Stortinget - Møte tirsdag den 18. juni 2024

Dato: 18.06.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget går til votering og starter med sakene nr. 21 og 22 fra gårsdagens kart, dagsorden nr. 97.

Votering i sak nr. 21, debattert 17. juni 2024

Innstilling frå utanriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Lan Marie Nguyen Berg og Une Bastholm om å starte forhandlinger med EU om forslag til medlemskapsavtale som legges fram for folkeavstemning (Innst. 369 S (2023–2024), jf. Dokument 8:144 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 21, mandag 17. juni

Presidenten: Under debatten er det satt frem tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ine Eriksen Søreide på vegne av Høyre og Venstre

  • forslag nr. 2, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 3, fra Sigrid Zurbuchen Heiberg på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 3, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til forhandlinger med EU om et forslag til en avtale om vilkårene for norsk medlemskap. Prosessen skal være åpen og sikre at folket holdes informert. Et endelig utkast til avtale skal legges fram for folkeavstemning.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 98 mot 2 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.00.30)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa koma med forslag til korleis det offentlege ordskiftet om EU og EØS kan revitaliserast, mellom anna ved å auka den økonomiske støtta til dei medlemsbaserte, folkelege organisasjonane sitt opplysningsarbeid om temaet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.00.48)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede fordeler og ulemper med et norsk EU-medlemskap sammenlignet med dagens EØS-medlemskap.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 74 mot 26 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.05)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:144 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Lan Marie Nguyen Berg og Une Bastholm om å starte forhandlinger med EU om forslag til medlemskapsavtale som legges fram for folkeavstemning – vert ikkje vedteke.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 97 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.39)

Votering i sak nr. 22, debattert 17. juni 2024

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å forhindre et folkemord på Gazastripen (Innst. 370 S (2023–2024), jf. Dokument 8:149 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 22, mandag 17. juni

Presidenten: Under debatten er det satt frem seks forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre

  • forslagene nr. 2–5, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 6, fra Sveinung Rotevatn på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 6, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å tilslutte seg Belgias initiativ til sanksjoner fra EU overfor varer produsert i Israels ulovlige bosettinger.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å gjenopprette FNs spesialkomité mot apartheid.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilslutte seg Belgias initiativ til økonomiske sanksjoner overfor Israel.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.51)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen levere en intervensjonserklæring i saken Sør-Afrika førte mot Israel for Den internasjonale domstolen, som avklarer Norges syn på hvordan folkemordkonvensjonen bør anvendes.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse om Norges forpliktelser etter folkemordkonvensjonen der disse er relevante for norsk samhandling med Israel.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 82 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at USA og NATOs øvrige medlemsland stanser alle leveranser av våpen, våpenkomponenter og flerbruksvarer som kan bidra til krigsforbrytelser.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.28)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:149 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å forhindre et folkemord på Gazastripen – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 81 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.57)

Presidenten: Stortinget går til votering i sakene nr. 1, 2 og 4 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 18. juni 2024

Innstilling fra finanskomiteen om Lov om Statens fond i Tromsø (Innst. 434 L (2023–2024), jf. Prop. 91 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 1

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om Statens fond i Tromsø

§ 1 Formål

Formålet med etableringen av Statens fond i Tromsø er å bidra til å bygge kapitalforvaltningsmiljøer i Nord-Norge.

§ 2 Målet med fondsinvesteringene

Målet med investeringene av midlene i Statens fond i Tromsø skal være å oppnå høyest mulig avkastning til en akseptabel risiko. Fondet skal forvaltes ansvarlig.

§ 3 Eierskap mv.

Midlene i Statens fond i Tromsø eies av staten. Statens fond i Tromsø kan ikke selv ha rettigheter eller plikter overfor private eller offentlige myndigheter, og kan ikke saksøke eller saksøkes.

§ 4 Ansvaret for forvaltningen og fondskapitalen

Statens fond i Tromsø forvaltes av departementet.

Kapitalen i Statens fond i Tromsø fastsettes etter vedtak i Stortinget.

Statens fond i Tromsø plasseres som et kapitalinnskudd i Folketrygdfondet. Motverdien forvaltes etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. § 8.

§ 5 Inntektene til Statens fond i Tromsø

Inntekter i Statens fond i Tromsø er avkastningen av de forvaltede midlene fratrukket forvaltningskostnadene.

§ 6 Uttak av midler fra Statens fond i Tromsø

Midlene i Statens fond i Tromsø kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget.

§ 7 Evaluering av forvaltningen

Departementet skal regelmessig evaluere forvaltningen av Statens fond i Tromsø og rapportere om dette til Stortinget.

§ 8 Utfyllende bestemmelser

Departementet kan gi utfyllende bestemmelser til gjennomføring av loven.

§ 9 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Departementet kan gi overgangsbestemmelser.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 61 mot 38 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.27)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 60 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.47)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2, debattert 18. juni 2024

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Akademikerne og staten v/ Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og arbeidstvisten mellom Unio og staten v/ Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i forbindelse med Statsoppgjøret 2024 (Innst. 452 L (2023–2024), jf. Prop. 113 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Dagfinn Henrik Olsen satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en nøytral og upartisk rikslønnsnemndbehandling uten de faste, ikke-nøytrale medlemmene.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.17)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Akademikerne og staten v/ Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og arbeidstvisten mellom Unio og staten v/ Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i forbindelse med Statsoppgjøret 2024

§ 1

Arbeidstvisten mellom Akademikerne og staten v/ Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og arbeidstvisten mellom Unio og staten v/ Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i forbindelse med Statsoppgjøret 2024 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

§ 2

Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans, jf. lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister (tjenestetvistloven) § 21 for å løse tvistene.

Reglene i lov 27. januar 2012 nr. 10 om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) får tilsvarende anvendelse.

§ 3

Loven trer i kraft straks. Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvistene.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Forrige kapittel