Presidenten [11:34:42 ]: Etter ønske
frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– bli gjeve høve til eit replikkordskifte på inntil sju replikkar med
svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Kamzy Gunaratnam (A) [11:35:11 ] (ordfører for saken): Jeg
vil takke komiteen for et godt samarbeid rundt representantforslaget
fra Fremskrittspartiet, som omhandler en bedre praksis for gravide
kvinners møte med helsevesenet og praksis for innvilgelse av planlagt keisersnitt.
Forslagene innebærer bl.a. en målrettet støtte
og rådgivning til gravide kvinner som opplever fødselsangst, opplæring
av helsepersonell i fødselsomsorgen som ivaretar kvinner med f.eks.
fødselsangst, og at man ser på hvordan man identifiserer og ivaretar
disse, samt revidering av retningslinjene for innvilgelse av planlagt keisersnitt
og å inkludere psykiske helseplager som en gyldig grunn for planlagt
keisersnitt.
Så vil jeg på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
si følgende: Vi er også opptatt av at alle kvinner skal bli møtt
med kunnskap og forståelse. Det gjelder også kvinner som har fødselsangst,
uavhengig av hvilken personellgruppe de møter. Helsepersonell skal
ivareta kvinnen selv eller sørge for å henvise til annet personell med
nødvendig kompetanse. Vi forventer også at kunnskap om identifisering
og oppfølging av kvinner med slike behov ivaretas i utdanning og
annen type opplæring.
I dag har vi ikke nasjonale faglige retningslinjer
for hvem som skal innvilges keisersnitt eller ikke. Vurderinger
rundt planlagt keisersnitt gjøres individuelt og på medisinsk grunnlag.
Jeg vil understreke at psykiske plager og lidelser allerede inngår
som mulige indikasjoner for keisersnitt, og den psykososiale helsen
til kvinnen hensyntas i denne vurderingen.
Vi tar også med oss det Helsedirektoratet viser
til i statsrådens svarbrev: at keisersnitt gir økt risiko for komplikasjoner,
bl.a. i senere svangerskap, og det kan også gi risiko for andre
helseplager for kvinnen videre i livet. Det er ifølge Helsedirektoratet
viktig at planlagt keisersnitt ikke oppfattes å være en enkel løsning
på problemet.
Avslutningsvis vil jeg framheve viktigheten
av tilbud som samtaler, rådgivning og gode fødselsplaner, som igjen
kan bidra til å trygge fødekvinner. Vår jobb er å sørge for at kvinnen
føler seg trygg på at den avgjørelsen som blir tatt, er gjort på
bakgrunn av hva som anses å være best for henne, for partner og
for barnet, særlig når kvinnens ønske om forløsningsmetode er en
annen enn legens avgjørelse.
Sandra Bruflot (H) [11:37:59 ] : Det å føde barn er noe av
det største, men for mange også noe av det mest dramatiske man gjør
i løpet av et liv. I Norge er vi heldige som har et fantastisk bra
fødetilbud. De aller fleste fødsler gå veldig bra både for mor og
for barn. Men i tillegg til å måle hvordan det går rent fysisk med
mor og barn, må vi også ha et fødetilbud som gjør at kvinner føler
seg trygge og ivaretatt hele veien – gjennom graviditet, fødsel
og barseltid.
Forslagsstillerne har gode intensjoner bak
forslaget sitt, men fødsler og kvinner er forskjellige. Samtidig
som man helt åpenbart vil finne kvinner som mener at de burde fått
innvilget keisersnitt på grunn av fødselsangst, vil man også kunne
finne kvinner som hadde det som utgangspunkt, men som på grunn av
gode, trygge jordmødre og fagfolk har hatt vaginal fødsel og er
fornøyd med at det til slutt ble sånn.
Det er vanskelig fra Stortingets side å si
hva som er riktig for hver enkelt gravide kvinne, men vurderinger rundt
planlagte keisersnitt må gjøres individuelt. Det er gode grunner
til at man ikke kan bestille keisersnitt. Psykiske lidelser og plager
er også i dag noe som kan gjøre at man får keisersnitt, og den psykososiale
helsen til kvinner skal tas hensyn til i vurderingen når man innvilger keisersnitt.
Kvinner med fødselsangst skal trygges, de skal tas på alvor, og
de skal bli tatt med på beslutningen om forløsningsmetode, men stortingspolitikere
bør ikke bestemme innholdet i nasjonale råd, anbefalinger og retningslinjer.
Til de andre forslagene: Det er flere som er
gode, men jeg klarer ikke å se forskjellen på f.eks. forslag nr. 1 og
hvordan praksis er i dag. Det er heldigvis ikke sånn at hvis noe
ikke er vedtatt i Stortinget, så skjer det ikke når fagfolkene våre
møter kvinner. Vi har flinke fagfolk ute i helseforetakene som tar
gode avgjørelser i samråd med kvinner, og det stoler jeg på at de
kommer til å fortsette å gjøre – også hvis vi ikke vedtar dagens
Dokument 8-forslag.
Siv Mossleth (Sp) [11:40:35 ] : Senterpartiet vil understreke
målet om at kvinner i hele landet skal ha et sammenhengende, trygt
og helhetlig tilbud gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Det
er viktig at alt personell i svangerskaps- og fødselsomsorgen skal
ha kunnskap og kompetanse til å møte de samlede behovene til gravide
og fødende, også vurderingen rundt planlagt keisersnitt. Det er
viktig at alle gravide skal bli møtt med kunnskap og forståelse,
og det gjelder selvfølgelig også kvinner som har fødselsangst. Helsepersonellet
må ivareta den gravide selv eller sørge for å henvise til personell
med nødvendig kompetanse. Det er allerede sånn at psykiske plager
og lidelser inngår som mulig indikasjon for keisersnitt.
Lavrans Kierulf (FrP) [11:42:01 ] : I dag hadde Fremskrittspartiet
håpet på å få flertall for å forbedre praksisen for innvilgelse
av planlagt keisersnitt i Norge. Forslaget er inspirert av erfaringer
og innsikt fra mange kvinner som har opplevd fødselsangst og utfordringer
i forbindelse med fødsel.
Fremskrittspartiet understreker at for mange
med fødselsangst er planlagt keisersnitt det eneste alternativet
som for dem føles riktig. Fødselsangst blir i dag av mange sykehus
ikke tatt på alvor. Dette kunne vi lese om i Drammens Tidende i
2022, da en kvinne sto fram med sin historie.
Dessverre møter mange kvinner skremsler om komplikasjonsfarene
ved keisersnitt og hvordan det kan påvirke barnets utvikling. Selv
om vi anerkjenner at normal fødsel ofte er å foretrekke fra et medisinsk
perspektiv, må vi også erkjenne at dagens teknologi og medisinske
praksis har gjort keisersnitt trygt.
Dagens lovverk gir ikke rett til å få planlagt
keisersnitt uten medisinsk begrunnelse, og det er legene som til
syvende og sist avgjør hvem som får det innvilget. Dette fører til
stor variasjon mellom sykehus, og mange kvinner føler at de blir
dårlig fulgt opp og møtt med forutinntatte holdninger fra helsepersonell.
Dette bidrar til fødselsangst og en følelse av å ikke bli hørt eller
respektert i en sårbar situasjon.
En av Norges fremste fødselsleger, Thorbjørn
Brook Steen, påpeker i flere medier at det er viktig å endre holdningen
til keisersnitt i Norge. Vi må slutte å se på kvinner som velger
eller trenger keisersnitt, som annenrangs. Brook Steen deler erfaringer
fra sin tid på Ullevål, hvor han skiftet fokus fra å overtale kvinner
til å føde vaginalt til å lytte til dem og prioritere deres trygghet.
Dette førte til at både den planlagte og akutte keisersnittfrekvensen
falt, og kvinner følte seg bedre ivaretatt.
Brook Steens erfaring viser at når vi gir kvinner trygghet
og muligheten til å ta valg basert på deres individuelle behov og
frykt, oppnår vi bedre resultater. Dette er en tilnærming vi må
ta til oss. Helsepersonell skal veilede og støtte, ikke skremme
og presse.
Vårt forslag handler ikke om å gi frislipp
på keisersnitt, men om å sikre en mer rettferdig og respektfull behandling
av kvinner med fødselsangst. Det handler om å anerkjenne at fødsel
er en unik opplevelse for hver kvinne, og at deres trygghet og mentale
helse må være en prioritet.
Ved å vedta dette forslaget kan vi bidra til
å skape en bedre og mer støttende fødselsopplevelse for kvinner over
hele landet. Vi kan sikre at de får den respekten og omsorgen de
fortjener, og at deres valg blir møtt med forståelse og støtte.
Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten [11:44:42 ]: Representanten
Lavrans Kierulf har teke opp forslaget frå Framstegspartiet.
Marian Hussein (SV) [11:44:57 ] : Vi må legge til rette for
trygge og gode fødsler og god oppfølging av gravide kvinner og nybakte
mødre. I dag er det dessverre altfor mange kvinner i Norge som har
lang reisevei uten gode følgetjenester til fødsel, og for mange
som får for lite oppfølging både før og etter fødselen. Vi har mange oppgaver
foran oss i helse- og omsorgstjenesten i tiden som kommer, men det
å styrke rettighetene for gravide og forbedringer av den kommunale
svangerskapsomsorgen bør være prioritert.
Kvinnehelseutvalgets rapport viste at kvinner
blir systematisk nedprioritert og dårligere behandlet i helse- og
omsorgstjenesten. For mange kvinner er fødsel, som representanten
Bruflot var inne på, noe av det vakreste en kan oppleve, men det
er ikke slik alle opplever det. For noen er det ganske dramatisk.
Det er ytterst viktig at vi tilrettelegger for trygge og gode fødsler,
og at vi sikrer god oppfølging av gravide kvinner.
For kvinner som sliter med fødselsangst, er
det avgjørende at de får den støtten de trenger. Da er det ikke slik
representanten før meg sa, at keisersnitt er det eneste svaret.
En av de mest effektive måtene å sikre dette på, er ved å gi kontinuitet
i oppfølgingen. Det betyr at den gravide kvinnen skal møte den samme
jordmoren og legen gjennom hele svangerskapet – eller annet helsepersonell
– og også under fødsel og i tiden etter fødselen. Gjennom å bli
kjent med hverandre kan den gravide og helsepersonellet bygge opp
gjensidig tillit, og man kan bli klar over hvilke faremomenter som
ligger der. Dette tillitsforholdet gir den gravide en trygghet og
muligheten til å finne ut hva som er best for henne.
Psykologisk rådgivning og terapitjenester er
derfor viktige tilbud som må være tilgjengelig. Jordmorforbundet
har påpekt at det finnes samtaletilbud både i spesialisthelse- og
primærhelsetjenesten, men at dette må settes i system. Derfor støtter
vi forslaget som kan bidra til målrettet støtte og rådgivning til
gravide kvinner med fødselsangst.
Vi mener at alle gravide og fødende skal føle
seg trygge og ivaretatt, både fysisk og psykisk. Vi er skeptiske til
forslaget som kan øke antall planlagte keisersnitt. Jordmorforbundet
i NSF har påpekt at planlagte keisersnitt krever mye mer ressurser
og kan svekke beredskapen ved akutte hendelser, i tillegg til at
planlagte keisersnitt øker risikoen ved neste svangerskap for de
kvinnene dette gjelder.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [11:48:19 ] : Det er viktig med
gode rammer rundt alle som blir foreldre, og retningslinjer som
sikrer at alle får den oppfølgingen de trenger. For noen betyr det
planlagt keisersnitt. Det mener Kristelig Folkeparti at dagens retningslinjer
i tilstrekkelig grad ivaretar, men det er helt nødvendig at de som
opplever fødselsangst, får bedre støtte.
Vi mener det er behov for å styrke oppfølgingen
i etterkant av fødsel, uansett hvilken type. Alle bør få en samtale
med fødselslege eller jordmor kort tid etter at man kommer hjem.
Å få snakket gjennom opplevelser og få en bedre forståelse er viktig
for å bidra til trygghet for den enkelte inn i en ny hverdag.
Keisersnitt er en komplisert operasjon, og
vi mener det må anerkjennes at det kan medføre en ekstra fysisk påkjenning.
Derfor mener vi det bør vurderes en automatisk sykmelding etter
keisersnitt.
Med det tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag
i saken.
Presidenten [11:49:21 ]: Representanten
Hadle Rasmus Bjuland har teke opp dei forslaga han refererte til.
Statsråd Jan Christian Vestre [11:49:35 ] : Kvinner med fødselsangst
skal bli tatt på alvor i vår felles helsetjeneste, og de skal bli
lyttet til. Personell i svangerskaps- og fødselsomsorgen skal ha
kunnskap, kompetanse og engasjement til å møte de samlede behovene
til gravide og fødende.
Vi har heldigvis dyktige ansatte i kommunene
og på sykehusene våre som møter kvinner med fødselsangst med kunnskap
og forståelse. Helsepersonellet kan enten følge opp kvinnen selv
eller henvise til annet personell med nødvendig kompetanse. Kvinnen
kan få oppfølging i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten avhengig
av behov.
Helsedirektoratet har allerede utarbeidet nasjonale retningslinjer
for fødselsomsorgen. Her er den gravides psykiske helse nevnt som
en viktig faktor i svangerskapsoppfølgingen og når det gjelder å
legge til rette for et individuelt tilrettelagt fødetilbud. Som
flere representanter i salen har påpekt: Folk er forskjellige. For noen
kvinner er planlagt keisersnitt det beste for henne og barnet, men
keisersnitt kan altså gi økt risiko for komplikasjoner, bl.a. i
senere svangerskap. Keisersnitt kan også innebære risiko for andre
helseplager for kvinnen videre i livet.
Det er derfor helsepersonell og kvinnen som sammen
må finne den riktige løsningen i det enkelte tilfellet. Jeg er skeptisk
til at vi politikere skal bestemme innholdet i nasjonale faglige
råd og andre anbefalinger og retningslinjer. Der mener jeg vi skal
ha tillit til at fagfolkene vet hva som er best.
Gjennom nasjonal helse- og samhandlingsplan
har regjeringen lagt fram vår plan for en mer sammenhengende, trygg
og helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Nå skal nasjonal
helse- og samhandlingsplan følges opp. Viktige innsatsområder her
er god arbeidsdeling mellom helsestasjon, fastlege og spesialisthelsetjeneste,
et trygt fødetilbud over hele landet, en god svangerskaps- og barselomsorg
og et bedre tilbud til gravide med behov for ekstra støtte og oppfølging.
Vi har altså styrket helsestasjonen og fastlegen,
som er sentrale i den kommunale svangerskapsomsorgen. Vi har lagt
fram en historisk opptrappingsplan for psykisk helse, og vi skal
også legge fram en stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet
– der mors psykiske helse før, under og etter fødsel er viktige
temaer.
Jeg mener derfor at regjeringens samlede politikk vil
forbedre et allerede svært godt fødetilbud, inkludert tilbudet til
kvinner som opplever fødselsangst.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten [11:52:23 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
Dermed er dagens kart behandla ferdig, og det
blir ringt til votering.