Geir Inge Lien (Sp) [12:26:28] (ordførar for saka): Bakgrunnen for innstillinga er eit representantforslag frå Framstegspartiet om å redusere bompengebelastninga i Ryfast. Innstillinga er ikkje einstemmig, men eg vil takke komiteen for eit godt samarbeid i behandlinga.

Ryfast er ein viktig kvardags- og pendlarveg for mange. Prosjektet vart i si tid vedteke finansiert hovudsakeleg av bompengar, men sjølv om dagens takstar er lågare enn det som vart føresett i vedtaket om bygging, ser vi no at belastninga har vorte for stor.

Ryfast er omfatta av tilskotsordninga for å redusere bompengar, som førre regjering innførte, og denne regjeringa vil vidareføre dette. I løpet av nedbetalingsperioden vil dette utgjere over 1 mrd. kr. Vidare får alle bilar minst 20 pst. rabatt med bompengebrikkar, og elbilar får ein noko større rabatt. Det er sett eit tak på 40 passeringar per månad. I sitt svarbrev har statsråden òg skissert ei rekke ytterlegare tiltak som kan vere med på å lette byrden for pendlarar.

Ein nesten samla komité, bortsett frå Venstre, stiller seg bak innstillinga om å redusere kostnaden for pendlarar i sambandet. Sjølv om Fremskrittspartiet fekk gjennomslag for forslaget sitt, har dei òg fremja eit anna forslag, og eg reknar med at dei vil gjere greie for det sjølv.

Tom Einar Karlsen (A) [12:28:42]: De færreste av oss liker å betale bompenger. Samtidig må vi nok alle erkjenne at bompenger har en viktig rolle å spille i transportsektoren i landet vårt, enten det gjelder å finansiere nye samferdselstiltak eller å styre reisende mot transportformer som lar oss utnytte den samlede kapasiteten på f.eks. vei og bane mest mulig rasjonelt, slik at investeringsbehovet ikke øker mer enn det må, og slik at vi også kan ta andre hensyn i transportpolitikken, som f.eks. hensyn til klima og miljø.

Det er imidlertid mange måter å innrette en bompengefinansiering på, og for oss i Arbeiderpartiet er det viktig at man søker best mulig lokal forankring når bompengepakkene skrus sammen, slik at folk opplever at regninga blir noenlunde rimelig og rettferdig fordelt mellom ulike brukergrupper og ulike typer kjøretøy. I denne saken har mange framhevet at særlig pendlerne opplever bompengebelastningen som høy. Når samferdselsministeren da peker på at det er et visst handlingsrom til å gjøre justeringer i takstopplegget som letter børen litt for pendlerne, dersom lokale myndigheter ønsker det, er Arbeiderpartiet gjerne med på å utforske de mulighetene som ligger der.

Det er gledelig å se at nær en samlet komité står bak tilrådingen i saken.

Erlend Larsen (H) [12:30:16]: Bompengenivået på Ryfast har engasjert innbyggerne i Strand kommune i lang tid. Det er tatt opp bompengelån på prosjektet, der Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune står som garantist for lånet og prosjektet, som kostet 11,8 mrd. kr. Ryfast skal i hovedsak betales gjennom bompengefinansiering.

Det er udiskutabelt at bompengenivået er høyt – faktisk høyest i landet. Det er viktig for legitimiteten til bompengeordningen at den samlede belastningen for den enkelte ikke blir for stor, og at dette må ses i sammenheng med hva som er akseptabel belastning for å få hverdagen til en vanlig familie til å gå opp.

På bakgrunn av dette har lokale myndigheter i lang tid presset på for å finne mer omfordelende ordninger for nedbetaling av sambandet. Fylkeskommunen og kommunen, som sitter med garantiansvaret, er urolig for at regningen til slutt havner hos dem. Det har vært samtaler med departementet, men så langt har en ikke lyktes i å finne gode løsninger.

Fylkeskommunen og næringslivet er ikke fornøyd med de tiltakene statsråden så langt har lagt på bordet som forslag for å imøtekomme den krevende situasjonen brukere av sambandet opplever. Det er ikke nok å skyve ansvar og kostnader over på næringsliv, bilister, fylkeskommune og kommune, som sitter med garantiansvar. Det er derfor viktig at statsråden får fortgang i de prosesser og diskusjoner som er satt i gang, slik det er vist til i svarbrevet fra statsråden til komiteen. Vi trenger å finne et godt og omforent kompromiss, et kompromiss som reduserer de reelle kostnadene for brukerne.

Høyre mener at vi må gi statsråden tillit til å finne slike løsninger, når det så tydelig blir meldt tilbake til Stortinget i denne saken at det er gode samtaler på gang. Dersom statsråden, fylkeskommune, kommune og næringsliv ikke vinner fram med sine forhandlinger og finner omforente løsninger, må dette meldes tilbake til Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2025, for skal det på plass en ytterligere statlig andel av dette i en budsjettsak, må det håndteres deretter. Derfor står Høyre inne i flertallsforslaget til vedtak og støtter ikke forslaget fra mindretallet.

Mímir Kristjánsson (R) [12:32:44]: Ryfast er Norges lengste undersjøiske tunnel, og det er også Norges dypeste kostnadssluk for bilister. For en vanlig pendler som kjører minst 21 ganger fram og tilbake i løpet av måneden, koster det 4 400 kr med elbil og 6 300 kr med vanlig bil. Det vil altså si at hvis man er heldig med billigbillettene man finner på Norwegian, kan man fly fram og tilbake til New York for det beløpet det koster en pendler i Strand kommune å komme seg til Forus utenfor Stavanger, der svært mange jobber.

Innbyggerne i Strand er ganske uskyldige i dette. Det var ikke innbyggerne i Strand som først og fremst ba om å bli kvitt Tau-ferjen, som først og fremst ba om å få lagt Ryfast der den ligger, som først og fremst ba om at vi skulle utvide arbeidsmarkedsregionen sånn som det er gjort, men de har mistet ferjen sin. De har blitt bedt om å flytte til Jørpeland for å jobbe i Stavanger. De har blitt en del av det arbeidsmarkedet. Nå sitter de og har fått katta i sekken.

Dette er et problem som ikke går over av seg selv. Jo dyrere det blir, jo færre bruker tunnelen, og jo dyrere må det da bli for dem som fortsatt er avhengig av å bruke den. Det er dette som er problemet med strandede bompengeprosjekter av denne typen. En altfor høy andel bompenger av den typen vi har i Ryfast, gjør at bilistene ikke lenger bruker tunnelen, og det gjør at de bilistene som er igjen, får en enda større regning å betale.

Det finnes ingen annen løsning på det enn at staten går inn og rydder opp etter seg. Staten har bygd Ryfast på en økonomisk lite bærekraftig måte. Det er det ikke bilistene i Strand som har gjort, det er det politikerne i denne salen som har gjort, ved å pålegge så voldsomt mye bompenger at det ikke har vært mulig å finansiere tunnelen på en bærekraftig måte etterpå. Derfor må staten komme og rydde opp etter seg og bidra med en økt statlig andel inn i dette prosjektet, sånn at man kommer ut av den negative spiralen der tunnelen bare blir dyrere og dyrere, og færre og færre kjører, helt til problemet går over styr.

Jeg er glad for at regjeringen vil se på løsninger, og at det er et stort flertall bak det opprinnelige forslaget til representanten Steffensen og Fremskrittspartiet, men å utvide belastningstiden for bompenger betyr jo ikke å kutte i bompengene til folk. Faktisk vil de betale mer i bompenger hvis det eneste man gjør, er å utvide bompengeperioden, slik statsråden langt på vei sier i sitt svar til komiteen.

Derfor finnes det ingen annen løsning enn gå inn for det forslaget representanten Steffensen og Fremskrittspartiet har fremmet som alternativ nummer to, nemlig at staten må inn og bidra med økte statlige midler for å redde befolkningen i Strand og for å redde Ryfast-prosjektet.

Roy Steffensen (FrP) [12:35:54]: Heldigvis er det ikke lov med applaus i stortingssalen, ellers hadde jeg gjort meg skyldig i å måtte applaudere en kommunist.

Takket være stort engasjement fra lokalbefolkningen og næringslivet i Strand, lokale medier og ikke minst en aksjonsgruppe som har arrangert flere markeringer, fakkeltog og andre arrangementer, er det nå blitt stor oppmerksomhet om den urimelig høye bompengebelastningen som er for brukerne av Ryfast. På folkemøtet i Tau kirke den 18. april var det store forventninger til at ting skulle begynne å skje, og at Stortinget og regjeringen hadde fått øynene opp for urimeligheten.

Jeg ble oppriktig glad da jeg i Stavanger Aftenblad kunne lese at Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå signaliserte støtte til forslaget Fremskrittspartiet hadde fremmet, som er det vi behandler nå i dag. Tidligere hadde både Høyre, Kristelig Folkeparti og Rødt også signalisert støtte, så nå lå det an til et bredt flertall som var opptatt av å redusere bompengebelastningen. Likevel, etter hvert som tiden har gått, har vi fått et innblikk i hva planen til regjeringen er, og det er å forlenge bompengeperioden og sende regningen til næringslivet og dem som bruker veien av og til. Ikke én eneste krone er regjeringspartiene med på å ville bevilge, men det er heller ingen andre partier. I innstillingen som ligger på bordet nå i dag, er det kun Fremskrittspartiet som står bak forslaget om å gå inn med økte statlige midler – og Rødt har nå signalisert støtte til det.

For å ta litt historikk: Fremskrittspartiet stemte mot finansieringen av Ryfast da prosjektet opprinnelig ble vedtatt. I ettertid har vi ved flere anledninger foreslått å fjerne bompengene helt. I regjering fikk vi til en ordning som ga økte bevilgninger til bl.a. Ryfast og flere andre såkalte distriktsprosjekter. Et av argumentene vi får høre nå, er at vi ikke kan gi økte bevilgninger til ett enkelt prosjekt uten samtidig å gjøre noe med alle andre. Det er med respekt å melde feil. Fremskrittspartiet hadde hånden på rattet i åtte år. Vi var bl.a. med og fikk den ordningen til Ryfast som sørget for 10 pst reduksjon, og vi var med og fjernet bompenger i masse forskjellige enkeltprosjekter, bl.a. Finnfast og T-sambandet. Det er altså mulig, men det må være politisk vilje, og den ser det dessverre ikke ut som finnes i denne sal i dag.

Det finnes riktignok vilje til å få ned antall makspasseringer for dem som pendler, og det blir også billigere for dem. Det er bra. Likevel er det ikke godt nok, og det er ikke bra når kostnaden lempes over på de andre brukerne, og man forlenger tiden de faktisk må betale bompenger. Opprinnelig skulle bompengene utgjøre om lag 4,8 mrd. kr. Nå utgjør de om lag 8,7 mrd. kr, og i dag peker flertallet på en løsning som vil øke bompengeandelen enda mer. Det henger ikke på greip, og Fremskrittspartiet mener det er urimelig at det er brukerne som skal sitte igjen med hele regningen.

Det eneste som vil hjelpe for å få ned de enorme kostnadene, er økte statlige midler, og det foreslår Fremskrittspartiet i dag. Det er fullt mulig for de andre partiene å støtte det – hvis de vil.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Mona Fagerås (SV) [12:39:04]: Vi i SV anerkjenner at Ryfast er blitt svært dyrt for pendlere og støtter derfor forslaget fra Fremskrittspartiet om å redusere bompengebelastningen for dagpendlere på strekningen.

Så mange som 12 pst. av ungene i Strand kommune lever i lavinntektsfamilier. Fra og med 8. februar 2024 er kostnaden for ansatte som pendler til jobb, mellom 4 450 og 6 375 kr per måned, altså en betydelig del av inntekten til lavinntektsfamilier som er avhengige av veien for å komme seg på jobb. Den store belastningen for dagpendlere på Ryfast gjør veien til et spesielt tilfelle, og vi mener at en reduksjon i bompengebelastningen på denne strekningen ikke må sette presedens for andre prosjekter.

Til dem som kommer etterpå og sier at dette ble for dyrt: Vel, det burde ikke være noen overraskelse for noen, spesielt ikke politikere som har vært med på å vedta dette. Jeg er nødt til å påpeke at det er særlig problematisk at Fremskrittspartiet og Høyre har bygget en så stor og enorm firefelts motorvei. Sånne dyre veiprosjekter vil nesten uten unntak medføre bompengebelastning for bilistene, og man burde fra politisk hold – på et mye tidligere tidspunkt – ha tatt inn over seg hva dette ville bety for dem som skal bruke veien. Det er svært problematisk at man har bygget et enormt veiprosjekt i stedet for å utbedre veien og bruke de store pengene på kollektivtransporten i området i stedet. Hadde man fokusert på å ta vare på de veiene vi har, samt på et billigere og bedre kollektivtilbud, hadde situasjonen i dag vært en helt annen.

Jeg er derfor også i denne saken nødt til å si at vi er nødt til å skrote og nedskalere de planlagte store motorveiprosjektene og heller begynne å ta vare på de veiene vi har. Det er det som er veien å gå for at folk skal slippe å komme i situasjoner hvor man ikke har råd til å bruke veien når den står der. Bompenger bør i utgangspunktet ikke brukes til å finansiere store veiprosjekter, men heller brukes som virkemiddel for å finansiere kollektivtransport.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:41:59]: Jeg har forståelse for at trafikantene mener at bompengetakstene i fastlandsforbindelsen Ryfast er høye. Jeg forstår også at det oppleves som et hinder for utviklingen av en samlet bo- og arbeidsmarkedsregion for Ryfylke og Nord-Jæren.

Jeg vil samtidig minne om historikken i prosjektet. Finansieringen av Ryfast ble vedtatt av Stortinget i 2012. Den gang var det et sterkt ønske fra lokalbefolkningen om å framskynde etableringen av et ferjefritt veisamband mellom Ryfylke og Nord-Jæren. Derfor ble det vedtatt en finansiering basert på bompenger og lokale tilskudd, og det ga lokale myndigheter tilslutning til. Ryfast startet bompengeinnkrevingen i 2021. Det er lagt opp til 20 års innkrevingstid, og prosjektets lånegjeld utgjør om lag 6,2 mrd. kr. Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune har garantert for lånet, og de bærer dermed også risikoen. Prosjektets økonomi er sårbar. Derfor må vi være oppmerksomme på alle sider av saken når vi ser på endringer av takst og innkrevingsopplegg. Det gjelder særlig nå, mens vi fortsatt er tidlig i innkrevingsperioden.

Staten bidrar allerede til å begrense bompengebelastningen i Ryfast gjennom tilskuddsordningen for reduserte bompenger utenfor de største byområdene. Det reduserer takstene med om lag 10 pst. Regjeringen har i den nye nasjonale transportplanen prioritert å videreføre denne ordningen. For hele innkrevingsperioden for Ryfast vil dette kunne utgjøre over 1 mrd. kr i statlige tilskudd. Samtidig har vi gjort tøffe prioriteringer i Nasjonal transportplan, og det er ikke rom for å tilføre Ryfast ytterligere statlige midler.

Jeg mener at vi i denne saken må se på tiltak som treffer storbrukerne av Ryfast. I dag har prosjektet som nevnt et månedlig passeringstak på 40 passeringer. Å redusere passeringstaket vil være et treffsikkert tiltak som reduserer bompengebelastningen betydelig for dem som reiser mest. Å redusere det månedlige passeringstaket fra f.eks. 40 til 25 passeringer vil redusere bompengebelastningen med om lag 30 pst. Det vil være en betydelig innsparing for pendlere og andre storbrukere.

Sammenlignet med andre alternativer mener jeg at et lavere passeringstak er en mulig løsning som kan utredes nærmere. Det er et treffsikkert tiltak for å avlaste pendlerne, samtidig som risikoen for prosjektet begrenses. Selv om det betyr å forlenge innkrevingstiden noe, er det mindre kostbart enn å gå inn for generelle forlengelser av innkrevingstiden. Et lavere passeringstak med noe forlenget innkrevingstid vil kreve ny utredning av takst- og innkrevingsopplegget og nye lokalpolitiske vedtak før ny behandling i Stortinget.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:53:55]: Når ein behandlar Noregs desidert dyraste bompengeprosjekt, som rammar folk og næringsliv så brutalt som det gjer i denne saka, burde det vere mogleg å sjå at det er denne salen her og no som kan gjere noko med det. Det har lita betydning å bruke tida si på fortida.

Det er ein lærdom i å få på plass så dyre bompengeprosjekt som har så stor belastning, og som medfører så mykje negativitet for både innbyggjarane og næringslivet. Det bør eigentleg aldri skje. Det er difor vi i Framstegspartiet kjempar med nebb og klør for at slike prosjekt ikkje skal finansierast med bompengar. Det er iallfall totalt urimeleg at det er bilistane som skal ta den store auken i kostnadene, og i denne aukinga er det bilistane som tek omtrent heile kostnaden på det prosjektet.

Eg høyrer statsråden seie at det ikkje er rom for å gje ei krone i statlege løyvingar til det. Det var det i førre regjering. Den borgarlege regjeringa brukte i to periodar betydelege midlar for å kutte i bompengar, for å gjere kvardagen til innbyggjarar – vanlege folk – og næringslivet betre. Lommeboka er noko folk sjølvsagt er opptekne av i ein situasjon der alt har gått til himmels, når det gjeld både renter, skattar, avgifter, drivstoffprisar, straum og mat. Alt har vorte dyrare for innbyggjarane, og i tillegg ser ein at bompengane skal forlengast og fordyrast i mange prosjekt. Det er altså ikkje økonomisk berekraftig for innbyggjarane og næringslivet å halde på sånn.

Det vert argumentert med at det ikkje er økonomiske rammer for det, ein snakkar om NTP, og at ting er så dyre. Å drive politikk dreiar seg om å prioritere. Det er visst viktigare med havvind enn at vanlege folk har ein fornuftig økonomi. Ein legg faktisk fram ein NTP som er 24 pst. lågare enn i 2021. Det er jo eit faktum. Då er prioriteringane til dagens regjering openberre: Ein ønskjer ikkje å prioritere økonomien og lommeboka til vanlege folk. Ein sender rekninga til næringslivet og innbyggjarane, også i dette prosjektet, i staden for faktisk å kome med statlege midlar som kan gjere noko for å få takstane ned på eit forsvarleg nivå i Noregs desidert dyraste bompengeprosjekt.

Igjen: Det er politikarane som prioriterer. Regjeringa er ikkje interessert i å prioritere vanlege folk her heller, og det har vi dessverre sett på omtrent alle andre område også når regjeringa legg fram politikk.

Aleksander Stokkebø (H) [12:56:42]: Ryfast er et fantastisk prosjekt. Det er ingeniørkunst i ypperste klasse som bidrar til å bygge sammen Rogaland. Men skal vi utløse potensialet, må folk har råd til å bruke det. Sist Høyre og Fremskrittspartiet var i regjering, gjorde vi derfor flere grep for å presse ned takstene, og vi innførte ordningen med reduserte bompenger utenfor byområdene. Vi presset også ned taksten før åpningen av tunnelen med 40 kr hver vei, som for en dagpendler det året tilsvarte 18 000 kr.

Nå er takstene nok en gang på vei oppover, og vi deler bekymringen for bompengetakstene, som i særklasse er Norges dyreste. Stortinget og regjeringen har med flere endrede forutsetninger, bl.a. på moms og privat ferjedrift, sin del av ansvaret for at de forutsetningene ikke var som man la til grunn da prosjektet ble vedtatt. Derfor vil vi støtte forslaget om å be regjeringen ta en gjennomgang av prosjektet og snarest komme tilbake til Stortinget med tiltak som vil redusere bompengebelastningen.

Tilbakemeldingene fra Rogaland er at man ikke er fornøyd med det regjeringen hittil foreslår. Det er ikke nok å skyve ansvar og kostnader over på næringsliv, bilister, fylkeskommune og kommune med garantiansvar. Regjeringen bør bidra til løsninger som reduserer de reelle kostnadene for brukerne, og rapportere tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2025.

For å få presset ned prisene er det også viktig at utenlandske turister bidrar. At halvparten i dag ikke betaler for seg, er jo helt utrolig. Vi snakker altså om tusenvis av gratispassasjerer, og regningen veltes over på innbyggerne i Ryfylke og Rogaland. Til nå er det om lag 17 mill. kr som mangler bare i Ryfast, og beløpene vokser. Det er selvfølgelig ikke greit. EU har funnet løsningen som gjør at vi vil kunne kreve inn også fra dem, men vi må få gjennomført direktivet, og det drøyer fra Liechtensteins side. Jeg har selv snakket med en kollega fra Liechtenstein, som har utfordret sin samferdselsminister i regjering, for å få det i gang. Det er bra at det også er kontakt på regjeringsnivå fra norsk side. I mellomtiden haster det med å få avtaler med enkeltland, og jeg mener vi også her er på overtid. Vi må finne løsninger her, ikke minst med Tyskland, som hittil har satt seg på bakbeina.

Det haster med å komme i gang, slik at vi kan få inntektene opp og satsene ned.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [12:59:50]: Det er avgjerande at bompengebelastninga i Ryfast blir kraftig redusert. Me har lenge jobba for å få dette på plass. Det er svært viktig at det skal gå an å bu i Ryfylke og samtidig kunna pendla utan at det gjer eit kraftig innhogg i lommeboka. Ryfast er det bompengeprosjektet i Noreg der bompengetakstane er klart høgast. For pendlarar gjer dette eit kraftig innhogg i økonomien, og det vil vanskeleg svara seg å bu i Ryfylke og jobba t.d. i Stavanger eller på Forus.

No er det sånn at den gode matjorda rundt Stavanger og på Jæren er pressa. Det er avgjerande at befolkningsauken i Rogaland skjer i Ryfylke og Dalane, heller enn på Nord-Jæren og Jæren. Då må det vera mogleg å pendla. Når bompengebelastninga blir så høg, får me ikkje positiv utvikling og heller ikkje utviding av bu- og arbeidsmarknadsregionen.

Eg merkar meg at Venstre vel å stemma imot her i dag. Rogaland Venstre har jo prøvd å fri til Ryfylke, men står til stryk gong på gong. Saman med dette og det vanvitige behovet for å kutta i hurtigbåtane i Ryfylke trur eg me her og no kan setja ein strek over dette frieriet.

Til liks vil eg ta for meg Rogaland Høgre, og spesielt Strand Høgre. I lokalavisa Strandbuen kunne me i april lesa at Irene Heng Lauvsnes frå Høgre er tilbake i ordførarstolen etter ein vinter på Stortinget, og ho er optimist med tanke på reduserte bompengetakstar i Ryfast. Eit av tiltaka ho trekkjer fram, er å auka det årlege tilskotet frå staten. I dag stemmer Høgre mot nettopp dette forslaget. Stortingsrepresentant Heng Lauvsnes er altså ueinig med ordførar Heng Lauvsnes.

Det har vore eit enormt stort engasjement blant lokalbefolkninga, og det er det viktig å lytta til. Statsråden er allereie i gang med å peika på ulike tiltak som kan redusera bompengane for pendlarar. Det er ikkje tatt stilling til nokon av dei, og det må gjerast i samarbeid med garantistane Stavanger og Rogaland, i tillegg til kommunane i Ryfylke.

Me forventar at det kjem ei snarleg løysing på plass for å gjera livet lettare for folk i Ryfylke. Det kjem jo ikkje pengar med eit representantforslag, men no er det vilje i regjering til å sjå på fleire løysingar. Om det betyr at eitt av tiltaka blir å auka det årlege tilskotet frå staten, må me gjera det.

Terje Halleland (FrP) [13:02:31]: Det er fremdeles ett parti igjen på Stortinget som advarer mot å bruke bompenger ved etablering av offentlig infrastruktur, og spesielt på vei, men dessverre har det vist seg gang etter gang at det nå er blitt politisk korrekt å være for bompenger. Vi ser at det er veldig mange partier som tar til orde for å redusere både skatter og avgifter, men hele debatten slutter der, og bompenger blir ikke en del den.

Jeg håper at denne saken kan vise litt av baksiden med å bruke bompenger. Hva er det som er grunnlaget for at vi sier ja til et prosjekt? Jo, det er ofte den samfunnsøkonomiske lønnsomheten. Den blir målt ut fra hva prosjektet koster, og hvor mange som kommer til å bruke det. Så innfører vi bompenger, og så avviser vi altså trafikk, noe som gjør grunnlaget for lønnsomheten i prosjektet dyrere. Når man går inn i et prosjekt og man kan bompengebelaste det uten at det går ut over bruken av prosjektet, kan man si at man reduserer investeringsbehovet, men med en gang man begynner å avvise trafikk, ødelegger man økonomien i prosjektet.

Vi trenger ikke gå så langt vekk fra Ryfast for å se eksempler på hva bompenger gjør. Rennfast ble åpnet i 1994. Når ble det et lønnsomt prosjekt for samfunnet og for regionen? Når klarte vi å utnytte en økt bo- og arbeidsregion med å bygge Rennfast? Gjorde vi det i 1994, da prosjektet ble åpnet, eller skjedde veksten i 2009, da bompengene forsvant? Vi kan ta fram Trekantsambandet, mellom Sveio, Bømlo og Stord. Vi kan ta fram Askøy, som gjerne er det grelleste eksempelet på hvordan bruken økte med en gang man fikk ut bompengene.

Ryfast er et sånt prosjekt som kommer til å vise oss en samfunnsøkonomisk lønnsomhet når en blir kvitt bompengene. Det manglet ikke på advarsler om kostnadene da vi bygde ut Ryfast. Hvor er da Senterpartiet, som var dem med høye tanker som skulle realisere dette? Hvor er de nå? Nå må de komme og vise at de har ryggrad. Det er ikke utenlandsk trafikk som skal være med og finansiere Ryfast. Nei, nå må staten ta sitt ansvar og gjøre som de gjorde i 2012 – ta ansvar, og prosjektet må få en pris som gjør at det kan tas i bruk.

Roy Steffensen (FrP) [13:05:46]: Statsråden snakker mye om tilskuddsordningen for reduksjon av bompenger i distriktene. Til det halmstrået med at regjeringen har gjort noe og skal videreføre noe: Jeg vil bare minne om at da Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen innførte den tilskuddsordningen, stemte altså Arbeiderpartiet imot, og de har i flere alternative statsbudsjetter etterpå foreslått å fjerne den. Grunnen til at den er på plass i dag, vil jeg altså tro ligger til Senterpartiet, så jeg tror statsråden skal gå stille i dørene når det gjelder å skryte av den ordningen, som Høyre og Fremskrittspartiet fikk innført.

Når jeg hører på representanten fra SV, er jeg litt usikker på om SV egentlig har forstått hvilket prosjekt det er snakk om. Det ble sagt at det er Høyre og Fremskrittspartiet som har bygd veien. Den ble altså vedtatt av den rød-grønne regjeringen i 2012. Videre ble det sagt at vi heller bør satse på å utbedre veiene som de er, fordi dette viser at det er et mislykket prosjekt – vi burde ha utbedret veien sånn som den var. Vel, veien sånn som den var, var dieselferjer. Det er derfor vi har bygd en tunnel; det trengtes et helt nytt veiprosjekt.

Når vi snakker om ferjer: Jeg har sett i svarbrevet fra statsråden til komiteen at det ble gjort et poeng av ferjeprisene, at hvis man hadde tatt utgangspunkt i ferjeprisen på det gamle ferjesambandet, skulle bompengetaksten vært på 183 kr hvis den var lik ferjetaksten. Man velger jo selv hvilke tall man vil sammenligne med, og statsråden velger tilforlatelig 2019. Siden den gang har bl.a. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen og regjeringen der Fremskrittspartiet var med, i perioden før, redusert ferjetakstene. Hvis det hadde vært et ferjesamband med ferjepriser i dag, ville prisen vært halvparten. Den ville vært på 92 kr. Hvis statsråden kunne tatt et initiativ for å sørge for at bompengene skulle være på nivå med det ferjetaksten ville vært i dag, ville altså bompengeprisen vært på 92 kr per passering. Det tror jeg alle i Strand hadde vært fornøyde med. Det er en løsning statsråden kan se på.

Til slutt: Jeg hørte at representanten Stokkebø fra Høyre hadde et flammende innlegg om hvor viktig det er å få redusert bompengebelastningen, men de velger altså ingen annen løsning enn det Arbeiderpartiet og Senterpartiet kjemper for, som altså er å forlenge bompengeperioden og å øke bompengeandelen fra 8,7 mrd. kr til 9,5 mrd. kr. Det er det Høyre er med på i dag, selv om det framstår som om de mener noe annet når vi hører på representanten Stokkebø.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:08:51] (leiar i komiteen): Ryfast er eit utruleg viktig prosjekt, som har ei lang forhistorie bak seg, og som har blitt kjempa fram av lokalbefolkning, av næringsliv og av dyktige personar som fokuserte på behovet for prosjektet, både i Strand kommune og i andre kommunar i Ryfylke. Det bidreg til å binde Rogaland tettare saman, og det bidreg til å knyte Ryfylke tettare på bu- og arbeidsmarknadsregionen på Nord-Jæren, noko som er viktig for Ryfylke og utviklinga i Ryfylke, men som òg er viktig for å ta unna press på NordJæren, bl.a. dempe presset på nedbygging av matjord. Det er eit særdeles viktig prosjekt der Senterpartiet over tid har vore engasjert i og oppteke av det og støtta dei lokale initiativa som har vore knytte til det, og som Senterpartiet sist dei sat i regjering – saman med Arbeidarpartiet og SV – sørgde for å få vedteke, med samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa som den heilt sentrale aktøren som bidrog til å få prosjektet realisert.

Det er eit prosjekt som har vore i fokus over tid, knytt til bompengar. Det er veldig forståeleg. Det er heilt riktig, som det har vorte sagt i salen her, at nivået på bompengar i dag ikkje er noko høgare enn dei satsane som opphavleg var føresette då saka vart behandla, men dei satsane er likevel svært høge. Ein har sett at det vert ei veldig stor belastning spesielt for pendlarar, men òg for andre som brukar vegen, og det er difor det er behov for å gå gjennom bompengebelastninga og dei alternativa for finansiering som ligg der.

Det som har vore skissert frå statsråden si side i svarbrev til Stortinget, er ulike alternativ for korleis den løysinga skal vere i framtida, og statsråden har teke initiativ til ein dialog med lokale partar om korleis ein skal sjå på bompengefinansieringa framover. Det som er spesielt viktig, er at vi med grunnlag i det representantforslaget som er lagt fram – som eg vil skryte av – i dag sikrar breitt fleirtal på Stortinget for at bompengebelastninga for pendlarane i Ryfast må ned, gjennom ein ny gjennomgang av saka.

Til slutt registrerer eg at det er fleire frå opposisjonspartia som er opptekne av bompengar frå talarstolen her. Vel, seinast i går stod seks opposisjonsparti utanfor her og hadde ein felles pressekonferanse om Nasjonal transportplan og nokre enkeltprosjekt der. Det vart altså ikkje sagt eit einaste ord om bompengar i den presentasjonen. Skal bompengane gå ned i framtida, skal dei opp? Det var ikkje eingong mogleg å få dei partia til å seie at ein skal vidareføre den ordninga Senterpartiet og Arbeidarpartiet har for å redusere bompengar i distrikta.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [13:12:11]: I mitt første innlegg redegjorde jeg for at vi i prosjektet Ryfast har en tilskuddsordning som reduserer takstene. Dette er en ordning denne regjeringen har valgt å gå videre med, og som vi har foreslått i den foreliggende nasjonale transportplanen. Sånn sett blir det lite interessant hva partier har ment tidligere i så måte. Regjeringen og jeg har foreslått at vi skal bruke penger på den tilskuddsordningen i de kommende årene.

Jeg har bare lyst til å avlegge Fremskrittspartiet en liten visitt, for man må vel måle partier på hva man faktisk gjør når man har makt. I den nasjonale transportplanen Fremskrittspartiet – ved Solvik-Olsen – la fram i sin tid, var det lagt opp til å bruke 163 mrd. kr i bompenger. Hareide var litt mindre raus, han la seg på 139 mrd. kr. Så kommer Nygård med 100 mrd. kr. Fremskrittspartiet har altså i sine nasjonale transportplaner foreslått å bruke 63 mrd. kr mer i bompengeinnkreving enn det jeg har foreslått for denne salen. Det kan man jo merke seg når man er veldig høye og mørke i så måte.

Så har jeg lyst til å sneie innom dette med å få betaling fra turister. En case her som kanskje ikke er hele saken, men som spiller inn, er det såkalte EETS-direktivet, som skal inn i EØSavtalen. Som det ble sagt av Stokkebø, er det riktig at vi her har noen utfordringer med å få alle om bord. Vi har hatt bilateral kontakt med Liechtenstein. Vi har sendt brev til Liechtenstein, og jeg har selv hatt møte med min kollega i Liechtenstein. Det er ingenting som tyder på noe annet enn at de ønsker å få dette på plass så raskt som overhodet mulig.

Senest i EFTAs transportarbeidsgruppe i går ble det fra norsk side igjen understreket at direktivet har høy prioritet, og at forhandlingene med Kommisjonen om felleskomitébeslutning for direktivet må sluttføres så raskt som mulig, slik at dette direktivet kan tas inn i EØS-avtalen. Det vil i så fall gjøre at vi kan ta inn penger fra andre turister. Det er kanskje særlig tyske turister det er aktuelt å håndtere på den måten. Vi har avtale med Nederland, men tyske turister vil man da også kunne ta inn og få inntekter fra. Det vil selvfølgelig avlette denne situasjonen noe, men jeg tror det viktigste grepet vi gjør nå, er å se på byrdefordelingen mellom de ulike trafikantgruppene og dermed gjøre det litt enklere for pendlerne.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:14:54]: Eg er ikkje høg, men eg er forholdsvis mørk.

Eg høyrer statsråden snakke om kor fortreffeleg han er, med lite bompengar. Retorikken er vel sånn at viss ein hadde hatt null i vegbygging, hadde ein også hatt null i bompengar og kunne slått seg på brystet med at ein hadde null bompengar kontra den borgarlege regjeringa. Det er eit faktum i retorikken.

Når ein byggjer så lite veg som dagens regjering legg opp til, når ein legg fram ein nasjonal transportplan som er 24 pst. lågare enn nivået var i 2021, og ein altså ikkje har starta eitt av dei store, nye prosjekta som låg klare i 2021 – ein snakkar om at ein starta andre prosjekt, men seks store prosjekt låg klare, og to av dei kjem ikkje i gang før i slutten av 2025, etter at dagens regjering har gått av – blir det lite bompengar. Det blir lite bompengar når ein ikkje legg inn nye prosjekt.

Vi tok ned bompengeandelen frå ca. 40 pst. i prosjekta til 28 pst., og vi bygde 280 km med firefelts motorveg. Vi bygde landet frå nord til sør på ein måte regjeringa i dag ikkje gjer.

Igjen: Viss ein vil ha ein retorikk som går ut på å seie at viss ein byggjer null veg, blir det null bompengar, kan ein gjerne ha det. Det er dagens regjering sitt sviktande grunnlag på å ønskje å byggje landet og byggje veg som dannar grunnlaget for at det er lågare bompengeandel enn det Ketil Solvik-Olsen hadde då han var statsråd. Han var framoverlent, Framstegspartiet i regjering var framoverlent. Vi bygde landet, vi bygde veg, og vi hadde eit bompengenivå som var betydeleg lågare enn dagens regjering har – på dei få vegane dagens regjering har tenkt å byggje.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:16:58]: Eg registrerer at representanten Sve føler behov for å heve stemma når temaet kjem til bompengar, men det kan vere greitt å sjå på historia.

I løpet av dei åra Framstegspartiet sat med både samferdselsministeren og finansministeren, auka år for år det beløpet norske bilistar måtte betale i bompengar, med ein betydeleg auke i milliardar kroner. Dermed er det interessant at Framstegspartiet kvar gong dei skal vere frie og franke, òg i opposisjon, snakkar om at dei er mot bompengar, dei skal ikkje ha bompengar nokon plass som helst. Når dei sit i posisjon, kjem det stadig nye prosjekt med bompengar. Det er realiteten.

Eg registrerer òg at Framstegspartiet inngår avtalar eller i alle fall samarbeider med andre parti om Nasjonal transportplan. Då hadde det vore interessant å sjå om den einigheita Framstegspartiet inngår med andre parti, i alle fall hadde ført med seg eit snev av spor av eit eller anna som handla om bompengar og kva som skjer når det gjeld bompengar framover.

Dei seks partia som stod i vandrehallen på utsida her i går, hadde ikkje eit einaste ord å seie om bompengar, ikkje eingong om den ordninga med reduserte bompengesatsar i distrikta som Senterpartiet og Arbeidarpartiet i forslaget vårt til Nasjonal transportplan har føreslått å vidareføre. Det kom ikkje noko bodskap frå dei partia om i kva grad det var einigheit om den ordninga skal vidareførast eller ikkje.

Eg registrerer at ein seier nei, men når det gjeld finansiering på ulike område, får ein snakke med enkeltparti. Det å inngå samarbeid mellom ulike parti, er forpliktande. Det handlar òg om at ein har ei felles forståing og ein felles plan for korleis ein skal finansiere viktige infrastrukturprosjekt framover. Det er nettopp det som er kjernen i saka for Ryfast òg – det handlar om at når ein skal byggje prosjekt, må ein finne ein plan for korleis ein skal finansiere det, med kor stor den statlege delen og kor stor delen med bompengar skal vere.

Vi meiner i denne saka at det er behov for å gå gjennom finansieringa av Ryfast på nytt. Det har vore gjort før i Stortinget òg. Eg registrerer at representantane frå Høgre bl.a. åtvarar mot å utvide bompengeperioden. Vel, det var deira strategi sist gong ein gjekk igjennom Ryfast: Ein utvida bompengeperioden for å halde satsane nede. Vi ser på ulike alternativ for å betre situasjonen for pendlarane og for å betre situasjonen for dei som er avhengige av å bruke Ryfast. Då må ein ha heilskaplege finansieringsløysingar som faktisk fungerer, for å finansiere dei prosjekta ein byggjer.

Geir Inge Lien (Sp) [13:20:06]: No har eg fått att pusten! Det var litt hektisk før møtet då eg skulle kommentere saka.

Det er ei stor og viktig sak, og vi må ikkje late bompengediskusjonen gå ut over eller ta vekk fokuset frå det viktige: å få Ryfast ned på eit nivå som gjer at pendlarar og næringslivet kan få ein fornuftig og god kvardag og bruke prosjektet. Det er ikkje tvil om at prosjektet er utruleg bra for alle som bur i området, og det bind regionen godt i hop.

Vi i Senterpartiet ønskjer gjerne å bidra i framtida òg med å byggje vegar og binde landet i hop, og då meiner vi heile landet. Då må eg seie eg reagerer sterkt på Framstegspartiet og representanten Frank Sve her, som tek til orde for at dei bygde vegar over heile landet. Ja, kor sluttar landet? Vi har ein representant frå nord som seier at for Finnmark er det Steinkjer som er siste biten av det. Eg trur høg og mørk-omgrepet passar godt på Frank Sve òg når det gjeld å byggje veg over heile landet. Det kan verke som det er nokre få plassar der dei ønskjer å bruke pengane. I mitt eige fylke såg vi ikkje så veldig mykje til dei då vi hadde Framstegsparti-statsråd derfrå.

Eg vil òg berre minne om at Framstegsparti-statsråden Jon Georg Dale sa i ein artikkel då han tiltredde som statsråd: Bompengar er komne for å bli. Det bekrefta Framstegsparti-statsråden den gongen.

Vi må bruke dei same spelereglane. Vi må ha den same forståinga av korleis det er. Eg er som saksordførar veldig glad for at vi her i dag kan lande breitt eit forslag om at vi no skal sjå på å lette bompengetrykket for Ryfast, og at det no kan verte betre både for dei som bur der, og dei som skal dit både som næringsdrivande, som turistar, og som fastbuande.

Takk for ein god debatt.