningene for å videreutvikle kvaliteten i studieprogrammene og styrke studiegjennomføringen.

Begge deler er viktig. Kvaliteten i studieprogrammene må være der for at vi som nasjon skal kunne utdanne de folkene vi trenger for å løse dagens og morgendagens utfordringer på best mulig måte. At våre studenter fullfører sine studier raskt, er også viktig for oss som samfunn. De som studerer, er jo framtidens arbeidskraft, som vi ønsker oss inn i arbeidslivet så raskt som mulig. Vi trenger deres hender og deres hoder for å skape framtidas Norge.

Undersøkelsen omfatter perioden 2016–2022, og Riksrevisjonen har følgende konklusjoner i denne rapporten:

  • Andelen studenter som fullfører på normert tid, har økt, men fortsatt er det mange som bruker lang tid på studiene.

  • Det har vært lite endring i bruken av undervisnings-, vurderings- og læringsformer som skal styrke arbeidslivsrelevansen. I tillegg er det ulikheter innenfor samme type studieprogram. Det tyder på at det er behov for å videreutvikle kvaliteten i mange av studieprogrammene.

  • Utdanningsinstitusjonene har utfordringer med å legge til rette for utviklingsarbeid, bl.a. fordi de ikke prioriterer eller legger godt nok til rette for kollektivt kvalitetsarbeid i studieprogrammene.

  • Kravene til det systematiske kvalitetsarbeidet i lov og forskrift og operasjonaliseringen av disse kravene ved institusjonene har gitt mange institusjoner omfattende kvalitetssystemer.

  • De nasjonale kvalitetsprogrammene gir oppmerksomhet til utdanningskvaliteten, men stimulerer i begrenset grad til kvalitetsutvikling hos andre enn de prosjektene som får støtte.

I komiteens behandling av rapporten har komiteen sluttet seg til Riksrevisjonens konklusjoner. På to områder fremmer Riksrevisjonen kritikk om forhold de mener ikke er tilfredsstillende i dette arbeidet:

  • Det er ikke lagt godt nok til rette for at de som driver med undervisning, skal kunne arbeide med kvalitetsutvikling i studieprogrammene. Å prioritere slikt arbeid er nødvendig for å sikre bedre studiegjennomføring og over tid sikre god utdanningskvalitet.

  • Det er heller ikke tilfredsstillende at en så stor andel studenter fortsatt ikke gjennomfører studiene på normert tid.

Komiteen har i sine merknader sluttet seg til Riksrevisjonens kritikk på disse to punktene. I rapporten kommer Riksrevisjonen med noen klare anbefalinger til Kunnskapsdepartementet:

  • Departementet bør følge opp at institusjonene stimulerer til og legger til rette for kvalitetsutvikling i studieprogrammene.

  • Departementet bør vurdere om endringer i regelverk, tilsyn og en bedre rettledning kan bidra til at kvalitetssystemene til institusjonene får en mer formålstjenlig innretning.

  • Departementet bør legge bedre til rette for at gode erfaringer og resultater fra utviklingsprosjektene kan spres på en bedre måte enn vi ser i dag.

Riksrevisjonen har anbefalt departementet å samarbeide tett med utdanningsinstitusjonene om å

  • legge til rette for at de som underviser, skal kunne jobbe med å utvikle kvaliteten på studieprogrammene

  • legge bedre til rette for læring på tvers av studieprogrammene, bl.a. når det gjelder undervisnings- og vurderingsformer og læringsformer som kan styrke relevansen til arbeidslivet

  • vurdere virkemidler for å sikre at flere studenter gjennomfører studiene effektivt, og samtidig sørge for at det er mulig å studere selv om studentene er i ulike faser i livet

En enstemmig komité stiller seg bak anbefalingene fra Riksrevisjonen. La meg understreke at det ikke bare er departementet, men også lederne for utdanningsinstitusjonene og de som jobber på universitet og høyskoler, som bør merke seg anbefalingene som Riksrevisjonen kommer med.

Den tidligere statsråden skriver i sitt svar til undersøkelsen at han mener den i hovedsak gir et dekkende bilde av situasjonen, og at den vil bli fulgt opp på flere måter. Statsråden viser bl.a. til at det skal vurderes nedskalering eller utfasing av søknadsbaserte ordninger for å frigjøre ressurser til universitetene og høyskolene. Det skal også vurderes om det er behov for forenklinger i de reglene som gjelder kvalitetssikring av høyere utdanning.

Til slutt noen ord om språk: Komiteen har vært opptatt av at flere rapporter fra Riksrevisjonen bør skrives på nynorsk. Rapporten vi i dag behandler, er skrevet på nynorsk, og det er bra. Så får dere alle ha meg tilgitt at saksordførers innlegg og merknadene til komiteen er skrevet på bokmål.

Presidenten []: Neste taler er Nils T. Bjørke, og jeg mistenker at det kommer noe på nynorsk fra den kanten.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil starta med å takka saksordføraren for godt samarbeid, sjølv om eg ikkje fekk han over på nynorsk.

Det er to grunnar til at eg føler at eg må ta ordet i denne saka. Den eine er sjølvsagt at dette er ein rapport som er skriven på nynorsk, noko som komiteen har etterlyst mange gonger og vore tydeleg på kor viktig det er at ein har. Dette er den andre rapporten på nynorsk etter at komiteen bad Riksrevisjonen utøva samfunnsrolla si på begge dei norske skriftspråka. No syner Riksrevisjonen i praksis at offentleg revisjon har eit levande språk på både bokmål og nynorsk. Det må Riksrevisjonen halda fram med.

For det andre inneheld rapporten viktig informasjon for Stortinget. Kvalitet i høgare utdanning har vore prioritert i ei rekkje stortingshandsamingar frå og med kvalitetsreforma som vart sett i verk i 2003. Sjølv om Stortinget har prioritert kvalitet i utdanninga over så lang tid, har institusjonane utfordringar med å leggja til rette for utviklingsarbeid. Det er ikkje lagt godt til rette for kollektivt kvalitetsarbeid i fagmiljøa. Samstundes kan det vera krevjande for institusjonane å oppfylla krava til systematisk kvalitetsarbeid utan at det vert for komplekst og ressurskrevjande. Det har vore lite endring over tid i bruken av undervisnings- og vurderingsformer og læringsformer som skal styrkja arbeidslivsrelevansen. Det å få utdanningar som treffer endå betre til næringslivet, er ei av dei store hovudoppgåvene.

Kritikken frå Riksrevisjonen i denne saka er ikkje den sterkaste, men kvaliteten i studieprogramma er sjølve hjartet i systemet for høgare utdanning. Difor er eg glad for at den tidlegare statsråden i svaret til Riksrevisjonen seier at Riksrevisjonen si undersøking i hovudsak gjev eit dekkjande bilde av situasjonen, og ser at det er eit forbetringspotensial knytt til studiekvalitet og studiegjennomføring. Den tidlegare statsråden viser til at både Hurdalsplattforma og regjeringa si tillitsreform ligg i botn for oppfølginga av rapporten.

Til slutt vil eg understreka at mykje av ansvaret for kvaliteten i studieprogramma ligg hos dei høgare utdanningsinstitusjonane sjølve. Difor er det òg viktig at institusjonane på eige initiativ arbeider med det som kjem fram i rapporten, og følgjer opp tilrådingane frå Riksrevisjonen.

Statsråd Sandra Borch []: Det gleder en statsråd fra Kunnskapsdepartementet at denne rapporten er på nynorsk. Så tror jeg nok det er best for denne salen at jeg holder dette innlegget på nordnorsk.

Riksrevisjonen har gjennomført en grundig undersøkelse som gjelder forutsetningene for å utvikle studiekvaliteten og styrke gjennomføringen i norsk høyere utdanning. Undersøkelsen tar særlig for seg hvordan universitetene og høyskolene jobber med kvalitet. Det er naturlig å legge hovedvekten der, for det er institusjonene selv som har et lovpålagt ansvar for å sikre studiekvaliteten. I rapporten gjøres det også vurderinger av statlige virkemidler på området, både i NOKUT og i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, HK-dir.

Jeg mener Riksrevisjonens undersøkelse gir en god beskrivelse av virkeligheten. Den stemmer godt med det vi ellers vet, og med det inntrykket departementet får i sin kontakt med sektoren og med studentene. Undersøkelsen viser at det har vært gjort mye godt arbeid ved mange institusjoner, og at det har vært en viss økning i gjennomføringen av studier de siste ti årene. Allikevel viser undersøkelsen at det er et klart rom for forbedring, når det gjelder både kvalitet og gjennomstrømming.

Studentene og samfunnet har behov for høyere utdanning av høy kvalitet. Kompetanse er nøkkelen til å løse mange av de utfordringene vi står overfor. Selv om mye er bra, finner Riksrevisjonen tegn på at kvalitetsarbeidet ikke er nok prioritert i sektoren. Deres konklusjon er derfor «ikke tilfredsstillende». Det betyr at vi må brette opp ermene og jobbe videre. Vi bør også vurdere om det er behov for endringer i måten vi jobber på.

Et funn i undersøkelsen som jeg mener er bekymringsverdig, er at institusjonene selv i liten grad har satt av egne ressurser til kvalitetsutvikling. Jeg har spurt meg om det kan være heldig, for vi vet fra alle andre sammenhenger at kvalitetsutvikling som skal ha varig effekt, må henge godt sammen med den vanlige faglige driften. Kvalitetsutvikling er arbeid som går over tid, og som må bygge på en kultur i hele organisasjonen. Skal det bli mulig, mener jeg at universitetene og høyskolene selv må ta eierskapet til kvalitetsarbeidet.

Jeg har videre merket meg at Riksrevisjonen mener at tilskuddsordningene for kvalitetsprosjekter i HK-dir har medført betydelig administrasjon i form av søknadsskriving og søknadsbehandling, og at de har hatt begrenset spredningseffekt.

I Hurdalsplattformen varslet denne regjeringen at vi ville sette i gang en tillitsreform med reell avbyråkratisering i høyere utdanning, bl.a. ved å gjennomgå oppgavene til direktoratene og overføre myndighet og ressurser til universitetene og høyskolene.

Som Stortinget vet, har regjeringen derfor allerede tatt grep for å følge opp noen av de viktigste problemstillingene som Riksrevisjonen her peker på. I statsbudsjettet for 2024 varsler vi en flytting av flere søknadsbaserte ordninger i HK-dir til universitetene og høyskolene, slik at de selv kan ta det lovpålagte ansvaret for studiekvalitet og gjennomstrømming som de har. Det mener jeg er riktig vei å gå, og jeg har tillit til at universitetene og høyskolene i lys av Riksrevisjonens undersøkelse vil gi økt prioritet til studiekvalitet framover.

Dette betyr ikke at vi slipper tak i studiekvaliteten fra sentralt hold. I langtidsplanen har regjeringen fastsatt høy kvalitet og tilgjengelighet som et overordnet mål for norsk høyere utdanning. Departementet vil følge opp institusjonenes arbeid med studiekvalitet og gjennomstrømming i vår dialog med dem. Jeg kommer også til å gå dypere inn i spørsmålet om studiekvalitet når jeg til våren skal legge fram en egen melding til Stortinget om profesjonsutdanningene. Departementet vil her også bidra til å forbedre kunnskapsgrunnlaget om kvaliteten i høyere utdanning, bl.a. i dialogen med direktoratet og ikke minst med NOKUT.

På bakgrunn av Riksrevisjonens undersøkelse vil jeg også vurdere om det er behov for forenklinger i de reglene som gjelder kvalitetssikring av høyere utdanning. Riksrevisjonen peker på en tendens til formalisme og tungrodde administrative prosedyrer, og NOKUT har også signalisert at det bør vurderes å gjøre endringer. Dette vil jeg komme tilbake til Stortinget med.

Votering, se tirsdag 12. desember

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil sakene nr. 12 og 13 bli behandlet under ett.

Forrige kapittel
Neste kapittel