Stortinget - Møte onsdag den 5. juni 2024 *

Dato: 05.06.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 377 S (2023–2024), jf. Dokument 8:129 S (2023–2024))

Søk

Innhold

13 treff for "opplæringslov" i dette dokumentet:

1 av
Avbryt søk

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 12 [16:36:01]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Tobias Drevland Lund, Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug om å prioritere kraften strengere (Innst. 377 S (2023–2024), jf. Dokument 8:129 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemmar av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gitt høve til eit replikkordskifte med svar etter innlegg frå medlemmar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [] (ordfører for saken): Først vil jeg starte med å takke komiteen for et godt samarbeid i saken.

Representantforslaget fra Rødt inneholder en rekke forslag knyttet til stortingsbehandling av større tildelinger av krafttilgang for prosjekter, kriterier for tildeling av kraft samt kryptoutvinning i Norge. Bakgrunnen for forslagene er at Norge går mot en strammere kraftbalanse i årene framover, der forslagsstillerne mener det vil være nødvendig med en strengere prioritering av de tilgjengelige kraftressursene.

Jeg skal si litt om Senterpartiets synspunkter i denne saken. Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymring for en svekket nasjonal kraftbalanse. Det tror jeg alle partiene i denne salen gjør. Løsningen ligger i bedre å utnytte den kraften vi har, men også i økt produksjon av mer fornybar kraft. Bare sånn kan vi nå den ønskede samfunnsutviklingen, med omstilling og utvikling i hele landet.

Regjeringen har tatt flere store grep for å bedre den norske kraftbalansen. Vi har for alvor startet havvindsatsingen, som vil gi store mengder kraft inn til det norske kraftsystemet i årene framover. Vi har styrket konsesjonsmyndighetene ved hvert budsjett, vi har levert sånn at konsesjonsprosessene for ny kraft og ny nettinfrastruktur skal gå raskere. Samtidig har vi gitt historisk høye bevilgninger til energieffektivisering, sånn at den kraften vi har i dag, blir brukt mest mulig effektivt.

For tilknytning til nettet har regjeringen gått vekk fra først til mølla-prinsippet, der eksisterende næringsliv og modne prosjekter skal prioriteres. Her er det viktig at kriteriene blir presise og forutsigbare, og at de faktisk fungerer etter hensikten når de skal praktiseres av nettselskapene.

Dette er bare noen av de mange grep denne regjeringen har gjort, og vi kommer til å gjøre mer framover. Senterparti–Arbeiderparti-regjeringens klare mål er at den norske suksessoppskriften, der nok rimelig fornybar kraft skaper utvikling i hele landet, også skal være en drivkraft i det norske samfunnet de kommende tiårene. Jeg er sikker på at de andre partiene vil ta ordet i saken.

Mani Hussaini (A) []: Forslagene til Rødt har gode intensjoner, men de kan utrolig nok bidra til det motsatte av det de jobber for. Stortingsbehandling av krafttildeling vil gjøre det tar lengre tid. Det vil være klagedrivende. Det vil utsette nødvendig omstilling fra fossil til fornybar og gå ut over vår evne til å nå våre klimamål. Forslaget om kryptoutvinning er å slå inn åpne dører, da regjeringen allerede har varslet et arbeid om å stenge døren for kryptoutvinning i Norge.

Jeg er glad for at vi har en større debatt om kraften vår og hva den skal brukes på. Det er også forståelig at mange peker på at kraften bør prioriteres strengere. Når det er sagt, så prioriteres kraften rimelig strengt, og Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har allerede sendt ut på høring forslag til modenhetskriterier som nettselskapene skal bruke ved prioritering av forespørsler. Modenhetskriteriene vil bidra til at prosjekter som har størst mulighet for realisering, og som dermed faktisk bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser, gis prioritet.

Å kreve tillatelse fra Stortinget til større kraftbrukere vil bidra til uforutsigbare rammer for næringslivet og gjøre Norge til et mindre attraktivt land å etablere seg i. Det vil bidra til å forlenge tilknytningsprosessen og gi Stortinget uhensiktsmessige forvaltningsoppgaver.

Kraftsystemet vårt er både sammensatt og dynamisk. Ved tilknytning av en forbruksaktør vil aktørenes forbruksprofil og ikke bare det maksimale effektuttaket kunne være vesentlig for vurderingen. Det er nødvendig at nettselskapene gjør slike vurderinger, og ikke Stortinget. Forslagene fra Rødt vil medføre at Stortinget fikk en betydelig portefølje med tilknytningssaker til behandling. Det må regnes med at tilknytningsprosessene ville tatt vesentlig lengre tid, og at Stortinget ville måtte utføre mange utpregede forvaltningsoppgaver ved behandlingen av enkeltsaker. En grense på 25 MW ville også gitt aktørene insentiv til å tilpasse prosjektene til effektgrensen, eventuelt dele opp prosjektet i mindre deler, og effektbehov under grensen for krav om stortingsbehandling.

For regjeringen er det svært viktig å legge til rette for at det skal gå raskere å etablere nett, og for at nettet skal kunne utnyttes mest mulig effektivt. Derfor fortsetter regjeringen bl.a. med styrkingen av konsesjonsmyndighetene, slik vi har gjort i flere statsbudsjett, og øker betraktelig eksisterende støtteordninger for enøk i statsbudsjettet for 2024.

Forslaget om modenhetskriterier vil legge til rette for at eksisterende virksomhet kan omstille seg og vokse, fordi slike aktører bør ha gode forutsetninger for å demonstrere gjennomføringsevne og dermed også modenhet. Det er viktig for å bevare arbeidsplasser og sikre fortsatt verdiskaping og for å redusere norske klimagassutslipp gjennom elektrifisering av eksisterende industri. Raskere nettutbygging og mer effektiv utnyttelse av nettet er avgjørende for å komme i mål med det grønne skiftet og for å legge til rette for økt verdiskaping. Derfor må vi bygge mer kraft, mer nett og mer enøk mye raskere, ikke tregere, slik Rødt foreslår.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi mener at utgangspunktet for dette forslaget fra Rødt har mye godt i seg, og vi deler mange av de bekymringene som reises i forslaget. Samtidig med at vi trenger mer fornybar energi, trenger vi også i mye større grad å ha en strengere prioritering av hva kraften vår skal brukes til. Det er noe av bakgrunnen for den saken vi skal diskutere senere i dag, nemlig forslaget fra SV om å innføre en konsesjonsordning for etablering av datasentre.

Det er i dag prinsippet om førstemann til mølla som i stor grad dominerer når nytt kraftforbruk skal etableres. Det gir oss ikke nødvendigvis den rette satsingen vi trenger. Vi mener det er tre sentrale ting som må ligge til grunn når vi skal prioritere hva kraften skal brukes til. Det er at virksomheten skal gi utslippskutt. Det skal gi arbeidsplasser og verdiskaping – kort sagt: samfunnsnytte.

Dette er også noe som får stadig større oppslutning. Nylig var både LO og NHO i Trøndelag ut i media og etterlyste strengere krav til bruken av kraften vår. Retningslinjene som regjeringen kom med i fjor, er dessverre ikke gode nok. Der er det modenhet som skal være med og avgjøre hvem som skal få kraft. Men modenhet – TikTok-senteret på Hamar var et modent prosjekt og fikk tilknytning. Datasenter for utvinning av kryptovaluta kan også være modne prosjekt, og det er ikke sånn at regjeringen tidligere i år kom et forslag om forbud mot datasentre. De kom med et lovforslag om at de som skal etablere et datasenter, må fortelle hva de har tenkt å bruke det til. Det er ganske langt fra å fortelle hva man har tenkt å gjøre, til man kommer til et forbud. De retningslinjene som regjeringen kom med i fjor om tilknytning av nytt forbruk, vil ikke gi oss den prioriteringen av ny grønn industri som vi trenger.

Når det gjelder Rødts forslag om å be om stortingsbehandling av alt nytt kraftforbruk over 25 MW, er ikke vi i SV helt sikker på at akkurat det er den rette grensen. Derfor har vi et alternativt forslag, som Rødt støtter, hvor vi ber regjeringen se på hvor man kan sette en grense for stortingsbehandling av nytt kraftforbruk. Vi ber da regjeringen komme tilbake til Stortinget med et sånt forslag.

Jeg tar med det opp de forslag SV står bak.

Presidenten []: Representanten Lars Haltbrekken har teke opp dei forslaga SV er ein del av.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Først vil jeg bemerke at det er interessant at det er partiet Rødt som fremmer dette forslaget, siden det er det partiet som er minst innstilt på ny kraftproduksjon i Norge. Dermed vil nettopp køen av alle de i næringslivet og av offentlige aktører som trenger kraft og ikke får det, bli lengre og lengre, og det er klart at da er det behov for å prioritere kraften. Den aller beste løsningen er å få mer kraftproduksjon og mer nett, sånn at vi får skapt mer i samfunnet, både i det private og i det offentlige, og omstilt oss, men, som sagt, Rødt skal ha ros for å ta opp problemstillingen, for den er reell.

Nå har vi gitt konsesjon kun til 0,3 TWh med denne regjeringen, det var 16 TWh med den forrige. Behovet for kraft øker, men produksjonen øker ikke. Da kommer vi til å ha dette problemet en god stund, og da blir kriterier for å prioritere kraften viktig.

Når det gjelder modenhetskriteriene, støtter vi det som regjeringen kommer med, men jeg hører at folk fra både nettselskapene og Statnett mener at de ikke har gode nok rammeverk å støtte seg på når de skal avgjøre i køen mellom veldig store investeringer, og det er veldig krevende for dem å stå i.

Utfordringen er å finne fram til gode kriterier, altså utover modenhetskriterier. Der har Nakstad-utvalget advart mot å politisere. Det er veldig krevende, og jeg er sikker på at i denne salen ville vi fått veldig mange ulike synspunkter på hva kriteriene skulle vært. Noen ville kanskje sagt at det skal gå minst mulig ut over naturen og naturmangfoldet. Noen vil si at det er verdiskaping, andre tenker kun på klimakutt.

Jeg tror det er viktig at regjeringen gjør den jobben, og at vi ikke vedtar sånne ting i representantforslag her i salen, etter hva som er på moten akkurat de ukene vi behandler det. Det er en reell problemstilling at det er krevende å behandle den køen. Da må man få enda bedre rammeverk å forholde seg til, men først og fremst må vi prøve å gjøre slik at køen blir borte.

Sofie Marhaug (R) []: Vi trenger en strengere prioritering av kraften enn det vi har i dag, for all energiproduksjon går på bekostning av naturen i større eller mindre grad. Så selv om Norge er velsignet med vannkraftressurser, er også dette en knapp ressurs.

I det opprinnelige representantforslaget hadde derfor Rødt et forslag om å forby storskala kommersiell kryptoutvinning, som tross alt er en ekstremt kraftkrevende teknologi. Vi er glad for at det blir flertall for dette i saken om konsesjoner til datasentre, som vi skal behandle senere i dag, men det lå altså ikke inne i det forslaget da vi fremmet dette forslaget.

Så mener vi at vi må ha en debatt om mer enn bare krypto. Norge lagrer allerede masse data. Når store tekgiganter, som Google, Microsoft og TikTok, kommer og vil etablere seg hos oss, er det ikke for å lagre våre helsedata eller forsvarshemmeligheter, det er fordi kraften vår er rimelig. Rødt mener at vi ikke kan skusle bort en så verdifull ressurs. Vi får knapt arbeidsplasser igjen. Google har søkt om 7,5 TWh i Skien, og vi får kanskje, hvis vi er heldige, 100 arbeidsplasser tilbake. Det blir altså de mest kraftintensive arbeidsplassene i hele Norge. Naturen bygges ned for å tekkes tekgigantene. Søknaden er ikke engang til politisk behandling i Stortinget.

Rødt foreslår at store, nye prosjekter som krever krafttilknytning, kommer til stortingsbehandling. Dette systemet har egentlig olje- og gassindustrien i dag. Store, strategiske avveininger bør få demokratisk politisk behandling. Det er for så vidt greit å være uenig i den grensen som Rødt har satt, som baserer seg på søknader som ligger inne hos Statnett i dag, og som er langt høyere enn den gamle grensen på 5 MW, som mine pensjonerte kilder i NVE har fortalt meg om, fra den tiden det faktisk ble behandlet som et politisk spørsmål, men å være helt mot en politisk stortingsbehandling, det forstår jeg ikke.

I tillegg foreslår vi å utarbeide mer presise kriterier for tildeling av all kraft. Dagens førstemann-til-mølla-prinsipp er riktignok supplert med dette modenhetskriteriet, men heller ikke det tar hensyn til klimakutt, arbeidsplasser eller naturvern, og det er for dårlig. Statnett har etterlyst klarere politisk styring, men flertallet på Stortinget stritter dessverre imot. Det er synd, for alle skjønner at vi ikke kan vokse inn i evigheten. Rødt blir ofte anklaget for å ha en urealistisk kraftpolitikk. Det er jeg dundrende uenig i, for vi er villige til å si nei. Rødt var det eneste partiet i Skien kommunestyre som sa nei til Google i sin tid. Når vi løfter denne debatten til Stortinget, er innvendingene mange og løsningene få.

Med dette legger jeg fram Rødts forslag i saken.

Presidenten []: Då har representanten Sofie Marhaug teke opp det forslaget ho refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Venstre kommer ikke til å støtte forslagene i denne saken, men jeg vil likevel berømme Rødt for å ta opp dette. Det vi er enig i, er at vi trenger tydeligere regler for tildeling av kraft. Vi har førstemann til mølla, og modenhetskriteriet er nå et steg i riktig retning, men vi mener at det heller ikke fungerer godt nok. Vi kommer til å måtte ha tydeligere og strengere kriterier for tildeling av kraft. Så er det hva de skal være. Som Venstre skriver her, bør det være klimamål og den energipolitikken vi har, som ligger til grunn, og også det som kan defineres som strategiske investeringer. Dette er noe man må jobbe videre med og se på hvordan man skal gjøre.

Det er viktig for oss at regjeringen ikke bare må se på tydeligere kriterier for hva som skal ligge til grunn for tildeling og den rekkefølgen vi har, men at det også må være en klageordning. I Venstre tror vi ikke disse sakene bør gå til Stortinget, selv om Statnett har et ansvar for rekkefølgen, men at det må ses på hvordan en klageordning skal være, og om den på en måte skal være politisk. Det har tidligere vært høringsinnspill hvor flere aktører ber om det, men om det skal være i departementet, og om det vil være riktig, har vi ennå ikke svar på.

Selv om vi ikke støtter noen av forslagene i denne saken nå, synes jeg de tar opp en betimelig problemstilling jeg tror flere av partiene trenger å gå inn i for å diskutere og finne ut hvordan vi skal regulere dette bedre. Selv om modenhetskriteriet er ett steg, tror jeg det er ganske bred enighet om at det ikke er nok og ikke tilstrekkelig for å få tydelige regler om hvordan rekkefølgen for tildeling av kraft skal og må være i årene framover.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg vil også starte med å takke Rødt for forslaget. Det er helt åpenbart at vi må prioritere kraften strengere. Vi i Miljøpartiet De Grønne foreslo bedre retningslinjer for prioritering av kraften i fjor vår, og det er positivt og veldig naturlig at den debatten fortsetter. Det er i disse dager også noen veldig positive flertall i Stortinget, når det gjelder både forbudet mot utvinning av kryptovaluta og krav til gjenvinning av overskuddsenergi fra datasentre. Det er viktige vedtak som vil komme; de er ikke gjort ennå.

Det er med kraft som med veldig mye annet. Det krever noe. Å produsere det koster areal, det koster naturressurser og biologisk mangfold, og vi lever på en begrenset klode. Det er helt åpenbart at vi ikke bare kan produsere mer og mer kraft etter hvert som det kommer nye ønsker om kraft.

Derfor er vi i dag også med på å foreslå at det skal innføres et kriterium om samfunnsnytte for tildeling av kraft, som tar hensyn til arbeidsplasser, klima og natur. Vi har tillit til at man vil finne gode måter å definere den samfunnsnytten på som vi kan være enige om.

Derfor er vi også med på å foreslå at regjeringen skal utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag til en MW-grense for stortingsbehandling av nye prosjekter som ber om tilknytning til nettet, men vi er ikke med på forslaget som presiserer konkret hvor den grensen skulle gått. Det er nyttig å få statsrådens mening der.

Det er ikke bare oss i opposisjonen på Stortinget som ønsker bedre kriterier for søknader om tilknytning til kraftnettet. Statnett har bedt om det samme. I et brev til Olje- og energidepartementet i desember 2022 ba de om en revurdering av regelverket, og de skrev:

«Bestemmelsen om tilknytningsplikt ble etablert i en annen tid, med kraftoverskudd og relativt begrensede planer om ny kraftbasert virksomhet. Situasjonen er nå snudd på hodet, med et energioverskudd som reduseres raskt, og få planer om ny kraftproduksjon.»

Det er merkelig at stortingsflertallet ikke ser det behovet Statnett ser. Vi snakker om en ekstremt verdifull ressurs som er kritisk for samfunnet, og hvordan vi forvalter den, er avgjørende for både klima og natur, arbeidsplasser og folks økonomiske trygghet.

Stortinget tar, som jeg sa, fornuftige grep på dette i disse dager ved å beslutte at et forbud mot kryptoutvinning skal utredes. Når flertallet åpner for å vedta et sånt forbud, synes jeg det er litt paradoksalt at et langt mer generelt forslag om et kriterium om samfunnsnytte for tildeling av kraft stemmes ned. Selv om forslaget stemmes ned her i dag, forventer jeg egentlig at regjeringen jobber videre med tiltak for bedre prioritering av kraften, for alt annet vil være helt uansvarlig.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg synes også det er interessant å ha denne typen debatter av og til, og det har vi har hatt i stortingssalen. Det kan være nyttig og viktig, det.

På en måte er jeg glad for at vi har en etterspørselsvekst i det fornybare energiforbruket vårt. Det handler om at veldig mange vil orientere seg mot å kutte utslipp og gå bort fra fossil energibruk til fornybar energibruk. Det er en fordel.

Det å legge til rette for nyindustrialisering i Norge, om det er batterifabrikker, hydrogenproduksjon eller annet som kan være med på å skape verdier, også i en tid hvor olje- og gassektorens aktivitet vil avta, mener jeg er bra. Det at vi legger til rette for trygg datalagring i en tid hvor vi egentlig står på terskelen av den storstilte digitaliseringen av samfunnet, mener jeg også er bra og viktig at vi gjør.

Så er det vanskelig å prioritere, sette ting opp mot hverandre. Strømnettutvalget, som var nevnt her tidligere, gikk grundig inn i den problemstillingen. De anbefalte altså ikke noen nye kriterier utover det som allerede gjelder, skal vi si, førstemann til møllen. Det er jo ikke det som er prinsippet, heller. Prinsippet er at alle skal få nettilknytning, for hvis det ikke er plass eller kapasitet i nettet, må nettselskapene utvikle kapasiteten, altså utvikle nettet, sørge for at det blir bygd nytt nett slik at man kan tilknytte dem som har behov. Jeg mener at det at det er stor oppmerksomhet på Norge, er positivt for Norge. Det å legge til rette for trygghet for arbeid, trygghet for verdiskaping osv., er en del av dette.

Så er det vanskelig å prioritere. Jeg leser forslag nr. 1, fra mindretallet:

«Stortinget ber regjeringen innføre et kriterium om samfunnsnytte for tildeling av kraft, som tar hensyn til arbeidsplasser, klima og natur.»

Og så la representanten Haltbrekken også til «verdiskaping» i sitt innlegg. Hvem er det som har høyest antall arbeidsplasser knyttet til seg? Hvem er det som har høyest klimagassutslippskutt ved bruk av elektrisk kraft? Og hvem er det som har høyest verdiskaping? Det er kanskje også der man vil spare natur. Jo, det er olje- og gassektoren, som vi diskuterte i forrige sak. Det er de som har det, det er de som har høyest verdiskaping, det er de som bidrar til den største sysselsettingen. Men samtidig vil mange her ikke videreføre den tanken.

Det er vanskelige avveininger som skal gjøres. Og så er spørsmålet: Er det riktig over en viss størrelse å overlate til Stortinget å ta avgjørelsene? Da tror jeg uforutsigbarheten virkelig kommer til å spre seg. Noen mener at det allerede er uforutsigbart å investere i Norge. Jeg mener det er forutsigbart å investere i Norge. Men er det et grunnlag som kan gjøre det uforutsigbart, spesielt i litt mer marginale prosjekter, kanskje i de minst folkerike områdene våre, ja, så er det nettopp at en må avvente utfallet av en usikker behandling i Stortinget for om en får nettilknytning eller ikke. Jeg er veldig glad for at flertallet her avviser disse forslagene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Som vi hørte i debatten nå, er det mange av oss folkevalgte som er enig med statsråden i at dette er forslag som ikke bør støttes i Stortinget, men at problembeskrivelsen har noe for seg, og at vi erkjenner at det er krevende å få et rammeverk som er mer spesifisert, slik som Statnett også etterspør. Jeg hadde egentlig forventet at statsråden kom til å kommentere det, så jeg lurer på om statsråden kan si noe om regjeringen jobber med den type problematikk og har planer om å komme med noe nytt til Stortinget på det.

Statsråd Terje Aasland []: Vi har fulgt opp strømnettutvalget, og vi har gått lenger enn strømnettutvalget foreslo, for de foreslo ikke modenhetskriterier. De foreslo at en kunne vurdere det. Men vi har innført det – har det ute på høring nå. I tillegg til de modenhetskriteriene som ligger der, har vi sagt at ved ellers like vilkår skal eksisterende virksomheter prioriteres framfor nye. Jeg mener det er en klar og tydelig prioritering i det. Statnett har operert etter disse modenhetskriteriene over lang tid. Vi har ryddet i køen, jeg tror faktisk også det er anlagt noen saker på akkurat det området – at en har mistet plassen i køen, og andre har fått forrang. En har ryddet i køen, f.eks. i Finnmark – etter industri- og kraftløftet – sorterte Statnett køen og lot andre få plassen, nettopp ut fra disse vurderingene. Det som er viktig, er at vi har relevante prosjekter som søker nettilknytning, og at det ikke er urealistiske prosjekter – som ikke er modne, som det altså ikke er noen realisme i, som aldri kommer til å få investeringer, og som aldri kommer til å bli gjennomført.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg er enig i at modenhetskriteriene har mye for seg, og det er en del bra arbeid som gjøres også. Men fremdeles, i mitt eget fylke, Nordland, og mange andre steder, synes bedrifter – og vi snakker om forutsigbarhet – at det er krevende å vite hva Statnett eller nettselskapet går etter. Jeg forstår da at statsråden ikke jobber med spesifisering av kriteriene. Kan han bekrefte det, og er det mulig å se for seg noen kvalitative kriterier, slik som man har i anbudsprosesser, hvor man sammen med næringslivet blir enige om noen kriterier der modenhet og andre retningslinjer ikke strekker til?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg understreker: Vi har lagt et grunnlag ved at vi får innført modenhetskriteriene gjennom forskriftene, sånn at det gjelder alle. Disse modenhetskriteriene er fulgt av de tolv største norske nettselskapene, i mer eller mindre grad. Nå blir det altså en forskriftsmessig plikt å følge dem, sånn at en ikke kan sitte selv og sortere klinten fra hveten, alt ettersom hva du måtte mene selv, og Statnett følger opp disse prosjektene. Ved ellers like vilkår, som jeg sa, med hensyn til modenhet, er det eksisterende virksomhet som skal prioriteres.

Så har vi også i forbindelse med utlysningen når det gjelder dette, sagt at dette med forsvar og sikkerhet er vi nødt til å ta en ekstra runde på, fordi det er særdeles viktig i den tiden vi lever i. Vi går en ny runde på det og ser hvordan vi kan få gitt det prioritet i systemet på en eller annen måte, men det må være på en god og avbalansert måte. Så jeg mener at vi er der vi er, men kom gjerne med innspill til hva Høyre mener kan sorteres ut av køen. Det er interessant å vite hvordan en eventuelt tenker, fordi vi klarer ikke å finne gode løsninger som gjør at vi fremdeles er attraktive som vertskapsland for framtidig investering.

Une Bastholm (MDG) []: Det er usikkert hvordan kraftsituasjonen framover blir sånn akkurat, det er avhengig av de beslutningene vi tar i dag. Det vi vet, er at det kommer til å bli en anstrengt kraftsituasjon. Vi vet at det er lite plass i nettet. Vi vet at det er fryktelig mange som har søkt om plass i nettet og tilknytning, som foreløpig ikke får det, og at det er mye mer interesse for plass i nettet og ønske om kraft enn det er produksjon.

Summen av det er – slik jeg ser det, med dagens manglende demokratisk forankrede prioritering av den kraften – at man for å unngå at det blir helt skjevt i forhold til samfunnsnytte, nesten må forlenge listen over dem som ikke skal få tildeling, altså hvor man bare får avslag, sånn man nå gjør med kryptovaluta. Hvilket av de to alternativene foretrekker statsråden?

Statsråd Terje Aasland []: Vi må være nøye med å kunne tiltrekke oss investeringer i tiden framover. Når det gjelder å veie opp to sånne ulike alternativer, er jeg for så vidt glad for det Stortinget gjør i saken etterpå, om krypto, for det mener jeg er en bransje – kanskje den eneste bransjen – som bare shopper rundt for å få billig kraft til aktiviteten sin. Den har også noen gråsoner i seg jeg synes er verdt å diskutere i Stortinget, mot digitaliserings- og forvaltningsministeren.

Vi har nå reservert kapasitet i nettet for 8 800 MW. Mye av det er gjort i løpet av det siste året. Jeg tror det er pluss 600 MW bare i løpet av kort tid, og så har vi 4 000 MW som står i køen, som er modne prosjekter. Det er det som er utfordringen vår. Vi har 17 000 MW utover det.

Jeg tror det er fullt mulig med den politikken vi fører nå, å få både nettkapasitet og kraftproduksjon som understøtter at vi kan tiltrekke oss disse investeringene og disse endringene.

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Mímir Kristjánsson (R) []: Det er jo aldri god stemning så sent på dagen å blande seg opp i en annen komités virksomhet, men det var nødt til å komme noen sannhetens ord fra Rogaland. Det regner jeg med presidenten også kan stille seg bak.

Bakgrunnen for det er at det pågår en datasenterboom i fylket vårt. Vi har allerede et svært datasenter eid av Green Mountain på Rennesøy utenfor Stavanger. Det samme Green Mountain har planer om å bygge et kjempemessig datasenter på Kalberg nede på Jæren, og nå skal det jammen meg komme et nytt datasenter bygd av Green Mountain på den gamle stålverkstomten i Jørpeland.

Foruten at Green Mountain nesten er som en sånn tegneserieskurk i Rødts verden – det er et israelskeid datasenterselskap, det kan nesten ikke bli verre for oss – er problemet her at det sitter lokalpolitikere alle disse stedene og så veldig gjerne vil ha et hvilket som helst bidrag til skattepenger og arbeidsplasser i sin kommune. Bare i dag, like før jeg gikk på talerstolen, sa forvaltningsutvalget i Strand kommune ja til å gi Green Mountain hurtigspor til å bygge datasenter, til og med før reguleringsplanen er vedtatt. Så desperate er disse kommunene rundt omkring.

Alle vi som har vært lokalpolitikere også, vet at man gjør hva som helst for å få næring, vekst og tiltrekke seg arbeidsplasser. Det kan være lett å forstå, men akkurat derfor er det nødvendig at noen som har det samlede overblikket, tar litt grep om å prioritere hva vi skal bruke kraft på i dette landet. Hvis vi ikke gjør det, vil enhver kommune og enhver lokalpolitiker ønske seg datasenter til akkurat sin kommune, og plutselig har man bygd så mange datasenter, satt i gang så mange reguleringsprosesser og tiltrukket seg så mange som skal bygge ut, at man ikke har kraft nok igjen til noen annen form for industri.

De modne prosjektene er veldig ofte datasentre. Det er ikke sikkert at det er de prosjektene vi har mest behov for i Norge på sikt, det er ikke sikkert det er de som genererer mest verdiskaping, eller er viktigst for å kutte i klimagassutslippene våre. Det typiske i disse prosessene er ofte at kundene ikke engang er klare. Man vet ikke hvem det som er skal inn og drive, om det skal lages TikTok-videoer, om det skal drives kryptovaluta – derfor er det bra at det nå blir et krav om at det skal opplyses om – eller om det skal lagres helt nødvendige data vi har behov for.

Realiteten er at når man har et sånt først til mølla-prinsipp, der de modne prosjektene slipper først fram i køen, legger man alt opp til de industriene som står klare til å etablere seg. Marerittet da er vi får et datasenter på hver knaus i Norge, og så er det fint lite strøm igjen til det som måtte finnes av mer framtidsrettet industri.

Bare for å understreke det helt til slutt: Det er kanskje mye fint å si om datasenter, men industri er det faktisk ikke.

Statsråd Terje Aasland []: Det foregående var kanskje et innlegg som passer mer i den debatten som kommer etter neste sak, men det er verdt å tenke over at Rødt nå for så vidt har presentert to næringer de er sterkt imot. Det er olje og gass, og så er det datalagringsindustrien. Vi trenger jo datalagring – på en forsvarlig og god måte. Vi trenger å ha kontroll på klassifiseringen av hvordan datasentre blir etablert – sikkerhet, bruk av kraft, osv. Det har digitaliserings- og forvaltningsministeren allerede god retning på, og det er viktig at det blir fulgt opp.

Jeg tror datalagring kommer til å være en viktig grunnstein i samfunnet vårt, som jeg ikke synes vi skal drive harselas med. For det første handler det om å ta vare på dataene våre på en trygg måte, det være seg om det er bilder – som helt sikkert også representanten Kristjánsson lagrer et eller annet sted, eller bruker på en eller annen måte – eller videreutvikling av samfunnet. Skal vi f.eks. lykkes med å øke produktiviteten i industrien, øke produktiviteten innenfor helse og omsorg, hva er det vi trenger da? Jo, vi trenger data – mer data, mer lagring av data, mer dataprosessering, osv. Det er en del av samfunnsutviklingen som kommer. Vi kan godt si nei til det, og det er det Rødt nå gjør. Det er litt merkelig. De tar avstand fra alt som er på en måte nytt, og som kan skape nye muligheter, med den ensidige inngangen de velger å ta til noen av sakene.

Jeg synes det er konstruktivt å diskutere hvordan vi kan klassifisere datalagring og prosessering – det er prosesseringen som er kraftkrevende – og hvordan en håndterer det på en best mulig måte i en tid hvor dette kommer til å ha en rivende utvikling, ikke bare i Norge, men i verden totalt.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se torsdag 6. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel