Stortinget - Møte tirsdag den 21. november 2023

Dato: 21.11.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 45 S (2023–2024), jf. Dokument 8:266 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [13:15:30]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Guri Melby, Grunde Almeland, Abid Raja, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Sveinung Rotevatn om Oslofjorden og stans av forurensning fra spyling av fritidsbåter (Innst. 45 S (2023–2024), jf. Dokument 8:266 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Mani Hussaini (A) [] (ordfører for saken): Det var en litt brå overgang fra forrige sak – jeg skal prøve å omstille hodet.

Det temaet vi skal diskutere nå, er veldig alvorlig, for Oslofjorden er syk. Tilstanden i Oslofjorden skyldes flere tiår med forurensing og påvirkning fra menneskelig aktivitet. Lenge har havoverflaten skjult hvor alvorlig det står til med livet under vann. Men nå vet vi det: Oslofjordens tilstand er akutt og skyldes flere tiår med unnlatelsessynder. Avrenning fra jordbruket og utslipp fra avløp er blant de største påvirkningene. For høye nivåer av næringssalter har gitt algeoppblomstring, og viktige leveområder for dyr og planter har forsvunnet.

Vi vet også at spyling av småbåter i havner og opplagsplasser er en mulig kilde til forurensing i Oslofjorden. Miljøfarlige kjemikalier og mikroplast havner i bunnen av Oslofjorden. Vi vet også at det er stor variasjon mellom båthavnene og opplagsplassene. Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen nå varsler at de vil gi Miljødirektoratet i oppdrag å utrede en lokal forskrift for Oslofjorden. I en slik utredning vil det inngå en vurdering av forurensingsproblemet, mulige løsninger og mulige krav.

Den gode nyheten er at det allikevel er mulig å snu utviklingen i Oslofjorden. Helhetlig tiltaksplan for en ren oslofjord med et aktivt friluftsliv er i gang. Arbeidet med avløpsrensing og nitrogenfjerning er i gang. Det er gitt nye pålegg fra statsforvalteren til flere kommuner, og det er varslet at krav om nitrogenrensing kommer. Mange kommuner planlegger for dette nå, og flere kommuner har begynt å planlegge for nitrogenfjerning før de formelt har fått krav om det. Gjennom jordbruksoppgjøret har regjeringen satt av 150 mill. kr øremerket til miljøtiltak for å redusere høstpløying, plante fangvekster og opprette kantsoner. Det er allerede innført regionale miljøkrav i jordbruket i deler av Oslo og Viken. Vi har også utredet forslag til forbud mot tømming av båtseptik, og denne kommer straks på høring.

Selv der det i dag ser mest livløst ut, kan vi medvirke til at livet kommer tilbake i Oslofjorden – det har vi sett før. Alle som bor rundt fjorden eller besøker den, skal ha tilgang til levende og frisk natur. Derfor tar Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen nå et krafttak for en ren, rik og levende oslofjord for alle.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg vil starte med å takke Venstre for å løfte denne saken. Kampen for en frisk oslofjord har vært en viktig sak for Høyre i flere år, både i regjering og lokalt i de 26 kommunene rundt Oslofjorden. Det nye byrådet i Oslo har f.eks. løftet kampen for en frisk oslofjord som en hovedoppgave i årene framover.

Oslofjorden har nær 500 000 fritidsbåter. Det er viktig for friluftslivet til mange mennesker, men det er også en utfordring når det gjelder miljø og arealbruk, særlig siden Oslofjorden allerede har dårlig miljøtilstand. Når båter på opplagsplasser spyles og vedlikeholdes ved bruk av ulike typer bunnstoff, og spylevannet inneholder tungmetaller, er det en ekstrabelastning på en allerede svært forurenset fjord.

Høyre er enig i at ansvarlige for båthavner må gjøres kjent med tiltaksplikten sin etter forurensningsloven. Det er flere småbåthavner og opplagsplasser som allerede har klare rutiner og teknologi på plass for å unngå at spylevannet går rett ut i fjorden, og det er viktig for miljøet og legitimiteten til lovverket at dette blir fulgt opp. Jeg er også veldig glad for at mange partier har varslet støtte til forslaget om å få på plass en lokal forskrift for større båtopplagsplasser i Oslofjorden. Miljødirektoratet har uttalt at regulering gjennom enkelttillatelser vil ta mye tid og ressurser. Vi i Høyre tror derfor en slik forskrift vil være riktig vei å gå, men dette er ikke nok for å lykkes med arbeid i Oslofjorden.

Oslofjorden er svært syk. Utslipp av miljøgifter, organisk materiale, næringssalter og marin forsøpling fører til at økosystemet i fjorden er i ferd med å kollapse. Vi ser at torsk, tareskog, ålegras, blåskjell og hummer er i ferd med å forsvinne. Regjeringen må gjøre enda mer for å gjennomføre den helhetlige tiltaksplanen for Oslofjorden som Solberg-regjeringen la fram.

I statusrapporten for året 2022–2023 skriver Miljødirektoratet at målene for en ren og rik fjord ikke vil bli nådd med regjeringens tempo. Det er særlig behov for å redusere nitrogen og fosfor fra avløp og jordbruk rett ut i Oslofjorden. Klima- og miljøminister Barth Eide sa i juni 2022 på Stortinget at den nye gjødselvareforskriften skulle komme i løpet av høsten. Forskriften er viktig for å redusere overgjødsling og dermed også hindre avrenning. Vi står her et og et halvt år senere, og den har fortsatt ikke blitt lagt fram på høring. Det mener jeg ikke er godt nok.

Det trengs et krafttak for Oslofjorden. Forslagene som fremmes her i dag, er et godt bidrag for en friskere fjord der viktige naturverdier bevares og restaureres, men det må gjøres enda mer i årene framover.

Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er med på i saken.

Presidenten []: Representanten Mathilde Tybring-Gjedde har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg vil òg innleiingsvis takka for engasjementet for fjordane. Senterpartiet har til denne saka, det nemnde representantforslaget, ein kort merknad og eit kort innlegg.

Forureining frå fritids- og småbåtar skal og må ha tydelege krav til seg og til alt som vedkjem påverknad av det ytre miljøet. Dette gjeld bruk av kjemikaliar, men òg avrenning og på annan måte avfall som er direkte forureinande. Det som iallfall ikkje til no er omtalt i dagens debatt, er småbåtlova § 38 kapittel fem. Dette kapittelet regulerer nettopp forureining frå det segmentet som vert vist til her.

Det er Nærings- og fiskeridepartementet som sikrar lovgjennomføring, og Stortinget har allereie gjeve forskriftsheimlar, så då vil det moglegvis vera føremålstenleg òg å sjå til denne lova for å sikra ei regulering som er i tråd med dei måla Stortinget har fastsett i høve forureining.

Vidare til forslaget som i hovudsak handlar om forureiningslova § 7 og ytterlegare tiltak utover dette gjennom bl.a. lokale og målretta tiltak for Oslofjorden, som t.d. lokal forskrift: Klima- og miljøministeren har vore tydeleg på at Miljødirektoratet allereie er i gang med utgreiing av lokal forskrift. Difor ser eg at forslag nr. 2 til saka allereie er vareteke. Eg reknar med at sjølv om det svaret kom frå ein statsråd med ein litt annan kroppsfasong og utsjånad, vil nok statsråd Bjelland Eriksen stadfesta dette i debatten.

Regjeringa har synt at ho tek ein rein oslofjord med god miljøtilstand på stort alvor. Det ligg føre ein tiltaksplan som vart iverksett attende i 2021. Ein har kome i gang med rapportering og oppfølging av denne. Det er gledeleg å sjå at fleire aktørar no svarar opp i rapporteringa og ikkje minst syner til godt samarbeid på tvers av kommunegrenser og myndigheiter. Men det krevst eit visst nivå av presisjon til utgreiing av forslag før Stortinget set to strekar under reelle alternativ, slik som er fremja i dette forslaget. Difor vil Senterpartiet avventa vidare oppfølging frå regjeringa i denne saka, og fylgja tett opp frå Stortinget si side i høve det som er ei reell og stor oppgåve: å sikra ein rein oslofjord.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg skal gi Venstre honnør for å løfte en viktig sak. Oslofjorden har utfordringer. Det er tidligere historiske feilgrep og tidligere forurensning som er en stor del av grunnen til at vi har problemer med Oslofjorden. Folket langs Oslofjorden må være trygge på at vannet de bader i, fisker i, kjører båt i og går tur og bor langs, er sunt og friskt, og det er ikke alltid tilfellet i dag. Men vi mener at det blir litt enkelt å komme med et såpass begrenset forslag mot det. Vi støtter intensjonen bak forslag nr.1, men tolker det sånn at det allerede er ivaretatt i dagens lov, og vil gjerne rette oppmerksomheten mot at der tiltak må informeres om og iverksettes, bør de rette etater og instanser informere dem som har tiltaksplikt.

Ellers fremmet Fremskrittspartiet følgende forslag i kommuneproposisjonen som ble behandlet i Stortinget før sommerferien i år:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en modell for en støtteordning for investeringer i nitrogenrensing av avløpsvann i områder som blir pålagt nye rensekrav.»

Dette ville også truffet Oslofjorden meget sterkt, men det var bare Rødt som stemte for.

Vårt landsmøte og hele vårt parti er veldig opptatt av Oslofjorden og at den skal være trygg og sunn, så vi jobber også videre med helhetlige planer her. Fremskrittspartiet vil derfor ikke støtte noen av forslagene som er blitt fremmet i dag, men vil jobbe videre med en større del av planen.

Ola Elvestuen (V) []: Først vil jeg si at jeg synes det er helt forunderlig at Fremskrittspartiet ikke støtter noen av forslagene.

Oslofjorden er i en alvorlig krise – en av de rikeste fjordene vi hadde i landet for 50 år siden, er nå i alvorlig krise. Fra Venstre har vi jobbet med å få på plass planer for Oslofjorden i godt over ti år. Det var en sentral del av regjeringsforhandlingene på Jeløya, hvor man fikk til at vi skulle ha en handlingsplan, og tiltaksplanen for en ren og rik oslofjord ble lagt fram av tidligere statsråd Sveinung Rotevatn tilbake i 2021.

Planen krever omfattende tiltak. Vi må ha nitrogrenrensing fra avløp, vi må ha redusert avrenning fra landbruket, vi må restaurere mye mer natur, vi må ha mer vern, og det må være begrensninger i fisket. Men det som går på å begrense forurensing fra spylevann fra småbåthavner og opplagsplasser, er noe man kan sette i gang med nå. Dette er kjent teknologi, det er gjort flere steder, men det handler om at det må legges press på at det faktisk gjennomføres.

Det er store utslipp med tungmetaller og mikroplast, plastpolymerer, fra spylevann, og spylevann er allerede klassifisert som farlig avfall, så det er klart at forpliktelsen er der allerede til å gjøre noe med dette. Derfor har vi det første forslaget, om at de som har ansvar for småbåthavner i Norge, må gjøres kjent med den forpliktelsen de faktisk har, for man kan ikke slippe ut farlig avfall, som dette er, slik som det nå gjøres.

Så må vi se det som er positivt. Det ligger i kjernen i tiltaksplanen for en ren og rik oslofjord at man må ha en mobilisering nedenfra og oppover, og nå er det heldigvis noen av dem som eier disse småbåthavnene, som setter i gang på egen hånd – de setter i gang med rensing. Vi har kommuner som går foran. Asker gjør det og sørger for at deres småbåthavner får denne rensingen. Etter lokalvalget håper jeg på initiativ både i Oslo, Akershus og Vestfold, der Venstre sitter sentralt. Det er varslet både økte midler for å komme med tiltak for Oslofjorden, og også at vi får mer fart på det som går på småbåthavner og spylevann. Så trenger vi at det legges press, for det er allerede et regelverk, og vi trenger at det legges press også gjennom enkelttillatelser. Fra Venstres side mener vi det ville være mer målrettet og gå fortere, men vi vil stemme subsidiært for forslag nr. 2, om å få på plass en egen forskrift.

Med det tar jeg opp forslag nr. 3, og varsler også at vi stemmer for forslag nr. 2.

Presidenten []: Då har representanten Ola Elvestuen teke opp det forslaget han refererte til.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg vil begynne med å takke forslagsstillerne fra Venstre for et veldig viktig representantforslag. Det er veldig mange politikere som har snakket i veldig mange år om å ta vare på Oslofjorden, men altfor mange skygger banen når tiltakene blir konkrete nok til å bety noe.

Det ser ut som om dette gjentar seg i dag. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet vil, så vidt jeg kan forstå innstillingen og debatten, at man ikke skal vedta noe som helst. Det er ille for alle som bor i Oslo-regionen, og for kommende og oppvoksende generasjoner, som fortjener en rik, ren og levende fjord å bade, fiske og dykke i.

Fra den oppvoksende generasjonen, altså barna, har jeg tatt med meg et symbol. Jeg har på meg et halsbånd fra datteren min på seks år. For barn er det helt uforståelig hvor god tid vi har i slike saker, hvor vi radikalt endrer leveområdene til dyr og bidrar til at barna vokser opp med et mye skrinnere dyreliv.

Denne saken burde vært opplagt også for voksne. Det er åpenbart at dagens håndtering av båter i havnene rundt fjorden er skadelig. Vi skyller store mengder gift rett ut i havet – bokstavelig talt. Som flere av oss bemerker i komitéinnstillingen: Analyser gjort av spylevannet viser funn av tungmetaller og plastpolymerer i høye konsentrasjoner, og flere båthavner i Indre Oslofjord har utslipp av tungmetaller og plastpolymerer som overskrider utslippskrav for skipsverft.

I regjeringens svarbrev, der Arbeiderpartiet og Senterpartiet forklarer hvorfor de ikke vil støtte forslaget, er det ingen alternative forslag. Det opplyses om at Miljødirektoratet har «foreslått å utrede om en lokal forskrift for større småbåthavner/opplagsplasser i Oslofjorden kan være hensiktsmessig». Her vil «mulige tiltak være tema», sier miljøministeren.

Det er nettopp sånne uforpliktende vente-og-se-holdninger fra regjering etter regjering som er årsaken til den kritiske og ødelagte miljøtilstanden i Oslofjorden. Jeg er helt sikker på at Miljødirektoratet, som for øvrig stadig vekk må kutte i faglige stillinger fordi de mangler midler, har bedre ting å drive med enn å utrede ting som vi allerede vet at vi må gjøre. Fjorden trenger konkrete tiltak nå – den må restaureres før det er for sent. Vi må stanse både giftutslipp, bunntråling og de uansvarlig store nitrogenutslippene. Vi må slutte å privatisere og sprenge i strandsonen, og vi må regulere fisket strengere og la fiskebestandene og det marine livet vokse til igjen.

Jeg er sikker på at småbåteierne veldig gjerne vil være med på en sånn dugnad hvis vi politikere bare viser litt lederskap og legger til rette.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Tilstanden i Oslofjorden er svært alvorlig, og det er ingen tvil om at det er behov for en rekke tiltak. Store deler av fjorden har moderat økologisk miljøtilstand og dårlig kjemisk miljøtilstand etter vannforskriftens kvalitetselementer. Torskebestanden er nå på et historisk lavt nivå, og tareskog og ålegrasenger der fisk og annet liv vokser opp, er i tilbakegang. Det vil ta lang tid å gjenopprette god tilstand for flere deler av det biologiske mangfoldet, men den negative trenden må vi snu nå, slik at vi unngår uopprettelige konsekvenser.

Forurensning, også fra spyling av fritidsbåter, er utvilsomt en av flere utfordringer. Regjeringen er bekymret for tilstanden i fjorden og opptatt av at det gjennomføres effektive tiltak. Når det gjelder småbåthavner spesifikt, er det trolig stor variasjon i utslippene fra opplagsplassene. Miljømyndighetene har ikke vurdert i hvilken grad forurensning fra konkrete opplagsplasser vil gi behov for regulering. Vi har derfor ikke i dag et godt grunnlag for f.eks. å stille krav i enkelttillatelser og heller ikke grunnlag for å vurdere f.eks. hvilke småbåthavner som faktisk kan ha tiltaksplikt etter forurensningsloven.

For å få et bedre grunnlag har Miljødirektoratet, som det har vært nevnt, foreslått å utrede om en lokal forskrift for større småbåthavner og opplagsplasser i Oslofjorden kan være hensiktsmessig. Det er særlige forhold i Oslofjorden, med både dårlig miljøtilstand og høy tetthet av småbåter, og jeg er derfor helt enig i at det er et godt sted å begynne. Det er også positivt, som det vises til i innstillingen, at det finnes eksempler til etterfølgelse, som Asker.

I en utredning vil størrelse på utslipp og mulige tiltak være tema. Jeg vil gi Miljødirektoratet i oppdrag å gjøre en slik utredning som de har foreslått, og følger derfor allerede opp det som er forslag nr. 2 fra mindretallet i innstillingen. Jeg ser fram til å få et bedre grunnlag for å komme videre med faktisk å redusere forurensningen fra småbåthavner.

I innstillingen etterlyser mindretallet en raskere framdrift for å følge opp tiltakene i den helhetlige tiltaksplanen. Første statusrapport for gjennomføring av tiltak i Oslofjorden ble lagt fram høsten 2022. Den viste at gjennomføringen på flere av innsatsområdene heldigvis har fått et løft det første året av planperioden. Spesielt trekkes det fram at det er gjort mye for å styrke virkemidlene innen avløp og jordbruk.

Likevel er det langt igjen til målet om god tilstand er nådd. Den andre statusrapporten viser at det fortsatt er en vei igjen. Dette er en dugnad, og stat, kommuner og alle sektorer er nødt til å være med og bidra, og jeg skal legge godt til rette for den jobben som må gjøres for at vi skal snu tilstanden i Oslofjorden.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Det er bra at statsråden sier at Miljødirektoratet skal utrede en lokal forskrift for større småbåthavner og opplagsplasser. Det er et viktig skritt i riktig retning. Jeg vil da benytte anledningen til å utfordre statsråden på et av de andre poengene som jeg hadde i mitt innlegg, som er knyttet til den nye gjødselvareforskriften. I juni 2022 uttalte statsråd Barth Eide på denne talerstolen at regjeringen skulle sende forslaget ut på høring, sannsynligvis i august, i hvert fall tidlig i høst. Jeg er enig med Hans Inge Myrvold i at det er en annen statsråd som står her nå, med et annet utseende – og tør jeg si i en annen alderskategori – men jeg vil likevel håpe at statsråden kan avklare når den nye gjødselvareforskriften kommer, særlig fordi det er et av de områdene som man i statusrapporten pekte ut, hvor det fortsatt er for mye næringssalter som avrennes ned i Oslofjorden.

Presidenten []: Det er vel eit spørsmål som ikkje er knytt direkte til denne saka, men statsråd Eriksen får velja om han vil svara.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Både statsråder og stortingsrepresentanter – i alle farger og aldersgrupper – bør være opptatt av tiltak for å gjøre noe med Oslofjorden, og vi har et høyt fokus på å få gjennomført tiltak. Det er ingen tvil om at gjødselvareforskriften er en viktig del av det. Så vidt jeg vet, har det vært jobbet med den forskriften siden 2009. Det er altfor lenge, så jeg og landbruks- og matministeren er enige om at den skal ut på høring i løpet av vinteren. Jeg skal gjøre min del av jobben for å sørge for at det skjer. Det er en viktig del av det staten har ansvaret for, for å gjennomføre tiltak som kan bedre situasjonen i Oslofjorden. Det bidrar også til å synliggjøre ansvaret som alle andre – statsforvaltere, fylkeskommuner, kommuner og sektorene selv – har for å være med og gjennomføre de tiltakene som vi trenger for å snu tilstanden og få kontroll på Oslofjorden, sånn at den kan nytes av befolkningen også i framtiden.

Ola Elvestuen (V) []: Først et lite hjertesukk: Både gjødselvareforskriften og overvannsgebyret har vært klart i årevis. Det er bare sendrektighet som gjør at dette ikke har kommet på plass for lenge siden.

Men spørsmålet mitt går på spylevann fra småbåthavner og opplagsplasser. Statsråden vil ha en lokal forskrift, og det er jo greit, men det kommer også til å ta tid. Poenget her er at dette er kjent teknologi. Det man trenger å gjøre, er kjent, og det er heller ikke de store utgiftene for å få i gang tiltak. Det er farlig avfall som havner rett i fjorden, så det er ingen tvil om at vi må ha tiltak for å stoppe dette. Det ligger allerede nå et ansvar hos eierne av disse småbåthavnene.

Mitt spørsmål er: Hva vil statsråden gjøre nå, i påvente av en lokal forskrift, for å få fortgang i utviklingen av tiltak for å stoppe forurensning fra småbåthavner i Oslofjorden?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Regjeringen har et stort fokus på alle tiltak som kan være med og gjøre noe med situasjonen i Oslofjorden. Vi har dialog med mange aktører. Vi har dialog med kommuner, vi har dialog med ulike sektorer, og vi oppfordrer til bred innsats på alle fronter. Jeg er helt enig i at også småbåthavner må være med på den store dugnaden som det er å få gjort noe med tilstanden, og jeg vil oppfordre til at småbåthavner også er med og gjennomfører tiltak.

Så har jeg lyst til å si, når det handler om det som er forslag nr.1, som representanten er en del av: Noe av utfordringen vår i dag er at vi ikke har kunnskap om hvilke havner som vil kunne ha en tiltaksplikt. Den kunnskapen må vi få på plass først. Det er derfor jeg har den tilnærmingen i denne saken og ikke vil støtte det forslaget, for vi må få den kunnskapen som vi ikke har i dag, om hvem som vil kunne ha en tiltaksplikt.

Ola Elvestuen (V) []: Men er det tiltaksplikten som er grensen? Dette handler jo om å oppfordre til å gjennomføre tiltak der det er forurensning, og dette er alvorlig forurensning, som kategoriseres som farlig avfall. Det må være opplagt for dem som er eiere av disse småbåthavnene, at dette ikke skal havne i sjøen. Om terskelen da er sånn at det er innenfor en plikt eller ikke, må man drive på for at det gjennomføres tiltak likevel. Det ville jo ikke være feil å begrense forurensning, selv om ikke plikten og lovverket er der.

Så mitt spørsmål blir: Vil regjeringen gjøre noe for å få fram kunnskapen om hvilke forpliktelser man har, og også de fordelene det vil gi å begrense forurensning? For begrensning av forurensning vil det være, enten det er utenfor eller innenfor selve plikten.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg forsøkte å si veldig tydelig i mitt forrige svar at regjeringen er opptatt av å oppfordre alle som kan være med og snu tilstanden i Oslofjorden, til å være med og bidra til det. Det er ingen tvil om at eksempelvis småbåthavner også har en rolle å spille her. Så jeg oppfordrer til at vi gjennomfører alle de tiltakene, og at alle som har en mulighet til å være med og gjøre noe med situasjonen i fjorden, tar sin del av det ansvaret.

Før jeg kan følge opp hvem som har tiltaksplikt etter regelverket, må jeg få kunnskap om hvilken forurensning som er ved ulike havner, og hvem som i det hele tatt kan være de ansvarlige båthavner som man peker på. Da er vi nødt til å gjøre den jobben som jeg nå kommer til å be Miljødirektoratet følge opp, sånn at vi får bedre kunnskap om situasjonen ved de ulike havnene som kan være aktuelle å følge opp.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg synes forslag nr. 1 er veldig godt formulert, for i forbindelse med at man skal sørge for at det iverksettes tiltak for å sikre at de ansvarlige for båthavnene blir gjort kjent med pliktene sine, gir det nettopp regjeringen mulighet til også å skaffe seg en oversikt over hvem som skal få den informasjonen. Det er ingenting i veien for å stemme for forslag nr. 1. Forskjellen er at regjeringen blir pålagt å gjøre det av Stortinget, fordi Stortinget føler et ansvar for at Oslofjorden nå restaureres og kommer til live igjen.

Et annet spørsmål gjelder forslag nr. 3, som ikke får flertall i dag. En del av det forslaget handler om å be regjeringen vurdere om det er fornuftig at statsforvalterne får delegert myndighet til og ansvar for å regulere båthavnene i Oslofjorden gjennom enkelttillatelser. Er det noe statsråden har vurdert og noe som eventuelt vil bli utredet i den utredningen som nå er varslet? Eller kanskje statsråden til og med har tenkt at det kunne vært lurt?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg tror det er uklokt å konkludere på tiltak før vi først har fått en god oversikt over de ulike havnene som er i Oslofjorden. Per i dag er det først og fremst undersøkelser ved tre større småbåthavner som er gjennomført. Vi trenger at det gjøres et bredere kartleggingsarbeid. Jeg har ikke lyst til å forhåndskonkludere på spesifikke tiltak før vi har gjort den jobben. Det tror jeg er uklokt. Hvis målet her er å gjøre noe med situasjonen i Oslofjorden, tror jeg det kan skape større motstand mot det arbeidet vi trenger å få gjennomslag for og få folk med på.

Men jeg skal være veldig tydelig: Når vi har den kunnskapen, skal vi selvfølgelig følge opp med de tiltakene som skal til for at vi snur situasjonen, for at vi gjør noe med tilstanden, sånn at vi kommer i mål med det kraftløftet regjeringen gjennomfører for Oslofjorden.

Une Bastholm (MDG) []: Det er litt frustrerende for mange at man har kjent til problemene i Oslofjorden så lenge, og så blir på en måte konklusjonen i dag en utredning. Det er ikke noe sittende statsråd alene har ansvar for, det er vekslende regjeringer som har unnlatt å følge opp Oslofjorden godt nok.

Jeg blir likevel stående og lure litt på om vi snakker om én stor utredning som skal være den store handlingsplanen, som tar lang tid å lage, og at man så skal begynne å iverksette tiltak, eller om det er tiltak regjeringen allerede nå ser at man bør sette i gang med. Er det ulike avklaringer man trenger for ulike tiltak, hvor man kan se for seg en serie av ulike tiltak over tid, og at noen gjennomføres ganske raskt? Hva er det vi kan forvente av engasjement fra regjeringen for å redde livet i Oslofjorden?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg kan love representanten at jeg vil følge opp alle relevante tiltak for å gjøre noe med situasjonen i Oslofjorden fortløpende. Da jeg mottok den siste statusrapporten på forrige møte i Oslofjordrådet for noen uker siden, var jeg veldig tydelig på at jeg har en forventning til at alle vi som er med og har en rolle å spille for å gjøre noe for å snu tilstanden, skal følge opp det. Det forplikter oss fra statens side. Vi skal f.eks. fortløpende komme med nytt regelverk på områder hvor vi kan lage regelverk, på samme måte som jeg forventer at kommuner, statsforvaltere og sektorene selv er med og følger opp med de virkemidlene de har.

Vi skal ikke bruke lengre tid på denne type arbeid enn det som er nødvendig. Jeg synes det er bra at Miljødirektoratet har kommet med det eksplisitte forslaget å utrede en lokal forskrift. Det vil gi bedre kunnskap, sånn at vi raskt kan komme tilbake med de relevante tiltakene som det arbeidet vil peke på.

Presidenten []: Replikkordskiftet er over.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel