Nikolai Astrup (H) [10:05:48]: Når statsråden snakker om folk, tror jeg det er ganske åpenbart for de aller fleste i denne salen at det også inkluderer Senterparti-folk – statsrådsfolk og finansministerfolk. Senterpartiet har jo ikke til hensikt å vurdere hvilke konsekvenser ren energi-pakken får for Norge, og så ta stilling til den. De har sagt nei nå.

Statsråden har tidligere sagt, og bekrefter det i og for seg i det svaret han nå ga, at ren energi-pakken «ikke endrer noe særlig på hovedprinsippene for kraftsamarbeidet med EU. De ble jo innført i forbindelse med den tredje energimarkedspakken». Statsråden har også sagt at han har «veldig lave skuldre». Senterpartiet har åpenbart veldig høye skuldre. Hvor er det Senterpartiet tar feil?

Statsråd Terje Aasland [10:06:35]: Regjeringen har som formål å gjøre disse vurderingene på en grundig måte, som sagt. For oss er det viktig, og det er manges oppfatning, at det å beholde selvråderetten, suvereniteten over naturressursene våre, at vi opprettholder selvstendigheten og suvereniteten når det gjelder hvilke utbygginger som skal gjøres i kraftsystemet, er et nasjonalt ansvar. Det er viktig for regjeringen å få stadfestet det i det videre arbeidet knyttet til vurderingen av dette regelverket, og det er et viktig arbeid som gjøres. Slik jeg oppfatter dialogen med EU, er det fleksibilitet og muligheter til å finne en god ivaretakelse av disse prinsippene. Men som sagt gjør vi nå grundige vurderinger i regjeringen. Vi er ikke opptatt av å svekke suvereniteten vår over vannkraft eller naturressurser eller over hvordan disse skal utvikles. Derfor gjør vi dette arbeidet grundig, og det tror jeg vi står oss bra på.

Nikolai Astrup (H) [10:07:37]: Det er storting og regjering som uomtvistelig fastslår om vi skal ha nye mellomlandsforbindelser, om nye kraftverk skal bygges ut, og om det skal gis konsesjon. EUs energibyrå, ACER, har ingenting med fastsettelse av strømpriser i Norge å gjøre. Sånn har det vært gjennom EUs tredje pakke, og sånn er det også med ren energi-pakken. Er statsråden enig i det, og vil han da dermed bekrefte at han mener at Senterpartiet tar feil i sin virkelighetsbeskrivelse av ren energi-pakken?

Statsråd Terje Aasland [10:08:13]: Som sagt: De vurderingene som skal gjøres knyttet til de ulike regelverk som har kommet fra EU i løpet av de siste årene – og som for så vidt kom under representantens partis regjeringsperiode – er veldig omfattende. Vi skal gå grundig igjennom disse og være helt trygge på at vi kan videreføre det offentlige eierskapet, selvråderetten over naturressursene våre, at vi har full kontroll på hvilken infrastruktur som skal bygges, sånn at vi kan bygge et kraftsystem som gagner folk, industri, stabilitet og forutsigbarhet når det gjelder priser.

Jeg tror en tilnærming til et godt samarbeid og et godt regelverk knyttet til det er den beste måten å gjøre dette på. Men vi har altså nå en grundig gjennomgang av dette og vil svare Stortinget når vi har gjort denne grundige vurderingen.

Nikolai Astrup (H) [10:09:02]: Det er selvfølgelig fristende å bore videre i dette, men jeg har et siste spørsmål på tampen her: Hvilke konsekvenser mener statsråden det vil ha for energisamarbeidet med Europa og norsk forsyningssikkerhet dersom Senterpartiet får viljen sin og regjeringen legger ned veto mot ren energi-pakken?

Statsråd Terje Aasland [10:09:23]: Som sagt holder vi på med en grundig gjennomgang av dette for å få alle konsekvensene på bordet. Hva er det for Norge i dette, og hva er det ikke for Norge i dette? Det er viktig å ha en god gjennomgang av det, sånn at vi gjør gjennomtenkte vedtak når vi diskuterer disse for så vidt omfattende pakkene og det omfattende regelverket som ligger der. Selvråderetten, selvbestemmelsen og suvereniteten i disse spørsmålene er det viktig for oss å ivareta. Det er noe av det som er den følsomme essensen i diskusjonen. Det skal vi forsikre oss om at er der når vi går videre med dette.

Jeg tror et energisamarbeid må baseres på nærhet, forståelse, felles regelverk osv. Nå gjennomfører vi disse grundige vurderingene for å se hva dette faktisk betyr for Norge i fortsettelsen.

Marius Arion Nilsen (FrP) [10:10:28]: Jeg har tydeligvis lest det samme stykket i Aftenposten som representanten Astrup, og jeg fikk også med meg at olje- og energiministeren var i Brussel i går for å delta på en energikonferanse. Ifølge referatet fra konferansen og artikkelen i Aftenposten beklaget statsråden norsk sendrektighet i å ytterligere underlegge oss EUs energipolitikk og kontroll. Omstillingen går for sent, og man skyldte på populistiske løsninger på klimakrisen for at omstillingen går for sakte. På bunnen av artikkelen sto det også at «statsråden har presisert at han ikke beklaget overfor EU, men generelt på en konferanse der EU var representert».

Det er nærliggende å ta opp hvem som er den populistiske parten her, all den tid regjeringen har flertall med Senterpartiet og SV og strengt tatt kan få gjennomslag for den energipolitikken de vil. Senterpartiet truer med ultimatum, har vi lest, så spørsmålet til statsråden er om Arbeiderparti-delen av regjeringen planlegger å ofre regjeringen for hurtigere å imøtekomme EU og underlegge oss Brussel ytterligere.

Statsråd Terje Aasland [10:11:33]: Takk for spørsmålet, for da kan jeg oppklare noe som han legger til grunn i spørsmålet sitt: Jeg har ikke på noen som helst måte beklaget overfor EU at vi bruker tid på å gå igjennom dette regelverket, og at vi skal gjøre det grundig. Vi skal sørge for at vi opprettholder selvråderetten og suvereniteten når det gjelder å bestemme over naturressursene våre og hvilken infrastruktur vi skal bygge. Vi skal være helt sikre på at vi tar gjennomtenkte beslutninger når vi endelig skal gjøre det i dette settet med regler.

Det er viktig, men jeg understreket at jeg synes omstillingen, ikke bare i Norge, men i Europa og globalt, faktisk går for sent i forhold til det som er klimaforpliktelsene våre. Det handler om grunnlaget for mer investeringer i fornybar energi, mer utbygging av nett som sikrer stabilitet og forutsigbarhet for husholdningene, for industrien og for næringslivet i Norge – men også i en europeisk kontekst, for vi er gjensidig avhengig av hverandre. Samtidig går utviklingen av nye teknologier som bringer klimagassutslippene ned, også for sent. Det var det jeg var veldig tydelig på i går.

Marius Arion Nilsen (FrP) [10:12:42]: Da er det mulig at historiefortellingen fra Brussel ikke har kommet helt fram til Norge, for det framsto som om olje- og energiministeren beklaget på vegne av Norge at omstillingen her gikk for sent. Og det er jo spesielt, all den tid man ser en del energipolitikk i Europa som er ganske kontraproduktiv, og man har hatt vedvarende høye priser i Norge. Da er det en sunn skepsis å ikke blindt følge etter en energi- og klimapolitikk som ikke nødvendigvis er helt gjennomtenkt.

Man har tidligere lest at EU er kritisk til at en del vedtak innføres for sent, og man er kritisk til at man brukte ti år på å innføre tredje energimarkedspakke. Det som er interessant, er: Har EU vært ute og kritisert Norge for at man bruker for lang tid på å vedta fjerde energimarkedspakke, ren energi-pakken? Er det angrep fra EU som fikk statsråden til å beklage på vegne av hele Europa, men tydeligvis også på vegne av Norge, at jobben går for sent?

Statsråd Terje Aasland [10:13:46]: Jeg har ikke på noen som helst måte gitt uttrykk for at det går for sent med implementeringen av EUs regelverk i Norge. Jeg har vært veldig tydelig på at vi er opptatt av å videreføre suvereniteten, selvråderetten. Vi la et grunnlag i tredje pakke, og det skal være fundamentet uansett hvilken regelverksutvikling som foregår videre.

Jeg har vært opptatt av at vi skal kunne få ned klimagassutslippene, kunne håndtere klimautfordringene på en god og trygg måte, sørge for at vi vil klare å få til industri- og næringsutvikling i den konteksten, få ned prisene og få stabilitet og forutsigbarhet knyttet til det. Skal vi lykkes med det, er vi avhengig av å få større og raskere investeringer i tilknytning til fornybar energi for å bygge ut et mer robust nett – ikke bare i Norge, men i hele Europa – og at vi klarer å ta tak i de lavkarbonløsningene som ligger i f.eks. bruk av naturgass – eller olje, for den saks skyld – i fortsettelsen. Slik får vi et godt konkurransegrunnlag for norsk industri, men også for europeisk industri, overfor den globale konkurransen.

Sofie Marhaug (R) [10:15:11]: Jeg får en følelse av déjà vu her jeg står, for statsråd Terje Aasland minner meg veldig om en annen Terje, som jeg har problemer med å skille ham fra, nemlig Fremskrittspartiets Terje Søviknes. Jo visst ser jeg at de er to forskjellige mennesker, men som statsråd sier de det samme. Da Terje Søviknes var olje- og energiminister, avviste han alle negative konsekvenser av ACER og tredje energimarkedspakke og kalte sine meningsmotstandere for konspirasjonsteoretikere. I avisen kan jeg lese at Terje Aasland har lave skuldre for fjerde energimarkedspakke, samtidig som han drar til Brussel for å baktale sine norske meningsmotstandere. Jeg mener Terje Aasland burde brukt litt mer tid på å lytte til tillitsvalgte i Fellesforbundet – som har holdt innlegg denne uken, og som er bekymret for ACER og fjerde energimarkedspakke – og litt mindre tid på å lytte til EU-byråkratene.

Mitt spørsmål er: Hvorfor lytter ikke statsråden til bekymringene som mange av Fellesforbundets tillitsvalgte målbærer? Han abonnerer i stedet på Nikolai Astrups historiefortelling om EU og EUs tredje og fjerde energimarkedspakke.

Statsråd Terje Aasland [10:16:22]: Er det noe jeg faktisk gjør, er det å lytte til Fellesforbundets medlemmer og tillitsvalgte – ikke minst til dem som har skoene på ute i bedriftene, og hvilke bekymringer de har. I likhet med dem ønsker jeg å sørge for at vi har full selvråderett, suverenitet, i alle avgjørelser knyttet til kraftsystemet vårt – at vi kan ha en trygg, stabil og god forutsigbar tilnærming til videreutvikling av kraftsystemet vårt, sånn at vi kan underbygge nettopp industri- og næringslivsinvesteringer i tiden framover. Det er med på å trygge Fellesforbundets medlemmer gjennom aktivitet og arbeidsplasser, og det har jeg veldig klart gitt uttrykk for. Jeg har ikke til hensikt å tilfredsstille noen andres oppmerksomhet i den jobben som jeg er satt til å gjøre for at vi skal utvikle et kraftsystem som står seg i tiden framover – som klarer å bidra til at vi får kuttet klimagassutslipp, at vi får på plass nok kraft, nok nett og en god bruk av energien, sånn at vi kan få stabilitet og forutsigbarhet i prisene.

Sofie Marhaug (R) [10:17:20]: Jeg burde ha presisert, for det er forskjell på å lytte og å høre etter. Hvis statsråden hadde hørt etter på noen av innleggene som har vært de siste dagene, kunne han også høre at de er misfornøyde med at vi har gitt fra oss en del makt og myndighet gjennom tredje energimarkedspakke, og verre kan det bli med fjerde energimarkedspakke. Det handler bl.a. om muligheten til å gå inn og regulere pris, ikke bare ha markedspris. Det handler inndelingen i prisområder. Det handler om hvordan vi kan bruke flaskehalsinntektene. Alt dette er eksempler på hvordan fjerde energimarkedspakke vil ta fra norsk politisk demokratisk beslutningsnivå makt og myndighet. Jeg kan ikke forstå at statsråden kan si at han lytter til Fellesforbundet og deres tillitsvalgte, samtidig som han later som at dette ikke er store problemer for dem som jobber i norsk industri og næringsliv, og som får merke dette på kroppen.

Statsråd Terje Aasland [10:18:24]: Vi har egentlig fri fullmakt til å gjøre det meste med kraftsystemet vårt, ikke minst når det gjelder pris. Det er fullt mulig å sette en makspris på 35 øre, som Rødt har foreslått, men jeg anbefaler representanten å lese strømprisutvalgets rapport og se på de negative konsekvensene av forslaget, for det betyr at en antatt ikke får opp flere investeringer, en får ikke noen som helst kontroll på energibruken, og en får heller ikke effekten av å få kraften dit kraften skal, ut ifra de fysiske begrensningene som er i nettet. De langsiktige løsningene er at vi må bygge ut mer kraft og mer nett og bruke energien mer effektivt for å understøtte industri og næringsliv og sørge for at Fellesforbundets medlemmer og andre, når de står opp om «morran», får trygghet for at det er en jobb å gå til, og at det er en jobb som har framtiden foran seg. Det må energipolitikken bygge opp under, og det jobber regjeringen med kontinuerlig.

Ola Elvestuen (V) [10:19:33]: Jeg så også oppslaget i Aftenposten og reagerte på en statsråd som var mest bekymret for debatten når det vi trenger er handling. Det vi trenger av en statsråd, er en som lytter til næringslivet. Vi trenger beslutninger både på ren energi-pakken, på fornybardirektivet, på bygningsdirektivet og på energiøkonomiseringsdirektivet. Det er flere av disse vi nå trenger å få vedtatt. Jeg håper at statsråden hører på folk. I ren energi-pakken er jo dette med energiøkonomisering enklere med egen energiproduksjon. Det handler også om forbrukerrettigheter og behovet for at vi får disse beslutningene på plass nå, sånn at vi når forpliktelsene våre i klimaavtalen vi har med EU.

Problemet er at vi har en statsråd som i artikkelen framstår, og vi hører det i debatten her også, som mer opptatt av debatten – altså en representant for et såkalt styringsparti uten vilje til å lede. For det er det dette handler om. Vi vet hva vi trenger å gjøre. Når vil statsråden utøve lederskap og få dette vedtatt?

Statsråd Terje Aasland [10:20:41]: Jeg mener det er en god kvalitet i lederskap at en tar hensyn til de kvalitetene en skal ivareta også fra norsk side – at en sørger for å være helt trygg på at selvråderetten, suvereniteten, i forhold til bruk av naturressurser, blir holdt i hevd også i fortsettelsen, at en har full kontroll på hvilken infrastruktur som skal bygges, og at en har mulighet til å gjennomføre gode tiltak som sikrer stabilitet og forutsigbarhet for norske strømkunder. Det er etter min mening en god kvalitet i det lederskapet.

Vi har i løpet av det siste året gjennomført en rekke tiltak for å bidra til at vi får på plass mer kraft, mer nett og bedre bruk av kraften. Vi kommer til å fortsette med det, og så kommer vi til å tilnærme oss EU-regelverket på en måte som gjør at vi kan ta opplyste, gode og gjennomtenkte konklusjoner når vi skal gjøre det.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:21:40]: I debatten om EUs fjerde energimarkedspakke får en av og til inntrykk av at det kun dreier seg om ACER. Jeg vil si at det er mange viktige elementer som ligger i pakken, enten det er enøk, energisparing eller å få mer fornybar energi. Alt dette er lett å slutte seg til, og jeg håper at en virkelig får fortgang i det uavhengig av om en har vedtatt pakken eller ikke.

Det er likevel ett element jeg er sterkt bekymret for, og som jeg tror statsråden også bør være bekymret for. Han viser til strømprisutvalget, og de er tydelige på at f.eks. å definere strøm som et nødvendighetsgode for forsyningssikkerhet eller for eventuelt å redusere eksport, har en nå mulighet til, men med fjerde energimarkedspakke vil en miste de mulighetene. Det samme gjelder f.eks. flaskehalsinntekter, som Statnett får enormt mye av fordi det er høy pris i sonene 1 og 2, men lavere pris i andre soner, som en i mye større grad burde brukt til å utjevne de urimelige prisforskjellene. Det vil en kunne miste muligheten til. Dette gjelder også hvis det er uenighet om prissoner. Er ikke statsråden bekymret for akkurat de tingene hvis en skal slutte seg til pakken?

Statsråd Terje Aasland [10:22:46]: Det er derfor vi nå gjør en grundig analyse av hva dette betyr for Norge, og hva det ikke betyr for Norge. Jeg tror det er klokt å ha en sånn tilnærming til det, sånn at vi kan ta gjennomtenkte beslutninger og ha gjennomtenkte konklusjoner når vi skal beslutte det.

Det å opprettholde forsyningssikkerheten slik vi har gjort det gjennom styringsmekanismene, har vært et viktig verktøy, som det var handlingsrom for innenfor EØS-avtalen. Jeg mener det fortsatt er det, også ut fra det regelverket som er foreslått. Flaskehalsinntektene bruker vi jo nå, og vi har foreslått å bruke dem også til neste år for å dempe konsekvensene av høye priser i de områdene hvor prisene er høye. Så jeg er enig i at vi trenger handlingsrom. Vi trenger å kunne bestemme vesentlige deler av kraftsystemet vårt selv, suverent. Derfor gjør vi dette på en grundig måte, sånn at vi ikke kommer i en situasjon hvor noen av de viktige virkemidlene blir borte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:28:10]: Det er ikke riktig nå heller, det justisministeren hevder. Dersom man tar utgangspunkt i den generelle kriminaliteten til dem som er under 18 år, er den generelt økende – i Oslo politidistrikt med over 50 pst., Øst politidistrikt 50 pst., Vest politidistrikt 50 pst., Troms politidistrikt 40 pst., og sånn kan jeg fortsette. Det er en generell økning i alle politidistrikter, ikke bare for de mest alvorlige sakene som jeg refererte til først, men også for generell kriminalitet. Ergo feilinformerte statsministeren Stortinget sist spørretime. Men la det ligge. Jeg synes det hadde vært flott hvis justisministeren kunne ha korrigert det.

I denne situasjonen, når kriminaliteten øker så dramatisk og alle varsellamper blinker, hvordan kan justisministeren forsvare at det går 403 politiutdannede ledig, uten jobb?

Statsråd Emilie Mehl [10:29:10]: Siden jeg ble statsråd for litt over to år siden, har det vært et viktig mål for regjeringen å få flere folk i politiet. Det er særlig fordi vi kom inn rett etter at Fremskrittspartiet og Høyre hadde gjennomført en veldig sentraliserende politireform som gjorde at vi nå har et politisystem hvor ressurser naturlig dras mot byråkrati, mot sentrale funksjoner og vekk fra politifolkene som jobber ute, f.eks. i lokalsamfunn her i Oslo, i lokalsamfunn i de andre byene som representanten har nevnt, hvor det er utfordringer med ungdomskriminalitet. Etter at vi kom i regjering, har vi opplevd en krig i våre nærområder og en sterk kostnadsvekst som har gjort budsjettene veldig krevende, både for politiet og for andre offentlige etater. Derfor er vi nå på et sted hvor jeg mener at vi må opp. Vi må opp og få flere politifolk i jobb. Det er ikke en bra situasjon at vi har mange politistudenter som nylig er ferdigutdannet, som ikke er i jobb. Det er vårt mål å få flere av dem inn i jobb, sånn at vi kan utnytte beredskapen vi har tilgjengelig.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:30:12]: Det er jo det stikk motsatte som har skjedd. I motsetning til det justisministeren sier, har antallet ansatte med politiutdanning i politiet gått ned etter regjeringsskiftet – stikk motsatt av det justisministeren hevder. Som sagt er det 403 som går ledig og kan settes inn i jobb i morgen, dersom justisministeren hadde ønsket det. Det meldes over hele linjen om tragiske utfordringer som mange politidistrikter står i. Til og med Politidirektoratet har vært ute og advart mot justisministerens og regjeringens budsjett. Det er i seg selv ganske oppsiktsvekkende. Politimesteren i Oslo var på TV 2 i forrige uke og sa at hun frykter at lite ressurser fører til at politiet mister oversikt, sånn at hovedstaden blir en mer utrygg by. Deler justisministeren synet til politimesteren i Oslo?

Statsråd Emilie Mehl [10:31:13]: Jeg tror det er noe samtlige i salen kan være enig i. Det er ganske selvsagt at ingen av oss vil til et sted hvor for lite ressurser gjør at politiet mister oversikt. Jeg har ikke fått noen beskjed fra politiet om at det er tilfellet akkurat nå. For Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har det vært veldig viktig å prioritere politiet når vi legger våre budsjetter, i en tid hvor det er krevende å få hele statsbudsjettet til å gå opp. Det er mange sektorer som føler at det er trangt. Vi har i år f.eks. satt av 2 mrd. kr mer til politiet i neste års statsbudsjett. En stor del av det går til å møte den høye kostnadsveksten, for så langt det er mulig å unngå ytterligere nedskjæringer og heller kunne snu den andre veien, prioritere opp arbeidet mot organisert kriminalitet, vold og overgrep mot barn og få flere politifolk. Det er også en halv milliard i rammen som går til den typen tiltak.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:32:08]: Igjen er det altså det stikk motsatte som skjer. Denne regjeringen sa de skulle prioritere beredskap, de skulle prioritere politiet. Vel, antall ansatte med politiutdanning går ned. Viktige tiltak for å bekjempe vold og overgrep mot barn blir lagt ned, og så kan man alltids skryte av et statsbudsjett hvor de aller, aller fleste pengene er bundet opp i kostnadsøkninger og øremerkinger bl.a. for å opprette politikontorplasser hvor det ikke er kriminalitet.

Politiet sier selv at når man drar med seg de underskuddene som man faktisk har i år, kommer det til å bli enda verre til neste år. Enda færre kommer til å være ansatt i norsk politi i 2024. Nedbyggingen av norsk politi fortsetter under denne regjeringen. Det er sterkt beklagelig. Da mener jeg at vi skal lytte til politimesteren i Oslo, som sier at dersom vi skal demme opp for og forebygge at vi får så utrygge tilstander som Sverige, må vi sette inn tiltak. Er justisministeren enig i det?

Statsråd Emilie Mehl [10:33:20]: Jeg lurer på om representanten kan oppklare et premiss i spørsmålet sitt. Når vi har lagt fram statsbudsjettet, har vi f.eks. prioritert 100 mill. kr til innsats mot vold og overgrep, og vi har prioritert 80 mill. kr til mer etterforskning. Det går rett i kjernen av det representanten tar opp som tema her: gjengkriminalitet, kriminelle nettverk, barn og ungdom. Det er omtrent 50 mill. kr til innsats mot økonomisk kriminalitet. Vi skal legge fram en egen stortingsmelding om det. Så sier representanten at det ikke er penger i statsbudsjettet, fordi det er bundet opp til tiltak. Er dette tiltak som Fremskrittspartiet ikke ønsker at vi skal bruke penger på?

Sveinung Stensland (H) [10:34:13]: Statsråden sa nettopp at det var ekstremt viktig å ta tak i ungdomskriminaliteten. På mandag sa Vedum at han ville knuse ungdomskriminaliteten. Da fremstår det veldig rart at det første statsråd Mehl gjorde som ny justisminister, var å trekke Meld. St. 34 for 2020–2021, om ungdoms- og gjengkriminalitet. Det første Høyre gjorde i opposisjon, var å fremme en rekke tiltak for å begrense ungdoms- og gjengkriminaliteten. Samtlige forslag ble nedstemt fra regjeringen, utenom ett som gjaldt våpenamnesti. Så plutselig, to år etterpå, haster dette så veldig. Fremstår det ikke litt rart at en må se en eksplosjon i Sverige før en våkner? Denne stortingsmeldingen som kom for to år siden, kom ikke ut av det blå, det var jo en utvikling som lå der. Så en ikke dette problemet før det smalt i Sverige? Og hvorfor valgte en å trekke denne meldingen? Det er nå lagt frem deler av den, men en har fortsatt ikke lagt frem alle de tiltakene som lå i vår stortingsmelding.

Statsråd Emilie Mehl [10:35:14]: Jeg mener stortingsmeldingen var for dårlig. Som representanten godt vet, klarer ikke jeg å skrive en hel proposisjon på en natt, så hvis det var sånn at det eksploderte i går, og jeg kom hit med en proposisjon i dag, hadde jeg antakelig jobbet med den i ganske lang tid. Det har i hvert fall vært tilfellet når vi nå har lagt fram forslaget om å skjerpe ungdomsstraffen. Vi har i forslagene lagt opp til at vi skal fjerne frivillighet, som forrige regjering baserte seg på da de innførte systemet med ungdomsstraff. For to år siden satte vi i gang en rekke tiltak. For eksempel var noe av det første vi gjorde i budsjettet vi la fram høsten 2022, å prioritere politiet – i tillegg til det som daværende statsminister Erna Solberg hadde lagt fram – med 200 mill. kr, hvor 40 av dem gikk til bekjempelse av bl.a. ungdomskriminalitet i Oslo. Vi har jobbet videre med exit-program for kriminelle som vil ut av det, vi har gjennomført et våpenamnesti, hvor vi fikk inn omtrent 18 000 våpen som var ulovlige og uregistrerte. Det er bra ting. Nå gjør vi enda mer framover for å forebygge at ungdommer havner på dette sporet.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:36:31]: I dyrtiden vi opplever, må enkelte kutte ut et abonnement på en strømmetjeneste eller stå over et restaurantbesøk, mens andre føler de må gi opp barnet sitt fordi de ikke har råd til rettslig hjelp i en krevende familiekonflikt, eller de står alene uten rettslig bistand når de blir ulovlig oppsagt eller kastet ut av en bolig.

Så å si alt som har skjedd på fri rettshjelp-området, er ting SV har forhandlet inn: en kraftig økning av inntektsgrensen, en ny rettshjelpslov, som er til behandling her i Stortinget, vi har styrket reisegodtgjørelsen som bedrer rettssikkerheten i distriktene, og vi har løftet de frivillige rettshjelpstiltakene. Det regjeringen selv leverer i statsbudsjettet i en dyrtid, er å ikke følge opp salærrådets anbefaling og å kutte i de frivillige rettshjelpstiltakene, som JURK, Jussbuss og Gatejuristen. Det er målrettede kutt i rettssikkerheten til dem som har minst.

Mitt spørsmål til ministeren er om hun har tenkt å komme med noen egne initiativ i denne dyrtiden for å styrke rettssikkerheten for dem som har minst.

Statsråd Emilie Mehl [10:37:34]: Rettssikkerhet er kjempeviktig uansett hvilken måte man snakker om det på. Det er viktig at domstolene våre og rettssystemet vårt er tilgjengelig for alle. Vi har lagt fram forslag til noen endringer i rettshjelpsordningen. Det kommer vi til å jobbe videre med. Det blir viktig. Når det gjelder salærsatsen, er den justert i budsjettet som er lagt fram.

Det er en dyrtid. Derfor må vi gjøre harde prioriteringer i budsjettet. Det har vært viktig å prioritere sikkerhet og beredskap, men vi må også ha med at domstolene og det området som representanten tar opp, er noe vi må møte på grunn av at det også har en kostnadsvekst.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:38:16]: Jeg registrerer at det ikke trekkes fram noen egne initiativ på dette feltet, men det vises nettopp til ting SV har forhandlet inn.

Bistands- og forsvarsadvokater er noen av dem som gjør det viktigste arbeidet for rettssikkerheten i Norge, og deres vilkår har over lengre tid og gjennom skiftende regjeringer blitt svekket – så svekket at vi fikk en historisk streik i norsk høyesterett, som ledet fram til en avtale med staten om et salærråd som skulle komme med en anbefaling til en bærekraftig salærsats.

Salærrådets anbefaling er knapt omtalt av ministeren i statsbudsjettet, og det tales ikke noe om et behov for en opptrappingsplan på feltet. Når vi ikke har en bærekraftig salærsats, sender ministeren et tydelig signal om at advokater heller skal jobbe på Aker brygge enn å være offentlig forsvarer.

Mitt spørsmål til ministeren er: Har noe som helst endret seg etter at salærrådet kom med sin innstilling, og har ministeren noen plan om å følge opp salærrådets anbefaling om en opptrappingsplan på feltet?

Statsråd Emilie Mehl [10:39:20]: Jeg synes salærrådets rolle er god, og vi har omtalt anbefalingen i statsbudsjettet. Det var noe som jeg opplevde at advokatmiljøene har ønsket og etterlyst, da de ikke har følt at deres innspill har kommet fram for offentligheten på en god nok måte tidligere. Så fikk vi salærrådets anbefaling, og vi har forholdt oss til det sammen med alt det andre vi skal ta hensyn til når vi lager et statsbudsjett.

Vi har prisjustert salæret, men vi har også gjort andre viktige prioriteringer, som f.eks. å gi penger til domstolene for å få lyd og bilde, da det er et stort behov for digitalisering i domstolene, og det er satt på vent en del oppussings- og fornyingsarbeid knyttet til særlig små og mellomstore domstoler, som jeg mener er viktig å prioritere.

Rettssikkerhet er ikke én ting. Det er summen av alt vi gjør for å holde rettsstaten vår oppe. Derfor må man se hele justisbudsjettet under ett, og der er det mange prioriteringer som har med rettssikkerhet å gjøre.

Mona Fagerås (SV) [10:44:11]: Nettopp denne utydeligheten – eller fleksibiliteten om man vil – gjør meg urolig. Terskelen for å bygge firefelts motorveier endrer seg for alle praktiske formål ikke. Innslagspunktet er stadig en årsdøgntrafikk på 12 000. Så, mens Norge bygger firefelts motorveier med en forventet ÅDT på 12 000 kjøretøy, bygger Sverige tofeltsvei med midtdeler og forbikjøringsfelt på strekninger med inntil 15 000–20 000 kjøretøy i døgnet. Sammenlignet med land som vi liker å sammenligne oss med, er altså 12 000 utrolig lavt.

Hvorfor er det, mener ministeren, påkrevd å bygge firefelts motorvei for så lav årsdøgntrafikk når en f.eks. i Tyskland bare bygger så brede veier med en årsdøgntrafikk på 18 000? Hva gjør Norge så spesielt? Jeg legger til at det å bygge firefelts motorvei er dobbelt så dyrt som to- og trefeltsveier.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:45:16]: Jeg er ikke helt enig i det representanten sier. Det vi faktisk gjør nå, er at vi åpner for at vi kan bygge to- og trefeltsveier med opptil 15 000 i ÅDT. Det er en vesentlig endring. Det betyr at vi har sagt at man ikke nødvendigvis bygger firefeltsveier fra 12 000 som automatikk, men vi har opprettholdt en viss fleksibilitet. Grunnlaget for at vi gjør det, er at det kan være steder i landet vårt hvor ÅDT-en ikke nødvendigvis gir et fullgodt svar. Det kan være steder hvor det er mye utfartstrafikk, og det kan være steder hvor det er en høy andel tungbiler, og det betyr at hensynet til effektiv trafikkavvikling også må ivaretas. Det er alltid flere momenter.

Det er ikke slik at vi har lagt fram veinormaler som ikke skal få virkning, men vi mener det er nødvendig at våre tiltakshavere, Statens vegvesen og Nye veier, har en viss fleksibilitet i hvordan de planlegger veier.

Mona Fagerås (SV) [10:46:09]: Denne samferdselsministeren har så langt gjort lite for å se på muligheten til å vri de store samferdselsmidlene bort fra klimafiendtlige motorveier og over til trygge hverdagsveier, ras- og skredsikring, kollektivtrafikk og gange. Regjeringen fortsetter å prioritere å bruke mange hundre millioner kroner i planleggingsmidler på det gigaprosjektet som er ferjefri E39, som trolig blir den største feilinvesteringen i norsk samferdsel «ever». Dette gjelder så vel pengebruken som overkjøringen av klima- og miljøhensyn.

Transportsektoren står i dag for om lag en tredjedel av alle klimagassutslippene, og disse skal vi halvere innen 2030. Hvor ble det av intensjonene fra Hurdal om at utbygging av infrastruktur må gjennomføres på en måte som gir mest mulig igjen for pengene? Hvorfor har så lite skjedd, og hvordan skal vi nå klimamålene om vi ikke begynner nå?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:47:11]: Vi har nettopp hatt en ordveksling her mellom oss om at vi nå har lagt fram nye veinormaler som nettopp har det i seg at vi skal redusere arealbruken, redusere klimagassutslipp og spare natur og matjord. Det er en veldig klar og tydelig intensjon fra denne regjeringen. I mange debatter her i denne salen, og også i debatter ute i samfunnet, har jeg vært tydelig på at når vi nå for fullt går inn i arbeidet med den nye NTP-en, vil det å ta vare på den infrastrukturen vi har, og utnytte kapasiteten i den, være et veldig viktig premiss. Det betyr selvfølgelig også at vi vil måtte bygge nytt når det er nødvendig.

Hvis man ser på de tiltakene og de prosjektene som er lagt fram i det kommende statsbudsjettet, ser man at de prosjektene som lanseres der, er mer «melk og brød»-prosjekter – viktige prosjekter for å binde landet sammen. Røldal–Seljestad er et godt eksempel på det, E6 i nord er et annet. Det er altså ikke et riktig bilde som representanten forsøker å skape av denne regjeringens samferdselspolitikk.

Trond Helleland (H) [10:48:30]: Representanten fra SV prøver å skape et inntrykk av at Norges viktigste livsåre, E6, ikke er en hverdagsvei. Den er noe annet. Det er en stor, fæl motorvei, og det er ikke en hverdagsvei. Tenk på de tusenvis av tungbilsjåfører som kjører mellom Oslo og Trondheim daglig. Tenk på dem som skal ha skoleelever fram langs veien, og vi vet at det er en trafikkfarlig vei. Årsdøgntrafikken er langt høyere enn det SV framstiller den som. Den er på 8 600 på flere punkter langs den veien. Spørsmålet mitt til statsråd Nygård er: Vi skal diskutere veinormaler i mange sammenhenger, men er det sånn at E6 er en helgevei, eller er det en hverdagsvei?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:49:28]: Jeg vil absolutt påstå at E6 er en hverdagsvei og en hovedferdselsåre, men det betyr jo ikke at den ikke også kan være preget av utfartstrafikk enkelte steder i landet. Det er jo sånn verden er. Den er ofte kompleks og sammensatt. Det er ofte ulike hensyn som må veies mot hverandre, og det er nettopp det de nye veinormalene legger til rette for. De legger til rette for at vi er mer påholdne med samfunnets ressurser, og at vi får mer ut av samfunnets ressurser, får mer vei for de pengene vi bruker, og at vi ikke bygger for omfattende og for dyrt. Så må man huske på at det er noen som nå påstår at vi skal underdimensjonere. Vi legger fortsatt 20 år inn i framtiden til grunn når vi ser på årsdøgntrafikk, og dimensjonerer veiene ut fra det. To- og trefelts veier kan ta unna veldig mye trafikk. Så jeg er ganske trygg på det grepet vi har lagt til rette for.

André N. Skjelstad (V) [10:54:05]: I Arbeiderpartiets partiprogram for inneværende stortingsperiode står det at Arbeiderpartiet vil:

«Redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbanen og ferdigstille allerede vedtatte jernbaneutbygginger.»

Videre står det:

«Arbeiderpartiet vil styrke konkurransekraften på godstransport mot veitransport.»

I forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan 2022–2033 skrev Arbeiderpartiet følgende merknader:

«Disse medlemmer mener det må utarbeides en langsiktig plan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på jernbanen (…).»

Da er det interessant å spørre: I lys av både fjorårets og årets statsbudsjett, hvordan synes statsråden at Arbeiderpartiets lovnader i valgkampen og i Stortinget som opposisjon står seg når en gjør det stikk motsatte av det en har lovd flere ganger, når en kommer i regjering?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:54:53]: Jeg mener det står seg godt fordi vi skal legge fram nettopp en forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbane når vi legger fram ny nasjonal transportplan. Den har undertegnede som kjent framskyndet, så den kommer allerede til våren. Der vil jeg selvfølgelig synliggjøre hvordan vi tenker om å redusere vedlikeholdsetterslepet på jernbanen.

André N. Skjelstad (V) [10:55:12]: Det gjenstår selvfølgelig å se. En oppfølging til det med skinnegående trafikk, og da skal vi til Bergen: Bybanen til Åsane har skapt hodebry for politikere og innbyggere i Bergen i over ti år. Den 31. mai vedtok daværende bystyre i Bergen endelig en reguleringsplan for bybane til Åsane. Blant andre Høyre snudde. Så kom valget, og de snudde igjen. I byrådsforhandlingene snudde de seg bort fra dem som har kjempet for bybane til Åsane, og ville ikke ha bybane til Åsane. Nå skal et tunnelalternativ utredes igjen. Samtidig er Vestland fylkeskommune stor byggherre for en organisasjon som har én oppgave: å bygge Bybanen. Hvis reguleringsplanen oppheves, vil det gi store utsettelser, og en kan så tvil om hele prosjektet.

Spørsmålet til statsråden er derfor: Hvordan vil statsråden håndtere det politiske kaoset knyttet til Bybanen til Åsane, som setter Vestland fylkeskommune i en vanskelig situasjon, og som går på tvers av ønsket til flertallet i Bergen bystyre? Svekker det sjansen for at Bybanen til Åsane prioriteres i NTP?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:56:18]: Jeg tror både representanten Skjelstad og jeg skal være forsiktige med å beskrive lokale politiske prosesser som kaos. Vi bør vel også være forsiktige med å si at vi skal rydde opp i lokale prosesser. Det må jo være de lokale politiske prosessene som skal munne ut i noen vedtak.

Det jeg kan si – og det er ikke bare med utgangspunkt i denne saken, men mer generelt – er at omkamper ikke er veldig konstruktive. Man får gjerne ikke noe særlig framdrift av det. Det vet vi alle. Så hvordan vi skal håndtere denne bybanesaken, må vi se på når det nye regimet i Bergen har kommet til bordet. Det må selvfølgelig primært være en diskusjon mellom Vestland fylkeskommune og Bergen by om hvordan man tenker seg dette videre. Så vil vi gjøre våre vurderinger i forbindelse med Nasjonal transportplan. Per nå vet vi at våre etater har spilt inn Bybanen til Åsane, men i et litt lengre tidsperspektiv enn man selvfølgelig har ønsket seg i Bergen.

Sveinung Stensland (H) [11:00:53]: Jeg tror vi begge har hodet godt over sanden, det er ikke det det handler om. Dette er ikke en forenkling. To per tusen er et veldig enkelt mål, og jeg ble ikke overbevist av dette svaret. Det ligger ingen garanti i dette, og en må bare konkludere med at målet om to per tusen er forlatt. Jeg tror Politiets Fellesforbund får rett i at vi kommer under to per tusen i Norge i løpet av få måneder. For tre år siden overrasket daværende leder i PF, nåværende statssekretær Sigve Bolstad, statsministeren med kake fordi vi nådde to politifolk per tusen. Jeg regner med at PF får noe igjen nå som det går feil vei.

For politifolk må denne prioriteringen fremstå som en vits. Altså: Hva vil statsråden gjøre for å få tak i de viktigste utfordringene – sikre jobb til nyutdannede, bedre arbeidsvilkårene for dem som jobber i politiet, og ikke minst øke grunnbemanningen?

Statsråd Emilie Mehl [11:01:46]: Vi har prioritert politiet høyt i våre budsjetter.

Jeg må bare gå litt tilbake til starten her, for det ble sagt at to per tusen er et enkelt mål. Ja, det er et enkelt mål hvis man ser det på et ark. Det er en enkel setning, men hvis man går litt tilbake, kan vi huske at det ble advart fra mange hold om at det var dumt hvis man forholdt seg kun til to per tusen-målet, fordi politiet også har behov for sivil kompetanse. For eksempel i etterforskning av alvorlige økonomiske straffesaker, av vold og overgrep mot barn og av cybersikkerhet er det behov for å ansette også andre. Så to per tusen er på en måte et enkelt mål når man ser det på statistikken, men det er ikke sånn at vi har løst problemene i politiet hvis vi kommer over to per tusen.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering er de fremste forkjemperne for at vi skal ha et politi som både løser de store oppgavene med behov for spisskompetanse og er til stede ute i hverdagen og skaper trygghet for folk, forebygger ungdomskriminalitet, osv. Da trenger vi flere politifolk. Derfor har vi f.eks. økt opptaket til Politihøgskolen og prioritert opp politiet i budsjettene, i motsetning til hva Høyre har gjort i sine budsjetter.

Sveinung Stensland (H) [11:02:56]: To per tusen er et enkelt mål. Høyre satte målet og nådde det. Senterpartiet gikk til valg på det og har forlatt det. Det er veldig enkelt å forstå.

Både statsministeren og justisministeren selv har ved flere anledninger sagt at politiet må prioritere innenfor egne rammer. Samtidig foreslår regjeringen nå å bruke 63 mill. kr på nye politikontor og 15 mill. kr på å legge bedragerienheten til Gjøvik istedenfor Trondheim, som var Økokrims forslag. I tillegg skal det åpnes nye passkontor, og vi skal til og med få en ny politiutdanning i Alta, som vi ikke helt vet hva skal koste. Alt dette er prioriteringer som bidrar til at vi får færre politifolk enn hvis pengene gikk som frie midler til politidistriktene. Jeg lurer på: Ser statsråden at regjeringens prioriteringer bidrar til at vi får færre politifolk i Norge enn hvis disse midlene ble tildelt fritt til politidistriktene?

Statsråd Emilie Mehl [11:03:45]: Jeg vet ikke hva Høyre vil med sin politipolitikk, for de kuttet nesten 400 mill. kr i sitt alternative statsbudsjett for 2023, og det hadde vært en katastrofe for politiet om man skulle tatt det på toppen av kostnadsveksten som har vært.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering vil få effekt ut av det vi bruker på politiet. Vi vil styre politiet sånn at de kan løse sitt store samfunnsoppdrag. For meg er det viktigere at vi prioriterer etterforskningsløft, at vi får brukt penger sånn at vi klarer å etterforske flere alvorlige saker, enn at jeg skal sprette en kake i forbindelse med et måltall. Jeg vil heller at vi skal klare å forebygge at ungdommer havner i kriminalitet, med en ny politistasjon på Mortensrud, enn at jeg skal spise kake i forbindelse med et måltall. Jeg vil heller klare å knuse de kriminelle gjengene med et nytt bedragerisenter eller ved å legge fram en handlingsplan, en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, enn å ha øynene mine kun rettet på det ene måltallet.

Så er jeg enig i at det ikke er bra at vi har mange politifolk utenfor arbeidet. Derfor prioriterer vi politiet opp i budsjettet for 2024 og har også gjort det, bl.a. i revidert nasjonalbudsjett nylig.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:08:25]: Hovudspørsmålet i innlegget mitt gjekk på at ca. 30 pst. av ulukkene skjer på grunn av dårleg bane. Det har det vore vist til i rapportane tidlegare. Vi ser no at vegvedlikehaldsetterslepet for fylkesvegane aukar enormt – i ein rapport frå 2022 auka det frå 85 mrd. kr til 95 mrd. kr, i det spennet der. Det er enormt mykje. Berre i mitt fylke er det behov for å asfaltere ein femtedel av vegnettet på over 3 000 km – ca. 200 km, og 200 mill. kr er behovet. Fylket har funne rom for 26 mill. kr, altså 26 km. Det fører til at vegvedlikehaldet går drastisk tilbake, dekket vert drastisk dårlegare, og det vil føre til fleire ulukker.

Synest statsråden dette er ein god samferdselspolitikk, når regjeringa faktisk har gjort at fylka har ein dårlegare økonomi i år enn det dei har hatt tidlegare?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:09:25]: Vi er enige om at det er et etterslep på fylkesveiene. Det er også riktig at det har økt når den nye kartleggingen nå er gjennomført. Å gjennomføre en ny kartlegging var et initiativ fra denne regjeringen. Det er fordi vi har sagt vi skal legge fram en forpliktende plan sammen med fylkeskommunene for å redusere vedlikeholdsetterslepet når vi kommer med den nye NTP-en.

Det er ikke helt underordnet hvordan vi opptrer når vi skal lage og legge fram budsjetter. Jeg kan minne om at representanten Sves parti kuttet 2 mrd. kr i fylkeskommunenes økonomi i budsjettet for inneværende år. Det er ikke helt revnende likegyldig hva man gjør i Stortinget, hvis man skal stå her og være veldig tydelig på at man satser. Vi har økt denne potten noe, men det er også viktig å understreke at av de pengene som brukes på fylkesvei, bidrar ikke staten med det veldig store beløpet. Det brukes 23 mrd. kr på fylkesvei, og det meste av det er rammefinansierte penger til fylkeskommunene. Fylkeskommunene gjør sine egne prioriteringer av hvordan de bruker disse pengene.

Trond Helleland (H) [11:14:37]: Banedirektør i Bane NOR, Eivind Bjurstrøm, opplyser at de 122 bruene som aldri er blitt inspisert, alle skal inspiseres i løpet av 2024. Så det har ført til en viss beredskap og framgang, men det er oppsiktsvekkende hvordan dette har foregått tidligere. Banedirektøren sier det er viktig å presisere at de har undersøkt bruene, men at de ikke har foretatt undervannsinspeksjoner, fordi de som har undersøkt dem, har ment at det ikke har vært nødvendig. Årsaken har bl.a. vært lav vannstand og klart vann som har gitt god sikt. Føler statsråden seg betrygget over at en foretar en såpass lemfeldig vurdering av beredskapen og bruinspeksjonen som det har vært gjort fram til nå, og kan statsråden forsikre oss om at de bruene som nå skal inspiseres, blir inspisert ved noe annet enn å kikke ned i vannet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:15:35]: La oss være enige om at det skal være grundige kontroller av samfunnets infrastruktur, sånn at vi er trygge på at den virker og ikke faller ned og blir ødelagt fordi vi ikke har fulgt opp vedlikehold og undersøkelser på riktig måte. Å beskrive det som lemfeldig, er vel verken undertegnende eller representanten i stand til. Vi er ikke fageksperter på det. Det er jo fageksperter som har gjennomført dette, så det er nok gjort en skjønnsmessig vurdering av hva som har vært nødvendig for å undersøke bruene.

Så er det beklageligvis sånn at man ikke fullt ut har fulgt opp de rutinene man har hatt. Det må man gjøre noe med. Det er en forventning fra meg til Bane NOR om at de tar en gjennomgang av egne rutiner, at de blir trygge på hvordan man skal håndtere dette, og at det bidrar til at vi kan være trygge på at eksisterende og framtidige norske jernbanebruer blir undersøkt sånn som de skal. Dette vil departementet selvfølgelig følge opp i møter med Bane NOR, og det har egentlig allerede gjort det.

Trond Helleland (H) [11:16:36]: Det er altså 129 bruer – eller det er 109, jeg ser litt dårlig – på Nordlandsbanen, det er noen og seksti bruer på Bergensbanen, og det er over 60 bruer på Dovrebanen som ikke er blitt inspisert i henhold til reglementet. Jeg er ingen ekspert på dette, men jeg regner vel med at statsråden i sin dialog med etatene påpeker at det regelverket som Stortinget og regjeringen har vedtatt, skal følges. Når det ikke er fulgt i det hele tatt, gir det grunn til å spørre: Hvilken dialog har statsråden egentlig med jernbaneetatene? Er det sånn at statsråden gir dem klare påpakninger, eller sitter han og mottar informasjon og sier at dette er ok?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:17:26]: Vi har selvfølgelig forventninger til at Bane NOR skal følge de regler og rutiner som ligger til grunn for inspeksjon av bruene våre. Når det gjelder det faktiske, er det totalt 122 bruer som krever undervannsinspeksjon ved hovedkontroll, og det er besluttet at undervannsinspeksjon av de 122 bruene skal gjennomføres så snart som mulig. Det er da delt inn i tre kategorier, prioritet 1, 2 og 3. I gruppen som har prioritet 1, er det 32 bruer som er fordelt over hele landet, og alle disse skal det bli gjennomført undervannsinspeksjon av innen utgangen av oktober. Per i dag er ca. halvparten av disse gjennomført. Prioritet 2 og 3 tas deretter fortløpende. En detaljert framdriftsplan skal være utarbeidet i løpet av inneværende uke. Dette tas selvfølgelig på største alvor, og det må selvfølgelig gjennomføres. Vi skal være trygge på at bruene våre blir inspisert på behørig måte.

Trond Helleland (H) [11:18:16]: Kanskje vi skal avslutte med Randklev bru og høre om det har skjedd noe nytt der siden interpellasjonsdebatten i forrige uke, der statsråden kunne opplyse om at det nå ville bli satt opp et webkamera der en kunne følge dette minutt for minutt. Det må jo bli en av Norges lengste minutt-for-minutt-sendinger. Jeg håper statsråden nå kan gi noen hint om hvordan det går med denne brua. Er det bestemt hvilken metode en skal bruke, hvordan en skal erstatte den, og når brua eventuelt kan stå klar, sånn at vi igjen kan knytte sammen Jernbane-Norge mellom nord og sør?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:18:57]: Akkurat nå i disse timene bygger man opp kranen som har vært hentet fra Danmark, hvis jeg ikke husker feil. Dette er en ganske omfattende operasjon. Det er utstyr som ikke var tilgjengelig i Norge. Dette er et grep som skal sette oss i stand til å gjennomføre løfteoperasjonen av de to bruelementene. De veier 270 tonn, og dette skal man sette i gang i løpet av de nærmeste ukene. Når man har fått løftet opp brukonstruksjonene, vil man ved inspeksjon se om de kan gjenbrukes eller ikke. Det finnes da to, eller egentlig tre, hovedspor her. I tilfelle man ikke kan gjenbruke eksisterende brulegemer der, har man tatt kontakt med Tyskland. Der forefinnes det en reservebru som muligens kan brukes. Det som er utfordringen med framdriften, er at det må bygges nye pilarer eller ny fundamentering, og det vil nødvendigvis ta noe tid. I løpet av de nærmeste ukene får vi litt bedre kontroll på hva som er realistisk framdrift når det gjelder å gjenreise Randklev bru.