Presidenten [10:03:08 ]: Etter ønske
fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Jan Tore Sanner (H) [10:03:37 ] : For et år siden vedtok Stortinget
ny opplæringslov. Den regulerer hverdagen til over 820 000 barn
og unge, og arbeidsdagen til over 95 000 lærere i skolen. Loven
bygger på en omfattende offentlig utredning, grundige høringer og
har vært arbeidet med under seks kunnskapsministre og to regjeringer.
I dag faller de to siste brikkene i loven på plass: Det skal stilles
krav om relevant lærerutdanning, og vi setter rettslige rammer for
når ansatte i skolen kan bruke fysisk makt.
I arbeidet med opplæringsloven har komiteen
lagt stor vekt på å skape bred politisk enighet, slik at loven kan
bli et godt redskap for Skole-Norge, og at den kan stå seg over
tid. Det har vi også lyktes med i saken som behandles i dag.
Skal vi som samfunn nå målene for elevene og
skolen, må vi sikre at elevene møter kvalifiserte lærere i klasserommet.
I en periode frem til 2019 var det god tilgang på søkere til lærerutdanningen,
mens det nå er en kraftig nedgang. Det er derfor viktig å heve statusen
til læreryrket. En tydeliggjøring i opplæringsloven om krav til
lærerutdanning kan bidra positivt. Det kan være behov for å gjøre
unntak fra kompetansekravene i tilfeller der det ikke er kvalifiserte
lærere som søker. I regjeringens forslag åpnes det i slike tilfeller
både for ansettelse på vilkår om at påbegynt lærerutdanning fullføres
og for annen midlertidig ansettelse. En samlet komité mener at intensjonen
med kravet til ansettelse av lærere, må være at skoleeier alltid
vurderer ansettelse på vilkår før annen midlertidig ansettelse.
For å sikre dette pålegger vi regjeringen å
vurdere omfanget av midlertidig ansettelse av lærere innen sommeren
2027, og eventuelt komme tilbake til Stortinget med et skjerpet
lovkrav om at skoleeier alltid vurderer ansettelse på vilkår før
annen midlertidig ansettelse. Med dette ber vi kommunene og fylkene
å gjøre en jobb for å sikre flere kvalifiserte lærere inn i skolen,
og begrense midlertidig ansettelse til et absolutt minimum.
Komiteen støtter regjeringens forslag til regulering av
situasjoner der ansatte i skolen kan bruke fysisk makt. Vi deler
også departementets vurdering om at en lovregulering vil bidra til
økt rettssikkerhet for elever det brukes fysisk makt mot, og for
ansatte som står i situasjoner hvor de har brukt fysisk makt. Jeg
vil imidlertid understreke viktigheten av at slik inngripen er forholdsmessig,
og at skolen arbeider systematisk for at det ikke skal oppstå situasjoner
som innebærer fysiske inngrep mot elever.
Departementet vil også utrede om det skal åpnes
for bruk av fysisk inngripen ved ordensforstyrrelser og verbale
angrep. Dette støttes av komiteen, men vi understreker at slike
situasjoner best forebygges og håndteres med faglige og pedagogiske
tiltak, og at videre utredning må inkluderer barn og unges syn.
Med dette legger jeg fram komiteens innstilling.
Øystein Mathisen (A) [10:06:58 ] : I dag behandler vi siste
runde om endringer i opplæringsloven. Det er snart sju år siden
opplæringslovutvalget begynte sitt arbeid med NOU-en som har lagt
grunnlaget for de endringene vi har gjort i Stortinget de siste
årene.
Dette har vært et stort arbeid, som har gått
over flere regjeringer, og som har skapt mange store debatter. Likevel
er det overraskende og positivt hvor mye man har klart å bli enige
om i denne loven, som er så avgjørende for barn og voksne i norsk
skole. Rettighetene til over 800 000 elever bestemmes i denne loven,
noe som gjør den, om du spør meg, til en av Norges aller viktigste
lover.
Jeg tenker også det er på sin plass å reflektere
litt over hvor heldige vi er i Norge, for i mange andre land er innholdet
i skolen en ideologisk debatt og en politisk kamp mellom ulike partier
og retninger. I vår opplæringslov stadfester vi mange ting som ville
ha gitt grobunn for større uenigheter andre steder, men i Norge
er vi enige om det fundamentale og det grunnleggende i skolen. Dette
er viktig for tilliten, samholdet og fellesskapet vi har i vårt
samfunn.
I denne behandlingen vedtar vi krav om relevant lærerutdanning
for å kunne bli fast ansatt i en lærerstilling. Det løfter læreryrket,
og det gir elevene en bedre skole. Regjeringen har samlet fagforeningene
og KS om at en lovfesting er klok. Her på Stortinget har vi også
funnet sammen om å styrke forventningene til at kommunene og fylkeskommunene
strekker seg lenger og gjør mer for å ansette på vilkår om fullført
utdanning framfor ufaglærte. Det må være siste utvei og ansette
noen uten utdanning eller uten vilkår om utdanning. Stortinget ber
også regjeringen om å følge nøye med på om det gis mange unntak
og komme tilbake hvis utviklingen går i feil retning.
Vi får også her en tydeliggjøring av når ansatte
i skole og SFO kan gripe inn fysisk for å avverge skade på mennesker
og eiendom. Siden dagens opplæringslov ikke omtaler dette, har det
vært stor usikkerhet ute om hva som er gjeldende i skolen. Målet
med endringene er å skape klare rammer og felles forståelse for
bruk av fysisk inngripen. Vi foreslår også å forbedre regelverket
for forebygging, dokumentasjon og meldeplikt.
Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [10:09:37 ] : Jeg vil først
takke komiteen for en grundig og god behandling, og Senterpartiet
stiller seg bak komiteens innstilling.
Vi mener det er viktig å sikre trygge rammer
i skolen både for elever og ansatte. Vi anerkjenner behovet for klarere
regler om fysisk inngripen for å beskytte elever og ansatte mot
skade. Samtidig er det avgjørende at slike inngrep utføres med respekt
for elevenes verdighet og rettigheter.
Vårt parti har lagt vekt på flere sentrale
punkter i denne debatten. For det første understreker vi at bruk
av fysisk inngripen skal være siste utvei og kun benyttes når det
er nødvendig for å avverge akutt fare for skade. Dette sikrer at
elever ikke utsettes for unødvendig maktbruk, og at tiltakene som
benyttes, er proporsjonale og rettferdige.
Videre har Senterpartiet, sammen med Arbeiderpartiet,
framhevet betydningen av kompetanseheving blant ansatte. Det er
avgjørende at de som jobber i skolen, har tilstrekkelig opplæring
og støtte til å håndtere utfordrende situasjoner på en trygg og
profesjonell måte. Dette innebærer ikke bare trening i fysiske teknikker, men
også forståelse for elevenes psykososiale behov og hvordan forebygge
konflikter før de eskalerer.
Vi har også påpekt viktigheten av et godt samarbeid mellom
skole, foresatte og relevante helse- og sosialtjenester. Dette samarbeidet
er avgjørende for å ivareta elevenes helhetlige behov og sikre at
de får den støtten de trenger både i og utenfor skolen.
Til slutt vil jeg understreke viktigheten av
kontinuerlig evaluering og tilpasning av lovverket. Vi må være åpne
for justeringer og forbedringer basert på erfaringer fra praksisfeltet
og ny forskning. Dette sikrer at regelverket til enhver tid er tilpasset
de faktiske utfordringene i skolehverdagen. Senterpartiet mener
at de foreslåtte endringene er helt nødvendige for å sikre en trygg
og inkluderende skolehverdag for alle elever og ikke minst også
for å trygge lærerne i vanskelige situasjoner, og på den måten være
et ledd i å gi tilliten tilbake til lærerne.
Himanshu Gulati (FrP) [10:12:15 ] : Det er viktige saker som
tas opp i denne proposisjonen, og det er også mye her som Fremskrittspartiet
er enig i. Vi vil understreke viktigheten av gode lærere og av å
gjøre skolen til en mer attraktiv arbeidsplass. Det er viktig at
lærere har mulighet til en karriereutvikling i skolen innenfor undervisning.
Da er det viktig å legge til rette for flere karriereveier og stillingstyper.
Fremskrittspartiet mener bl.a. at en mer differensiert lærerutdannelse
kan bidra til dette.
Det er svært viktig at krav om lærerutdanning
ikke blir et unødvendig hinder for at flere realister med høy fagutdanning
fra før velger en karriere i skolen. Det er også nødvendig å se
nærmere på hvordan PPU kan gjøres mer fleksibel, tilgjengelig og
mer relevant for dem som ønsker å jobbe i skolen. Det er et problem
for rekruttering av gode håndverkslære at det ikke er mulig å ta
PPU uten først å ha en master i bunn. Arbeidstakerorganisasjonen
Delta er blant dem som påpeker at det er store utfordringer med
rekruttering av lærere til yrkesfag, og de mener at det må oppleves
som mulig og håndterbart å bli yrkesfaglærer, og at man skal kunne
ta pedagogisk utdanning i kombinasjon med jobb.
Fremskrittspartiet mener det er viktig med
kvalitet og kompetansekrav, men vil samtidig påpeke at sektoren
bør ha et praktisk og fleksibelt lovverk som uttrykker tillit til
den lokale skolen og skoleledernes kompetanse. PPU må derfor både
forenkles og forkortes.
I denne proposisjonen ligger det også endringer
i reglene som skal styrke lærernes mulighet til fysisk inngripen
og skadeavverging i forbindelse med farlige situasjoner i skolen.
Det er bra at dette kommer. Mye av dette er nok trolig allerede
rammet inn i dagens nødvergeparagraf, men det er likevel bra at
dette presiseres i egne regler. Fremskrittspartiet mener at dette
ikke er i nærheten av å være nok for å møte utfordringene med økt
vold og flere trusselsituasjoner vi ser i skolene. Vi har bare de siste
månedene hatt flere hendelser med fyrverkeri inne på skolene, med
kniver på skoler og til og med skytevåpen. Selv om det heldigvis
er svært sjelden, ser vi en farlig utvikling, hvor hverdagen inne
i klasserommene blir mer voldelig og mer uakseptabel. Da er ikke
dette forslaget isolert sett nok. Vi trenger å gi lærerne og skolelederne
flere virkemidler til igjen å ta sjefsrollen i klasserommet, men
også å forebygge og også komme med riktige reaksjoner når uakseptable
hendelser skjer, slik at vi forhindrer at sånne hendelser gjentas.
Dette forslaget som ligger i proposisjonen,
er viktig. Men dette handler om å gripe inn når det som ikke skal skje,
først har skjedd. Hva med alle de andre virkemidlene som skal føre
til at den dramatiske utviklingen vi har sett i det siste, opphører,
og at vi klarer å forebygge på en bedre måte?
Grete Wold (SV) [10:15:27 ] : Denne innstillingen tar for seg
flere endringsforslag. Ikke er de så helt like heller, men de er
like fullt viktige endringer i lovverket. Ved at det ikke foreligger
noen mindretallsforslag eller større innvendinger i merknads form,
tilsier det at det er mye bra i det regjeringen har lagt fram, og
det vi har behandlet i komiteen.
Jeg skal dog kommentere litt på to av områdene.
Det er dessverre slik at vi sliter med å sørge for at alle møter en
lærer med relevant lærerutdanning i alle klasserom. Det er bekymringsfullt
da en kvalifisert lærer er grunnplanken i en god skole. Uansett
hvor god læreren er, hvor mange studiepoeng eller hvor lang cv hen
har, er det et problem at vi har for få lærere, og det er for mange elever
per lærer. En lærer er også kun et menneske med to øyne, to ører
og to armer.
Derfor bekymrer den stadige nedgangen i søkertall til
lærerskolen oss alle. Vi har rett og slett ikke nok lærere. Det
er derfor vårt politiske ansvar å ta grep og manøvrere i den virkeligheten
vi opplever, på en slik måte at skoleeierne har mulighet til å finne
løsninger når det ikke er kvalifiserte søkere.
Det er derfor viktig at man kan ansette på
vilkår om å ta utdanning før midlertidighet. Faste stillinger er
alltid foretrukket, og det er selvsagt mye lettere å ansette i. Vilkår
gjør det lettere for å få de som er motiverte, og samtidig stimulere
alle til å fullføre en utdanning. Det må jo åpenbart være målet.
Så til det som nok har fått mest oppmerksomhet både
i media og blant høringsinstansene, nemlig muligheten for å gripe
inn fysisk i situasjoner som ikke lar seg løse på annen måte. Selvsagt
er hele komiteen enig om at inngripen må være forholdsmessig og
aldri som en straff. Dette handler om å avverge og forebygge skade
på andre elever, ansatte eller den enkelte selv.
For SV er det viktig å få fram at dette er
barn. Det er barn som trenger tett ivaretakelse, rammer og omsorg. Det
betyr at vi må legge strukturer som sikrer tilstrekkelig oppfølging
av både elev og lærer, og ikke minst må vi sørge for at vi har gode
klage- og kontrollmuligheter. Barneombudet påpeker at nettopp dette
er et litt svakt punkt, og det må følges tett opp og kvalitetssikres
og følges nøye med på framover.
Så til slutt det helt åpenbare som må nevnes
nok en gang: Det er forebygging, laget rundt elev og lærer, god samhandling
mellom hjem og skole og nok kvalifiserte lærere i alle klasserom
som er svaret på den krevende skolehverdagen mange elever og lærere
opplever i dag.
Hege Bae Nyholt (R) [10:18:12 ] : Skolen og de som jobber der,
er bærebjelken i samfunnet vårt. Skolen er våre barns fellesarena,
hvor de lærer seg alt fra matte til hvordan en rydder opp i en krangel
med en kompis. Skolen er både dannings- og utdanningsarena. Kvalifiserte
lærere med tid og rom til å være lærer er nøkkelen til god undervisning,
klasseledelse og at elevene får den kunnskapen og oppfølgingen de
trenger. Alle elever bør hver dag møte utdannede, kvalifiserte lærere
i landets klasserom, men det er ikke alltid tilfellet. Derfor er
det så bra at det er en samlet komité som ønsker å se på omfanget
av midlertidig ansatte lærere, og at komiteen ber om at regjeringen
følger dette nøye.
Nok kvalifiserte lærere, fagarbeidere og folk
fra andre yrkesgrupper er også nødvendig for å forebygge og håndtere
vold og trusler i skolen. Vi har dessverre sett en negativ utvikling
hvor lærere og medelever opplever utrygge situasjoner på skole og
i SFO. Årsaker til vold er komplekse og sammensatte. Det finnes
ingen kvikkfiks på et sammensatt problem, men det som er helt sikkert, er
at laget rundt eleven ofte er tynt eller ikke-eksisterende. Vold
er et problem for den som blir utsatt for det, for utøveren og for
alle som blir vitner. Vold og trusler fører til utrygge læringsmiljø
og arbeidsforhold, og noen ganger er det nødvendig for en lærer
eller en annen ansatt å gripe inn for å forhindre eskalering og
stor skade. Men vi skal ikke glemme at det er ulikt maktforhold
mellom elev og lærer. Derfor må også fysisk inngripen bare skje
når det er helt nødvendig. Det er vi enige om.
Rødt deler Barneombudets bekymring for at departementet
ønsker å utrede adgang til å gripe inn fysisk mot elever som forstyrrer
undervisningen også. Viktige ting bør og må kanskje gjentas litt
for ofte, for nok og riktig bemanning er helt nødvendig for å sikre
gode dager for elever og ansatte. Virkeligheten foregår i landets klasserom
og landets skolegårder. Det er vår jobb å lytte til dem som er der,
og det er vår jobb å sikre så gode rammer som mulig for skolen vår.
Abid Raja (V) [10:20:43 ] : Alle elever har rett til et trygt
og godt skolemiljø. Alle ansatte i skolen har rett til et trygt
fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Det har vært varslet om utfordringer
over tid. Mange lærere og andre yrkesgrupper har ønsket seg en klargjøring
av handlingsrommet og grenser innenfor regelverket i dag. Det forstår
vi. Det er tøffe og vanskelige situasjoner, og det er utrolig viktig
for alle involverte å vite hva som er handlingsrommet, og ikke minst
hvor grensene går.
Vi håper at endringene oppleves som klargjørende, og
at flere ansatte i skolegårder og klasserom føler seg trygge på
handlingsrom og grenser. Det er også viktig at man har fått på plass
en forutsetning om at andre tiltak ikke er tilstrekkelige til å
avverge situasjonen. Statistikken som viser avvik i norske skoler,
er sammensatt. Den rommer små barn og elever som har atferdsutfordringer,
som vi skal etterstrebe å ha rom for i norsk skole. Skolen skal
fortsette å være mangfoldig. Da må vi etterstrebe å ha med oss dette
temaet, og at utfordringene det rommer, er sammensatte og mangefasetterte.
I behandlingen av dette forslaget har departementet
også varslet at man nå skal utrede adgangen til å gripe inn fysisk
mot elever som forstyrrer undervisningen. Vi har merket oss at Barneombudet
i sitt høringsinnspill til komiteen er bekymret for at slik inngripen
ikke oppfyller kravene til nødvendighet og forholdsmessighet. Med
denne bekymringen som bakteppe, er det viktig for oss i Venstre
å understreke at vi støtter forslaget om videre utredning, først
og fremst med formål om å innhente mer kunnskap.
Når spørsmålet skal utredes videre, er det
viktig for Venstre å minne om at unge er definert som en særlig sårbar
gruppe etter norsk rett, i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser.
Etter Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon artikkel 3 skal barnets
beste være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn. Barn
er avhengige av at voksne skal ivareta deres behov, og de har ikke
samme mulighet som voksne til å styre impulser og forstå og tolke
omgivelsene. Fysisk maktbruk kan være traumatisk og påvirke barns
utvikling på sikt. Det krever derfor særlig aktsomhet ved utøvelse
av tvang mot barn. Derfor må vi understreke den plikten man i en
slik utredning har til også å gjøre vurderinger av hva som er barnets
beste, og at dette skal være et overordnet hensyn. Barns rett til
vern av deres personlige integritet må være sentralt i vurderingen
av om det er nødvendig og forholdsmessig å gi ytterligere adgang
til å gripe inn fysisk mot elever.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:23:26 ] : Denne proposisjonen
inneholder viktige forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven.
For det første inneholder lovforslaget regler om skadeavverging
og fysisk inngripen, og lovforslaget gir ansatte i skolen og på
SFO mulighet til å gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade
på personer eller eiendom. Målet er økt trivsel i skolen og læring,
og en trygg skolehverdag for både elever og ansatte. Alle som jobber
i skolen, må vite hvilket handlingsrom de har for å oppnå disse
målene.
Dagens opplæringslov og privatskolelov har
ingen regler om når en lærer kan gripe inn fysisk mot elever. Det
nye lovforslaget setter klare rammer for fysisk inngripen, i tillegg
til regler om forebygging, dokumentasjon og meldeplikt. Å gripe
inn fysisk skal være absolutt siste utvei, og jeg tror ingen lærer
eller ansatt ønsker å komme i slike situasjoner. Derfor er det veldig
viktig at skolene også jobber forebyggende for å hindre at slike hendelser
oppstår.
Proposisjonen inneholder også forslag om regelendringer
som skal understreke og løfte fram betydningen av at lærere har
lærerutdanning. Sammen med partene er vi kommet fram til et forslag
om å ha en hovedregel med krav om relevant lærerutdanning for å
kunne ansettes i lærerstilling. Dette vil bidra til opplæring av god
kvalitet og øke statusen til læreryrket. Norge trenger at flere
velger å bli lærer.
For å sikre at kommunene og fylkeskommunene har
et nødvendig handlingsrom, foreslår vi å beholde dagens mulighet
for skoleeier til å ansette midlertidig eller på vilkår om å fullføre
en påbegynt lærerutdanning, når det ikke lar seg gjøre å ansette
noen med fullført lærerutdanning. Det gjøres samtidig en språklig
endring i loven for å synliggjøre at skolene bør forsøke å ansette på
vilkår før annen midlertidig ansettelse. Vi foreslår også å tydeliggjøre
at det kun er ansatte i lærerstillinger som kan ha faglig ansvar
for opplæringen.
Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen
til å si at jeg er veldig glad for at vi har en samlet komité i
disse viktige sakene for Skole-Norge.
Presidenten [10:25:58 ]: Det blir replikkordskifte.
Jan Tore Sanner (H) [10:26:10 ] : I sakene i dag markerer vi
bred politisk enighet, og det er bra for Skole-Norge. Elevene skal
møte kvalifiserte lærere i klasserommet. Vi vet at en god lærer
er det viktigste for en god undervisning – for alle elever. Men
samtidig som vi i denne saken skjerper utdanningskravet, vil Stortinget i
neste sak åpne for at man kan senke kravet for å bli lærer.
Ser statsråden at det kan være en motsetning
mellom den saken vi behandler nå og neste sak, og at det kan bli
mindre attraktivt å bli lærer når man åpner for å senke kravene
for å bli lærer?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:27:03 ] : Det vil fortsatt
være krav for å komme inn på lærerutdanningen. Det viktigste er
faktisk den utdanningen man tar, og de resultatene man får etter
endt utdanning. Det er det denne hjemmelen nå tar inn over seg,
at man faktisk skal ha relevant kompetanse for å bli ansatt som lærer.
Så jeg mener det er godt ivaretatt også med tanke på den saken som
kommer etterpå. Det er den klare hovedregelen.
Så kan enkelte riktignok søke om dispensasjon
og ha ulike ordninger og innovative måter for å håndtere en annen
løsning. Men jeg tenker at dette er godt ivaretatt med det gode
utdanningssystemet vi har og med de gode institusjonene som har
lærerutdanningen i dag. Og jeg synes det er bra at man også tenker
innovativt om dette.
Jan Tore Sanner (H) [10:27:55 ] : Under regjeringen Solberg
skjerpet man kravene for å komme inn på lærerutdanningen – også
til firerkrav i matematikk. Vi så da at det var en stor økning i
antallet som ønsket å bli lærer, frem 2019. Nå ser vi at det er
et kraftig fall til lærerutdanningene, og regjeringen møter det
fallet med å senke kravene. Vi hører fra regjeringshold at man skal
være raus med å gi dispensasjoner. Ifølge Khrono ønsker mange lærerinstitusjoner
å åpne portene og fjerne karakterkravene for å bli lærer.
Ser statsråden at vi kan risikere å få et a-
og b-lag? For realiteten er at utdanningskravene som vi stilte til
dem som ønsket å bli lærer, førte til at flere fullførte lærerutdanningen.
Nå vil man ha noen institusjoner med strenge krav og andre hvor
man har fjernet kravene.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:29:00 ] : Det er riktig som
representanten sier: Solberg-regjeringen skjerpet karakterkravet
i sin tid. Det var Stoltenberg-regjeringen som innførte karakterkrav
ved lærerutdanningen med såkalt treerkravet den gang. Solberg-regjeringen
skjerpet det til et firerkrav, og nå er det tilbake til et treerkrav.
Vi trenger helt klart flere lærere, og vi trenger
godt kvalifiserte lærere. Vi har veldig mange gode utdanningsinstitusjoner
som jobber godt med dette arbeidet. Jeg imøteser den tiden vi står
i, der vi trenger flere lærere, og at det kan være andre innovative
måter å ordne utdanningen på. Det tenker jeg at forsknings- og høyere utdanningsministeren
kommer til å ta innover seg når den saken kommer til behandling,
så han kan få svare på det.
Jan Tore Sanner (H) [10:29:55 ] : Jeg er glad for den enigheten
vi nå har om at vi skal stille krav om lærerutdanning, og hele komiteen
ønsker at det må bety at man skal prioritere ansettelse på vilkår
før midlertidig ansettelse. Jeg er veldig glad for at vi er enige
om det. Men jeg er svært bekymret for de grepene regjeringen nå
tar på lærerutdanningen, for dette henger sammen. Når vi skjerper
kravene for å stå i klasserommet, er det med regjeringens politikk
en fare for at man vil kunne få et a- og b-lag for lærerutdanning.
For noen institusjoner vil ha høye karakterkrav for å komme inn
på lærerutdanningen, mens vi ser at mange lærerutdanninger ønsker
å åpne portene for å få finansiering til sine studier. Og statsrådskollegaen
din har åpnet for en raus unntakspraksis.
Så la meg gjenta spørsmålet: Ser statsråden
en fare med tanke på at vi nå kan få en a- og b-status på lærerutdanningene
og på læreren?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:31:01 ] : Jeg er veldig glad
for at vi nå skjerper kravene for å kunne stå i klasserommet, det
er den viktige endringen vi debatterer i denne saken, og jeg mener
at den lovendringen det er enighet om, absolutt vil ivareta det.
Det viktigste for våre barn er at de har den beste læreren, den
mest kvalifiserte læreren, og jeg er veldig glad for at vi sluttfører det
i dag.
Himanshu Gulati (FrP) [10:31:38 ] : Det er bra at man nå sier
noe om når lærere kan gripe inn fysisk i farlige situasjoner i klasserommet.
Som jeg også sa i innlegget mitt, mener Fremskrittspartiet at dette
er for lite. Vi må ha flere virkemidler og tiltak i skolen for å
hindre at sånne situasjoner får gjenta seg og den negative trenden
får utvikle seg. Statsråden og jeg har hatt denne debatten flere
ganger tidligere, og da har statsråden bl.a. vist til at man også
lovfester kommunens og skoleeiernes ansvar for forebygging. Jeg
vil likevel stille statsråden spørsmål om hvilke tiltak og virkemidler
hun mener at lærerne og skoleeierne bør ha for å møte denne situasjonen.
Hvilke flere tiltak og virkemidler bør de ha – enten hun selv skulle
foreslå de tiltakene, eller hun mener at skolen og kommunene må
gjennomføre de tiltakene.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:32:38 ] : Jeg synes representanten
er inne på veldig mye viktig, og jeg deler hans engasjement i dette
spørsmålet. Målet er helt klart økt trivsel og læring i skolen,
og da trenger vi mer ro og orden. De ansatte skal ha klare og tydelige
rammer, sånn at de kan være trygge og tydelige voksne. Dette lovforslaget
er bare en liten del av det å faktisk få snudd den alvorlige utviklingen
vi har sett siden 2013. Som varslet i proposisjonen vil departementet
utrede ytterligere endringer som gjelder ordensforstyrrelser og verbale
angrep. Dette er pågående og rett rundt hjørnet. Forslaget er ikke
isolert nok tilstrekkelig, det er jeg helt enig i. Her er det viktig
at vi jobber forebyggende, at vi faktisk også setter inn tiltak
der vi vet at hyppigheten er størst, nettopp blant 1. til 4. klasse.
Det er små, unge elever det er snakk om. Da kan man jobbe mest mulig
målrettet.
Grete Wold (SV) [10:33:53 ] : Med denne lovendringen presiseres
lærerens og ansattes mulighet til å gripe inn også fysisk der det
vurderes nødvendig. Jeg mistenker ikke at noen ønsker å bruke fysisk
makt der det ikke er helt nødvendig. Lærere ønsker intet annet enn
å legge til rette for at barn har det trygt i et godt læringsmiljø.
Allikevel kan det oppstå situasjoner som vi bør se nøye på også
i ettertid: Hva var det som egentlig skjedde? Det er derfor viktig
at man har muligheten for en etterprøving og en klagemulighet. Barneombudet
påpeker at dette er et noe svakt punkt i denne innstillingen. Hva
er statsrådens tanker, refleksjoner og muligheter til å følge dette
nøye opp videre?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:34:35 ] : Det er riktig at
vi ikke foreslår noen egen klageordning. En særskilt klageordning
her vil være ressurskrevende – uten at det er klart at det vil medføre
fordeler for å forsvare en slik ressursbruk. Jeg mener at dagens
ordninger er gode nok og fungerer godt ved fysisk inngripen. Hvis eleven
mener at læreren har brukt fysisk makt uten hjemmel, eller brukt
for mye fysisk makt, vil det håndteres som andre krenkelser fra
ansatte mot elever, dvs. gjennom skolemiljøreglene. Urettmessig
maktbruk kan også være straffbart, og slike tilfeller følges opp
med anmeldelse. I tillegg kan statsråden vurdere å åpne tilsyn mot
skolen, og departementet vil følge nøye med på hvordan disse reglene
fungerer framover.
Hege Bae Nyholt (R) [10:35:37 ] : Vi kan ikke diskutere fysisk
inngripen uten å snakke om bemanning, det er helt avgjørende. Å
stå og diskutere skolevirkeligheten er en slags teoretisk øvelse,
men den praktiske virkeligheten er veldig ofte noe ganske annet.
Ofte er det travelt, ofte er man alene, kanskje har man en barnegruppe
man ikke kjenner spesielt godt, for man må gå inn og ta over for
en kollega er syk. Hvordan tror statsråden det er å gripe fysisk
inn når man er den eneste ansatte i klasserommet, og man skal ivareta
kanskje 29 andre elever samtidig? Hva tror statsråden dårlig bemannet
gjør med terskelen for å gripe inn fysisk? Hva tror statsråden både
barnegruppen og den ansatte har behov for i ettertid i form av oppfølging,
noe som vil være mulig hvis man har flere ansatte i samme klasserom?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:36:29 ] : Det er svært viktig
med god nok bemanning. Det er nettopp derfor dette er et av temaene
som faktisk skal bli omtalt i ungdomsmeldingen, fra 5. til 10. trinn,
som kommer til høsten. Og når det gjelder dette med lag rundt: få
flere typer yrkesgrupper inn i skolehverdagen – det kan være miljøterapeuter,
miljøarbeidere, helsesykepleiere – for å kunne gi rom for at læreren
skal kunne ha oppmerksomhet på å være lærer. Terskelen for å gripe
inn fysisk skal være veldig høy, det er helt tydelig, det må være
proporsjonalt, og andre typer virkemidler skal være prøvd først.
Det er lovforslaget tydelig på.
Presidenten [10:37:13 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel