Kari-Anne Jønnes (H) [11:12:14]: Gratulerer til statsråden med et viktig oppdrag!

Barnehage er tidlig innsats. Det vi investerer i barna våre, gir alltid avkastning. En god barndom med tilgang på en barnehageplass av høy kvalitet og trygge, kvalifiserte barnehagelærere er noe av det beste vi kan gi ungene våre. Det er også det viktigste vi kan gjøre for å sikre likestilling og bidra til at arbeidslivet har tilgang på kompetanse og arbeidskraft.

«Det er typisk norsk å være god.» Det er et kjent sitat i norsk politikk, og jeg antar at statsråden i likhet med meg ser opp til Gro Harlem Brundtland. Hun og flere av hennes generasjons kvinner banet vei for oss som kommer etter. De var tøffe, tydelige og viste både vilje og evne til handling. Men de var også pragmatiske.

Typisk norske, altså gode, var vi også i 2003. Uten barnehageforliket hadde norsk barnehagesektor sett helt annerledes ut. Vi var alle med, men det er grunn til å minne om at det var Fremskrittspartiet og SV som den gangen bidro med tilstrekkelig både vilje og evne til handling, og ikke minst pragmatisme, som gjorde at vi fikk et bredt politisk flertall for en framtidsrettet norsk barnehagesektor.

Det er på tide å minne Arbeiderpartiet om at det i Norge er lang tradisjon for at de viktigste oppgavene løses i godt samarbeid mellom sivilsamfunnet og staten. Særlig ivaretagelse av våre mest sårbare har staten – helt tilbake til 1800-tallet – tradisjon for å håndtere i samarbeid med private, altså sivilsamfunnet. Barnehageforliket var altså tuftet på lange tradisjoner.

Norsk barnehagesektor kjennetegnes i dag av høy kvalitet i tilbudet til barna, høy brukertilfredshet hos barn og foreldre, stort mangfold og valgfrihet for familiene. Jeg tør påstå at vi har verdens beste barnehagesektor. Det er stort sett full barnehagedekning, lav pris, fleksibilitet og tilgjengelighet. Andre land ser til Norge når de skal hente inspirasjon og utvikle egen barnehagesektor.

Min påstand: Dette hadde ikke staten klart alene. Takket være pragmatiske og løsningsorienterte politikere og takket være barnehagegründere over hele landet kan vi i dag være stolte av hvilke muligheter vi gir barna våre når de får plass i barnehagen. Vi kan også være stolte av at foreldre kan delta i arbeidslivet uavhengig av hvem de er, hvor de bor, og hvilke kvalifikasjoner de har. Det trenger norsk arbeidsliv mer av. Det er mangel på kompetanse og mangel på arbeidsfolk.

Nå har regjeringen de siste to årene skapt uro og utrygghet i barnehagesektoren. Det pragmatiske Arbeiderpartiet som viste vilje til å finne gode løsninger for folk flest i samarbeid med sivilsamfunnet, er ikke til å kjenne igjen. Nå er det kamp mot de private barnehagene. Dugnadsånden fra 2003 synes å ha forsvunnet, og respekten for barnehagegründere som over hele landet har bidratt til at vi har nådd våre felles mål, er borte.

Jeg blir motløs, sier Line, det virker som om de har bestemt seg for en sannhet de ikke vet noe om. Line driver en av de barnehagene statsråden påstår hun vil hjelpe, en av de barnehagene statsråden er glad i. Da høringen ble lagt ut, hadde Line, som driver en enkeltstående barnehage på Lillehammer – og jeg – håpet at regjeringen ville tatt situasjonen barnehagen står i, på alvor. Så skjer det motsatte.

Faktum er at Line ikke vet om hun har råd til å gi de ansatte klesgodtgjørelse. De ansatte aksepterer at de ikke får det hver måned, for de trives på jobb. Det skjønner jeg, for Line driver en fantastisk barnehage, med lavt sykefravær, høy kvalitet, høyt utdannet personale, glade barn og fornøyde foreldre. De eneste som ikke er fornøyd med den barnehagen, er dagens regjering.

Foreldrene er også utrygge. Marianne Borgenvik Kveseth er bare en av langt over 11 000 foreldre som føler utrygghet. Hun vil selv velge barnehage for sine barn og er imot endringene regjeringen vurderer om å gi kommunene mer makt. Mitt barn – mitt valg. Private barnehagers eksistensgrunnlag er foreldre som velger barnehagen for sine barn. Ingen barn, ingen penger.

Statsråden har sagt i VG at hun vil løfte private barnehager. Hun framsnakker private barnehager og vil sikre høy kvalitet og likere økonomiske vilkår.

Mitt spørsmål er: Hvordan? Hvordan i all verden skal hun oppnå det når halvparten av de private barnehagene går med underskudd allerede, og statsråden vil ha ytterligere innstramminger? God kvalitet i tilbudet til barna krever trygg og forutsigbar finansiering.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:17:36]: Gode barnehager er viktig for at vi skal fortsette å være et land med små forskjeller. Vi vil gjøre barnehagene våre enda bedre, for vi vet hvor stor betydning kvalitet i barnehagen har for at ungene våre skal få en god start i livet.

I regjeringens barnehagestrategi har vi varslet en gjennomgang av regelverket for styring og finansiering av barnehagesektoren i løpet av 2023. I forrige uke sendte Kunnskapsdepartementet en rekke forslag til endringer på høring. Vi vil ha et mer framtidsrettet regelverk som setter ungenes behov først, som tar dagens utfordringer i sektoren på alvor, og som vil gi bedre kvalitet i barnehagene i årene som kommer.

Regjeringen ønsker både kommunale og private barnehager, men barnehagepolitikken skal først og fremst handle om ungene våre. Endringene vi foreslår, skal bidra til å gi ungene våre gode barnehager også i framtiden. Vi mener kommunene må få større mulighet til å utvikle en helhetlig oppvekstpolitikk med både private og kommunale barnehager. Forslagene vi presenterer, balanserer kommunenes behov for styring og de private barnehagenes behov for forutsigbarhet på en god måte.

Nye regler har lenge vært etterspurt fra sektoren og Stortinget. Nå leverer vi. Forslaget vi har sendt på høring, bygger på et grundig forarbeid bestående av mange utredninger, rapporter, offentlige utvalg og innspill fra sektoren.

I dag er det utfordrende for kommunene å føre en felles barnehagepolitikk hvor både private og kommunale barnehager deltar, og det er vanskelig å gjennomføre lokale satsinger som kommer alle ungene til gode. Dagens finansieringsordning står i veien for å sikre likeverdige barnehagetilbud og gjør lokale satsinger på kvalitet ekstra dyre.

Flere store barnehagekonsern har tatt ut milliardgevinster på eiendomssalg. Stadig flere barnehager bruker mer av det offentlige tilskuddet på dyrere leie for lokaler som de tidligere eide. Det viser at fellesskapets midler kan brukes enda bedre enn i dag. Derfor trenger vi et regelverk som gir bedre kontroll på at over 60 mrd. kr i årlige tilskudd og foreldrebetaling går til gode barnehagetilbud for ungene våre.

Regjeringen foreslår flere endringer i høringen, og jeg vil nå redegjøre for de tre viktigste.

For det første vil vi ha et nytt tilskuddssystem som setter ungene i sentrum. De er forskjellige, og barnehager er forskjellige. Derfor skal finansieringen av private barnehager ta utgangspunkt i ungenes behov. Kommunene kjenner de lokale forholdene best – og bedre enn staten. Kommunene skal derfor få bestemme finansieringen også til private barnehager, men innenfor tydelige nasjonale rammer.

For det andre skal kommunene få mulighet til å styre barnehagesektoren på en helhetlig måte, til beste for ungene. Godkjenningen av barnehager skal være mer et reelt styringsverktøy, og det skal gi kommunene mulighet til å fastsette lokale forskrifter. Sånn kan kommunene drive mer aktiv barnehagepolitikk og styrke kvaliteten lokalt.

For det tredje vil vi forhindre kommersiell spekulering i barnehageeiendom og sørge for at tilskuddet går til ungene. Barnehagene skal ikke være investeringsobjekter for kommersielle aktører. Vi vil ha mer treffsikre og nøkterne tilskudd til eiendom, som gir mindre rom for å ta ut gevinster.

Regjeringen vil i tillegg stille strengere krav til barnehagenes bruk av tilskudd. Vi skal ha et effektivt og profesjonelt nasjonalt tilsyn med barnehagenes økonomi, og vi vil gi det nasjonale tilsynet flere virkemidler for å gjøre jobben sin på en god måte.

Samlet sett mener regjeringen at vi har sendt på høring et forslag som gir trygghet og forutsigbarhet for private barnehager.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:22:12]: Statsråden sier at hun vil bidra til et bedre tilbud til ungene våre. Sannheten er at 70 pst. av PBLs medlemsbarnehager – som er 1 916 barnehager og 32 600 ansatte i 214 kommuner, i alle fylker – allerede kutter, og det de kutter i, er kjøp av leker og utstyr til barna, vikarbruk fordi det ikke er nok ansatte, så ungene må enten komme senere eller gå før, kompetanseheving hos de ansatte, vedlikehold i barnehagen og turer og aktiviteter for ungene. Da lurer jeg på: Hvordan skal vi få et bedre tilbud når det blir mindre penger, og når man aktivt vil forskjellsbehandle private og kommunale barnehager?

Min påstand er at regjeringen er i ferd med å rasere en velferdsmodell som har vært den mest vellykkede velferdsmodellen i moderne tid.

Og hvordan skal vi lykkes med langsiktige, forutsigbare løsninger for alle barnehager når det man legger opp til, egentlig er en fullstendig umulig langsiktig prioritering? Vi kan ikke styre barnehagene etter valgsyklusen. Vi kan ikke styre dem fra budsjett til budsjett, heller. Private barnehager må, som kommunale barnehager, ha forutsigbarhet og rettferdighet. Dessuten er det jo ingen insentivmodell i regjeringens finansieringsløsninger for kvalitet. Hvordan skal barnehager som blir behandlet ulikt, kunne levere lik kvalitet i tilbudet til ungene våre? Alle unger er jo like mye verdt, og halvparten av ungene våre går altså i private barnehager.

Statsråden har i en samtale med VG uttalt at private barnehager kan få mer skryt, og de kan også få mer penger. Hvordan henger det da sammen, lurer jeg på, med regjeringens velferdstjenesteutvalg og avkommersialiseringsutvalg? Støtter ikke statsråden mandatet lenger? Hvordan henger det sammen? Ønsker hun kanskje å unnta barnehagene fra mandatet til avkommersialiseringsutvalget? Det hadde vært fint, for hvordan har vi tenkt å løse framtidens barnehagebehov hvis vi bare skal trygge halvparten av barnehagene våre?

Hvis dette skal handle om å sette ungene i sentrum, er vi nødt til å sørge for at alle barnehager, både private, ideelle og kommunale, har forutsigbare og trygge rammevilkår. Vi må snakke opp hele sektoren, ikke bare halve, hvis vi skal få til at folk ønsker å jobbe i barnehagene våre, for det er faktisk en av de viktigste arbeidsplassene vi har i samfunnet.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:25:27]: Først vil jeg ta klart avstand fra påstanden om at regjeringen raserer velferdsmodellen. Det er et godt og balansert forslag som regjeringen har lagt fram, og som nå er ute på høring.

Det er viktig at det skal være reell likebehandling av barnehagene våre. Det handler om ungene våre. Vi gjør nå endringer fordi vi vil sikre en reell likebehandling av barnehagene. Bestemmelsene vi har hatt tidligere, har i for liten grad lagt til rette for en mangfoldig barnehagesektor og små og ideelle aktører. De har vært gjenstand for mange konflikter i sektoren og et for stort fokus på eierne av barnehagene. Det er ungene som skal være i fokus.

Regjeringen vil lovfeste at formålet med foreldrebetaling og kommunalt tilskudd til private barnehager skal være at ungene i kommunen får et likeverdig barnehagetilbud. Det er det aller viktigste. Et formål om å gi et likeverdig barnehagetilbud stimulerer til god kvalitet og en mangfoldig sektor. Systemet vi har i dag, tar ikke hensyn til mangfoldet av barn med ulike behov eller kommuner med ulike behov ulike steder. Barnehager som gir et ekstra godt tilbud, skal også få ekstra finansiering. Kommunen som barnehagemyndighet skal fortsette å likebehandle kommunale og private barnehager. Det følger av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper og barnehageloven.

For oss er det viktig å understreke at kommunen kjenner ungene og lokale forhold i sin kommune best, bedre enn staten, og derfor vil vi at kommunene skal bestemme finansieringen til private barnehager innenfor tydelige og forutsigbare nasjonale rammer. Forslagene innebærer tydelige rammer for kommunene. Vi foreslår å regulere tydelig hva kommunene kan legge vekt på både i etableringsgodkjenning og i utmåling av tilskudd, samt at justering av antall plasser kun kan gjennomføres hvert tiende år.

Forslaget som vi sender på høring, balanserer godt kommunenes behov for styring og de private barnehagenes behov for forutsigbarhet. Det er viktig at det offentlige gir god støtte og veiledning til kommunene når de skal implementere det nye regelverket, og det blir et viktig punkt for meg framover.

Elise Waagen (A) [11:28:07]: En tidligere, klok kunnskapsminister har uttalt følgende til Aftenposten om private barnehager:

«Dagens regelverk er utdatert.»

Jeg kunne ikke vært mer enig. Sitatet tilhører representanten Jan Tore Sanner.

Regelverket og finansieringssystemet er utdatert, og det sørger ikke for at vi kan ha nok styring med dette, og at vi har en lik kvalitet over hele landet. Regelverket ble laget i en tid da sektoren skulle bygges ut. Nå står vi i en helt annen situasjon.

Det har i lang tid vært behov for å endre regelverket for private barnehager. Det er kritikkverdig at Solberg-regjeringen, på tross av gjentatte vedtak i Stortinget og en rekke utredninger med klare anbefalinger om behov for å oppdatere regelverket, ikke fremmet lovforslag i Stortinget for å sikre at vi fikk et regelverk som er mer tilpasset dagens situasjon. Det er store variasjoner i de private barnehagene, og det er nettopp derfor det er nødvendig å gjøre noe med regelverket. Arbeiderpartiets mål er å sikre et regelverk som sikrer god økonomi og høy kvalitet, uavhengig av om barnehagen er enkeltstående, den er del av en kjede, eller den er offentlig.

Når Høyre argumenterer med at vi må beholde dagens system fordi det er mange private barnehager som går med underskudd, er det en helt feil argumentasjon, etter min mening. Nettopp fordi det er store variasjoner og vi er nødt til å sikre økonomien for mange barnehager rundt om i landet, er det helt avgjørende å gå inn i det arbeidet som vi gjør nå. Nå har regjeringen nettopp sendt på høring et forslag til nytt finansieringssystem. Dette skal vi høre og diskutere lenge, og saken kommer tilbake til oss i denne salen. Ikke la det være noen tvil: Målet må være en trygg og forutsigbar finansiering til det beste for ungene.

I og med at Høyre nå har sagt at regelverket er utdatert, er det på sin plass å spørre: Hva er det egentlig Høyre mener i denne saken? Jeg hører at man er uenig i det som er lagt fram, og at man er dypt bekymret. Men hva slags regelverk er det egentlig Høyre ønsker seg? Høyres retorikk i denne saken er kun egnet til å skape et skremselsbilde. Nå har vi sendt et nytt forslag på høring, og vi skal sikre trygghet og forutsigbarhet, uavhengig av hvem som eier barnehagen. Høyre må gjerne sende disse spøkelsene på en lang juleferie og være med i debatten om hvordan vi kan løfte hele sektoren. Fra min side håper jeg at vi kan få til en bred enighet som står seg over lang tid. Det fortjener barnehagesektoren.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [11:31:34]: Vi har en god barnehagesektor i Norge. Det skal vi fortsette å ha. Vi i Senterpartiet er tydelige på at det innebærer en god offentlig barnehage og en god privat barnehage. For å få til det er vi avhengig av å ha et regelverk som er rettferdig. Det skal være rettferdig mellom de private og offentlige, men det skal også være rettferdig mellom de ulike private barnehagene. Dette er noe sektoren selv ønsker seg, og også noe Høyre har sagt at de ønsker seg. Dagens regelverk for private barnehager ble laget i en tid da det var behov for en stor utbygging av kapasitet. Det førte til en enorm utbygging av barnehager og resulterte i full barnehagedekning. Det var det som var målet. Men det målet har vi nådd, og det skal vi være glade for. Det betyr også at det er et behov for å endre regelverket for at det skal samsvare med dagens behov, og for å klare det trenger vi bedre demokratisk styring og kontroll. Det er kommunene som kjenner behovet til innbyggerne sine best, og derfor mener vi i Senterpartiet at det er riktig å gi kommunene de verktøyene de trenger, for å gi en god styring av både private og kommunale barnehager.

Siden Høyre også mener at det er behov for å gjennomgå regelverket, er det interessant å spørre seg: Hva mener de egentlig skal endres? Senterpartiet mener at arbeidet som gjøres nå i forbindelse med forslaget som er sendt på høring, er veldig viktig. Det er viktig for barnehagesektoren at vi finner gode løsninger som kan stå seg over tid og på tvers av partigrenser. Det håper jeg at også Høyre kan bidra med. Vi vil jobbe for at de private barnehagene oppnår forutsigbarhet og likebehandling, og at det fortsatt skal være valgfrihet for foreldrene.

Vi kommer til å lytte til alle høringsinnspillene som kommer, med et mål om et godt regelverk for både de private og de kommunale barnehagene våre fordi vi trenger begge deler.

Himanshu Gulati (FrP) [11:34:07]: Jeg vil gi interpellanten honnør for å ta opp et viktig tema.

Jeg hørte statsråden si at det som regjeringen nå har foreslått hva gjelder barnehager, er balansert. Men helheten i regjeringens politikk overfor private barnehager de siste to årene har vært alt annet enn balansert, og det er også denne politikken som gjør at private i barnehagesektoren nå står overfor den uroen og de utfordringene som de tross alt gjør.

Representanten Waagen sa at det at syv av ti private barnehager må kutte i kvalitet, eller at 47 pst. nå går med underskudd, viser at dagens system ikke fungerer – det var i hvert fall sånn jeg oppfattet innlegget. Men vi er i denne situasjonen på grunn av den politikken regjeringen har ført: kutt i pensjonstilskudd og innstramming av rammevilkår, som gjør at private barnehager nå sliter. Halvparten går med underskudd. I fjor fikk halvparten av landets private barnehager, 800 private barnehager, ikke kompensert sine faktiske, tariffestede pensjonsutgifter til ansatte. Hvis ikke private barnehager skal betale tariffestet pensjon til sine ansatte – hva mener regjeringen da de private barnehagene skal betale i pensjon til sine ansatte?

106 barnehager måtte legge ned i Norge i fjor – 99 av dem var private, inkludert Disen Gård i Oslo, en av de små barnehagene i landet som også er en ideelt drevet barnehage, ikke en kommersiell barnehage. Så kuttene, den politikken som er ført, rammer ikke bare de kommersielle eller de store kjedene, de rammer også de ideelle aktørene, de enkeltstående barnehagene og ikke minst de små barnehagene.

Statsråden sa også at debatten hittil ofte har handlet om eierne, og at vi må få fokuset over på barna, slik jeg oppfattet innlegget. Men det er jo nettopp regjeringen som fører mye av debatten om barnehager, og også skoler, over til å handle om eierne, ved målrettet å angripe de aktørene som ikke er offentlige, men som også bidrar på en god måte i denne sektoren. Barnehagepolitikk er ett eksempel på det, et annet eksempel er friskolesektoren. I morgen er det en stor demonstrasjon foran Stortinget mot regjeringens varslede endringer på det feltet, og vi ser friskoler over hele landet som sier at de må kutte i lærerstillinger eller kanskje til og med legge ned fordi regjeringen igjen angriper private aktører, aktører som tilbyr et supplement og et alternativ til det offentlige.

Dette er en debatt som det er viktig at vi tar, men vi har kommet i den situasjonen som en konsekvens av den politikken som er ført de siste to årene. Hvis vi vil ut av den – ja, så må vi faktisk få balansen tilbake og sørge for at debatten handler om kvaliteten og innholdet og ikke om hvem som driver eller eier barnehager, som er den debatten regjeringen dessverre har lagt opp til de siste to årene.

Grete Wold (SV) [11:37:29]: Først: Takk til Høyre og representanten Jønnes for å sette barnehagepolitikk på dagsordenen, og takk til statsråden for gode svar.

Gode, trygge barnehager er viktig. For å få til det trengs det en forutsigbar politikk. Det er det ikke stor uenighet om. Det det fort blir uenighet om, er hva en forutsigbar politikk innebærer – og forutsigbarhet for hvem? Det viktige er jo forutsigbarheten for de foreldrene som har barna i barnehagen. Når mor og far overlater barnet til barnehagen, er det aller viktigste at barnet får knytte seg til et sted, til gode rutiner og til trygge ansatte. Det er ingen tvil om at dette utfordres, men også at det er sammensatt.

For det første har vi en overhengende utfordring med rekruttering av dem som vil jobbe i barnehagen – uavhengig av om den er offentlig eller privat. Dårlig bemanning er noe av det som pekes på. Da er ett av mange svar gode og stabile lønns- og arbeidsvilkår. For SV er det helt klart at dette gis best i offentlig sektor. Offentlig sektor har alltid ansvaret for å sørge for et barnehagetilbud til alle. En for fragmentert sektor og stadig større kommersielle aktører er ikke svaret på denne utfordringen. Vi ønsker å prioritere offentlige og ideelle barnehager med høy kvalitet, der pengene går til barna og til de ansatte, ikke til utbytte. Vi er derfor glad for lovarbeidet, som nå er på høring, for å styrke det kommunale handlingsrommet til å løfte de barnehagene som trenger mer ressurser for å følge opp de barna som trenger det. For SV ligger forutsigbarheten i en offentlig barnehagesektor som alltid har det endelige ansvaret.

Så forstår jeg høyresidens blikk på de private, som tross alt også er mange, og at sikringen av disse ikke alltid er forenlig med den politikken som handler om å få kontroll, med det offentlige som hovedaktør. Når det er sagt, ønsker også SV en grad av valgfrihet når det gjelder barnehage, men på mange steder handler det ikke om å velge, det handler om å få den plassen man får. Det er kommunene, store eller små, som har ansvaret for og oppgaven med å sørge for en barnehageplass til alle. Så den redselen, som f.eks. PBL nå uttrykker, for at kommunene skal få økt handlingsfrihet, deler ikke vi i SV. Kommunene trenger et handlingsrom for å løse oppgaven, og det har vi gitt dem. De har ingen interesse av å ødelegge for eller legge ned naturbarnehagen i bygda. Det man burde frykte, er de store kommersielle aktørene som kjøper opp, og når lønnsomheten ikke er god nok, legger de ned, og kommunen må overta. Det er ikke forutsigbarhet.

Til slutt: I det politiske ordskiftet blir det fort en retorikk begge veier, hvor man beskylder hverandre for å sette ideologi og retorikk foran politikken. Jeg mener at det tåkelegger debatten – apropos den interpellasjonen om klarspråk vi skal ha senere i dag. Det er ikke retorikk eller ideologiske skylapper, det er tro på ulike måter å løse oppgaven på.

SV mener bestemt at den beste løsningen ligger i sterke kommuner, en sterk offentlig sektor med handlingsrom for å skape nettopp forutsigbarhet i barnehagetilbudet i hver enkelt kommune i hele landet.

Hege Bae Nyholt (R) [11:40:52]: Jeg deler kjærligheten til barnehagene med interpellanten. Det er en inderlig kjærlighet til landets barnehager. Jeg har hatt nesten hele mitt yrkesaktive liv i barnehage. Jeg har hatt gleden av å ta imot helt små barn og følge dem gjennom viktige år i livet deres. Jeg har også egne barn. De har gått i kommunal barnehage, de har gått i kjedebarnehage, kommersiell barnehage, og de har gått i ansatteid barnehage. Jeg har fulgt det samme mønsteret som de fleste småbarnsforeldre: Nytt barn, nytt hus, ny barnehage – du får den der det er ledig plass. Jeg har levert barna mine til ansatte som har ønsket at de skal ha gode dager, som har jobbet hardt for at de skal ha gode dager, og mine barn har hatt gode dager, uavhengig av om det har vært kommunal, kommersiell eller ansatteid barnehage.

Hver eneste dag gjøres det enormt viktig arbeid i landets barnehager. Barnehage er viktig for barna, det er viktig for foreldrene, og det er viktig for samfunnet. Uten barnehager stopper samfunnet opp. Uten gode barnehager vil høyst sannsynlig kvinnene igjen måtte gå ut av arbeidslivet og hjem til kjøkkenbenken. Uten gode barnehager vil barndommen bli fattigere i Norge. Så selvfølgelig ønsker vi alle gode barnehager.

Det er et slags jubileum i år. Det er 20 år siden forliket. Jeg har vært på mange velregisserte debatter, hvor Øystein Djupedal har fortalt om hvordan det er å drikke vin med Siv, og man har mimret tilbake. Det er også helt sant at det var mangel på barnehageplasser for 20 år siden. Det var nærmest bingo. Jeg sto sammen med to søstre, den ene fikk barnehageplass, den andre fikk ikke, og det hadde noe å si for hverdagen deres. Det vi ikke snakker så høyt om, var at i dette forliket åpnet vi også opp døren for de kommersielle.

Spørsmålet er: Hva skal til for å sikre de private barnehagene trygghet og forutsigbarhet? Jeg vil si at det som skal til, er at vi må begynne å snakke om hva private barnehager er, for det er forskjellige ting. Det er ideelle barnehager, og det er kommersielle barnehager. Jeg tror det som vil sikre tryggheten for gårdsbarnehagene, for de ansatteide barnehagene, osv., er at vi faktisk får på plass en definisjon av ideelle barnehager, sånn at vi kan velge å prioritere dem. For det er også sant at gamle, veletablerte private barnehager sliter med å få tallene til å gå opp. Det er også sant at pensjonen, slik den er organisert i dag, ikke treffer riktig. For noen går det i pluss, for andre går det i minus. Så la oss få på plass en definisjon av hva ideell er. La oss ta på alvor at det er slått fast om og om igjen, bl.a. i Storberget-utvalget, at det finnes profitt i barnehagene. Det finnes mulighet til å bli rik av barnehagedrift. Det er noen få aktører som blir rike av å drive barnehage – så rike at de ikke lenger kan bo i Norge, men må flytte til Sveits. Det er en realitet at det er solgt barnehagebygg for 11 mrd. kr på to år. 11 mrd. kr er mye penger – det er fryktelig mye penger.

La oss sikre at våre velferdsmidler går til en god og offentlig velferd. La oss sikre at vi har penger til å ha god nok bemanning i barnehagen hele dagen. La oss sikre at det er trygghet for både de ansatte, for barna og for foreldrene. At de skal ha forutsigbarhet, støtter jeg fullt ut. Men da er vi også helt, helt avhengig av at vi har et lovverk som sikrer nettopp at våre offentlige penger går til å sikre velferden, og det gjøres best gjennom å sikre at det går til de offentlige barnehager og til de ideelle barnehagene.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:45:53]: Jeg er helt enig med representanten Nyholt. Jeg er veldig glad i barnehager. Jeg vil takke statsråden og de andre som har bidratt i debatten. Så vil jeg sitere PBLs leder, for han sier nemlig:

«Det hviler et enormt ansvar på regjeringen som denne høsten kommer med forslag til nytt finansieringssystem. For mange barnehager kan innretningen på regjeringens forslag være dråpen som får begeret til å renne over.»

Vi har sett mange av de begrene det siste året. Han sier videre:

«Vi ber Stortinget ta på alvor den situasjonen private barnehager befinner seg i, og sikre et regelverk for styring og finansiering av private barnehager som ikke struper kapasiteten, kvaliteten og mangfoldet som er bygget opp i barnehagesektoren over mange år.»

Høyre er klar til å ta det ansvaret. Vårt håp er at regjeringen tar signalene fra sektoren og fra de mange tusen foreldrene som har engasjert seg, på alvor. Vi ønsker et nytt bredt barnehageforlik som kan stå seg over tid. Vi har en klar forventning om at ny statsråd inviterer til reelle forhandlinger og gode samtaler. Det vil tjene sektoren, det vil tjene samfunnet, men først og fremst vil det tjene ungene våre, og det er jo de som er vår felles framtid. Unger over hele landet fortjener like muligheter. Barnehager med kvalitet i barnehagehverdagen og kompetente ansatte er nøkkelen til det.

Høyre har hele tiden vært opptatt av og tydelig på at sektoren har endret seg mye fra 2003, og at det trengs en oppdatering og tilpasning av regelverket. Derfor startet vi den jobben mens vi satt i regjering. Vårt ønske har hele tiden vært å kunne gjøre en samlet vurdering av vilkårene for nettopp å skape trygghet og forutsigbarhet for alle barnehager.

Vi har hele tiden vært tydelig på at vilkårene skal være rettferdige, men at endringer må skje på en måte som ikke bidrar til at tilbudet til ungene forvitrer. Derfor ønsker Høyre å bidra til et nytt forlik som gjenoppretter ro og tillit i den private delen av sektoren, og som gir stabile, rettferdige og forutsigbare rammebetingelser. Skal vi lykkes med det, må det være et bredt politisk flertall. Det må være et oppdatert kunnskapsgrunnlag som sikrer tillit.

Det er de tre grunnleggende prinsippene i barnehageforliket fra 2003 som har gitt den mest vellykkede velferdsreformen i moderne tid. Vi må ta med oss dem. Det er økonomisk likeverdig behandling, foreldrenes valgfrihet, lav og lik foreldrebetaling i offentlige og private barnehager og redusert foreldrebetaling for utsatte grupper.

Mitt siste spørsmål til statsråden er: Vil statsråden gi fraksjonen tilstrekkelige fullmakter til at det er mulig å få til et bredt forlik, til at vi kan ha reelle samtaler, eller handler det nok en gang om at vi må være enig i Arbeiderpartiets løsninger?

Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:49:15]: Det var et viktig faktum som ble nevnt av interpellanten i hennes innlegg nå, nemlig at den gjennomgangen ble bestilt av Solberg-regjeringen høsten 2017 fordi man så behovet for en gjennomgang av styringen og finansieringen av private barnehager.

Jeg har lyst til å vise til noen av tilbakemeldingene som vi nå har svart ut og vil ha innspill på. Det er at dagens system særlig går ut over de enkeltstående private og ideelle barnehagene, som har en mer sårbar økonomi enn barnehager i konsern. Det er jeg enig med interpellanten i. Derfor foreslår vi at kommunen skal få større mulighet til å tilpasse tilskuddet til barnegrupper og barnehagens faktiske behov enn de har rom for i dag. Det betyr en omfordeling som innebærer et høyere tilskudd til de barnehagene som trenger det mest, og dermed bedre rammebetingelser for mange private barnehager som i dag har lav driftsmargin.

Regjeringen foreslår også at kommunene skal kunne legge vekt på om barnehagen er ideell når de vurderer søknader om etableringsgodkjenning. Enkeltstående og ideelle barnehager bidrar til et større mangfold i sektoren, og mange av disse har særskilte profiler, som f.eks. friluftsbarnehager, gårdsbarnehager osv., og det er veldig bra.

Interpellanten spør om arbeidet og prosessen videre. Der er det viktig for meg å understreke at saken ikke har kommet til Stortinget ennå, og det er naturlig at man snakker med alle i komiteen for å få innspill. Jeg håper at komiteen får til brede og samlende løsninger.