Stortinget - Møte tirsdag den 21. november 2023

Dato: 21.11.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 42 S (2023–2024), jf. Dokument 8:229 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:00:48]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Kari Eskeland, Ove Trellevik, Olve Grotle, Alfred Jens Bjørlo, Mathilde Tybring-Gjedde, Svein Harberg og Kjell Ingolf Ropstad om utvida bruk av maritim ladeinfrastruktur (Innst. 42 S (2023–2024), jf. Dokument 8:229 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Jone Blikra (A) [] (ordfører for saken): Vi har alle en forpliktelse til og et ansvar for å redusere klimagassutslippene på alle områder, og det må ligge til grunn for den politikken som vedtas, og som gjennomføres. Den maritime sektoren står overfor en betydelig utfordring på dette området: Utslippene må ned samtidig som transportbehovet øker. Norge har heldigvis et sterkt teknologi- og kompetansemiljø innen sjøfart. Bare utviklingen knyttet til nærskipsfart og offshore-flåten viser at krav fra myndighetene kombinert med innovasjon, en innovativ bransje, gjør det mulig å ta store skritt framover mot nullutslipp.

Ved stadig mer bruk av elektriske fartøy og kjøretøy er det helt nødvendig å se på løsninger som gjør at den elektriske kraften blir brukt mest mulig effektivt og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Det er hensiktsmessig og ønskelig at ladeinfrastruktur som i utgangspunktet er reservert for én type brukere, gjøres tilgjengelig for flere. Ett eksempel er å gjøre ladeinfrastruktur for ferje og andre fartøy tilgjengelig for flere brukere. Denne problemstillingen har selvfølgelig en praktisk side, men også en regulatorisk side. Det er ikke uvanlig at nye løsninger og en innovativ tanke støter på formelle utfordringer. Disse utfordringene er godt besvart og beskrevet i statsrådens svar.

Et stort flertall i komiteen er godt fornøyd med det arbeidet som er gjort fra statsrådens side, ikke minst når det gjelder å forankre svaret i de respektive departementene som jobber med disse problemstillingene. Jeg vil takke for samarbeidet og en stor entusiasme på tvers av partilinjene i komiteen.

Olve Grotle (H) []: Representantforslaget gjeld den maritime ladeinfrastrukturen, og under komitébehandlinga er det av fleire representantar slått fast at den maritime sektoren står overfor ei vesentleg utfordring med å redusere klimagassutsleppa framover. Det er vidare understreka at ei elektrifisering saman med god og effektiv tilgang til landstraum vil vere av dei tiltaka som i vesentleg grad kan bidra til å nå målet om å halvere utsleppa frå skipsfarten innan 2030.

Eg sluttar meg til dette og vil gjerne illustrere kor nødvendig det er å få på plass ein tenleg infrastruktur, og at dette vil vere ein føresetnad for å kunne setje krav om nullutslepp. Eg vil difor gjerne ta eit eksempel frå havbruksnæringa vår: I vinter fekk Sjøfartsdirektoratet i oppdrag å utarbeide eit krav til låg- og nullutslepp for servicefartøy i havbruksnæringa. Oppdraget blei gjeve av Klima- og miljødepartementet i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet. Oppdraget var gjennomført i juni i år, og det er gjeve fleire tilrådingar. Kort sagt føreslår Sjøfartsdirektoratet at det i denne omgang berre er mogleg å setje krav om nullutslepp for fartøy med lengde under 24 meter. Bakgrunnen for dette er at desse fartøya utfører operasjonar og har eit driftsmønster som gjer det realistisk å nytte batteriteknologi for å oppfylle kravet. Etter dette føreslår Sjøfartsdirektoratet ei opptrappingsordning, der første kravet om nullutslepp blir sett til fartøy under 15 meter 1. januar 2025. Samtidig går Sjøfartsdirektoratet også inn på noko av det som vil vere den største hindringa for elektrifisering av havbruksnæringa, og det blir slått fast at manglande infrastruktur for å støtte opp under bruk av nullutsleppsløysing utgjer ei hindring for bruk av nullutsleppsløysingar i havbruksnæringa.

Sjøfartsdirektoratet understrekar vidare at dei føreslåtte krava til nullutslepp for servicefartøy i havbruksnæringa vil måtte vere avhengige av nødvendig infrastruktur for å kunne støtte opp under bruken av nullutsleppsteknologi. Sjøfartsdirektoratet har vidare lagt til grunn ein føresetnad om at nødvendig infrastruktur lèt seg byggje ut før krava om nullutslepp kan bli realiserte.

Arbeidet til Sjøfartsdirektoratet illustrerer altså på ein god måte kor viktig det er at infrastruktur kjem på plass, og at dette er ein føresetnad for å kunne stille bindande krav til næringa. Difor er det viktig at vi no legg til rette for at også andre kan nytte seg av den infrastrukturen som er lagd opp til ferjer og etter kvart hurtigbåtar. Det vil ta oss mykje raskare til målet om nullutslepp for maritime næringar.

Eg tek opp mindretalsforslaga i innstillinga.

Presidenten []: Representanten Olve Grotle har tatt opp de forslagene han refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: Transportsektoren står for om lag en tredjedel av alle klimagassutslippene i Norge, og disse skal halveres innen 2030. Vi trenger å få fart på det grønne skiftet med utslippskutt og avkarbonisering av Norge. Skal vi få dette til, trenger vi en radikal endring i alle deler av transportsektoren, også sjøfarten.

Infrastruktur med ladeanlegg vil i denne sammenhengen bli svært viktig. Utvikling av klimavennlig teknologi og innfasing av dette for å skape grønn omstilling i næringslivet krever samhandling i en grønn verdikjede. Vi i SV mener at det er kommunen som har havnemyndighet, som skal regulere areal og godkjenne tiltak i havnen.

Ladeanlegg må anses som et nødvendig teknisk anlegg på parkeringsplasser, havner og kaianlegg. Vi er nødt til å se på fleksibel sambruk av infrastruktur i havnene, som vil kunne gi en kostnadseffektiv drift og god utnytting av tilgjengelig energi for flere næringer. Ladeanlegg for ferge og annen kollektivtrafikk må kunne utnyttes av flere brukere i havnen, og ved tilskudd til etablering må det settes betingelser for dette.

Det er Kystverket som har ansvar for farledstiltak, og som bør få et tydeligere ansvar for å medvirke til tilrettelegging av nødvendig infrastruktur for utslippsfrie havner og farleder. Tilskudd til etablering av ladeanlegg og annen infrastruktur i havnene må styrkes og tilpasses det faktiske behovet. Nå er det stort press i en kritisk utbyggingsfase, og det er viktig at flere aktører kommer i gang, hvis klimamålene skal nås. Det ligger et stort potensial i å samhandle og sambruke, og tilskudd må ikke baseres kun på antall kilowattimer kapasitet på ladeanlegg. Like viktig er det at flere små strømbrukere har en jevn og balansert bruk av ladeanlegg ut fra kapasiteten på strømnettet for det aktuelle området.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Å nå nullutsleppsmåla våre og å lukkast med overgangen frå eit fossilt samfunn til eit klimaberekraftig nullutsleppssamfunn er eit stort puslespel der veldig mange bitar må leggjast på kort tid. Nokre av bitane er allereie lagde, slik som elbilpolitikken. Nokre av bitane veit vi enno ikkje heilt korleis ser ut, for vi har ikkje funne dei enno. Men nokre bitar har vi, det står berre att å leggje dei. Det temaet som vi tek opp i dag, er ein slik puslespelbit i det grøne skiftet, nemleg å få på plass den maritime ladeinfrastrukturen som gjer det mogleg i stor stil å rulle ut den generasjonen av fartøy med låg- og nullutslepp som no er på full fart inn i nær sagt alle segment av båtflåten.

Dette er viktig for at vi skal nå klimamåla våre, både mot 2030 og 2050. Det er også viktig fordi det gjev høve til ny næringsutvikling. Norsk næringsliv på kysten er langt framme på maritim nullutsleppsteknologi. Eg er så heldig å vere frå ein valkrins der det finst bedrifter som Brødrene Aa i Gloppen, Evoy i Florø og andre som er i front, så teknologien kan vi drive fram og utvikle til glede for heile verda. Det er også klart at lagar vi god maritim infrastruktur for framtida, gjev det òg ei moglegheit til betre samferdsel, betre samfunnstryggleik og eit robust og trygt samferdselsnett i framtida.

Framlegga som ligg i dette representantforslaget, er eg og Venstre med på. Eg vil likevel nytte høvet å gje ein spesiell honnør til representanten Liv Kari Eskeland for det arbeidet ho har gjort med dette framlegget. Eg og Venstre er glade for at det faktisk er fleirtal, iallfall i komiteen, for to viktige framlegg, nemleg å krevje at vi no må få fortgang i korleis infrastruktur på land for fartøy kan gjerast tilgjengeleg for annan sjø- og landtransport, slik at vi sambrukar teknologi og infrastruktur mest mogleg, og om korleis vi kan stille krav om at dette blir ein standard i offentlege anbod i framtida.

Venstre er også med på ei rad andre framlegg her, som bl.a. handlar om at vi må gjere det lettare for kommunane og setje kommunane betre i stand til å kunne ta den samfunnsutviklarrolla og koordineringsrolla dei må ha i lokalsamfunna sine for å få denne infrastrukturen på plass. Desse framlegga er det dessverre ikkje fleirtal for, men eg er likevel glad for at regjeringa seier at dei jobbar med dei, og eg kan lova at Venstre og andre parti bak forslaga kjem til å fortsetje å presse på fram til dette er i mål.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Regjeringen ønsker å halvere utslippene fra skipsfarten innen 2030. Da må omstillingstakten øke kraftig. Land- og ladestrøm er en viktig brikke i omstillingen av skipsfarten, og Enova har bidratt til etableringen av et fungerende marked for landstrøm. Samtidig jobbes det videre for å få introdusert hydrogen og ammoniakk som alternative drivstoffer for skipsfarten. Enova utvikler nå et nytt programtilbud for elektrifisering av maritim transport og overgangen til nullutslipp, der de også ser på behovet for infrastruktur for lading.

Regjeringen støtter forslaget om å se nærmere på hvordan, og på hvilken måte, ladeinfrastruktur for både ferger og andre fartøy kan gjøres tilgjengelig for flere brukere. Så er det slik at et krav i kommende offentlige anbud om at elinfrastrukturen for ferger og hurtigbåter skal gjøres tilgjengelig for andre brukere, kan være kostbart. Det er stor variasjon mellom kaier og kaianlegg i landet, og i noen tilfeller vil det være fysisk umulig å oppnå et krav om utvidet tilgang. Ofte vil det være bedre og billigere å etablere lademuligheter utenfor ferge- og kaiområdet. Hurtigbåtkaier er eksempelvis sjelden tilrettelagt for biltrafikk, og lading av lastebiler på slike kaier vil kreve store investeringer og gå ut over trafikksikkerheten. Et krav om utvidet tilgang til ladeinfrastruktur kan også føre til at nye anbudsprosesser blir mer kompliserte, og med det forsinke innføringen av ferger og hurtigbåter med nullutslipp.

Regjeringen mener derfor at fordeler og ulemper som følger av et eventuelt krav i offentlige anbud, må utredes grundig. Et eventuelt krav kan neppe være absolutt, og utforming og unntaksmuligheter må vurderes nærmere.

En bedre løsning enn å stille absolutte krav, som et komitéflertall legger opp til i sitt forslag til vedtak II, vil være at det i arbeidet med nye offentlige anbud blir vurdert om, og i tilfelle hvordan, elinfrastrukturen kan tilgjengeliggjøres for andre brukere, og at det deretter eventuelt settes krav til slik tilgang i aktuelle anbud.

Jeg ser fram til samarbeidet med komiteen framover, særlig når det gjelder grønn skipsfart og ikke minst infrastruktur.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Liv Kari Eskeland (H) []: Eg er glad for at statsråden ser positivt på forslaga, men synest ikkje statsråden at ho i innlegget sitt problematiserte meir enn ho såg moglegheitene? Problem knytt til hurtigbåtar og tungbiltrafikk og det å sjå på samanhengen der vart teke opp, men det kan jo vera at òg fritidsbåtar skal få tilgang til ladeinfrastruktur viss hurtigbåtar vert elektrifiserte.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Regjeringen jobber mye med disse spørsmålene. Vi er også opptatt av å få på plass infrastruktur. Men det er også min jobb som statsråd å komme med utfordringer og konsekvenser når man kommer med forslag eller fatter vedtak. Det er det viktig for meg å legge fram for komiteen. Jeg ønsker alle initiativ og ikke minst alt samarbeid på dette viktige feltet velkommen.

Liv Kari Eskeland (H) []: Eg opplevde vel at det var problematisering det vart fokusert mest på i innlegget til statsråden. Eg skulle ønskje at ein i større grad opna opp og såg moglegheitene. Det som er vesentleg, er at me får inn ein tredjepart, altså kommersielle aktørar som kan leggja til rette for å tilby fleire straumen. Ser statsråden at det er ei god løysing?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg er ikke helt enig i at det bare var problematisering i innlegget mitt. Jeg viste også til arbeid som er blitt satt i gang. Som representanten er klar over, involverer også mye av dette arbeidet flere departementer, og det tilhører da flere statsråders konstitusjonelle ansvarsområde. Jeg kan i hvert fall garantere representanten at vi jobber videre med disse spørsmålene framover, og så vil jeg nøye meg med å si det i dag, på min første tur til Stortinget som statsråd.

Liv Kari Eskeland (H) []: Me set veldig stor pris på at statsråden har kome inn hit, og eg er veldig glad for at det vart gjeve eit så breitt svar i tilsvaret. Spørsmålet mitt var likevel: Ser statsråden at det no ville vore fornuftig å sleppa til kommersielle leverandørar når det gjeld både ferje og hurtiglading, for at ein skal kunne tilby det til fleire?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg er ikke så opptatt av det akkurat nå. Det jeg er opptatt av, er at vi skal jobbe videre med å få på plass nullutslippsløsninger, og at vi skal ha god infrastruktur for å få til det grønne skiftet, som er mulig. Da er infrastrukturen i havnene veldig viktig.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg ønsker å gratulere ministeren med statsrådsposten.

Jeg har vært så heldig å få besøke båten «Angelsen Senior», som har tilholdssted i Flakstad i Lofoten. Det er noe så unikt som en batteridrevet sjark. Støtteordningen for elektrifisering av sjøtransport og klimasatsing i industrien er slik at det kun gir uttelling i store anlegg. Støtteordning for batterifartøy er stoppet. Pengene er visstnok brukt opp. Jeg tenker at dette burde være positive signaler, for imens øker dieselforbruket og klimagassutslippene i norsk sjøfart. Det har blitt sagt at en oppgradert ordning skal komme, men den har ikke kommet.

Kan ministeren si noe om når den skal komme, og er dette noe hun vil engasjere seg spesielt i?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg er svært opptatt av at vi skal få på plass gode ordninger og løsninger for å sikre en grønn skipsfart framover – det gjelder også fiskeflåten. Jeg kan ikke per dags dato gi representanten et svar på når den ordningen kommer, men det kan jeg sjekke opp.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Ove Trellevik (H) []: Det er kjekt at fiskeriministeren er i salen i dag. Det set eg veldig stor pris på.

Fiskeflåten har som mål å redusera klimagassutsleppa frå fiskeflåten med minst 40 pst. innan 2030, målt opp mot utsleppa i 2005. Det er gjennomført ei teknisk kartlegging av moglege låg- og nullutsleppsløysingar for fiskefartøy, men det er store utfordringar. Ei av utfordringane er at den samla flåten består av svært ulike fartøytypar i ulike storleikar og med svært ulikt operasjonsmønster. Det er kystfiske med garn, snøre og not, det er botntrål, pelagisk trål og notfiske, og det er havfiske med autoline.

Overgangen til låg- og nullutsleppsteknologi krev nye teknologiske løysingar, men det krev også ei fiskeriforvalting som vert utforma med tanke på å redusera utslepp av klimagassar. Ladbare hybridløysingar med batteri, LNG og biodrivstoff har vorte vurderte med omsyn til miljøeffekt for dei ulike fartøytypane. Erfaringane så langt tyder på at både batteri, hybridisering og bruk av biodiesel er eigna og gjev god miljøeffekt for dei fire fartøytypane, både for nybygg og for eksisterande fartøy der ombygging er eit alternativ. Det er også aktuelt med meir operasjonelle tiltak, som tiltak for eksempelvis meir omfattande endringar med tanke på energistyring i forbindelse med både fiskeri- og seglingsmønster.

Uansett er det landstraum som er nøkkelen til å få ned klimagassutsleppa. Ved landligge må fartøya som ikkje er drivne på nullutsleppsdrivstoff, kunna bruka landstraum, òg til eventuell lading av batteri. Dette tilbodet er det som gjev raskast gevinst. Fartøya ligg på landstraum i heimehamn og har moglegheiter til å nytta landstraum i utehamner allereie i dag, dersom det vert gjort tilgjengeleg.

På vinteren, t.d. under lofotfisket, er det hundrevis av fartøy som produserer sin eigen energi ved bruk av dieselgeneratorar. I desse dagar går det føre seg eit stort fiske etter norsk vårgytande sild i fjordane i Nord-Noreg. Dei nyttar også eigne generatorar.

Men det finst lyspunkt: For ei tid tilbake fekk Holmøy Maritime på Sortland 2,8 mill. kr i støtte frå Enova til eit landstraumsprosjekt. Både selskapets eigne båtar og andre båtar kan nytta seg av dette landstraumstilbodet. Årleg får dette anlegget ca. 30 000 tonn fisk, og det er ei rekkje anløp av fiskebåtar. Vi treng betydeleg større satsing på slike fiskerimottak om vi skal nå klimamåla våre.

Liv Kari Eskeland (H) []: Takk til saksordføraren og komiteen for god og smidig handsaming i saka og for at me fekk god tid til å gjera dette komitéarbeidet.

Forslaget tek opp i seg fleire forhold omkring ladeinfrastruktur, spesielt langs kysten, både kva gjeld maritim lading, og korleis me kan bruka den etablerte maritime ladeinfrastrukturen til å løysa andre utfordringar me opplever på landsida.

Eg er glad for at departementet ser at det kan vera gode framlegg som kjem frå opposisjonen. Sjølv om Arbeidarpartiet og Senterpartiet synest å stå utanfor det gode selskap som gjer sine vedtak her i dag, har både statsråden og partia gjennom sine merknader anerkjent forslaga – det er jo noko. Me skulle sjølvsagt helst sett at fleire vart med på framlegget, som eit stort fleirtal no står bak.

Det første gjeld klargjering av retningslinjer for korleis ladeanlegg kan betraktast når det vert etablert på kaier og anlegg der det er behov for dette. Med eit fragmentert Kommune-Noreg der det er ymse kapasitet og kompetanse i kommunane for å ta stilling til søknader som kjem, er det behov for å gjera justeringar i dei forskriftene som gjeld. Statsråden har sjølv sagt at det er behov for å gå gjennom rundskriv som kommunane forheld seg til, og så lenge det vert gjort, treng me for så vidt ikkje å gjera noko vedtak i Stortinget. Men for dei aktørane som no vert sende på uendelege byråkratiske rundreiser fordi ein ikkje heilt veit kva krav som eigentleg gjeld, vil det vera både kostnads- og tidssparande for alle partar. Slik sett vil me få fortgang i prosessane, og kostnadene vert lågare for dei ferdige ladestasjonane.

Eg vil likevel løfta fram det som faktisk får fleirtal i dag. Ferjelading har lenge vore tilgjengeleg på fleire ferjekaier, og effekt og straum er lagt fram til ladepunkta på samfunnet og ferjepassasjerane sine kostnader, men til no er det berre ferja som har fått dra nytte av denne infrastrukturen. Den 26. juni 2023 la regjeringa fram «Plan for ladestasjoner for tunge kjøretøy langs riksvei». Denne legg opp til ei trinnvis utbygging – ingen langs kysten i første og andre fase. Ei anna utfordring som vart løfta fram i denne planen, var tilgang på nett og effekt for å få etablert ladepunkta.

Strukturen for lading av tungbil krev at utbygginga skjer nokolunde jamt utover dei mest trafikkerte trafikkårene. Nokre bilar går faste ruter, og det er relativt enkelt å få på plass depotlading, men for dei som har meir uregelmessig køyring, er ein avhengig av å vita om ein får lada, når ein skal gjera investeringar i tungbil med batteri.

Med dei forslaga me får fleirtal for i dag, vil me få mykje raskare tilgang til nett og kapasitet for å setja opp ein ladeinfrastruktur for tungbil langs kysten, og ikkje minst vil me sikra at samfunnets investeringar vert brukte og utnytta betre – eit reint kinderegg!

Jone Blikra (A) []: Som representanten Eskeland var inne på, ser man, når man leser merknadene, at det i stor grad er enighet om både hvor viktig dette er, hva man bør gjøre, og hva man bør prioritere. Så er det ofte sånn at man i opposisjon gjerne vil styre regjeringen noe mer enn dem som er i posisjon, vil, når det gjelder å vedta representantforslag, men det er viktig å understreke at vi i praksis er enige. Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsker jo ikke, og har aldri ønsket, å stå utenfor noe godt selskap, så vi slutter oss til komiteens tilråding slik den foreligger her i dag.

Liv Kari Eskeland (H) []: No går det jo an å seia at eg vart strålande glad og fornøgd!

Eg har lyst til å slå eit lite slag òg for potensialet for forretningsutvikling og innovasjon som kan vidareutviklast, basert på dei forslaga som no får eit samla storting bak seg. I dag er det i hovudsak reiarlaga og fylkeskommunane eller Statens vegvesen som eig ladeinfrastrukturen til ferjene. Me har om lag 130 samband, der målet er at alle innan få år skal elektrifiserast eller gå på hydrogen. Det betyr 220 ladepunkt eller meir.

I Moss har dei no eit prosjekt under utvikling. Der tenkjer ein å bruka effekten som er lagt fram til ferja, for å lada større batteri når ferja ikkje brukar anlegget. Komiteen var nyleg på synfaring og fekk sjå korleis dei utvikla hamna for å lada både tungbilar og maritime fartøy. Lading av fritidsbåtar sto på ønskelista, og samarbeidet med kommersielle aktørar er avgjerande for å få dette på plass. Hjå desse er både kompetanse, kapasitet og kapital for å få inn ladeinfrastruktur på plass, og dei ser at dette kan løysast reint forretningsmessig. Her er nøkkelen å sjå både land- og sjøsida under eitt. Det er jo meir rasjonelt og hensiktsmessig når kompetansen på ladeinfrastruktur ikkje nødvendigvis må etablerast hos kvar fylkeskommune, hos kvart reiarlag eller hos Statens vegvesen, men kan utviklast hos kommersielle aktørar, der ein då òg vert sikra nødvendig konkurranse både på pris og gode løysingar. På den måten får me raskare rulla ut den elektriske infrastrukturen både på tungbilar og på maritime fartøy.

Ettersom tungbilar og maritim transport utgjer ein stor del av klimagassutsleppa, hastar det med å få opp infrastrukturen som skal til for å understøtta dette skiftet. Dette er ein føresetnad for å få til skiftet av energiberarar innanfor denne sektoren. Eg håpar me gjennom å opna opp slik me gjer no, greier å skapa teknologiutvikling som eignar seg til eksport og næringsutvikling her heime.

Vidare har me no brukt mange offentlege kroner til pilotering og testing opp mot den maritime ladeinfrastrukturen. No er tida komen for å profittera på at me har vore «frontrunner» på området, men då må me sleppa til dei kommersielle aktørane.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel