Stortinget - Møte tirsdag den 7. november 2023

Dato: 07.11.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 25 S (2023–2024), jf. Dokument 8:227 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:03:18]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Sveinung Rotevatn om at alle barn skal få tilbud om en barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon (Innst. 25 S (2023–2024), jf. Dokument 8:227 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Elise Waagen (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil innledningsvis takke forslagsstillerne for å reise en viktig debatt.

Alle barn har rett til barnehageplass, men retten inntrer ved ulik alder, avhengig av når på året barnet er født. Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august, har rett til barnehageplass fra august samme år, mens barn født i september, oktober og november har rett til plass fra den måneden barnet fyller ett år.

Det er en samlet komité som understreker betydningen av full barnehagedekning, både for å inkludere barn tidlig i barnehagen og for foreldrenes mulighet til å delta i arbeidslivet. Kommunen eller private barnehager har i dag anledning til å tilby barn plass i barnehage før den lovbestemte retten inntrer. Enkelte kommuner har løpende opptak også i dag.

Jeg vil nå gå over til å redegjøre for Arbeiderpartiets standpunkt i saken.

Arbeiderpartiet mener at det er et mål at barn skal få plass i barnehagen uavhengig av når på året barnet er født. Samtidig er dette et dyrt tiltak og dessverre ikke realistisk her og nå uten at det går på bekostning av andre viktige satsinger på området.

Departementets beregninger viser at en gjennomføring av forslaget vil koste 7 mrd. kr, og at den rettighetsutvidelsen som er foreslått, vil tilsvare om lag 25 000 nye barnehageplasser, som vil stille krav om enda flere viktige ansatte i barnehagen.

Vi får allerede nå tilbakemeldinger om at bemanningssituasjonen er krevende. Det er vanskelig å få tilgang på vikarer og vanskelig å få nok pedagogisk personale når man trenger det. En slik rettighetsutvidelse vil legge ytterligere press på barnehagene og må derfor ses i sammenheng med det.

Regjeringen har gjort viktige grep for å inkludere flere barn i barnehagen. I 2022 ble målet om å redusere maksprisen tilbake til det som var nivået i barnehageforliket, oppfylt. I inneværende år reduseres prisen ytterligere. Fra august 2024 har regjeringen foreslått å redusere maksprisen over hele landet med 1 000 kr, og ny makspris vil være 2 000 kr fra neste år.

Vårt mål er å legge til rette for at alle barn i Norge skal få muligheten til å delta i barnehagefellesskapet, og at kvaliteten i barnehagen skal bli bedre og enda mer likeverdig. Det er et mål om å utvide retten, men det må ses i sammenheng med den realistiske situasjonen vi står i nå.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Barnehagen er en god og viktig arena for utvikling, læring og sosialisering og for inkludering og integrering. Det er viktig at flest mulig barn får oppleve trygge og gode relasjoner til ansatte og andre barn, og at de får utforske og oppdage nye sammenhenger gjennom lek i sin barnehagehverdag.

Solberg-regjeringen fastsatte en ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og skjerpet pedagognormen. Det har understøttet kvalitetsarbeidet og økt andelen barnehagelærere betraktelig. I tillegg utvidet Solberg-regjeringen retten til barnehageplass både i 2016 og i 2017, noe som har vært av stor betydning for mange barn og familier. Videre ble det under forrige regjering innført nasjonale moderasjonsordninger for å sikre at barnehagen skal være tilgjengelig for alle barn, uavhengig av foreldrenes inntekt.

Høyre ønsker at flere barn får tilbud om barnehageplass når de fyller ett år, eller når permisjonstiden er over. Det er viktig for barna, for den enkelte familie og for samfunnet. Det er en stor utfordring for familiene det gjelder, og for samfunnet i et likestillingsperspektiv, at det fortsatt er for mange barn som ikke får tilbud om barnehageplass etter endt foreldrepermisjon.

Det er ulike modeller i kommunene. Flere kommuner har løpende opptak eller flere opptak i løpet av året. Det er viktig å legge til rette for at flere kommuner har fleksible opptak til barnehage. Det nye politiske flertallet i Stavanger tar småbarnsfamilienes behov på alvor og innfører et mer fleksibelt barnehageopptak.

Høyre er tydelig på at det er flere prioriteringer som må gjøres innenfor barnehageområdet. Betydningen av billigere barnehage, et krafttak for å bidra til økt kvalitet, rekruttering av nok barnehagelærere og økt attraktivitet for barnehagelærerutdanningen er tiltak vi mener er viktige å vurdere i en helhet. Samtidig er barnehagen en svært viktig arena for tidlig innsats. Kvalitet i tilbudet, mangfold og valgfrihet er svært viktig for å gi ulike barn like muligheter.

Vi vil ha et samfunn som setter mennesket foran systemet, og derfor ønsker vi på sikt å bidra til løsninger som gir flere barn plass i barnehage tidligere, i tråd med foreldrenes ønsker og behov og til samfunnets beste. Vi er positive til mer fleksible barnehageopptak, men mener at det må vurderes i sammenheng med kommende budsjetter.

Barnehagesektoren trenger trygghet og forutsigbarhet for å kunne gi tilbud av høy kvalitet til alle barn som trenger det. Derfor haster det med å finne gode løsninger for sektoren. Høyre ønsker både private og offentlige barnehager velkommen; det viktigste for oss er at barnehagene har høy kvalitet.

Høyre mener at alle som ønsker det, skal ha mulighet til å velge barnehage for sine barn. Derfor vil vi jobbe hardt for å beholde den norske barnehagemodellen – for likebehandling, mangfold og kvalitet.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: Vi er alle enige om at vi trenger flere barn i landet vårt. I Senterpartiet er vi enig med forslagsstillerne i at det er et mål at barn skal få plass i barnehage, uavhengig av når på året de er født. Dette er jo noe som vi alle, på tvers av partilinjer, egentlig er enige om. Jeg må si at jeg synes det er spesielt at Venstre kommer med et sånt forslag nå, to år etter at de selv satt i regjering i åtte år uten å gjøre noe som helst med dette.

I de to årene som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har sittet i regjering, har vi tatt ansvar ved bl.a. å gjennomføre en historisk reduksjon av makspris i barnehage, gratis barnehage for barn nummer tre og gratis barnehage i Finnmark og Nord-Troms. På den måten vil barnehagetilbudet være tilgjengelig for mange flere.

Situasjonen i barnehagesektoren i dag er alvorlig. Det er stor mangel på personell, og det meldes om for høy arbeidsbelastning. Da er det krevende å skulle prioritere å stille ytterligere krav til bemanningen, noe som vil bli konsekvensen av å åpne for ca. 25 000 nye barnehageplasser, som vil kreve ytterligere bemanning. Vi må først ha fagfolk på plass til å ta vare på barna våre. Det tar også regjeringen ansvar for i arbeidet med profesjonsutfordringene og den varslede profesjonsmeldingen.

Vi har i Hurdalsplattformen sagt at vi må forbedre bemanningsnormen, og at vi må gjennomgå finansieringen. Det skal vi gjøre. Det å innføre en svært kostbar ny og utvidet rett til barnehageplass rett etter endt permisjon vil måtte gå på bekostning av andre viktige satsinger i barnehagesektoren. Vi i Senterpartiet mener at vi må starte med å sikre nok bemanning i barnehager, med god kvalitet og rett kompetanse.

Til slutt: Det skal heller ikke være tvil om at Senterpartiet mener det skal være et mål at alle barn skal få plass i barnehage, uansett når på året de er født.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil gjerne begynne med å gratulere den nye statsråden med en av regjeringens viktigste jobber, og jeg ser fram til samarbeidet på et viktig felt.

Jeg vil også berømme forslagsstilleren for det Fremskrittspartiet mener er et godt og viktig forslag. En rettferdig barnehagepolitikk for folk må legge til rette for løpende opptak. Det har Fremskrittspartiet vært tilhenger av lenge.

Mye positivt har skjedd på barnehagefronten siden barnehageforliket i 2003, hvor Fremskrittspartiet også spilte en viktig rolle. I 2017 fastsatte regjeringen Solberg en ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver for å støtte kvalitetsarbeidet i barnehagene og for å forbedre styringen av sektoren. Ett år senere skjerpet regjeringen pedagognormen, økte andelen barnehagelærere og utvidet retten til barnehageplass. Disse tiltakene har hatt en betydelig innvirkning på barn og familier over hele landet, og nå er det på tide å ta arbeidet med å forbedre barnehagepolitikken et steg videre.

Barnehagene spiller en viktig rolle i barns utvikling, læring, sosialisering, inkludering og integrering. Barn får muligheten til å både utforske, oppdage og bygge relasjoner, og det er derfor viktig at mange barn får tilgang til gode barnehager. Det er derfor fortsatt en utfordring for mange familier at det ikke tilbys nok barnehageplasser etter endt foreldrepermisjon. Dette er også et likestillingsspørsmål. Vi har sett tall for ikke lenge siden, og jeg lurer på om det var opp mot 40 pst. av kvinner som tok ulønnet permisjon etter foreldrepermisjonen, noe som viser at mange ikke får barnehageplass fort nok.

Mange kommuner har også prøvd ut flere opptak og rullerende mekanismer. Jeg vet at Sola og Oslo er noen av dem som har prøvd ut dette, og fra talerstolen har det også blitt nevnt andre som nå prøver på det samme.

Vi trenger mer fleksible løsninger. Derfor støtter Fremskrittspartiet forslaget om å be regjeringen legge fram en forpliktende plan som tar sikte på at alle barn skal få tilbud om en barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon, uansett barnets alder. Med dette tar jeg opp det forslaget.

Presidenten []: Dermed har representanten Himanshu Gulati tatt opp det forslaget han refererte til.

Grete Wold (SV) []: Det er viktig at både mor og far har muligheten til å være i jobb, og skal det skje, må man selvsagt ha et trygt, nært og ikke minst omsorgsfullt barnehagetilbud til alle når man trenger det.

Det er krevende for mange, da man ikke er garantert plass i barnehage til ettåringen når det er på tide å gå tilbake på jobb, og det er noe vi selvsagt ønsker, alle sammen. Muligheten for å få en barnehageplass, men samtidig også å være trygg på at det er en god barnehage, er et must for alle foreldre som leverer et barn hver morgen. Et trygt sted som har tilstrekkelig bemanning og omsorgsfulle ansatte, som har tid til å se nettopp ditt barn, og et pedagogisk opplegg som er tilpasset alle, må være grunnleggende og kan ikke være noe vi kompromisser på.

SV er opptatt av at man prioriterer offentlige og ideelle barnehager med høy kvalitet, der pengene går til barna og til de ansatte. Vi er derfor glade for lovarbeidet, som nå er på høring, for å styrke det kommunale handlingsrommet og for å løfte de barnehagene som trenger mer ressurser.

Mange kommuner har i dag løpende opptak, og som KS sier i sitt høringsinnspill, gjennomfører mange det når det er ledig kapasitet, og retten til barnehageplass ivaretas etter regelverket. Å innføre rett til løpende barnehageopptak vil ifølge KS kreve en betydelig kapasitetsutvidelse – en utvidelse vi selvsagt ønsker, men som vil kreve en betydelig satsing. Det vil i realiteten, med løpende opptak, være behov for 8 300 årsverk i grunnbemanningen, hvorav 3 500 barnehagelærere.

I går gjestet jeg Utdanningsforbundets landsmøte, og det var ingen tvil om at man ser med stor bekymring på den manglende rekrutteringen, og på at mange velger seg bort fra barnehagen som arbeidsplass. Man var tydelig på at virkeligheten dessverre ikke er slik at økt kapasitet er realistisk nå, men viljen til å finne løsninger var absolutt til stede i salen. Det betyr at vi har et langt lerret å bleke, men SV ønsker, som forslagsstillerne, å jobbe for at vi kan innføre en slik modell på sikt.

Så er det med store omlegginger og reformer alltid lurt å begynne et sted. SV ønsker derfor at man utarbeider en plan for hvordan man kan få innført løpende opptak i hele landet. Da må vi først kartlegge hva som skal til, og i neste skritt legge en plan for hvordan vi skal få det til. Vi tenker at man i første hånd kan se på muligheten for å få to barnehageopptak i året. Det vil bedre situasjonen for veldig mange. Vi fremmer derfor forslag om det i denne saken. Bit for bit må vi jobbe for at ingen trenger å ta ulønnet permisjon når det man ønsker og har behov for, er å være tilbake i jobb.

Med det fremmer jeg de forslag SV er med på.

Presidenten []: Dermed har representanten Grete Wold tatt opp de forslagene hun refererte til.

Abid Raja (V) []: En graviditet skal ikke måtte planlegges etter når det passer for staten. Dagens regelverk for barnehageopptak fører til at familier med foreldrepermisjon som utgår mellom desember og august, må gå uten barnehageplass fram til de har rett på det, i august det året barnet fyller ett år, eller to år for desemberbarna. Dagens system slår skjevt ut fordi foreldre med barn født på vinteren må leve med en langt større usikkerhet og økonomisk byrde enn foreldre som får barn på sommeren.

I en undersøkelse gjennomført av Nav ble det i mars 2022 kjent at nesten 50 pst. av mødre og over 10 pst. av fedre tok ut ulønnet permisjon i 2021. Økt uttak av ulønnet permisjon er ikke et problem i seg selv. Familier som har lyst og råd til å gå lenger hjemme med barnet sitt, skal ha friheten til å velge det. Det som derimot er et problem, er når foreldre tvinges inn i en slik situasjon, f.eks. fordi det ikke er barnehageplass tilgjengelig.

Det er også problematisk at mange flere kvinner enn menn velger ulønnet permisjon. Utfallet er logisk, men like fullt uheldig. Dersom en familie er nødt til å ha en forelder hjemme med barnet, blir det oftest kvinnen. Hun tjener som regel mindre enn partneren sin, og slik taper familien totalt sett minst økonomisk på det. Venstre mener at dagens barnehageopptak hemmer likestillingen i Norge. Det er allerede et betydelig lønnsgap mellom kvinner og menn i Norge. For hver hundrelapp en mann tjener, tjener en kvinne i underkant av 88 kr. I tilfeller der mødre tar ut ulønnet permisjon, mister de ikke bare inntekt, men også pensjons- og sykepengerettigheter. I tillegg bidrar det skjeve uttaket av ulønnet permisjon til å forsterke en trend med at kvinner i løpet av livet tar lengre pauser fra arbeidslivet. For Venstre er det viktig at offentlige velferdsordninger støtter opp om viktige verdier som likestilling, og det er synd at regjeringspartiene ikke støtter opp under det forslaget som er fremmet.

Folk må ha frihet til å velge å få barn når det passer dem, ikke når det passer staten. Vanlige familier har ikke råd til å gå to tredjedeler av året uten inntekt. Garantert barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon vil føre til at langt færre familier og kvinner tvinges ut i ulønnet permisjon.

Dagens ordning er rett og slett for dårlig for barna, for dårlig for foreldrene og for dårlig også for likestillingen.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg vil starte med å si at jeg støtter intensjonen med dette forslaget. Utvidet rett til barnehageplass ville gjøre hverdagen enklere for både ungene og foreldrene. Sannsynligvis ville det også bidra til et mer likestilt samfunn med mindre forskjeller.

I dag har barn født på høsten rett til barnehageplass fra den måneden de fyller ett år, mens barn født tidligere på året må vente til august før de har rett til plass. Barn født i desember må vente helt til august året etter at de har fylt ett år. Jeg har stor forståelse for at mange foreldre opplever det som urimelig at barnets fødselsmåned skal være bestemmende for når retten til plass inntrer. Det har jeg også kjent på kroppen som mamma.

Jeg må samtidig vise til at det er et svært dyrt tiltak vi diskuterer. Nye beregninger viser at en utvidelse av retten til barnehageplass i tråd med representantenes forslag vil kunne koste rundt 9 mrd. kr. Forslaget vil gi et behov for 28 000 nye barnehageplasser, og dette vil stille nye krav til bemanningen og til den pedagogiske virksomheten i barnehagene. Vi vet at rettighetsutvidelsene for barn født på høsten har gitt utfordringer med tilvenning og stabilitet i barnegruppene. Denne typen utfordringer vil nok oppleves som mer krevende om det innføres krav om løpende barnehageopptak.

Det er derfor viktig å gjøre en grundig vurdering av hvordan utvidelse vil kunne påvirke hverdagen i barnehagen, og å vurdere en eventuell utvidelse opp mot andre mulige satsinger på barnehagefeltet. Vi vet at sektoren allerede opplever bemanningssituasjonen i barnehagene som utfordrende. Det er derfor et spørsmål om hvorvidt det er riktig å prioritere nye rettighetsutvidelser før vi har fått på plass bedre løsninger for bemanningen og økt andelen ansatte med barnehagelærerutdanning.

Regjeringen er opptatt av at alle unger skal ha tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet, og arbeider for at enda flere barn får muligheten til å benytte seg av en barnehageplass. For barnehage og SFO er pris en barriere, og i en tid med økende priser mener jeg at det var riktig å prioritere universelle velferdsordninger, som rimelig barnehage til alle. I forslaget til statsbudsjett for 2024 har vi foreslått å redusere maksprisen til 2 000 kr per måned, med en ytterligere reduksjon i kommuner i sentralitetssone 5 og 6. Vi har allerede gjort barnehage gratis fra tredje barn for foreldre som har flere barn i barnehage, og innført gratis barnehage for alle unger i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Barnehage er viktig for Høyre, og derfor gjorde vi i regjering noen helt klare prioriteringer: lavere pris for familier som trengte det, høyere kvalitet i innholdet til barna og et mer fleksibelt barnehageopptak. Nåværende regjering har kun én prioritering, og det er lavere pris, enten familiene trenger det eller ikke. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvor lenge skal foreldre som får barn i desember, vente før regjeringen følger opp regjeringen Solbergs prioriteringer om å gi flere barn plass i barnehage tidligere?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: For Arbeiderpartiet og regjeringen er det viktig at en ikke kan sette de ulike tingene opp mot hverandre. For oss har det vært viktig at flere får tilgang til barnehage, og derfor har vi gjort noe med prisen for alle, sånn at foreldre, spesielt i denne dyrtiden som de opplever nå, kan ha mer trygghet for sin hverdag og mer romslighet. Det er dyrt å ha barn, og vi er utrolig stolte over den satsingen. Samtidig er vi enig med representanten i at det er behov for å se på f.eks. bemanningssituasjonen og kvaliteten i barnehagen, og vi vil jobbe videre med dette.

Kari-Anne Jønnes (H) []: Det er bra at statsråden ser utfordringen med dyrtid, men utfordringen med dyrtid blir enda større for de foreldrene som ikke kan gå ut i jobb etter endt permisjonstid. Så mitt spørsmål til statsråden blir: Jeg tror vi alle er enige om at det må en felles dugnad til, det må være en felles vilje om et løft, for å utvide tiden for barnehage ytterligere. Har statsråden og regjeringen Støre satt det på vent?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Regjeringen arbeider for å gjøre barnehagetilbudet mer tilgjengelig. Regjeringen vil hele tiden vurdere om det er behov for endringer i regelverket, bl.a. knyttet til retten til barnehageplass, for å nå dette målet. Samtidig ser vi at en utvidelse av rett til plass, sånn at alle kommuner må tilby løpende barnehageopptak, vil være svært kostbart. Nye beregninger viser at det vil koste om lag 9 mrd. kr i året. I beregningene har vi lagt til grunn at plassene finansieres fra begynnelsen av barnehageåret, uavhengig av når retten til plass inntrer. Det er også mulig å se for seg andre måter å innrette denne finansieringen på, men det vil uansett innebære svingninger i antallet ansatte gjennom året. Dette er allerede en sektor som har problemer med bemanning. Beregningene viser at utvidet rett til plass vil kreve 28 000 nye barnehageplasser, og det kan bli utfordrende i en sektor hvor vi vet at bemanningssituasjonen allerede er krevende.

Himanshu Gulati (FrP) []: Tall som kom i fjor, viste at 49 pst. av mødrene tok ut ulønnet permisjon etter endt foreldrepermisjon. Jeg lurer på om statsråden mener at dette er et likestillingsproblem, og hva hun vil si til dem som fortsatt må ta ut dette, ettersom regjeringen ikke vil gå inn for forslag à la det som legges fram her?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg har stor forståelse for at foreldre opplever det å stå uten barnehageplass som krevende, og det er uheldig at mange foreldre er nødt til å ta ut ulønnet permisjon i perioden de venter på barnehageplass. Utvidet rett til plass kan være positivt både for foreldrene, som kan komme raskere tilbake til arbeid, og for ungene, som får muligheten til å begynne i barnehagen. Vi vet hvor viktig barnehagen er for mange unger, og derfor har denne regjeringen prioritert å få ned prisen på barnehageplassene, sånn at flere skal oppleve dette.

Kommunene er ikke kompensert. Vi vet at det er mange som tar opp unger uten rett til plass, men de er ikke kompensert for dette. Vi vet at de har valgt å prioritere denne fleksible barnehageopptaksløsningen og tilbyr plasser i løpet av året. Vi har nettopp sendt på høring et forslag om styring og regulering av barnehagesektoren. I forslaget har vi ikke foreslått endringer om rett til plass, men vi har foreslått å gi kommunene større mulighet og fleksibilitet til å styre dimensjoneringen og finansieringen av sektoren.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg vil likevel følge opp med om det er noe som helst regjeringen har gjort som vil løse akkurat det problemet vi snakker om, nemlig at mange må ta ut ulønnet permisjon fordi det ikke er nok plasser. Jeg kan ikke se at noe av det som er sendt ut på høring, løser den problematikken. Er det noe regjeringen har foretatt seg som gjør at andelen av de personene som jeg viste til, de som må ta ut ulønnet permisjon, vil gå ned?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Vi har sendt på høring et forslag om styring og regulering av barnehagesektoren. I forslaget har vi ikke foreslått endringer i retten til plass, men vi har foreslått å gi kommunene større mulighet til å styre dimensjoneringen og finansieringen av egen sektor. Dette vil kunne bidra til å frigjøre ressurser, sånn at kommunene som ønsker det, lettere kan prioritere å tilby barnehageplasser før retten til plass inntrer.

Jeg er enig med representanten i at dette er en problematikk som en er nødt til å se videre på, men da må vi se på bemanningssituasjonen i barnehagen først, så vi vet at den kan rustes for en sånn eventuell utvidelse.

Grete Wold (SV) []: Vi har fått flere gode svar, men først og fremst: Gratulerer med en veldig viktig jobb. Jeg ser fram til et samarbeid om å få utviklet denne sektoren, som er den aller, aller viktigste, mener jo vi.

Nå handler det om opptak. Det er klart at det er en god intensjon fra alle om å gjøre dette så fleksibelt og likestillingsmessig bra som absolutt mulig. Så er det en kapasitetsutfordring her. SV har noen tanker om at vi kunne ha noen mellomlandinger – at vi kanskje kunne ha to opptak i året. Det vises til dimensjonering i kommunene, og det vil selvfølgelig kreve midler. Hvordan vil statsråden stille seg til de midlene som må følge med en slik kapasitetsøkning, og vil man kunne vurdere en mellomlanding ved å få en delvis innføring av løpende opptak i kommunene?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det er viktig at vi ser dette i et helhetsperspektiv og har en helhetlig tilnærming. Det vi vet, er at et sånt forslag vil kunne kreve 28 000 nye barnehageplasser, og vi vet at bemanningssituasjonen i barnehagene i dag er krevende. Vi må først være sikre på at ungene faktisk får den oppfølgingen de trenger i barnehagen, før en kan gå mot en eventuell utvidelse, slik situasjonen er akkurat i dag.

Abid Raja (V) []: Jeg vil også gratulere statsråden med en veldig viktig post i regjeringen. Jeg synes det var positivt å høre at statsråden støtter intensjonen i forslaget. Som stortingsrepresentant ønsker man selvfølgelig noe mer enn intensjonsstøtte, for det er jo ikke mer enn ordene. Jeg lurer egentlig på om statsråden synes det er rettferdig at kvinner systematisk ender opp med å bli arbeids-, lønns- og pensjonstapere grunnet hvordan barnehageopptaket er lagt opp. Hva vil statsråden eventuelt gjøre konkret for å fremme likestilling gjennom løpende barnehageopptak?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg tenker at intensjonsstøtte er et veldig godt utgangspunkt for å få til noe. Det som er det aller viktigste for meg, er at vi er sikre på at vi har god omsorg og god kvalitet på det barnehagetilbudet som gis. Når vi samtidig vet at det kreves, slik det ser ut nå, store omlegginger i det pedagogiske tilbudet og ikke minst flere ansatte, må vi være sikre på at vi faktisk har muligheten til å gi det, før en kan gå videre med en utvidelse, nettopp av hensyn til kvaliteten og omsorgen som ungene skal få i barnehagen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Øystein Mathisen (A) []: Forslaget og intensjonen i det tror jeg alle i salen er enige i. Det hadde vært en virkelig stor velferdsreform, som kunne vært gjennomført og bygd videre på en veldig god sektor, for barnehage er kjempeviktig for å skape den gode starten på utdanningsløpet for ungene, det er viktig for å holde de voksne i arbeid, og det er viktig for likestillingen.

Selv fikk jeg barn for ikke så veldig lenge siden og hadde akkurat den samme utfordringen som mange har med at man skal planlegge når man får barn ut fra når man har barnehageplass. Vi sto også i den situasjonen at vi måtte planlegge med Stortingets kalender. Da var det Stortingets kalender som vant, og vi sto noen måneder uten barnehageplass og måtte løse det med besteforeldre og andre lure løsninger.

I Bodø har vi tidligere hatt et rullerende barnehageopptak. Vi fikk gode erfaringer med det, men det ble skrotet da et borgerlig styre tok over byen, ikke nå etter dette valget, men for ett valg siden. Erfaringen var veldig god, men det kostet og var dyrt. Det er allerede tøffe prioriteringer i en sektor som har store utfordringer bl.a. med bemanning. Denne regjeringen har også satset stort på å gjøre barnehage tilgjengelig for flere ved å gjøre den billigere.

Selv om dette er et kjempeviktig velferdstiltak, som kunne vært gjennomført, så er det fortsatt noen som står utenfor barnehagen. De tiltakene vi gjør, er kanskje viktigst for alle dem som har mest behov for å være i barnehage, og for å gjøre den tilgjengelig for enda flere, gjør vi det billigere.

I tillegg forbedrer regjeringen foreldrepermisjonsordningen, noe som gjør at man taper mindre på å ta ut åttiprosenten, og det hjelper flere som står uten barnehageplass. Dette forslaget er potensielt en stor velferdsreform, og det er Arbeiderpartiet alltid med på å diskutere, og jeg tipper dette også kommer til å bli diskutert innad i vårt parti framover. Det kan finnes mellomløsninger før man kommer dit, men det er bra at vi i denne salen også løfter blikket og ser på hvordan vi kan gjøre en veldig god barnehagesektor enda bedre.

Elise Waagen (A) []: Vi er alle enige om at vi skal ha barnehager med høy kvalitet, og det at det er tilgjengelig når vi trenger det, er grunnleggende viktig. La det ikke være noen tvil: Dette er en viktig diskusjon, og det betyr mye for mange foreldre.

Med barnehageforliket i 2003 fikk vi en historisk utbygging, som sikret ettåringen rett til en plass. Vi fikk maksprisen, sånn at foreldrene skulle ha mulighet til å ha barna i barnehagen.

Som tidligere sagt: Det å innføre et sånt tiltak her og nå er kostbart. Det koster anslagsvis 7 mrd. kr – i en allerede presset sektor. Det sier seg selv at det da må gå på bekostning av viktige satsinger. Det er også tydelige stemmer nå som forteller om en presset bemanningssituasjon. Jeg tror forslagsstillerne er klar over at dette er kostbart, all den tid de valgte å ikke gjennomføre dette selv da de satt i regjering, og de har ikke har lagt det inn i sine alternative budsjetter. Representantforslaget er vel kanskje, for å bruke Venstres egne ord, en intensjonsstøtte.

For å rette litt på listen i forbindelse med Høyres replikkrunde: Ja, da Høyre satt i regjering, styrket man normene, men man glemte å fullfinansiere dem. Det var derfor vi la inn mer penger da vi kom i regjering. Det har aldri vært en større satsing på kompetanse i barnehager enn under denne regjeringen. Da Høyre satt i regjering, økte maksprisen år for år. Vi har satt den historisk lavt. Med Høyre i regjering forsømte man seg – til tross for at en enstemmig barnehagesektor ønsket endringer i finansieringen og reguleringen, til tross for tydelige rapporter, utvalg på utvalg, selv nedsatt av daværende regjering, valgte man allikevel å ikke følge det opp.

Nå har vi sendt et nytt system på høring, nettopp for å bedre barnehagesektoren over hele landet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Nå bidrar posisjonspartiene til å trekke debatten ut, men det er opplagt fordi vi har et engasjement for barnehagefeltet. Jeg skal også prøve å legge til et par moment knyttet til problemstillingen. Det er klart at vi tar det på alvor. Det er jo ikke sånn at vi skal kanalisere alle barn til en viss tid eller føre barnefamilier ut i uføre eller dårlig økonomi – tvert om. For 2024 er barnefamilier prioritert, gjennom at foreldrepenger for far nå kan opptjenes på selvstendig grunnlag, samt at de som velger 80 pst., får samme utbetaling som dem med 100 pst. uttak. Dette er viktig for valgfrihet og for å få den tilpasningen som trengs.

Barnehagestrategien ligger fortsatt til grunn og er offensiv og tydelig og viser hvordan vi vil jobbe videre med både bemanning, satsing på kvalitet, innhold og barnehagelærernes rammer.

Videre er den lokale kompetansehevingen utrolig viktig for nettopp å gjennomføre kvalitetssatsing. Det blir forvaltet av statsforvalterne og er en viktig ordning for å løfte kompetansen til de ansatte og tilbudet ved den enkelte barnehage.

Det er også gjort endringer knyttet til kontantstøtte. Gjennom det kan vi vente oss at det blir flere barn i barnehagene framover. Det har blitt kompensert gjennom budsjettet for 2024 med 119,7 mill. kr.

Jeg har også lyst å nevne områdesatsingene i Oslo, som er viktig, der barnehager er trukket fram.

Kunnskapsdepartementet har også satt av penger til å følge opp strategien for det digitale innholdet og kompetansen, som også berører barnehagene.

Til slutt, men ikke minst, tillitsreformen: Den er altomfattende og handler nettopp om at kommunene skal få fleksibilitet til å ha det best mulige tilbudet til sine innbyggere. Det synes jeg debatten har underslått litt hittil – at det nettopp er familienes valg hvordan de legger til rette og flekser det til i hjemmet. Det er ingen familier som er like, det er ingen barn som er like, så det er viktig også å ta høyde for at noen faktisk ønsker å være hjemme, og det er et gode at man kan velge det også. I tillegg ligger det inne en økning i frie inntekter for kommunene i 2024 på 5 mrd. kr.

Senterpartiet heier på alle som får til løpende opptak der det passer seg sånn, der det er riktig. Dette er et felt hvor vi har høye ambisjoner, så det jobber vi absolutt videre med, både Senterpartiet og Arbeiderpartiet i både storting og regjering.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel