Stortinget - Møte torsdag den 9. november 2023

Dato: 09.11.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 24 S (2023–2024), jf. Dokument 8:238 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:01:18]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi, Silje Hjemdal, Himanshu Gulati, Marius Arion Nilsen, Dagfinn Henrik Olsen, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde om å nedsette en tverrpolitisk arbeidsgruppe med mål om å etablere en økonomisk opptrappingsplan for Forsvaret (Innst. 24 S (2023–2024), jf. Dokument 8:238 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til sju replikker med svar etter medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Bengt Fasteraune (Sp) [] (ordfører for saken): Representantforslaget som vi i dag behandler, viser til forsvarskommisjonen og tar opp viktige problemstillinger knyttet til styrkingen av norsk forsvarsevne. Jeg vil takke komiteen for samarbeidet om saken og samtidig takke for godt samarbeid og en konstruktiv forsvarsdebatt generelt i en tid med varige endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser.

Å sikre trygghet og frihet for det norske folk er Stortingets viktigste oppgave. Tiden er overmoden for å prioritere grep som styrker operativ evne på kort, mellomlang og lang sikt.

Kort tid etter at Senterpartiet gikk inn i regjering, og før Russlands invasjon av Ukraina, satte vi ned en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon. Målet var å vurdere Norges sikkerhetspolitiske utfordringer og samlede beredskapsressurser, for så å gjøre målrettede tiltak. Dette var framtidsrettede og riktige tiltak, som vi i dag tydelig ser viktigheten av. Debatten om forsvar og beredskap er revitalisert, og vi har fått betydelig faglig og allmenn innsikt i hvor skoen trykker.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen nå er på sitt mest alvorlige siden 1945. Dette alvoret er grundig beskrevet i både rapportene fra forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen, i fagmilitært råd og i NSMs sikkerhetsfaglige råd. Forsvarskommisjonen kommer også med tydelige anbefalinger om at Stortinget bør prøve å oppnå brede forlik i arbeidet med langtidsmeldingen i tiden framover.

Å styrke og bygge opp et tidsriktig forsvar har gjennom den alvorlige situasjonen i vår egen bakgård fått en helt ny dimensjon. Samtidig er det viktig å ivareta en balansert politikk basert på kontinuitet, stabilitet og handlefrihet. Dette vil koste mye penger over lang tid. Arbeidet må gjøres riktig, slik at vi ruster opp organisasjonen, som over lang tid har vært beredt på å ruste ned. Den sikkerhetspolitiske situasjonen krever enda bedre og bredere involvering politisk så vel som faglig for å få på plass en langtidsplan som ivaretar våre sikkerhetspolitiske behov på en best mulig måte.

Regjeringens arbeid med ny langtidsplan for forsvarssektoren vil konkretisere opptrappingsplanen for hvordan vi skal styrke Forsvaret videre. Også innspillene fra forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen samt forsvarssjefens fagmilitære råd og Nasjonal sikkerhetsmyndighets vurderinger vil være med på å danne et solid kunnskapsgrunnlag for hvordan Norges forsvarsevne skal styrkes i en krevende tid.

Regjeringen har begynt arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektoren, og denne planlegges lagt fram til våren. De nevnte rapportene danner et gjennomarbeidet og faglig grunnlag for ny langtidsplan. Regjeringen har på bakgrunn av de nevnte endringene i våre sikkerhetspolitiske omgivelser invitert til en bred politisk forankringsprosess for neste langtidsplan. Dette arbeidet har allerede startet opp.

Nils-Ole Foshaug (A) []: Å sikre trygghet og frihet for folket er vår viktigste oppgave. Sikkerhet danner fundamentet alle andre samfunnsoppgaver hviler på. Det sikkerhetspolitiske landskapet har dramatisk endret seg i løpet av de siste årene, og Norge trenger et sterkt forsvar tilpasset den nye situasjonen, moderne utrustet og med høykompetent personell.

Arbeidet med å styrke Norges forsvarsevne og samfunnets motstandskraft har regjeringen startet, og vi må sørge for at vi har et sterkt forsvar som vil ivareta Norges sikkerhet, trygghet og handlefrihet, våre interesser og verdier.

Den forverrede sikkerhetssituasjonen nødvendiggjør et forsvarspolitisk taktskifte. Det betyr at vi må prioritere økte bevilgninger til Forsvaret selv om det vil kunne innvirke på andre områder.

Forsvarskommisjonen, totalberedskapskommisjonen, fagmilitært råd og NSMs sikkerhetsfaglige råd gir regjeringen og Stortinget et solid grunnlag for å utvikle og bygge opp Forsvaret. Når vi til neste år skal vedta en ny langtidsplan for Forsvaret, vil det være den viktigste langtidsplanen for Norge i etterkrigstid.

Vanligvis er det regjeringen som legger fram forslag til ny langtidsplan for Stortinget til behandling. Denne gangen er framgangsmåten endret, og i lys av et dramatisk bakteppe og betydningen av en forutsigbar langtidsplan som kan vise retning for en lengre periode, har regjeringen invitert alle partiene til en bred politisk forankringsprosess. Et bredt forlik om neste langtidsplan har vært regjeringens uttalte mål hele tiden, og invitasjonen til alle partier for å skape en forankringsprosess viser etter mitt syn et solid lederskap av regjeringen i en krevende tid.

Forslaget fra Fremskrittspartiet har gode intensjoner, men ettersom regjeringen allerede har igangsatt forankringsprosessen i Stortinget, blir representantforslaget litt som å slå inn åpne dører.

Hårek Elvenes (H) []: Forsvarskommisjonen har talt, og forsvarssjefen har lagt fram sitt fagmilitære råd. Det er betydelig sammenfall mellom de anbefalingene som kommer fra kommisjonen, og det rådet som forsvarssjefen gir. Vårt nasjonale forsvar må styrkes. Den styrkingen som har pågått over flere år, må fortsette med uforminsket kraft. Vi må ta høyde for at vår nabo Russland er uforutsigbar og farlig. Dette må ligge til grunn for dimensjoneringen av vårt eget forsvar i overskuelig framtid. Skal vi klare å bygge opp et forsvar til det nivået som det bør være på, må det være samsvar mellom struktur, oppgaver og finansiering. Finansieringen avgjøres gjennom de årlige budsjettene i Stortinget, og vi må sørge for en finansiering av Forsvaret som kan stå seg over ulike stortingsflertall.

Regjeringen har respondert positivt på Høyres oppfordring om å jobbe fram et bredt forlik når det gjelder den neste langtidsplanen – et forlik og et arbeid med et forlik som starter på et tidligere tidspunkt enn ved de siste langtidsplanene. I så måte er Nansen-pakken og den prosessen som der ble gjort, med involvering av Stortinget på et tidligere tidspunkt, et godt eksempel. Det er viktig at den prosessen som nå er startet, blir en reell prosess og ikke en skinnprosess.

Om forslaget til Fremskrittspartiet kan det sies at det har gode intensjoner og mange gode tanker i seg, men nå har man jo startet opp en prosess som vil ivareta de hensynene som Fremskrittspartiet peker på i sitt forslag, på en god måte. Det er jo regjeringen som sitter på det faglige grunnlaget og på utredningskapasiteten, og som har et ansvar for å holde Stortinget informert. Å starte en form for gruppearbeid fra Stortingets side i god tid før langtidsplanen legges fram, vil ikke være et faglig godt grunnlag å jobbe fram politiske vedtak fra.

Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Presidenten []: Da har representanten Hårek Elvenes tatt opp forslaget han refererte til.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Dette forslaget fra Fremskrittspartiet er altså å nedsette en tverrpolitisk arbeidsgruppe. Det har en litt underlig forhistorie, for det er et forslag som alle slutter seg til, men som kun Fremskrittspartiet vil stemme for. Ikke bare slutter de seg til forslaget, de har allerede deltatt i en tverrpolitisk arbeidsgruppe som skal gjøre akkurat det som dette forslaget sier. Men vi har enda høyere ambisjoner. Vi ønsker å arbeide med Forsvaret både operativt og finansielt, slik at vi både får mer ressurser og kan gjøre fornuftige ting med Forsvaret.

Når vi har en situasjon hvor Fremskrittspartiet fremmer et forslag, og alle er enige, men allikevel ikke stemmer for, fordummer det debatten i Stortinget. Det fordummer denne salen, og folk utenfor forstår ikke hvorfor man ikke kan være enige om det man er enige om, når man faktisk jobber med det man enige om allerede. Men la det ligge.

Det viktigste er Forsvarets intensjoner, som allerede er ivaretatt. Jeg gjentar de punktene som vi ønsker at vi skal jobbe etter. Det gjelder styrking av forsvarsøkonomien, styrking av styring, ledelse og ressursbruk, styrking av Forsvarets egenevne, styrking av totalforsvaret og det sivilt-militært samarbeid og styrking av alliert og internasjonalt samarbeid. Det er vi alle enige om, og det er det vi holder på med å snakke om i den tverrpolitiske arbeidsgruppen.

Det som er litt bekymringsfullt, er at i det første møtet som statsministeren hadde med de parlamentariske lederne – vi plebeierne fikk sitte bak på en stol – sa statsministeren ganske tydelig, og poengterte hele tiden, at det er regjeringens langtidsplan, det er regjeringens langtidsplan, det er regjeringens langtidsplan. Jeg lurer litt på hva slags innspill forsvarsministeren egentlig ønsker å få. Ønsker han å høste innspill fra partiene, trekke ut det han mener er relevant, legge frem en langtidsplan hvor han har tatt det beste fra alle, og så ta all kredden selv? Er det slik han ønsker å gjøre det, eller ønsker han at det faktisk skal være et felles tverrpolitisk dokument som vi alle står bak? Eller skal vi ikke stå bak, og skal han bare plukke ut noen av de tingene som regjeringen ønsker? Der synes jeg forsvarsministeren må tenke seg om.

Dessuten har vi ikke fått noen invitasjon etter dette møtet med statsministeren. Tiden går, og budsjettet skal vedtas nå snart, men vi får ikke noen invitasjon til det neste møtet. Da lurer vi på: Når skal vi egentlig få den invitasjonen? Dette skal jo legges frem om ikke altfor lenge, så da burde vi ha fått den invitasjonen. Det burde vært møte nummer to, tre og fire allerede, men nå har det gått en måned siden det første møtet, og vi har ikke fått noen invitasjon. Så jeg ser frem til at forsvarsministeren kanskje kan invitere fra talerstolen her i dag.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Da har representanten Christian Tybring-Gjedde tatt opp forslaget han refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Bare i 2023 har vi fått en rekke råd og anbefalinger fra bl.a. forsvarskommisjonen, forsvarssjefens fagmilitære råd og Forsvarsanalysen 2023 fra Forsvarets forskningsinstitutt – alle med en klar melding: Forsvaret er for lite og har store mangler og etterslep. Forsvaret må styrkes.

I en tid med flere konflikter, store usikkerheter og flere samtidige sikkerhetspolitiske utfordringer har også prisene på råvarer og materiell gått opp. Våre allierte styrker sine forsvarsbudsjetter og legger opp til store investeringer og anskaffelser og et økt øvings- og treningsnivå. Her hjemme synes ikke alvoret å ha sunket helt inn.

Regjeringen presenterer sitt forslag til statsbudsjett som et historisk økonomisk løft til Forsvaret, men når beløpet justeres for prisstigning og en trekker fra det som er gitt til Ukraina, er det i realiteten bare omkring en og en halv milliard ekstra som tilføres sektoren. Venstre er bekymret for regjeringens manglende kriseforståelse og sminking av forsvarsbudsjettet i en tid hvor det kreves ytterligere skyts for å styrke Forsvaret opp til det nivået det burde ha vært.

Neste år skal langtidsplanen for forsvarssektoren legges fram. Venstre har store forventninger til regjeringen og til innholdet i deres anbefalinger. Det er et viktig arbeid med langtidsplanen både før, under og etter for å sikre et bredt forlik. Her skal Venstre være konstruktiv, men samtidig tydelig på at forsvaret av Norge må prioriteres. Så de rådene og anbefalingene regjeringen nå har fått, må få stor betydning i arbeidet.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i nå, og straksbehovet i Forsvaret krever likevel at arbeidet med å styrke Forsvaret starter i statsbudsjettet for 2024. Med økte bevilgninger i budsjettet for neste år kan vi starte på den tunge snuoperasjonen med å styrke Forsvaret. I en tid hvor vi skal ruste opp og ressursene er knappe, skaper det lange ledetider for anskaffelse av forsvarsmateriell. Derfor kan vi ikke vente og stå i kø for å investere i ammunisjon og annet kritisk materiell.

Venstre mener at personellet er det viktigste i Forsvaret. Her må vi starte arbeidet for å sørge for at flere blir værende i Forsvaret, og at forsvarssektoren rekrutterer den kompetansen den trenger, eksempelvis på teknologisiden. Heimevernet er den forsvarsgrenen som har økt betydelig og fått en rolle som følge av en endret sikkerhetspolitisk tid, og yter også viktig bistand til sivilsamfunnet. Likevel har ikke Heimevernet de ressursene de trenger for å kunne øve personell i den skalaen det er vedtatt.

Så i sum mener Venstre at intensjonene som Fremskrittspartiet fremmer gjennom representantforslaget, er gode, men ønsker å ivareta dette gjennom de prosessene som det allerede er lagt opp til, med å knytte det til prioriteringene i vårt alternative budsjett for 2024, forhandlinger om ny langtidsplan og et eventuelt forsvarsforlik. Vi har på den bakgrunn, sammen med Høyre, fremmet forslag om å vedlegge representantforslaget protokollen.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Det er et alvorlig bakteppe som er utgangspunktet for denne saken, med krig og økt trusselnivå som også rammer oss.

Som vi hører flere sier, er nok ikke kriseforståelsen i egen befolkning tilstrekkelig, og det er alvorlig. Derfor må vi virkelig stå sammen i slike saker, for vi kommer til å stå i krevende prioriteringsdiskusjoner de neste årene. Derfor blir et slikt bredt forlik så avgjørende, at det kan stå seg over tid, og det er bakgrunnen for at vi stemmer som vi gjør i denne saken.

Flere har nevnt allerede at forslaget til Fremskrittspartiet slik det foreligger, har gode intensjoner. Fra Kristelig Folkepartis side stoler vi på regjeringen når de har invitert oss og har startet en god prosess nettopp med dette, og at en vil ivareta de innspillene som kommer, på en god måte. Vi har vært tydelige, og kommer til å være det også, på at det må bli en reell involvering, og at det også blir en realistisk og ansvarlig opptrapping, som er helt nødvendig med tanke på det bakteppet jeg viste til.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Som flere har vært inne på, er vi i en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon; det er stort alvor, krig i Europa, mer pågående trusselaktører og økt bruk av sammensatte virkemidler. Det er ikke noen som helst tvil om at det nå er behov for å bruke mer av samfunnets samlede ressurser på forsvar, sikkerhet og beredskap.

Vi har tatt ut en fredsgevinst over en tredveårsperiode. Det var naturlig å gjøre det etter den kalde krigens slutt. Men vi må konstatere her vi står nå, at nedbyggingen har gått for langt. Det er mye som er bra i Forsvaret. Vi investerer tungt for moderne kapabiliteter. Vi har dyktige soldater og ansatte i Forsvaret, men vi ser også at vi har utfordringer ikke minst når det gjelder robusthet og utholdenhet i strukturen vår. Og vi sitter med en god del ubalanser.

Situasjonen har gjort at vi har måttet håndtere dette her og nå. Vi har gjort både omprioriteringer og satsinger for å håndtere en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, men det er også viktig at vi nå evner å tenke mer langsiktig samtidig. Vi står overfor en mer langvarig konfrontasjon og en endret verden, som vi må forholde oss til så langt vi kan se framover. I denne sammenhengen har vi bedt om veldig grundige råd fra de to kommisjonene, fra forsvarssjefen og fra vernepliktige. Vi mottar innspill fra NATO, Nasjonal sikkerhetsmyndighets råd mv. som grunnlag for å legge fram en ny langtidsplan neste år.

Jeg mener at budsjettet for neste år, det siste året i gjeldende langtidsplanperiode, også bygger bro inn mot en ny langtidsplanperiode, ikke minst med en kraftig satsing på personellet, med så fort som mulig å komme i gang med å utdanne flere av dem vi trenger til å jobbe i Forsvaret framover, bl.a.

Jeg mener også at den situasjonen vi står i, både sikkerhetspolitisk og når det gjelder det disse prioritetsutfordringene fører med seg i statsbudsjettsammenheng, tilsier et arbeid for og et ønske om et bredt forlik. Nå er vi i gang. Vi har hatt et første møte mellom de parlamentariske lederne, statsministeren og flere av oss fra regjeringen. Ifølge min kalender, i hvert fall, har vi nå jobbet med flere datoer for møter i de kommende månedene for å ha en grundig prosess med komiteen.

Det er min intensjon i den prosessen å ha en veldig åpen og ærlig tilnærming, legge fram de vurderingene og dilemmaene vi møter, og bruke det som en reell prosess inn i en forankring som kan legge grunnlag for et bredt forsvarsforlik.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Hårek Elvenes (H) []: Som kjent har NATO fastsatt et mål om at medlemslandene skal bruke i hvert fall 2 pst. av bruttonasjonalprodukt til forsvarsutgifter. Så framgår det av en del dokumenter at i regjeringens beregning av de norske forsvarsutgiftenes andel av bruttonasjonalprodukt, regner man inn også den militære støtten til Ukraina. Det er jo en støtte som det store flertallet i Stortinget står bak, selvsagt også Høyre. Sikkerhetspolitisk er det en fornuftig investering, men spørsmålet er om det gir et riktig bilde av den økonomiske satsingen på vårt eget nasjonale forsvar, eller om dette til en viss grad også villeder om hva man legger ned av økonomisk innsats i vårt eget forsvar. Så jeg vil spørre ministeren: Når man nå regner inn disse utgiftene til Ukraina, gir det et korrekt bilde av hvor mye man da satser på vårt eget nasjonale forsvar?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Først vil jeg si at jeg er veldig glad for at regjeringen har lagt fram et mål om å nå 2-prosentmålet, og med budsjettet som er lagt fram for neste år, er vi foran skjemaet til å nå det i 2026.

Når det gjelder praksis for beregning av utgifter innenfor 2-prosentmålet, opplever jeg at det vi gjør i Norge, er i tråd med praksis også i de fleste andre NATO-landene. Så reises det et relevant spørsmål om på hvilken måte dette har betydning for vårt forsvar, men jeg vil advare veldig mot en tilnærming som tenker at bevilgningene til å støtte Ukrainas forsvarskamp på et vis ikke har betydning også for vårt forsvar. For det mener jeg de har på en rekke områder. Ikke minst ser vi det i den betydelige innsatsen vi nå gjør for å trene ukrainske soldater. Det er viktig for at de skal ha ferdigheter i striden, men det gir jo også en betydelig kompetanseoppbygging tilbake til det norske forsvaret, og vi har flere sånne effekter.

Hårek Elvenes (H) []: I departementets uttalelse til dette forslaget skriver departementet: «og det er derfor avgjørende at vi vurderer hvilket ambisjonsnivå som er det riktige for den videre utviklingen av forsvarssektoren» – ambisjonsnivå. Kan ministeren fortelle hva han tenker om ambisjonsnivået? Når han beskriver ambisjonsnivået, er han på et ambisjonsnivå som de faglige utredningene legger seg på, eller tenker ministeren i sitt stille sinn på et ambisjonsnivå som er noe annet?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg synes det er litt tidlig nå, lenge før vi er ferdige med arbeidet, å presentere nærmere vurderinger av ambisjonsnivået. Det er både fordi vi er inne i et arbeid – vi har mottatt omfattende råd, og det er ganske kort tid siden høringsprosessen var ferdig – og fordi vi har invitert til en prosessdialog med Stortinget, som flere nå har gitt uttrykk for at skal være reell. Men det er ikke noen tvil om at situasjonen tilsier at mer av samfunnets ressurser nå må brukes på forsvar, sikkerhet og beredskap, som jeg var inne på i innlegget mitt. Vi har fått særdeles ambisiøse råd når det gjelder bruk av ressurser på forsvarsformål. Det kommer til å kreve mye både av regjeringen og av hele det politiske miljøet å forholde seg til det og legge fram en plan som svarer ut de behovene som er – selvsagt innenfor en ansvarlig økonomisk ramme, som ethvert budsjett må ta utgangspunkt i.

Hårek Elvenes (H) []: Senterpartiet i opposisjon hadde jo veldig klare tanker om hva dette ambisjonsnivået burde være, representert ved sin tidligere forsvarspolitiske talsmann. Partiet er jo det samme, og man viderefører den politikken som også var i forrige periode, vil jeg tro. Spørsmålet er om Senterpartiet har forlatt det ambisjonsnivået som partiet pekte på i forbindelse med forhandlingene om den forrige langtidsplanen.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg synes egentlig ikke det er et så relevant spørsmål. Vi er i en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Vi skal trappe opp forsvarsbevilgningene. Det er helt nødvendig; det er vi i full gang med. Det var denne regjeringen som la fram en forpliktende plan/ambisjon om å nå 2-prosentmålet. Det gjorde ikke foregående regjering, så det er jo rett at det har vært høyere ambisjoner fra Senterpartiet enn det Høyre hadde i forsvarspolitikken, og det følger vi opp nå i regjering.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Statsråden bruker en litt underlig logikk: Det er viktig for Norges forsvar at Ukraina styrker sitt forsvar. Ergo kan vi putte det inn på vårt forsvarsbudsjett. Det kunne vi gjort med det britiske forsvarsbudsjettet og det amerikanske forsvarsbudsjettet også, for det er jo veldig viktig at de også styrker sitt forsvarsbudsjett, men det blir ikke noe særlig mer logisk av den grunn. Det vi skal gjøre med vårt forsvarsbudsjett, er å styrke kampkraften og forsvarsevnen vår – ikke andre lands forsvarsevne og kampkraft. Det er også sånn NATO regner.

Så påstanden fra statsråden er at dersom man tar våpen fra våre lagre – utrangerte, planlagt utrangerte og operative – og gir disse til Ukraina, så vil det på mystisk vis gi Norge økt kampkraft og forsvarsevne. Er det korrekt forstått?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg mener definitivt – av mange årsaker – at det er viktig at vi støtter Ukraina. Det er viktig for Norges sikkerhet, trygghet, beredskap og forsvarsevne. Det er opplagt at Ukrainas forsvarskamp har betydning for det trusselbildet vi møter, med en mer aggressiv og uforutsigbar nabo.

Det jeg i tillegg ville bemerke, er at den støtten vi gir til Ukraina, faktisk har positive ringvirkninger også for det norske forsvaret. Det er en betydelig treningsmisjon som pågår, det er mange hundre instruktører. Det er en betydelig andel av det norske forsvaret som nå er ute og trener ukrainske soldater, og som opparbeider seg bedre kompetanse og kunnskap, noe som har direkte betydning for oss. Vi henter også betydelige erfaringer gjennom denne treningsmisjonen fra de kamphandlingene som pågår i Ukraina. Dessuten er det en indirekte virkning av de donasjonene vi gjør, at vi i en del tilfeller gjenanskaffer mer moderne, oppdatert utstyr.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Dette forstår jeg rett og slett ikke, at det får positive virkninger for det norske forsvaret at vi styrker Ukrainas forsvar. Det er en logikk som man ikke bruker innenfor noen andre områder. Jeg skjønner også at det er bra for Ukraina at de får et bedre forsvar, og at det også kan være bra på sikt for NATO, men det kan ikke være sånn at vi skal bruke det på vårt forsvarsbudsjett, for det ville jo gjort at vi kunne brukt hverandres forsvarsbudsjett akkurat som vi selv ønsket. Sånn kan vi ikke ha det, og det tror jeg ikke statsråden egentlig mener, men han sier det for å komme seg litt unna.

Men la meg gå tilbake til det som statsråden var inne på, og som jeg var inne på i mitt innlegg: denne tverrpolitiske gruppen som skal komme til et forlik. Jeg vil gjerne få det helt klart: Det er et forlik, og det er ikke som statsministeren sa, at det skulle bli regjeringens forslag, basert på noen innspill. Det er altså et forlik som partiene slutter seg til eller ikke slutter seg til, men de som slutter seg til det, kan alle sammen presentere en ny langtidsplan for Forsvaret, hvor alle partiene som har sluttet seg til den, i et forlik, kan stå sammen. Er det korrekt?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Først vil jeg replisere til den bemerkningen som representanten innledet med. Jeg har prøvd, også nokså konkret, å forklare representanten på hvilken måte jeg mener at støtten til Ukraina – utover at det gjør noe med våre sikkerhetspolitiske rammebetingelser – i en del tilfeller også har en positiv tilbakevirkning på den norske forsvarsevnen. Det gikk jeg gjennom tre konkrete eksempler på.

Når det gjelder prosessen med langtidsplanen, så viser jeg til det statsministeren sa. Prosessen er ikke lagt opp sånn at det nå skal ferdigforhandles et forlik før framleggelsen i komiteen, men vi skal ha en bred forankringsprosess. Det mener jeg er viktig. Vi skal ha en felles situasjonsforståelse og ha en reell dialog, som blir viktig i regjeringens arbeid med ny langtidsplan. På den måten håper jeg at vi skal legge grunnlaget for et bredt forlik i Stortinget når den skal behandles her.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det er altså positivt for det norske forsvaret at vi trener ukrainske soldater i Norge – ok. Så det er positivt for det amerikanske forsvaret når vi trener i USA, så de kan legge det inn i sitt forsvarsbudsjett. Det er et nytt prinsipp. Jeg har aldri hørt dette prinsippet før, men det er jo ganske interessant.

Vi må tilbake til dette med forlik eller ikke forlik. I to av innleggene i salen i dag ble det sagt at man skal ha et bredt forlik. Nå sier statsråden at man ikke skal ha et forlik, for man skal få innspill. Og hvis man da får innspill og trekker ut det klokeste som har kommet fra de andre partiene, og så legger frem sin egen langtidsplan, er man jo sikret at det ikke blir noe kritikk i etterkant, for man har brukt opp det fornuftige og smarte som andre partier har kommet med. Kan vi bli enige om at vi legger frem et bredt forlik som vi kan slutte oss til, slik at ikke regjeringen på egenhånd legger frem en langtidsplan slik det har blitt gjort tidligere? Dette er en helt spesiell sikkerhetspolitisk situasjon som trenger et bredt forlik, slik at alle partiene som ønsker å være med på det, er med på det, og at vi legger det frem samtidig – som et bredt forlik.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Da viser jeg til det jeg sa i stad. Vi ønsker et bredt forlik om en ny langtidsplan. Jeg mener at den mest hensiktsmessige måten å jobbe fram det på, er at Forsvarsdepartementet og komiteen jobber tett sammen i månedene framover. Det gir et godt grunnlag for at regjeringen kan presentere en plan som forhåpentligvis kan gi et bredt forlik i Stortinget, ikke så ulikt måten det ble jobbet på med Nansen-programmet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel