Freddy André Øvstegård (SV) [11:21:27]: Jeg vil starte med å takke for svaret og understreke hvor viktig dette er for tilliten til velferdsstaten vår. Arbeidsministeren pleier å si at det er viktig at folk bruker velferdsstaten, den er til for å brukes. Det er jeg helt enig i, men hvis folk begynner å kvie seg for å oppsøke Nav fordi de vet at personlige opplysninger de gir, ikke blir behandlet trygt, er det svært alvorlig.

Det viser seg at Datatilsynet og Nav har hatt en utveksling om personvernpraksis egentlig en god stund, i hvert fall tilbake til 2011/2012. Derfor lurer jeg, som oppfølging, på hvor lenge regjeringen har kjent til denne praksisen, og hva regjeringen har foretatt seg før Datatilsynet varslet om sitt overtredelsesgebyr nå for kort tid siden.

Statsråd Tonje Brenna [11:22:15]: Jeg deler virkelighetsbeskrivelsen representanten har knyttet til tillit og det at folk må være trygge når det gjelder opplysningene de gir.

Nav har jobbet både med personvern og med omlegging av store og kompliserte datasystemer over lang tid, gjennom mange statsbudsjetter og egentlig helt siden de ulike tjenestene ble slått sammen til ett felles direktorat.

Jeg mener det gjøres mye godt arbeid i Nav knyttet til både personvern og det å forenkle f.eks. hvordan man søker på ulike stønadsordninger eller den typen ting, men at det er en for dårlig balanse mellom de opplysningene som gis til Nav, og det å sørge for at de er godt ivaretatt internt i Nav. Det er det ingen tvil om.

Jeg kommer til å få mer informasjon om hvordan dette jobbes med videre, når jeg treffer Nav om ikke veldig lang tid, og kommer til å følge dette tett fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:23:09]: Jeg tenker det er viktig å få avklart når regjeringen ble klar over denne bestemte praksisen, som har vært tema for en utveksling mellom Nav og Datatilsynet en god stund. Om statsråden eventuelt vil komme tilbake til det i neste svar, hadde det vært fint.

Jeg har et annet spørsmål. Vi har jo alle, i hvert fall i teorien, en mappe hos Nav, og den mappen inneholder våre personopplysninger. Der står det om og når vi har vært syke, diagnoser, hvor vi har jobbet, hva vi har tjent, osv. Det er egentlig den etaten som sitter på mest personopplysninger om oss. Når det i løpet av de siste ukene har kommet fram gjennom saker i media at flere har lange logger fra Nav som viser at flere titalls ansatte har vært inne i mappen uten at de har en aktiv sak, blir det alvorlig. Mener statsråden at folk bør få beskjed om noen går inn og ser på opplysningene deres, og at det i det minste gis en begrunnelse for det?

Statsråd Tonje Brenna [11:24:12]: For å understreke det som kanskje ble opplevd som et for dårlig svar på forrige spørsmål, har Nav arbeidet med personvern over tid, og departementet har visst at Nav har jobbet med denne tematikken over tid, bare så det er helt klart.

Jeg mener det er helt avgjørende at vi kan ha tillit til at personopplysningene som gis til Nav, er godt ivaretatt. Det at ansatte i Nav må sjekke opplysninger om en person fordi vedkommende behandler en sak internt i Nav-systemet, er naturlig og nødvendig – rett og slett for at saksbehandlingen skal bli riktig. Samtidig må alle som på en eller annen måte har Nav-ansatte som sjekker informasjon om dem, vite at det er gjort av en grunn, og at man ikke bare uten videre går inn og ser på personopplysninger om folk, men at det er gjort fordi man skal kunne gi best mulig saksbehandling og gode svar til den det gjelder.

Alt dette vil jeg følge opp videre i dialogen med Nav og sørge for å få oversikt over både sakskomplekset og ikke minst hvordan Nav har tenkt å rydde opp i dette i fortsettelsen.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:27:38]: Eg takkar for svaret.

