Presidenten [13:40:08 ]: Etter ønske
fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Marian Hussein (SV) [13:40:42 ] (ordfører for saken): Jeg
tenker å takke komiteen for et godt samarbeid, og de fleste partiene
kommer til å redegjøre for sitt syn her.
I dag er en historisk dag. Med vedtaket om
denne utvidelsen av tannhelserettigheter gjør Stortinget noe som
ikke har skjedd på over 35 år. Når vi i dag lovfester at alle unge
voksne til og med 24 år blir inkludert i den offentlige tannhelsetjenesten,
i tillegg til forbedringer for de innsatte i fengslene, de rusavhengige
og de med psykisk uhelse, har vi faktisk begynt på den lange veien mot
en tannhelsereform. Det er takket være SV at vi nå ser utrullingen
av denne tannhelsereformen. Nærmere 300 000 unge voksne har fått
rettigheter og billigere tannhelse.
I løpet av 2024 får vi også et forslag på bordet
som kan legge grunnlaget for en helhetlig tannhelsereform, som kan
sikre at tannhelse likestilles med andre helsetilbud. I budsjettet
for 2025 har regjeringen også forpliktet seg til å legge på plass
et forslag som sikrer bedre tilbud til de eldste. Personer med rusavhengighet,
innsatte i norske fengsel og personer med psykisk uhelse har ved flere
anledninger også fått bedret tannhelsetilbudet sitt gjennom budsjettbehandlingene.
Etter de endringene vi har gjort siden 2022, får den offentlige
tannhelsetjenesten i dag ca. 1 mrd. kr mer i året enn ved forrige
stortingsperiode.
Denne reformen viser forskjellen på høyre-
og venstresiden i denne sal, for mens vi bruker flertallet til å bygge
ut velferd, har høyresiden konsekvent vært imot denne tannhelsereformen.
Solberg sa selv i et intervju at hun hadde råd til å betale for
tannhelsetjenestene sine, så hun så ikke behovet for en tannhelsereform.
Det dreier seg ikke om hva mennesker med millionlønninger på Stortinget
har råd til eller ikke har råd til. Det dreier seg om prinsippet
om at vi skal ha en helsetjeneste som skal få ned de sosiale helseforskjellene.
For oss i SV er det viktig at folk kan få tilbud gjennom den offentlige
helsetjenesten og at det ikke er avhengig av størrelsen på lommeboken.
Med det tar jeg opp SVs forslag.
Presidenten [13:43:48 ]: Da har representanten
Marian Hussein tatt opp det forslaget hun refererte til.
Kamzy Gunaratnam (A) [13:43:58 ] : Denne proposisjonen kommer
i tillegg til alle de enorme satsingene på tannhelse i statsbudsjettene,
gjennom enighetene mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.
Vi har bevilget over 1 mrd. kr på tannhelse gjennom gode forhandlinger
hvert eneste år siden 2021. Vi har sørget for 75 pst. rabatt til
unge til og med 24 år, noe som kan bidra til å forebygge tannhelseproblemer
videre i livet ettersom flere vil kunne prioritere å gå til tannlegen.
Vi jobber for å få flere eldre til å bruke rettighetene de har til
tannhelsetjenester, både eldre på sykehjem og de som mottar hjemmetjenester.
Vi har også styrket tannhelsetilbudet til mennesker med odontofobi
og styrket refusjonsordningen for tannregulering. Med denne proposisjonen
som vi behandler i dag, vil flere pasientgrupper få rett til nødvendig
tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten – unge voksne,
personer som på grunn av rusavhengighet mottar tjenester etter helse-
og omsorgstjenesteloven, pasienter i legemiddelassistert behandling
og innsatte i fengsel.
Tidligere satte regjeringen ned et tannhelseutvalg. Utredningen
fra dette utvalget vil bli førende for hvordan vi fortsetter å utvide
den offentlige tannhelsetjenesten. Det er en debatt mange av oss
ser fram til. Men inntil videre er vi glad for å kunne rydde opp
i regelverket og lovfeste rettigheter som gjelder i praksis.
Erlend Svardal Bøe (H) [13:45:41 ] : I 2021 tok Solberg-regjeringen
initiativ til å gjøre en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten
i Norge, og i 2022 satte Støre-regjeringen med bakgrunn i dette
ned tannhelseutvalget. Høyre mener at større og mer omfattende endringer
i tannhelsetjenesten, som foreslås i denne saken, burde vært gjort
i forbindelse med tannhelseutvalgets arbeid. Det har også flere
av høringsinstansene påpekt, dette ut fra bekymring for at arbeidet
med å gjøre endringer i tannhelsetjenesten nå gjøres stykkevis og delt,
ikke helhetlig. Det burde regjeringen ha lyttet til.
Regjeringen foreslår å lovfeste retten til
tannhelsetjenester for flere ulike grupper, bl.a. 21–24-åringer,
som også har fått lavere egenbetaling. Høyre mener at dette er feil
prioritering i tannhelsetjenesten, og at dette ikke er den gruppen
som har størst behov, eller som er mest sårbar når det gjelder tannhelsetjenesten.
Det samme sier også Tannlegeforeningen i sitt høringssvar til proposisjonen.
Høyre mener at de som prioriteres i tannhelsetjenesten,
må være dem som har størst behov, eller som er mest sårbare. Det
er også grunnen til at Solberg-regjeringen endret støtteordningene
for å treffe bedre, og satset bl.a. på styrkingen av TOO-ordningen.
Helse- og omsorgstjenesten står overfor mange
tøffe prioriteringer i årene framover når det blir færre ansatte per
pasient og mindre inntekter. For eksempel må man prioritere å få
ned de økende helsekøene vi har sett med Støre-regjeringen, og sikre
at eldre som trenger det, også får en sykehjemsplass. Det er grunnen
til at vi ikke støttet forslaget om å ta bort prioriteringene mellom
pasientgruppene. Vi mener at vi fortsatt skal være tydelig på at
forebygging alltid skal komme først. Tall fra SSB viser at nesten
80 pst. av den norske befolkningen har god tannhelse, og mye av
det er på grunn av forebyggende tiltak.
Vi vet at mange med rusavhengighet har dårligere tannhelse
enn resten av befolkningen og har stort behov for tannbehandling.
Derfor er Høyre enig i at rusavhengige skal få en lovfestet rett
til nødvendige tannhelsetjenester. Tannbehandling for rusavhengige
er viktig, ikke bare for å bli kvitt smerter og ubehag, men også
for sosial omgang og for å oppnå verdighet.
Høyre fremmer i forbindelse med statsbudsjettet for
2024 forslag om at tannhelsetilbudet til personer som tidligere
har vært rusavhengige, og som opplever store tannhelseproblemer
på grunn av tidligere rusavhengighet, må styrkes og bedres. God
tannhelse er en viktig del av ettervernet, og et bedre tannhelsetilbud kan
bidra til at personer holder seg rusfri og øker livskvaliteten.
Dessverre ble det forslaget stemt ned.
Med det tar jeg opp forslaget Høyre er med
på.
Og så vil jeg bare si at lyset på talerstolen
gikk, det lukter litt brent her.
Presidenten: Da skal vi undersøke det.
Representanten Erlend Svardal Bøe har tatt
opp forslaget han viste til.
Siv Mossleth (Sp) [13:48:57 ] : Det lukter litt svidd etter
representanten Svardal Bøe har vært på talerstolen. Har det med
fart eller volum å gjøre? (Munterhet i salen).
Det er bra å skulle vedta denne lovendringen,
som gir flere pasientgrupper rett til nødvendig tannhelsehjelp i
den offentlige tannhelsetjenesten, delvis eller helt uten vederlag.
Unge voksne mellom 21 og 24 år skal f.eks. betale 25 pst. av kostnaden.
Rusavhengige og pasienter med legemiddelassistert rehabilitering
i spesialisthelsetjenesten skal få nødvendig tannbehandling gratis.
Pasienter som har rett til tannhelsetjeneste
etter loven, kan ikke avvises. Dette er bra, og det vil gjøre det
lettere for flere å smile bredere. Det er også bra at det er bred
støtte til forslagene blant dem som har gitt høringsinnspill, og
det er bra at det har fulgt med penger til å finansiere de utvidede
rettighetene.
Bård Hoksrud (FrP) [13:50:25 ] : Jeg skjønner at dette sikkert
høres veldig enkelt og greit ut for flertallet bare å hoppe på,
men jeg vet også at det er bekymring blant tannlegestanden og kanskje
ikke minst fylkestannlegene for hvordan de skal klare å håndtere
den økte mengden pasienter som skal ha behandling.
Jeg mener også at det er feil å starte med
denne gruppen, men jeg skjønner hvorfor SV har fått gjennomslag
for dette. Det er jo den gruppen som har de aller beste tennene,
så det er den minste utgiften på statsbudsjettet å kunne få være
med på.
Jeg tror alle er enige her om at vi er opptatt
av disse rettighetene til rusmisbrukerne, men også der er det representanter
for pasientorganisasjoner og Tannlegeforeningen som er litt skeptiske
til hvor god den ordningen er der, og om den faktisk kan bli dårlig
for noen av dem.
Vi i Fremskrittspartiet er enig i at tennene
er en del av kroppen, men det er noen utfordringer. Det koster 11, 12,
13 mrd. kr hvis vi skal sørge for at man skal få det til på en god
måte. Da må man sikkert se på ordninger. Jeg tror man må starte
med noen av de gruppene som har de største utfordringene. Som jeg
sa, er dette kanskje ikke den gruppen som har den aller største
utfordringen. Det finnes minstepensjonister, uføre og andre som kan
ha store utfordringer, og at det å gå til tannlegen, er en så stor
byrde at man faktisk ikke klarer å betale det selv, og må da gå
med dårlige tenner.
Jeg tror det for mange vil oppfattes veldig
rart at personer som er i fengsel og egentlig skal sendes ut av
landet, skal få disse rettighetene her, mens andre grupper som ikke
klarer å betale dette, og har masse smerter og mye vondt, ikke skal
få den samme muligheten. Jeg tror vi må være ærlige og løfte noe
av det som kommer til å bli en utfordring rundt det forslaget som
nå ligger her, at kriminelle utlendinger som sitter i fengsel og
egentlig skal sendes ut, skal få disse rettighetene.
Fremskrittspartiet er kritisk til forslaget
som ligger her, og derfor stemmer vi mot. Vi foreslår også at Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan
man kan styrke rettighetene til tannbehandling for pensjonister
med lav inntekt og dårlig tannhelse, som denne regjeringen og SV
tydeligvis ikke bryr seg om i det hele tatt, når man ser prioriteringene.
Jeg tar opp forslaget til Fremskrittspartiet.
Presidenten [13:53:08 ]: Representanten
Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.
Seher Aydar (R) [13:53:22 ] : Det lukter virkelig svidd her!
Rødt støtter at flere får lovfestet rett til
tannhelsehjelp. Det er også viktig at det følger med nok penger,
for det trengs, slik at alle som har rettigheter, får dem oppfylt
også i praksis. Samtidig er det ikke nok med små justeringer. Det
er behov for en tannhelsereform som behandler tennene som en del
av kroppen. Det må være helsebehovet som avgjør hvem som får helsehjelp,
ikke økonomien. Det må også inkludere tennene.
Helseministeren har snakket om behovet for
å jobbe imot helsekøer. Det er nødvendig. I den siste levekårsundersøkelsen
er det hele 329 000 mennesker som svarer at de ikke har råd til
å gå til tannlegen. Når folk må leve med smerter fordi de ikke har
råd til å gå til tannlegen, er det et politisk ansvar å tette hullet
i velferdsstaten. Det er en usynlig helsekø. Man ser det ikke, for
de har ikke råd til å stå i køen i gang, men de må altså sikres helsehjelp.
Tannhelseproblemer gir smerter og ernæringsproblemer
og kan også føre til hjerte- og karsykdommer. Det er all grunn til
å regne tennene som en del av helsevesenets ansvarsområde, som andre
helsetjenester. Tannhelseutvalgets rapport har blitt utsatt og kommer først
i oktober. Utvalget fikk bl.a. i oppdrag å vurdere hvordan tannhelsetjenesten
kan bli likestilt med andre helsetjenester. De får med det en historisk
mulighet – en mulighet vi er nødt til å gripe.
Det kan ikke være økonomien som bestemmer om vi
har råd til friske tenner. Det finnes ingen logiske eller medisinske
grunner til å holde tennene utenfor velferden. Det er på tide å
behandle tennene som en del av kroppen. Det på tide at tannhelsetjenester
likestilles med andre helsetjenester, f.eks. gjennom en egenandelsordning.
Det er ikke en tannhelsereform hvis det kun
er noen diagnoser eller enkelte aldersgrupper som får noe ekstra.
Det må også gjelde dem som har dårlig råd, for det er økonomien
som gjør at veldig mange mennesker ikke får helsehjelp. Rødt ønsker
alle inkluderinger velkommen, men dette er altfor lite, spesielt
i møte med de store forskjellene vi ser i samfunnet.
Rødts forslag i saken er allerede tatt opp.
Jeg vil informere om at vi også kommer til å stemme for forslag nr. 2,
om pensjonister med lav inntekt.
Irene Ojala (PF) [13:56:23 ] : Først vil jeg berømme SV for
at det kommer på plass en lovfestet rett til tannhelsehjelp. Men
én ting er rettigheter, og en annen ting er det tilbudet folk faktisk
får. Det skal ikke være slik at folk som bor i Norge med psykiske
helseutfordringer, rusavhengighet eller utviklingshemming må leve
med smerter og ubehag eller alvorlige lidelser i munnhulen. Vi i
Pasientfokus mener det er en menneskerett for alle å kunne tygge
maten sin ordentlig, og folk skal ha trygghet i seg til å ha sosial
omgang uten å måtte holde seg for munnen mens de prater, fordi tennene
er dårlige.
Det var derfor stor glede i Finnmark da man
for litt over et år siden fikk tannbehandling med narkose ved Klinikk
Alta. Det gjorde livet enklere for pasienter med tannlegeskrekk,
utviklingshemmede, folk som sliter med rus og psykiatri, og deres
følgepersoner, som ofte er nær familie. Så, ett år etter, besluttet
en ny ledelse ved Finnmarkssykehuset å legge ned dagkirurgien ved
Klinikk Alta.
I god og framtidsrettet samfunnsplanlegging
er det svært viktig å være søkende mot nye muligheter, til beste
for dem som trenger det mest. Da må vi som sitter på toppen i Norge,
med makt, faktisk evne å forstå handlingens konsekvens. Med nedleggelsen
av dagkirurgisk avdeling ved Klinikk Alta forsvinner også muligheten
for tannbehandling i narkose – etter ett år.
Narkosebehandlingen er hovedsakelig for pasienter
med odontofobi, psykisk utviklingshemmede og rus- og psykiatripasienter.
Til den typen behandling har tannklinikken tatt imot pasienter fra
hele Finnmark. Dette tilbudet gjelder ikke veldig mange, men det
er svært viktig behandling for dem som er mest sårbare i samfunnet.
Den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har
en avtale med Finnmarkssykehuset, hvor fylkeskommunen betalte de
reelle utgiftene til drift av operasjonsstuen. Det er også investert
i mobilt utstyr ved tannklinikken, som de bruker ved narkosebehandlingen.
Helse- og omsorgsdepartementet har bevilget midler til utstyret fordi
de var positive til at odontofobipasienter skulle ha et behandlingstilbud
i Alta, som alle i Finnmark skulle nyte godt av.
Mens vi har fått på plass en lovfestet rett,
forsvinner tilbudet fra Alta. Pasientgruppen som har blitt behandlet
her, henvises nå til private klinikker i Troms. Det vil gjøre utgiftene
til transport større og gi økt utslipp fordi folk også er nødt til
å reise med fly. Mange av dem tør ikke å reise med fly. Narkoseutstyret
og operasjonssalen i Alta, som vi har fått fra staten, står der
tom og ubrukt. Er det noen som kan si at dette er god samfunnsplanlegging,
vil jeg gjerne at de kommer på mitt kontor og forklarer det. For
som samfunnsplanlegger skjønner jeg ikke at det er mulig å gjøre
dette.
Statsråd Jan Christian Vestre [13:59:34 ] : Regjeringen ønsker
en gradvis utvidelse av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og
ønsker på en bedre måte enn i dag å sikre tilbudet til de pasientene
som allerede skal få tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten.
I dag er det pasientgrupper som ikke har lovfestede rettigheter
i tannhelsetjenesteloven, men som likevel gjennom rundskriv og bevilgninger
skal få hjelp i den offentlige tannhelsetjenesten. Slike ordninger
er uoversiktlige, de kan også bidra til uforutsigbarhet og økt risiko
for ulik behandling av pasienter, og i vårt land ønsker vi at det
skal være likhet i tjenestene.
Derfor har regjeringen foreslått endringer
i tannhelsetjenesteloven som vi mener er forbedringer for befolkningen
på minst tre ulike måter. Høringen har vist bred, prinsipiell støtte
til disse endringene, som Stortinget nå skal behandle.
For det første styrkes rettsposisjonen til
pasientgrupper med kjent dårlig tannstatus, ved at den offentlige
tannhelsetjenestens plikter tydeliggjøres i loven, og omfanget av
behandlingen som skal gis, blir tydeligere. Dette gjelder personer
med rusmiddelavhengighet og innsatte i fengsel. Det vil utgjøre
en positiv forskjell i deres liv.
For det andre bidrar lovendringene til å gi
unge voksne enklere overgang til voksenlivet, med tannhelsetjenester
til redusert pris. Dette er et godt forebyggende tannhelsearbeid,
som jeg hadde håpet at alle partiene på Stortinget ville slutte
seg til.
For det tredje foreslås det å oppheve en bestemmelse
i loven, slik at det er tydelig at rett til nødvendig tannhelsehjelp
i den offentlige tannhelsetjenesten skal være en helt klar rettighet
for den enkelte pasient.
Tannhelseutvalget arbeider med sin rapport
og skal levere senest 1. oktober i år. Det betyr likevel ikke at
vi må vente med alt arbeid knyttet til styrking av tannhelsetjenesten.
Lovendringene som er foreslått her, er en enkel måte å sikre forutsigbarhet
og likebehandling i tannhelsetjenesten. Så ser vi fram til å få
tannhelseutvalgets rapport når den kommer, og selvfølgelig også
involvere Stortinget på egnet måte.
Jeg er glad for at et flertall i Stortinget
stiller seg bak forslagene til lovendringene som er lagt fram, som
altså tydeliggjør ansvaret til den offentlige tannhelsetjenesten,
styrker rettsstillingen til grupper med kjent dårlig tannhelse og
styrker det forebyggende arbeidet for god tannhelse. Det er et viktig
steg på veien for å sørge for bedre helsetjenester til alle deler
av befolkningen.
Presidenten [14:02:13 ]: Det blir replikkordskifte.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:02:32 ] : En av de tingene en foreslår
å lovfeste her, er at innsatte i fengsel skal ha rett på nødvendig
tannbehandling. Det støtter Høyre. Men utfordringen er at en ikke
har sett på f.eks. differensiering mellom norske og utenlandske
innsatte. En skriver rett ut i lovproposisjonen at utenlandske innsatte
skal få de samme rettighetene, og til og med bedre tannhelserettigheter
enn befolkningen for øvrig.
Det er også slik i Norge at vi gjør differensieringer
i helse- og omsorgstilbudet vårt. I helse- og omsorgstjenesteloven
er det slik at alle som oppholder seg i Norge, har rett til akutt
helse- og omsorgsbehandling hvis de har behov for det, men ikke
et videre helsetilbud. Så spørsmålet mitt er: Hva er grunnen til
at regjeringen ikke også har vurdert en differensiering av f.eks.
retten til akutt tannbehandling og andre typer tannhelsetjenester,
f.eks. oppsøkende og regelmessige tannhelsetjenester, mellom innsatte
i fengsel og utenlandske innsatte uten lovlig opphold?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:03:34 ] : Jeg vil nøye meg
med å svare på det siste på grunn av tiden. Formålet med disse lovendringene
er å forenkle et system som er uoversiktlig. Alle innsatte i fengsler
har allerede i en årrekke mottatt tannhelsehjelp i fengsel, og vi foreslår
altså ingen forskjellsbehandling nå med tanke på hvilke grupper
som skal få dette tilbudet. Det gjeldende rundskrivet som i dag
regulerer disse tjenestene, skiller ikke mellom innsatte med og
uten lovlig opphold i riket. Alle som er innsatt, har rett til hjelp,
og de skal altså få hjelp. Vi mener det er rimelig at det anvendes
samme prinsipp for tannhelsetjenestene her som for andre helsetjenester.
Det er grunnen til at vi ikke har sett på muligheten for å differensiere
rettigheter for ulike grupper innsatte. Hvis det er slik at partiet
Høyre ønsker en endring på dette området, vil jeg oppfordre til
at man fremmer forslag om det. Det registrerer jeg at partiet Høyre
ikke har gjort, og da antar jeg at det er fordi en mener at dette
er en helhetlig løsning.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:04:37 ] : Nei, da tror jeg statsråden
må lese det som er innstillingen til komiteen, der vi sier at vi
er skeptiske til det som foreslås. Det er forskjell på å lovfeste
en rett, som regjeringen nå foreslår å gjøre, og sånn som det har
vært tidligere, der en har hatt ulik praksis, der en har tatt en
individuell rettighetsvurdering fordi en ikke har hatt en lovfesting av
det. Det er to forskjellige ting, og vi har sammen med Fremskrittspartiet
vært skeptiske til det, det står klart i innstillingen fra komiteen.
Men jeg la merke til det statsråden sa i sitt svar. Statsråden sa
at en ikke har vurdert dette nå, og da er spørsmålet mitt: Er dette
noe som regjeringen har tenkt å vurdere senere?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:05:16 ] : Utgangspunktet
vårt i et samfunn med likhet og rettferdighet og fellesskap er at
alle mennesker skal ha tilgang til samme helsehjelp, og slik denne
praksisen er i dag, skilles det ikke mellom ulike typer innsatte.
Det er ikke regjeringens politikk at en skal skille mellom dem som har
opphold, og dem som ikke har opphold. Vi har et særskilt ansvar
for helsehjelp til personer som er satt under frihetsberøvelse,
det er dette vi nå altså velger å lovfeste, og det foreligger ingen
alternative forslag.
Så avventer vi jo tannhelseutvalgets NOU. Vi
får se hva som kommer i den rapporten. Jeg er helt sikker på at det
kommer til å bidra til en spennende offentlig debatt, også om hva
som kan være de neste naturlige stegene i en eventuell tannhelsereform.
Jeg er helt sikker på at vi kan ta de diskusjonene da, men det er
ikke mulig å forskuttere det før vi har sett hva som kommer i NOU-en.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:06:15 ] : Ja, der er jeg helt enig
med statsråden. Det er også grunnen til at vi har sagt at vi burde
ha ventet på tannhelseutvalgets arbeid før vi gjorde større og mer
omfattende endringer av tannhelsetjenesten. Det er nettopp for å
kunne se ting i en helhet og ikke gjøre det stykkevis og delt, som
en gjør nå.
Så sier statsråden igjen at vi ikke skiller
mellom dem som har opphold i Norge og ikke, når det gjelder helse- og
omsorgstjenester. Det er direkte feil, for det gjør vi i dag. For
eksempel er det slik at hvis det kommer papirløse migranter til
Norge, har de ikke rett på det videre helsetilbudet som f.eks. folk
med lovlig opphold har. De har rett til akutt, eller øyeblikkelig,
hjelp i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten,
så den type differensiering gjør vi allerede i dag. Men det jeg
lurer på, er hvorfor en da ikke skal kunne vurdere å gjøre den endringen,
f.eks. når det gjelder utenlandske innsatte uten lovlig opphold
som skal utvises fra landet etterpå, og der departementet også skriver
rett ut at en mener at de skal få bedre helsetjenester enn resten
av befolkningen. Da lurer jeg på hvor den grensen skal gå når det
gjelder hvilke tjenester en skal vurdere ut fra opphold, for det
gjør en i dag.
Statsråd Jan Christian Vestre [14:07:20 ] : Som jeg har sagt
to ganger nå, lovfester vi den praksisen som er i dag, og det gjør
vi for at det skal sikres forutsigbarhet og rettferdighet, og for
at både de som får helsehjelp, og de som gir helsehjelp, og ikke
minst ansatte i fengslene, vet hva de har å forholde seg til. Vi
foreslår altså ingen endring, men vi foreslår å lovfeste den praksisen
som er i dag. Det mener vi er riktig å gjøre.
Så vil man alltid kunne si at det kommer nye
NOU-er, at det kommer nytt kunnskapsgrunnlag, og at det kommer nye
ekspertpanel som ser på mulige forbedringer, men det kan en bruke
som et argument for å stoppe enhver prosess. Da tror jeg vi hadde
blitt ganske handlingslammet i dette landet. Så en må kunne ha to
tanker i hodet samtidig. Det å gjøre helt nødvendige endringer nå,
rettighetsfeste og lovregulere den praksisen som allerede er, og
utvide tilbudet også til 24-åringene, som jeg hadde håpet at Høyre
ville være for, men som Høyre altså er mot – det skal bli en interessant
diskusjon fram mot valgkampen også – det må vi kunne gjøre uavhengig
av den NOU-en som kommer. Så kan vi ta de neste stegene der.
Bård Hoksrud (FrP) [14:08:36 ] : Jeg har lyst til å utfordre
statsråden litt, for det er klart at konsekvensen av dette er at
mange norske innbyggere ikke vil få disse tjenestene i det hele
tatt. Man opplever at personer som sitter i fengsel, og som kanskje
skal ut av landet, vil få bedre rettigheter enn minstepensjonister,
uføre og eldre som på grunn av sykdom osv. har dårlig tannhelse.
De vil altså ikke få den samme muligheten. Hvordan ser statsråden
på det? Og vil det ikke være en utfordring at man gjør forskjell
på folk som egentlig ikke har disse rettighetene, fordi de ikke
skal være her, og norske borgere, som har disse rettighetene, men
som ikke skal få dem fordi de ikke er en del av dette forliket –
som gjelder ungdom, men som ikke gjelder eldre. Derfor utfordrer
vi med tanke på å få en ordning for eldre minstepensjonister og
andre som ikke har råd til å betale tannhelsen sin selv.
Statsråd Jan Christian Vestre [14:09:36 ] : Takk for spørsmålet.
Jeg tror det var to spørsmål her.
For det første: Alle innsatte i norske fengsler
har allerede i en årrekke mottatt tannhelsehjelp. Vi foreslår ingen
forskjellsbehandling eller noe nytt der, men vi lovfester det som
er praksis. Det betyr ikke at de som er i fengsel, nå får forrang
framfor andre, uansett hvilken bakgrunn de måtte ha. Dette gjøres
for at systemet skal være mer oversiktlig, og lovfeste det som er
praksis i dag.
Det neste spørsmålet representanten tar opp,
er om man skal utvide dette til også å gjelde eldre: Der er det
allerede tatt noen steg. Offentlig tannhelsehjelp er nå styrket
med 1 mrd. kr, også for at eldre skal få bedre innsikt i sine rettigheter,
bedre veiledning og bedre oppfølging. Det er også gjort grep tidligere,
og jeg er helt åpen for å diskutere – dette er jo et prioriteringsspørsmål
– om vi kan ta grep for å utvide det offentlige tannhelsetilbudet til
våre eldre. Nå avventer vi NOU-en som kommer, det blir spennende
å se hva man der foreslår. Og så er jeg helt sikker på at vi kommer
til å ha en god diskusjon om dette i alle programprosessene i alle
de politiske partiene.
Bård Hoksrud (FrP) [14:10:41 ] : Takk for det. Statsråden sier
at ingen får noen form for forrang. Jeg tror det oppleves slik at
noen får forrang.
Men det jeg har lyst å utfordre statsråden
på, er: Jeg vet at en del fylkestannleger rundt omkring i landet
som skal sørge for å levere dette tilbudet, er bekymret. I ett av de
store fylkene våre med mange innbyggere er det slik at man må ha
flere titalls nye offentlig tannleger for å klare å levere her.
Det er en utfordring å få tak i tannleger i dag, i hvert fall hvis
man skal prøve å få de ansatt i offentlig tannhelsetjeneste – det
hører man ved å reise rundt og prate med fylkestannlegene som prøver
å få ansatt nye tannleger på tannklinikkene rundt omkring i fylkene.
Kan statsråden garantere at alle de som omfattes
av denne rettigheten, vil få tilbud, eller kan vi risikere at dette
vil gå utover andre, hvis man ikke klarer å få tak i nok offentlige
tannleger til å gjøre denne jobben? Eller vil man kjøpe av private,
som noen er litt skeptiske til?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:11:40 ] : La oss klargjøre
hvem som får en endring i sitt tilbud. Det er først og fremst de
unge, ved at vi utvider tilbudet til og med 24 år. Det betyr at
ganske mange ungdommer som i dag ikke har rett til den hjelpen,
kommer til å få hjelp. Det kan være elever og studenter, det kan
være ungdom i etableringsfasen, sårbare grupper og mange som sliter med
å få endene til å møtes – og som har hele livet foran seg. Vi mener
det er fint at velferdsstaten kan favne om flere og ta ansvar for
dem. Det er først og fremst den gruppen som vil få mer hjelp enn
i dag. Vi må altså ikke sette de innsatte i fengslene opp mot ungdommene
eller opp mot de eldre, for de innsatte har allerede hatt dette
tilbudet i en årrekke. Nå klargjør vi regelverket så det ikke skal
være noen tvil rundt det.
Det vil alltid være et spørsmål om kapasiteten
i disse tjenestene, men unge går jo også i dag til tannlegen. Nå gjør
vi det enklere å gjennomføre dette i offentlig regi, tar ned kostnadene,
og hvis flere bruker disse tjenestene og får bedre tannhelse – vel
da er det bra at velferdsstaten fungerer slik den er tenkt.
Bård Hoksrud (FrP) [14:12:44 ] : Dette handler om alle de fra
21 til 24 år som nå omfattes av den nye rettigheten, og alle de
offentlige tannlegekontorene som skal levere denne tjenesten. Den
bekymringen jeg hører fra mange av dem som har ansvar for tannhelse
til innbyggerne rundt om i fylkeskommunene, er om de klarer å levere
disse tjenestene. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Vil han
garantere at man kan få levert alle disse tjenestene, eller er han
kjent med at dette er en problemstilling og en bekymring rundt omkring
i fylkene både med tanke på kostnader og på det å få tak i nok tannleger
til å håndtere alle dem som får nye rettigheter nå?
Statsråd Jan Christian Vestre [14:13:29 ] : Vi må jo innrette
kapasiteten i velferdsstaten slik at vi har nok fagfolk til å gi
helsehjelp. Når vi utvider rettighetene og sørger for at flere ungdommer
får tilgang til offentlige tannlegetjenester, betyr det at vi også
må ha kapasitet til å håndtere det.
Men jeg forstår ikke helt problemstillingen,
for Fremskrittspartiet har levert et mindretallsforslag, der de
er mot at vi skal gi mer tannhelsetilbud til ungdommene i det offentlige,
men representanten ønsker altså at vi i stedet skal styrke rettighetene
til eldre og andre sårbare grupper. Det blir ikke mer eller mindre
kapasitet om man flytter ressursene fra unge til eldre. Hvis vi ønsker
at flere i vårt land skal få hjelp med tannhelserelaterte utfordringer,
og hvis vi ønsker å utvide velferdsstaten slik at flere skal få
hjelp – det er regjeringspartienes politikk – må vi også sørge for
at det er kapasitet i tjenestene til å kunne håndtere det på en
forsvarlig måte, akkurat som på andre områder: Når vi utvider retten
til helsehjelp, bygger vi ut kapasitet. Det skal vi også her.
Presidenten [14:14:30 ]: Replikkordskiftet
er over.
Marian Hussein (SV) [14:14:49 ] : Det er egentlig slående å
høre på Høyre og Fremskrittspartiet i denne saken. Først skal vi
helst bare vente til NOU-en er levert, men dette er ikke en NOU
de selv bestilte mens de satt i regjering. Det var flere ganger
Tannlegeforeningen tok opp og sa at vi trengte en samlet kunnskapsgjennomgang.
Det ignorerte Høyre. Det er også sånn at nei, denne gruppen var
ikke riktig, og denne gruppen var ikke riktig, og hvorfor venter
dere ikke?
I utrullingen av tannhelsetjenesten har det
vært viktig for oss i SV å følge noen prinsipper. Da den offentlige folketannhelserøkta
– tror jeg det ble kalt den gangen, hvis jeg sier det er riktig
– ble utrullet, var alder og det å gradvis bygge ulike aldersgrupper
oppover, et viktig og førende prinsipp. Det har gitt norske barn
i dag en av verdens beste munnhelser. Unge mennesker, de som er mellom
21 og 24 år, som vi har sikret rettigheter til, har dårlig råd.
Det er over 300 000. De er i etableringsfasen, og de har også store
psykiske helseutfordringer, som vi ser henger sammen med tannhelseutfordringer.
Det å differensiere eller sette eldre og unge opp mot hverandre,
blir feil. Det som også har vært feil, er at hvis du brekker lårhalsen
som en eldre på 80 år i dag, får du hjemmehelsetjenester og rettigheter,
men det får du ikke hvis du har ulike sykdommer. Det er det vi ønsker
å rette opp i.
Jeg er helt enig med representanten fra Rødt.
Det er egentlig rart at det er så få som tar på alvor at så mange nordmenn
– 329 000 nordmenn – har sagt at de ikke ville hatt råd til å gå
til tannlege de siste årene.
Så vil jeg si at det er litt absurd at uansett
hva vi snakker om, har høyresiden det å sette utlendinger opp mot eldre
eller andre nordmenn som en regel – det er kanskje Fremskrittsparti-koden
Høyre har kopiert. Det er sånn at de som er innsatt i norske fengsler
i dag, har en del rettigheter. Denne loven følger bare opp det prinsippet
og den veilederen som regulerer helsetjenestene til innsatte i norske
fengsler, og som likebehandler enten du har lovlig opphold eller
ikke. Den ble vedtatt i 2013. Da tror jeg det var Høyre som styrte.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:18:08 ] : Først må jeg korrigere
representanten Hussein, som sier at det ikke ble tatt initiativ
fra Høyre eller Fremskrittspartiet om å få til en NOU om tannhelsetjenesten.
Det er ikke riktig.
Da vi behandlet Meld. St. 38 for 2020-2021,
som handlet om prioriteringskriterier i kommunehelsetjenesten, var
den basert på Blankholm-utvalget som leverte sin rapport i 2018.
Det var der initiativet ble tatt om å ha en helhetlig gjennomgang
av tannhelsetjenesten i Norge. Den stortingsmeldingen behandlet
vi i februar 2022. Så den framstillingen som representanten Hussein
her kommer med, er feil. Det står også i Stortingets protokoller.
Det står klart i den stortingsmeldingen som var levert av Solberg-regjeringen,
at vi skulle ha den helhetlige gjennomgangen. Så fulgte Støre-regjeringen opp
etterpå ved å sette ned tannhelseutvalget i 2022. Jeg tror at skal
en ha en diskusjon om utredning og den typen ting, må en også legge
fakta til grunn.
Det blir sagt her at det blir feil å sette
unge opp mot eldre. Men når vi skal utforme helse- og omsorgstjenestene,
må vi gjøre det basert på hvem som har de største behovene, hvem
som er de mest sårbare pasientene i helse- og omsorgstjenesten.
Der er vi i Høyre veldig tydelig på at det er ikke unge friske 21–24-åringer
som har de største behovene, eller som er de mest sårbare pasientene
i tannhelsetjenesten.
Det er kanskje ikke rart da at Hussein ikke
har et flammende innlegg for eldre når en samtidig i regjering gjennomfører
annen politikk som ikke er bra eldrepolitikk, ved å kutte f.eks.
investeringstilskudd for å bygge flere sykehjemsplasser, ved å kutte
i Fritt brukervalg ute i kommunene som gjør at eldre kan få lov
til å bestemme selv, ved å kutte i tilskuddsordninger for å sørge
for at vi klarer å forebygge og redusere ensomhet i landet. Jeg skjønner
at SV ikke har det store engasjementet for eldrepolitikken.
Jeg vil helt til slutt si at det som handler
om at en lovfester retten til tannhelsebehandling for innsatte i
fengsel, er jo Høyre helt enig i. Men det er også et poeng at det
blir store forskjeller når en ikke vurderer en differensiering for
utenlandske innsatte uten lovlig opphold. Jeg skjønner veldig godt
at de menneskene som har rusmiddelavhengighet, som er eldre og har
dårlige tenner, som sliter med sine psykiske helseutfordringer,
opplever det som urettferdig når de ser at utenlandske innsatte
uten lovlig opphold, som også skal ut av landet etterpå fordi de
har begått kriminalitet i Norge, altså får bedre tannhelsetjenester
i fengsel enn dem. Det er der vi har sagt at vi ønsker å differensiere,
for det gjør en når det gjelder andre typer helse- og omsorgstjenester
i dag. Vi har etterlyst hvorfor regjeringen ikke har gjort den type
vurderinger når vi snakker om dette.
Høyres tannhelsepolitikk er at vi mener at
vi skal prioritere dem som har størst behov og de mest sårbare pasientene.
Det var grunnen til at vi også støttet og styrket f.eks. TOO-ordningen
for tortur- og overgrepsutsatte da vi satt i regjering.
Bård Hoksrud (FrP) [14:21:18 ] : Når jeg hører på SV, høres
det ut som om vi ikke er for at man skal ha ordninger for tannhelse.
Grunnen til at vi er skeptiske til den løsningen som foreligger
her nå, er jo at det er dokumentert at denne gruppen kanskje er
de som har de beste tennene. Da er det kanskje ikke der man skal
sette inn støtet. Det bør man sette inn på noen av de andre gruppene
hvor vi vet det er store utfordringer.
Så skjønner jo jeg at representanten Hussein
ikke synes det er så farlig at de som sitter i fengsel, som egentlig
ikke skal være her, som skal ut, skal ha bedre rettigheter enn de
aller fleste norske borgere. Der er vi uenige. Men jeg mener også
det er viktig å ha med seg, og jeg utfordret statsråden på det som
går på kapasiteten i den offentlige tannhelsetjenesten.
En del av dem som driver med dette, sier at
de også har andre vanlige pasienter som er inne, og som er med og
finansierer, sånn at man kan gi gode tjenester til barn og unge
osv. og ha rammer til det. Det man nå må gjøre, er at man må slutte
å behandle en del av dem. Det betyr at det blir mindre inntekter
igjen på klinikken. Det betyr at de på en eller annen måte må få
mer penger hvis de skal klare å levere disse tjenestene. Dette er
noe som ingen har diskutert eller pratet om her, men jeg mener at det
også er noe man må ha med seg. Det betyr faktisk at det må mer penger
inn. Da må man enten få det fra staten, eller man må få det fra
fylkeskommunen.
Og som man også sier: En del steder er det
kanskje snakk om en titalls nye tannleger i det offentlige helsevesenet.
Og så sier statsråden at da må vi sørge for og legge til rette for
det. Da sier jeg lykke til med det – det er ikke sikkert det er
like attraktivt å være i det offentlige når man heller kan praktisere
som privat tannlege og tjene mer osv. Jeg synes det burde vært litt
mer med i denne diskusjonen. Dette er ting jeg hører fra tannleger, som
er bekymret for hvor gode tjenester de faktisk kan klare å levere
i framtiden, og for hvem som skal finansiere det til slutt.
Jeg synes det er flere ting som burde vært
framme i denne saken. Det er også derfor vi har debatten. Og Fremskrittspartiet
er opptatt av at vi ønsker å legge til rette for at de som trenger
tannhelsehjelp og som ikke har råd til det, skal få et godt tilbud.
Derfor er vi også enig i at en del av de gruppene som det legges
opp til her, skal få dekket utgiftene sine. Men det er også bekymring
hos en del pasientorganisasjoner for den endringen som nå gjøres,
også for rusmiddelmisbrukere, for å ivareta alle rusmiddelmisbrukere.
Jeg tror det er litt mer nyansert.
Marian Hussein (SV) [14:24:32 ] : Representanten Svardal Bøe
mente utvalget ble satt ned fordi vi hadde vedtatt en prioriteringsmelding
i kommunehelsetjenesten. Det er feil. Vedtaket om at man skulle
sette ned et tannhelseutvalg ble fattet i forbindelse med statsbudsjettet
for 2022, i desember 2021.
Det er en felles politisk målsetting for de
rød-grønne partiene å likestille tannhelsetjenesten med resten av helsetjenesten,
mens Svardal Bøes partileder har vært opptatt av at hun ikke så
behovet for en tannhelsereform hvis man kunne betale selv. Det er
der skillet egentlig går i denne salen – mellom dem som kommer til
å stemme for disse forslagene i dag, og dem som kommer til å stemme
imot dem.
Noen ønsker at vi skal videreutvikle helsetjenesten vår,
at smilet ikke skal ha et klasseskille, og at ingen skal vente på
å bli verdige brukere av tannhelsetjenesten. Det er det vi ser ved
behandlingen av TOO-ordningen, at det for dem som har hatt psykiske
helseutfordringer og fått tannlegeskrekk, først og fremst ikke bare
var sykdommen, men også den økonomiske belastningen de var redde
for mye tidligere.
I dag har vi prioritert over 1 mrd. kr til
den offentlige tannhelsetjenesten, mens høyresiden konsekvent har stemt
imot disse økningene. Vi har prioritert noen grupper. Det er ikke
fordi vi mener de har et lite eller stort behov, men prinsippene
i helsetjenesten vår handler om at vi skal bygge den ut etter hvert,
at vi også skal forebygge, og at det ikke bare handler om hvor mange
grep man trenger.
Mange eldre har rettigheter, men er ikke klar
over det. I ulike kommuner og fylkeskommuner har vi satt i gang
med tannpleiere i kommunen. Man jobber konsekvent for at hjemmetjenesten
skal informere om disse rettighetene. Så må vi jobbe for å utdanne
flere tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer i Norge. De
grepene vi gjør for framtiden, skal være med målsetting om at helsetjenesten
vår skal henge sammen, at munnhelsetjenesten skal henge sammen med
kroppen vår, og at vi skal ha reguleringer av tannhelsefeltet. Jeg
hørte at representanten Hoksrud var bekymret for de privatpraktiserende
tannlegene. Der deler jeg ikke bekymringen. Jeg mener det er viktig
at vi får regulert det markedet, som i dag bruker ekstremt mye penger
på ting som ikke er helsefremmende.
Presidenten [14:27:35 ]: Representanten
Erlend Svardal Bøe har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Erlend Svardal Bøe (H) [14:27:52 ] : Jeg skal ikke drive noen
lang debatt om utredningen. Poenget mitt i stad var at representanten
Hussein sa at vi ikke hadde støttet å ha en NOU. Det er det som
var poenget mitt – at det jo var det vi tok initiativ til i Meld. St. 38,
som ble vedtatt av Stortinget i februar 2022.
Vi kan godt ha en lang debatt, men i Høyre
gjør vi en ærlig prioritering. Når vi ser tall fra SSB som viser
at 80 pst. av den norske befolkningen har god tannhelse, handler
det om hva slags prioriteringer vi skal gjøre. Skal vi gi alle gratis
tannbehandling når 80 pst. har god tannhelse? Eller skal vi tørre
å gjøre noen prioriteringer som handler om å få ned de økende ventetidene
under Støre-regjeringen, og som handler om å sikre at vi får flere
sykehjemsplasser for eldre som trenger det? Politikk handler også
om prioriteringer, og skal en gjøre tannbehandling gratis for alle
i Norge, kommer det til å koste oppimot 12 mrd. kr. Da må en ha
et tydeligere svar på hvor en skal hente de midlene fra.
Det er ikke sånn at vi i Høyre er imot bedre
tannbehandling. Vi vil ha tannbehandling til dem som er mest utsatt,
de som har de største behovene. Derfor støtter vi f.eks. TOO-ordningen
og andre typer ordninger som bidrar akkurat til det.
Presidenten [14:28:56 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se onsdag 5. juni