Stortinget - Møte tirsdag den 14. november 2023

Dato: 14.11.2023
President: Nils T. Bjørke

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [10:48:28]

Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU- og EØS-saker i 2023

Talere

Utenriksminister Espen Barth Eide []: For en uke siden deltok jeg i kronprinsparets offisielle besøk til Tyskland, Norges viktigste partner i Europa. Dette var et besøk som i tid falt sammen med en helt spesiell dag i tysk og europeisk historie, nemlig Berlinmurens fall. Da muren falt den 9. november 1989, åpnet det, praktisk talt, for samlingen av Europa. Den 9. november i år mintes vi dette sammen med borgermesteren i Berlin.

Vi mintes også krystallnatten på samme dato i 1938, en natt som innledet et av de mørkeste kapitlene i vårt kontinents historie. Det var en sterk opplevelse, men det var også en påminnelse om hvor mye Europa har endret seg siden murens fall – en påminnelse om hvordan dagens samhold og samarbeid i Europa var nesten utenkelig for bare en generasjon siden, og om hvor mye vi har å miste dersom vi ikke står sammen og hegner om det nære samarbeidet i Europa.

Norge er tett koblet til EU gjennom EØS, Schengen og de andre over 70 avtalene vi har inngått. Det er et samarbeid som har tjent oss godt i snart 30 år. Vårt forhold til EU er også i hovedsak preget av nettopp samarbeid og gjensidig tillit. Slik ønsker vi at det skal fortsette, men for å få til det må vi hele tiden forvalte vårt forhold til EU godt.

EU-samarbeidet har utviklet seg raskt de siste årene, gjennom store kriser og utfordringer som klimakrise, pandemi og krigen i Europa. Når EU utvikler sitt samarbeid, skjer det imidlertid i stor grad på områder utenfor rammene av EØS-samarbeidet som sådan.

Ofte er det i norsk interesse å knytte seg til nye EU-initiativer også utenfor de formelle rammene som følger av EØS-avtalen. Eksempler kan være innen helse, satellittsamarbeid og en rekke andre områder.

Samtidig opplever vi at EU setter klarere grenser for land utenfor unionen. Dette er bl.a. en konsekvens av prosessene knyttet til brexit. Det gjør at det er blitt vanskeligere å få aksept for tilpasninger som er skreddersydd for norske behov.

For å styrke vår posisjon i forhandlinger med EU på viktige felt arbeider derfor regjeringen nå aktivt med å redusere det såkalte EØS-etterslepet.

  • Deltakelse i det indre markedet i EØS bygger på et ensartet regelverk med like rettigheter og plikter. En reduksjon av etterslepet er derfor viktig for et fortsatt velfungerende EØS-samarbeid.

  • Det er viktig for norske bedrifters adgang til det indre marked og derfor for norske arbeidsplasser.

  • Det sikrer tilgang på viktig arbeidskraft fra hele EØS-området til norsk næringsliv.

  • Ikke minst: Et velfungerende EØS-samarbeid sikrer norske borgere retten til å studere, arbeide, etablere seg og oppholde seg fritt i 29 andre EØS-land.

Norge og EU har en felles interesse i å fremme grønn omstilling og energisikkerhet i Europa. Norge besitter mye erfaring, kompetanse og ressurser som etterspørres. Samtidig er Norge avhengig av bredere samarbeid for å nå våre egne klimamål og vår egen grønne industrielle utvikling.

I april signerte statsministeren og EU-kommisjonens president Grønn allianse. Grønn allianse er et politisk rammeverk som gir samarbeidet mellom Norge og EU et ekstra løft og en felles plattform.

Regjeringen er opptatt av at norsk industri og andre aktører skal sikres adgang og likebehandling i de nye grønne markedene som inngår i omstillingen av Europa. Vi jobber nå med å fylle Grønn allianse med konkret samarbeid og innhold. Vi vil styrke samarbeidet om mineraler og batterier. Neste steg blir å utarbeide veikart og arbeidsplaner på andre prioriterte områder under Grønn allianse.

Norge er en viktig energi- og industripartner og en stabil leverandør av olje og gass. Dette bidrar til energisikkerhet i Europa. Samtidig er vi opptatt av å sikre en forsvarlig og rettferdig omstilling, ivareta legitime hensyn i industri og befolkning og verne om natur og miljø.

Vi ønsker å oppfylle våre klimamål i samarbeid med EU. EUs Klar for 55-pakke innfører regelverk som skal sikre at EU når sitt lovpålagte mål om 55 pst. kutt i klimagassutslippene innen 2030. De nærmeste månedene vil EU starte diskusjonene om klimamålene for 2040, som skal vise veien mot klimanøytralitet i 2050.

Tempoet er svært høyt i EUs arbeid med forsterket regelverk for utslippskutt, grønn omstilling og grønn vekst. Arbeidet er nå på vei over i en gjennomføringsfase.

Fra nyttår inkluderes utslipp fra skipsfart i EUs klimakvotesystem, ETS. Vi står nå i en dugnad for å sørge for at det forsterkede klimakvoteregelverket vil gjelde i Norge, og i hele EØS-området, fra dag én – altså 1. januar 2024. Dette vil gi like konkurransevilkår, spare oss for kostbare overgangsordninger og åpne for ny grønn industriutvikling.

2030 kommer raskt. Vi kutter likevel aldri svinger når vi vurderer om, eventuelt hvordan, vi slutter oss til EU-regelverk – verken på dette eller andre områder.

Det er generelt god framdrift i samarbeidet om grønn omstilling i Europa, også på områder av stor betydning for Norge, som lavkarbonløsninger, f.eks. karbonfangst og -lagring, hydrogen og ammoniakk, grønn skipsfart, vindkraft til havs og strategiske råmaterialer. En videreutvikling av dette samarbeidet er viktig for å lykkes i det grønne skiftet, for å nå klimamålene, for å sikre verdiskapingen og for å nå opp i den globale konkurransen.

Regjeringens veikart 2.0 for et grønt industriløft har mange fellestrekk med EUs prioriteringer. Prioriterte næringer er langt på vei de samme, som sol, batterier, hydrogen, karbonfangst og -lagring og vindkraft til havs. Vi deler ambisjonen om å forbedre investeringsklimaet for europeisk industri for det grønne skiftet, og samtidig støtte et stabilt og regelverksbasert handelssystem.

Norge har styrket samarbeidet med flere land på områdene energi, industri, klima/miljø, transport, maritim forskning og innovasjon. Vi har tro på at de bilaterale samarbeidene regjeringen har tatt initiativ til, vil være viktige instrumenter for å fremme den grønne omstillingen, både i Norge og hos våre nære partnere.

Rettsaktene i ren energi-pakken står sentralt for å nå EUs energi- og klimamål for 2030. Vi støtter EUs ambisjon om å utvikle en ren og konkurransedyktig energisektor til lavest mulig kostnad. Norge har allerede ambisiøse mål for, og en høy andel av, fornybar energi. I våre vurderinger av regelverket EU har vedtatt, vil virkningene for norsk energisektor stå sentralt. Vi må ivareta konstitusjonelle hensyn og fullt ut sikre norske interesser på feltet. Det er for tidlig å si når ren energi-pakken vil bli lagt fram for Stortinget.

USAs såkalte Inflation Reduction Act – IRA – har bidratt til at takten i amerikanske klimainvesteringer har tatt seg kraftig opp. Det er positivt. Det er bra for atmosfæren og bra for klodens klima. Vi trenger et ambisiøst og framoverlent USA i klimakampen. IRA gir også markeds- og investeringsmuligheter for norske bedrifter.

Samtidig er det også utfordringer i og med at IRA er utformet på en slik måte at norske bedrifters tilgang til noen verdikjeder kan være begrenset. Vi har jobbet systematisk for å skape forståelse for norske bidrag i europeiske og transatlantiske verdikjeder av betydning for det grønne skiftet, og for at norske bedrifter får like vilkår i det indre markedet. Der er vi ennå ikke i mål, men vi merker at innsatsen virker.

Pandemien viste at vi er sårbare når en helsekrise fører til at globale markeder faller sammen. Vi klarte ikke å skaffe viktige vaksiner hver for oss. Det opplevde også de fleste andre land i Europa. EU valgte derfor å opptre samlet for å anskaffe vaksiner. EØS-avtalen gjør Norge til del av et felles europeisk regelverk for legemidler. Det var en helt nødvendig forutsetning for å få delta i EUs vaksinesamarbeid og for å sikre fri bevegelighet for verneutstyr og vesentlige forsyninger til norske sykehus.

Det var likevel ingen selvfølge at vi skulle få delta i EUs felles vaksineinnkjøp. Pandemien viste hvor sårbart Norge er alene. For å gjøre oss bedre rustet til å møte framtidige kriser arbeider regjeringen for deltakelse i et styrket helseberedskapssamarbeid med Europa. Gjennom dette vil vi stå tryggere når neste pandemi måtte inntreffe.

I ettertid har EU tatt initiativ til å styrke sin helseberedskap. EU bygger nå opp et apparat for å kunne møte en ny helsekrise, som man regner med vil komme. I tråd med koronakommisjonens anbefalinger ønsker regjeringen at Norge skal kunne delta i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid. Det samarbeidet går ut over rammene for EØS-avtalen, og norsk deltakelse krever derfor en separat avtale med EU.

Vi har en god, uformell dialog med EU om en slik avtale. Vi ønsker nå å starte formelle forhandlinger, og regjeringen arbeider aktivt for å få framdrift i denne prosessen.

Siden 1986 har Norge gitt en torskekvote til fartøy fra EU-land i fiskevernesonen ved Svalbard. Kvoten har vært basert på fisket i området før sonen ble etablert. Etter at Storbritannia gikk ut av EU, ble det britiske fisket trukket fra beregningsgrunnlaget. Dette førte til reaksjoner fra EU.

I april 2022 oppnådde Norge og EU en forståelse. Den innebar at EU-fartøy fikk en høyere kvote i 2022 enn i 2021. For at den skulle videreføres i år, var betingelsen at EU fastsatte egne reguleringer for fiske i internasjonalt farvann. Norge har tilsvarende reguleringer for norske fartøy for å sikre et bærekraftig fiske.

Dessverre har EU bare delvis gjennomført sin del av forståelsen. Derfor fikk EU-fartøy reduserte kvoter da Norge fastsatte den endelige kvoten for 2023.

Forhandlinger med EU om en ny periode med EØS-midler startet opp i fjor. Norge, Island og Liechtenstein skal bli enige med EU om bidragets størrelse, innretning og prioriteringer. Forhandlingene er krevende.

Fra norsk side legger vi vekt på at EØS-midlene skal bidra til økonomisk og sosial utjevning. Samtidig er det viktig at midlene fremmer og beskytter felles kjerneverdier som rettsstat og demokrati.

Beløpets størrelse er naturligvis et hovedtema i forhandlingene. Totalt bidrar vi i inneværende periode med 2,8 mrd. euro. EU ønsker en økning av beløpet.

Vårt utgangspunkt er at bidragets størrelse skal være rimelig i forhold til

  1. behovet for utjevning

  2. EUs egen samhørighetsinnsats

  3. utjevningen som allerede har funnet sted

Det er også viktig for Norge å ha gode kontrollmekanismer for bruken av midlene.

Når det gjelder valg av sektorer og innsatsområder, legger Norge vekt på felles europeisk målutvikling av bilaterale forhold samt nasjonale målsettinger i mottakerlandene.

Europas grønne giv og styrking av demokrati, grunnleggende rettigheter og sivilt samfunn står fortsatt sentralt. Mottakerlandene vil være de samme 15 landene som i dag er berettiget til EØS-midler.

Parallelt forhandler Norge og Island med EU om å forbedre handelsregimet for sjømat. Forbedret markedstilgang til EU er en forutsetning for en ny avtale om EØS-midler.

Norge er EUs største leverandør av sjømat. EUs forbrukere ønsker trygg og sunn norsk fisk. Samtidig bidrar norsk sjømat til betydelig økonomisk aktivitet og sysselsetting i EU.

Norsk sjømatproduksjon gir både forsyningssikkerhet, mer autonomi og robusthet i Europa. Det er derfor et paradoks at norsk sjømat møter et mer komplekst tollregime i EU enn andre frihandelspartnere.

Det har lenge pågått diskusjoner i EU om hvordan en kan reformere samarbeidet om asyl og migrasjon. Kommisjonen har foreslått en regelverkspakke, den såkalte asyl- og migrasjonspakten. Medlemsstatene ble i oktober enige om hovedelementene i pakten. Det er i seg selv en milepæl i disse diskusjonene, som er svært krevende. Forhandlinger pågår nå med Europaparlamentet, som også må gi sin tilslutning.

Norge vil være omfattet av de delene av regelverket som enten faller inn under vår Schengen-avtale eller Dublin-avtalen. Jeg vil måtte komme tilbake med en vurdering av konsekvensene for Norge når regelverket er ferdig forhandlet i EU.

Alle parter er tjent med at Europa har et godt samarbeid om kontroll på yttergrensene, og at det er solidaritet landene imellom.

