Nils T. Bjørke (Sp) [10:05:55] (ordførar for saka): Eg vil starta med å takka Riksrevisjonen for ein viktig rapport og komiteen for eit godt samarbeid.

I denne rapporten fortel Riksrevisjonen at vedvarande problem med sjukdom og høg dødelegheit fører til store økonomiske tap for havbruksnæringa. Problemet har me sett i form av døme på store mengder med daud fisk. Mattilsynets kontrolloppgåve er sentral i arbeidet med å sikra god fiskehelse og fiskevelferd. Næringa sjølv har hovudansvaret for å førebyggja og nedkjempa smitte og sikra god fiskevelferd.

Målet med undersøkinga har vore å vurdera status for fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringa, og korleis styresmaktene varetek og påverkar desse omsyna. Undersøkingsperioden er i hovudsak 2017 til 2022.

Riksrevisjonen meiner det er kritikkverdig at Nærings- og fiskeridepartementet med underliggjande etatar ikkje har sett i verk tilstrekkelege tiltak for å bidra til å redusera dei vedvarande utfordringane med sjukdom og dårleg fiskevelferd i havbruksnæringa. Styresmaktene har heller ikkje i tilstrekkeleg grad følgt opp negative konsekvensar av ny teknologi og nye driftsformer. Sjukdom og dårleg velferd bidreg til auka dødelegheit og til lågare kvalitet på fisken, og dermed til økonomiske tap.

Riksrevisjonen meiner det er kritikkverdig at Mattilsynets system for å gjennomføra eit risikobasert tilsyn har vesentleg forbetringspotensial. I tillegg meiner Riksrevisjonen at det ikkje er tilfredsstillande at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet samarbeider for lite. Komiteen sluttar seg til denne kritikken frå Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen gjev tilrådingar til Nærings- og fiskeridepartementet om å sørgja for at Mattilsynet utviklar eit meir risikobasert tilsyn:

• Riksrevisjonen tilrår at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet styrkjer samarbeidet om utvikling av regelverk, dataforvaltning og tilsyn.

• Vidare tilrår Riksrevisjonen Nærings- og fiskeridepartementet å utvikla regelverket for risikostyring og internkontroll i havbruksnæringa, og å vurdera å utvikla funksjonelle krav til standardar for anlegg og utstyr for å bidra til å vareta fiskehelse og fiskevelferd, med krav til dokumentasjon, overvaking og sertifisering.

• Riksrevisjonens siste tilråding er å tilpassa rapporteringskrava for å sikra Mattilsynet og Fiskeridirektoratet eit betre grunnlag for eit risikobasert tilsyn og å systematisk overvaka korleis regelverket bidreg til å førebyggja og hindra spreiing av sjukdom, og vurdera behovet for endringar i regelverket.

I svaret til Riksrevisjonen tek statsråden tilrådingane på alvor og beskriv korleis departementet vil fylgja dei opp.

I innstillinga presiserer komiteen at eit risikobasert tilsyn fortlaupande må verta tilpassa nye teknologiske løysingar, og at funksjonelle krav til standardar for anlegg og utstyr må kunna tilpassast ulike lokale utfordringar. Med dette sluttar komiteen seg til Riksrevisjonens tilrådingar.

Eit fleirtal i komiteen peikar på at animalsk matproduksjon, slik som lakseoppdrett, vert driven under komplekse biologiske tilhøve. Ein samansett forvaltningsstruktur kompliserer produksjonen. Difor trengst det eit betre system for å avdekkja og handtera slike tilfelle som Riksrevisjonen har funne.

Fleirtalet peikar på at ny dyrehelseforskrift kom i april 2022. Både næringa og Mattilsynet har vore gjennom ein prosess med å innføra denne. Eg meiner rapporten kunne ha vore endå meir interessant om han hadde belyst meir av dette i vurderinga av arbeidet styresmaktene gjer med fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringa.

På vegner av komiteen takkar eg Riksrevisjonen for å ha fått fram kor viktig fiskehelse og fiskevelferd er for næringsgrunnlaget i havbruksnæringa. Eg vonar Riksrevisjonen utvidar perspektivet på verkemidla når saka vert følgt opp om tre år.

Frode Jacobsen (A) [10:10:12]: De siste ukers avsløringer, nyhetssaker og debatter om helsetilstanden hos norsk oppdrettslaks har fått mye oppmerksomhet. Det som kommer fram, er ikke så bra – men det er bra at det kommer fram.

Havbruksnæringen betyr mye for Norge: store inntekter fra eksport, viktige arbeidsplasser kysten rundt, skatteinntekter fra eiere og arbeidsfolk som bidrar til velferd landet rundt. Det er ønskelig at havbruksnæringen skal fortsette å vokse, men veksten må skje innenfor bærekraftige rammer. En bærekraftig vekst kan bare skje når fiskens helse og velferd blir ivaretatt på en god måte. Bildene vi har sett de siste ukene, bidrar til å svekke tilliten til at havbruksnæringen i Norge tar fiskehelse og fiskevelferd på alvor.

Riksrevisjonen har levert en god rapport som gir viktige bidrag i arbeidet med fiskehelse og fiskevelferd framover, og Arbeiderpartiet slutter seg til saksordførerens framlegg om rapporten.

Riksrevisjonen har gjennom sin rapport om fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen gitt en status for arbeidet og kommet med viktige innspill til hvordan næringen og myndighetene kan jobbe bedre for å sikre helse og velferd for fisken.

Næringen og myndighetene har felles interesser og må jobbe sammen for å sikre at færre fisk blir syke, og at færre fisk dør før de slaktes og blir mat verden rundt, men det er næringens hovedansvar å forebygge og nedkjempe sykdom og sikre god fiskevelferd. Da er det lite tillitvekkende når noen av de største selskapene møter tilsynsmyndighetene med ønsker om å få forhåndsvarsel om når Mattilsynet skal komme på uanmeldt besøk for å drive tilsyn med hvordan det står til i anleggene. Det er nesten ikke til å tro at det går an å være så umusikalsk. Dette blir useriøst og ødelegger for dem som driver seriøst, og som skjønner at tilliten til en hel bransje settes på spill når deler av bransjen opptrer som de gjør.

Riksrevisjonens rapport viser behov for et enda bedre tilsynsarbeid, og statsråden svarer at hun vil følge opp. Det er bra, for Norge trenger at bransjen lykkes, og da må fiskehelsen og fiskevelferden også bli bedre.

Olve Grotle (H) [10:12:39]: Havbruksnæringa er ei av våre viktigaste næringar. Ho er den nest største eksportnæringa vår og gjev aktivitet, arbeidsplassar og kapital langsmed heile kysten, og sjølvsagt også i resten av landet. Fiskehelse er ein sentral del av havbruksnæringa vår som, slik det er blitt sagt her tidlegare, er blitt sett i fokus dei siste vekene. Dei enkeltståande hendingane og tilfella er uheldige, men mitt håp er at det ikkje viser eit generelt nivå eller ei generell haldning.

Uavhengig av om det skulle vere enkeltståande tilfelle eller ikkje, må etter mitt syn næringa sjølv gripe meir fatt i det framover enn det dei har gjort til no. Fiskehelse er i seg sjølv viktig, men det er sjølvsagt også viktig for framtida til næringa og at dei får til ei berekraftig vekstutvikling. Eg er også kjend med at det er aktørar rundt havbruksnæringa som òg er opptekne av dette. Blant anna vil finansinstitusjonar om nokre år setje strengare krav til fiskehelse for rett og slett å gje kreditt.

Eg har ingen særskilde merknader til det som går fram av merknadene som komiteen har gjeve. Det som derimot er mitt tema, og som eg ønskjer blir sagd noko om frå denne talarstolen, er det arbeidet som det såkalla Nøstbakken-utvalet har gjort, og den rapporten dei la fram i haust. Der er også nettopp dette med fiskehelse teke opp og vurdert. I om lag 30 sider av denne lange rapporten kjem ein inn på fiskevelferd og fiskehelse, det er til og med også vist til den kontrollen som Riksrevisjonen no har gjort, og Nøstbakken-utvalet kjem med sine tilrådingar.

Eg vil avslutte med å gå gjennom det som er oppsummeringa frå Nøstbakken-utvalet, som viser at dette også blir tatt hand om der, og eg siterer:

«Utvalgets forslag til et helhetlig forvaltningssystem for bærekraft og vekst vil etter utvalgets vurdering adressere hovedutfordringene knyttet til dårlig fiskevelferd og fiskehelse. Det gjelder blant annet forslag som bidrar til en bedre lokalitetsstruktur og biosikkerhet. Om utvalgets forslag likevel ikke sikrer tilstrekkelig god fiskevelferd, bør ytterligere tiltak vurderes. Utvalget har ikke konkludert på hvilke tiltak som da bør innføres.»

No er det slik at det er opp til regjeringa å følgje opp denne rapporten. Det ser vi fram til, for som eg allereie har vore gjennom: Får vi desse tiltaka på plass, vil det også føre til betre fiskehelse, noko vi alle er interesserte i.

Geir Jørgensen (R) [10:16:11]: Jeg vil innledningsvis berømme Riksrevisjonen for å ha gjort denne gjennomgangen av et kjempeviktig tema, ikke bare for dyrevelferden, men også for hvordan næringslivet skal se ut på kysten, og hva slags framtidige eksportinntekter vi skal kunne ha fra denne næringen.

Det dør mellom 50 millioner og 60 millioner oppdrettsfisk i merdene hvert år. For å sette det i perspektiv: Vi er i Norge veldig stolte av at vi har verdens største kommersielle torskefiskeri, skreifisket som foregår på våren, men vekten av den oppdrettsfisken som er fôret opp på innsatsfaktorer som er hentet fra store deler av verdenshavene og fra Sør-Amerika, vekten på den fisken som dør, er langt høyere enn samlet kvantum i et ordinært lofotfiske. Det hadde vært fint om Riksrevisjonen også kunne ha sett på disse tingene, for det er en meningsløs sløsing med fôrråvarer, med energi, som vi er vitne til langs kysten.

Jeg registrerer at representanten Grotle sier at næringen nå må gripe fatt i dette, og jeg så også at den ganske ferske fiskeriministeren sa det samme etter et møte med Sjømat Norge nylig, at her må næringen ta tak. Jeg vil understreke at vi mange ganger har prøvd å få denne næringen inn på et bedre spor, at de selv skal ta tak i de problemene de skaper, men det vi ser, er at ethvert teknologisk framskritt som kommer, utløser krav om mer vekst. Hele riggingen av arealtildelinger langs kysten er sånn at kommunene har betydelige inntekter fra å være tilretteleggere for økt vekst i denne næringen. Det er kommuner som ikke har råd til å si nei, og mange kystkommuner er så å si i hendene på disse pengesterke aktørene. Summen av det gjør at vi har ganske betydelige miljøproblemer i tillegg, men dette handler om dyrevelferd, og laks er omfattet av dyrevelferdsloven.

I Rødt har vi flere ganger etterlyst at dødelighet må inn som et av parametrene i den kommende justeringen av trafikklyssystemet. Dødelighet, sykdom og velferd må inn som et av parametrene i det framtidige trafikklyssystemet. I dag er det kun lakselusa som er produksjonsregulerende, og det er vel og bra, men vi må ha inn flere kriterier. Derfor er det skuffende når vi ganske nylig også har fått et havbruksutvalg som har lagt fram sin rapport og tilråding, at de ikke berører dette i det hele tatt.

Vi har forventninger til at statsråden nå tar kritikken fra Riksrevisjonen på alvor, og at vi får en helt annen politikk på området. Industri og alle aktører i det norske samfunnet blir bedre av å bli stilt krav til. Vi har veldig stor tro på at også denne næringen har et stort forbedringspotensial, men da kan vi ikke overlate det til næringen selv. Da må kravene komme.

Statsråd Cecilie Myrseth [10:20:39]: Det er et viktig arbeid som nå ligger framfor oss på bordet. Riksrevisjonens rapport har satt søkelys på svakheter i myndighetenes forvaltning av fiskehelse og fiskevelferd. Det er jeg glad for at de har gjort, og jeg vil understreke at norsk oppdrettsfisk skal være frisk, og den skal ha god velferd. Den skal rett og slett ha det bra.

Flere av forholdene som omtales av Riksrevisjonen, er allerede kjent for departementet, og det er tatt inn i det arbeidet som pågår. Jeg vil også påpeke at Riksrevisjonen viser til at regjeringen har satt i gang tiltak på områder som de trekker opp som problematiske, og jeg vil følge opp arbeidet som min forgjenger, Bjørnar Skjæran, har startet på.

Noe som er tydelig for meg, er at Stortinget tidligere har uttalt seg lite om fiskevelferd. Derfor er det viktig at arbeidet nå er satt i gang med en stortingsmelding om dyrevelferd. Det er en viktig melding som vil ta for seg velferden hos alle dyr, inkludert fisk. Det vil gi Stortinget anledning til både å debattere og ikke minst konkludere hvordan våre produksjonsdyr skal ha det, både de som er på land, og de som er i vann. Det er meg bekjent over 20 år siden et sånt arbeid ble lagt fram for Stortinget, og det arbeidet skal bli klart for Stortinget på nyåret.

Dagens regulering av akvakultur er fragmentert, og det er komplekst. Havbruksutvalget ble nedsatt bl.a. for å vurdere målsettingen for regulering av denne næringen, helheten i tillatelsessystemet, og hvordan systemet kan tilpasses for å møte både nåværende og ikke minst framtidige utfordringer. Utvalget leverte sin utredning 28. september. Den er nå ute på høring fram til 2. januar, og jeg ser fram til å jobbe videre med det når høringsinnspillene er kommet inn.

Utvalget har tatt utgangspunkt i at bærekraftig verdiskaping er det overordnede målet for framtidig forvaltning av akvakulturnæringen. Utredningen trekker også fram utfordringer i næringen knyttet til biosikkerhet, miljøpåvirkning, fiskevelferd, arealbruk og tilhørende utfordringer i dagens regulering. Utredningen drøfter også en rekke virkemidler for å oppnå målsettingen, og det blir viktig for både regjering og storting å jobbe med framover.

Vi har også et felles dyrehelseregelverk med EU. Det har nylig vært gjenstand for en stor revisjon. Vi jobber fortsatt med å gjennomføre det nye regelverket på en god måte og tilpasse det til norske forhold. Biosikkerhet og forebygging er bærebjelken i det regelverket, men jeg vil samtidig påpeke at det er oppdretteren og næringen selv som har ansvaret for at fisken har det bra og er frisk. Det er en viktig forutsetning som ligger til grunn for det arbeidet som myndighetene gjør, både etter matloven og etter dyrevelferdsloven. Det er altså næringens ansvar å sikre at man har tillit og et godt omdømme i det man holder på med.

Min jobb er å sørge for at vi har et regelverk og et rammeverk for oppdrettsnæringen som, om det følges, gir både god helse og god velferd for fisken. Reglene må være tydelige, og myndighetene skal bidra gjennom både veiledning og tilsyn – også uanmeldte tilsyn, helt åpenbart. Når det viser seg at sykdom, dårlig velferd og høy dødelighet er et vedvarende problem, må man selvfølgelig se på ytterligere tiltak fra myndighetenes side for å bøte på det. Og la det bare være helt klart: Det er for mange fisk som dør før slakt, det er for mange saker som viser at lover og regler ikke følges, og sånn skal vi ikke ha det.

Om næringen ønsker å vokse, må fisken tas enda bedre vare på, og om næringen ønsker vekst, må man gjøre ting på en skikkelig måte. Det er sånn at noen situasjoner, én situasjon, flere situasjoner, påvirker en hel næring, og det må man ta på alvor.

Riksrevisjonen har gjort en omfattende og grundig gjennomgang av både tillatelsessystemet, regelverket og tilsynsaktiviteter, og hvordan dette kan både ivareta og påvirke fiskehelse og fiskevelferd. Vi skal følge opp konklusjonene og anbefalingene, og det er et arbeid som jeg – det vil jeg si helt tydelig – tar på høyeste og største alvor.

Runar Sjåstad (A) [10:26:05]: Havbruksnæringen er en viktig eksportnæring som samtidig bidrar til verdiskaping, sysselsetting og vekst. Stabilitet og videre vekst i havbruksnæringen er viktig for mange lokalsamfunn og andre næringer, men vekst i havbruksnæringen må være bærekraftig. Vekst kan ikke gå på bekostning av dyrevelferd og miljø.

Riksrevisjonen har påvist svakheter i myndighetenes forvaltning av fiskehelse og fiskevelferd. Riksrevisjonen har i sin rapport slått fast at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet samarbeider for lite, og at tillatelsessystemet for havbruk er fragmentert og dermed utfordrende å kontrollere. Vi har nylig sett medieoppslag som understreker viktigheten av uanmeldte tilsyn, og jeg er derfor glad for at fiskeriministeren følger opp dette.

Havbruksnæringen har ansvaret for å følge opp de strenge reglene som er satt for å ivareta dyrevelferden, men vi ser i dag at fiskedødeligheten er altfor høy. Offentlige myndigheter har ansvaret for tilsyn og kontroll. Mattilsynet har en viktig jobb for å påse at regelverket for mattrygghet, fiskehelse og fiskevelferd etterleves. Mattilsynet skal både veilede og føre tilsyn. Jeg er derfor glad for at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett har foreslått å styrke Mattilsynets budsjett med 10 mill. kr. Men næringen har et selvstendig ansvar for at regelverket etterleves.

Riksrevisjonen har levert en grundig rapport som vil være et viktig bidrag i det videre arbeidet med fiskehelse og fiskevelferd. Havbruksutvalget har levert en rapport som tar for seg en helhetlig tilnærming til tillatelsessystemet, som er ute på høring med høringsfrist i januar. Og regjeringen har varslet en dyrevelferdsmelding i 2024, hvor også fisken vil ha sin plass. Det vil være naturlig å følge opp Riksrevisjonens rapport i sammenheng med disse prosessene også i Stortinget.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [10:28:28]: Jeg er veldig glad for at denne diskusjonen er tatt opp sånn som den nå er. Det er et par aspekt som jeg har lyst til å sette litt søkelys på. Det ene er: Hva skjer med den ville fisken? Hva slags forskning har vi på hvordan oppdrett påvirker den ville fisken og vandringssystemet den har? Vi har jo merket at det kommer litt mindre fisk inn til Lofoten, og jeg tenker: Har vi god nok kunnskap om disse tingene? Utføres det statlig forskning, eller er det oppdrettsnæringen selv som driver forskning? Jeg ønsker meg statlig forskning på disse tingene. Villfisk er fortsatt en viktig ressurs som vi er nødt til å ta vare på i langt større grad.

Grunnen til at jeg tar opp dette, er at jeg har fått en del bekymringsmeldinger fra vanlige fiskere som har brukt litt superenkel forskning. Det de ser, er at når torsken kommer til land for å gyte, stopper den liksom i kanten før den går opp. Om dette har årsak i at det er en ganske stor masse av oppdrettsfisk som da – jeg holdt på å si – driter i havet og alt slikt, må man få forsket på det. Har dette noe å si?

Mitt budskap er: Prøv fortsatt å se på disse tingene. Vi er nødt til å ha begge deler, både oppdrettsfisk og villfisk, og vi må ta vare på begge.