Eigil Knutsen (A) [10:01:14] (ordfører for saken): Regjeringens forslag til lov om Statens fond i Tromsø bygger på fjorårets fondsmelding og er et av mange steg på veien mot å etablere en statlig kapitalforvalter i Nord-Norge. I første omgang er formålet å bidra til å bygge kapitalforvaltningsmiljøer i nord. Vi tror at statens tilstedeværelse også kan gjøre det mer attraktivt for andre kapitalforvaltere å etablere seg i regionen. Folketrygdfondet skal stå for forvaltningen, og investeringsuniverset blir i den nye enheten lagt tett opp til de markedene Folketrygdfondet allerede er inne i og har kompetanse på. Fondet skal ha en ramme på 15 mrd. kr, som senere kan økes til 30 mrd. kr.

Det er fascinerende å se de politiske skillelinjene i denne salen så tydelig illustrert som i innstillingen fra finanskomiteen til denne saken. De fem rød-grønne partiene, hvis man kan kalle dem det, står bak regjeringens forslag om å etablere Statens fond i Tromsø. De fire partiene som styrte landet mellom 2013 og 2021 – Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti – stemmer imot. Det sier noe om viljen til å ta aktive politiske grep i møte med nye tider.

For Arbeiderpartiet og Senterpartiet er det et mål i seg selv å sikre bosetting og utvikling i Nord-Norge. I møte med den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen har dette blitt enda viktigere. Vi mener at dagens vedtak er med på å styrke konkurransekraften til vår nordligste landsdel, og flertallet sier også noe om veien framover. I merknadene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne peker vi på at kompetanse innen unoterte investeringer kan supplere det vi i dag tilfører med kompetanse på noterte investeringer i Folketrygdfondet. Vi peker på Nysnø, som i dag investerer i unoterte verdipapirer på klimaområdet, men som har lav aktivitet i Nord-Norge sammenlignet med resten av landet. Derfor ber vi om at en framtidig tilstedeværelse for Nysnø i Tromsø blir utredet i 2024.

Vi mener at sterke kompetansemiljøer innen kapitalforvaltning i Tromsø vil kunne gi positive ringvirkninger for hele landsdelen. Dagens vedtak er et viktig skritt på veien. Jeg vil takke SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, som sammen med regjeringspartiene i dag vedtar regjeringens forslag til lov om Statens fond i Tromsø.

Mahmoud Farahmand (H) [10:04:17]: Dette har blitt regjeringens store prosjekt. Ved forrige korsvei, da vi diskuterte det ved fondsmeldingen i fjor, var det et bredt flertall i finanskomiteen – inkludert regjeringspartiene – som ba regjeringen legge til grunn anbefalingene fra arbeidsgruppen som hadde utredet nytt kapitalforvaltningsmiljø i Tromsø. Der ble det ettertrykkelig presisert at en eventuell ny kapitalforvaltningsenhet lokalisert i Tromsø først og fremst skulle investere i unoterte aktivaklasser og bygge videre på det eksisterende virkemiddelapparatet for næringspolitikken i regionen.

Regjeringen har nå – mot flertallets beslutning – bestemt seg for å opprette en ny kapitalforvaltningsenhet som ikke skal investere i unoterte aktivaklasser i hovedsak. Regjeringen gjør for øvrig ikke rede for bestillingen fra stortingsflertallet, som jeg har nevnt – inkludert regjeringspartiene – der man ba dem om å gå videre med primæranbefalingen fra arbeidsgruppen. Regjeringens forslag strider altså mot det som ble besluttet i denne sal, og det er litt problematisk.

Dette forslaget er dyrt. Det vil medføre større risiko og mest sannsynlig dårligere avkastning enn Folketrygdfondets tilsvarende investeringer. Det vil ha liten effekt på kapitaltilgangen og arbeidsplassene i landsdelen. Dette skal også finansieres med opplånte midler, nær 15 mrd. kr, og hvis man regner raskt på det, vil det si ca. 600 mill. kr i renteutgifter. Vi er nok ganske klare på at disse midlene kunne ha vært benyttet på en mer målrettet måte.

Dette handler ikke om vi har troen på Nord-Norge eller ikke, for det har vi. Solberg-regjeringen styrket Investinor. Den la til rette for privat-offentlig samarbeid for å kunne bidra til næringsutvikling i regionen.

Vi er helt enig når det gjelder den sikkerhetspolitiske situasjonen, men det springende punktet er hvordan man skal gjøre det, og hvilket virkemiddelapparat man skal bruke. Det er derfor vi går imot dette forslaget. Det er ikke fordi vi har noe imot Nord-Norge.

Med hensyn til det som er nevnt om Nysnø, må det legges til at det kom i tolvte time – det kom helt på tampen. Det er snakk om å flytte et par stillinger oppover, men det er veldig uklart hva som skal være innholdet i de stillingene som skal opp.

Til slutt må jeg si at regionen har en sterk tilstedeværelse av staten. Staten konkurrerer med næringslivet om arbeidskraften i området. Igjen er spørsmålet: Hvordan bidrar vi til å styrke Nord-Norge, og hvordan bidrar vi til å styrke næringslivets tilstedeværelse?

Per Martin Sandtrøen (Sp) [10:07:16]: Vi etablerer Statens fond i Tromsø for å bygge kapitalforvaltningsmiljøer i Nord-Norge. Samtidig er målet med investeringene av midlene i fondet å oppnå høyest mulig avkastning til akseptabel risiko. Begge deler blir nå lovfestet.

Grepet vi tar, vil gi flere arbeidsplasser i Nord-Norge. Vi ønsker et variert arbeidsmarked over hele Norge, og da må vi også legge aktivt til rette for det.

En av de store skillelinjene i norsk politikk er om vi ønsker å bruke politikken aktivt til å utvikle hele Norge, eller om vi ikke ønsker å gjøre det. Forrige regjering hadde ikke bare en passiv politikk når det gjaldt å utvikle hele landet. På mange områder var det en direkte sentraliseringspolitikk. Jeg hørte at siste taler viste til noen grep, men det er ikke en imponerende liste.

Hvor lite tro Erna Solberg hadde på å bruke politikken aktivt til å motvirke sentralisering, får vi en svært god illustrasjon på gjennom å lese hva hun skriver, bl.a. i boken som ble gitt ut for en stund siden. Der tegnet Høyres leder et bilde av at sentraliseringskreftene går sin gang, nærmest uavhengig av hva politikerne måtte gjøre. Dersom man mener det, er det ikke unaturlig at man går imot politiske grep som dem vi gjør i dag, som nettopp har som formål å utvikle hele landet vårt.

Senterpartiet gikk til valg på en aktiv politikk for å utvikle hele Norge, inkludert Nord-Norge. Vi varslet en rekke grep før valget i 2021. Har vi fulgt opp? Ja, så til de grader. Eksemplene er mange.

Vi ville halvere prisene på kortbanenettet. Det gjør vi. Vi ville øke skattefradraget i tiltakssonen og øke pendlerfradraget. Det er gjort. Vi ville løse opp tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark. Det er gjort. Vi styrker Forsvarets tilstedeværelse i Nord-Norge, og ikke minst bygger vi opp i stedet for å bygge ned Andøya. Gratis ferje på steder uten fastlandsforbindelse og på strekninger med lavt passasjertall er innført. Vi bruker Husbanken aktivt for å gjøre det enklere å få lån til boligbygging i Nord-Norge, vi gjenoppretter lærerutdanningen på Nesna, og vi bevarer fullverdig akuttberedskap ved alle sykehusene i Nord-Norge som hadde det. Til og med ski-VM i Narvik kommer nå på plass.

Sist, men ikke minst, flytter vi statlige arbeidsplasser ut av Oslo og sikrer at en del av disse tilfaller Nord-Norge, for å skape et mer differensiert arbeidsmarked. Det diskuterer vi i dag. Det blir gjort i dag. Det er vi stolt av.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:10:09]: Selvskryt skal man lytte til, for det kommer gjerne fra hjertet. For noen ganske få uker siden var jeg i Kirkenes, og der besøkte jeg en stor verkstedbedrift som heter Kimek. De var ikke veldig imponert over hva regjeringen har bidratt med for å kompensere for bortfall av virksomhet på grunn av sanksjonene mot Russland. Så til Sandtrøen: Jeg tror dere har et stykke å gå.

Denne saken er jo veldig spesiell. Det virker som om regjeringen plutselig har fått en idé: Oi, vi skal opprette et nytt statlig investeringsfond i Tromsø. Da har vi bestemt lokaliseringen, og så må vi se på: Hva skal dette fondet drive med, hvordan skal de foreta investeringer, og hvordan skal det organiseres? Så har det kommet stykkevis og delt.

Det er jo ikke behov for større statlig eierskap i Norge – snarere tvert om. Det er grunn til å minne om hva OECD mener om det statlige eierskapet i Norge, som i utgangspunktet er for stort, og som bør reduseres. Det er ikke tilgang på kapital som er den store utfordringen for de bedriftene som dette fondet skal investere i. Man skal attpåtil legge det inn som et underbruk av Folketrygdfondet, som allerede har store utfordringer, fordi Folketrygdfondet har blitt for stort og stanger i taket på eierandelsbegrensningene, ref. det vi diskuterte i går.

Dette er egentlig helt uforståelig og i hvert fall ikke noe Fremskrittspartiet kommer til å støtte. Det har ingenting å gjøre med å være imot Tromsø eller Nord-Norge. Snarere tvert om – det er veldig viktig å styrke både bosetting, næringsliv og arbeidsplasser i nord, og det har også med totalberedskapen å gjøre, men da kan man kanskje ta hensyn til de behovene som allerede eksisterende industrier og miljøer har i Nord-Norge. I hvert fall i Finnmark har de store utfordringer nå på grunn av sanksjonene mot Russland, som er helt riktige, men andre land har kompensert på en helt annen måte enn det Norge og den norske regjeringen har klart å få til.

Det er grunn til å referere litt også fra høringsuttalelsene, spesielt fra NHO, som sier at de er veldig skeptiske, fordi vi trenger ikke mer statlig eierskap, snarere tvert om. De oppsummerer med å skrive:

«I kort fremstår dette som en ubegrunnet og dårlig bruk av fellesskapets midler.»

Det er Fremskrittspartiet helt enig i, så vi vil stemme imot dette lovforslaget.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:12:59]: Vi i SV er godt fornøgde med den løysinga vi har funne fram til her, saman med regjeringspartia og dei andre på raud-grøn side. For oss i SV er ikkje dette ein heilt ny idé, og for alle som har følgt med på rapportane som har kome om kapitaltilgang i Nord-Noreg, bør det heller ikkje vere ein ny idé. Dette har vore ein diskusjon på Stortinget over lang tid: Korleis skal ein sikre den nødvendige kapitalen, som manglar i den nordlege landsdelen samanlikna med resten av landet?

Eg vil nemne nokre rapportar:

Kunnskapsinnhentinga for Nord-Noreg – som kanskje er den største områdeanalysen nokosinne i norsk historie av Nord-Noreg og kva slags moglegheiter som finst der – konkluderte med å peike på arbeidskraft og infrastruktur, men òg at mangel på kapital var eit avgjerande hinder for utvikling og vekst i regionen.

Kapitaltilgangsutvalet påpeikte i 2018 at det er mangel på kompetent kapital som kan investere i framtidas verksemder, som er det store hinderet i nord – til forskjell frå i andre delar av landet. Her er det altså geografiske forskjellar.

Altså: Mangel på kapital er eit hinder for å utløyse det potensialet som ligg i landsdelen. Det gjeld alle typar investeringar ein kan gjere, anten det er i forsking, utvikling eller innovasjon: Har ein ikkje den nødvendige kapitalen, er det eit hinder for å utløyse det potensialet. Dette burde vere i absolutt alle si interesse, spesielt dei som er opptatt av næringspolitikk, som i alle fall presumptivt og ut frå slagorda skulle vere høgresida.

Det har også vore eit ekspertutval som har sett på dette, og på kva som bør gjerast. Dei konkluderte med at det ikkje var den noterte kapitalmarknaden ein burde gjere kapital tilgjengeleg for i nord. Det har ikkje så mykje å seie, for det er ikkje så mange børsnoterte selskap der, men unoterte. Det støttar vi i SV. Likevel kom Finansdepartementet med ei løysing som handla om det noterte feltet av kapital. Den konklusjonen vi fekk til slutt, var ein hybrid.

Eg ber Stortinget vere klar over at vi no har eit stortingsfleirtal som meiner at ein skal etablere Nysnø i nord, som er eit av dei viktigaste verkemidla vi har når det gjeld unotert kapitaltilførsel i Noreg. Dei skal etablere seg i Tromsø også. Dermed får ein både ein notert dimensjon og ein unotert dimensjon som kan investere i moglegheitene som er i nord. Da kan vi begynne å snakke om å få utløyst potensialet som ligg der. Eg trur eg har vore i absolutt alle kommunar i Nord-Noreg, og det er lett å sjå at det der er ein heilt annan type kapitaltilgang enn i resten av landet. Dette handlar om å få til at eit land får utløyst sitt potensial, og om å sjå det som finst i nord.

Sveinung Rotevatn (V) [10:16:18]: Denne saka handlar ikkje om å flytte statlege arbeidsplassar frå Oslo opp til Tromsø. Dersom det var det regjeringa føreslo – f.eks. å flytte eit eller anna direktorat eller tilsyn – skulle dei ikkje ha møtt nokon motstand frå oss. Det dette er snakk om, er å opprette nokre nye arbeidsplassar, om lag 15 årsverk, som skal ta opp eit statleg lån på 15 mrd. kr som dei skal investere på børs, og dei skal sitje i Tromsø. Det er det det er snakk om, og det er ingen ting i det mandatet som seier noko som helst om at det er kapital som skal investerast i Nord-Noreg. Dette skal investerast på Oslo Børs. Mykje av det som dette vert framstilt som, bl.a. frå representanten Knag Fylkesnes, er ikkje i nærleiken av det som er realitetane.

Elles kan det i ein parentes nemnast at regjeringa seinast i går fremja eit forslag i Stortinget om å overføre pengar frå Statens pensjonsfond Noreg til statsbudsjettet, fordi ein har fått ein for høg eigardel. Så skal ein samtidig ta opp eit nytt lån og sluse det tilbake i selskap på børsen. Dette heng ikkje saman i det heile.

Nettopp fordi dette ikkje heng saman og ikkje er i nærleiken av det representanten Knag Fylkesnes og andre ønskjer, har det skjedd noko nytt i komitébehandlinga. Det er at ein no har blanda Nysnø inn i dette. Inn frå sidelinja kom det at regjeringa no, så vidt vi klarer å forstå ut frå merknadene, skal flytte kompetansearbeidsplassar ikkje frå Oslo, men frå Stavanger til Tromsø – ikkje for å investere i Nord-Noreg, men for å sitje der og gjere det Nysnø i dag gjer frå Stavanger. Eg vil minne om at dei ikkje har noko særleg mandat for å investere i Rogaland. Dei investerer i ulike selskap som bidreg til den grøne omstillinga. Det er ingen ting i dette som på nokon som helst måte legg nokon føringar for å oppnå det representanten Knag Fylkesnes vil, nemleg å gjere kapital tilgjengeleg for bedrifter i Nord-Noreg – ingen ting.

Då er spørsmålet: Kva står ein igjen med? Jo, det er å skape ei stor usikkerheit rundt korleis Nysnø skal operere og fungere i tida framover. Eg er open for å ta ein diskusjon rundt investeringsmandatet til Nysnø og anna – det kan eg godt gjere – men dette har eg lita tru på. Det går berre inn i bildet av ei regjering som ikkje flyttar arbeidsplassar frå Oslo til andre delar av landet, men frå andre byar til andre byar i dette landet, slik dei allereie er i gang med ved å flytte arbeidsplassar ut frå Bergen. Dette er ikkje fornuftig distriktspolitikk, det er ikkje fornuftig forvaltning av offentlege midlar, og eg trur heller ikkje det er spesielt fornuftig for Nord-Noreg.

Viss ein ønskjer å ha meir kapital til å investere i Nord-Noreg, må det vere mandatet. Då er det det ein må fatte vedtak om, ikkje det ein gjer i dag. Viss ein ønskjer å flytte ut masse arbeidsplassar frå Oslo – gjerne det, men ta då dei eksisterande og flytt dei til andre byar i landet. Ein må ikkje halde på med denne stolleiken, der ein skal flytte statlege arbeidsplassar mellom dei ulike byane som ikkje er Oslo. Det er jo det som er det nye elementet her. Dette har det heldigvis vore ein sterk motstand mot rundt omkring. Stortinget har til og med vedteke at regjeringa ikkje får halde på slik, men no fortset dei, med SV på slep.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:19:30]: Ja, hvorfor gjør regjeringen dette – Senterpartiet og Arbeiderpartiet – sammen med stortingsflertallet? Jo, det er fordi vi ønsker å bygge et land. Akkurat på samme måte var det en stor debatt da man i sin tid skulle etablere Universitetet i Tromsø. Det var kjempedebatt om det og masse motstand. Det har det egentlig vært mot alle denne typen nyetableringer – at det ikke var mulig. Hvis man leser litt om historien til Universitetet i Tromsø, ble det også sagt at nordnorsk ungdom hadde godt av å reise sørover for utdanning. Heldigvis var det andre som tenkte annerledes, og man bygde stein for stein.

Vi ser at i Norge, som har blitt så kapitalrikt, er kapitalforvaltning blitt noe som den norske stat gjør mer av, ikke minst med NBIM. Vi ønsker å bygge det kompetansemiljøet som er i nord, i Tromsø og rundt Universitetet i Tromsø. Det å legge et nytt kapitalforvaltningsmiljø til Nord-Norge, et miljø som er en del av SPN, en underavdeling av Folketrygdfondet, vil selvfølgelig styrke Nord-Norge. Det vil styrke Tromsø og det kunnskapsmiljøet man har der, med de ringvirkninger det gir, og det er noe av poenget når vi etablerer dette miljøet.

Det er helt riktig, som det nå ble raljert over, at man skal investere i små selskaper i de nordiske land, inkludert Island. Det er ikke sånn at man skal investere spesielt i Nord-Norge, man skal investere i andre deler av landet og i resten av Norden. De får selvfølgelig et kunnskapsmiljø, et kompetansemiljø, som gir ringvirkninger. Dette kommer til å bli veldig attraktive arbeidsplasser, som garantert vil få god søkning når de blir lyst ut, fordi det er spennende og interessant og man skal utvikle noe nytt.

Som representanten fra SV løftet fram, er det også slik at man her skal bygge stein på stein, fordi vi ønsker å bygge den nordlige landsdelen vår. Representanten Sandtrøen fra Senterpartiet løftet i stad mange av de andre grepene. Å løfte noe av det og spisse noen av de mest attraktive jobbene vi har i landet til den største byen i Nord-Norge, mener jeg er klokt og fornuftig.

Man kan spørre seg om Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre – i hvert fall Fremskrittspartiet og Venstre, som velger å nesten raljere over det – ønsker å legge dette ned igjen hvis de kommer i regjering om halvannet år. Det bør folk vite – hva man synes om den typen grep, som å opprette ting i nord – om det skal legges ned. Akkurat som man har sagt om ferjer og andre ting – man skal ta det bort hvis man får regjeringsmakt. Mener man det også her?

Vi mener det er samfunnsbygging. Vi begynner med dette kapitalforvaltningsmiljøet, og så får man over tid bygge kunnskap og utvikle og sørge for at Tromsø får et enda bredere tilbud, og at de får enda mer kompetanse i den nordligste landsdelen, som kommer til å skape ringvirkninger. Det kommer til å trekke til seg nye folk, og det kommer også til å tiltrekke seg andre kapitalsterke folk til vår nordlige landsdel. Det ønsker vi. Vi synes det er klokt. Vi synes det er rart – eller det er kanskje ikke rart, det er vel det de mener – at opposisjonen bruker så mange negative ord om den typen positiv etablering.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:31:18]: Det er interessant å høyre Rotevatn her. Han er altså redd for at det skal leggjast ned arbeidsplassar i Stavanger. Da må han gå inn og sjå på merknaden på side 2, som han ikkje har slutta seg til, der det står heilt eksplisitt: «Dette flertallet understreker at satsingen ikke isolert sett skal øke driftskostnader som andel av forvaltningskapital for å sikre effektiv drift.»

Det vi snakkar om her, er ei utviding. Det er ei utviding av Nysnø. Viss ein er interessert i Nysnø, har ein bl.a. lagt merke til at deira aktivitet i nord er veldig låg. Dei seier at det handlar om nærvær. Nærvær betyr noko. Det veit alle som driv på med kapitalforvalting.

Den store sjølvmotseiinga i denne diskusjonen er at ein kritiserer at ein her skal ha eit fond som skal investere i noterte aksjar, og at det ein treng her, er unoterte. Kvifor går ein ikkje da inn i det som går på det unoterte her? Kvifor er ikkje den kritikken manifestert i at ein har slutta seg til at ein skal etablere ei utviding av Nysnø – altså null reduksjon av arbeidsplassar i Stavanger, berre eit nytt kontor i nord, med fleire tilsette? Så kan ein kome tilbake til budsjetta og sjå korleis ein skal auke også kapitaltilgangen der for å realisere det. Det er visjonar for Nysnø!

Den store sjølvmotseiinga her held seg sikkert uavklart i løpet av diskusjonen, men det er ei openberr sjølvmotseiing. Ein kan ikkje seie at dette er altfor dårleg fordi det berre er noterte, og at det ein treng, er unoterte, når ein samtidig ikkje er med på det som har med unoterte å gjere – som ikkje er å leggje ned arbeidsplassar i Stavanger. Det går berre ikkje an.

Ein må jo sjå seg sjølv i spegelen her. Da Venstre sat i regjering og sat ved makta, var det nettopp ei tømming av tilgang på kapital i Nord-Noreg som var situasjonen. Ein kutta i regionale næringsutviklingsmidlar, som spesielt rammar distrikta, Nord-Noreg og Innlandet. Ein la om Innovasjon Noreg, der nærværet blei vesentleg svekt. Såkornfonda lét ein berre ebbe ut i sanda – «pun intended». Dei same partia er også imot Nord-Norge-banen, ein står ikkje bak det ståande vedtaket om at ein skal setje i gang arbeidet med å realisere den, og ein kuttar i tiltakssona – osv., osv.

Bekymringa som kjem frå Venstre om at dette ikkje styrkjer Nord-Noreg – veit du kva, det ser eg på som ein styrke i saka i seg sjølv, for det kjem frå eit hald som dei siste tiåra har gjort lite for å gjere noko med den situasjonen ein står i oppi der.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:34:20]: Det er interessant å høre på Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i denne saken, der det er et enormt engasjement for å unngå å skape flere arbeidsplasser til nord og Tromsø – arbeidsplasser som handler om kapitalforvaltning. Jeg skjønner ikke hvor dette hjertelige engasjementet for at man ikke skal etablere en sånn type virksomhet i Nord-Norges største by, kommer fra.

Hele ideen til Senterpartiet og Arbeiderpartiet – og nå sammen med stortingsflertallet – er at vi skal bygge samfunnet videre. Det var utrolig viktig på 1960-tallet. Da var universitetet helt definerende for utviklingen i nord. Når vi nå ser på statens virksomhet – og kapitalforvaltning har blitt en stadig viktigere del av den norske stat – ønsker vi også den type arbeidsplasser i nord. Det kan gjøre at noen fra sør kanskje har lyst til å flytte dit – kanskje ungdom som har tatt utdanning eller andre som kommer utenfra, for dette kommer til å bli kjempeattraktive arbeidsplasser som vil skape ringvirkninger. Da får vi enda mer kompetanse, og det vil også bygge universitetet. Det er ideen, at vi her gir grunnlag for et nytt miljø som vil skape ny vekst og utvikling i vår nordligste landsdel. Denne typen miljøer er jo ganske stedsuavhengige i utgangspunktet, men vi tror det er en fordel at vi får den type kompetanse som kan se Norge ovenfra og ned – jeg tror ikke den kommer til å se på oss ovenfra og ned, men man kommer til å sitte der man sitter og se Norge fra den delen av landet, og det gir andre perspektiver og vil også kunne skape andre typer ringvirkninger.

Problemet til Høyre og Fremskrittspartiet er at dette er en del av et mønster. Til høsten vil f.eks. foreldrene til alle barna som skal begynne i barnehage i Tromsø, oppleve at prisen går ned. Høyre er imot. Det blir billigere barnehageplasser på Senja eller andre steder som er litt mer usentralt, men kjempefine steder. Høyre er også imot det, og Høyre er imot gratis ferje. Alle de nye tiltakene vi gjør for Nord-Norge, er Høyre i utgangspunktet imot. Når vi først har gjennomført dette, vil de kanskje la dette miljøet forbli. Det sier i hvert fall Høyre nå, at man kommer ikke til å legge det ned høsten 2025. Men da bør Fremskrittspartiet og Venstre også bekrefte det. Kommer de til å gå til valg på å legge ned dette miljøet når det er opprettet, eller vil man si, når denne debatten er over, at da får det bygges videre? Sånn jeg har forstått Høyre, har man bekreftet at man ikke vil legge det ned, men jeg vil utfordre representantene Steffensen og Rotevatn, sånn at folk i Tromsø kan få et klart svar: Vil dere jobbe for å legge ned dette miljøet?

Bjørnar Skjæran (A) [10:37:05]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne debatten, men jeg synes faktisk det er ganske forstemmende å være vitne til at vi skal ha en sånn diskusjon i stortingssalen om Nord-Norge. Det føyer seg inn i et mønster. Det at Venstre, som knapt har hatt en stortingsrepresentant nord for Trøndelag på mange stortingsperioder, ikke klarer å ta inn over seg hva som trengs i Nord-Norge, har jeg et forholdsvis avslappet forhold til. Men at både Høyre og Fremskrittspartiet, som begge faktisk har tre representanter fra landsdelen, går inn i disse diskusjonene på denne måten, blir jeg rett og slett litt oppgitt over. Det er et tydelig mønster, og det har vært det over tid. Sånn var det da Norges arktiske universitet ble etablert. Vi så også hva som skjedde da Nord universitet skulle etableres. Jeg husker også da FOH, Forsvarets operative hovedkvarter, skulle etableres i Bodø. Ferjefylke nummer én i Norge er Nordland. Gratis ferje har åpenbart blitt et problem både for Høyre og kanskje også for Fremskrittspartiet – tiden vil vise.

Nord-Norge har de samme behovene som resten av landet. Det handler om arbeid, det handler om velferd, og det handler om at man også trenger kapitalmiljøer. Dette er en klok og riktig beslutning, og jeg er glad for at det er et såpass bredt flertall i Stortinget som stiller seg bak det. Jeg håper at så mange som mulig i Nord-Norge får med seg hvordan skillelinjene går i en så viktig sak som denne.

Sveinung Rotevatn (V) [10:39:03]: Eg merkar meg at både finansministeren og representantane frå regjeringspartia aller helst vil gjere dette til ein debatt om for eller imot Nord-Noreg. Det er innlysande absurd, men det har jo sjølvsagt si forklaring i at det då er mykje enklare å argumentere langs kjente linjer og slagord heller enn å gå inn i realitetane i saka. Det er realitetane i saka ein bør diskutere, iallfall synest eg at finansministeren som representant for regjeringa burde forsøkje å gjere det. Men han vil mykje heller snakke om Universitetet i Tromsø, som vart etablert på 1960-talet med hjarteleg støtte frå Venstre.

Vi kunne snakka om andre etableringar og utflyttingar til Tromsø. Flyttinga av Polarinstituttet fekk hjarteleg støtte frå Venstre. Dette er fornuftige vedtak, og som eg starta mitt innlegg med å seie, ein må gjerne flytte fleire arbeidsplassar frå Oslo til Tromsø om regjeringa ønskjer det og klarer det. Det er nok av direktorat og tilsyn og andre ting å vurdere, men det gjer dei jo ikkje.

Det dei gjer, er å opprette 15 nye årsverk som skal sitje og investere pengar på børs, dagen etter at dei meinte at Statens pensjonsfond Noreg har for mykje pengar på børs. Dei pengane skal dei ta ut og investere i statsbudsjettet. Så skal dei ta opp 15 mrd. kr i statslån på vegner av skattebetalarane og investere dei pengane på børsane på Island og i Oslo og Stockholm. Eg kan sjølvsagt vere for det, men eg vil ikkje kalle det ei Nord-Noreg-satsing, bl.a. fordi dei ikkje har mandat til å investere eitt einaste øre i Nord-Noreg. Det gjeld også Nysnø, som representanten Knag Fylkesnes er mest oppteken av. Det ligg ingenting her som medfører at dei skal få som mandat å investere i Nord-Noreg. Dei skal investere som dei gjer i dag, så vidt eg kan forstå. Eg håpar i alle fall det, men dei skal flytte arbeidsplassar frå Stavanger til Tromsø. Så vert det påstått at det ikkje kjem til å skje. Eg er litt usikker på korleis vi skal klare å gjere dette utan å auke driftskostnadene og utan å tilsetje fleire folk viss det ikkje er å flytte arbeidsplassar frå ein av byane våre til ein annan av byane våre. Som eit minimum skaper ein no veldig stor usikkerheit rundt korleis Nysnø skal operere framover, og det er ei usikkerheit som regjeringspartia og SV må ta ansvar for.

Vi kan gjerne diskutere korleis vi skal sikre betre kapitaltilgang i Nord-Noreg anten gjennom Investinor eller om det er andre måtar å gjere det på. Det er ein god diskusjon for Stortinget å ta. Men det er altså ingenting som har noko som helst med det å gjere, i det vi i dag vedtek. Dette handlar om å flytte arbeidsplassar frå ein by til ein annan, oppretta nokre nye, ta opp eit stort statslån og investere dei pengane på børs. Då tenkjer eg at det er dét vi må diskutere. Det er dét denne saka handlar om. Den handlar ikkje om den vellykka etableringa av Universitetet i Tromsø i 1968.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:41:45]: Jeg registrerer at finansministeren ønsker å gjøre denne debatten til en generell debatt om Nord-Norge. Det som på mange måter er et spørsmål av ideologisk forstand, vi snakker om kapitalforvaltning, tro på markedet, statens involvering osv., klarer man å forsøke å gjøre til et spørsmål om hvilke partier som satser på Nord-Norge.

Hvis man ville satset på Nord-Norge, hadde man hatt veldig mange muligheter i regjeringspartiene gjennom de siste årene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har styrt. Da kunne man f.eks. legge an en mer offensiv holdning når det gjelder bygging av Nord-Norge-banen – i en situasjon hvor Forsvaret selv ved hærledelsen er ganske tydelig på at det viktigste samferdselsprosjektet for å styrke vår beredskap i den nye NATO-situasjonen er å bygge bane fra Narvik til Bardufoss. Det kunne man tatt tak i. I stedet gjør man det til en evighetsutredning. Samtidig kunne man tatt tak i de veiene som den samme Hæren er avhengig av. Det gjør man heller ikke. Vi har veier i Troms som overhodet ikke holder mål når det gjelder å bære stridsvognene. Det er også et politisk valg denne regjeringen gjør.

Hvis denne regjeringen ønsker å bygge Nord-Norge, burde man la være å innføre et skatteregime som fjerner private investeringer, som rammer alle de bedriftene som i distriktene produserer enorme verdier til den norske stat gjennom fiskematnæringen. Da kunne man latt være å gjøre den type grep, men det gjør man ikke. Man begrenser og legger begrensende føringer for vårt næringsliv i nord. Man bygger ikke den infrastrukturen som enhver økonomi trenger for å blomstre, man gjør ikke de grepene som er etterspurt. Så kommer man med denne saken og sier: Se på oss, vi støtter Nord-Norge. Det står ikke til troende.

La meg legge til: Senterpartiet er sikkert vant til å drive reverseringspolitikk. Det er vel stort sett det Senterpartiet har drevet med de siste årene, uten at det har tjent verken Senterpartiet eller landet godt. Men jeg kan i hvert fall være tydelig på at det ikke er Fremskrittsparti-politikk å drive reverseringspolitikk. Vi ser fremover. Vi ser aldri bakover. De vedtakene som fattes i dag, kommer nok også til å bli stående etter 2025.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:44:57]: Jeg hadde heller ikke tenkt å ta ordet i denne debatten, men jeg følte meg oppfordret til det. Ordet «nysnø» kjenner alle til, men i Nord-Norge har vi også begrepet nedsnødd – på vinterstid, når snøen legger seg over hodet og en ikke ser kursen for hvor en skal hen. Jeg tenker at det er en betegnelse som går inn i denne saken.

Her snakker noen om et behov for et investeringsfond i Nord-Norge. Vi har i mange år slitt for å skape et næringsliv i Nord-Norge som skulle være konkurransedyktig og stå på sine egne ben, altså fiskerinæringen. Hva har denne regjeringen gjort – og noen av de aktørene som har vært på talerstolen nå? Jo, de har stått i fortroppen for å tømme bankkontoen til dem som skulle skape investeringene i Nord-Norge. Det er jo det som er realiteten. Om man da i neste omgang ser det nødvendig å skape et investeringsfond som ikke engang skal legge igjen pengene i Nord-Norge, ja, da velger jeg å avslutte med at dette er nedsnødd.

Mahmoud Farahmand (H) [10:46:09]: Jeg hadde ikke sett for meg at denne debatten skulle bli så lang, men når statsråden og hans partikollegaer gjør dette til en Nord-Norge-debatt, blir det som det blir.

Utfordringen til regjeringen i denne saken er hvor de startet den. Denne saken startet for to–tre år siden. Da skulle man opprette et fond som skulle gi Folketrygdfondet et oppdrag om å investere i unoterte aksjer i Nord-Norge, det var der det startet. Så satte man ned et arbeidstidsutvalg som skulle komme med noen råd. De kom med noen råd – og de rådene er jo ikke fulgt. Heller ikke stortingsflertallets beslutning er fulgt. Det er derfor vi står her. Dette handler ikke om veier i Nord-Norge, dette handler ikke om forsvarssatsing i Nord-Norge, dette handler ikke om kapitaltilgang til Nord-Norge. Det handler om at regjeringen startet en prosess som de ikke visste hvor skulle ende, og de måtte hele tiden korrigere kursen, senest i merknader i denne saken. Det er der utfordringen ligger.

Til representanten Sandtrøen, som drar en historisk linje og kritiserer forhenværende statsminister Solberg: Det er dessverre slik, gjennom historien, fra de persiske sivilisasjoner og fram til nå, at mennesker har flyttet til byene. Det betyr ikke at vi ikke skal gjøre ting for å opprettholde bosetning i Nord-Norge, det er vi alle for. Men de tiltak denne regjeringen velger, bidrar ikke til å styrke næringslivet i Nord-Norge. Det bidrar ikke til å opprettholde arbeidsplassene der oppe, og det bidrar iallfall ikke til å opprettholde bosetningen i Nord-Norge. Da må man gjøre helt andre tiltak. Med de 600 mill. kr som man har i renteutgifter på dette lånet man tar, kunne man ha bygd mer vei, man kunne ha bidratt mer til næringslivet. Da hadde man bidratt til å styrke Nord-Norge.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:48:02]: Her hører vi hvordan Høyre tenker, når man trenger å trekke linjene helt til de tidligste menneskelige sivilisasjonene og sier at man alltid har flyttet fra landet til byene. Men det er jo det som er noe av det unike i Norge – at vi valgte en annen type politikk enn f.eks. i Sverige. I Sverige har man valgt å sentralisere til byene. Det er et helt, helt annet land. Vi har aktivt brukt staten og politikken til å utvikle alle deler av Norge. Derfor er det en helt annen befolkningsutvikling i Norge enn det en ser i f.eks. Sverige. Vi har også gjort det i innvandringspolitikken. I Sverige har man selvbosetning. I Norge har vi hatt styrt bosetning, styrt av den samme distriktspolitiske tenkningen, og vi har skapt utvikling i alle deler av landet og mye bedre integrering.

Jeg merket meg i løpet av debatten at Olsen kalte det nedsnødd å opprette den typen arbeidsplasser i nord. Jeg er grunnleggende uenig. Det var akkurat den samme retorikken som Carl I. Hagen brukte da han sa at det var som bortskjemte barn da man hadde egne tilskudd til Nord-Norge. Heldigvis er det noen andre partier enn Fremskrittspartiet som har makt. Derfor blir den typen virksomhet lagt til Tromsø, og derfor ble universitetet i sin tid lagt til Tromsø da man gjorde det. Så står Per-Willy Amundsen her og raljerer – han som var justisminister et års tid, hvis jeg ikke husker helt feil – om reversering. Heldigvis, og takk og pris for Troms, har vi reversert en del av de dårligste vedtakene. Jeg er ikke sikker på om han var i regjering akkurat da – det var såpass kort tid.

Vi fikk bl.a. opprettet en avtale om produksjon av stridsvogner. Fremskrittspartiet i regjering var imot investeringer i stridsvogner. Nå skjer det. Fremskrittspartiet i regjering var imot at man skulle flytte helikopter til Indre Troms. Nå skjer det. Fremskrittspartiet i regjering var for å legge ned Andøya. Nå blir det gjenopprettet.

Jeg skjønner at Fremskrittspartiet er imot reversering. Jeg synes en del av de reverseringene er veldig, veldig bra. Det er bra at det ikke er sånn som den linjen som lå da Fremskrittspartiet styrte – at vi ikke skulle ha helikopter, at det ikke skulle være noe virksomhet på Andøya, eller som når Olsen nå kaller det nedsnødd å ville flytte virksomheten til Nord-Norge. Det skjer heldigvis andre ting når Fremskrittspartiet ikke har makt. Da blir det satset mer på nord, ikke mindre. Jeg gleder meg over at Per-Willy Amundsen nå sier at når det kommer til stykket, synes han kanskje det er for upopulært å si i valget i Troms at en skal legge ned en ny statlig virksomhet. Da regner jeg med at han også mener det samme i morgen.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [10:50:45]: Det er bemerkelsesverdig med det voldsomme engasjementet fra Høyres, Fremskrittspartiets og Venstres representanter mot å bygge et større kapitalforvaltningsmiljø i Nord-Norge, som vi nettopp gjør gjennom dette grepet. Det dras linjer helt tilbake til persiske sivilisasjoner i debatten i kampen mot dette. På tross av det voldsomme engasjementet sa jo Amundsen som representant nå at en ikke ville snu dette. Det er interessant om han nå snakker på vegne av partiet sitt, og om det er avklart. Det blir veldig spennende. Men dersom han gjør det, tyder det på at dette er en historisk dag. Vi vil få et større kapitalforvaltningsmiljø i Nord-Norge, vi vil få flere arbeidsplasser i Nord-Norge, og det er vi glade for.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [10:51:45]: Jeg synes vi har en fantastisk fin debatt nå – nå svinger det (munterhet i salen). Jeg skulle bare ønske at det som skjer etter debatten, er at alle hiver seg på og støtter alt som nå skal til, slik at vi får et oppsving i nord. Vi trenger det.

Vi har hatt befolkningsnedgang over flere år, og vi som bor i nord, vet hvor viktig det er å få mer penger. Et fond som dette kan være med på å gjøre at vi får mer fart og mer lokale eiere av bedrifter innenfor fiskeri eller hva det måtte være. Vi er altfor ofte vant med at vi får folk som investerer, og som bare er der og henter pengene og tar dem med seg sørover. Vi vil at ting skal skje i nord. Jeg håper at dette kan være et fond som gjør at vi får mer fart i nord.

Vi ser at folketallet stuper, og vi skriker og ber om at folk skal se oss. Så kommer jeg hit, og plutselig skjer det: Dere ser oss – men dere må vise det, vise det ved å være med og bevilge penger. Her i Oslo er det ikke måte på hva man bruker penger til. Når jeg kommer til Pasvik eller til Vardø og det er en krise eller andre ting: Hvor mange er det som setter inn tiltak for å bekjempe disse krisene og hjelpe til slik at samfunnene skal bestå? Det er ikke mange. Slik jeg ser det, er det stort sett bare denne regjeringen som gjør det. De andre har hatt akkurat den samme sjansen.

Jeg skal ikke si mye mer enn at det svinger litt. Jeg håper dette blir bra.

Eigil Knutsen (A) [10:54:01]: Takk for en god debatt. Jeg tenkte jeg skulle kommentere to ting.

Først: Fremskrittspartiet kommenterte skattepolitikkens innvirkning på Nord-Norge. Resultatet av Fremskrittspartiets skattepolitikk er en overføring av skattebyrden fra Oslo, Asker og Bærum til andre deler av landet. Fremskrittspartiets politikk, for så vidt også Høyres skattepolitikk, går ut på å gi kraftige lettelser i skatten på store aksjeformuer, og de store aksjeformuene befinner seg stort sett i Oslo vest, Asker og Bærum – flotte steder, men skattebyrden blir altså med Fremskrittspartiets politikk vridd over på steder som f.eks. Nord-Norge.

Så har jeg en kommentar til Venstre, som åpenbart ikke har lest hele merknaden, for den sier noe om driftskostnadene som andel av forvaltningskapital. Dette stortingsflertallet og denne regjeringen har jo satset på Nysnø og økt forvaltningskapitalen, og representanten Rotevatn drar fram usikkerhet for Nysnø. Den store usikkerheten for Nysnø de neste årene er altså at vi har et parti som Fremskrittspartiet. Jeg skal ikke begi meg ut på diskusjonen om Fremskrittspartiet vil få statsminister eller finansminister hvis det blir borgerlig flertall etter valget, men Fremskrittspartiet ønsker å legge ned Nysnø. De vil være en betydelig del av et borgerlig flertall, og en kan anta at de vil besitte noen av de viktigste postene, som f.eks. statsminister eller finansminister. De går altså til valg på å legge ned Nysnø, som dette stortingsflertallet har satset på. Det er den store usikkerheten – ikke videre utvidelser og satsinger, som dette stortingsflertallet står for.

Bjørnar Skjæran (A) [10:55:59]: Jeg synes kanskje det er på sin plass at jeg kommer med en liten beklagelse med tanke på mitt forrige innlegg. Jeg antydet vel at Høyre hadde tre stortingsrepresentanter fra Nord-Norge, og det er selvsagt ikke riktig: De har bare to. Uansett endrer det for så vidt ikke så mye på verken saken eller debatten.

Det ble en litt artig debatt, dette. Jeg kjenner representanten Dagfinn Henrik Olsen ganske godt gjennom mange år, og når han begynner å bruke begreper som «nedsnødd», kjenner jeg for så vidt igjen stemningen. Det er stort sett sånn han velger å opptre når han er blitt nedstemt i sin egen gruppe.

Det var vel Høyres representant som dro oss helt ned til Midtøsten i denne debatten. Jeg kunne kanskje tenke meg å henge meg på det og foreslå at neste gang vi skal ha denne typen debatt der Høyre og Fremskrittspartiet velger å snu ryggen til Nord-Norge, da kunne kanskje presidenten montere en liten bolle her av den typen Pontius Pilatus hadde, slik at de nordnorske representantene kunne vaske fingrene sine i den når de tok avstand fra dette. Det hadde passet veldig fint.