Rettstaten og demokratiet fortsetter å være under press i noen europeiske land, men det er også viktige positive tegn. Valget i Polen gir håp om demokratisk utvikling etter mange år med systematisk nedbygging av rettsstaten i landet. Vi kan også forvente at en ny polsk regjering vil ha et betydelig mer positivt forhold til EU og det europeiske samarbeidet. Det er også god grunn til å anta at en ny polsk regjering vil fortsette Polens betydelige støtte til Ukraina.

Samtidig fortsetter den negative utviklingen vi har sett lenge i Ungarn, og det nylige regjeringsskiftet i Slovakia er også noe vi kommer til å følge nøye med på.

Kunstig intelligens vil gi store muligheter – for enkeltmennesker, for næringslivet og for offentlig sektor. Vi må legge til rette for innovasjon og utvikling. Samtidig må vi sørge for trygge rammer, etisk bruk og etterlevelse av menneskerettighetene og demokratiske prinsipper

Vi trenger god regulering av kunstig intelligens. Derfor har vi gitt innspill til, og følger nøye med på, EUs arbeid med en forordning om kunstig intelligens. Den kan også bli gjeldende for Norge gjennom EØS-avtalen.

Forhandlingene pågår ennå i EU. Det ser ut til å bli et godt regelverk som samsvarer godt med regjeringens prioriteringer. Forslaget er ment å fremme innovasjon samtidig som regelverket skal bidra til ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens.

Forslaget bygger på at jo høyere risiko et kunstig intelligens-system utgjør for samfunnet og enkeltpersoner, som risiko knyttet til helse, sikkerhet og grunnleggende rettigheter, desto strengere regler skal også gjelde.

Regelverket vil gi bestemmelser om omsetning og bruk av systemer med kunstig intelligens. Videre reguleres nasjonal markedsovervåkning, tilsyn og sanksjoner. Det foreslås også et eget kunstig intelligens-organ i EU som skal ha koordinerende og rådgivende oppgaver.

Vi bør huske at Europa på mange måter er en «øy» mellom på den ene siden USA og på den andre siden Kina i dette spørsmålet. Det er viktig at Europa følger sitt spor. For eksempel er personvernhensyn atskillig sterkere ivaretatt i EU enn i både USA og Kina.

EU arbeider for å vedta forordningen i løpet av de nærmeste månedene. Vi er godt i gang med å forberede innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk lov.

Russlands angrepskrig mot Ukraina truer hele Europas sikkerhet. For å forsvare oss må vi stå sammen. Europa må bruke de samarbeidsverktøyene vi har, på en effektiv måte, og vi må finne nye redskaper når det trengs.

Det europeiske politiske fellesskapet, EPC, er et eksempel på sistnevnte. EPC samler stats- og regjeringssjefer fra hele Europa. To land er ikke invitert: Russland og Belarus. Dette nye formatet er et sterkt symbol på europeisk samhold i møte med russisk aggresjon og felles utfordringer.

EPC møttes for første gang i fjor, i Praha. Statsminister Støre deltok 5. oktober på det tredje møtet, som fant sted i Granada i Spania. For Norge føyer vår deltakelse i EPC seg inn i den grunnleggende linjen for europapolitikken og vår innsats for Ukraina: samarbeid og dialog i de kanalene vi har tilgjengelig, nye så vel som gamle.

Vår tilslutning til EUs sanksjoner mot Russland og Belarus er et viktig bidrag til europeisk samhold. Sanksjonene har bidratt til å svekke russisk økonomi. Samtidig ser vi stadig oftere at operatører i tredjeland bidrar til omgåelse av sanksjoner.

EUs 11. sanksjonspakke, som Norge har sluttet seg til, skal styrke eksisterende sanksjoner og slå ned på omgåelse. Det skal først og fremst skje gjennom å intensivere samarbeidet med tredjeland og yte teknisk bistand.

Om det ikke fører fram, åpner sanksjonspakken for at EU kan vedta forholdsmessige og målrettede tiltak for å frata Russland ressursene som gjør det mulig å fortsette angrepskrigen mot Ukraina. Dersom det blir aktuelt, vil vi fra norsk side vurdere de oppjusterte sanksjonene før vi eventuelt slutter oss til.

Et viktig element i reaksjonene mot Russlands angrepskrig er hvordan vi håndterer russiske borgere som ønsker å reise inn til Schengen-området. Vi er i nær dialog med våre naboer og allierte om dette. Det er viktig for oss å følge en mest mulig koordinert linje.

Norsk praksis avviker i liten grad fra praksis i andre land i Schengen med landegrense mot Russland. Norge har hatt, og fortsetter å ha, en svært restriktiv praksis for visum til russiske borgere. Norge utstedte i underkant av 3 000 visum til russiske borgere i 2022, og i 2023 vil antallet bli betydelig lavere.

Ytterligere innstramminger av norsk praksis vurderes fortløpende. Fra september i fjor til september i år lå antallet russiske borgere som reiser inn over Storskog, stabilt, med et gjennomsnitt på ca. 3 100 innreiser per måned.

Norge har i likhet med Finland, Baltikum og andre EU-land som grenser til Russland, innført forbud mot midlertidig innførsel av russiskregistrerte biler. Etter at kjøretøyforbudet ble innført 3. oktober, har antallet innreiser over Storskog gått betydelig ned.

God samordning av den europeiske innsatsen for Ukraina er viktig for å kunne utnytte ressursene best mulig. Vår deltakelse i EUs sivile beredskapsmekanisme, som heter UCPM, gir oss mulighet til å donere materiell raskt og kostnadseffektivt. Gjennom denne ordningen bidrar vi også til å evakuere pasienter fra Ukraina.

Norge tar også sikte på å støtte EUs innsats for å bistå ukrainsk politi og påtalemyndighet, EU Advisory Mission, med norsk personell.

Norge har siden Russlands invasjon bidratt til å sikre gass- og strømforsyningen i Ukraina. Vi har gitt 3,5 mrd. kr gjennom Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling, EBRD.

EBRD er en sentral partner i Nansen-programmet, særlig innen energisektoren. EBRD har i en årrekke samarbeidet med de statlige ukrainske energiselskapene og bidratt til arbeidet med reformer og tiltak mot korrupsjon. Siden Russlands angrep har disse energiselskapene også blitt hjulpet gjennom finansieringspakker, inkludert til gasskjøp og reparasjon av ødelagt infrastruktur.

Dette europeiske samarbeidet er viktig for den økonomiske og materielle støtten til Ukrainas forsvarskamp mot Russland. Europeisk forsvarsindustrielt samarbeid vil også være avgjørende for å styrke vår egen forsvarskapasitet i årene som kommer.

Vi har støttet EUs militære treningsmisjon for Ukraina med et bidrag på 150 mill. kr, og med militære instruktører på plass i både Polen og Tyskland. Vi trapper opp vårt instruktørbidrag i 2023 og vil videreføre dette høye nivået også i 2024.

Norge har også bidratt med 250 mill. kr i støtte til ammunisjonsinnkjøp for Leopard 2-stridsvogner gjennom EUs militære materiellstøtteordning European Peace Facility.

Nettopp ammunisjon står sentralt i Norges bidrag. Ammunisjonsproduksjonen i Europa må trappes betydelig opp. Det er nødvendig for å kunne forsyne Ukraina og for å sikre våre egne behov. Det er derfor helt nødvendig at det raskt investeres for å utvide produksjonskapasiteten.

Norsk våpenindustri er en tung aktør i dette bildet, med en betydelig andel av Europas samlede produksjon. Regjeringen har allerede gitt et viktig bidrag gjennom to store ammunisjonsordrer til norsk våpenindustri.

Vi styrker nå vårt bidrag ytterligere ved å delta i to nye EU-programmer. Det ene heter ASAP – som her betyr Act in Support of Ammunition Production, men som selvfølgelig også skal skje raskt, derav navnet – og gir omfattende økonomiske insentiver for norsk forsvarsindustri.

Det andre programmet heter EDIRPA, og det står for European Defence Industry Reinforcement through common Procurement Act. Det vil gi økonomiske fordeler når europeiske land anskaffer europeisk forsvarsmateriell sammen. Dette bidrar også til å styrke kapasiteten til å støtte Ukraina militært.

Disse to programmene kan på sikt bli viktige bidrag til en jevnere byrdefordeling i NATO, hvor europeiske allierte skal ta et større ansvar for sikkerheten i Europa. Både generalsekretær Stoltenberg og den amerikanske administrasjonen har understreket betydningen av dette.

Det er også viktig å merke seg at norsk deltakelse i disse to sikkerhetspolitiske programmene skjer gjennom EØS-avtalen. Det garanterer norsk industri like vilkår som aktører basert i EU-land.

Som regjeringen har understreket flere ganger, ønsker Norge også å delta i Secure Connectivity, EUs program for satellittbasert, sikker kommunikasjon. Programmet vil bl.a. utvikle kommunikasjonssystemer som kan brukes i krisehåndtering og for å styrke samfunnssikkerheten. Norsk deltakelse vil være viktig for det operative samarbeidet med EU, våre naboland og andre europeiske land på områder som er viktige for vår sikkerhet.

Deltakelsen vil også være viktig for norsk romindustri og norsk forsvarsindustri. Arbeidet med å få på plass den nødvendige tilknytningsavtalen er i gang, og det gleder meg å kunne formidle at Kommisjonen uttrykker en positiv holdning til norsk deltakelse.

I kjølvannet av Russlands fullskala angrep på Ukraina har EU fått økt sikkerhetspolitisk betydning, også for Norge. Det skjer ikke på bekostning av, men i nært samarbeid med, NATO – NATO med hovedansvar for militær avskrekking og kollektivt forsvar, EU først og fremst med sitt bredere spekter av økonomiske og sivile virkemidler, men også våpenstøtte til Ukraina og forsvarsindustrielt samarbeid.

At EU og NATO samhandler og utfyller hverandre, styrker det transatlantiske samarbeidet, og det er i Norges interesse. Jeg mener likevel det er viktig å understreke at NATO og EU i stort trekker på de samme ressursene i Europa, og at det er viktig å unngå duplisering.

Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til enkeltforslagene i forsvarskommisjonens rapport. Det er vårt medlemskap i NATO som er bærebjelken i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. EU skal ikke erstatte eller konkurrere med NATO når det gjelder avskrekking, trygghet og forsvar, men la meg samtidig understreke at vi allerede samarbeider godt med EU i disse spørsmålene. Regjeringen ser norsk og europeisk sikkerhet i sammenheng, og vi arbeider aktivt for å utvikle forsvarssamarbeidet med EU i tråd med norske interesser.

Rapportene fra forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen gir et bredt og godt kunnskapsgrunnlag for videre politikkutvikling når det gjelder sikkerhetspolitikk og samfunnsberedskap. NATO forblir avgjørende for norsk sikkerhetspolitikk og for vår kollektive sikkerhet og evne til avskrekking. Samtidig må vi erkjenne at EUs sikkerhetspolitiske betydning øker, også for Norge. Det er derfor viktig for regjeringen å videreføre den lange linjen i norsk utenrikspolitikk, nemlig å søke tett samarbeid med EU og andre europeiske og internasjonale samarbeidsaktører.

Norge har et i all hovedsak tett og godt samarbeid med de europeiske landene og med EU. Samtidig er det slik at flere nye EU-initiativer, hvor regjeringen har besluttet norsk deltakelse, faller utenfor EØS- og Schengen-avtalene. Basert på erfaringene fra brexit-prosessen, og i møtet med de betydelige utfordringene EU står overfor nå, opplever vi at unionen setter klarere grenser mellom hva det betyr å være utenfor og innenfor EU. Dette blir en utfordring også for Norge.

Det har vært norsk politikk gjennom skiftende regjeringer å ikke gjøre koblinger mellom urelaterte tema i vårt samarbeid med EU. Dette har tjent våre interesser godt, men vår tilnærming blir i økende grad utfordret fra EU-siden, som ser slike sammenhenger. Vi kan ikke lenger regne med gjennomslag innenfor en sektor uten at vi samtidig gir noe på en annen sektor. Derfor vil det være i vår egen interesse å rydde opp og redusere antall uenigheter med EU.

Vi har hatt flere ulike EU-utredninger og europameldinger gjennom årene. Alle disse har konkludert med at vi må engasjere oss tidlig, og at vi må velge våre saker og ha gode argumenter dersom vi skal få gjennomslag for norske interesser i vårt samarbeid med EU. Dette blir mer og mer sant. Spørsmålet er om vi per i dag er gode nok på dette, eller om vi litt for ofte kommer for sent inn i prosesser uten å ha tydelig prioriterte saker, og med for lite gjennomarbeidede argumenter.

Vi må styrke den nasjonale samordningen overfor EU og i større grad være villige til å vurdere saker opp mot hverandre, nettopp for å få gjennomslag i de sakene som er aller viktigst for Norge. Dette er noe jeg og regjeringen vil legge stor vekt på i tiden som kommer. Det kan være krevende, men det vil være nødvendig for å sikre våre overordnede interesser i et Europa som altså blir stadig viktigere for Norge.

Presidenten []: Presidenten vil føreslå at utgreiinga frå utanriksministeren om viktige EU- og EØS-saker i 2023 vert ført opp til behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Forrige kapittel
Neste kapittel