Presidenten [11:30:59 ]: Etter ønske
fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Tor Inge Eidesen (Sp) [11:31:31 ] (ordfører for saken): Først
av alt en takk til komiteen for godt samarbeid og også takk til
de mange som har sendt skriftlige innspill til saken.
Denne saken handler om at det var røffe forhold
for oljearbeiderne i oljeindustriens tidligste periode. Mange ble
utsatt for kjemisk eksponering for boreslam, hydrokarboner og andre
farlige stoffer i arbeidet offshore. Det er dokumentert økt hyppighet
av enkelte sykdommer for denne gruppen, bl.a. ulike kreftformer,
sykdommer som både har gitt og kommer til å gi redusert livskvalitet
og for tidlig død.
Komiteen har i sin behandling av dette representantforslaget
fra Fremskrittspartiet trukket fram noe av historikken i saken.
Som følge av et representantforslag fra Arbeiderpartiet i stortingssesjonen
2020–2021, om nødvendige endringer i regelverket for yrkesskade,
fattet Stortinget i mai 2021 et vedtak om å sette ned en kommisjon
som skulle arbeide fram en kompensasjonsordning for oljepionerene.
For å være helt presis: Det var et flertall bestående av Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
og Miljøpartiet De Grønne som fattet det vedtaket. Kommisjonen ble
oppnevnt av Solberg-regjeringen 3. september 2021 og avga sin utredning
til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 15. desember 2022. Utredningen har
vært på høring, og mange har gitt sine innspill innen fristen 2. juni
i fjor.
Statsråd Brenna skriver i sitt svarbrev til
komiteen at spørsmålet om en egen kompensasjonsordning for oljepionerene
har prinsipielle sider knyttet til særbehandling av enkeltgrupper.
Hun viser videre til at oljepionerkommisjonen og høringsinnspillene
til denne er et viktig grunnlag for departementets behandling av
saken.
Komiteen har merket seg at oljepionerkommisjonen
er tydelig på at det i dag er mer kunnskap om sammenhengen mellom
eksponeringen av farlige stoffer i oljeindustrien og sykdom og skade.
Kommisjonen foreslo derfor en egen kompensasjonsordning. Kommisjonen
har drøftet avgrensing av målgruppen og hvilken tidsperiode det
skal gjelde for, og det er også et forslag om hvordan en kan gjennomføre
en slik ordning.
Det foreligger altså et godt grunnlag for å
komme videre i saken. Jeg oppfatter at det er en samlet komité som
deler forslagsstillernes intensjon om at det haster med å komme
til en avklaring i saken. Men flertallet ønsker ikke å binde seg
til et spesifikt tidspunkt og fremmer derfor et eget forslag om
at regjeringen skal følge opp arbeidet med oljepionerene og komme
raskt tilbake til Stortinget på egnet vis.
Senterpartiet var en av pådriverne for at oljepionerkommisjonen
ble nedsatt, og vi mener at forslagene som ligger der, er et godt
grunnlag for å komme fram til en konklusjon i saken. Jeg vil derfor
understreke at det foreligger et sterkt signal om utålmodighet når
stortinget i dag fatter et vedtak som ber regjeringen komme raskt
tilbake med en løsning i saken.
Bjørnar Skjæran (A) [11:34:57 ] : Historien om Norge og oljen
er på mange måter et eventyr. Modige og kloke beslutninger helt
fra start har sikret at oljeformuen kommer hele folket til gode,
og at mange generasjoner får ta del i den – i tillegg til at vi
har bygd en fantastisk industri, som vi nå bygger videre på i det
grønne skiftet. Men det er også en historie om svette og slit, og om
arbeidsfolk som ofret helsen fordi vi hadde langt dårligere standarder
for helse, miljø og sikkerhet den første tiden.
Vi har som samfunn grunn til å være dypt takknemlig
for den innsatsen oljepionerene gjorde da de var med på å legge
grunnlaget for det norske oljeeventyret. Arbeidstakervernet på sokkelen
var svakere i startfasen, og flere offshorearbeidere ble i den perioden
eksponert for bl.a. boreslam, hydrokarboner og benzen.
