Bakgrunn
Spyling fra vasking
og vedlikehold av båter på opplagsplasser utgjør et alvorlig miljøproblem.
Båter spyles og vedlikeholdes med bruk av ulike typer bunnstoff,
og spylevannet inneholder en betydelig mengde avfall (organisk avfall
og bunnstoffrester) som ofte går rett ut i sjøen uten tilstrekkelig
rensing. Snittforbruk av vann (tilsvarer utslipp) er mellom 100
og 120 liter pr. båt, slik at mengdene dette gjelder, er svært store.
Analyser av utslippene/spylevannet
viser funn av tungmetaller og plastpolymerer i høye konsentrasjoner.
Blant annet viser resultatet av analyser av flere båthavner i indre
Oslofjord utslipp av tungmetaller og plastpolymerer som overskrider
utslippskrav for skipsverft (Regulering av forurensning fra skipsverft
M-487/2016). I tillegg er grunnen og massene i båthavnene svært
forurenset. Dette miljøproblemet må sees i sammenheng med at miljøtilstanden
i Oslofjorden er svært alvorlig og høyt prioritert.
Miljødirektoratet
fikk i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet, gjennom tildelingsbrevet
for 2021, å «fremskaffe og levere kunnskap om forurensning fra slipper
og opplagsplasser som behandler mange fritidsbåter, for å vurdere
regulering». Miljødirektoratet besvarte oppdraget 9. desember 2021
og redegjorde for funn gjort av konsulentfirmaet COWI, som viste
andre anslag for utslippsmengder enn tidligere antatt. Videre fremgår
følgende:
«Målingene viste
at dagens båtpuss fortsatt fører til aktive utslipp av kobber, sink
og mikroplast som kan være skadelig for omgivelsene. De påviste
også noe TBT selv om dette har vært forbudt brukt i bunnstoff på
småbåter i Norge fra 1990.»
På bakgrunn av COWIs
analyser foreslår Miljødirektoratet å utrede muligheten for forskriftsregulering
av de store opplagsplassene for småbåthavner i Oslofjorden. Regulering
gjennom enkelttillatelse hevder Miljødirektoratet «vil være tid-
og ressurskrevende». I brevet nevnes at virkemidler er nødvendig,
særlig i Oslofjorden, der det er størst utslipp og «en svært sårbar
resipient».
Det er båthavnene
der opplagsplassene befinner seg, som er ansvarlige for forurensningen
som foregår. Mange båthavner, særlig i Oslofjorden, drives profesjonelt
med en daglig leder og et styre.
Det er et prekært
behov for å stanse utslipp av urenset spylevann for å forhindre
ytterligere forurensning og negativ påvirkning. Det finnes tilgjengelig
renseteknologi som kan rense spylevannet og samle opp utslippet. Kostnadene
kan pulveriseres og belastes den enkelte båteier.
På tross av at Oslofjorden
og miljøtilstanden her er høyt prioritert, ønsker ikke Miljødirektoratet,
som rette forurensningsmyndighet, å stille krav om rensing og oppsamling
gjennom tillatelser etter forurensningsloven, dette til tross for
at det finnes tilgjengelige løsninger for å sikre seg mot ytterligere
negativ påvirkning på Oslofjorden.
Utslipp fra spyling
og vedlikehold utgjør et miljøproblem som har pågått altfor lenge,
dette til tross for at miljømyndighetene har vært kjent med og utredet dette
miljøproblemet i flere omganger.
Ansvarlige myndigheter
har ikke fulgt opp virksomhetene, på tross av at dette er ulovlig
forurensning i strid med forurensningsloven. Det er på tide å handle.