Statsråden sa i si siste setning at slike selskap framleis kan levere oppdragstenester, og då er vi ved kjernen i saka, og det som gjer dette ganske komplisert. Bakgrunnen for mitt spørsmål er, som statsråden er vel kjent med, at det blir eit endra arbeidstakaromgrep i arbeidsmiljølova frå 1. januar 2024. Dei dette først og fremst angår, er dei tusenvis av enkeltpersonverksemdene som tilbyr konsulenttenester, der enkeltpersonar vil ha fridomen med å vere konsulent og inngå eit avtaleforhold med ei bedrift, ikkje nødvendigvis som enkeltståande oppdrag, men som ein måte å organisere eit arbeidsforhold på. Mitt konkrete spørsmål er igjen: Vil det for desse tusenvis av føretaka som leiger ut si eiga arbeidskraft, vere uendra praksis og reglar etter 1. januar, eller er det nye reglar å forhalde seg til?

Statsråd Tonje Brenna [11:28:45]: Jeg skal prøve å utbrodere litt hva som ligger i innleiebegrepet i arbeidsmiljølovens forstand, for å se om jeg kan bidra til å opplyse representanten.

En enpersonsbedrift som leverer en tjeneste til en oppdragsgiver, anses ikke som innleie i arbeidsmiljølovens forstand. Innleie forutsetter at et trepartsforhold mellom en innleier, et bemanningsforetak og dennes arbeidstakere er det som er partsforholdet. En virksomhet som består av bare én person, er etter departementets vurdering ikke et bemanningsforetak som leier ut til arbeidstakere. Sånn jeg forstår spørsmålet, betyr det at innleieregelverkene ikke gjelder for de bedriftene som representanten spør om.

Med alle mulige forbehold om at jeg misforstår hva representanten egentlig er ute etter, opplever jeg at svaret på spørsmålet er: Ja, det vil etter 1. januar fortsatt være mulig for enkeltpersonforetak å fortsette virksomheten slik som i dag.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:29:45]: Eg takkar for svaret, og eg skal vere einig med statsråden i at dette er komplisert. Det som er bakgrunnen for spørsmålet mitt, er altså situasjonen for alle dei tusenvis av folka som er organiserte som enkeltpersonføretak, som typisk er til disposisjon for andre bedrifter i ein periode, og som har den fridomen å vere sin eigen herre og sin eigen sjef, og det er den måten ein ønskjer å organisere kvardagen sin på. Eit typisk eksempel på det er viss ein har ein type IKT-kompetanse og leiger seg sjølv ut som IKT-konsulent til ei bedrift.

Bakgrunnen for spørsmålet mitt er at det har oppstått mykje usikkerheit, og mange av desse bedriftene opplever at det er vanskeleg å få klare svar frå Arbeidstilsynet på om det som slår inn frå 1. januar, endrar regelverket for dei. Viss statsråden kan slå fast at endringane rett og slett ikkje gjeld dei som er enkeltpersonføretak og organiserer seg sjølv... (Presidenten avbryter.)

Statsråd Tonje Brenna [11:30:55]: Jeg forstår at dette er komplisert, både for oss som er til stede her, og for dem som skal forstå reglene. Det første rådet er å sjekke veilederen, som egentlig forklarer ganske godt hva som er ment med de ulike begrepene.

Det er sånn at enkeltpersonforetak eller aksjeselskap hvor eieren er den eneste ansatte, fortsatt kan levere tjenester som selvstendige oppdragstakere, og de vil ikke måtte forholde seg til reglene om innleie. Så lenge kontraktsforholdet innrettes og praktiseres som et oppdragsforhold, er det ingen grunn til at oppdragsgivere ikke skal kunne kjøpe tjenester fra slike virksomheter.

Oppdragsgiver og oppdragstaker må likevel være oppmerksomme på å skille mellom et arbeidsforhold og et oppdragsforhold. I den forbindelse viser jeg til arbeidsmiljølovens bestemmelser om hvem som er arbeidstaker, som presiseres fra 1. januar 2024. Formålet med presiseringen er bl.a. å gi veiledning til hvilke momenter som inngår i vurderingen av om en person faller innenfor arbeidstakerbegrepet.

Jeg svarte etter beste evne og vil anbefale å lese veilederen, og så skal jeg svare mer utfyllende på et skriftlig spørsmål hvis dette ikke oppklarte spørsmålet til representanten.

Mímir Kristjánsson (R) [11:34:39]: Jeg er glad for at regjeringen i eierskapsmeldingen slår fast at statens selskaper skal være ledende når det gjelder å ha gode lønns- og arbeidsvilkår for både egen del og de underleverandørene de bruker. Men her er det noe med forholdet mellom kartet og terrenget, og nå kommer det en del bekymringsmeldinger fra dem som er ute i terrenget. En av dem er altså Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, som statsråden også kjenner fra Arbeiderpartiets sentralstyre. En annen bekymringsmelding kommer fra Petroleumstilsynet, som nylig i en rapport utformet av Safetec slår fast at Equinor er det verste selskapet på norsk sokkel når det gjelder å presse på med uansvarlige kontrakter der ting må gjøres fort og galt, og der man ikke har god tid til å gjøre ting.

Så spørsmålet til statsråden er: Hva tenker regjeringen om disse bekymringsmeldingene som kommer, på tross av de fine ordene som står i eierskapsmeldingen?

Statsråd Tonje Brenna [11:35:40]: Jeg har ingen grunn til ikke å tro at Jørn Eggum står på natt og dag for sine medlemmer og deres sikkerhet når de er på jobb – også når de er på jobb i Equinor.

Mitt ansvar i den jobben jeg har, men også i kraft av å være her og svare på dette spørsmålet på vegne av næringsministeren, er allikevel å holde fast ved det som er regjeringen og Stortingets fastlagte eierpolitikk, og det er at det er styret som har ansvaret for å oppfylle, og skal sørge for å oppfylle, de forventningene eier stiller. Det er helt klart i eierskapsmeldingen at det er en forventning fra politiske myndigheters side, og det er at selskapene våre drives på en god måte, at det fokuseres på helse, miljø og sikkerhet, og at det gjøres et viktig arbeid hver eneste dag for å sørge for at det også er godt og trygt å jobbe i selskapene. Jeg tror ikke representanten klarer å lirke meg lenger inn i ytterligere synsing om hva som bør være konsekvensen av – eller hvilken valør det har – at noen melder fra at alt ikke er på stell. Jeg tror det formelt må håndteres i eierdialogen mellom eier og selskapet.

Mímir Kristjánsson (R) [11:36:43]: Det vet heller ikke representanten om han får til, men han gjør et forsøk likevel. Grunnen til det er at vi har en eierskapsmelding, men vi har også systemer for å følge opp den eierskapsmeldingen, bl.a. den eierdialogen som det er henvist til. For det hender jo rett som det er, og det har det gjort i mange tilfeller og med skiftende regjeringer, at statseide selskaper ikke uten videre følger opp de signalene som kommer i eierskapsmeldingen, bl.a. i synet på lederlønn, der regjeringen også har sett behov for å ta harde grep. To av kollegaene til statsråden som svarer meg nå, både statsråd Aasland og statsråd Vestre, har i ulike sammenhenger sagt at de skal ta dette opp i dialogen med Equinor framover. Spørsmålet er da om regjeringen er villig – og om vi kan få en bekreftelse på det – til å ta de signalene som kommer fra Eggum og andre, og stramme opp Equinor litt skikkelig på dette området.

Statsråd Tonje Brenna [11:37:42]: Det er egentlig et godt bilde på denne regjeringens vilje til å styre de statseide selskapene på en god måte, det eksempelet representanten selv trekker opp om lederlønninger og næringsministerens engasjement. Jeg tror ingen vil beskylde næringsministeren for å være lite tydelig i dialogen med selskapene som staten er eier i.

Så viser jeg til siste del av nest siste avsnitt i mitt svar, som jeg for ordens skyld kan gjenta, sånn at all tvil er feid av banen:

«Helse, miljø og sikkerhet er et sentralt tema og jevnlig på dagsordenen når staten som eier har møter og dialog med Equinor. Dette vil fortsette å være tema i eierdialogen også framover.»

Med andre ord: Næringsministeren kommer til aktivt å ta opp disse problemstillingene og gjøre det han kan i den dialogen, for å sørge for både at statens forpliktelser overholdes av selskapene, og også at ambisjonen om at det skal være gode selskaper å jobbe i, hvor det fokuseres sterkt på helse, miljø og sikkerhet, ivaretas hver eneste dag.

Sofie Marhaug (R) [11:42:30]: Jeg takker for svaret.

Det blir sagt at Statnett sier at magasinene er normale for årstiden. Det er riktig at fyllingsgraden går ned om vinteren når det blir kaldt, men det er altså ikke normalt for årstiden i den forstand at det er under medianen, altså under normalen nå, og vi har eksportert mer i år enn i fjor og i forfjor. Derfor hadde det vært en fordel at den styringsmekanismen som regjeringen har skrytt av i egentlig alle debatter, faktisk hadde vært på plass, for det jeg hører er at den ikke kommer til å være på plass til snøsmeltingen i vår. Dette skal også behandles i Stortinget, vil jeg anta. Et oppfølgingsspørsmål her er om statsråden tror at det kommer til å være på plass i 2025. Eller kommer det ikke til å være på plass i denne regjeringsperioden i det hele tatt?

Statsråd Tonje Brenna [11:43:30]: Jeg er helt sikker på at olje- og energiministeren bruker hvert våkne minutt på å forsøke å få saken raskt fram til Stortinget, og at de forslagene som legges fram for Stortinget, er så gode at vi er trygge på at vi både har nok forsyning og tilgjengelig kraft i tiden som ligger foran oss.

Jeg tror at jeg skal nøye meg med å sitere fra mitt eget svar, nemlig at om kort tid vil dette legges fram for Stortinget. All den tid det er litt mer fintfølende for en statsråd å spekulere i hva som ligger der når det ikke er ens eget felt, nøyer jeg meg med å si at det er en melding vi alle kan glede oss til, og at jeg har stor tillit til at olje- og energiministeren vil finne gode forslag til løsninger i den meldingen som etter hvert legges fram for Stortinget.

Sofie Marhaug (R) [11:44:12]: Hvis statsråden ikke vil svare på vegne av olje- og energiministeren, kan jeg jo spørre om Arbeiderpartiets programkomité og arbeidet der, for der har man opprettet en forslagskasse, og det forslaget som har fått flest stemmer, fra en som kaller seg for Gunhild, lyder som følger: Trekk Norge ut av ACER og få tilbake kontrollen over norske strømpriser.

Det er altså flest forslag i denne forslagskassen som omhandler strømprisene. På meg er det åpenbart at Arbeiderpartiet er i utakt med velgerne, og de er også i utakt med det største fagforbundet i privat sektor, Fellesforbundet, som ønsker å melde Norge ut av EUs energiunion og reforhandle avtalene for utenlandskabler.

Mitt spørsmål til statsråd Brenna, både som regjeringsmedlem og som leder av Arbeiderpartiets kontrollkomité, er om hun vil jobbe for å endre den kursen, sånn at vi får mer regulering av eksport og pris, ikke EU-styrte priser.

Statsråd Tonje Brenna [11:45:20]: Jeg er litt usikker på om programkomiteens leder fra Arbeiderpartiet egentlig har talerett i Stortinget, men som statsråd vil jeg gjerne si til representanten at det er veldig bra at det er stort engasjement knyttet til disse tingene. Jeg er også glad for at det kommer forslag til den forslagskassen som programkomiteen har opprettet, og representanten selv må gjerne sende inn forslag, eventuelt melde seg inn i Arbeiderpartiet og være med og påvirke fra innsiden.

Jeg er helt sikker på at både Arbeiderpartiets programkomité, landets regjering og dette Stortinget framover kommer til å diskutere både hvordan vi sørger for god forsyningssikkerhet, rimelig og tilgjengelig kraft for både bedrifter og enkeltpersoner, og også hvordan vi skal finne en god balanse mellom det å importere og eksportere og holde på vår egen kraft, rett og slett fordi det i perioder har lønt seg voldsomt for oss å importere, og fordi vi i perioder har for mye kraft. Men vi er nødt til å løse dette bedre framover, og da ser vi fram til at stortingsmeldingen om hvordan dette kan løses med styringsmekanismene og andre mekanismer, kommer til Stortinget.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:49:41]: Eg takkar for svaret. Dette er eit komplisert område, men det eg opplever, spesielt på E6, er at eg kvar veke ser skilting der det er nedskilta frå 110 til 90/70, eller frå 110 til 90/70/50. Det er aldri – ikkje éin gong – eit opphevingsskilt. Det eksisterer ikkje. Eg har til dags dato – i heile 2023 – ikkje sett eitt opphevingsskilt etter der dei har sett ned fartsgrensa på E6, og det er ganske spesielt. Kor lenge varer då den 70-sona? Er det i ein kilometer, eller er det til neste 110-skilt? Nokon køyrer i 70, og nokon køyrer i 110. Eg har sett mykje rart på dette området.

Spørsmålet er eigentleg: Vil statsråden kunne gå litt vidare og påleggje Vegvesenet å ha betre kontroll på akkurat dette?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:50:45]: Som jeg sa i mitt svar, lages det konkrete planer for hvordan man skal skilte i disse enkeltprosjektene, hvor man jobber med veien, og så gjøres det kontroll med noen av disse. Men det er sikkert ikke vanskelig å bli enig med representanten Sve om at vi ikke kan ha et system som kontrollerer 5 000 slike myndighetsutøvelser bare på Oslo og Vikens område. Så vi må faktisk også ha tillit til at de som skal gjøre dette, gjør det i henhold til planene, og så må man selvfølgelig ha kontroller for å avdekke feil og mangler, slik vi gjør.

Ingen av oss ønsker noe annet enn at dette skal bli bra og fungere for trafikantene våre, og det har ikke jeg noe grunnlag for å si at det ikke gjør, selv om jeg hører om representantens personlige erfaringer.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:51:47]: Ingen er imot at det skal skiltast ned når det er trafikkarbeid og vegarbeid. Då skal sikkerheita til folk vere tatt i vare, men vi ser at det står igjen skilting i helgene når maskiner og folk er vekk. Nokon prøver å snu skilta. Brøytebilane skumpar borti dei, og plutseleg står det eit skilt som er synleg, mens andre ikkje er det.

Kunne det vore ein idé – ein idé som eg faktisk har fått ein del innspel om – å få GPS-styrte skilt, altså digitalt styrte skilt? Det ville vere ei enkel sak å kunne ha sendarar og batteri på enkeltskilt. Eg ser at når du set ut eit skilt, kan du slå det på klokka åtte om morgonen og slå det av klokka halv fire på ettermiddagen. Du kan slå det av i helgene. Dette er vanleg i utlandet. Det kan flyttast på. Eg er kjend med at det er eit system som er fast, som gjev denne moglegheita, men kan det vere ein idé å få dette også på flyttbare skilt, slik at ein faktisk kan ha ei mykje betre styring på det. Eg trur det ville vore ein super idé. Kan det vere ein god idé?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:52:47]: Med all mulig respekt: Nå er vel verken representanten Sve eller undertegnede spesielt egnet til å gjøre de faglige vurderingene dypt nede i Statens vegvesen eller i entreprenørvirksomheten. Men generelt kan jeg si at teknologiutvikling er et gode, og det ser vi skjer på veldig mange områder, og det skal ikke utelukkes at det også kan skje på dette området. Så må vi også ta med oss i denne diskusjonen at dette selvfølgelig også handler om kostnader. Som representanten vet, ønsker vi å få mer vei for pengene, og det vil også være et viktig moment når vi skal bygge veier i Norge.

Bård Hoksrud (FrP) [11:57:00]: Det er jeg helt enig i. Det er viktig å bygge opp kompetanse og spre den utover hele landet sånn at man får best mulig resultater hele veien.

Nå har man et kompetansesenter som får inn midler for å kunne drive kliniske studier på kvinner som har gynekologiske kreftformer, men det skal gjøres om til et nasjonalt nettverk. Det er ikke det samme som å ha et samlet kompetansesenter med den kompetansen som finnes, og som enda bedre kan sørge for kliniske studier og forskning. Jeg vil fortsatt utfordre statsråden på at man kan risikere at det kompetansemiljøet som nå er der, forvitrer fordi man ser til andre land. Vi har et av de fremste miljøene i Norden. Ser ikke statsråden på det som en utfordring hvis man nå risikerer at mange av disse kommer til å slutte i Norge, ikke lenger vil være her, men flytter til andre land?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:58:03]: Jeg blir litt usikker på hva representanten egentlig spør om, for i spørsmålet ber han statsråden svare på hva statsråden vil gjøre for å videreføre et nasjonalt senter som koordinerer forskningen og rekrutterer til kliniske studier innen gynekologisk kreft.

Fra 1. januar omorganiseres dette til et nettverk. Det ble besluttet – egentlig av den forrige regjeringen, som Fremskrittspartiet var en del av – å gjøre etter ti års drift med nasjonale kompetansetjenester. Det er viktig for meg at det fortsatt budsjetteres midler til dette formålet – 2 mill. kr fra Helse Sør-Øst, og i tillegg vil man få 1,5 mill. kr til drift av kvalitetsregister på fagområdet. Det er høy aktivitet, og man vil inkludere nye pasienter i studiene.

Jeg tror vi opererer med litt ulik virkelighetsbeskrivelse. Jeg mener det er viktig at vi opprettholder ambisjonene om kliniske studier, for det er en viktig pasientrettighet.

Bård Hoksrud (FrP) [11:59:08]: Ja, det kan godt hende. Jeg mener at hvis man ser at noe kanskje ikke var så smart, kan det godt hende at man bør gjøre om på det.

Det er ikke sånn at det fortsatt vil være 5 mill. kr her. Det vil være mindre penger. Kvinner som har hatt gynekologisk kreft, er i langt større grad enn pasienter rammet av andre kreftformer utsatt for omfattende og komplekse senskader. En undersøkelse fra Gynkreftforeningen viser at 80 pst. av deres medlemmer sliter med senskader. Selv om de er blitt friske av selve kreftsykdommen, er 40 pst. blitt uføre. Kvinnehelseutvalget har også pekt på at forskning på kvinnesykdommer har hatt for lav prioritet og status. Da er det rart at statsråden mener det er greit å redusere dette viktige området.

Hvordan vil statsråden sikre at gynekologisk kreft får dedikerte ressurser og et samlet fagmiljø som inkluderer både behandling, oppfølging av senskader og forskning i en enhet, og at det ikke blir spredd ut sånn at man ikke får den samme gode forskningen som man har hatt, spesielt nå som man ser at det blir mindre midler? For det betyr at det kommer til å bli et dårligere tilbud.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:00:11]: Det vil være penger å hente til forskning på gynekologiske kreftformer fra andre kilder hvor vi finansierer forskning. Jeg synes det er en litt hul kritikk fra representanten Hoksrud, for forskjellen på drift av nettverket og drift av den nasjonale kompetansetjenesten er 2,5 mill. kr. Det blir framstilt som at dette er veldig dramatisk. Man rekrutterer fortsatt pasienter til studiene, og vi har ikke senket ambisjonene om deltakelse i kliniske studier. Vi har faktisk lyktes med å øke antallet kliniske studier sammenlignet med den forrige regjeringen, fordi vi har prioritert mer forskning til kvinnehelse og mer penger til forskningsinfrastruktur. Det at vi nå åpner for nye kompetansetjenester – for det er det det innebærer når man avslutter noe – gjør at man kan starte på et annet fagområde som også trengs å løftes.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [12:04:41]: I helgen gikk direktøren ved St. Olavs hospital i Trondheim ut med en svært alvorlig advarsel:

«Vi har nå i mer enn ett år hatt leveranse av et journalsystem hvor meldingsutvekslingen, både internt og eksternt i systemet, gjentatte ganger har sviktet. Det truer pasientsikkerheten.»

Dette skrev administrerende direktør Grete Aasved ved St. Olavs hospital i Trondheim i et brev til Helseplattformen AS. Når sykehusdirektøren slår så kraftig alarm, er det ikke på tide at helseministeren kanskje også selv griper inn?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:05:23]: Nå svarte jeg jo på det første spørsmålet at jeg har avholdt et foretaksmøte 27. oktober, hvor mange av disse utfordringene var kjente, så jeg må bare erkjenne at jeg ikke helt forstår spørsmålet.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [12:05:41]: Det godtar jeg.

Kontrakten som Helse Midt-Norge har inngått med Helseplattformen, er jo ikke offentliggjort. Hvorfor er ikke kontrakten offentliggjort, og vil statsråden ta initiativ til å få den offentliggjort? Hvordan kan vi vurdere andre alternativer når vi ikke engang vet hva som er kontraktfestet av økonomiske forpliktelser, og hvordan kan vi vurdere om Epic har levert sin del av avtalen når vi ikke vet hva de har lovet?

Vi ser også at de viktige prosjektene, som f.eks. Senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital, blir utsatt på grunn av de økonomiske overskridelsene som har skjedd i forbindelse med Helseplattformen. Sett opp mot opptrappingsplanen for psykisk helse er det senteret i Trondheim svært relevant. Hva vil ministeren gjøre for at slike viktige prosjekter blir gjennomført?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:06:45]: Når det er snakk om offentlighet, har Riksrevisjonen varslet at de vil se på innføringen av Helseplattformen, så offentligheten vil få relevant informasjon. Når det gjelder å sikre psykiske helsetilbud ved St. Olavs hospital og i Helse Midt-Norge, handler det om de rammene Stortinget vedtar for å finansiere sykehusene våre.

Så har jeg lyst til å si at Helseplattformen er et prosjekt hvor jeg ikke har investert noe politisk prestisje overhodet. Anskaffelsen av Helseplattformen startet for flere stortingsperioder siden. Den startet tilbake i 2016, da Helse Midt-Norge bestemte seg for å anskaffe et journalsystem som kunne tilbys til bruk både på sykehus, for fastleger og i pleie- og omsorgstjenestene i kommunene. Forrige regjering etablerte den tilskuddsordningen for å avlaste denne investeringen og kalte dette et prosjekt for å prøve ut det nasjonale målbildet «Én innbygger – én journal».

Erlend Svardal Bøe (H) [12:11:21]: Statsråden sier selv at det viktigste grepet regjeringen gjør, er å knytte seg til helseberedskapssamarbeidet i EU. I det samme intervjuet i NRK sier også Senterpartiet at vi ikke kan gjøre oss avhengige av en overnasjonal formynder når det gjelder noe så viktig som sikkerheten vår. Men i regjeringens helseberedskapsmelding, som statsråden selv viser til, står det følgende:

«Nasjonal beredskap er viktig, men vi er avhengige av internasjonalt samarbeid for å løse en rekke helsekriser. Her var pandemien en tydelig vekker.»

Jeg er helt enig med statsråden i at dette er viktig, men hva tenker statsråden om en sånn uttalelse fra det andre regjeringspartiet og forskjellen på det Senterpartiet sier i media, og det Senterpartiet er med og skriver i regjering? Er det da sånn at det er Senterpartiets motstand mot EU som gjør at forhandlingene om å bli med i HERA ikke har kommet i gang før?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:12:22]: Vi har jobbet med dette i alle våre trefninger med EU siden vi tiltrådte. Dette har vært en klar anbefaling fra to koronakommisjoner og fra det siste koronautvalget. Det er òg regjeringens politikk. Utenriksministeren har hatt det med i sin EØS-redegjørelse til Stortinget, og vi jobber med å følge det opp.

Jeg er veldig glad for det møtet som var i går. Det gir gode signaler om at prosessen med de formelle forhandlingene er like om hjørnet. Det mener jeg det er riktig å fokusere på. Men det er sånn at vi gjør ting på nasjonalt nivå, innenfor vårt eget ansvarsområde, for å lukke sårbarheter og bedre helseberedskapen. Blant annet har jeg gitt oppdrag til sykehusene, sånn at vi skaffer oss en bedre oversikt over personell. Det er også et tydelig kapittel i helseberedskapsmeldingen om både det personellet vi har, og det vi kan mobilisere.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:13:24]: Jeg skjønner at statsråden i utgangspunktet ikke vil gå inn på Senterpartiets uttalelser. Det høres ut som at regjeringen bør begynne å bli enig med seg selv om en del av spørsmålene som gjelder helse.

Et av områdene som her er omfattet, er tilgang på legemidler. I Norge opplever vi en alvorlig og stadig økende legemiddelmangel, som gjør at pasienter ikke får den behandlingen de trenger. I 2022 ble det sendt 1 579 meldinger om legemiddelmangel, ifølge Statens legemiddelverk. Til sammenligning ble det i 2017 meldt om 358 tilfeller. Blant annet ser vi mangel på ADHD-medisiner i Norge, og Statens legemiddelverk har oppfordret apotekene til å rasjonere. I helseberedskapsmeldingen som ble lagt fram for to uker siden, tar ikke regjeringen godt nok tak i legemiddelmangelen, og det mangler konkrete tiltak. Da er mitt spørsmål: Hvordan skal regjeringen sikre at pasienter i Norge ikke mister livsviktig medisin, slik vi nå opplever med den legemiddelmangelen.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:14:26]: Legemiddelmangel har vært en utfordring lenge. Fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap var det to scenarioer, begge helsekriser med potensielt store konsekvenser for samfunnet. Det var en pandemi – det fikk vi– og det var legemiddelmangel, og det har vi i økende grad.

Jeg synes det er en ganske djerv påstand fra representanten Svardal Bøe å si at regjeringen ikke tar tak i dette når vi gjør så mye mer med denne problemstillingen enn den forrige regjeringen gjorde. Vi har bl.a. omorganisert den sentrale helseforvaltningen med tydelige ansvarslinjer. Vi har gjort om Statens legemiddelverk til et direktorat for medisinske produkter, hvor de også kan få ansvar for innkjøp og forsyning i gitte situasjoner. Vi har økt beredskapslagrene i sykehusene, og vi har finansiert kommunenes beredskapslagre. Vi har gjort en rekke tiltak for å håndtere og lukke den sårbarheten. Økt legemiddelmangel vil vi oppleve i framtiden.

Hege Bae Nyholt (R) [12:19:00]: Ved NTNU er det bare 31 betalende studenter denne høsten, ifølge Adresseavisen. Ved UiS betaler de 60 internasjonale studentene denne høsten 7,5 mill. kr. Ifølge prorektor Bjørg Synnøve Frøysland Oftedal ved UiS gir dette årlige milliontap som vil vedvare fram til universitetet har sikret seg en god nok mengde betalende internasjonale studenter.

Er det regjeringens politikk at manglende rekruttering av internasjonale studenter skal føre til strammere budsjetter for universitetene?

Statsråd Sandra Borch [12:19:32]: Utviklingen er omtrent som forventet etter at vi innførte studieavgiften. Det kan vi også se ut fra sammenligningen med andre land som har innført den. Regjeringen mener det var prinsipielt viktig og riktig å innføre denne avgiften. Da er vi på lik linje med andre land. Jeg har tro på at norske universiteter og høgskoler er så dyktige med tanke på kompetanse at man kan konkurrere om disse studentene på like vilkår som andre land.

Det er fremdeles slik at det er veldig mange internasjonale studenter fra Europa på universiteter og høgskoler, ikke minst på utvekslingsavtaler. Så det er ikke sånn at dette vil velte økonomien til universiteter og høgskoler. Det tror jeg universiteter og høgskoler også skjønner.

Hege Bae Nyholt (R) [12:20:21]: Senterpartiet hevder å være distriktenes parti, men har gjennom innføring av skolepenger for utenlandsstudenter fremmet en politikk som i særlig grad rammer distriktene – fordi studentene ikke kommer. Det er like tomt på forelesningssaler som det er i stortingssalen i dag. Dette rammer alle institusjoner, men særlig de små og mellomstore, noe som igjen vil føre til et svekket tilbud, også for dem som bor der. Er det akseptabelt? Kan statsråden forsvare en politikk som fører til en utarming av det høyere utdanningstilbudet i distriktene? Vi har allerede fått melding om at man i Ålesund har måttet legge ned et masterprogram i simulering og visualisering. Mange andre mellomstore og små utdanningssteder vurderer det samme. Dette vil ramme distriktene i særlig stor grad.

Statsråd Sandra Borch [12:21:15]: Jeg er helt uenig i representantens premisser. Er det noe regjeringen har gjort, så er det å satse på desentralisert utdanning enten det gjelder flercampus eller studieplasser innenfor viktige områder. Det er nettopp distriktene som har fått dette gjennom statsbudsjettet.

Jeg mener det er helt riktig å innføre studieavgifter. Det er ingen grunn til at Norge, som omtrent det eneste landet i verden, skal ha gratis utdanning for alle. Vi deltar i det internasjonale utdanningssamarbeidet på like vilkår som andre land, med de samme reglene som møter våre studenter når de reiser ut i verden. Så studieavgiften står jeg fullt og helt inne for, og jeg mener at norske universiteter og høgskoler vil kunne konkurrere på like vilkår som andre internasjonale universiteter og høgskoler.