Kommisjonen har levert et grundig og omfattende arbeid.
Det beskrives bl.a. at det er langt mer kunnskap om mulig sammenheng
mellom disse eksponeringene og sykdom og skade i dag enn det har
vært tidligere.
Jeg hadde for noen uker siden møte med Forbundet Styrke
og to av oljepionerene. De har sterke historier å fortelle om sviktende
helse og tapte inntekter, men ingen yrkesskadeerstatning. Sånn er
det dessverre for mange av oljepionerene. Det gjorde et sterkt inntrykk på
meg, og jeg kjenner på et stort ansvar for at vi finner løsninger
på det.
Statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen
at regjeringen er opptatt av å gjennomgå NOU 2022:19 Oljepionerene
– en kompensasjonsordning, høringssvarene og den etablerte yrkesskadeordningen
på en grundig måte. Det er en klok tilnærming, og det er godt å
registrere at et bredt flertall i arbeids- og sosialkomiteen stiller
seg bak forslaget om å be regjeringen, i lys av kunnskapen fra NOU-en,
følge opp arbeidet med oljepionerene og komme raskt tilbake til
Stortinget på egnet vis.
Aleksander Stokkebø (H) [11:37:15 ] : Jeg tror både Høyre og
hele denne salen er enige om en ting, at vi er dypt takknemlige
for den innsatsen oljepionerene gjorde da de var med på å legge
grunnlaget for det norske oljeeventyret, ja egentlig velferdssamfunnet
som vi i dag er så glad i.
Samtidig var dette en tøff tid for mange arbeidstakere,
og arbeidstakervernet på sokkelen i startfasen var svakere. Flere
oljearbeidere ble i denne perioden kjemiske eksponert, for bl.a.
benzen, hydrokarboner og boreslam.
Det var mye man den gang ikke visste, og kommisjonen
peker konkret på at i dag er mer kjennskap og erfaring til den mulige
sammenhengen mellom eksponeringen man den gang ble utsatt for, og
helseskade. Kommisjonen mener òg at det er flere forhold som skiller
de offshoreansatte fra ansatte på land i den såkalte pionertiden,
og at det derfor er grunnlag for en egen kompensasjonsordning. Samtidig
merker vi oss svaret fra statsråden og regjeringens betraktninger
om erstatningsrettslige prinsipper, likebehandling og viktigheten
av at en sånn sak blir grundig utredet og vurdert.
Det sterke engasjementet fra de berørte selv
og deres familier, høringsinstansene og ikke minst fra en rekke
ordførere, bl.a. i Rogaland, går inn på oss. Vi ser derfor behov
for at avklaringen i saken ikke drøyer, og vi legger til grunn at
regjeringens oppfølging av NOU-en om oljepionerene skjer uten ugrunnet
opphold, ikke minst av hensyn til forutsigbarheten for de berørte.
Vi vil derfor støtte forslaget der vi ber regjeringen følge opp
arbeidet med oljepionerene og komme raskt tilbake til Stortinget.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [11:39:39 ] : Det norske oljeeventyret
har gitt samfunnet enorme rikdommer og sysselsatt tusenvis av mennesker,
men vår rikdom har imidlertid ikke kommet gratis. Også denne medaljen
har en bakside.
Det finnes i dag mange mennesker i Norge som
har kjempet en årelang kamp for rettferdighet etter å ha blitt skadet
på jobb offshore i Norge. Mange av dem som jobbet offshore i pionertiden,
ble syke. Mange er døde, og de gjenlevende har kjempet en årelang
kamp for rettferdighet.
Det er mange enkeltskjebner som har blitt trukket fram
i media, og som har blitt nevnt her på Stortingets talerstol. Jeg
kommer ikke til å gå inn i dem, for det er det ikke tid til, men
det er tøffe skjebner, som oftest godt voksne menn som har fått
ødelagt helse, mistet jobb og levebrødet. Men det verste er at de
ikke har blitt trodd, og at de har kjempet mot systemet i årevis.
Det ser heldigvis ut til at det nå er over, og at de har blitt trodd.
Etter at de kom i land etter å ha mistet jobben,
opplevde de såkalt «loss of license». Det betyr at sertifikatet deres
ikke lenger blir godkjent. De ble overlatt til seg selv, havnet
i helsevesenet og måtte kjempe en kamp mot selskapene for å få erstatning.
Noen få har fått litt erstatning. Noen må signere kontrakter hvor
man sier at de ikke skal snakke om beløpet til noen, såkalte taushetskontrakter,
og alle vi i denne sal skjønner jo hvorfor de har måttet gjøre det.
De færreste har nådd fram, men nå ser det heldigvis ut
til at de får rettferdighet, for Stortinget nå sier at denne saken
skal bli fulgt opp. Selv har Fremskrittspartiet litt dårligere tid
og mener at regjeringen skal komme tilbake med en kompensasjonsordning
allerede i statsbudsjettet for 2025. Vi mener at det er god tid
til det, ettersom kommisjonens arbeid, altså NOU-en, ble levert for
et og et halvt år siden. Fremskrittspartiet ønsker derfor å opprette
en kompensasjonsordning og at regjeringen skal komme tilbake til
det i statsbudsjettet for 2025. Jeg velger likevel å tolke regjeringen
og det de sier nå, som positivt, og at de skal komme tilbake på
egnet måte. Jeg kan i hvert fall love at Fremskrittspartiet kommer
til å følge opp denne saken.
Med det tar jeg opp vårt forslag.
Presidenten [11:42:46 ]: Representanten
Gisle Meininger Saudland har tatt opp det forslaget han refererte til.
Freddy André Øvstegård (SV) [11:43:07 ] : Vi bør alle være
takknemlige for den jobben arbeidsfolk gjorde på norsk sokkel i
pionertiden for petroleumsindustrien vår. Oljepionerene risikerte
helsen for vår velstand, og mange av dem har allerede betalt den
høyeste prisen for det – og det pågår fortsatt. Fortsatt får arbeidsfolk
kreftdiagnoser fordi de blir utsatt for kjemikalier på jobb på vegne
av oss.
Dessverre er ikke denne historien unik. Nordsjødykkere
og andre arbeidsfolk har vært gjennom liknende urettferdigheter.
Dette er en måte å behandle arbeidsfolk på som vi ikke kan holde
oss med. Den historiske uretten som fortsatt pågår, må rettes opp
og kompenseres for. Folk som slåss for livet mot kreft, må få slippe
å slåss for erstatninger samtidig.
Derfor var SV med og tok initiativet, sammen
med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, i 2021
til å få på plass oljepionerkommisjonen. Nå har det gått halvannet
år siden kommisjonen kom med sin rapport, og hvordan den skal følges
opp, er ennå ikke blitt avklart. Folk får ikke svar, og det er veldig
sårt for dem det gjelder. Derfor er vi i SV utålmodige etter at
det skal skje noe, og at det blir flertall for noe i denne saken
– og det blir det heldigvis.
Stortingsflertallet ber regjeringen, i lys
av rapporten, følge opp arbeidet med oljepionerene og komme raskt tilbake
til Stortinget. Nå er forpliktelsen der. Dette må komme på plass,
og det må komme raskt.
Fra SVs side er forventningene klare: Vi forventer
at de som venter, skal få svar så fort som mulig. Derfor viser vi
også i innstillingen til innspillene fra NITO, SAFE, ALF Offshore,
Industriaksjonen, Kreftforeningen og andre som understreker at dette
haster. Det er vi helt enig i. Nå må regjeringen bare følge opp,
og det skal vi følge nøye med på.
Mímir Kristjánsson (R) [10:05:41 ] : Hvis det er én ting den
norske staten er dårlig til, er det å gjøre opp for seg når man
har gjort feil. Det har vi sett på område etter område. Vi har sett
krigsseilere som har kjempet i mange tiår før de til slutt fikk
en unnskyldning. Vi har sett nordsjødykkere som måtte helt til Strasbourg
for å få oppreisning. Vi har sett Nav-ofre som har vært utsatt for
justismord, som har måttet kjempe i retten for å få staten til å
gjøre opp for seg etter feil man har gjort. Her har det også skjedd
en feil.
Tidlig i sokkelens historie, lenge før vi visste
hva helse, miljø og sikkerhet var, dro arbeidsfolk ut, jobbet med livsfarlige
gasser og ble skadet for livet. En av dem som nylig ble intervjuet
i Dagsavisen, heter Hans Marwoll. Han har fått kreft i beinmargen
på grunn av arbeid med Benzen. Han sier:
«Kreften går ikke an å kurere, så jeg
skal dø av jobben jeg har gjort for oljeselskapene og staten. Det
er prisen jeg betaler.»
Det er på grunn av slike som Hans Marwoll at
dette haster, for han har allerede blitt så syk at det spørs hvilken
glede han vil ha av en kompensasjonsordning og en erstatning. Enda
flere har allerede dødd. Så hvis man ikke er i stand til å få gjort
dette radig, kommer det ingenting ut av å etablere en slik ordning.
Da vil de som gjorde denne viktige jobben på sokkelen for vår alles rikdom,
bli stående uten kompensasjon og erstatning, fordi man fra politisk
hold har somlet – og det har man absolutt gjort.
Et og et halvt år etter at denne NOU-en om
oljepionerene kom, er det fremdeles tvil om det i det hele tatt kommer
en kompensasjonsordning. Det er derfor vi i Rødt mener at det ikke
holder – selv om vi skal støtte det subsidiært – med det flertallsforslaget
som foreligger fra regjeringspartiene og SV. I det forslaget står
det ikke at det skal komme en kompensasjonsordning. Det står at regjeringen
skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Og når man leser
statsrådens svarbrev, framstår det svært uklart om det bare er et
tidsspørsmål – altså at vi bare må vente, for før eller siden kommer
det – eller om det faktisk er tvil i departementet om det skal komme
noen ordning i det hele tatt. Hør bare på dette, som er statsrådens
egne ord:
«Ut fra et likebehandlingsperspektiv
må det vurderes nøye hvorfor denne gruppen» – altså oljepionerene
– «eventuelt skal behandles på en annen måte enn andre, sammenlignbare
grupper.»
Man bruker altså ordene «hvorfor» og «eventuelt» om
spørsmålet om en kompensasjonsordning. Det spørsmålet er altså ennå
ikke sikkert besvart. Det er derfor det hadde vært en fordel om
alle i denne salen – det store flertallet er enige om at det skal
komme en slik kompensasjonsordning – hadde vært i stand til å gi
regjeringen en marsjordre som ikke bare handlet om at de skal komme
tilbake til Stortinget på egnet måte, men om at de faktisk måtte
etablere en slik ordning.
Statsråd Tonje Brenna [10:09:00 ] : Da vi i Norge lille julaften
1969 oppdaget at vi hadde olje, var det noen som gikk foran. De
som tok beslutningene om at dette skulle vi eie sammen, de som planla
og bygget, og de som gjennom farlige dykk og tøffe arbeidsdager
risikerte både liv og helse for å finne og utnytte ressursen vi hadde
oppdaget. For mange var nok dette også tøffere enn de hadde sett
for seg da de begynte i disse jobbene, og jeg tror det også gjelder
fra samfunnets side. Oljearbeiderne i pionertiden gjorde en stor
innsats, en innsats de fortjener anerkjennelse for.
Vi vet at flere fikk helseskader på grunn av
kjemikaliebruk i arbeidet. De ble utsatt for stor risiko og eksponert
for bl.a. boreslam og Benzen.
Utredningen fra oljepionerkommisjonen, som
er bakgrunnen for representantforslaget, og høringsinnspill til
denne viser samtidig til likheter med annen landbasert industri,
både når det gjelder arbeidsmiljøproblemer, helseskader og myndighetsoppfølging
i pionertiden. Spørsmålet om en egen kompensasjonsordning for oljepionerene
som er finansiert av staten, har derfor noen prinsipielle sider
som det er viktig at vurderes grundig.
Mange yrker og bransjer med høy risiko og arbeidsmiljøbelastning,
spesielt i offentlig sektor, bidrar til viktig samfunnsnytte og
bærekraft, f.eks. brannfolk og helsepersonell. I Norge har vi lenge
hatt en etablert yrkesskadeordning, en ordning som skal være lik
for alle, uavhengig av yrke, næring, nasjonalitet og kjønn. Det
er viktige prinsipper. Saker om yrkesskade bør i utgangspunktet
håndteres likt og innenfor det etablerte yrkesskadesystemet. Vi
har mer kunnskap i dag om mulige sammenhenger mellom eksponering
og sykdom hos oljepionerene.
Jeg har forståelse for at det ønskes en rask
konklusjon i saken. Regjeringen er opptatt av å gjennomgå dette
på en grundig måte, og faktagrunnlaget i kommisjonens rapport er
et viktig utgangspunkt for arbeidet.
Jeg vil komme tilbake til Stortinget så snart
saken er ferdig behandlet fra departementets side, i tråd med stortingsflertallets
anmodning.
Presidenten [11:51:11 ]: Det blir replikkordskifte.
Mímir Kristjánsson (R) [11:51:34 ] : Det er denne uklarheten
jeg ønsker å få svar på. Den er knyttet til hvorvidt det nå er slik
at det skal komme en kompensasjonsordning for oljepionerene – det
tar bare litt tid å utforme den på riktig måte – eller om det fremdeles
er tvil om det kommer en egen kompensasjonsordning for oljepionerene,
og at departementet ennå ikke har konkludert på om det blir noen
kompensasjonsordning i det hele tatt. Det hadde det vært fint om
statsråden kunne oppklare.
Statsråd Tonje Brenna [11:52:09 ] : Jeg mener det vedtaket
som i dag fattes, er klokere, rett og slett fordi formuleringen
i det alternative forslaget er «egen». En kunne sett for seg at
en laget en kompensasjonsordning eller en løsning for denne gruppen
innenfor et justert yrkesskaderegelverk. Det er noe annet enn å
lage en helt egen ordning. Jeg mener at vi må vurdere begge deler
når vi går framover for å finne en løsning. Jeg har forståelse for
både utålmodigheten og engasjementet i saken. Samtidig mener jeg
at vi må passe oss litt for å gjøre likebehandling – eller ambisjonen
om en forutsigbar ordning for alle typer grupper hvor ikke noen
opplever seg dobbelt sviktet hvis noen får og de andre ikke får
– til noe som ikke er en alvorlig innvending mot å bare gjøre det
som kan se tilsynelatende enkelt ut. Oljepionerene fortjener all
mulig anerkjennelse fra samfunnets side. Hvorvidt vi skal lage en
egen ordning eller se på ordninger i forbindelse med andre ordninger
som allerede finnes, er noe av det jeg vil vurdere når jeg kommer
tilbake til Stortinget på egnet måte.
Mímir Kristjánsson (R) [11:53:06 ] : Det er fortsatt litt uklart
for meg akkurat hva dette betyr. Jeg tror ikke det er slik for representanter
fra verken Fremskrittspartiet, SV, Rødt eller hvem det skulle være,
at poenget er om det skjer på den ene eller andre eller tredje eller
fjerde måten, så lenge det kommer en kompensasjonsordning som disse
oljepionerene får nyte godt av, og som er anbefalingen. Dette har
blitt utredet i en NOU, så det er allerede blitt jobbet grundig
med å se på hvordan det kan bli gjort, og de anbefalingene som ligger
i bordet der, er dem man ønsker å følge opp videre. Da er spørsmålet
om departementet har tenkt å følge opp de anbefalingene, eller om
det ikke er godt nok utredet, slik man ser det.
Statsråd Tonje Brenna [11:53:49 ] : Jeg mener det er mange
kloke anbefalinger i utredningen, og det er dem vi skal vurdere
i det videre. Det er også skissert noen ulike spor i utredningen.
Det er ikke bare ett svar det pekes på. Det er noen flere alternativer.
I tillegg peker NOU-en på dilemmaene knyttet til andre yrkesgrupper som
kan være i lignende situasjoner, og som også står i fare for å falle
utenom dagens yrkesskade- og yrkessykdomregelverk. Det er nettopp
det som er min jobb – å vurdere dette opp mot hverandre. Derfor
fastholder jeg at det er formuleringen «egen kompensasjonsordning» som
er hovedutfordringen her. Jeg mener det er for tidlig å konkludere
på om man skal lage en helt egen ordning, om man skal se det i sammenheng
med andre eventuelle justeringer, eller om vi skal finne andre typer
løsninger for det. Men at dette er en sak vi må forsøke å løse,
er jeg helt enig med representanten og flertallet i Stortinget i,
rett og slett fordi dette er folk som har ventet lenge på en avklaring,
og som gjorde en stor jobb for Norge, som fortjener å få et endelig
svar på hvordan veien videre blir også for dem.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [11:54:57 ] : Jeg vil fortsette
litt i det samme sporet, for statsråden sa at det var ordet «egen»
som var problemet. Vi kunne helt sikkert ha fjernet det ordet hvis
det hadde vært et enstemmig flertall her for at det hadde fått fortgang
i saken. Spørsmålet er likevel om statsråden vil ha, og om hun kommer
til å foreslå, en ordning uavhengig av om den er egen eller om det
er sammen med andre, altså om hun kommer til å foreslå en ordning
som gjør at pioneroljearbeiderne får en kompensasjon.
Statsråd Tonje Brenna [11:55:36 ] : Det er det jeg mener det
vedtaket som i dag fattes, ber meg utrede. Hadde jeg hatt konklusjon
på spørsmålet, hadde jeg hatt svaret nå, hadde jeg kommet med det,
men det har jeg ikke. Derfor ber jeg om at jeg får mulighet til
å prøve å finne den løsningen som er best mulig, både av hensyn
til dem dette gjelder, og av hensyn til andre yrkesgrupper som kan
stå i tilsvarende situasjon. En egen kompensasjonsordning er noe
annet enn å se på ulike kompensasjonsordninger eller på hvordan
yrkesskaderegelverket også kan omfatte dem, og derfor mener jeg at
det vedtaket som nå får flertall, er klokt. Det gir meg et tydelig
oppdrag, og det oppdraget skal jeg svare ut så raskt som råd.
Gisle Meininger Saudland (FrP) [11:56:14 ] : La oss komme litt
til det oppdraget, for statsråden har tidligere uttalt seg ganske
vagt om hvorvidt man skal ha en kompensasjonsordning. Man har sagt
at det er prinsipielle ting man må diskutere. Nå sier Stortinget
at statsråden og regjeringen skal komme tilbake på egnet måte. Hvilken
tidslinje ser statsråden for seg at dette vil ha? Nå er det tre
år siden vi fikk et vedtak i Stortinget om en kommisjon, og det
er et og et halvt år siden den kommisjonens utredning ble levert.
De skadde er naturlig nok utålmodige. Når tenker statsråden at hun
vil komme tilbake til Stortinget med et slikt forslag?
Statsråd Tonje Brenna [11:57:06 ] : For å utfylle ytterligere
er det jo mange tiår siden disse menneskene gikk på jobb og ble
skadd på den måten de har blitt, så utålmodigheten har jeg ingen
problemer med å forstå. Når jeg svarer som jeg gjør, er det fordi
jeg rett og slett mener at det ikke er helt beint fram hvordan dette
skal løses. Vi har et yrkesskaderegelverk i dag. Vi har andre yrkesgrupper
som kan ha opplevd å bli skadet på ulike vis på jobb. Vi har fortsatt
mennesker som jobber på ulike arbeidsplasser i Norge i dag, som
opplever at de har til dels farlige arbeidsdager. Jeg er opptatt
av at vi nå ikke pådrar oss et nytt problem ved at vi løser det
for akkurat denne gruppen, men ender opp med å ha andre grupper
som siden opplever å bli forlatt eller oversett til fordel for oljepionerene.
Det er ikke til forkleinelse for oljepionerene. Det er bare min
veldig sterke følelse av ansvaret her som gjør at jeg mener vi må
løse dette på en måte som ikke gjør det vanskeligere for andre grupper,
enten å nå igjennom eller å bli forstått med de utfordringene de
står i. Jeg kommer tilbake så raskt jeg kan, men det er mange dilemmaer
knyttet til hva som skal bli den endelige løsningen her.
Presidenten [11:58:09 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [11:58:27 ] : Jeg tenker svarene
fra statsråden på replikkvekslingen er dekkende for hvorfor Fremskrittspartiet
mener at det bør være en egen ordning som må på plass. Når man leser
svarbrevet fra statsråden, så trenger en ikke være rakettforsker
for å skjønne at det her er et ønske fra departementet og statsråden
om at dette bør inn under den generelle yrkesskadeerstatningen.
Altså: Er du tømmerhogger og har fått hogd av deg en finger, eller
du er fisker og har fått en arm i klem, så skal det ligge under
den samme ordningen. Det er skremmende at flertallet faktisk ikke
ser det.
Jeg har fått to brev. I det ene står det:
Det er i skrivende stund bokført 17 500
mrd. kr i oljefondet. Dette fondet er bygget på oljepionerenes innsats,
og en stor andel av dem har fått kreft som følge av jobben de har
gjort for å bygge denne rikdommen. Det har gått et halvt år siden
oljepionerkommisjonen leverte sin rapport der de anbefaler en kompensasjonsordning
for oljepionerene, men fortsatt står oljepionerene uten rettferdig kompensasjon.
Det kan Stortinget gjøre noe med.
Dette kan vi gjøre noe med i dag. For mange
av disse haster det, på lik linje med krigsseileren Oscar Anderson,
en sak som også var helt umulig å løse for regjeringen, men da Stortingets
flertall bestemte seg, gikk det så fort at vi faktisk klarte å levere
en måned raskere enn vi egentlig selv hadde et ønske om. Så her
er det muligheter for Stortinget til å ta tak i dette på en god
måte.
Et annet brev som jeg har fått, er fra ordførerne
i Rogaland. Det er 23 ordførere som har skrevet under, med det samme
kravet, om at det er nå vi må levere på dette. Det er ni ordførere
fra Høyre, fire fra Arbeiderpartiet og fem fra Senterpartiet. 18
ordførere av 23 utgjør det flertallet som sier at man skal komme
tilbake på et eller annet tidspunkt med en egnet sak. Nei, disse
som dette gjelder, har ikke tid til å vente. De ønsker at vi må
handle nå. For noen av dem kan det faktisk være sånn at den ordningen,
eller den erstatningen de får, gjør at de har et håp om å kunne
kjøpe seg en ekstra tjeneste, for om mulig å berge livet. Det er
det det dreier seg om. De har ikke tid. Derfor bør Stortinget falle
ned på å få etablert dette så raskt som mulig, og i forbindelse
med statsbudsjettet for 2025.
Tor Inge Eidesen (Sp) [12:01:19 ] : Jeg ser at det ikke er
flere på talerlisten – ennå. Jeg fikk lyst til å ta ordet etter
at forrige representant sådde litt vel mye tvil om intensjonen fra
statsråden når det gjelder å følge opp det vedtaket som flertallet
her står inne for.
Jeg vil understreke formuleringen i vedtaket
som flertallet fatter her i dag:
«Stortinget ber regjeringen, i lys av
kunnskapen fra NOU 2022: 19, Oljepionerene – en kompensasjonsordning,
følge opp arbeidet med oljepionerene og komme raskt tilbake til
Stortinget på egnet vis.»
Jeg tror nettopp denne formuleringen – «i lys
av kunnskapen fra NOU 2022: 19» – gir et veldig tydelig signal fra
Stortinget som går lenger i å legge NOU-en til grunn for en løsning
enn det som representanten fra Fremskrittspartiet leser ut av statsrådens
svarbrev. Det er nettopp derfor vi fatter et anmodningsvedtak her
fra Stortinget og ikke bare avviser representantforslaget fra Fremskrittspartiet.
Jeg opplever vel også at det er en samstemt
forsamling som understreker betydningen av en rask framdrift i denne
saken.
Jeg synes også det er viktig at det foretas
en forsvarlig utredning i departementet når vi tross alt skal gå
inn på en endring av et regelverk, eller innføring av et nytt regelverk.
Det er et viktig prinsipp, som iallfall jeg og flertallet slutter
seg til.
Presidenten [12:03:00 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 11.
Votering, se voteringskapittel