Marian Hussein (SV) [10:27:35] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid. Jeg forutsetter i resten av innlegget mitt at de øvrige partiene vil framlegge sine egne merknader i denne saken, og så vil jeg takke representantene fra Rødt for et godt forslag.

I forrige stortingsperiode var det et enstemmig storting som ønsket økning i anbud til ideelle aktører, for vi så under Solberg-regjeringen at kommersielle aktører innen helse etablerte seg flere og flere steder, og gode ideelle aktører mistet terreng. For når bunnlinjen og økonomien skulle avgjøre, så kunne mange av disse kommersielle aktørene, som var støttet av hedgefond i utlandet, vinne flere anbud. Derfor var det viktig for oss i SV å sette ned et utvalg som skal foreslå å fase ut kommersielle aktører fra velferden, for det kan jo ikke være sånn at vi skal drive helse- og omsorgstjenester hvor det er pengene som skal avgjøre. Vi vet allerede at velferdstjenestene våre er under press. Vi mangler fagfolk, og vi ser at oppgavene øker uten at helsepersonell kan holde tritt. Vi kan ikke ha en situasjon der det er noen aktører som kun skal tjene penger, og som skal forringe arbeidsfolks pensjonsrettigheter. Hvis vi skal holde flere helsepersonell i helse- og omsorgsyrkene, er vi nødt til å gjøre det ok å jobbe i helse- og omsorgstjenestene.

Når Rødt i dette dokumentet fremmer at man skal sikre at helseforetakene reserverer anbud for ideelle aktører i velferden, må vi støtte det. Det er en del helseregioner som klarer å gjøre det. Vi så det i Helse Midt-Norge da de skulle anskaffe rus- og behandlingsinstitusjoner, og vi ser at de ikke klarte det her i Helse sør-øst. Det kan jo hende de er litt redde for å bli hengende i en rettsprosessperiode med ulike aktører, for disse hedgefondene og de kommersielle aktørene har tid til å vente, og vi har sett hvordan Oslo kommune har slitt med det. Derfor er det viktig at man tar politiske grep i denne sal, og at man jobber videre med hvordan man skal fase ut og gjøre det vanskeligere.

Med det tar jeg opp de forslagene SV er en del av.

Tove Elise Madland (A) [10:31:01]: I Hurdalsplattforma er Arbeidarpartiet og Senterpartiet heilt tydelege på støtta si til ideell sektor. Dei må sikrast gode rammevilkår og føreseieleg drift. Me ønskjer sjølvsagt å utnytta det handlingsrommet som ligg i anskaffingsregelverket, nettopp for å sikra ideelle aktørar.

Som ein del av budsjetteinigheita med SV har regjeringa sett ned avkommersialiseringsutvalet for å vurdera konsekvensar og sjå på korleis ein kan redusera uønskt kommersiell drift av velferdstenestene våre, som er finansierte av fellesskapet. Utvalet vil levera den siste delrapporten over sommaren.

Dei regionale helseføretaka er allereie pålagde å reservera konkurransar om anskaffingar i spesialisthelsetenesta til ideelle aktørar. Det gjeld sjølvsagt når vilkåra er oppfylte. Det er dei regionale helseføretaka som står pasienten nærast som kjenner dei ulike verksemdene, og som kjenner behova til pasienten. Styra i helseføretaka er ansvarlege for vurderinga. Det er òg eit viktig moment her at me må følgja norsk rett. Me kan ikkje reservera meir enn lovverket gjev moglegheit for.

Det er blitt mykje merksemd rundt det å reservera anskaffingar for ideelle organisasjonar i anskaffingsregelverket, og ein veit at det er mogleg. I dei større kommunane og frå statleg hald blir dette nytta. Dei ideelle velferdsaktørane utgjer ein viktig del av velferdstilbodet til befolkninga, og det er lett å gløyma at det var dette som var starten på velferdsstaten vår.

Å reservera anskaffingar for ideelle aktørar handlar om å forhalda seg til lovar og reglar. EU-domstolen og EFTA-domstolen har avklart at det ikkje er til hinder for nasjonal lovgjeving når ein opnar for å reservera anskaffingar for ideelle aktørar. EUs anskaffingsdirektiv er tydeleg på dette. Samtidig har me sett at ei rekkje aktørar har reist sak når reservasjonsretten er blitt brukt. Aktørar har lykkast med å skapa ei viss usikkerheit om når det er lovleg å reservera konkurransar og ikkje. Me har bl.a. sett det i rettssaka mellom Oslo kommune og Stendi/Norlandia. Saka skal no opp i lagmannsretten. Denne tingrettsdommen førte til at Helse sør-aust valde å trekkja anskaffingane sine av TSB, tverrfagleg spesialisert rusbehandling, som var reserverte for ideelle aktørar. Uavhengig av denne pågåande rettsprosessen må me sikra at reservasjonsåtgangen er reell, og at han aktivt kan brukast for å utvikla velferdsstaten vidare i samarbeid med ideelle aktørar.

Eg ser fram til å lesa delrapport 2 når han kjem, nettopp for å sjå og få klarleik i kva som er mogleg for å sikra dei ideelle aktørane våre føreseielege rammer og drift.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:34:08] (komiteens leder): Høyres mål er å gi innbyggerne tjenester av høy kvalitet, med mest mulig valgfrihet og raskest mulig hjelp, helt uavhengig av størrelsen på lommeboka til den som trenger hjelp. Derfor vil vi ta i bruk alle gode krefter, både private, ideelle og offentlige aktører.

Mange av de viktigste velferdstjenestene i Norge var opprinnelig initiativer fra private og ideelle som det offentlige gradvis har tatt mer og mer ansvar for. Den norske velferdsmodellen har historisk sett bestått av et samarbeid mellom det offentlige og de private og ideelle, med det offentlige som bærebjelke – til det beste for innbyggerne og for det offentliges regning. Høyre vil hegne om en slik velferdsmodell, der alle gode krefter tas i bruk.

Venstresiden har de siste årene gjort det til nærmest en paradegren å angripe særlig private velferdstilbydere. For pasienter i norsk helsetjeneste har det medført at mange institusjoner og behandlingsplasser er lagt ned. Kombinert med at regjeringen ikke fullt ut har kompensert sykehusene for lønns- og prisvekst, og at det har vært en svært uforutsigbar sykehusøkonomi, har helsekøene vokst seg svært lange. 250 000 mennesker står nå i helsekø, og ventetidene har i gjennomsnitt økt med to uker i løpet av Støre-regjeringens to første år.

Høyre er helt tydelig på at det offentlige bør samarbeide med både private og ideelle. Vi er også tydelige på at det offentlige må bli bedre til å bestille tjenester, og at det skal stilles strenge krav til dem som leverer offentlig finansierte helse- og velferdstjenester: mer åpenhet om eierskap, organisering og økonomi, strenge krav til lønns- og arbeidsvilkår, bedre brukerinvolvering og høyest mulig kvalitet. Det har vi også fremmet forslag om her i Stortinget, uten å få støtte fra verken regjeringspartiene eller andre partier på venstresiden.

Også ideelle aktører har gått ut og sagt at det under denne regjeringen er krevende rammebetingelser som går ut over deres mulighet til god drift, innovasjon og omstilling. Den siste jeg leste, var administrerende direktør Moser ved Diakonhjemmet, som sa dette i fjor høst.

Det må bli slutt på den håpløse retorikken i disse debattene om at Høyre vil ha en mer privatisert helsetjeneste, for det er fullstendig feil. Vi vil ha en sterk offentlig finansiert helsetjeneste, hvor pasienter opplever rask behandling og et større mangfold. Vi kan garantere for at ideelle og private alltid vil være en del av løsningen når vi skal løse de store utfordringene i årene fremover, i et nært og forutsigbart samarbeid med det offentlige.

Vi stemmer ikke for Rødts forslag i dag, fordi vi mener det vil svekke muligheten for et tettere offentlig-privat samarbeid innenfor helse- og omsorgstjenester. Vi mener venstresidens løsning, der det offentlig-private samarbeidet svekkes, fører til en todeling av helsetjenesten, der den enkelte pasients økonomi eller evne til å betale gir noen få utvalgte raskere tilgang til helsehjelp.

Siv Mossleth (Sp) [10:37:30]: Jeg er glad for at ideelle aktører i helsesektoren er viktig for flere. Det er over tid kommet til mange ideelle aktører, stiftet for pasientenes eller brukernes beste.

I Saltdal ble RIBO stiftet i 1979, med Saltdal kommune i spissen. RIBO er i dag en selveid og selvdreven stiftelse. RIBO er et viktig supplement til det offentlige helsetjenestetilbudet. Deres verdier er likeverd, respekt og ansvar, og de tilbyr rehabilitering og habilitering til ungdom og voksne med psykiske lidelser, etter avtale med Helse nord, kommuner eller andre. De kan vise til gode forskningsbaserte resultater for å få unge over fra utenforskap og inn i utdanning eller arbeid. Det er mange sånne aktører rundt om i dette landet, og jeg er veldig glad for at det i regjeringsplattformen slås fast at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å videreføre det gode samarbeidet med ideelle aktører innenfor helse- og omsorgssektoren.

Jeg har lyst til å vise til at de regionale helseforetakene allerede er pålagt å reservere konkurranser om anskaffelser av spesialisthelsetjenester for ideelle aktører når de rettslige vilkårene er oppfylt. Det er viktig, og det er bra, at det finnes åpninger for at offentlige oppdragsgivere kan reservere konkurranser om anskaffelse av helse- og sosialtjenester til ideelle aktører, og jeg er glad for at avkommersialiseringsutvalget, ifølge sitt mandat, skal vise handlingsrommet for å kunne erstatte anbudsprosesser gjennom tilskudd eller lukkede runder for ideelle aktører. Utvalget skal videre hente inn eksempler fra andre europeiske land på organisasjons- og driftsformer hvor det er funnet gode modeller som ivaretar små private aktører.

Bård Hoksrud (FrP) [10:40:05]: For Fremskrittspartiet er det aller viktigste at vi skal sørge for at de som trenger behandling, de som er pasienter, skal få mulighet til å velge. De skal få mulighet til å få en trygg og god omsorg eller behandling, og de skal altså ikke minst få mulighet til å velge.

Jeg blir litt oppgitt. Jeg føler at det er litt forskrudde holdninger om at alt som er privat, liksom er noe farlig eller grusomme greier, og det er vi imot. Når jeg snakker med ideelle aktører som leverer tjenester, er det ikke andre private som leverer pleie- og omsorgstjenester, ikke minst innenfor rus og psykiatri, de er redd for. De er mer bekymret for de signalene som dette huset sender, og ikke minst det de regionale helseforetakene gjør, som ofte kjøper tjenestene innenfor rus og psykiatri.

Jeg var på Fekjær, som er en ideell aktør som leverer tjenester innenfor rus og psykiatri, og som også kan levere tjenester f.eks. når det gjelder spiseforstyrrelser, men som har ledig kapasitet fordi man ikke ønsker å kjøpe dem. Jeg opplever ikke at de er redd for at det kommer andre private som vil kunne levere, men de opplever at de ikke får muligheten til å levere. Og det er fordi flertallet i denne salen er så ideologisk opptatt av å fjerne valgfriheten og mulighetene man hadde gjennom fritt behandlingsvalg, som ga pasientene, brukerne, mulighet til å få lov til å være med og velge selv.

Nå er en ideell aktør, som Valdresklinikken, lagt ned med bakgrunn i den politikken som blir ført – og den er altså ikke privat, den er ideell. Det finnes flere eksempler på ideelle aktører som ikke klarer å levere tjenestene sine, så jeg mener dette forslaget bommer totalt. Men dette er jo alltid SVs holdning, at man skal prøve å sette private og ideelle opp mot hverandre. Og man skal komme med et avkommersialiseringsutvalg når det står 250 000 mennesker i kø i helsevesenet, som ikke får behandling, og mange må vente i mange uker for å få hjelp innenfor rus og psykiatri.

Det er nesten helt utrolig at det er denne debatten vi har. Det kommer vi for så vidt litt tilbake til i den neste saken, men det burde mye heller handle om hvordan vi skal sørge for at pasientene raskest mulig får hjelp og behandling. Og det er altså sånn at private eller ideelle som leverer, ofte må levere til mye lavere pris enn hva det vil koste å gjøre det samme i det offentlige helsevesenet, spesielt innenfor rus og psykiatri. Jeg håper at man besinner seg, og så mener jeg at vi skal heie på alle de flotte, fantastiske ideelle aktørene som leverer. Det er ikke private de nødvendigvis er redd for, men man må være villig til å bruke dem.

Seher Aydar (R) [10:43:22]: Velferdstjenestenes formål er å dekke befolkningens grunnleggende behov, og da bør det være det eneste motivet. For kommersielle aktører er den økonomiske gevinsten hovedmotivet for å gå inn i velferden. Det skiller seg grunnleggende fra ideelle, som driver nonprofit. Så for å rydde litt: Ideelle er private, kommersielle er private, men de er helt ulike. Kommersielle aktører kan være store konsern som trekker milliarder av kroner ut av velferden og over til privat berikelse eller internasjonale finansfond.

Ideelle aktører har sendt inn høringsinnspill, og de beskriver ganske godt det særegne med deres rolle, hva ideelle i velferden betyr. Det er ikke riktig, det som Høyre påstår, for det var ideelle som tok initiativ til mange velferdstjenester. De kommersielle, derimot, er nye i våre velferdstjenester. Våre velferdstjenester er bygd opp i samarbeid mellom de ideelle og det offentlige, i fellesskapets regi. De kommersielle er et nytt innslag i vår felles velferd, og de tar pengene ut av velferden.

Så til en annen ting: Det er ikke sånn at det blir flere plasser fordi kommersielle får lov til å konkurrere om de samme plassene. Det gjør jo ikke det. Det er også derfor de ideelle som har uttalt seg i denne saken, er så tydelige: Ikke lytt til Rødt, lytt til Norske Kvinners Sanitetsforening, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Actis og mange flere som har uttalt seg i denne saken. Lytt til Fagforbundets representant i styret i Helse sør-øst, som har sagt at man kun burde ha ideelle med i konkurransen, ikke kommersielle. Dette er realiteten.

Rødt mener at det burde være flere plasser, men det blir ikke flere plasser av at kommersielle får lov til å konkurrere om akkurat de samme plassene. Det er også derfor ideelle er bekymret for framtiden sin, og det er det forslaget handler om. Jeg mener at det egentlig avslører høyresidens retorikk, som skyver ideelle foran seg. Men når det kommer til stykket, klarer de ikke å stemme for forslag som sier at anbud kun skal være for ideelle, selv om det er måten å sørge for at de kan overleve mot kommersielle aktører som har store økonomiske muskler, som de er bekymret for kan vinne i de samme anbudsprosessene. De ideelle er også bekymret for at de kommersielle er med på å ødelegge for hvordan ideelle drifter, for når Helse sør-øst f.eks. vekter pris høyere enn kvalitet, betyr det noe for de ideelle. De ideelle ildsjelene blir taperne.

Det kommersielle profittmotivet har ingenting å gjøre i helsetjenestene våre, og det må ikke få muligheten til å stå på den tillitsbaserte møtet mellom folk i helsetjenesten.

Irene Ojala (PF) [10:46:36]: Mangfold er viktig, og det er ikke noe som er sort eller hvitt i helsetjenesten. Vi trenger alle de folkene vi har. Vi mangler faktisk folk i helsetjenesten.

I denne saken har vi fått mange gode høringsinnspill til komiteen, og jeg skal kort nevne noen av dem. Frelsesarmeen peker på den nærheten ideelle aktører har til brukere, pasienter, pårørende og andre nettverk. De forteller om hvordan det gjør at de ser behov, de ser hva folk trenger, og de kommer raskt med nye løsninger som møter akkurat disse behovene – det er et dynamisk tilbud. Kirkens Bymisjon skriver om at de gjennom de siste årene har tapt anbud og har måttet avvikle virksomheter på bekostning av andre tilbydere med lavere pris enn det de selv hadde muligheten til. Når kvalitet teller mer enn pris, vinner Kirkens Bymisjon som regel konkurransen. Sanitetskvinnene er også viktige, og jeg oppfordrer regjeringen til å stille krav til helseforetakene. Actis peker på det juridiske handlingsrommet det offentlige faktisk har til å reservere anbudsrunder for ideelle aktører, men vi trenger også de private der det er behov, vi trenger dem.

Helse- og omsorgstjenester er ikke vanlige markedsprodukter der de sterkestes rett skal vinne fram, men vi må allikevel ha en dynamisk innsikt i dette.

Jeg vil avslutningsvis si at vi stemmer for Rødts forslag nr. 1, som vi fremmer sammen med dem. Når det gjelder forslag nr. 2, stemmer ikke Pasientfokus for det, fordi vi av erfaring frykter at styrket tilbud i egen regi for helseforetakene kan bety ødeleggelse av eksisterende fagmiljøer som faktisk fungerer godt.

Statsråd Jan Christian Vestre [10:48:42]: Regjeringen er opptatt av å videreutvikle det gode samarbeidet med private og ideelle aktører i spesialisthelsetjenesten. Vi er først og fremst opptatt av at pasienter og brukere får et godt tilbud med høy kvalitet og korte ventetider, og at de flotte fagfolkene som utgjør vår felles helse- og omsorgstjeneste, har gode arbeidsgivere.

Vi vil også utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket for å prioritere ideelle tjenesteytere og ikke minst legge til rette for langsiktige avtaler basert på kvalitet og sørge for at ideelle sykehus også blir inkludert som likeverdige parter i plan- og utviklingsarbeid i spesialisthelsetjenesten. La meg også få si at erfaringene fra tidligere anbudskonkurranser om kjøp av tjenester fra ideelle leverandører er gode.

Så må jeg understreke at det er de regionale helseforetakene som i dag allerede er pålagt å reservere konkurranser om anskaffelser av spesialisthelsetjenester for ideelle organisasjoner når de rettslige vilkårene er oppfylt. De er selvstendige rettssubjekter og vurderer derfor om vilkårene for reservasjon er oppfylt i forbindelse med de konkrete anskaffelsene av ulike spesialisthelsetjenester. Derfor ser ikke jeg at det er grunnlag for å gå lenger i å pålegge de regionale helseforetakene å reservere kontrakter for ideelle aktører enn de kravene som allerede er gitt i foretaksmøter, og som har vært gjeldende politikk gjennom flere år.

Vilkårene for å gjennomføre reserverte anskaffelser for ideelle organisasjoner må nå også tolkes i lys av rettspraksis fra EU-domstolen og EFTA-domstolen. I en dom fra desember 2023, som gjaldt en anskaffelse av sykehjemsplasser for ideelle aktører i Oslo kommune, har Oslo tingrett lagt en streng tolkning av reservasjonsvilkårene til grunn. Denne dommen har skapt rettslig usikkerhet om hva som må til for at offentlige oppdragsgivere lovlig skal kunne benytte seg av reservasjonsadgangen. Oslo kommune har valgt å anke dommen, og saken skal opp til behandling i Borgarting lagmannsrett i november.

Jeg vil legge til at regjeringen har satt ned et utvalg for å utrede hvordan en framover skal regulere kommersiell drift av skattefinansierte velferdstjenester. Eventuelle endringer knyttet til forslag nr. 2 bør vurderes i lys av dette utvalgets kartlegging av bl.a. eksempler fra andre land og eventuelle forslag om økt bruk av tilskudd i stedet for offentlige anskaffelser. Utvalget, som har et stort, bredt og viktig mandat, har fått utsatt fristen og skal levere sin sluttrapport innen 30. august i år. Jeg er helt sikker på at vi får en frisk debatt også i Stortinget når resultatene fra dette offentlige utvalgsarbeidet foreligger.

Statsråd Jan Christian Vestre [10:56:47]: Som jeg redegjorde for, skal vi ha et samarbeid også med de ideelle og private aktørene, men det er ekstremt viktig at dette er offentlig finansiert, prioritert og organisert, og at det er fellesskapets prioriteringer som er gjeldende når vi bruker skattebetalernes penger, bl.a. på å få ned disse helsekøene. Denne utvalgsrapporten kommer om ikke så altfor lang tid, så la oss se hva som står i den rapporten.

Vi har en helt klar retning i dette arbeidet, og det er at vi skal prioritere det offentlige, vi skal prioritere fellesskapets helsetjeneste. Vi ønsker et samarbeid, spesielt med ideelle, men også med private og kommersielle aktører, så lenge det er i regi av det offentlige. Det er det som er ventetidsløftet, som alle partene i arbeidslivet og arbeidsgiverorganisasjonene, og også representanter fra de ideelle og kommersielle aktørene, har sluttet seg til. Nå jobber vi i partnerskap til det beste for vår felles helsetjeneste, og det er jeg helt sikker på at kommer til å være til det beste for folk i Norge.